Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Borghild Tenden (V) [11:35:27]: (ordfører for saken): Jeg har den glede å være saksordfører for et Dokument nr. 8-forslag fra Erna Solberg, Øyvind Halleraker og Trond Helleland. Dette forslaget handler om å utarbeide en handlingsplan for krysningsspor og andre tiltak som kan løse kapasitetskrisen for gods på jernbane. Forslaget tar utgangspunkt i at CargoNet og andre godstransportører opplever en sterk interesse for å transportere mer gods med jernbanen, og at det er behov for økte investeringer dersom jernbanen også i framtiden skal være en markedstilpasset og framgangsrik godstransportør.

Forslagsstillerne mener det er behov for langt flere krysningsspor på 600 meters lengde. De refererer til at regjeringen Bondevik II gjennomførte en historisk satsing på jernbane. Det ble tatt grep som har bidratt til at godstrafikken på Bergensbanen, f.eks., har økt med rundt 80 pst. de siste fire årene, en økning som tilsvarer nærmere 100 000 færre vogntog på veiene pr. år. Dette er en utvikling som både miljømessig og sikkerhetsmessig er helt i tråd med målsettingene i Nasjonal transportplan. Nå mener forslagsstillerne at det trengs en handlingsplan for forsert utbygging av krysningsspor og andre kapasitetsøkende tiltak, dersom suksessen skal videreføres.

En samlet komite viser i innstillingen til representantforslaget hvor forslagsstillerne peker på at kapasitetsproblemer på jernbanen fører til at godstransportørene verken klarer å dekke etterspørselen i markedet eller levere tjenester med tilstrekkelig kvalitet.

Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev, hvor det går fram at arbeidet med tiltak for å løse kapasitetsproblemene er i gang. Tiltak på kort sikt vil bli behandlet i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2008–2009, og på lang sikt i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2009–2019.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at jernbanen er en rasjonell og miljøvennlig transportform, og at jernbanen gjennom å avlaste godstransporten på veinettet bidrar til økt sikkerhet og trygghet for trafikantene på veiene. Flertallet mener det må være et mål at jernbanen til enhver tid har den nødvendige kapasitet og er i en slik beskaffenhet at etterspørselen etter både persontransport og godstransport kan dekkes inn med høy regularitet og punktlighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg problemene knyttet til manglende vedlikehold av jernbanenettet og de problemene det skaper for framføring av både godstrafikk og persontrafikk. Kanselleringer og forsinkelser er blitt en del av hverdagen til dem som er avhengige av jernbanen. Disse medlemmene imøteser en orientering til Stortinget om hvordan Jernbaneverket forvalter midlene til drift og vedlikehold.

Disse medlemmene viser til representantforslaget og mener at de foreslåtte tiltakene i statsbudsjettet om krysningsspor ikke på langt nær er nok til å dekke behovet for økt kapasitet. Disse medlemmene mener det er viktig å få til en rask opptrapping av kapasiteten for gods, da dette er en miljøvennlig og rasjonell måte å transportere gods på, samtidig som behovet for veitransport blir redusert.

Til slutt: Jeg regner med at de ulike partiene etter hvert vil komme fram med sine synspunkter og forslag i den videre debatten.

Torstein Rudihagen (A) [11:39:23]: Vi har ein enorm auke i trafikken for tida. Det gjeld både på veg og på bane. Særleg gjeld det godstrafikken. Samanliknar vi fyrste halvår i 2007 med fyrste halvår i 2006, er det ein auke i godstrafikken på ca. 10 pst.

No er vi heldigvis i den situasjonen at det er eit ønske frå næringslivet om å bruke jernbanen. Som saksordføraren var inne på, er det ein auke i godstrafikken på jernbane. 60 pst. av godstrafikken mellom Oslo og Bergen går på jernbane, mellom Oslo og Trondheim 50 pst. og – enda lengre avstandar – mellom Oslo og Bodø 80 pst.

Det er jo på mange måtar ille at vi no lykkast med det vi har prata om i så veldig mange år, nemleg å få gods frå veg over til bane, og så greier vi ikkje å møte etterspørselen. Derfor er eg einig i det som forslagsstillarane er inne på her: Vi må byggje kryssingsspor, dobbeltspor, og vi må ha ei auka satsing på godsterminalar for å møte dette, både på kort og på lang sikt. Det er nettopp det Regjeringa har lagt opp til. Og det er jo heilt naturleg at ein slik handlingsplan høyrer heime i samband med dei årlege statsbudsjetta og, på lengre sikt, i samanheng med arbeidet med Nasjonal transportplan.

