Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:47:22]: (ordfører for saken): Det er en samlet komite, med unntak av Kristelig Folkeparti, som står bak innstillingen i disse to sakene – samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen, EPC, og inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt.

Den europeiske patentkonvensjonen er en gammel sak – en internasjonal avtale fra 1973 – og den har vært tatt opp gjentatte ganger i denne salen, senest i 2005 i forbindelse med et Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet. EPC gjør at patentsøkeren gjennom én søknad kan få patent i alle land som er tilsluttet konvensjonen. Det medfører at det blir både enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent, og man vil også få samme konkurransebetingelser som andre europeiske konkurrenter. Det er også viktig at Norge får formell innflytelse i organisasjonen, og komiteen la også vekt på at de fleste høringsinstansene var positive til inngåelse i EPC.

Ved tilslutning til EPC vil en betydelig del av arbeidsoppdraget til Patentstyret bortfalle. Komiteens flertall har vært oppmerksom på at den kompetanse som Patentstyret har, bør videreføres og ivaretas, spesielt med hensyn til små og mellomstore bedrifter. Derfor er det positivt at man har klart å etablere et nordisk patentinstitutt i samarbeid med andre land, som ivaretar den spesialkompetanse man har, og som gir mulighet for nye arbeidsoppgaver.

Jeg regner med at Kristelig Folkeparti redegjør for sitt syn i disse to sakene, og som det fremgår av innstillingen, har regjeringspartiene kommet med egne merknader. Jeg har bare lyst til å komme med den kommentaren at de har kommet veldig sent, og det har vært veldig vanskelig for resten av komiteen å vurdere innholdet i en så pass vrien sak. Men vi står samlet bak innstillingen.

Gunvor Eldegard (A) [14:50:24]: I Soria Moria-erklæringa seier me at me skal forbetra norsk patentpolitikk. Det gjer me no. Etter årelang venting vert Noreg endeleg medlem av Den europeiske patentorganisasjonen, EPO. Mange har faktisk venta på dette i 30 år. Eg er særs nøgd med at det er Stoltenberg-regjeringa som har teke steget.

Den viktigaste konsekvensen av ei tilslutning til EPO vil vera at norske bedrifter får tilsvarande konkurransevilkår som sine utanlandske konkurrentar. Hovudskilnaden på å stå utanfor og innanfor EPO er at ein patentsøknad initiert i Noreg berre kan leia til patent som gjeld i Noreg, dersom me ikkje er medlem. Ønskjer bedrifta å få patentet godkjent i resten av Europa, eller berre i nokre av landa, må ho starta ein ny prosess med ein fullmektig i eit av EPO-landa. Dette gjev både ekstrakostnader og forseinkingar. No vert det både enklare og billegare for bedriftene å sikra seg patent i Europa, og dei treng berre å senda éin søknad til EPO.

Eg har tru på at medlemskap òg vil gjera Noreg til eit meir attraktivt land for utanlandske investorar, fordi patentering vert like enkelt og billeg som i resten av Europa, og utanlandske investorar kan òg vera trygge på at me her i landet har dei same rammevilkåra som andre land på dette området.

I ein global kunnskapsøkonomi vert det meir og meir viktig at bedriftene sikrar sine immaterielle rettar til den kunnskapen dei har internt, gjennom patent. Undersøkingar syner at norske bedrifter ligg langt bak dei internasjonalt beste i å beskytta sin intellektuelle kapital, og det synest eg er bekymringsfullt. Eg er ikkje i tvil om at bedriftene vil tena på å innta ei meir bevisst holdning til dette.

For å nå vår målsetjing om auka verdiskaping er det viktig å byggja meir kunnskap, teknologi, utvikling og design inn i produkta våre. Ei slik utvikling er avhengig bl.a. av at bedriftene vert sikra avkasting av sine eigne investeringar i forsking og utvikling. For å sikra at bedrifta sjølv tener på si eiga nyskaping, må ein beskytta dei industrielle rettane, og dette bør etter mi meining vera eit viktig element i forretningsstrategien til ei bedrift.

Eg er glad for den jobben Patentstyret gjer med å auka bevisstheita omkring industrielle rettar som eit strategisk verkemiddel, og at dei m.a. gjennomfører tiltak som rettar seg inn mot små og mellomstore bedrifter.

