Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere, og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmene av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:36:11]: (komiteens leder): Altfor ofte er det slik at de som fortjener oppmerksomhet i justispolitikken, ikke får det. Vi diskuterer hvordan vi skal reagere på kriminalitet, og ikke hvordan vi skal forebygge og forhindre den. Vi diskuterer tiltak i forhold til gjerningspersonene og har for liten fokusering på ofrene for kriminalitet.

I dag vil landets krisesentre nok en gang ta imot kvinner og barn som er på flukt fra voldelige ektemenn eller en pappa som slår. I dag vil nye ofre utgjøre statistikken som viser at om lag 9 pst. av norske kvinner mellom 20 og 54 år, utsettes for grov vold i samlivet.

VG har gjennom en artikkelserie rettet fokus mot de mange sakene om vold mot kvinner som har hatt den verste utgangen – drap. Jeg gir VG helt rett; dette er kriminalitet i sin mest alvorlige, grove form – kriminalitet som skal begrenses og forhindres. Det er offeret som må ivaretas på en helt annen måte enn i dag.

Jeg er glad for at vi har et politisk flertall som tar denne kriminaliteten, og ofrene for den, på alvor. Som følge av dette statsbudsjettet skal flere ofre for voldskriminalitet få erstatning, bl.a. barn som er vitne til vold. Ofre for alvorlig voldskriminalitet skal få langt sterkere rettigheter under rettssaken enn i dag.

Siden vi overtok, har Stortinget vedtatt grooming-paragrafen. Til våren prøves omvendt voldsalarm ut. I 2008 vil vi utvide familievoldkoordinatorstillingene i politiet, og det etableres egne familievolds- og overgrepsteam i de største politidistriktene. Vi etablerer tre nye barnehus og etablerer dermed dette tilbudet som et landsdekkende tilbud.

I lys av denne forsterkede innsatsen mot vold i nære relasjoner må jeg si at Siv Jensens og Jan Arild Ellingsens kronikk i VG søndag 25. november er tafatt. Tiltaket de vil ha på plass, er at VG når det gjelder alle disse kvinnedrapene, må avbilde gjerningsmennene, ikke ofrene. Ikke ett skikkelig tiltak, ikke ett, foreslås av Fremskrittspartiet for å redusere og begrense volden. Dette er ren symbolpolitikk som ikke hjelper noen av dem som i dag terroriseres av voldelige partnere.

Den samme mangelen på konstruktivitet synes jeg preger opposisjonens politikk i forhold til justisbudsjettet. I stedet for å ta ansvar for at vi har havnet i en situasjon der både distrikt og byer sliter med å få besatt politistillinger på grunn av mangel på nok utdannede politifolk, prøver Høyre å gjøre dette til et spørsmål om ressursmangel. Fremskrittspartiets løsning er reparasjon etter å ha kuttet i viktige bevilgninger til forebyggende tiltak. Dette er en dyr resept – både samfunnsøkonomisk og ikke minst i menneskelige kostnader.

Justisbudsjettet er en videreføring av den kursendringen vi startet på dette feltet da vi tok over høsten 2005. Bevilgningene økes til neste år med om lag 1,9 milliarder kr. Det største løftet er til kriminalomsorgen, som styrkes med 630 mill. kr. I løpet av våre første tre år i regjering vil vi ha åpnet om lag 400 nye soningsplasser. Resultatene vises allerede. Soningskøene er mer enn halvert. La meg understreke, stikk i strid med Fremskrittspartiets påstander, at ikke er reglene for framskutt løslatelse endret siden den forrige regjeringen, og ikke har andelen løslatte før tiden gått opp.

Vi øker også politibudsjettet igjen. Med dette budsjettforslaget har vi til sammen bevilget over en halv milliard kr mer til politiet siden vi overtok, og vi har bl.a. rettet opp kuttet som ventet oss fra Bondevik-regjeringen da vi overtok regjeringskontorene.

Men den største utfordringen som ventet oss da vi tok over, var mangelen på ferdigutdannede politifolk. I 2003 ble kun 240 studenter tatt opp ved Politihøgskolen. I 2007 økte det rød-grønne flertallet opptaket til rekordhøye 432 studenter, altså en økning på nesten 200. Hadde den forrige regjeringen hatt vårt tempo på å utdanne politifolk, kunne vi bare i fjor ha ansatt nesten 200 flere politifolk rundt om i politidistriktene.

