Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Trond Helleland (H) [20:52:28]: (ordfører for saken): Nå har vi beveget oss langs veien lenge, så det er på tide å komme seg opp i luften hvis vi klarer å passere sikkerhetskontrollen! Det er utgangspunktet for denne saken, et representantforslag fra Borghild Tenden og Odd Einar Dørum som etter min mening har fått en oppsiktsvekkende stor tilslutning i komiteen. Det tyder på, gjennom alle vitnesbyrd både her fra huset og ellers, at det er et eller annet som ikke fungerer som det skal med sikkerhetskontrollene på norske flyplasser.

Det er en samlet komite som slutter seg til store deler av merknadene. Jeg skal gå gjennom dem. Utgangspunktet er naturligvis at vi må ha en sikkerhetskontroll som stopper dem som skal stoppes, men samtidig er en samlet komite opptatt av at passasjerer og ansatte blir behandlet med respekt og høflighet i forbindelse med nødvendige sikkerhetskontroller.

Komiteen har merket seg at mange og sterke reaksjoner på at så ikke var tilfellet, i vinter førte til krav om bedre opplæring og rutiner. Samferdselsministeren skriver i brev til komiteen, datert 30. mai:

«Sikkerhetskontroll og service kan oppfattes som to motsetninger. Sikkerhet er en service som nødvendigvis innebærer tiltak som kan oppfattes som mistenkeliggjørende og dels ubehagelige. Det er en kontinuerlig prosess internasjonalt for å utvikle bedre tekniske løsninger på dette området. Alle aktører i luftfarten er tjent med at alle reisende har en positiv opplevelse av å reise. Dette krever at alle aktører ser på hva som kan gjøres for å gjøre reisen så positiv som mulig, samtidig som flysikkerheten ivaretas.»

Dette slutter naturligvis en samlet komite seg til.

Vi har også merket oss at når det gjelder sikkerhetskontroll av ansatte, flygere og kabinpersonale, er det nedsatt et samarbeidsutvalg bestående av en lang rekke aktører, inkludert Luftfartstilsynet, Avinor, flyselskapene, SAS Ground Services osv., som har fått i oppdrag å levere en samlet rapport til luftfartsdirektøren innen 1. juli 2007 med forslag til tiltak på kort og noe lengre sikt.

Det er helt grunnleggende viktig for både samfunnssikkerheten og flysikkerheten at tilgang til fly og flyplasser sikres på en måte som gjør at reisende kan føle seg trygge. Faren for terrorhandlinger, særlig rettet mot flytrafikk, er fortsatt stor og gir grunn til stor årvåkenhet og omfattende sikkerhetstiltak ved flyplassene. Sikkerhetskontroller av passasjerer, flymannskap og ansatte er en del av disse sikkerhetstiltakene og samtidig de mest synlige tiltakene.

Sikkerhetskontrollene av mannskap og passasjerer er i sitt innhold og omfang utvidet mange ganger. Komiteen mener det nå er nødvendig med en bred gjennomgang av gjennomføringen av slike kontrolltiltak på norske flyplasser.

Vi er kjent med at rammer og opplegg for sikkerhetstiltak må følge internasjonale avtaler og internasjonalt samarbeid. Det er bra at vi gjør det, og slik bør det også være. Komiteen viser også til at i tiden som er gått etter 11. september 2001, er stadig nye og mer omfattende sikkerhetstiltak kommet til, også når det gjelder sikkerhetskontroll av flypassasjerer og flymannskap.

Komiteen er likevel ikke overbevist om at et utvidet omfang av denne typen tiltak i transportsektoren er en del av en ønskelig samfunnsutvikling, og stiller seg nå i utgangspunktet negativ til eventuelle ytterligere skjerpelser i sikkerhetskontrollen dersom ikke trusselnivået tilsier dette.

Komiteen vil peke på at arbeidet med å begrense omfanget av sikkerhetskontrollen må utføres på en internasjonal arena, slik samferdselsminister Navarsete nylig gjorde i møtet med europeiske kolleger. Komiteen støtter statsrådens initiativ.

I går kunne vi høre at Avinor lanserte behov for 3 milliarder kr til nye sikkerhetstiltak. Jeg regner med at statsråden ikke uten videre godkjenner dette, men arbeider videre for internasjonal aksept for at Norge med sine 46 flyplasser, desidert flest flyplasser pr. innbygger, ikke har behov for de samme tiltakene på alle våre kortbaneflyplasser som på Gardermoen. Komiteen ønsker trygge flyplasser, men samtidig en passasjerbehandling som er til å leve med.

