Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Sørensen (SV) [12:36:42]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet forslaget fra Fremskrittspartiet på følgende måte: Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, viser til brevet fra olje- og energiministeren vedrørende dette forslaget, som går ut på, under I, å gi kommuner vetorett når det gjelder utbygging av vindkraft, og, under II, å lage en unntaksbestemmelse.

Olje- og energiministeren skriver i sitt brev:

«(...) lovfestet vetorett med tilhørende unntaksbestemmelse, vil ikke endre på det faktum at en ved konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg og andre energianlegg ofte står overfor vanskelige avveiinger mellom ulike hensyn og interesser.»

Det er ikke til å komme forbi at vertskommunenes syn i mange sammenhenger må veies opp mot andre interesser i den konkrete saken. I konsesjonsbehandlingen foretas det også en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Gis en vetorett, vil det ikke bli en slik helhetsvurdering. Det vil også være forskjellige grunner til at en kommune går imot at konsesjon gis. En unntaksbestemmelse må derfor utformes generelt, og den vil gi liten veiledning i konkrete saker.

Statsråden skriver også at det er noe spesielt å behandle et vindkraftanlegg annerledes enn andre energianlegg og innføre en særregel for vindkraftanlegg som går ut over den ordinære energiplanleggingen man driver. På denne bakgrunn anbefaler flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, at forslaget ikke bifalles.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:38:42]: Det er en smule resignert jeg tar ordet i denne saken, for maken til arroganse fra flertallet som det vi i dag ser, har jeg sjelden sett. En gidder bare å skrive to linjer i innstillingen, der en abdiserer fra egne meninger i saken og viser fullt og helt til hva statsråden mener. Ingen andre partier enn Fremskrittspartiet har altså gitt uttrykk for å ha noe spesielt standpunkt i en så viktig problemstilling – en går ikke inn i materien i noen som helst grad.

Dette er en viktig prinsipiell problemstilling, for det kommer mange tilsvarende saker framover. Alle partiene i denne salen som nå danner et flertall, har sagt at en har som målsetting å bygge vindkraftverk tilsvarende 3 TWh. Det er mange potensielle prosjekter, selv om Regjeringens politikk når det gjelder fornybar energi, har gjort at en del av dem har blitt skrinlagt. Det er ingen tvil om at en vil kunne innfri målsettingen om 3 TWh. Det gjør en, samtidig som det er et høyt og økende konfliktnivå der vindkraftprosjekt ønskes bygd.

Det spørsmålet som Fremskrittspartiet prøver å reise, er i hvilken grad kommunene skal kunne ha en reservasjonsrett når det gjelder prosjekt som ligger innenfor deres kommunegrense, og der de lokale folkevalgte – jeg snakker ikke om en protestgruppe – sier at akkurat dette prosjektet ønsker vi ikke i vår kommune.

La meg understreke at en i Austevoll kommune ikke har vært mot alt som heter vindkraftprosjekter. Tre andre kraftprosjekter ønsket en i utgangspunktet å si ja til, men ett av dem mente en ble for dominerende på denne øygruppen. Som en konsekvens av at en vil tvinge dem til å ta imot det vindkraftanlegget de var imot, har de sagt nei til alle fire prosjektene. De er riktignok til behandling. Men prinsippet som vi diskuterer her, burde Stortinget ha en formening om – ikke bare abdisere og overlate saken til statsråden.

Jeg har vært i Austevoll kommune sammen med min partifelle Tord Lien. Det er en flott øygruppe. De vindmøllene som vi diskuterer her, vil bli meget synlige. De vil ligge i et område som jeg ville tro at mange i denne salen ellers ville ønsket å verne på strengeste måte. Men siden en skal bygge vindmøller, er det greit. Det er et paradoks at i mange av disse kommunene det gjelder, nektes en f.eks. å få bygge hytte i standsonen. Men hvis en skal bygge vindmøller i samme området, er det helt greit. Kanskje en del kommuner burde si at kravet for å få bygge hytte i strandsonen er at hytta er utformet som en vindmølle. Da ville den i hvert fall blitt godkjent av NVE. Det blir det ganske håpløst for kommunene å forholde seg til.