Som statsråden skriv i sitt brev, har Jernbaneverket blitt bedt om å utarbeide ein slik strategisk plan, da i samarbeid med transportørane på dette området.

Så kan ein jo seie når ein har sett statsbudsjettet for 2008, at dette ikkje er nok i forhold til behovet. Men det er jo det som er mogleg å få til innafor dei rammene ein har å halde seg til. Vi føreset at tiltak som bygging av kryssingsspor og dobbeltspor og godsterminalsatsing er vurdert ut frå at det er dei tiltaka som gir størst effekt i forhold til dei ressursane ein har å setje inn på dette området. Det blir bygt ein del dobbeltspor og kryssingsspor og godsterminal på Ganddal. Og det vil både på kort og på lang sikt komme ei nokså stor utbygging på Alnabru, som ikkje berre er navet, men kanskje òg flaskehalsen i mykje av godstrafikken her.

Det er jo slik at mange av dei prosjekta som vi har på gang no, blir nokså mykje dyrare enn det som var føresett. Regjeringa har da valt å gjennomføre raskt og effektivt dei prosjekta som ein har på gang, framfor å setje i gang nye. Det trur eg er ein riktig strategi.

Så er det viktig, som for så vidt òg saksordføraren var inne på, at det blir bygt 600 meter lange kryssingsspor, men det òg må skje etter ein plan. Det er litt meiningslaust å byggje eit 650 meter langt kryssingsspor på Dovrebanen f.eks., dersom ein ikkje gjer det heile vegen. Da får ein jo likevel ikkje utnytta det 600 meter lange toget der.

Lat meg f.eks. nemne godsterminalen på Ganddal. Han er lagd til rette for nettopp 600 meter lang godstransport, men det er ikkje jernbanenettet inn til Ganddal. Derfor er det viktig at ein har ei heilskapstenking, der ein heller tek korridor for korridor og gjer dei heilt ferdige.

Så er det litt fokusering på Jernbaneverket og drifts- og vedlikehaldsarbeidet. Det er riktig at vi har auka løyvingane til drift og vedlikehald og til Jernbaneverket temmeleg mykje dei siste to åra, og eg forventar at vi òg ser resultat av det.

Noko er kanskje litt forunderleg. Eg var med på ein togtur med CargoNet. Frå Alnabru og oppover Dovrebanen sat eg i lokomotivet og opplevde skogen som står langs med linja, og som da ikkje er rydda. Og som ein veit, når snøen kjem, dett ofte dette ned på linja og fører til driftsstans. Det er ein del slike ting som eg er litt forundra over ikkje blir gjort, ut frå dei auka midlane som ligg her.

Vi er ikkje med på den merknaden der ein på ein måte ber statsråden om å komme attende med ei orientering om dette, for eg reknar med at statsråden til kvar tid vil orientere Stortinget om det som Stortinget har behov for av attendemeldingar på dette området.

Ein må ha med seg at Jernbaneverket slit med ein aldeles nedsliten og forelda infrastruktur, både på signalanlegget og på infrastrukturen elles. Men når Borghild Tenden pratar om denne historiske satsinga til Bondevik-regjeringa, er jo noko av det vi lever med på problemsida i dag, at dei sette ut på konkurranse mykje av vedlikehaldsarbeidet i Jernbaneverket. Det gjorde at dei mista veldig mykje kompetanse, og det har vore med på å øydeleggje Jernbaneverket si moglegheit til gjere eit godt arbeid på dette området. Det slit vi med den dag i dag.

Bård Hoksrud (FrP) [11:44:43]: Først må jeg peke på at saksordfører Tenden hevder at Fremskrittspartiet ikke er enig i at jernbane er en rasjonell og miljøvennlig transportform. Jeg hadde håpet at saksordfører Tenden hadde lest merknadene som Fremskrittspartiet er med på, hvor det står:

«Disse medlemmer mener det er viktig å få til en rask opptrapping av kapasiteten for gods, da dette er en miljøvennlig og rasjonell måte å transportere gods på, samtidig som behovet for vegtransport blir redusert.»

Det betyr vel at man er ganske enig med komiteens flertall.

Fremskrittspartiet er også glad for den svært positive utviklingen som vi har registrert at CargoNet har hatt når det gjelder transport av gods på jernbane. Det har vært et klart uttalt ønske å flytte en større del av transporten over fra vei til sjø og bane. Selv om dette er bra, må man faktisk også ha med seg at veksten er dobbelt så stor når det gjelder veitransport av gods. Det kan selvfølgelig skyldes at på flere av strekningene er kapasiteten for å transportere gods på jernbane sprengt. Det innebærer at ønsket om å flytte mer av godstransporten over på jernbane er en umulighet, dersom man ikke sørger for å legge til rette for å utvide kapasiteten både på linjene og på terminalen. Det må gjøres for å kunne håndtere mer gods på jernbane.