Per Sandberg (FrP) [20:57:24]: (komiteens leder): Her er det et stort engasjement. En samlet komite er engasjert. Jeg tror også at det er et lokalt engasjement og et regionalt engasjement. Vi ønsker å fortelle om og gjøre noe med den situasjonen vi har på flyplassene våre.

Det er meget vanskelig å balansere mellom krav til sikkerhet og god service – det tror jeg vi alle sammen er enige om. Spørsmålet er nå – og jeg har registrert at statsråden på en god måte har gått ut og signalisert at hun ønsker å jobbe for dette – hvorvidt vi er kommet dit hen at folk er fornøyd, nå er det nok. Det er slik at et demokratisk og fredelig samfunn som Norge kanskje nå skal velge en annen kurs og ikke la seg presse lenger til å plage de reisende, ikke lenger la seg presse av et trusselbilde. Det er jo det de ønsker, de ekstreme grupperingene som er årsaken til de nødvendige tiltakene – de ønsker å spre frykt og oppgitthet.

Som jeg sa, jeg er klar over statsrådens engasjement, og jeg er klar over at det er nedsatt et samarbeidsorgan. Fremskrittspartiet mener i hvert fall at det allerede nå bør kunne iverksettes tiltak som skaper minst mulig forsinkelser, og som ikke minst, som også saksordføreren var inne på, bedrer servicen. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om det, og jeg benytter også anledningen til å fremme forslagene i innstillingen.

Det må gå an eksempelvis å kunne se på de løsningene de vurderer i Tyskland, som å sluse folk ut fra hvilket kjønn de har. Mange av de tilbakemeldingene jeg får, er meget omfattende når det gjelder behandling av kvinner i denne typen kontroll. De føler seg nærmest trakassert. Det må være mulighet for å vurdere hvorvidt en skal ha en annen type slusing for de som er ansatt og jobber der. Det er mange som etter hvert føler det som en parodi når man legger så strenge restriksjoner på hva man kan ta med seg inn i terminalen – og så kan man bare hente ut det som man måtte ha blitt fratatt når man har kommet seg inn i terminalen.

Det er også et paradoks at man slipper igjennom mistenkelige personer, og så tømmer man da terminalen, og alle passasjerene blir stående foran sikkerhetskontrollen. Da står det tusenvis av mennesker foran sikkerhetskontrollen, og i tilfelle det skulle vært noen som hadde en annen agenda, er det jo lett å skjønne hva som hadde skjedd i denne køen. Så jeg tror vi alle sammen er opptatt av å gjøre noe, og Fremskrittspartiet – og jeg – mener at vi allerede nå kan legge noen føringer, slik at vi får endret den praksisen som ligger til grunn.

Presidenten: Kan presidenten oppfatte representanten Sandberg som at han tok opp både forslag nr. 1 og forslag nr. 2?

Per Sandberg (FrP) (fra salen): Ja.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke opp dei nemnde forslaga.

Hallgeir H. Langeland (SV) [21:01:18]: Eg synest saksordføraren la denne saka nyansert og godt fram i forhold til kva me i komiteen er einige om, og poengterte det som var viktig.

Eg skal berre koma inn på eit par ting. Eg synest at det som me har sett dei siste månadene, er ei betring av smidigheita i kontrollane. Det har gått betre, og at det har faktisk blitt eit noko betre servicenivå enn det var i starten, for då var det betydeleg irritasjon og store køar og mykje trøbbel i samband med desse tryggingskontrollane. Men det er framleis stor frustrasjon over at ein skal hiva vassflaska før ein går igjennom, og så kan ein kjøpa seg ein ny på den andre sida – eller ein kan kjøpa ein tannkremtube på den andre sida. Det er ein del ting som folk ikkje forstår, så det er absolutt behov for å ha den kritiske distansen som komiteen her har, at ein må gå gjennom dette på ein skikkeleg måte – me ønskjer ikkje meir av dette.

Det er klart at viss terroristar vil gjera noko, så hjelper det ikkje nødvendigvis å ha harde tryggingskontrollar på alle folk. Det vil det vera såpass avansert frå terroristane si side at det vel neppe er nok med «security» på den måten me har i dag. Det må me òg ha litt i bakhovudet, synest eg.

