Torbjørn Hansen (H) [12:15:25]: Det er i utgangspunktet bred enighet i Stortinget om betydningen av norsk reiselivsnæring. Reiselivet er en internasjonal vekstnæring og bidrar til sysselsetting og verdiskaping både for Norge som nasjon og særlig i de deler av landet hvor det er utfordringer knyttet til å skape nye og trygge arbeidsplasser.

NHO Reiseliv har gjort en meningsmåling blant landets 600 ordførere, rådmenn og kommuneledere. Konklusjonen fra målingen er klar: Det er reiselivet som har størst potensial i norske distrikter av samtlige næringer, og denne næringen har ifølge de spurte et større potensial enn man hittil har klart å utnytte.

I målingen mente 44 pst. at reiselivet har et svært stort potensial for vekst i deres kommune. Til sammenligning var tallene for primærnæringslivet og industrien henholdsvis 13,5 og 17 pst. Dette sier noe om at det næringspolitiske fokus lokalt avviker fra det jeg oppfatter at vi har nasjonalt.

Industri, fiskeri og landbruk er næringer som konsoliderer og effektiviserer, mens reiselivet har muligheten til å ta imot mye arbeidskraft som kommer fra bransjer som stadig blir mer kapitalintensive.

Norske og utenlandske reisende la igjen nesten 90 milliarder kr i Norge i 2005. Næringen står for om lag 3,5 pst. av bruttonasjonalproduktet og 7 pst. av sysselsettingen i Norge. Sysselsettingen utgjør nesten 150 000 normalårsverk, og reiselivet står dermed for flere arbeidsplasser enn hele den maritime klyngen til sammen.

Fra 2004 til 2005 økte omsetningen ifølge NHO med 40 pst., og næringen doblet resultatmarginen. Når 3 milliarder kr blir med hele veien gjennom regnskapet ned til bunnlinjen, har vi en næring som styrker seg. Likevel må vi erkjenne at en resultatmargin på 3,4 pst. i det gode året 2006 ikke akkurat er noe å juble over. Det blir ikke utbyttefest av den type marginer. De tre foregående årene var resultatmarginen henholdsvis 1,1 pst., minus 0,8 pst. og pluss 0,7 pst. Reiselivsnæringen er med andre ord en næring med svært pressede marginer. Det må man være klar over når man lager endringer i rammebetingelsene som påvirker lønnsomheten i denne næringen.

Det er et paradoks at den politiske interessen for reiselivsnæringen, til tross for en generelt positiv holdning, er lav når det kommer til praktisk handling.

Næringskomiteen behandlet vinteren 2006 et prisverdig Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet om å be Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring. Regjeringspartiene delte ut mange verbale roser til forslaget, men stemte likevel ned forslaget med henvisning til at flertallet

«har merka seg det omfattande arbeidet som no er i gang på reiselivsområdet i departementet, og kjenner til at departementet vurderer å fremme ein Stortingsmelding om reiseliv».

Jeg registrerer at det i kommunikasjonen fra Regjeringen i etterkant ikke sies ett ord om noen ny stortingsmelding. Det står derimot i et brev til komiteen som var vedlegg til saken, at Regjeringen måtte ha tiden fram til våren 2007 for å få lagt fram en reiselivsstrategi.

Regjeringen og regjeringspartiene har pratet mye om egne strategier for fem såkalte strategiske næringer i Soria Moria-erklæringen. Man skulle nesten tro at det å være omtalt som en strategisk næring er et slags trylleord som i seg selv gir økt verdiskaping. Jeg tror ikke at de næringer som har fått den merkelappen, oppfatter det på den måten. Hurraropene til den nye næringspolitikken har vært påfallende fraværende både fra fiskerinæringen, skipsfarten og reiselivsnæringen.

Litt av bakgrunnen for denne interpellasjonen er at vi nå har passert våren 2007, og vi nærmer oss 2008. Det er mer enn to år siden regjeringsskiftet. Vi har sett svært lite til en aktiv næringspolitikk også på dette området.

I denne situasjonen var det et dårlig signal at Regjeringens eksternt engasjerte prosjektleder for reiselivsstrategien sa opp i protest nå i slutten av september. Begrunnelsen som professor Georg Kamfjord oppgir, er at det kort og godt ikke finnes en reiselivsforvaltning i Norge. Han uttaler til Dagens Næringsliv 25. september følgende:

«Det er ingen som sitter med kunnskapen, det er kun en politisk ambisjon.»

Og han beskriver et miljø i Regjeringen hvor reiselivsnæringen har lav status, liten anerkjennelse og liten respekt. Han beskriver en situasjon hvor ni ulike departement er involvert i reiselivets rammevilkår, uten særlig koordinering. Regjeringen var raskt ute og stemplet avgangen som en personalsak. Men det framgår også i pressedekningen at heller ikke NHO er tilfreds med den bemanningen som næringsministeren har på dette området.

Vi må erkjenne at reiselivsnæringen består av tusenvis av enkeltbedrifter og mange enkeltbransjer og nisjer som hver for seg har ulike interesser og ulike behov. Det er likevel fullt mulig fra politisk nivå å legge et bedre grunnlag for økt verdiskaping.

Markedsføring er en opplagt god investering hvis vi ønsker å styrke veksten innenfor reiselivet. Bondevik II-regjeringen økte bevilgningene kraftig i forslaget til budsjett for 2006, fra 100 mill. kr opp til 172,5 mill. kr, som var forslaget for 2006 – opp 72 pst. Dette var en konkret oppfølging av den reiselivsstrategien som daværende næringsminister Børge Brende la fram våren 2005 i Bergen.

Stoltenberg-regjeringen opprettholdt nivået fra Bondevik II-regjeringens budsjettforslag, og nå for 2008 foreslår Regjeringen 215 mill. kr til markedsføring. Vi har med andre ord ikke sett noen satsing fra Regjeringen opp fra 2006-nivået, kun en moderat justering på om lag 10 pst. hvert år. Her kommer Høyre også i forslaget til 2008-budsjettet til å legge seg på et vesentlig høyere nivå enn Regjeringen.

Aktørene i reiselivet savner koordinering og et tydeligere engasjement i Regjeringen når det kommer opp saker som er viktige for reiselivsnæringen under andre departement enn Nærings- og handelsdepartementet. Man savner en aktiv holdning fra Næringsdepartementet, slik at næringens interesser blir ivaretatt i hele Regjeringens arbeid.

Hvis Georg Kamfjords beskrivelse av situasjonen er riktig, kan vi kanskje forstå fraværet av koordinering. Dette er en rolle som jeg håper næringsministeren er tydelig på i sitt innlegg. Det er meget fristende å gi statsråden det råd å etablere en egen reiselivsavdeling i Nærings- og handelsdepartementet.

Ta f.eks. forslaget om en egen fiskekvote for turister. Enkle analyser viser at en utenlandsk turist som reiser til Norge, og som bor i Norge og leier båt og fiskeutstyr til å fiske fisk til eget forbruk, totalt sett legger igjen ganske enorme beløp pr. kilo fanget fisk sammenlignet med lønnsomheten pr. kilo fanget fisk i tradisjonelt fiskeri. Dette er som natt og dag. Det sier seg selv at verdiskapingen for Norge og distriktene er vesentlig høyere ved denne type turistfiske.

Likevel går Regjeringen til det skritt å slå beina under reiselivsnæringen langs kysten gjennom å innføre svært lave kvoter på turistfiske. 15 kg er det en turist skal kunne fiske hvis man er på tur i Lofoten. Det er ganske fort gjort hvis man fisker på riktig sted. Lokale entreprenører som har investert millioner av kroner i såkalte målrettede reiselivstilbud i grisgrendte strøk langs kysten, opplever dermed at Regjeringen ved Fiskeridepartementet målrettet sparker beina under virksomheten. Som næringspolitikk er dette et åpenbart selvmål. Spørsmålet mange stiller, er selvfølgelig: Hvor i all verden var reiselivsstatsråden da denne saken ble behandlet i Regjeringen?