Det viktigste grepet vi imidlertid gjør på politisiden i dette budsjettet, er DNA-reformen. Vinningskriminaliteten er den kriminaliteten som folk flest møter i hverdagen. Oppklaringsprosenten er svært lav i en del politidistrikt, altfor lav i forhold til Stortingets måltall, og mange opplever at anmeldte saker ender med henleggelse, noe som i sin tur svekker publikums tillit til politiet. For å oppklare flere saker skal langt flere straffedømte registreres i DNA-registeret enn i dag. Vi gjennomfører også Soria Moria-løftet om å sentralfinansiere denne reformen. Oppklaringsprosenten ved innbrudd i Storbritannia økte fra 14 pst. til 45 pst. da DNA-registeret ble benyttet. Når det gjelder tyveri fra biler, økte oppklaringsprosenten fra fattige 8 pst. til 63 pst. ved bruk av DNA.

For Politiet er DNA-reformen trolig en av de viktigste reformene de gjennomgår på år, fordi det vil effektivisere etterforskningsarbeidet så mye. For publikum vil det bety at langt flere anmeldelser ender med oppklaring og dom.

Det er en høyt prioritert oppgave for oss å gi politiet ressurser og metoder for å løse sine oppgaver. Men vi må erkjenne at vi ikke klarer å reparere oss ut av alle problemene. Skal vi begrense og forhindre volden som rammer barn og kvinner, må vi, i motsetning til Fremskrittspartiet som er fattige på mottiltak, fokusere på forebygging. Da er det å begrense rus- og alkoholmisbruk særdeles viktig.

Når Fremskrittspartiet foreslår å redusere alkoholavgiften med 841 mill. kr, vil det få store konsekvenser for omfanget av vold. Da Finland reduserte sine alkoholavgifter, økte voldskriminaliteten med 29 pst. Det vil i sin tur øke behovet for politi, for fengselsplasser, for tilbud innen helsevesenet og vil koste langt mer enn Fremskrittspartiet selv har til disposisjon.

Også for andre typer kriminalitet vil Fremskrittspartiets kuttforslag få dramatiske konsekvenser. Kutt i tolletaten på over 200 mill. kr betyr at arbeidet mot den grenseoverskridende kriminaliteten blir kraftig rammet. Særlig vil det få konsekvenser for arbeidet mot organisert kriminalitet og narkotikakriminalitet. Når Fremskrittspartiet kutter skatteetaten med 400 mill. kr, vil det ramme arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Tror Fremskrittspartiets representanter at Kredittilsynet ville vært bedre eller dårligere i stand til å bekjempe useriøse finansaktører med det foreslåtte kuttet til tilsynet?

Vi har nasjonale utfordringer i forhold til justissektoren. Men av og til er det behov for å løfte blikket. Jeg besøkte FN tidligere i høst og fikk nok en gang dokumentert at vi har et særdeles kompetent og ettertraktet politi i Norge. Det er stadig større, og ikke minst riktig fokusering på å bygge opp den sivile sikkerhetssektoren i forbindelse med fredsbevarende operasjoner og gjenoppbyggingen av nasjoner. Norske politifolk har nettopp reist til Darfur, de er sentrale i Afghanistan, på Balkan og i mange andre land. Den høye kompetansen disse polititjenestemennene og -kvinnene besitter i forhold til bl.a. korrupsjon, menneskerettigheter og å trygge sivilbefolkningen, er helt vesentlig i arbeidet med å bygge opp demokratier.

Særlig prioritert er arbeidet med å bygge opp kompetanse på kvinners og barns rettigheter, og på vold og overgrep. Kvinner og barn verden over er ofre for vold og overgrep. Vi ser en stadig sterkere bruk av voldtekt som et våpen. Da er jeg glad for at vi har norske politifolk ute, f.eks. i Liberia, som besitter høy kompetanse på disse feltene, og er sentrale i arbeidet med å implementere dette fokuset hos de lokale politistyrkene. Vold og overgrep er ikke bare et nasjonalt anliggende. Vi har et ansvar for å bidra til å bekjempe dette ondet også internasjonalt.

Bondevik II-regjeringen klarte kun å innføre tilstedevakt på Sola i løpet av sine fire år i regjering. Da vi tok over i 2005, hadde befolkningen bosatt i Nord-Norge, i Trøndelag og på Nordvestlandet langt dårligere redningsberedskap enn folk bosatt på Sørlandet. Til neste år vil det rød-grønne flertallet innføre tilstedevakt ved alle redningsbasene på fastlandet, og vi etablerer en ny i Florø, som skal åpnes innen 1. januar 2009. Major Paul Paulsen, avdelingssjef for 330-skvadronen i Bodø, sier til NTB at liv er reddet som følge av at tilstedevakt har gitt en mye raskere reaksjonstid. Dette er kjernen i vår justispolitikk – en politikk som skaper trygghet og sikkerhet.