Fremskrittspartiet registrerer at det til stadighet kommer påstander om at én transportform er bedre enn andre. Fremskrittspartiet mener derfor at det vil være positivt med et nøytralt organ som kan utarbeide statistikk for å sikre at vi får en riktig informasjon om hva som er den beste transportformen, som vil gi et riktig grunnlag for prioriteringer og beslutninger innenfor samferdselssektoren. Denne informasjonen må omfatte utslipp, energibruk, kapasitet og kostnader for alle transportformer, basert på objektive kriterier.

Fremskrittspartiet mener også at det er viktig at jernbanen gis mulighet til å løse kapasitetsproblemene på jernbanenettet. Jeg vil derfor vise til vårt forslag i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2007 om å sette av 120 mill. kr for å øke kapasiteten på strekninger hvor det er kapasitetsproblemer med framføring av gods. Vi vil også peke på at i forbindelse med vårt alternative statsbudsjett for 2008 vil vi følge dette opp.

Vi registrerer at forslagsstillerne er fornøyd med svarbrevet fra statsråden. De ønsker derfor tydeligvis ikke å fremme et eget forslag om å sikre at det blir utarbeidet en handlingsplan for å løse kapasitetsproblemene på jernbane, men velger å slutte seg til et vedtak om at forslaget kun skal vedlegges protokollen.

Øyvind Halleraker (H) [11:47:38]: Innledningsvis har jeg lyst til å gratulere samferdselsministeren med dagen. VG presenterer i dag konklusjonene fra TØI-rapporten om OPS’ organisering av samferdselsprosjekter, og der konkluderes det med 35–50 pst. kortere byggetid og store samfunnsøkonomiske gevinster. Ja, dette lover godt også når det gjelder jernbaneinvesteringer i framtiden – mer bane for pengene.

La meg innledningsvis til saken vi behandler i dag, slå fast at målsettingen om overføring av gods til jernbane har vært en suksess. Bondevik II-regjeringen fikk tatt en del grep – bl.a. ble selskapet CargoNet etablert, som til tross for helstatlig eierskap, NSB og svenske Green Cargo har vist en imponerende kundeforståelse og markedstilpasning, som altså har resultert i en formidabel utvikling i jernbanens godsandel. Man kan nesten si at de politiske festtalene er blitt omgjort til virkelighet, og det er veldig bra.

Andre har nevnt den store økningen på Bergensbanen. Det er faktisk slik i dag at på strekningen Oslo–Bergen fraktes nå 60–70 pst. av alt gods på jernbane. Det går i dag syv godstog hver veg. CargoNet ser for seg en potensiell økning opp mot ti–tolv tog hver dag, hver veg, og at lengden på togene blir 600 m mot dagens 400 m. Fra Jernbaneverket selv har vi fått høre at tallet på godstog i et framtidig godsmarked kan være så høyt som 15 hver veg. For å få dette til trengs det kryssingsspor, og forlengelse av eksisterende spor, særlig mellom Oslo og Roa på Bergensbanen.

På Bergensbanen er det i tillegg viktig å utvide kapasiteten mellom Bergen og Arna, i første omgang Bergen–Fløen, og videre tunnel gjennom Ulriken. Her er det heldigvis prosjekter på gang, bl.a. er det positivt at det ligger et forslag i statsbudsjettet om oppstart Bergen stasjon–Fløen, men det går så smått. Og jeg må få legge til: Region vest var svært skuffet over at avsatte midler for inneværende år ble flyttet til andre prosjekter. Høyre vil styrke dette prosjektet.

Den forrige regjeringen foretok også tunnelutvidelser, slik at standard EU-containere kunne komme igjennom, og tilpasninger på kjøreledninger.

Tiltakene ovenfor har gitt betydelige gevinster, som tjener forbrukerne, transportørene og miljøet.

Jeg har brukt Bergensbanen som eksempel, men de samme behov og forutsetninger gjelder også på Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. For alle banene gjelder det at godsterminalene, som fungerer som logistikknutepunkt eller såkalte intermodale knutepunkt, er effektive, tidsmessige og kundevennlige. Særlig er det i denne sammenheng viktig å peke på behovet for rask realisering av Ganddal og navet i godstransporten for jernbanen i Norge – utvidelsen og moderniseringen på Alnabru.