Det samme kan vi trygt si om innføringen av NO_x-avgift. Dette rammer særlig industri, fiskeri og reiselivet. Realiteten er at Regjeringen innfører en miljøavgift for å saldere statsbudsjettet, knapt uten en tanke på hvilke konsekvenser det har for næringslivet.

Det er et faktum at den delen av cruisenæringen som virkelig bidrar til verdiskaping langs kysten gjennom lokale anløp, får en dramatisk ekstraregning fra Regjeringen. Paradokset for oss som kommer fra fylker utenfor oslofjordområdet, er at NO_x-avgiften på passasjertrafikk ikke rammer de fergene som går i skytteltrafikk til og fra de store byene uten andre mellomstopp i Norge. Den rammer kun de fergene som gjør flere stopp, og er innom lokale steder som tar imot cruiseturister på land. Regjeringen har, så langt jeg kan se, bare trukket på skuldrene av denne konsekvensen av NO_x-avgiften. Det ble i fjor høst lovet en fondsløsning i forhold til NO_x-avgiften. Foreløpig er det helt i det blå om og hvordan – og eventuelt med virkning fra når – Regjeringen retter opp feilgrepet med NO_x-avgiften.

Det er mange forhold som påvirker lønnsomheten i reiselivet. Lønnsomheten er som kjent lav, og det er viktig at Regjeringen ikke gjør grep som rammer denne næringen hardt. La meg ta et par eksempler:

Reiselivet er en betydelig eksportnæring selv om produktene selges i Norge. Dette gjør at utviklingen i kronekursen særlig mot euro er svært viktig. Når Regjeringen legger fram et ekspansivt budsjett i en høykonjunktursituasjon hvor kronekursen allerede har styrket seg, er dette ikke et bidrag til verdiskaping i reiselivet.

Jordbruket er viktig for reiselivsnæringen, både som forvalter av kulturlandskapet og gjennom gårdsturisme. Mange opplever likevel at denne delen av jordbrukspolitikken ikke blir koordinert eller diskutert i forbindelse med reiselivspolitikken ellers.

Vi kan også nevne at samferdsel er viktig for reiselivet, både i forhold til effektiv kommunikasjon og i forhold til turistveier. Og Energidepartementet jobber med saker om kraftlinjeprosjekter som er viktige for reiselivet. Vil Næringsdepartementet legge skulderen til for å legge kabler gjennom Hardanger i sjøen i stedet for langs land?

Vi kunne nevnt mange viktige områder. Det er mange store og små grep som kan bedre rammevilkårene for reiselivet. Jeg håper at statsrådens svar på denne interpellasjonen er at Regjeringen vil øke satsingen både når det gjelder markedsføring og andre tiltak.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:25:53]: La meg først takke interpellanten for anledningen til å informere om det arbeidet som Regjeringen nå driver med når det gjelder vår reiselivsstrategi.

Vi understreket i Soria Moria-erklæringen at vi vil satse spesielt på næringer der Norge har naturgitte fortrinn eller særlig kompetanse. Dette skiller oss klart fra den forrige regjeringen, som la næringsnøytralitet til grunn for sin næringspolitikk.

Vi har derimot pekt ut fem næringspolitiske satsingsområder, og reiseliv er altså et av dem. Dette følger vi opp. Vi har alt økt bevilgningene betraktelig, bl.a. gjennom en mer enn dobling av bevilgningen til markedsføring av Norge. Nå er vi i sluttfasen med å utforme en nasjonal reiselivsstrategi i nært samarbeid med næringen. Vår ambisjon er at Norge i større grad skal ta del i den internasjonale veksten innenfor reiseliv, og vårt utgangspunkt er at Norge er et land med muligheter til unike opplevelser i en særegen natur.

Med et godt produkt har vi store muligheter til å skape vekst og verdier. Derfor er «Verdifulle opplevelser» vår visjon for reiselivsstrategien. Gjennom å tilby verdifulle opplevelser skal norsk reiselivsnæring skape verdier for de besøkende, bedriften, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet. Vi har også fastsatt tre hovedmål. Disse er:

• økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen

• levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen

• Norge som et bærekraftig reisemål

Så til noen av de konkrete forholdene representanten Hansen tar opp. La meg først understreke at en framtidsrettet reiselivspolitikk må ta miljøutfordringene på alvor. Den uberørte naturen er en viktig del av opplevelsene som trekker turister til Norge. For å utvikle Norge som merkevare må reiselivsnæringen ta hensyn til de miljøkravene som følger av våre nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. Avgiften på NO_x-utslipp fra skipsfarten, bl.a. fra cruiseskip, har sin bakgrunn i Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. NO_x-avgiften er et virkemiddel for å opprettholde miljøkvaliteter som er en del av et attraktivt reiselivsprodukt.

Fisketurisme utgjør en viktig del av reiselivsnæringen og bidrar til verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er likevel nødvendig at beskatningen av fiskeressursene skjer innenfor ansvarlige rammer. I 2006 innførte Regjeringen en utførselskvote på 15 kg renset filet pr. person, noe som utgjør en betydelig mengde med urenset fisk – det vet alle som har prøvd å filetere fisk. Formålet var å begrense kvantumsorientert turistfiske. Vi undersøker nå nærmere omfanget av turistfisket og virkningene på fiskeressursene og verdiskapingen. Det vil gi et godt grunnlag for å vurdere reguleringene framover.

Representanten Hansen velger å omtale en personalsak i sin interpellasjon. Jeg mener at personalsaker ikke skal drøftes offentlig og ber om respekt for at jeg heller ikke gjør det fra Stortingets talerstol.

Regjeringen har bevilget langt mer penger til reiselivsnæringen enn noen annen regjering. Da vi tiltrådte, økte vi bevilgningene til markedsføring og profilering av Norge fra 100 til 172,5 mill. kr. Vi foreslår nå overfor Stortinget at det settes av 215 mill. kr til Innovasjon Norges arbeid for å fremme og utvikle norsk reiselivsnæring i 2008. Dette er mer enn en dobling fra 2005-nivå og er det høyeste beløpet noensinne. 5 mill. kr av økningen er øremerket oppfølgingen av nordområdestrategien. Jeg oppfordrer også representanten Hansen til å stemme for den økningen.

Også utover markedsføringsmidlene er det lagt opp til en betydelig økning. I 2006 ble det brukt 240 mill. kr til reiseliv fra Innovasjon Norges øvrige programmer.

Vi har i tillegg trappet opp bevilgningene til nasjonale turistveger. I 2005 var bevilgningen på 60 mill. kr, mens det i år blir brukt 100 mill. kr, og det samme er foreslått for neste år.

Så har vi opprettet et eget utviklingsprogram for grønt reiseliv. Det er foreslått 23 mill. kr til dette i 2008. Dette er bare noen eksempler på tiltak som til sammen utgjør et kraftig løft for reiselivsnæringen.

Så vil Regjeringen i 2008 etablere et nytt investeringsfond på 2,2 milliarder kr. Saken ligger nå til behandling i Stortinget. Fondet kan brukes til investeringer innenfor Regjeringens fem strategiske satsingsområder. Reiseliv er ett av dem. Det kan bidra til økt nyskaping i reiselivet, noe som er nødvendig for å styrke verdiskapingen.

Alt vi gjør, gjør vi i nær dialog med reiselivsnæringen. I arbeidet med strategien har det vært en omfattende prosess for å komme fram til de målsettingene og innsatsområdene som vi har valgt å gå videre med. Vi har gjennomført sju regionale samråd for å få innspill fra de ulike landsdelene. I tillegg har mål og innsatsområder blitt diskutert både i en egen referansegruppe for reiselivsstrategien og i mitt kontaktutvalg for reiselivsnæringen. Vi jobber også tett sammen med andre berørte departementer.

Strategiarbeidet har tatt utgangspunkt i viktige utfordringer som reiselivsnæringen selv har pekt på. En av de mest sentrale utfordringene er behovet for samordning. For å bli valgt som reisemål er vi avhengige av å kunne tilby helhetlige opplevelser. Det gjør at næringsutøverne er avhengige av hverandre. Helhetlige opplevelser forutsetter et tett samarbeid mellom næringsaktørene og det offentlige.