Vi mener at kvinner og barn har rett til et liv i trygghet. Derfor prioriterer vi arbeidet mot vold. Vi mener at folk som ferdes til lands og til vanns, har krav på en raskest mulig redningsberedskap, uavhengig av hvilken landsdel man befinner seg i. Da bruker vi ikke fire år i regjering på bare å gjennomføre én base, da handler vi. Vi venter ikke til problemet har oppstått, som i tilfellet med mangel på ferdigutdannede politifolk, som den forrige regjeringen ikke klarte å forutse. Nei, vi gjør det gjennom klare og tydelige prioriteringer i budsjettet, og gjennom en aktiv, målrettet og helhetlig justispolitikk. Det skaper større sikkerhet, det gir mer trygghet, og det er god velferdspolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:45:52]: Det var en fornøyelse å høre justiskomiteens leder gi honnør til egen politikk, og det står det selvfølgelig respekt av. Samtidig er det vel et faktum at som politiker er man bare halvveis en fagperson, hvis man er det.

I Nordlys den 7. november i år tar politimesteren i Troms et kraftig oppgjør med representanten Bjørnflaten og representanten Saxi i forhold til en beskrivelse de har av virkeligheten, som politimesteren på det sterkeste tar avstand fra. For å gjøre dette enkelt ønsker jeg å høre med representanten Bjørnflaten om det er slik at hun påberoper seg større politifaglig kompetanse enn politimesteren, for i så fall bør de to kanskje vurdere å bytte arbeidssted.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:46:32]: Jeg tror at politimesteren i Troms politidistrikt og jeg ikke er så uenige når det kommer til stykket. Vi står overfor utfordringer på bemanningssiden i distriktene. Den største mangelen har jeg pekt på i innlegget mitt i forhold til at det ikke er nok politifolk. Jeg skulle gjerne ansatt flere politifolk ute i distriktene, men problemet er altså at vi har en stor mangel på politifolk. Det har denne regjeringen grepet tak i, derfor utdanner vi langt, langt flere enn det som ble utdannet under den forrige regjering.

Vi ser også på seniorpolitikken for å få flere til å stå lenger i sitt virke. Vi ser på tiltak som hele komiteen har vært enig om, f.eks. å sette grenser for responstid og slike ting, og som nå utredes av Regjeringen. Så jeg tror at politimesteren og jeg ikke er så veldig uenige. Det skal også sies at politimesteren sa – da vi la fram fjorårets budsjett, som jo har dannet grunnlaget for det arbeidet som har vært gjort – at med disse pengene kan vi få mye godt politiarbeid. Vi har nå økt politibudsjettet. Og jeg er sikker på at også Troms politidistrikt vil se det slik framover.

André Oktay Dahl (H) [12:47:48]: Komitelederen uttalte i Nordlys:

«Vi må finne ei løsning hvor de etterlatte ikke kommer så dårlig ut som i dette tilfellet.»

En avdød mors seks etterlatte barn må dele maksbeløpet på 20 G på seks, fordi regelverket baseres på beløp pr. sak og ikke på individuell vurdering. Komitelederen må da ha visst at Regjeringen ikke kom til å foreslå endringer, og at lovforslaget kom etter at alle andre partier hadde fremlagt sine budsjetter. Politisk ledelse i departementet sier at man har

«for spinkelt grunnlag til å foreslå endringer, per i dag».

Komitelederen svarer fire dager etterpå på spørsmålet om hva to års lovbehandling uten forslag til endringer skyldes, og hun har visst om problemstillingen lenge:

«Lenge og lenge. Lovendringer gjennomføres ikke over natta.»

Hvorfor ble lovforslaget fremlagt lenge etter budsjettet? Hvorfor uttalte komitelederen seg slik hun gjorde, når hun må ha visst at det ikke kom til å bli foreslått noen som helst endring? Hvor mange saker trengs for at grunnlaget ikke skal være for spinkelt? Og hvilken definisjon av begrepet «lenge» legger komitelederen til grunn?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:48:48]: Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med den meldingen som Regjeringen har lagt fram, og jeg er veldig fornøyd med det som ligger inne i budsjettet. Her har man altså lagt inn en økning på nesten 14 mill. kr til utbetalinger til voldsofre. Det er et viktig signal om at vi ønsker å prioritere ofrene for kriminalitet mye sterkere enn i dag. Vi utvider bl.a. gruppen, slik at barn som har vært vitne til vold, vil bli omfattet av ny voldsoffererstatning.