Når det gjelder det siste, forsinkes arbeidet nå av en konsekvensutgreiingsprosess – KS 2. Jeg lurer på om det ikke er på høy tid å få vurdert konsekvensene av konsekvensutgreiingsprosesser. Det er svært kronglete, dyre og ikke minst tidsspillende prosesser vi har pålagt initiativtakere og planleggere av viktig infrastruktur i dette landet.

Høyre konstaterer at den positive utviklingen nå stopper opp, og at containergods i store mengder som kunne ha gått på jernbane, presses over på veg.

Høyre har fremmet det forslaget vi nå behandler, fordi vi mener at det ikke fokuseres sterkt nok på kryssingsspor og kapasitetsøkende tiltak, når det skal utstå til en del av Nasjonal transportplan, som tross alt skal gjelde fra 2010. Vi mener det er grunn til å gjennomgå planlagte prosjekter på nytt for å se hvor skoen trykker. Jeg forstod nesten representanten Rudihagen dit hen at han var enig i at det var behov for en plan, nettopp for å få tilpasset tog med lengde på 600 m. Slik sett er han visst enig med oss.

Det er viktig at vi nå setter tilgjengelige ressurser inn på å få tilrettelagt at jernbanen kan få levere et markedstilpasset tilbud.

Vi har ansvar for å vise kreativitet og handlekraft i forhold til våre Kyoto-forpliktelser og selvpålagte utslippsforpliktelser. Vi er i gang med forhandlinger om et klimaforlik i dette hus. Jeg røper ikke noen stor hemmelighet når jeg forteller at Høyres transportfraksjon regner med å få gjennomslag for flere tiltak nettopp innenfor jernbanesektoren i dette arbeidet, herunder tiltak for å få mer gods og passasjerer over på bane.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:52:51]: Eg oppfattar tonen frå Høgre i denne saka som ein annan enn han normalt pleier vera. Eg opplever det som eit konstruktivt innspel til debatten om faktisk å flytta gods frå veg og over på bane. Mi freisting er likevel å seia det eg pleier seia frå denne talarstolen til Høgre, at det er bra at Høgre ikkje er i regjering, slik at me får så mykje pengar til jernbane som me får når me har ei raud-grøn regjering. Det hadde nok dessverre ikkje vore så store beløp til jernbanesatsing dersom Høgre skulle ha samarbeidd med Framstegspartiet om ei offensiv jernbanesatsing. No har me ei offensiv jernbanesatsing, men utgangspunktet til Høgre er at me ikkje gjer nok, og spesielt på eitt felt, nemleg kryssingsspor. Det har eg høyrt frå mange transportørar. Verdas største transportør, Schenker, seier at det er behov for ytterlegare 300 mill. kr til dette. Det må me klara å få til, og det jobbar denne regjeringa med, for me er opptekne av å gjennomføra Soria Moria, i samsvar med det som står der, knytt opp mot bl.a. klimautfordringa.

Den raud-grøne regjeringa skal ikkje skryta for mykje av seg sjølv, men iallfall i min region er det slik at ein er veldig fornøgd med den jernbanesatsinga ein no har på Nord-Jæren, der ein altså har ein flunkande ny godsterminal, og der ein har ei satsing på dobbeltspor. Eg tør seia at dersom ein hadde hatt ei anna regjering, hadde ein ikkje klart å bruka så mykje pengar på jernbanen i dette området som ein no gjer. Det den førre regjeringa gjorde, var jo å spreia ut ein masse pengar til mange prosjekt, utan å sikra seg at ein hadde pengar til å fullføra prosjekta. Det ein ser frå den raud-grøne regjeringa si side, med samferdselsministeren i spissen, er jo nettopp at me forsøkjer å gjera ting ferdige i staden for å måtta slutta ting av, slik som den førre regjeringa la opp til.

Eg er òg veldig fornøgd med det me ser, som òg Halleraker var inne på, på Bergensbanen, at ein har ein svært stor vekst i gods på bane, for det er viktig. Det er ikkje minst viktig med omsyn til den klimautfordringa me har. Derfor synest eg òg det er interessant det som Halleraker seier, at når det gjeld klimameldinga, kjem Høgre med innspel. Han sa ikkje kva slags; sannsynlegvis er det berre gulrøter. Eg meiner ein òg burde ha sett på moglegheiter for å piska folk litt meir over på toget, men slik eg kjenner Høgre, tek ein ikkje sjansen på å gjera slike ting for klimaet sin del. Ein burde ha gjort det, men eg tviler på at det forslaget er til diskusjon. Men eg synest det er veldig flott at Høgre engasjerer seg, ikkje minst på transportsida, for å forbetra den klimameldinga som er lagd fram her på Stortinget. Så får me sjå korleis det går. Det er iallfall bra at ein tek klimaproblematikken på alvor.