En annen av reiselivsnæringens utfordringer er store sesongsvingninger. Inntjeningen i mange reiselivsbedrifter er konsentrert til korte perioder av året. Reiselivet er arbeidskrevende, og i deler av næringen er det behov for store kapitalinvesteringer. Det gir seg utslag i låg lønnsomhet.

Sesongvariasjonene fører til at bedriftene ofte ikke kan tilby helårige arbeidsplasser. Derfor er det vanskelig å opprettholde en stabil og kompetent arbeidsstokk. Samtidig er det en klar sammenheng mellom kompetanse og kvalitet. Låg lønnsomhet og manglende stabilitet gjør at det kan være vanskelig å oppnå nødvendig produktkvalitet.

Sammen med reiselivsnæringen har vi identifisert flere innsatsområder som skal bidra til å nå målene i en reiselivsstrategi. Innsatsområdene er markedsføring, innovasjon, kompetanse, kvalitet, bærekraftig reiseliv, organisering og områdeutvikling.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for den overordnede reiselivspolitikken, men andre departementer og myndighetsorganer har også ansvarsområder som berører reiselivsnæringen. Departementet vil styrke samordningen på myndighetssiden og samarbeidet med næringen. Dette er viktig for å sørge for en god ressursbruk. Det er også viktig med en helhetlig og samordnet utvikling av reiselivsnæringen i den enkelte region og landsdel. Det vil vi stimulere til gjennom en satsing på områdeutvikling i et samarbeid mellom næringen og myndigheter.

Reiselivsnæringen har selv ansvar for sin egen utvikling. Regjeringen skal bidra til gode rammebetingelser og forutsetninger for å utvikle og utnytte potensialet som ligger i reiselivet. Vi har, som jeg har redegjort for, alt gjennomført en rekke tiltak for å legge til rette for økt verdiskaping og flere helårs arbeidsplasser i næringen. Vi vil i nær framtid legge fram en egen strategi for hvordan næringen og myndighetene i samarbeid kan gi reiselivsnæringen et ytterligere løft for å møte utfordringene framover.

Torbjørn Hansen (H) [12:34:35]: Jeg vil takke statsråden for innlegget og for så vidt for den positive holdningen til reiselivsnæringen han gav uttrykk for på vegne av Regjeringen.

Det er et politisk paradoks at en regjering som har lovet en mer aktiv næringspolitikk, inntar regjeringskontorene og så demonstrerer i handling hva dette handler om. Statsråden sier at denne regjeringen har økt bevilgningene til reiselivsmarkedsføring med 100 pst. siden Bondevik II-regjeringen. Faktum er at Bondevik II-regjeringen la fram en egen handlingsplan for reiselivsnæringen og fulgte det opp i sitt budsjett med 172,5 mill. kr i forslag til reiselivsmarkedsføring. Forskjellen mellom næringsnøytralitet, som statsråden omtalte det som, og aktiv næringspolitikk, som han mener at denne regjeringen fører, er da 0 kr i forhold til internasjonal markedsføring av denne strategiske næringen som Regjeringen mener er så viktig. Det viser at løftene om aktiv næringspolitikk er mer en slags lek med ord enn politisk realitet. Det er det flere og flere næringer nå tar inn over seg, og det er derfor vi opplever en stigende frustrasjon i Norge, i skipsfartsnæringen, fiskerinæringen og i reiselivsnæringen. Folk er blitt holdt ved prat i forhold til det man forventet skulle være en alternativ næringspolitikk, en politikk som skulle gå fra bedre generelle rammebetingelser til bedre spesielle rammebetingelser for den enkelte næring.

Statsråden oppgav så at NO_x-avgiften er et tiltak for å bedre nærmiljøet, for bl.a. reiselivsnæringen. Det er jo et ganske stort paradoks at Regjeringen velger å kreve inn en NO_x-avgift som en ren fiskal avgift istedenfor å velge fondsløsninger som ville gitt mye bedre miljøeffekt og mye lavere utgifter for næringen. Det viser at vi har en regjering som bruker disse utpekte strategiske næringene som en finanspolitisk melkeku. NO_x-avgiften treffer både skipsfarten, reiselivsnæringen og fiskerinæringen. Alle tre har vært så heldige å få denne merkelappen «strategisk næringsliv».

Jeg utfordret statsråden på om det var aktuelt å etablere en egen reiselivsavdeling under Nærings- og handelsdepartementet. Det håper jeg han vil komme tilbake til, fordi det er mange innen reiselivsnæringen som opplever at denne regjeringen ikke koordinerer innsatsen mellom departementene, og at det er mangel på kompetanse i Nærings- og handelsdepartementet om viktige behov for næringen. Reiselivet trenger et talerør. De trenger en talsperson i Regjeringen som tar opp viktige saker som berører andre departementer, og vi har altfor mange eksempler på at det ikke har skjedd.

Jeg vil også utfordre statsråden på om det nå vil komme et løft i satsingen på markedsføringen av Norge som reiselivsdestinasjon, og om det vil komme et løft i satsingen på forskning i forhold til reiseliv, som er viktig for oss som er politikere, og som er viktig for reiselivet for å få økt sin lønnsomhet.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:37:54]: Jeg er glad for å kunne rapportere til Stortinget at de signaler jeg får ute blant dem som driver næringsvirksomhet, heldigvis er veldig annerledes enn det representanten Torbjørn Hansen gir uttrykk for. Jeg vet ikke hvor representanten får sin informasjon fra, men det er i hvert fall helt andre kilder enn jeg har. Når representanten nevner skipsfart som et eksempel, var jeg på verftskonferansen i Ålesund i forrige uke, og der gikk industrien, representert ved f.eks. Rolls-Royce, Veritas, forskningsmiljøer og andre på talerstolen, den ene etter den andre, og sa det stikk motsatte av hva representanten Torbjørn Hansen sier. De sa tvert imot at de var glade for at det hadde kommet en maritim strategi som var tydelig, som var offensiv, og som tok næringen på alvor, i motsetning til den næringsnøytralitet som lå til grunn for den forrige regjeringen, og som bl.a. var begrunnelsen for å ødelegge nettolønnsordningen. De var glade for at det var konkrete tiltak og ikke bare ord. Så virkeligheten der ute er ganske annerledes enn det representanten Torbjørn Hansen gir uttrykk for.

Det samme gjelder på reiselivsområdet. Vi har, som jeg sa, gjennomført sju konferanser rundt omkring i landet, og hatt reiseliv som tema i mange andre sammenhenger. Og jeg kan f.eks. opplyse representanten Hansen om at hans partifelle – muligens tidligere partifelle – Hovi på Beitostølen gir klart uttrykk for at det er godt at det endelig har kommet en regjering som tar reiseliv på alvor, som vi gjør med andre næringer, fordi vi har en strategisk tilnærming til det. Det er derfor vi nå utformer en reiselivsstrategi.

Så til hvordan vi skal organisere arbeidet internt i Regjeringen. Ja det er nå Regjeringens ansvar, men jeg kan fortelle at påstanden om at ingen jobber med reiseliv i Nærings- og handelsdepartementet, er feil. For å si det slik: Jeg håper virkelig det, for det er fire–fem stykker som får lønn for å gjøre det! Men i tillegg til det er det altså slik at veldig mye av den aktiviteten nå ligger ute i Innovasjon Norge. Der er det på hovedkontoret 27 personer som har reiseliv som sitt arbeidsområde. Det er ca. 20 i det regionale apparatet til Innovasjon Norge, og det er 40 ute i verden på internasjonale Innovasjon Norge-kontorer. Det hadde kanskje vært en fordel om representanten forholdt seg til det, og ikke til påstander som det overhodet ikke er dekning for.

Så er det klart at NO_x-avgiften føles vanskelig. Men det er jo ikke som representanten sier, at det er innført en NO_x-avgift for å skaffe penger til statskassa. Finansministeren har understreket det motsatte og derfor vært med på å sette i gang et arbeid for å finne en miljøvennlig, god løsning gjennom en fondsordning som det nå forhandles om, og som jeg har tro på at vi skal finne en god løsning på.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:41:23]: Det er prisverdig at interpellanten gjev oss anledning til å drøfte reiselivspolitikk, for det er eit tema som Arbeidarpartiet og Regjeringa er veldig opptekne av. Representanten Torbjørn Hansen er sjølvsagt kjend med at dette er eit av dei områda som denne regjeringa satsar spesielt på.