Statsråden viser i sitt svar til den generelle kraftforsyningen og at det er statsrådens ansvar. Det er det ingen som benekter. Ingen har heller vært mer opptatt av kraftforsyningen i Norge de siste årene enn nettopp Fremskrittspartiet. Vi har fremmet en rekke forslag, både små og store, om kraftig økt utbygging av ny energiproduksjon, men har fått dem nedstemt. Da er spørsmålet: Når en i alle andre saker viset til at miljøhensyn skal veie så utrolig tungt, hvorfor er det slik at når vi snakker om vindmøller, skal ikke miljøet bety noe i det hele tatt fordi det er politisk korrekt?

Fremskrittspartiet har etterlyst en mer helhetlig tilnærming, både når det gjelder energiforsyning generelt, f.eks. ved å be om at Regjeringen annethvert år framlegger en melding om rikets energitilstand, tilsvarende meldingen om rikets miljøtilstand – det har regjeringspartiene stemt imot – og man har konkret når det gjelder vindmøller, bedt om at det framlegges en samlet plan, slik at vi kan koordinere vindmølleprosjektene og luke ut de dårligste, de mest konfliktfylte, på et tidlig tidspunkt. Også det har blitt nedstemt. Konsekvensene av at det ble nedstemt, diskuterer vi her i dag.

Fremskrittspartiet mener at det må være et viktig prinsipp at en bygger ut ny kraftproduksjon der en får mest igjen for pengene og minst konflikt, både for miljøet og for lokalbefolkningen. I denne saken er det konflikt både med miljøet og ikke minst med lokaldemokratiet.

Når Regjeringen sier at kraftforsyningen er så viktig at vi ikke kan ignorere dette, bør vi se på det første Regjeringen gjorde etter at den kom inn i lokalene sine. Det var å verne Vefsna – et prosjekt som alle de fire vertskommunene var positive til. Fylkeskommunen var positiv til det, stort sett alle politiske partier og organisasjoner var positive til det, kraftselskapet sa at det var et av de beste kraftprosjektene de hadde igjen – men det ble altså vernet av miljøhensyn. Så ikke kom her og snakk om at kraftforsyningen er det vesentlige!

Vi vet at det er en rekke kommuner rundt i landet som ønsker vindkraftanlegg, så det er heller ikke problemer med å nå den målsettingen som stortingsflertallet har påtatt seg. Spørsmålet er om ikke de få kommunene som ønsker å reservere seg mot vindmøller, burde få anledning til det. Iallfall i forhold til den valgkampen vi nå står overfor, der lokaldemokratiet kommer til å være et honnørord, burde en i dag vise at en faktisk mener alvor når en snakker om lokaldemokratiet. Det er trist for dem på Austevoll i dag som føler at deres mange henvendelser til Stortinget ikke har blitt hørt, når en sågar ikke orker å skrive mer enn to linjer om saken i komiteinnstillingen.

Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [12:44:18]: Bare en kort redegjørelse for hvorfor vi ikke støtter Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Det skyldes i alle fall ikke arroganse. Selv om vi ikke har skrevet så veldig mye i innstillingen, er det grunn til å slå fast at det bildet som presenteres her av representanten Solvik-Olsen, at lokaldemokratiet i stor grad blir satt til side under utbyggingssøknader og i behandlingssituasjoner, nok ikke er helt korrekt. Vertskommunenes vurdering skal tillegges meget stor vekt i enhver konsesjonssak. Slik skal det være, etter Høyres oppfatning.