Dette dreier seg om innovasjonspolitikk. Oppfinningar speler ei nøkkelrolle for den økonomiske utviklinga i norsk næringsliv. Bruk av patentbeskyttelse stimulerer til vidare forsking, teknologisk utvikling og innovasjon. Eit patent er bevis på innovasjon og nytenking i di bedrift.

Kompetanse er viktig for å sikra at Patentstyret også etter norsk tilslutning til EPO skal kunne vareta rolla som nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettar og utføra sine myndigheitsoppgåver knytte til bl.a. søknadsbehandling. Det er difor naudsynt å sørgja for at Patentstyret får eit volum av kompetansegivande aktivitet som gjer det forsvarleg å halda oppe tilstrekkeleg høg fagleg kompetanse på dei ulike tekniske områda. Ein skal no inngå ei avtale med Danmark og Island om etablering av eit utvida nordisk samarbeid mellom våre land sine patentverk innan eit nordisk patentinstitutt.

Internasjonalt samarbeid er naudsynt, og Noreg har moglegheita til å vera med på å påverka politikken sidan kvart land vil ha si eiga stemme i EPO. Likevel trur eg det er viktig med eit godt nordisk samarbeid, da har me moglegheit for enda sterkare påverknad.

Danmark har 15 års fartstid i EPO, og har fått mykje ut av medlemskapen. Det danske patentstyret er i ferd med å opparbeida seg internasjonal IPR-kompetanse, som gjer at dei hjelper andre land der etterspørselen overgår tilbodet. Landet er primus motor for at bedrifter kan forsikra seg mot eventuelle rettssaker om brot på immaterielle rettar.

Eg trur me har mykje å læra av Danmark, som på få år har erobra posisjonen som EUs mest aktive nasjon når det gjeld beskyttelse av varemerke og design målt i forhold til innbyggjartalet. Sidan Danmark vart medlem av EPO i 1990, er danskane sin patentaktivitet tredobla. Stikk i strid med mange av spådommane har den danske patentbransjen klart å erstatta bortfallet av nasjonale patentsaker med større inntekter frå rådgiving og beskyttelse for den internasjonale marknaden.

Det er ei viktig avgjerd me tek her i dag, om å slutta oss til EPO, til beste for norske bedrifter og norske oppfinningar.

Torbjørn Hansen (H) [14:55:42]: Først vil jeg på vegne av Høyre takke saksordføreren for et godt gjennomført arbeid – det gjelder både St.prp. nr. 53 og St.prp. nr. 54 for 2006-2007. Dette er en viktig sak for næringslivet, og det er bra at disse sakene nå blir vedtatt i vårsesjonen. Begge saker handler om å tilrettelegge for et mer konkurransedyktig næringsliv i forhold til effektiv og ubyråkratisk beskyttelse av patenter.

Globalisering betyr muligheter og utfordringer. For Norge og norsk næringsliv har økt globalisering åpnet store markeder og gitt oss unike muligheter. Vi eksporterer i dag for betydelige verdier verden over. Men en større flyt av varer, tjenester, idéer og arbeidskraft over grensene og kontinentene byr også på utfordringer.

Konkurransen blir skjerpet, og den som ligger i forkant i forhold til teknologisk utvikling, blir vinneren. Norge har vist gjennom resultater at vi er rimelig konkurransedyktige på en del områder.

En parameter på innovasjon er antall innsendte patentsøknader. Bare i 2006 ble det innlevert hele 6 076 patentsøknader til det norske patentstyret.

Kappløpet mellom bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer og de landene vi konkurrerer med, er beinhard. Dette gjør dessverre også at det er en betydelig fare for at fristelsen kan bli stor og veien altfor kort for enkelte til å kopiere naboens eller konkurrentens teknologi eller oppfinnelse. Behovet for å beskytte de teknologiene og oppfinnelsene som setter oss i posisjon til å konkurrere, er avgjørende. Det er derfor gledelig at vi nå får ratifisert Den europeiske patentkonvensjonen.