Soria Moria-erklæringa er Regjeringas plattform. Ho omtaler reiseliv som eitt av fem satsingsområde. Me har naturgjevne fortrinn innafor reiselivet. Derfor er det denne regjeringas mål å vidareutvikle norske reiselivsnæringar. Me må ha som mål at Noreg skal ha lønsame og konkurransedyktige reiselivsbedrifter. Me må ha som mål eit miljøriktig og berekraftig reiseliv som tek vare på det naturgrunnlaget me baserer store delar av reiselivsverksemda på, og eit reiseliv som tilbyr gode opplevingar av høg kvalitet. For å bidra til å nå desse måla har Regjeringa følgt opp ord med handling og gjennom store løyvingar satsa for å fremme reiselivet både her heime og i utlandet. Dette står i stor kontrast til den linja Høgre førte då dei sat i regjering og hadde næringsministeren. Då var det som kjent næringsnøytralitet som gjaldt.

Reiseliv er blant dei raskast veksande næringar i verda, og målet er at Noreg skal ta sin del av denne veksten. Reiselivsnæringa er spesielt viktig for distrikta. I mange lokalsamfunn rundt om i landet er det den viktigaste næringa, som gjev positive ringverknader også til andre næringar. Men det er ingen tvil om at den internasjonale kampen om turistane er både tøff og krevjande. Dersom me skal kapre ein større del av denne marknaden, må det takast grep frå Regjeringa i eit nært samarbeid med næringa. Derfor er arbeidet med ein eigen reiselivsstrategi viktig.

Kvalitet og fornying er viktige stikkord. Det er behov for å nyorientere seg i forhold til kva me legg i omgrepet «reiseliv». Som statsråden også var inne på, er det opplevingar turistane vil ha. Dette betyr at ein må sjå reiseliv, kultur og menneskeskapte opplevingar i ein samanheng, og det må satsast meir bevisst på heile denne verdikjeda. Noreg kan tilby ein storslått natur og svært varierte opplevingar, og det gjeld å få marknadsført dette ute i den store verda. Me kan ikkje konkurrere på pris, men me kan vinne på kvalitet. Me må sørgje for at produkta er bra og av god kvalitet.

Eg vil også presisere at reiselivsnæringa sjølv har det primære ansvaret for si eiga utvikling. Myndigheitenes oppgåve er å leggje forholda til rette og sørgje for gode rammevilkår. Reiselivsnæringa på si side må da sørgje for at me har gode tilbod som turistane er villige til å betale for, og ho må vere ansvarsmedviten. Dette betyr at næringane må sørgje for produktutvikling og kvalitetssikring. Samarbeid mellom aktørane i næringane og samarbeid mellom aktørane og myndigheitene på kommunalt og regionalt nivå gjev betre produkt og god kvalitet. Eg veit at dei destinasjonane som gjer dette særleg godt, har eit utprega og godt samarbeid på mange nivå.

I tillegg til det internasjonale marknadsføringsarbeidet, hovudsakleg utført av Innovasjon Norge, har staten ei rolle knytt til dei meir overordna strategiske oppgåvene og til ei generell tilrettelegging av rammevilkåra for næringane. Regjeringas satsing på samferdselspolitikk, på landbruks-, fiskeri- og matpolitikk og på distrikta kjem reiselivsnæringane til gode. Og satsing på reiseliv kjem igjen distrikta til gode. Eg veit at Regjeringa tek grep for meir samarbeid innanfor myndigheitsapparatet for betre å koordinere innsatsen som har relevans for reiselivsnæringane.

På enkelte område vil det oppstå konfliktar mellom næringane. Det peikte òg interpellanten på i sin interpellasjon. Me må sørgje for at slike konfliktar blir underlagde heilskaplege vurderingar. Derfor er det viktig med reiselivsstrategien som no er like om hjørnet, og som ei rekkje departement stiller seg bak, og ikkje minst med ein strategi som er utarbeidd i nært samarbeid med aktørane i næringa.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:46:42]: La meg først rette en takk til interpellanten for å ha tatt opp en viktig problemstilling, og jeg er helt enig i at det er en næring som har et enormt stort potensial, dersom man legger forholdene til rette.

Så er det interessant å høre at statsråden sier at reiselivet er ett av fem satsingsområder for Regjeringen, og det er altså et satsingsområde som ikke skal legges fram for Stortinget. Det er for meg ganske ubegripelig. Det viser nærmest at man fra Regjeringens side ikke tar Stortinget på alvor, og det synes jeg er trist. Som mange har pekt på, er reiselivsnæringen en av de raskest voksende næringer i verden – som har krevende kunder, som har kunder som kan velge og vrake i produkt både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det man da opplever innen norsk reiseliv, er at man har en lavere vekst enn det man har i resten av verden, og at det er en trend som har vart siden på 1990-tallet.

Reiselivsnæringen har også en lav lønnsomhet som medfører at det er hyppige konkurser, og at det blir utrygge arbeidsplasser, og i en situasjon der arbeidsmarkedet er stramt, medfører det også at det blir vanskelig med rekruttering i framtiden. Det er en næring som sysselsetter ca. 150 000 ansatte, og utgjør ca. 5,6 pst. av den totale sysselsettingen. Det synes ikke Regjeringen og statsråden er viktig nok til å legge fram en melding om for Stortinget. Fordi om det er et mindretall på Stortinget som har bedt om det, velger altså Regjeringen å se bort fra det. Det synes jeg er ganske uforståelig.

Det er mange utfordringer reiselivsnæringen står overfor. Da næringskomiteen hadde høring i forbindelse med statsbudsjettet, var det en del problemstillinger som kom opp i forbindelse med reiselivsnæringen. NHO påpekte det faktum at man er altfor dårlig kjent ute i verden, og at alle undersøkelser og utredninger, bl.a. utført av Innovasjon Norge og gjennom Utenriksdepartementets omdømmearbeid, viste at man er for dårlig kjent. Vi mener at det må satses betydelig på å markedsføre Norge i utlandet. Igjen har vi fremmet et forslag om å bruke 700 mill. kr for å markedsføre Norge i utlandet, da også spesielt med tanke på Norge som vinterturismeland. Det har vi fremmet forslag om nå. Vi har fremmet tilsvarende forslag tidligere, men dessverre står vi her rimelig alene. Det synes vi er trist, for det er behov for å få gjort noe med den utfordringen.

Så er det også slik at med jevne mellomrom har man mindre saker oppe her i Stortinget som griper rett inn i reiselivsbransjen. Jeg har lyst til å peke på én ting, nemlig det å opprette snøscooterløyper, som vi har fremmet forslag om tidligere. Vi ønsker at den enkelte kommune skal få anledning til å opprette scooterløype. Vi vet at rundt omkring i hele Norge er det mange små reiselivsbedrifter som ønsker å legge til rette for et motorisert friluftsliv. Det får de altså ikke anledning til. Når man ser på tall fra reiselivet i Norge, vil man se at 80 pst. av dem som utgjør reiselivet, og dem som er turister, er nordmenn. Det er klart det her er et betydelig potensial. Det man nå ser, er at vinterturisme er milliardindustri i Sverige og i Finland. I Norge legger man altså ikke forholdene til rette. Det synes jeg er ganske trist.

Vi har fremmet en rekke andre forslag og tatt opp saker her, som Kaldakari-prosjektet og heliski osv. Hver eneste gang blir det nedstemt av stortingsflertallet. Det skjedde også i forrige periode, med den andre regjeringen.