Så er det jo det at når ein er så streng på flyplassane, og når ein skal bli strengare på hamnene, kva blir det neste då? Kva blir dette samfunnet til slutt, som heile vegen må ha ei mengd med vaktselskap som skal ta seg av dei ulike områda?

Allereie er jo dette for stort. Haldninga som komiteen har, er at ein er negativ til å gå vidare med dette, men at ein skal gjera det som samferdsleministeren skriv til oss i komiteen. Me skal samarbeida om dette, me skal ha grupper på dette, og me skal jobba internasjonalt.

Så har eg lyst til å koma med ein refleksjon til slutt. Etter «9/11» er det jo klart at det kom mange nye tiltak for oss alle i vestlege land. Samtidig er det jo sånn at me no opererer ute i verda med våre styrkar. Me har heldigvis trekt oss ut av Irak, men me er med NATO i Afghanistan. Eg synest at når ein har ein debatt om tryggingskontrollar og tryggleik, skal ein spørja seg om det å vera med som verdspoliti i forhold til USA sine ulike tiltak rundt om, i Irak og Afghanistan og andre plassar, faktisk fører til dårlegare tryggleik i Noreg. Å delta i sånne operasjonar som eigentleg er sette i gang av USA, men som me blir med på på grunn av NATO, skapar det meir tryggleik i Noreg? Eller skapar det meir utryggleik?

Så vil eg òg minna oss alle om at me ikkje sjølve må vera med og bidra til å spreia tendens til frykt knytt opp mot grupperingar, religionar eller hudfarge o.l., som kan svekkja det biletet me har av Noreg som ein fredeleg nasjon.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Jan Sahl (KrF) [21:04:58]: Jeg vil aller først rose forslagsstillerne for å ha satt sikkerhetskontrollen på flyplassene i fokus, noe som har vakt betydelig støy og henvendelser til komiteens medlemmer.

Det er absolutt på sin plass å sette spørsmålstegn ved at overvåkningssamfunnet sniker seg tettere og tettere inn på oss. I ytterste konsekvens kan vi aldri sikre oss 100 pst. mot at katastrofen skjer, og da må det til slutt bli en vurdering av hvor grensen går for at nok er nok når det gjelder kontrollfunksjoner. Jeg er fullstendig klar over at vi her har et internasjonalt regelverk å forholde oss til, og jeg er glad for at ministeren har satt det i fokus.

I Kristelig Folkeparti er vi også glade for at det er nedsatt et samarbeidsutvalg som skal vurdere sikkerhetskontrollene ved våre flyplasser, og legge til rette for at nødvendige kontrollrutiner gjennomføres så smidig som mulig for de reisende, for de ansatte, for flygere og kabinpersonale. Vi registrerer også at klagestormen som vi opplevde for en tid tilbake, nå har lagt seg, og at rutinene for kontroll i større grad fungerer på en smidig måte. Færre melder tilbake at de føler seg krenket av det som skjer på flyplassene våre.

Men det er svært viktig at vi hele tiden vurderer de tiltakene som vi gjennomfører, og stiller kritiske spørsmål til om de tiltakene vi har satt i verk, er optimale, eller om justeringer må til.

Jeg vil henvise til et par artikler som stod i Lofotposten for en tid tilbake, og be ministeren vurdere det som skjedde på lufthavnen på Leknes. En person sa der at han tilhørte Norsk Kartzoologisk Forening, som har tre medlemmer. Han sa egentlig at det bare er tull, men han har selv lagd seg et identitetskort med bilde, med navn og med fødselsdato. Dette kortet stilte han opp med på flyplassen, og det gikk helt greit. Han har brukt det på flere reiser. Når avisen spør, sier Avinor at det er helt greit bare man har et kort med bilde, navn og fødselsnummer – uten at noen kontrollerer fødselsnummeret. Men når vi som stortingsrepresentanter kommer med våre offisielle kort, sier de: Nei, du slipper ikke gjennom, for her står det ikke noen fødselsdato. Her er det noen hull i systemet som jeg ikke skjønner. Jeg kan altså lage meg et kort med rett navn, men med en helt tilfeldig fødselsdato, bare jeg passer på at billetten og kortet har samme navn, går det greit – det er ingen offentlig bekreftelse på at så er tilfellet. Jeg mener at man må vurdere de sikkerhetstiltakene man har, og man må være villig til å justere hvis det er noe man trenger å justere. Jeg mener at på dette området trenger vi en justering.