Fra Høyres side er vi opptatt av at Norge skal framstå som et attraktivt land å drive forskning og utvikling i. Vi er avhengig av å ha konkurransedyktige rammebetingelser, også på patentområdet i forhold til de landene vi konkurrerer med. Patentkonvensjonen er et viktig bidrag for å sikre at vi skal kunne være en ledende forsknings- og utviklingsnasjon. Det har også kommet en klar og god tilbakemelding fra næringslivet om at det er viktig for oss å implementere patentkonvensjonen i norsk lovgivning så raskt som mulig. For Høyre har det vært viktig å lytte til hva næringslivet selv har ment i denne saken.

Vår deltakelse i Patentkonvensjonen sikrer oss at de fleste patenter som i dag meddeles Patentstyret, også vil bli meddelt Det europeiske patentverket. Det er en åpenbar fordel for norske bedrifter enkelt og effektivt å kunne sikre seg patent ute i Europa på samme betingelser som sine europeiske konkurrenter.

Jeg har merket meg en omfattende runde med spørsmål mellom regjeringspartiene og Regjeringen i denne saken. Det er intet nytt at SV og Senterpartiet må drive en viss sanering av valgløfter. Det nye her er at debatten i saken ikke fremstod som helt avklart da den ble fremmet for Stortinget.

I innstillingen til St.prp. nr. 54 understreker flertallet at norske myndigheter fortsatt vil ha full kontroll over hvilke patenter som skal gjelde her i landet. Flertallet legger avgjørende vekt på at det skal være mulig å sette til side EPO-patenter gjennom norsk domstolsbehandling.

Jeg merker meg at forsker og jurist Morten Walløe Tvedt ved Fridtjof Nansens Institutt vurderer dette på en litt annen måte, i og med at et stort flertall av patentene vil komme til Norge helt uten særlig behandling. Han uttaler følgende til Nationen 8. juni i år:

«Antallet patenter vil øke eksplosivt, og norske forskere og bedrifter som Norsvin og Geno får et mye større antall eksklusive rettigheter å forholde seg til. Forvaltningen blir samtidig overført til utlandet.»

Han uttaler videre at et EPO-medlemskap vil svekke Norges brobyggerrolle.

Jeg oppfatter dette som litt andre toner enn forsøket fra regjeringspartiene på å avfeie de reelle konsekvenser av saken gjennom merknader om mulig domstolsbehandling av enkeltpatenter. Men dette vil tiden vise.

Til slutt: Spørsmålet om norsk tilslutning til EPC har vært debattert flere ganger siden EPC ble etablert i 1973. Jeg vil nok en gang understreke at vi i Høyre er glad for at vi i dag ratifiserer denne avtalen, slik at også Norge blir fullverdig deltaker i Den europeiske patentkonvensjonen.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [15:00:03]: Jeg må også si takk til saksordføreren, som har prøvd å lose oss gjennom tre kompliserte patentsaker.

Jeg synes det er komplisert. Det er et regelverk som er omfattende, og det har tatt tid å finne ut av det. Når det er sagt, kan man jo også gjøre det veldig enkelt. Man kan si at et patent er så enkelt som en tidsbegrenset rett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt. Patentet gir altså oppfinneren en slags beskyttelse eller en forsikring mot at andre stjeler oppfinnelsen og gjør seg rik på noe man ikke har funnet opp selv.

Så er det slik at et patent bare virker i det landet det er meddelt. Det gjør jo at patent på oppfinnelser meddelt i Norge bare gir beskyttelse i Norge og ikke i Sverige, Tyskland og England. Da er utfordringen for Stortinget å finne ut av hvordan vi skal så godt som mulig ta vare på gründerne våre, som er avhengige av å stå i en tøff konkurranse hver eneste dag.

Hensikten med å søke om deltakelse i EPO er å forbedre den norske patentpolitikken og derigjennom også sikre norske oppfinnelser og norske oppfinnere. Vi mener at gode løsninger på patentrettigheter vil gjøre det både enklere og billigere for norske bedrifter å sikre seg patent ute i Europa. Så er det også sånn at de immaterielle rettighetene overstiger langt de fysiske og materielle verdiene i de aller fleste bedriftene. Dette er særlig gyldig i de mest innovative sektorene. Når immaterielle rettigheter blir beskyttet, gir det innehaveren et langt bedre grunnlag for å forhandle avtaler med finansiører. Jeg har sett i mitt virke at det ofte er problematisk å komme i posisjon for å tjene penger på en god oppfinnelse, fordi man ikke har trygghet for at oppfinnelsen beholdes hos den som eier den.