Så har jeg avslutningsvis bare lyst til å komme inn på dette med turistfiske. Her viser Regjeringen sitt sanne jeg med en total arroganse overfor næringen ved å innføre et forbud over natten som gjør at svært mange av reiselivsbedriftene mister over halvparten av sine bestillinger. Det gjorde man altså uten å være i dialog med næringen. Og så bruker man det argumentet at man skal begrense uttaket i sjøen. Jeg må jo si at det er stor forskjell på det å drive turistfiske i en liten fjord, i Oslofjorden, og det å drive det utenfor Senja eller utenfor Finnmark. Det er litt mer ressurser å ta av i de områdene, men å ta hensyn til det valgte altså Regjeringen ikke å gjøre.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:52:05]: Reiselivsnæringen er en av de sterkest voksende næringene i verden, men står samtidig overfor store utfordringer her i Norge. Reiseliv er en betydelig distriktsnæring, en viktig tilleggsnæring til nedadgående sysselsetting i jordbruket, og det er snakk om mange viktige kvinnearbeidsplasser. Det blir sagt at sysselsettingen innen reiselivet er større enn den er innen både fiskerinæringen og landbruket i Finnmark.

Regjeringen har sagt at det skal satses på en reiselivsnæring som skal gi helårsarbeidsplasser. Det er viktig og må tas på alvor. Dessverre ser vi at det er langt mellom ord og handling.

Hvordan kan vi bidra politisk til å skape helårsturisme og næringsaktivitet i de mange små bygdesamfunn som i dag lever av og pulserer av turisme kun i løpet av noen korte sommermåneder?

Et godt eksempel er turistbygda og reiselivsfyrtårnet Geiranger i Geirangerfjorden, som er innlemmet i UNESCOs eksklusive verdensarvliste.

Geiranger med sine 230 innbyggere, der ca. 45 er ansatt på Union Hotel, lever og pulserer i dag mer eller mindre hele året, dette takket være kurs og konferanser ved hotellet i vinterhalvåret. Det er et ønske å kunne fordele turismen over større deler av året for å avlaste de mest hektiske sommermånedene.

Det er en selvfølge at med ca. 500 000 besøkende turister årlig er det selve bygda Geiranger som er hovedpulsåren, og som må fungere for at UNESCOs verdensarvstatus skal bestå og få ankerfeste også i framtiden.

Usikkerheten og utfordringene som bygdefolket og den største arbeidsplassen, Union Hotel, lever med, er at det årlig går flere ras på rv. 63 mellom Eidsdal og Geiranger. Rv. 63 er den eneste helårsforbindelsen som hotellet og bygda har med omverdenen. At bygda ofte isoleres opptil flere uker av gangen i vinterhalvåret, bidrar til å svekke Geiranger som reiselivsprodukt. Det bidrar til avbestillinger og store økonomiske tap, ikke bare for hotellet, men også for det lille, men svært viktige og sårbare lokalsamfunnet. Dersom hotellet må gå tilbake til vinterstenging, vil det bidra til utrygge arbeidsplasser og fare for fraflytting.

UNESCOs verdensarvstatus, som Geirangerfjorden fikk i 2005, er tuftet på et levende lokalsamfunn, samt bevaring av natur og kultur. Stengte veier deler av året og fraflytting kan bidra til at landbruket legges ned og samfunnet dør ut. Kulturlandskapet gror igjen, og Geiranger som nasjonalt reiselivsfyrtårn vil få en sterkt vedvarende forringelse.

Reiselivsfyrtårnet Geiranger er av stor betydning for hele nasjonen Norge. Skal vi i framtiden på en god måte ivareta slike unike turistperler, må vi tenke turisme på helårsbasis, men da må det tenkes nytt.

Jeg har derfor lyst til å utfordre statsråden ved å foreslå at området Geiranger og Geirangerfjorden blir et pilotprosjekt for Regjeringen, og at Regjeringen bidrar slik at det kan tilrettelegges for helårsturisme, uten fare for vinterstengte veier grunnet rasfare.

Jeg har tidligere tatt saken om vinterstengte veier inn til Geiranger opp med statsråden, da jeg mener at statsråden er rette vedkommende i kraft av å være næringsminister. Dessverre gikk det som jeg fryktet. Statsråden sendte spørsmålet videre til Samferdselsdepartementet, som igjen viste til Nasjonal transportplan og til prioriteringer lokalt. Da er vi dessverre like langt, for ventelistene for midler til rassikring i Møre og Romsdal er lange som et ondt år.

Den største utfordringen for reiselivsnæringen er at næringen på en måte lever i et ingenmannsland. Utfordringene skyves i dag fra departement til departement uten at noen tar ansvar og tenker helhet. Arbeidet med en nasjonal strategi for reiseliv må derfor koordineres mellom alle berørte departementer. Det er her snakk om minst seks–åtte departementer.

Jeg ønsker å stille statsråden følgende spørsmål: Vil statsråden løfte fram verdensarvområdet Geiranger, og gjøre den lille bygda til en pilot innen reiseliv, med tanke på det å kunne drive helårsturisme i framtiden uten fare for vinterstengte veier grunnet rasfare? Regjeringen har sagt at den vil satse på helårsturisme i bygdene. Jeg håper å få et positivt svar fra statsråden.

For øvrig vil jeg si at jeg var på samme verftskonferanse i Ålesund som statsråden var på, og jeg må innrømme at jeg ikke klarer å huske den samme hallelujatalen som statsråden her refererte til. Tvert imot var de ikke glad for rederibeskatningen.

Jan Sahl (KrF) [12:57:29]: Representanten Torbjørn Hansen setter fokus på en viktig næring. Reiselivsnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting over hele landet, særlig i Distrikts-Norge.

Reiselivsnæringen står for om lag 4 pst. av bruttonasjonalproduktet og nesten 7 pst. av sysselsettingen i landet. Næringen er bl.a. en god sysselsettingsarena for kvinner.

Bondevik II-regjeringen la fram en handlingsplan for reiselivsnæringen i 2005. Denne handlingsplanen gav et godt grunnlag for videre satsing på reiselivet fra myndighetenes side. Bondevik II-regjeringen foreslo også en satsing på reiselivsnæringen i budsjettet for 2006.

I Soria Moria-erklæringen blir reiselivsnæringen pekt ut som én av fem satsingsnæringer. Regjeringen lovte i erklæringen å utarbeide egne strategier for disse næringene. Det var under henvisning til utarbeidelsen av disse strategiene at regjeringspartiene i mars i fjor avviste forslaget fra opposisjonen om å legge fram en stortingsmelding om en samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring.

Vi har ventet og ventet i to år på en strategi for næringen. I mellomtiden har Regjeringens prosjektleder for strategien trukket seg i protest mot mangel på prioritering av saken fra Nærings- og handelsdepartementets side. Departementet har ikke satt av en eneste heltidsstilling til reiselivsarbeidet, ifølge den avgåtte prosjektlederen, dette til tross for at reiselivsnæringen altså skal være en av Regjeringens satsingsnæringer og en viktig del av den såkalte nye, aktive næringspolitikken som Regjeringen snakket varmt om under valgkampen i 2005. Har statsråden virkelig et ekte engasjement for reiselivsnæringen? Eller har statsråden problemer med å styre sitt eget departement?

Det er dessverre ikke slik at Regjeringen bare har sittet stille i denne perioden. Den har også aktivt gått i feil retning. Regjeringen har innført en NO_x-avgift som bl.a. tynger en viktig del av reiselivsnæringen direkte. Signaler fra cruisenæringen kan tyde på at norske havneanløp kanselleres til fordel for utenlandske havner hvor det ikke er en liknende avgift. Resultatet kan bli store tap for norske cruisehavner og reiselivsdestinasjoner fra sør til nord. Det har allerede kommet bekymringsmeldinger om færre anløp, fra Nordkapp og fra Bergen. Særlig i nord kan konsekvensene bli svært uheldige, ettersom cruiseskipene må betale høyere avgift jo flere anløp de skal ha langs kysten.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at NO_x-utslippene skal reduseres i tråd med Gøteborgprotokollen, men dette må gjøres samtidig som behovene til reiseliv, sjøfart og fiskerier ivaretas. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i fjor at det skulle bli etablert et NO_x-fond i forståelse med næringslivet, som et alternativ til NO_x-avgiften. Fondet skal finansiere konkrete tiltak og investeringer for å få ned utslippene. Bedriftene skal til gjengjeld inngå forpliktende miljøavtaler med Regjeringen. I tråd med kravene fra reiseliv, sjøfart og fiskeriene vil Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst be Regjeringen om å opprette et slikt NO_x-fond med virkning fra 1. juli 2008. Av hensyn til Kyst-Norge haster det med å få på plass dette.