Eg har ikkje noko anna å seia enn at eg ser at òg Høgre sluttar seg til innhaldet i samferdselsministeren sitt brev knytt til dette. Og konsensusen i Stortinget er stor for å få flytta transport frå veg til bane og å auka satsinga på kryssingsspor. Det betyr at det forslaget som Høgre har lagt fram, er følgt opp, og det vil bli følgt opp framover.

Heilt til slutt vil eg berre minna om at ein òg må ha visjonar som kan realiserast relativt raskt med omsyn til framtida sine transportformer, nemleg høgfartsbaneløysingane. I morgon er stortingsrepresentantar og andre inviterte til å vera med på eit seminar der me tek opp dei tre ulike alternativa til høgfartsbane som er kjende i Noreg, slik at me kan diskutera dette og finna ein strategi for å få det realisert i Noreg. Og då snakkar me verkeleg om å flytta gods- og persontrafikk frå veg til bane.

Med desse velvalde orda seier eg takk for meg.

Jan Sahl (KrF) [11:57:26]: Norge står overfor store miljøutfordringer, som krever sin løsning i den nære framtid. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at store deler av de utfordringene vi står overfor på miljøområdet, skal løses på hjemmebane, og at vi ikke skal kjøpe oss vekk fra dem i utlandet.

Transportsektoren står for ca. en tredjedel av de totale miljøutslippene vi sliter med.

Det har vært en eksplosiv økning i godstransporten innenlands, en langt større økning enn det Nasjonal transportplan forutsetter. Særlig gjelder dette godstransport på jernbane. Her forutsetter NTP 2006–2015 en reduksjon i utført godstransport på jernbane fram til 2012, for så å øke den igjen. Sannheten er altså at vi har sett en eventyrlig økning av godstransporten på jernbane, samtidig som godstransporten på vei har økt enda mer.

Det er all grunn til å rose både CargoNet, Green Cargo og de øvrige godstransportørene på jernbane for at de har sett mulighetene og tatt utfordringen.

For få år siden ble den tradisjonelle vognlasttrafikken sett på som en håpløst dyr og foreldet transportform. Nå peker også de pilene oppover igjen. Green Cargos nye fleksi-tog, som består av blokker med ulike vogner satt sammen til et helt godstog, fungerer utmerket til å ta kombinert last. Dette har medført at gamle sidespor til norske industribedrifter nå er tatt i bruk igjen. Også vognlast overføres fra vei til bane.

I Kristelig Folkeparti er vi bekymret for at den svært positive utviklingen for godstransporten på jernbane nå kulminerer, fordi vi har nådd kapasitetstaket. Og vi har nådd kapasitetstaket før vi trodde at vi skulle nå det.

Det er svært urovekkende at denne situasjonen oppstår i en tid da også næringslivet har innrømmet sitt store ansvar for å få til miljøvennlig transport av gods. Jeg viser til NHO og «SamferdselsLøftet».

Det er samtidig tankevekkende, også for Kristelig Folkeparti, at vi var så lite framsynte ved forrige rullering av NTP og prioriterte godstransport på jernbane så lavt som vi gjorde.

Det er all grunn til å ta lærdom av gamle synder, ta miljøutfordringene på alvor og prioritere opprustning av infrastrukturen på jernbanen langt høyere ved den kommende rulleringen av NTP. Men det er langt fram til 2010, og derfor må det strakstiltak til. Det er ingen grunn til å tro at transporten av gods vil avta. Tvert imot, næringslivet varsler ytterligere rasjonaliseringer på lagerhold. Det betyr at lageret i framtiden i enda større grad enn i dag vil befinne seg i bil, i båt eller på tog – på tur mellom produsent og mottaker. Derfor er Kristelig Folkeparti enig med Høyre i at vi snarlig må få på bordet en handlingsplan for kryssingsspor og andre tiltak som kan bedre godskapasiteten på jernbanen.

Det er skuffende at samferdselsministeren og hennes regjering ikke ser det samme akutte behovet og skyver problematikken foran seg til ny rullering av NTP i 2009. Men det akutte behovet for kryssingsspor og andre tiltak som kan bedre godskapasiteten på jernbanen, er allerede inntrådt. Hva gjør vi da? Vi trenger strakstiltak for miljøets skyld, og den stadig økende godstransporten på vei vil bli vanskeligere og vanskeligere å snu til bane jo lenger tid det tar før vi får kryssingssporene på plass. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, skriver i innstillingen:

«Flertallet mener det må være et mål at jernbanen til enhver tid har den nødvendige kapasitet og er i en slik beskaffenhet at etterspørselen etter både person- og godstransport kan dekkes inn med høy regularitet og punktlighet.»