Jeg skal ikke gå inn på teknikalitetene i innstillingen. De er delvis belyst av andre talere før meg. Men jeg skal si noe om det SV har brukt tid på her.

Vi har prøvd å finne ut om det er uheldige sider ved å ratifisere Den europeiske patentkonvensjonen og tiltredelse av Revisjonsakten. Vi har lyttet godt på høringene, og vi har særlig sett på forholdet som gjelder Den etiske nemnden for patentsaker, og den rollen som vi har hatt som brobygger mellom utviklingslandene for å sikre deres interesser i patentsaker.

Vi er fornøyd med at det fortsatt skal være norsk politikk å ta vare på prinsippene om respekt for menneskeverd, og at patentdirektivet blir gjennomført og praktisert i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen. Vi er tilfreds med at landbruksunntaket i patentloven ikke blir berørt ved norsk tiltredelse av EPC.

Det vi er spesielt godt fornøyd med, er at vi gjennom forslaget i Ot.prp. nr. 33 for 2006-2007, som vi kommer tilbake til siden i dag, vil be Regjeringen vurdere muligheten for at Den etiske nemnden på selvstendig grunnlag kan gripe inn i patentsaker i Norge.

Når det gjelder søknader om patent knyttet til naturlig forekommende biologisk materiale, har det vært vanskelig å påvise forskjeller mellom praksis i Norge, det Patentstyret har gjort, og Det europeiske patentverket. Vi tror at vi skal få til å harmonisere dette på en god måte, og vi ser fram til at norske oppfinnere og norske oppfinnelser skal bli tatt vare på og kunne stå i en tøff konkurranse. Vi vil anbefale Stortinget å stemme for innstillingen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:03:59]: Spørsmålet om å ratifisera Den europeiske patentkonvensjonen, innmelding i Den europeiske patentorganisasjonen og implementering av konvensjonen i norsk rett heng naturleg saman, sjølv om handsaminga her på huset er delt mellom Stortinget og Odelstinget. Eg vel difor å omtala alt dette i innlegget mitt som ein heilskap.

Kristeleg Folkeparti si handsaming av patentspørsmål frå tidlegare er vel kjend. Det å ta dissens i ei regjering på framlegg frå regjeringa er svært alvorleg. Difor må slike reaksjonar sparast til dei svært sjeldne tilfella, der det dreier seg om så grunnleggjande prinsipp at partiet ikkje har noka reell moglegheit for å finna fram til kompromiss, og der det berre er to reaksjonsmåtar: enten å gå ut av regjering eller å ta dissens.

Kristeleg Folkeparti tok dissens i ei einaste sak i Samarbeidsregjeringa med Høgre og Venstre i førre periode. Det var i spørsmålet om implementering av patentdirektivet. Så viktige prinsipp gjaldt det for oss i den saka.

For Kristeleg Folkeparti har patenteringsdebatten dreidd seg om menneskeverd, miljø og utviklingslanda sine interesser. Plantar, dyr og naturleg førekomande materiale må sjåast på som ein del av skaparverket, som me er sette til å forvalta. I denne forvaltartanken ligg det naturleg at det er ein eigenverdi som me må verna. I forhold til dette vert det difor spesielt problematisk med patentdirektivet, som EPO naturleg nok etterlever, at det i så liten grad skil mellom levande materiale som ein finn i naturen, og det som har vorte påverka og utvikla. Det at ein kan få patent på oppdagingar og oppfinningar framfor andre ting, harmoniserer ikkje særleg godt med ein slik etisk tankegang.

Det er sannsynleg at ca. 90 pst. av verdas genressursar finst i tropiske område, dvs. at det i all hovudsak dreiar seg om utviklingsland. Det me i Kristeleg Folkeparti fryktar i denne samanhengen, er at patentdirektivet vil føra til ei massiv og ukontrollert utnytting av genressursane i desse landa utan at landa vert sikra vederlag for det.