Det virker som om Kristelig Folkeparti og Regjeringen har ulike syn på næringspolitikken. Vi mener at politikernes viktigste oppgave i næringspolitikken er å legge til rette for stabile og forutsigbare rammevilkår når det gjelder viktige områder som skatt, arbeidsmarked, konkurranse, utdanning og forskning. Vi mener at næringslivet skal bygges nedenfra. Vi har først og fremst tro på enkeltmenneskets og den enkelte bedrifts kreativitet for å få til verdiskaping og innovasjon, ikke politikernes.

Regjeringen synes å mene at næringslivet i større grad skal styres ovenfra, av politikerne. Det er i hvert fall vanskelig å tolke Regjeringens kutt i brukerstyrt forskning som SkatteFUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena annerledes. Heller ikke generelle rammebetingelser som skatt eller forskning og utdanning synes å ha høy prioritet i Regjeringen. Regjeringen skulle satse på fem utvalgte satsingsnæringer som den selv hadde pekt ut, men ikke engang det har den fått til. Den maritime strategien ble overskygget av problemer knyttet til rederiskatten, og reiselivsstrategien lar vente på seg.

Regjeringen skal ha honnør for å føre en stram finanspolitikk, men generelt vil jeg si at jeg ikke misunner nærings- og handelsministeren, som skal forsvare Regjeringens innsats for norsk verdiskaping og innovasjon, så langt.

Ola Borten Moe (Sp) [13:02:59]: Jeg skal i likhet med mange andre begynne med å takke for denne anledningen til å diskutere reiseliv i Stortinget. Det er gledelig at det er en så samstemt sal som sier at dette er en næring som er viktig, og som det skal satses videre på.

Så opplever jeg jo at det er akkurat det Regjeringen gjør, både i ord og i handling. Også for Senterpartiet er det viktig å understreke at dette er en næring vi mener har framtiden foran seg, og det av flere årsaker. Dette er allerede et svært viktig ekstra ben å stå på i store deler av Norge, spesielt i distriktene. Næringen er arbeidsintensiv og fører til stor sysselsetting. I et større perspektiv er den miljøvennlig, fordi det å satse på opplevelser gir en miljøvennlig økonomi i forhold til mange andre alternativer. For egen regning vil jeg tilføye at man skal dele med andre det som er godt og vakkert. Norge er et vakkert land, og om ikke for annet enn av den grunn så bør vi markedsføre dette landet og dele det med andre. Det er sterk vekst, og vårt mål er selvsagt ytterligere vekst, og det skal vi gjøre gjennom å tilrettelegge aktivt for næringen.

Næringsministeren har på en utmerket måte gått gjennom de aktive tiltakene som Regjeringen allerede har satt i verk for å legge forholdene til rette. Der opplever ikke jeg at det er noen veldig stor kritikk fra opposisjonen. Den kritikken som kommer, legitimerer seg med NO_x-avgiften. Vi får kritikk når det gjelder NO_x-avgiften, vi får kritikk når det gjelder intern organisering i departementet, og man etterlyser et ytterligere løft på markedsføring. Med respekt å melde kan jeg ikke dy meg fra å tenke at da må det i det store bildet være nærmest en anerkjennelse av den jobben som Regjeringen har gjort så langt, hvis man ikke har mer å ta oss på enn et NO_x-avgiftssystem, der vi har sagt at fondet skal på plass så fort som mulig. Når det gjelder intern organisering i departementet og et løft på markedsføring, er vi fremdeles den beste gutten i klassen.

Framover tenker jeg – bare for også å få sagt det – at vår jobb selvsagt er å tilrettelegge for næringen. Det er ikke vi som skal drive reiselivsnæringen framover, men jeg ser for meg en fortsatt satsing på å utvikle kvalitetsprodukt og gode opplevelsesprodukt. En reiselivsnæring som er i pakt med miljøet og er bærekraftig, er svært viktig, ikke minst i forhold til det punktet flere har vært opptatt av her, NO_x-avgift og anløp av cruiseskip. Det er klart at noen plasser opplever man nå at det er et skjæringspunkt når det gjelder hvor stor trafikk man faktisk tåler. Det er ikke sikkert at Geiranger er stedet der man skal ha dobbelt så mange cruiseanløp som det man faktisk har i dag. Det er nødt til å skje innenfor rammer som baseres på miljøets tåleevne.

Så er det selvsagt vår jobb å være med og tilrettelegge for markedsføring. Dette har vi sagt at vi skal gjøre. Vi gjør det, og vi kommer også til å gjøre det framover.

Videre har jeg lyst til å ta opp to forhold i forbindelse med de generelle rammevilkårene som opposisjonen utfordrer på. Det ene er samferdsel. Der er det den forrige NTP-en som ligger til grunn for Regjeringens satsing så langt. Det var et samarbeidsprosjekt den gangen mellom dem som var i opposisjon, mot regjeringen, der vi økte rammene, og der daværende leder av samferdselskomiteen, Petter Løvik, sa at dette var monopolpenger som aldri kom til å bli brukt. Det har vi likevel gjort, bl.a. til beste for distriktene og til beste for framkommelighet og fortsatt vekst innenfor reiselivet. Det synes jeg vi kan få kreditt for.

Videre er det slik at landbruket er en viktig tjenesteleverandør til reiselivet, ved at man leverer et aktivt kulturlandskap, et kulturlandskap i bruk. Min påstand er at ingen av opposisjonspartiene kan si at de har vært dyktigere og mer offensive enn den sittende regjeringen når det gjelder å legge til rette for landbrukets rammevilkår. Ikke minst gjelder det for det ekstensive beitebruket, som er forutsetningen for at landbruksnæringen skal kunne eksistere og trives framover.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:08:25]:Takk til interpellanten, som muliggjør en debatt om norsk reiseliv, en framtidsnæring fordi folk er mette av tradisjonell mat, av store hus og av nye biler, men desto mer sultne på kultur og opplevelser.

Reiselivsnæringen er sammensatt, fra de små bedriftene til de lønnsomme store, der reiselivsnæringen ofte kommer i tillegg til andre næringer. Det er ganske imponerende at bare den småskaladelen av reiselivet som har med turisme og gardsmat å gjøre, omsetter for 2 milliarder kr. Bygdeturisme og gardsmat har i visse deler av landbruket slitt med stempelet «en smålåten tilleggsnæring som særlig kvinner pusler med», men 2 milliarder kr i samlet omsetning er mer enn den samlede tømmeromsetningen i Skogeiersamvirket. Det er gledelig å registrere at 2007-sesongen var strålende, med en vekst på 12 pst.

På messen «Norwegian Travel Workshop» i vår ble det rapportert om utenlandske operatører som i flokk og følge etterspurte andre tilbud enn de store standardhotellene. Trenden i reiselivet går mot flere individuelt reisende og mindre grupper, som ønsker ekte opplevelser. Småskalaturisme og gardsturisme befinner seg midt i blinken. De fleste har registrert at flere og flere etterspør lokal mat og kulinariske småskalaspesialiteter. Den ene hotellkjeden og butikkjeden etter den andre har åpnet dørene for spesialiteter og lokal mat. Det er synd at ledelsen i Landbruks- og matdepartementet toner ned spesialproduksjon og småskalanalegg i en tid da nettopp dette etterspørres. Heldigvis fikk den forrige regjeringen småskala- og spesialitettoget på skinnene, og det på en så offensiv måte at toget går videre.

Som jeg sa innledningsvis, er reiselivsnæringen mangfoldig og sammensatt. I hard konkurranse med mange land som er større, og som satser langt mer enn lille Norge, er det nødvendig med en offensiv offentlig og nasjonal strategi, og det haster. Da holder det ikke med ord, en må over til handling. Derfor foreslår Venstre å øke reiselivssatsingen i neste års budsjett.