En slik offensiv formulering som også inkluderer regjeringsfraksjonen i Stortinget, burde etter Kristelig Folkepartis syn medført et langt mer offensivt svar fra samferdselsministeren.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:02:31]: I Dokument nr. 8-forslaget ber forslagsstillarane frå Høgre om at det vert laga ein handlingsplan for å auke kapasiteten for godstrafikken på jernbane. Det er ikkje noko dårleg forslag, for det er nettopp det Samferdsledepartementet no arbeider saman med Jernbaneverket om. Heilt sidan eg kom inn som statsråd i Samferdsledepartementet, har eg vore oppteken av å betre rammevilkåra for næringslivet sine transportar. Det er òg noko eg kjem til å ha særskilt fokus på i arbeidet med stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2010–2019, som etter planen skal leggjast fram for denne forsamlinga mot slutten av neste år.

Den inneverande Nasjonal transportplan har små ambisjonar for utviklinga på jernbanen i perioden. Med denne regjeringa sine offensive grep er det skapt tru på at jernbanen er eit godt alternativ, og næringslivet ynskjer no å utnytte miljøvenleg jernbanetransport. Me arbeider intenst saman med Jernbaneverket og andre gode samarbeidspartnarar om å løyse dei kapasitetsutfordringane som me ser på nettet.

Eg vil understreke at ein godsstrategi handlar ikkje berre om kryssingsspor. I ein samla strategi for å auke kapasiteten er det viktig å sjå m.a. utbygging av terminalkapasitet, straumforsyning og tilgjengelege lokomotiv og vogner i samanheng med kapasiteten på sporet.

Allereie i fjor haust gav departementet Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide eit strategisk grunnlag for korleis ein kan lage ein endå betre godstransportpolitikk, både på kort og lang sikt. I slutten av september i år mottok departementet ein rapport frå Jernbaneverket med forslag til strategi for utvikling av godstransporten på jernbanen. Denne rapporten har vore drøfta mellom Jernbaneverket og departementet no i oktober. På bakgrunn av desse drøftingane vil Jernbaneverket arbeide vidare med strategien, fram til etaten sitt grunnlagsmateriale til Nasjonal transportplan skal leggjast fram for departementet rett før jul i år. Her vil forslaget til godstransportstrategi vere ein del av det samla materialet som vert sendt på høyring til m.a. fylkeskommunane og organisasjonane i næringslivet. På nyåret 2008 vil det kunne verte aktuelt med eigne møte og/eller seminar med aktørane og brukarane for å drøfte godstransportstrategien vidare.

Eg har merka meg at opposisjonspartia i innstillinga òg er opptekne av samferdslestatistikk m.a. for energibruk og utslepp i høve utført transport, både for gods- og persontransport, og at dette skal utarbeidast av eit nøytralt og kompetent organ. Det er eg samd i. Statistisk sentralbyrå utarbeider ei rekkje statistikkar, og nokre av dei på oppdrag frå Samferdsledepartementet. Men gode offisielle samanlikningar av dei ulike transportmidla sine absolutte og relative miljøeigenskapar har i mange samanhengar vore ein mangel. Dette gjeld både person- og godstrafikk. Eg vil difor sjå nærare på kva som kan gjerast med dette.

Representanten Halleraker tok i sitt innlegg opp konsekvensar av konsekvensutgreiingane. Eg går ut frå at Høgre føretok grundige vurderingar før dei i si regjeringstid innførte systemet med konsekvensutgreiing, KS1 og KS2. Men eg er samd med representanten Halleraker i at me alltid må ha stadige vurderingar av om dei systema me har, er tenlege, og om dei verkar i den retninga me ynskjer, nemleg at dei prosjekta me legg fram for Stortinget, skal vere maksimalt godt utgreidde og førebudde, slik at Stortinget kan gjere sine vedtak på eit godt grunnlag. Det er siktemålet med konsekvensutgreiingar og kvalitetssikringssystem KS1 og KS2. Men eg skal ha dette til stadig vurdering.