Dette er eigentleg argument mot sjølve patentdirektivet, som vart implementert ved norsk lov i 2003. Det er ikkje det me i dag tek standpunkt til, men me tek standpunkt til følgjande: Vert ein restriktiv norsk praksis til patentering styrkt eller svekt ved tilslutnad til Den europeiske patentkonvensjonen? Vert brubyggjarrolla mellom u-landa og i-landa sine interesser meir eller mindre truverdig ved ein medlemskap i EPO?

I innstillingane har regjeringspartia, så godt dei har kunna, argumentert for at dei avbøtande tiltaka, om ikkje i form, så i alle fall i realiteten, vert førte vidare sjølv med tilslutning til konvensjonen. Eg skal ikkje gå inn på detaljargumentasjonen for eller mot dette. Men eg stiller berre spørsmålet: Er det ei overordna oppgåve for EPO å verna om menneskeverd og miljø? Er det ei overordna oppgåve å setja strenge etiske rammer for utviklinga? Er det ei overordna oppgåve for EPO å kjempa for u-land sine rettar og vederlagsfritt utnytta sine eigne naturressursar? Er det ei overordna oppgåve å sikra at praksisen til dei mest restriktive landa vert lagd til grunn internasjonalt?

Svaret på desse spørsmåla er nei. EPO si oppgåve er å sørgja for at patentkonvensjonen vert etterlevd, og at patentsøkjarane sine rettar vert respekterte. Grensene mellom patent på genmodifiserte organismar og patent på konvensjonelt foredla matplantar vert stadig meir utydelege i EPO sin praksis. Dei er ein motpart i møte med u-landa, ikkje ein partnar.

Det er svært usannsynleg at tilslutning til patentkonvensjonen og medlemskap i EPO fører til at norsk patenteringspraksis går i rett lei, sett med Kristeleg Folkeparti sine auge.

Regjeringa har gjennomført to tiltak som skal sikra at ein norsk, restriktiv praksis kan førast vidare. No kan det stillast store spørsmål ved om denne praksisen verkeleg er så restriktiv. Det kan vera eit argument – som Miljøverndepartementet har landa på – at i praksis har ikkje dei avbøtande tiltaka betydd all verda. Men domstolane skal altså få høve til å henta inn fråsegn frå den etiske nemnda ved eventuelle søksmål om å forby patentvedtak frå EPO i Noreg.

Det vert innført ei ordning med administrativ overprøving.

Det første tiltaket har nok i praksis svært avgrensa verdi. Det andre tiltaket er positivt i seg sjølv, sjølv om det verkar imot at NHO vil ha det vekk.

Langt på veg får ein eit klart inntrykk av at no går me i feil retning. Det er eit steg som Kristeleg Folkeparti ikkje vil vera med på. Derfor kjem me til å stemma imot både tilslutning til patentkonvensjonen og implementering av han i norsk rett.

Lars Peder Brekk (Sp) [15:09:29]: (komiteens leder): Senterpartiet aksepterer et norsk medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen. Men dette er en sak med mange sider.

Formålet med medlemskapet er – som andre har sagt før meg – å gi norsk næringsliv patentvilkår på linje med konkurrenter i Europa. Norsk og europeisk patentpraksis er allerede svært likeartet, ettersom EØS’ patentdirektiv ligger til grunn for begge.

På et sentralt område er det imidlertid viktige nyanser – når det gjelder patent på liv. Den forrige regjeringen og det forrige stortingsflertallet gjorde adgang til patent på liv til en del av norsk lov, gjennom ratifisering av patentdirektivet.

Senterpartiet stemte imot patentdirektivet da Stortinget hadde det til behandling. Dersom det var denne saken som lå på bordet i dag, ville vi fortsatt stemt imot. Senterpartiet ønsker en innstramming av norsk lov når det gjelder patent på liv. Samtidig erkjenner vi at dette, gitt arven fra den forrige regjeringen, må skje på basis av et lovverk vi er imot.

De avbøtende tiltakene Stortinget vedtok i tilknytning til patent på liv, skulle være et sikkerhetsnett for etisk kontroversielle saker og skal fortsatt stå ved lag når det gjelder søknader til det norske Patentstyret.