Penger til markedsføring er viktig og avgjørende, men for å lykkes er det også andre viktige faktorer som det må tas hensyn til. Merkevarestrategien er vesentlig for å kunne beskrive næringens identitet og kunne legge grunnlaget for en felles kultur og en felles profil. Ofte ser en at det er mangel på en helhetstenkning mellom de enkelte aktørene i reiselivsnæringen, men også at aktørene og virkemiddelapparatet ikke har utviklet en felles holdning. Det er viktig at det skjer, hvis ikke kan det oppstå utviklingssvikt.

Et annet viktig område er kompetanse. Næringen vil i økende grad oppleve reisevante og krevende kunder. For å møte dette trengs faglig dyktighet og kompetanse. I den nasjonale reiselivsstrategien må det bli et sentralt element.

Ett område som strategien omtaler, er tilknytningen mellom reiseliv og andre næringer, f.eks. sammenhengen mellom kulturlandskap, landbruk og reiseliv, men også andre næringer. Samhandling blir viktig. Reiseliv må satses på og prioriteres ressursmessig. Dette gjelder ikke minst departementets organisering og samhandling på reiselivssektoren.

Jeg håper at statsråden lytter til det som er blitt sagt, merker seg det og handler. Norge er etter min mening en sinke og har store mangler når det gjelder den offentlige organiseringen av og samhandlingen innen norsk reiseliv. Dette må statsråden ta tak i.

Jeg ser fram til Regjeringens strategier for norsk reiseliv. Mulighetene er absolutt til stede i dette lille, men særegne landet vårt, men da må det handles.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:13:20]:Også jeg vil benytte anledningen til å skryte av interpellanten for å ha satt dette viktige spørsmålet på dagsordenen her i Stortinget i dag. Mine medrepresentanter i komiteen har alle påpekt hvor viktig denne næringen er, og har kommet med en del viktige faktaopplysninger om den. Derfor skal jeg ikke gå inn på den typen saker i mitt innlegg.

Det som imidlertid overrasker meg, er hvor lite ydmyk denne statsråden er overfor innspill fra opposisjonen. Han går på mange måter rett i strupen på både interpellanten og resten av opposisjonen i saker som blir debattert her i Stortinget. Han er altså lite bekvem med at Stortinget setter press på Regjeringen i saker hvor det går tregt i Regjeringen. Det synes jeg er en merkelig holdning overfor mindretallet i Stortinget.

Regjeringen har gjort lurt i å plukke frem fem satsingsområder hvor Norge har spesielle fortrinn. Det mener Fremskrittspartiet har vært fornuftig. Men da kan vi også – mer enn to år etter at Regjeringen tiltrådte – stille spørsmålet: Hvilke av disse sakene er blitt lagt frem for Stortinget? Det er mulig at det har kommet noen smådrypp i budsjettet og i revidert budsjett innimellom, men det har ikke blitt lagt frem noen store handlingsplaner, så vidt jeg er kjent med. Derfor vil jeg benytte denne anledningen til å stresse statsråden når det gjelder følgende: Vil denne handlingsplanen for reiseliv bli lagt frem for Stortinget, og vil opposisjonen bli invitert til å delta i en debatt rundt denne reiselivsstrategien? Det synes jeg statsråden bør kunne svare klart og konsist på før han forlater Stortinget i dag.

Tidligere i høst la Regjeringen frem en maritim strategi. Det var mye bra i den, selv om skattesaken ødelegger helt for Regjeringens politikk overfor denne næringen. Det hadde vært utrolig interessant for Stortinget å kunne delta i utformingen av denne maritime strategien og hatt en bred debatt i Stortinget rundt den strategien.

Det er et faktum at næringskomiteen så langt denne perioden har hatt svært lite å gjøre. Komiteen har nærmest gått på krabbegir. Det har vært en sultefôring fra Regjeringen når det gjelder saker til næringskomiteen. Det er representantforslag fra opposisjonspartiene som gjør at komiteen i det hele tatt har noe å gjøre. Derfor synes jeg at Regjeringen før perioden er ferdig bør komme med en del overordnede strategiske saker til komiteen, som komiteen får anledning til å drøfte grundig, både i komiteen, gjennom høringer og her i salen.

Så har jeg lagt merke til at statsråden sier at professor Georg Kamfjords oppsigelse i departementet er en personalsak. Det kan en kanskje si, men når vedkommende sier opp over to sider i Dagens Næringsliv og kommer med en rekke konkrete påpekninger når det gjelder mangler både i Regjeringens politikk og i den interne organiseringen, opplever jeg faktisk at vedkommende opptrer som en varsler. Hvis statsråden legger lokk på de varslere som måtte finnes innenfor hans arbeidsområde, og sier at dette er en personalsak, så det vil jeg ikke diskutere, da går vi i feil retning. Dette er en type informasjon som det er svært viktig at Stortinget får vite om. Det er den typen informasjon som gjør at Stortinget kan legge grunnlaget for en god politikk overfor denne viktige næringen og også overfor andre viktige næringer her i landet. Derfor mener jeg at Kamfjord og andre varslere har krav på å bli hørt, og at det ikke bli lagt lokk på saken.

Elisabeth Aspaker (H) [13:18:43]:Norge har et spennende utgangspunkt for å videreutvikle reiselivsnæringen, med basis i en fantastisk natur. Vi har unike naturmiljøer på UNESCOs verdensarvliste, og vi vet at turister som har besøkt Norge, er svært gode ambassadører for landet vårt.

Kostnadsnivået vårt taler mot satsing på masseturisme, men dersom vi er kompromissløse på kvalitet, kan vi fortsatt tiltrekke oss et stort antall besøkende, som kan legge igjen mer penger, og som vil kunne gjøre reiseliv og turisme til en enda viktigere næring både når det gjelder antall arbeidsplasser og omsetning. Det krever at næringen får maksimal oppmerksomhet hos næringsministeren.

I Norge er vi også så heldige at vakker natur og mange attraksjoner er spredt utover hele landet. Reiselivsnæringen har derfor et stort potensial, nesten overalt. Forutsetningen er imidlertid at det finnes idérike mennesker med rett kompetanse og vilje til å satse.

Den rød-grønne regjeringen har utpekt reiseliv til en sentral bestanddel i sin mye omtalte nordområdestrategi. Spørsmålet er hva det betyr i praksis. Så langt er det få spor etter ekstraordinær satsing i nord. Min første utfordring til næringsministeren i dag er om han kan redegjøre for når Regjeringen vil ta det «store» markedsføringsløftet for nordnorsk reiseliv, som tidligere næringsminister Odd Eriksen og Åslaug Haga som kommunalminister har lovet reiselivsaktørene i landsdelen.

Tilbringer vi sommeren hjemme i Norge, ser vi at reiselivsnæringen går på høygir. Verre er det mange steder i vinterhalvåret. På samme måte vet vi at snøbaserte reiselivsaktiviteter, som starter sin sesong i disse dager, går for full maskin til over påske, men sliter ofte med å fylle den såkalte barmarksesongen med aktiviteter som kan gi inntjening.

Sesongarbeidet i reiselivet er kanskje denne næringens største utfordring og problem, og forsterkes i en situasjon med knapphet på arbeidskraft. For hvem vil satse i en næring som bare gir deg levebrød deler av året, når det er så mange andre attraktive jobber å velge i?

Dette er min andre utfordring til næringsministeren: Hvilke tiltak vil Regjeringen konkret sette inn for å få mer fart på utviklingen av flere helårige arbeidsplasser innenfor reiseliv og turisme?

«Look to Finnmark!», sier nå Innovasjon Norge. Fra en ensidig dyrking av midnattssol er safari på Finnmarksvidda i nordlys i ferd med å bli et like viktig trekkplaster og gir grunnlag for helårs virksomhet både i små og store reiselivsbedrifter. I Finnmark har vi sett hvordan aktivt samspill mellom næringsutøvere og reiselivsmiljøet på Høgskolen i Alta og målrettet satsing med støtte fra virkemiddelapparatet kan gi helårige og attraktive arbeidsplasser.

Det kreves bevisst satsing for å få opp et volum på nye reiselivsprodukter som gjør det mulig å ta inn fly- eller hurtigrutelaster med turister som vil oppleve og bruke fritiden sin i Norge. Finnmark ligger etter hvert godt an når det gjelder aktivitetstilbud også i vinterhalvåret, men i Troms og Nordland er mye fortsatt ugjort.