For å oppsummere vil eg seie at Samferdsledepartementet jobbar tett saman med Jernbaneverket om å etablere ein godsstrategi. Eg ser det difor ikkje som naudsynt å utarbeide ein eigen handlingsplan for kryssingsspor hausten 2007, slik som det er føreslått i Dokument nr. 8-forslaget. Regjeringa er alt godt i gang med å utarbeide planar og strategiar som dekkjer dei same problemstillingane som er tekne opp i forslaget, og legg opp til å presentere desse for Stortinget i samband med dei årlege statsbudsjetta og ikkje minst i stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2010–2019.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:07:45]: Jeg registrerer at Jernbaneverket fra tid til annen opplyser at de alltid kjøper fornybar energi. Det er interessant. Det kunne vært greit å få statsråden til å forklare hvordan man kan garantere at togene i Norge alltid kjører på ren energi, som Jernbaneverket hevder at man gjør, når det faktisk er knapphet på denne typen ressurser og det må importeres annen type energi som ikke er like ren som det vannkraft er. Det er da bare noen andre som må bruke den urene energien når det er knapphet på ren energi. Jeg er ikke sikker på om jeg er så veldig imponert likevel, så lenge totalforbruket ikke går ned, for man bare skyver utfordringen over på noen andre som ikke har muligheten til f.eks. å la staten betale deler av regningen, men som Jernbaneverket har mulighet til – i og med at det er en del av et statlig system og et statlig selskap.

Kan statsråden svare på det?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:08:45]: Eg har merka meg at Framstegspartiet har teke opp dette i ein mindretalsmerknad, og dei ber om at me skal informere Stortinget om korleis Jernbaneverket gjennom kjøp av EU sine såkalla grøne sertifikat kan garantere at energien er 100 pst. fornybar.

Eg forstår at Framstegspartiet stiller spørsmålet, men det er vel litt på sida av saka me diskuterer i dag, Dokument nr. 8-forslaget. Likevel er det eit spørsmål som sjølvsagt er relevant sett i forhold til den totale energibruken i samfunnet. Jernbaneverket kjøper gjennom det systemet som er opparbeidd med EU sine grøne sertifikat, rein energi. Eg kan gjerne kome tilbake ved høve og diskutere dette, men det vert vanskeleg å gi deg eit godt svar på 1 minutt på det spørsmålet. Eg føreslår at me kan ta det opp ved eit seinare høve.

Trond Helleland (H) [12:09:58]: Jeg er glad for den støtten forslaget fra Høyre har fått. Jeg er også veldig positiv til innlegget fra Torstein Rudihagen, som – slik jeg oppfatter det – etterlyste en handlingsplan og å gå korridorvis gjennom behovene. Det var jo den forrige regjeringen som fikk på plass CargoNet, og vi kan godt ta selvkritikk på at vi ikke var forutseende nok til å se at det ble en slik voldsom vekst i godstrafikken som det har blitt. Men det må vi være positive til nå og si at vi må gjøre noe med.

Statsråden sa i sitt brev til Stortinget at hun ville komme med de kortsiktige tiltakene i statsbudsjettet, og det har hun gjort. Etter det jeg kan oppsummere, er det der ingen forslag til nye kryssingsspor neste år. Det er ett kryssingsspor som er under arbeid, og det er ett på Gjøvikbanen som skal prosjekteres, samt at det skal planlegges ett på Nordlandsbanen.

Stemmer det at det ikke er forslag til noen nye kryssingsspor i neste års budsjett?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:58]: I budsjettet for neste år er det lagt opp til både ferdigstilling og prosjektering av kryssingsspor. Det er viktige tiltak, og eg er òg oppteken av at me skal gjere ferdig nokre prosjekt som er påbegynte. Dilemmaet med det som vart gjort i førre periode, var at ein spreidde midlane på veldig mange prosjekt – gode prosjekt isolert sett, men det gjorde at veldig lite vart ferdigstilt. Eg er oppteken av at me har fått ferdigstilt Ganddal terminal, at me skal få fart på dei andre terminalutbyggingane, og at me ikkje minst skal få ferdigstilt dobbeltsporet kring Oslo, som er det største hinderet for at me kan auke kapasiteten både på gods- og persontransport i dette landet. Difor har me ynskt å prioritere store midlar inn til nettopp det, for ikkje å få forseinkingar på dei store prosjekta.

Jan Sahl (KrF) [12:12:08]: Jeg valgte i mitt innlegg å fokusere på de store miljøutfordringene som vi står overfor. Nå er det startet forhandlinger om et miljøforlik i Stortinget. Vi vet at transportsektoren er av de største miljøsynderne innenlands, og vi er nå kommet i den situasjonen at vi har nådd taket når det gjelder gods på bane, så dette er et område hvor vi kan sette i verk konkrete tiltak relativt fort for å forsøke å snu utviklingen.