Når vi ikke støtter dette forslaget, er det fordi vi har satt oss noen ganske ambisiøse mål for å fremskaffe ny fornybar energi i dette landet. Dem kan man selvfølgelig ikke nå ved først og fremst å tvinge lokaldemokratiet i kne, men noen nasjonale mål og føringer innenfor denne målsettingen og denne politikken må det være. Jeg tror at utfordringen med å nå det antallet TWh som vi har satt oss som mål, etter hvert kommer til å bli så tøff, både økonomisk og praktisk, at målet ikke kan nås uten at vi risikerer å touche borti en og annen konflikt. Konflikter vil det bli på dette området; det tror jeg er ganske forutsigbart.

Vi har en forsyningsplikt i dette landet, og nettopp i det området som Fremskrittspartiet har hentet sitt eksempel fra, vet vi at om få år er vi i en situasjon der regionen må tilføres kraft, sannsynligvis i betydelig grad utenfra. Da vet vi at her vil vi støte på andre utfordringer, som etablering av overføringskapasitet, høyspentnett osv., osv. Dette kan også være en kime til konflikter. Ikke minst ser vi fra de områdene som må levere, at her kan vi komme i situasjoner hvor bygging av høyspentnett osv. vil gå ut over det lokale og det regionale miljø og være en kime til strid i det vide og det brede.

Vi er nødt til å nå våre mål når det gjelder utvikling av ny fornybar energi. Samtidig har vi forståelse for det som representanten Solvik-Olsen fremhevet i sitt innlegg, at dette skal skje i forståelse, med lokaldemokratiet osv. Men til å innføre vetorett i disse spørsmålene tror jeg ikke vil være veien å gå.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:47:31]: Energi og miljø blir, slik jeg ser det, ett av århundrets store spørsmål. Klimaendringene er allerede i gang, og den globale temperaturen stiger. Vi vet at klimaendringene er et resultat av at vi mennesker har brukt fossil energi, og at vi slipper ut klimagasser til atmosfæren. Vi har også mange nok rapporter om hvilke tiltak som må til. Vi vet at vi må tenke nytt, og at ren og miljøvennlig energiproduksjon er framtidas energiproduksjon.

Norge har en unik mulighet til å produsere utslippsfri kraft, bl.a. fra vind. Vi har de beste vindforholdene i hele Europa. Når det gjelder Regjeringens målsetting om 30 TWh fra fornybar energi, må også vindkraft inngå som en viktig komponent.

Det er i denne saken, som i de fleste andre, viktig med gode prosesser. Når det gjelder vindkraftutbygging, er det viktig at kommunene og grunneierne opplever å være en del av prosessene. Ved at de er en del av prosessene, kan også mye ryddes av veien underveis, og med gode prosesser der kommuner og grunneiere opplever å være en viktig del, får man også et mye større eierforhold til de utbyggingene som skal skje. Det er en fordel for prosjektene.

Slik Kristelig Folkeparti ser det, trengs det ikke nye strukturer, men at en bruker de strukturene som finnes, og at en opptrer med klokskap.

Det er mange vindkraftanlegg som er planlagt, som Fremskrittspartiet skriver i sine merknader. Jeg tror ikke man trenger å være spåkone for å si at mange av disse ikke vil bli satt i gang. Først og fremst skyldes nok det den lave støtteordningen når det gjelder vindkraft, som flertallet i denne salen har bestemt, men det er også slik at mange prosjekter ikke vil bli satt i gang, fordi de ikke er forenlige med de ulike retningslinjene som vi har i forhold til konsesjonsbehandling for vindkraft. Slik må det også være.

Jeg tror representanten fra Høyre er inne på noe, at med vindkraft vil det være konflikter. Derfor er det så viktig at vi så langt det er mulig, prøver å ha gode prosesser med de berørte partene.

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:50:47]: Representantene fra Fremskrittspartiet foreslår at det etableres rettslige ordninger som gir kommunene vetorett mot vindkraftutbygging. Som jeg har redegjort for i brev til komiteen, går jeg imot dette forslaget.