Borghild Tenden (V) [21:08:43]: Først vil jeg takke saksordføreren, og så vil jeg si at Venstre selvsagt synes det er svært viktig å ivareta flysikkerheten på en slik måte at reisende kan føle seg trygge, at de ikke opplever uønskede situasjoner, og at Norge følger opp internasjonale forpliktelser. Sikkerhetskontroller av reisende og ansatte på flyplassene er derfor et viktig virkemiddel for å styrke sikkerheten og tryggheten innen luftfarten.

Bakgrunnen for dette representantforslaget er imidlertid at mange føler at sikkerhetskontrollene oppleves som meningsløse og krenkende. Dette bør vi ta på alvor. Det er mange eksempler på hvordan sikkerhetskontrollene oppleves av folk. Vi har hørt noen eksempler her i dag.

Ansatte i flyselskapene opplever kroppsvisitasjon før ombordstigning i flyet, mens de fra cockpiten i flyet har adgang til potensielle våpen, f.eks. brannøks. Både ansatte og reisende blir fratatt potensielle stikkmidler som kniver i sikkerhetskontrollene, mens det ved flere flyplasser er fullt mulig å ta med seg kniv fra restauranten innenfor sikkerhetsområdet. Slike eksempler er det vanskelig å forklare logikken i. Jeg har ved enkelte anledninger blitt konfrontert med denne typen konkrete eksempler, uten at jeg har hatt noen gode svar. En enkel forbedring når det gjelder det siste eksemplet, er å gjennomføre kontrollene rett før ombordstigning i flyet, slik det er ved en rekke flyplasser i andre land.

Venstre vil peke på at enkelte reisende føler seg krenket i kontrollene. Jeg har selv opplevd en liten gutt som rett foran en lang kø måtte ta ut alt han hadde i stappfulle lommer. Han virket både engstelig og nervøs og ropte desperat på sin mor. Ved bare å ta gutten et par meter bort fra køen på en vennlig måte kunne dette vært mindre krenkende for den lille gutten. Enkelte reisende har gitt uttrykk for at de opplever noen kontrollører som uhøflige, og at unødvendige kroppsvisitasjoner gjennomføres. Som representanten Per Sandberg sa, gjelder dette spesielt en del kvinner. Ofte mangler det også serviceområder i etterkant av kontrollene, slik at reisende som har behov for å ta på seg sko, belter, jakker eller pakke vesker, ikke har tilgang til bord og stoler. Dette er uheldig, særlig for reisende som har nedsatt funksjonsevne.

Til slutt: Jeg registrerer at det er nedsatt et samarbeidsutvalg bestående av 15 foreninger/organisasjoner som skal levere en samlet rapport den 1. juli. Jeg merker meg også at samferdselsministeren har hatt kontakt med europeiske kolleger for å begrense omfanget av sikkerhetskontrollene. Dette er selvsagt svært prisverdige tiltak, men Venstre er utålmodig. Vi mener at vi bør gå fortere fram. Dette bør helst skje før sommeren, med den hektiske reisevirksomheten som er da. Jeg utfordrer derfor samferdselsministeren på følgende: Når kan man se en endring i rutiner og servicenivå på norske flyplasser? Og vil hun ta noen konkrete grep før fellesferien og den store reisevirksomheten?

Forhold som bør vurderes, er tiltak som kan opprette og vedlikeholde et høyt servicenivå for de reisende, sikre arbeidsforholdene for flymannskapet, slik at de ikke virker uheldige og byråkratiske, og unngå kontrolltiltak som i sin utførelse virker krenkende.

Det bør definitivt være mulig å kombinere sikkerhetstiltak og sikkerhetskontroll på en god måte som også ivaretar servicen overfor passasjerene. Dette bør etter Venstres mening kunne iverksettes før fellesferien.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:12:39]: Representantane Tenden og Dørum ber i forslaget Regjeringa om å setje i verk ein gjennomgang av gjennomføringa av tryggingskontrollane ved flyplassane, for på ein best mogleg måte å ta vare på flytryggleiken og auke servicenivået overfor alle reisande.