Ser ikke da samferdselsministeren behovet for at Stortinget får en orientering om hvilke kryssingsspor det er mulig å komme i gang med, så fort som mulig – en slags plan for framdrift i forhold til kryssingsspor, ikke minst når vi nå har fått bekreftet at det i prinsippet ikke er noen nye på gang annet enn planlegging?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:13:13]: Når det gjeld kapasiteten på jernbanen, er det ikkje berre kryssingsspor som er svaret. Det er ei samansett problemstilling som gjeld både kapasiteten inn til dei store terminalane her i Oslo-området – me må få dobbeltsporbygginga klar – det går på straumforsyning, som det må arbeidast med og det går på terminalar og kryssingsspor. Me arbeider langs alle desse aksane, både med å halde fullt trykk på utbygging av dobbeltspora, gjennom å ferdigstille terminalar – som Ganddal, som snart skal opnast – og gjennom å planleggje og byggje ut dobbeltspor. Så me kan ikkje sjå det eine isolert frå det andre. Difor er det viktig at me no får ferdigstilt den strategien som me har for gods, og som sjølvsagt skal verte offentleg før jul, og at me kan diskutere han på grunnlag av ei heilskapleg prioritering òg på dette området. Men eg er samd i at me har ein jobb å gjere, og me arbeider intenst med å løyse dei utfordringane.

Borghild Tenden (V) [12:14:23]: Venstre har merket seg uttalelsen fra den nye olje- og energiministeren. Hun sier at Regjeringens klimasatsing har vært for svak. Venstre er enig i dette, og jeg er spesielt skuffet over samferdselsministerens satsing på kollektivtrafikk. Det har aldri vært mer penger tilgjengelig, likevel prioriteres ikke jernbane. Til tross for dette er SVs Hallgeir H. Langeland, som nå har forlatt salen, strålende fornøyd. Det er underlig.

Er samferdselsministeren enig i at Regjeringens satsing på jernbane ikke er tilstrekkelig for å imøtekomme de klimautfordringene vi står overfor? Og vil hun samarbeide med Stortinget for å få på plass en økt satsing?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:15:14]: For det fyrste er eg ikkje samd i at denne Regjeringa har ei defensiv satsing på jernbane. Me har auka budsjettet opp til ramma i NTP. Då me den fyrste hausten snakka om dette, var det veldig få blant opposisjonspolitikarane som trudde at det var mogleg å få lyfta ramma både til veg og til jernbane, slik me har gjort i inneverande periode. Det betyr ikkje at me er i mål. Me jobbar no med ein ny nasjonal transportplan, der eg håpar at me kan ha eit godt samarbeid med Stortinget, og Regjeringa vil då kome med forslag som er offensive, og som lyftar jernbanesatsinga ytterlegare inn i framtida.

Vårt problem er at det var gjort ei for dårleg satsing før me kom inn i regjeringskontora, ikkje minst på vedlikehald av banenettet. Det er store utfordringar når det gjeld straumtilførsle og banelekamen. Me må ta dette suksessivt for å betre både gods- og persontransporten. Det me diskuterer i dag, gjeld spesielt godstransporten i framtida.

Per Sandberg (FrP) [12:16:21]: (komiteens leder):Først vil jeg få lov til å si at jeg er litt overrasket over statsrådens svar til representanten Hoksrud – hvorvidt strategien når det gjelder den fornybare energi på bane, ikke var relevant i saken. Det var litt overraskende, for det er vel det som er relevant i hele saken, at vi snakker om klimautslipp ved å få mer gods over på bane.

Mitt spørsmål til statsråden gjelder det som de rød-grønne ikke er med på i innstillingen på side 2, for der står altså Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bak en merknad som går på at vi etterlyser mer korrekt statistikk med hensyn til hva som er riktig transportform med tanke på både klima, samfunnsmessig nytte, osv. Her ønsker altså ikke de rød-grønne å være med, og jeg spør da: Er det rett og slett fordi man ikke ønsker å gå bort fra det som er politisk korrekt, at man bare skal snakke om bane og ikke ta sammenhengen med båt, lufttrafikk og vei? Er det da mulig å oppnå treffsikre tiltak uten at man får en slik objektiv statistikk?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:33]: I innlegget mitt gav eg vel eit svar på det som representanten no etterlyser, for eg merka meg at opposisjonspartia i innstillinga er opptekne av statistikk, m.a. energibruk og utslepp ved transport.

Eg er samd i at det er viktig med gode statistikkar. SSB lagar mange gode statistikkar, nokre av dei på oppdrag frå vårt departement. Og som eg sa i innlegget mitt, vil eg kome opposisjonen i møte på dette området og sjå på kva me kan gjere med dette når det gjeld bestillingar frå SSB som òg tek opp i seg det som opposisjonen ber om på dette området. Me er alle opptekne av å ha korrekte statistikkar, og eg vil på ingen måte unngå å kome i møte eit krav som vil gjere at me får ein diskusjon som byggjer på dei rette kriteria.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.