Energibalanse og forsyningssikkerhet er et statlig ansvar. Kraftsystemet er en kompleks struktur, der produksjon, overføring og forbruk må ses i sammenheng både nasjonalt og over landegrensene.

Ingen energitiltak er uten konflikter. Samtidig er det et stort behov for fornybar og klimavennlig energi. I konsesjonsbehandlingen foretar vi en avveining av alle relevante hensyn i lokal, regional og nasjonal målestokk. Søknadene er gjenstand for en omfattende og åpen prosess, der det legges vekt på medvirkning og offentlighet gjennom bl.a. lokale folkemøter og flere høringsrunder.

Bruk av naturressurser til fornybar energi må skje der ressursene er. Dermed er det slik at fordelene ved en utbygging ikke nødvendigvis tilfaller kun det lokalsamfunnet som får byrdene ved et tiltak.

Kommunenes syn i utbyggingsspørsmålet tillegges betydelig vekt. Derfor er det viktig at tilpasning og utførelse skjer så skånsomt som mulig i tråd med vertskommunens interesser, når et tiltak først er besluttet.

Siden vertskommunens innstilling tillegges betydelig vekt, er det i saker med tunge hensyn til energibalanse og forsyningssikkerhet at regionale og nasjonale hensyn må veie tyngre.

Forslagsstillerne foreslår en kommunal vetorett for en utvalgt type energianlegg, nemlig vindkraft. Samtidig mener forslagsstillerne i sitt partiprogram at utbygging av ny vannkraft må skje etter samfunnsmessige vurderinger.

Jeg mener at all ny energiproduksjon må skje etter samfunnsmessige vurderinger. Etter mitt syn forutsetter dette en helhetlig og overordnet behandling som også vektlegger vertskommunens syn betydelig. Dette er bakgrunnen for at jeg går imot forslaget om å gi kommunene vetorett i vindkraftsaker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:53:02]: I statsrådens begrunnelse for hvorfor han ikke ville anbefale Fremskrittspartiets forslag, forholder han seg kun til forslag nr. 1. Forslag nr. 2 derimot sier jo at statsråden skal kunne komme med forslag til retningslinjer der en skal se bort fra forslag nr. 1. Altså: Der kraftforsyningen er av så stor nasjonal betydning at en ikke kan akseptere at en kommune sier nei, skal en kunne trumfe det gjennom. Men da blir det unntaket istedenfor regelen.

Når statsråden tar hensyn til forslag nr. 2 i tillegg til forslag nr. 1, stiller ikke saken seg da litt annerledes?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:53:50]: Som jeg sa i mitt innlegg, er det slik at siden det legges betydelig vekt på vertskommunens innstilling, er det i saker med tunge hensyn til energibalanse og forsyningssikkerhet at regionale og nasjonale hensyn må veie tyngre enn de kommunale interessene. I det ligger det at man allerede praktiserer den typen retningslinjer i forhold til lokaldemokratiet. Jeg mener at dette er godt ivaretatt i dag, og det blir gått grundig inn i hver enkelt sak, det blir sett på fordeler og ulemper for den enkelte kommune, og miljømessige hensyn blir avveid. Det er ikke slik som representanten sa i sitt innlegg, at miljømessige hensyn ikke veier tungt ved utbygging av vindkraft. Jo, de gjør det, miljømessige hensyn blir også tillagt betydelig vekt.

Tord Lien (FrP) [12:54:56]: Vi er alle kjent med at en del av Hordaland er i ferd med å stå overfor en alvorlig kraftutfordring takket være mange års unnfallenhet, men vi skal ikke skylde på statsråden som er her i dag.