Senterpartiet og stortingsflertallet ønsker en evaluering av hvilken effekt tiltakene har hatt i løpet av den perioden de har vært gjeldende, og ber Regjeringen eventuelt foreslå justeringene, slik at tiltakene kan fungere i tråd med intensjonen.

Et norsk EPO-medlemskap vil medføre at en stor andel av norske patentsøknader vil bli sendt Den europeiske patentorganisasjonen. Det er ikke mulig fra norsk side å kreve EPO-søknader behandlet i tråd med våre avbøtende tiltak.

Det bør være kjent at Senterpartiet er kritisk til avgivelse av nasjonal myndighet på områder av stor samfunnsmessig betydning. Når vi nå aksepterer norsk tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen, har det vært av helt avgjørende betydning at Justisdepartementet så entydig har forsikret at det norske Patentstyret og de norske domstolene vil kunne kjenne EPO-patenter ugyldig i Norge dersom de strider mot det som heter «offentlig orden og moral». Vi vil altså fortsatt ha et etisk sikkerhetsnett, som kan stoppe etisk kontroversielle patenters gyldighet i Norge, eksempelvis i forhold til grenselandet mellom oppdagelser og oppfinnelser.

Samtidig med at vi nå aksepterer norsk medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen, tar stortingsflertallet grep for å styrke den offentlige «discussion» om patent på liv. Genteknologien utvikles raskere enn de fleste av oss overskuer, og en våken offentlighet betinger at kritisk ekspertise kan rope varsku når grensen er i ferd med å bli flyttet.

Den etiske nemnda for patentsaker skal fra nå av uttale seg om enkeltsøknader på eget initiativ. I dag kan den kun uttale seg om saker den får seg forelagt av Patentstyret. Gjennom de år nemnda har eksistert, har den kun hatt to saker til behandling. Nemnda skal for framtiden kunne ta for seg både ordinære norske patentsøknader og patenter gitt av EPO, dette som ledd i en alminnelig norsk prosess for overprøving av EPO-patenters gyldighet i Norge. En klage fra nemnda må veie tungt. Dersom etisk nemnd innenfor et fastsatt tidsrom kommer til at et patent ikke bør gis, skal klagen behandles i Patentstyret. Dette er en vesentlig styrking av nemndas rolle.

Flertallsinnstillingen tydeliggjør og styrker også norsk solidaritet med u-landenes interesse på patentområdet. Norge har over tid vært en sterk støttespiller for utviklingslandene og brobygger når det gjelder deres krav om suverenitet over egne biologiske ressurser. Flertallet slutter opp om Regjeringens arbeid for å få innført obligatoriske krav om opprinnelsesangivelse og sporbarhet i all internasjonal patentrett og ønsker at den norske innsatsen på feltet skal styrkes. Dette gjelder både for biologisk materiale og for tradisjonell kunnskap, i tråd med formålet til FNs konvensjon om biologisk mangfold.

Et hovedkrav fra utviklingslandenes side er at bioprospektører må ha vertslandets tillatelse til å ta ut genetisk materiale samt avtale om overskuddsdeling ved kommersialisering av slikt materiale. Flere utviklingsland har innført et eget slikt lovverk, såkalt sui generis-lovverk.

Regjeringen arbeider med oppfølgingen av NOU 2004:28, Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Den bebudede naturmangfoldloven vil være en utmerket anledning til å presentere et norsk sui generis- lovverk – for å befeste vår støtte til disse prinsippene og bidra til at en standard etableres internasjonalt.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:14:56]: Venstre er enig med de talerne som har hatt ordet her tidligere, og som målbar at dette er kompliserte og sammensatte saker. På bakgrunn av tidligere behandlinger her i Stortinget og sakens forhistorie har det også vært en vanskelig sak for Venstre. Jeg vil innledningsvis bringe til torgs at vi støtter de forslagene til vedtak som ligger her i dag.

Venstre er enig i at det er viktig å forbedre norsk patentpolitikk, slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland. En tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen, EPC, vil gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å sikre seg patent i hele Europa. Dette vil føre til mer like konkurransevilkår med utenlandske konkurrenter. Det vil bli enklere for små bedrifter, ja alle bedrifter, og selvfølgelig for dem som har det vanskeligst: gründere i en oppstartingsfase. I tillegg vil norske bedrifter få mulighet til å delta i nettverket for det europeiske industri- og patentsamarbeidet som er etablert.