Eg er fornøgd med at komiteen understrekar verdien av tryggingskontrolltiltaka som grunnleggjande viktig både for samfunnstryggleik og flytryggleik.

Eg registrerer at komiteen er oppteken av at passasjerar og tilsette vert behandla med respekt og omsyn i samband med nødvendige tryggingskontrollar på flyplassane våre. Eg er også oppteken av dette og har registrert mange og sterke reaksjonar på gjennomføringa av tryggingskontrollane over lengre tid.

Som saksordføraren siterte frå brevet mitt til komiteen, meiner eg at tryggingskontroll og service kan oppfattast som to motsetnader. Tryggleik er ein service som nødvendigvis inneber tiltak som kan oppfattast som mistenkjeleggjerande og ubehagelege. Det er ein kontinuerleg prosess internasjonalt for å utvikle betre tekniske løysingar på dette området. Eg har på møte både med mine nordiske kollegaer og den tyske samferdselsministeren, som no har leiarskapen i EU, teke opp dette spørsmålet. I EU er òg dette ei sak som vert drøfta, og ein har avgjort å utsetje fase 2 om storleik på handbagasje til 6. mai 2008, samtidig som kravet også skal inngå i ei ny og betre konsekvensvurdering i løpet av året.

Eg vil minne om at tryggingkontrollane er ein konsekvens av EØS-avtalen og vedtak i EU, som dermed får konsekvensar for oss.

Luftfartstilsynet har gitt uttrykk for auka fokusering på opplæring for alle involverte, både tilsette, flygarar, kabinpersonale og tryggingskontrollørar i «menneskelege faktorar» og samhandling på tvers av fagfelt i luftfarten. Det har vore endringar til det betre, både fysiske og når det gjeld handtering frå dei tilsette si side.

Når det gjeld tryggingskontroll av dei tilsette, flygarar og kabinpersonale, fokuserer ein allereie på saka gjennom etableringa av eit samarbeidsutval som innan 1. juli 2007 skal levere ein samla rapport til luftfartsdirektøren med forslag om tiltak på kort og noko lengre sikt, for å betre situasjonen. Dei tiltaka som vert føreslått, må sjølvsagt liggje innanfor rammene av det som internasjonale avtalar og internasjonalt samarbeid forpliktar oss til.

Arbeidet er altså allereie godt i gang, og eg forventar at Luftfartstilsynet involverer alle dette vedkjem, for å finne løysingar innanfor gjeldande regelverk som kan føre til ei smidigare gjennomføring av gjeldande tryggingskontrolltiltak. Eg har full tillit til at Luftfartstilsynet i oppfølginga av rapporten frå samarbeidsutvalet vil fokusere på ei effektiv og profesjonell gjennomføring av tryggingskontrolltiltaka overfor alle – passasjerar så vel som tilsette, flygarar og kabinpersonale.

Eg har nyleg hatt møte med Norsk Flygerforeining og har stor sympati for at ei gruppe som er gitt stor tillit, og som har ansvar for tryggleiken til alle om bord i eit fly, reagerer på at dei skal granskast frå ytst til inst i tryggingskontrollen fleire gonger dagleg. Eg vil ta med meg deira innspel i det vidare arbeidet.

Når det gjeld innføring av skjerpa tryggingskontrollreglar, er me bundne av internasjonale reglar. Me må difor jobbe innanfor desse rammene for å få gjennomslag for nasjonale synspunkt. Samstundes er eg samd med komiteen når dei gir uttrykk for skepsis til om utvida omfang av denne typen tiltak i transportsektoren er ein del av ei ønskjeleg samfunnsutvikling. Eg er også oppteken av at eventuelle ytterlegare skjerpingar av tryggingskontrollen må verte gjenstand for grundige konsekvensvurderingar, der det også vert teke omsyn til trusselnivået. Eg vil halde fram med dialogen med mine kollegaer i andre land for å fremje desse synspunkta.

Når det gjeld Avinor sine planar, som dei nyleg har lagt fram, handlar dei i stor grad om utvida sikringssone på flyplassane. Det vart frå førre regjering bestilt ein rapport frå eit konsulentselskap som tilrådde 70 meter sikringssone. Det er no omgjort til 40 meter sikringssone, etter grundige vurderingar frå Luftfartstilsynet si side. Likevel vil det medføre store kostnader, og det er desse kostnadene som i stor grad ligg inne i den utgreiinga som Avinor har lagt fram.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.