Så er spørsmålet, når man snakker om dette med regionale og nasjonale hensyn osv.: Mener statsråden at vindmøllene på Austevoll vil være noe signifikant bidrag for å berge kraftforsyningen i Hordalandsområdet, eller er det knapt nok et merkbart bidrag i den sammenheng?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:55:41]: Saken om bygging av vindkraft på Austevoll ligger til klagebehandling, og er nå under behandling i NVE. Når klagebehandlingen i NVE er avsluttet, vil saken bli oversendt mitt departement. Jeg vil derfor ikke uttale meg om den saken i dag.

For å illustrere noen av de utfordringer vi står overfor, er det riktig som representanten sier at det er betydelige utfordringer med kraftoppdekking i denne regionen. Et annet krevende prosjekt som vi vil få til behandling om en tid, er bygging av ny kraftlinje til dette området, som også vil representere betydelige miljømessige belastninger i enkelte områder i Hordaland. Man kan jo stille seg spørsmål om hvorfor det er slik at kommunen skulle ha vetorett i forhold til utbygging av vindmølle og ikke i forhold til utbygging av kraftlinje, som for mange oppleves like skjemmende.

Jeg prøver med dette å illustrere at utbygging eller overføring av energiproduksjon er krevende uansett hva slags form det har.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tord Lien (FrP) [12:57:06]: Opptil flere at dem som har hatt ordet så langt, har sagt at komiteen har behandlet denne saken. Jeg er nesten tilbøyelig til å si at komiteen ikke har behandlet saken.

Da jeg kom inn hit som fersk stortingsrepresentant i 2005, var noe av det første jeg lærte, at det vi diskuterer i stortingssalen, er innstillingen fra komiteen.

Innstillingen fra flertallet er på to linjer, og så kan man gjerne kalle det å ha behandlet saken, og man kan gjerne kalle det ikke å være arrogant, som representanten Ivar Kristiansen gjorde. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig i det.

Dette handler om mange forhold. Som i mange andre saker som vi behandler i energi- og miljøkomiteen, handler dette om lokaldemokratiet. Så kan man kalle det arroganse eller ikke, men vi har altså en skogvernpolitikk som går på tvers av lokaldemokratiet, vi har vassdragsvern, motorferdsel i utmark, rovdyrpolitikk, nasjonale laksefjorder og strandsoner. Alle er politikkområder som flertallet, med Høyre og Arbeiderpartiet vekselvis i spissen, kjører på tvers av lokaldemokratiske interesser.

Så var det snakk om regionale og nasjonale målsettinger, og så kommer representanten Holten Hjemdal og snakker om at klimaet er så viktig. Det er jo sant at vi alle sammen i denne sal er enige om at det er behov for å bygge ut mer fornybar kraft i dette landet. Det er et åpenbart og stort behov for å bygge ut mer fornybar kraft i dette landet.

Det flertallet som snakker om at man skal tvinge kommunene langs kysten av Norge til å bygge vindmøller, består av de samme partiene som står i spissen for å verne vassdragene i Norge. Det er altså en stor lokalpolitisk velvilje rundt omkring i norske kommuner til å bygge ut mer vannkraft. Det er mindre miljøinngrep å bygge ut vannkraft enn å bygge ut vindkraft med dagens teknologi. Det tror jeg den lille delen av havørnbestanden som er igjen på Smøla, er med på å bekrefte. Denne utbyggingen har også lavere kostnader og har langt større relevans i forhold til forsyningssikkerheten.

Så er det et lite paradoks i denne saken. Flertallet sier i dag at dette er for viktig til å la lokaldemokratiet bestemme. Men så står det i en redegjørelse fra Sametingsrådet til Sametinget at samene skal gis innsigelsesrett i forhold til vindmølleutbygging. Det er ikke en anklage mot Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men de tre andre partiene har, ifølge Sametingsrådet, lovet Sametinget full innsigelsesrett i spørsmål om utbygging av vindmøller. Da anbefaler jeg de kommuner som i dag ikke blir rammet av samisk innsigelsesrett, å skaffe seg noe reindrift i kommunen sin, så man i hvert fall får mulighet til innsigelse mot vindmølleutbygging.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.