I praktiseringen av regelverket forutsetter Venstre at det grunnleggende prinsipp om respekt for menneskeverd blir fulgt. Det legges også til grunn at Norge fortsatt vil være en brobygger og et kontaktledd til u-landene.

Videre er det for Venstre viktig at det som blir gjort i praksis, er i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen.

Venstre forutsetter også at det gjennom Regjeringens forarbeid til saken har vært sikret nødvendige tiltak, slik at en kan ha en fortsatt restriktiv praktisering for å motvirke at det blir for enkelt å få patent, og at patentbeskyttelsen strekkes for langt. Det er spesielt viktig innenfor utnyttelsen av biologisk materiale.

Vi er inne i en tid med sterk globalisering. Konkurransen for næringslivet er hard. Vi har et utadvendt næringsliv i dette landet, og konkurransen går selvfølgelig over landegrensene. Derfor er det viktig at disse sakene blir behandlet nettopp med tanke på norsk næringslivs framtid.

Jeg slutter meg til dem som har gitt ros til saksordføreren for et godt arbeid. Til slutt viser jeg til komiteens merknader som Venstre er med på.

Statsråd Dag Terje Andersen [15:18:14]: Jeg er glad for at komiteen har lagt opp til et positivt vedtak i denne saken.

Etter mer enn 30 års venting er det på tide at norsk næringsliv nå får anledning til å sikre sine rettigheter på samme vilkår som sine europeiske konkurrenter.

Gjennom vedtaket om å tiltre Den europeiske patentkonvensjonen tar vi et viktig skritt for å forbedre norsk patentpolitikk.

Forskning og innovasjon vil være avgjørende for å få til framtidig verdiskaping. I en kunnskapsdominert økonomi med stadig sterkere konkurranse blir behovet for å sikre rettighetene til kunnskapen større. Slike rettigheter kan være kraftige verktøy for små norske bedrifter i konkurransen med bedrifter fra hele verden. Det er grunnen til at Regjeringen har en så aktiv politikk for immaterielle rettigheter.

Tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen vil gjøre det enklere og billigere å skaffe seg patentbeskyttelse i hele Europa.

Trygghet for at vi har de samme rammebetingelser som andre land på dette området, kan også gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere i for utenlandske nyskapende virksomheter. I tillegg får norske bedrifter, eksperter og myndigheter bedre tilgang til det europeiske kompetansemiljøet på patentområdet som EPO representerer. Norsk deltakelse gjør det lettere å styrke det nordiske samarbeidet på patentområdet.

Videre får vi medbestemmelse i EPO på linje med de andre medlemslandene. Dermed kan vi utøve vår innflytelse også i dette viktige forumet.

Reglene for hvilke oppfinnelser som kan patenteres, har vært de samme i den norske patentloven og Den europeiske patentkonvensjonen siden gjennomføringen av patentdirektivet i 2004. For å motvirke at gjennomføringen av patentdirektivet skulle få uheldige virkninger, ble det samtidig gjort enkelte forandringer i patentloven.

I debatten som har gått i denne saken i de siste månedene, har det kommet opp en del misforståelser om virkningene av å tiltre EPC. Jeg er glad for at det nå er ryddet opp i disse misforståelsene. Det vil f.eks. ikke forekomme at europeiske patenter som gjelder i Norge, bare foreligger på utenlandske språk, som fransk, tysk eller engelsk. Patenter som blir meddelt av Det europeiske patentverket, skal oversettes til norsk for at de skal få virkning her i landet.

Det såkalte landbruksunntaket i patentloven vil heller ikke bli påvirket av et norsk EPO-medlemskap. Patentbeskyttet materiale som er solgt til en gårdbruker, kan brukes til formeringsformål på gården. Det betyr at bonden fortsatt kan bruke av sin potethøst til å sette om igjen om han ønsker det – uhindret av patenter.

Til sjuende og sist vil det være norske myndigheter som avgjør om et patent skal settes til side som ugyldig i Norge. I slike saker vil norsk lov gjelde. Det vil være adgang til å bringe spørsmålet om et patents gyldighet inn for domstolene, og det åpnes for administrativ overprøving hos Patentstyret.