Sammen med Lofoten og Nordkapp er Hurtigruta en av våre sterkeste reiselivsmerkevarer. Det er spennende å se hvordan Hurtigruta delvis har endret sitt produkt til også å omfatte kortere reisestrekninger, og i nært samarbeid med landbaserte aktivitetstilbud. Et godt eksempel på en slik vinn-vinn-situasjon er samarbeidet mellom Hurtigruta og Tromsø Villmarkssenter, som har betydd større forutsigbarhet i antall besøkende på Villmarkssenteret både sommer og vinter, samtidig som passasjerene på Hurtigruta får en ekstraordinær naturopplevelse med på kjøpet.

Om to og en halv uke åpner Lofast, som binder Lofoten til fastlandet, og med ett er avstanden fra Svolvær til Evenes flyplass bare en totimers kjøretur. Danske turister har allerede gått opp løypa og deltar nå på weekendturer til Lofoten med spekkhuggersafari som hovedattraksjon.

Nordområdene er Regjeringens strategiske interesseområde, og reiselivet står på listen over næringer som skal gi økt aktivitet i Nord-Norge. Jeg vil gjerne at næringsministeren i dag bekrefter at StatoilHydros utviklingskontrakt på Sjtokman ikke betyr at Regjeringen nå lener seg tilbake og anser næringssatsingen i nordområdestrategien for oppfylt.

Min tredje utfordring til næringsministeren nå er å utforme en politikk som legger til rette for at kommuner med store vernede arealer i Nord-Norge kan få utvikle næringsaktivitet i tilknytning til disse. Her har Høyre fremmet et representantforslag, som vi håper regjeringspartiene i neste omgang vil gi sin støtte til.

Torbjørn Hansen (H) [13:23:57]: Jeg vil takke dem som har holdt innlegg i debatten. Debatten viser at det er bred enighet i Stortinget om at reiseliv er en viktig næring, viktig for Norge og viktig for distriktene. Det bekrefter også de to innleggene som ble holdt fra regjeringspartienes side i denne debatten, men det er også mulig å kvele et politikkområde med velvilje. Mitt inntrykk er at Regjeringens politikk på reiselivsområdet bærer litt preg av akkurat dette. Man har mange positive politiske ambisjoner, men når det kommer til stykket, og når det kommer til konkret handling, ser det ut som om engasjementet er lavere enn det som står i de politiske dokumenter.

Det å være en strategisk næring har vist seg å være en risikosport, både for fiskerinæringen og for skipsfartsnæringen. I de to bransjene har Regjeringen hatt lite kontakt med næringen og påført næringen økte reguleringer og økte skatte- og avgiftsbelastninger. Derfor er det interessant å se hva som skjer i reiselivsnæringen, når vi forhåpentligvis før nyttår får en ny strategi, om dette blir et positivt opplegg for reiselivsnæringen, eller om det blir en skuffelse, enten i form av lite konkret handling eller i form av andre grep av politisk karakter.

Jeg tror mange kan være enige om følgende: Når det gjelder reiselivspolitikken, har næringsministeren et veldig godt verktøy i form av internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon. Derfor er det puslete av en regjering som har lovet en aktiv næringspolitikk, at man bare har økt den satsingen med 10 pst. hvert år i de to årene som er gått. Det er puslete, fordi denne regjeringen har milliarder av kroner mer enn andre, tidligere regjeringer. Man har økte skatteinntekter, og man har økte oljeinntekter. Da burde det vært rom for en vesentlig kraftigere økning av markedsføringsbiten enn 10 pst., fra et utgangspunkt som var 172,5 mill. kr da man begynte, i 2005.

Jeg tror også at statsråden bør ta med seg signalene som kommer både fra talerstolen og fra næringen, når det gjelder kompetansen i departementet, og når det gjelder oppfølgingen av denne næringen med hensyn til mange viktige spørsmål. Det er viktig å forstå at Regjeringen må koordinere sin innsats. Næringsdepartementet må sørge for at også Finansdepartementet forstår seg på reiselivspolitikk, at Fiskeridepartementet forstår betydningen av ting man gjør i forhold til reiselivet, at Kulturdepartementet forstår hvilken betydning kulturen har for reiselivsnæringen i storbyene, at Justisdepartementet forstår at trygghet i storbyene betyr noe for reiselivsnæringen, og at arbeidsministeren forstår at tilgang på arbeidskraft i distriktene er viktig.

Vi trenger med andre ord en næringsminister som forstår at han har et verktøy, som er villig til å bruke det verktøyet, og som forstår at Regjeringens verktøykasse for reiselivspolitikken spenner over alle departementer i denne regjeringen.

Jeg vil takke Stortinget for en god debatt om reiseliv.

Statsråd Dag Terje Andersen [13:27:10]: Også jeg vil takke for en god debatt. Ikke minst har jeg fått en oppfatning av at det både i opposisjonen og blant regjeringspartiene er stor oppslutning om at reiseliv er noe vi skal satse på framover.

Når representanten Asmyhr oppfattet meg som litt lite ydmyk, var det sannsynligvis med utgangspunkt i mitt svar til interpellanten som tok utgangspunkt i en del påstander som det faktisk ikke var dekning for. Det tillater jeg meg å si fra om. Et eksempel på det, som jeg brukte, var skipsfart, som også representanten Asmyhr var inne på, og som flere har vært inne på. Jeg gav ikke uttrykk for at det var noen hallelujastemning i Ålesund, men det er en ganske vanlig debatteknikk fra Høyre å tillegge folk ting de ikke har sagt, og så argumentere imot det.

Jeg understreket – og det går fram av nyhetsbildet dagen etter den konferansen – at en rekke talere mente at det var en god maritim strategi, som ikke inneholdt bare ord, men, faktisk, konkret handling. I praksis betyr jo det 100 mill. kr, bl.a., i tillegg til den satsingen som vi tidligere har hatt på maritim strategi. Når Asmyhr og andre da sier at Stortinget ikke får anledning til å diskutere – i det tilfellet – den maritime strategien eller, for den saks skyld, reiselivsstrategien, er jo ikke det helt riktig, fordi alle de tiltak som foreslås, legges inn i de årlige statsbudsjetter. Så tiltakene overfor næringene kommer i statsbudsjettene og blir selvfølgelig diskutert, men Regjeringen har også sagt at på noen områder, som vi også har omtalt i dokumenter til Stortinget, vil vi legge fram vår strategi for satsingen framover. Jeg er glad for at representanten Asmyhr og andre i Fremskrittspartiet og jeg er enige om at det i hvert fall er riktig å målrette satsingen i noen grad på noen områder der Norge har spesielle forutsetninger, og reiseliv er et slikt område. Derfor har vi etablert en rekke arenaprogrammer, f.eks., som nettopp skal kombinere forskning, kunnskapsmiljøer og næringsliv for å utvikle både fjellturisme og fjordturisme. Det ble åpnet ett i Lofoten for få dager siden, og Gladmat i Stavanger er et annet eksempel på det. Når vi skal diskutere reiselivsnæringen, handler det, i tillegg til det jeg har sagt hittil, både om mat og om kulturopplevelser, f.eks., for å få til et helhetlig reiselivsprodukt. Det vil bli omhandlet i strategien.

Det er også slik at vi for første gang har bevilget 4 mill. kr – riktignok ikke et stort beløp, men det er første gang det er bevilget penger direkte til Forskningsrådet for å drive mer kvalitetssikring og forskning og å bringe fram ny kunnskap om reiselivsnæringen i Norge. Så det blir altså satset på en bred front, med en rekke virkemidler.

Jeg kan selvfølgelig, som forrige gang, ikke stå her og si at samferdselsministeren skal omkalfatre på de prioriteringene som Møre og Romsdal har i Nasjonal transportplan, men Nasjonal transportplan er et godt eksempel på et politikkområde som denne regjeringen har satset mer på enn den forrige regjeringen, noe som òg kommer reiselivet til gode.

Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er dermed slutt.