Det er også viktig å huske på at et patent kun er en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt, men ikke nødvendigvis et klarsignal til å gjøre det, hvis det øvrige lovverket sier noe annet.

Tiltredelsen til EPC er ett av flere tiltak Regjeringen har tatt initiativ til for å forbedre norsk patentpolitikk.

Det er gledelig at det også er blitt enighet om inngåelse av en avtale med Danmark og Island om å opprette Nordisk Patentinstitutt. Dette skal bidra til å sikre spesielt de små og mellomstore bedriftene et tilstrekkelig godt tilbud av offentlig, patentfaglig kompetanse også i framtiden.

Vi har videre sett behov for å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i næringslivet og i virkemiddelapparatet. En tiltaksplan for et rådgivende utvalg ble levert på mitt bord i desember i fjor, og departementet ser nå på hvilke konkrete tiltak vi skal gå videre med.

Det neste skrittet vil være det arbeidet vi nå har startet med å lage en melding om innovasjonspolitikken, og den skal legges fram for Stortinget i 2008. Jeg ser for meg at meldingen blir et godt egnet sted for å ta politikken for immaterielle rettigheter enda et skritt videre.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Yrvin (A) [15:22:44]: Som mange av dere fikk jeg mitt første kjennskap til patenter gjennom å lese Donald Duck. Petter Smart var jo stadig utsatt for tyver som forsøkte å stjele ideer og nye oppfinnelser. Senere fikk jeg som tillitsvalgt ved Universitetet i Oslo virkelig øynene opp for hvor viktig det er å sikre immaterielle rettigheter, for der lå forskningsresultater av store verdier usikret.

Det er nå en milepæl at Regjeringen etter 30 års avventning skal ratifisere Den europeiske patentkonvensjonen. Med dette tiltaket hjelper vi norske bedrifter å sikre seg verdier i den internasjonale konkurransen.

Prosessen knyttet til om Norge vil ratifisere konvensjonen, som vi undertegnet i 1973, har vært lang, møysommelig og det man kan kalle grundig. Denne regjeringen tok fatt i saken umiddelbart etter at de flyttet inn i regjeringskontorene, og det er tydelig å se at statsråden er i gang med å gi landet en ny politikk. Med medlemskap i det europeiske patentsystemet viser Regjeringen handlekraft. Det er aktiv næringspolitikk i praksis.

Jeg håper og tror at flere bedrifter i kjølvannet av tiltredelsen vil satse mer offensivt på å sikre industrielle rettigheter. Medlemskapet er gunstig for norsk næringsliv.

Økt internasjonal konkurranse gjør at næringslivet får et stadig større behov for å beskytte sine immaterielle verdier. Blant dem igjen er industrielle rettigheter spesielt viktig fordi de er så slagkraftige. Det gir ekstra stor fordel i konkurransen fordi de er registrert og kan gjennomtvinges ved domstolens hjelp.

Det er ikke lenger et kretsmesterskap vi er deltakere i, men et verdensmesterskap. Medlemskapet vil gjøre det billigere og lettere for norske bedrifter å sikre seg rettighetene til sine innovasjoner. Med dette tiltaket hjelper vi norske bedrifter å sikre seg verdier i den internasjonale konkurransen, samtidig som vi gir Norge medbestemmelse i Europa på et svært sentralt politikkområde.

Vi må være klar over at det på sikt vil bli flere patenter med utenlandske innehavere å forholde seg til. Dette innebærer at norske bedrifter vil få mer globaliserte konkurransevilkår, også her hjemme. Med Norge som medlem blir det både viktigere og lettere for bedriftene å gjennomføre en bevisst strategi for industrielle rettigheter – viktigere fordi bedrifter fra andre land lettere kan få patent i Norge, og lettere fordi det blir enklere og billigere å sikre seg patent i hele Europa.

Det at Regjeringen og Stortinget nå ratifiserer Den europeiske patentkonvensjonen etter over 30 års avventing, er et tiltak som forbedrer rammebetingelsene for norsk næringsliv, og en viktig milepæl for en aktiv og handlekraftig næringspolitikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9 og 10.