Så er det slik at det har vært enkeltsaker som peker på noen skjevheter i systemet. Men jeg må si, og det har jeg også sagt til Nordlys og bladet Tromsø, at jeg reagerer sterkt på det spillet som jeg opplever at Fremskrittspartiet og Høyre bedriver i denne saken, hvor man prøver å føre de etterlatte bak lyset. Det er nemlig slik at de to partiene ikke har lagt inn en eneste krone i sine alternative statsbudsjetter. Fremskrittspartiet skal ha honnør for å ha lagt inn 2 mill. kr til et ombud for voldsofre. Høyre har ikke lagt inn noen ting.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:50:01]: Først vil jeg berømme komiteens leder for den sterke understrekingen av kampen mot vold, ikke minst mot kvinner og barn, som vi i grunnen står tverrpolitisk sammen om. Men så over til, skal vi si, fedrenes synder – iallfall er det etter denne regjeringens mening opptaket til Politihøgskolen under den forrige regjeringen som er det store problemet med det meste. Da må det vel være lov å korrigere noe på den historiebeskrivningen. Da Bondevik II-regjeringen overtok etter Stoltenberg-regjeringen, var vel opptaket på rundt 240, og etter det siste budsjettforslaget fra forrige regjering var tallet 432. Så hvis denne regjeringen greier å øke i samme fart, kan vi sikkert se lyst på det.

Men mitt spørsmål gjelder politiets driftsbudsjetter. For inneværende år var det nødvendig med en ekstrabevilgning for å komme noenlunde opp på et nivå man kan akseptere i revidert nasjonalbudsjett. I hvilken grad tror komiteens leder at det også blir nødvendig for 2008?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:51:10]: I løpet av de to årene – tre årene, med dette budsjettet – har altså vi økt politibudsjettet med over en halv milliard kroner. Ikke minst har det vært store økninger på driftsbudsjettet, og vi har også øremerket midler som gjør at man bl.a. har prioritert arbeidet mot vold i nære relasjoner, som representanten var inne på.

Jeg er veldig fornøyd og stolt av det vi har klart å få til når det gjelder politibudsjettet. Ikke minst er DNA-satsingen, som jeg nettopp pekte på, viktig for å bekjempe den kriminaliteten som gjelder folk flest.

Så har vi også hatt en nysaldering. Der kom det 20 nye, friske millioner kroner til politiet. Det vil føre til at man kan ta tak i seniorpolitikken og manglene som vi har sett i forhold til det, og det vil føre til kortere responstid. Så jeg er veldig stolt over det politibudsjettet som vi har lagt fram.

Så er det slik at departementet er i ferd med å foreta en utredning for å se på framtidige behov. Når denne utredningen kommer, vil det være et godt verktøy for å se på de framtidige behovene politiet står overfor, slik at vi ikke havner i den situasjonen vi har hatt, med mangel på utdannede politifolk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:52:39]: Da er vi i gang igjen med årets heftigste debatt i justiskomiteen.

La meg starte med det enkleste først: å gi Regjeringen honnør for en del saker. Når man skal gi ris, skal man samtidig gir ros. Det bør jo være en slags balanse i regnskapet.

Jeg skal gi Regjeringen honnør for tre saker – først og fremst for reduksjonen av passgebyret. Jeg synes det er veldig bra og veldig fornuftig at man legger seg mer på en linje hvor man bruker selvkostprinsippet. Det er en politikk som vi har støttet fullt opp om, og som jeg gir Regjeringen honnør for.

Det andre er styrkingen av frivillige lag og organisasjoner, ikke minst innenfor redningsarbeidet. Disse står for et bidrag som er uvurderlig – og som ikke kan måles i kroner og øre. Når uhellet er ute, trenger vi dem. Så det Regjeringen gjør her, skal den også ha honnør for.

Jeg vil også gi Regjeringen honnør for mer målrettede tiltak – endelig – for å få de nye redningshelikoptrene på plass. Som nåværende statsråd og undertegnede er godt kjent med, diskuterte vi dette 16. mai i 2002. Ting tar tid i regjeringsapparatet – men tydeligvis også her i Stortinget.

Så over til det som jeg kanskje ikke er fullt så imponert over. Jeg har hørt komiteens leder fortelle om hvor fantastisk det neste året vil bli. Jeg håper at VG, Aftenposten og Dagbladet er klar over at de da må redusere opplagene og sideantallet med ca. 30 pst. – for mye av det som skrives der, er svært relatert til kriminalitet, så når den skal bli borte neste år, går jeg ut fra at opplagene vil gå ned, og det vil bli mindre interessant å være kriminaljournalist. Det er jo ikke sikkert at verden vil bli slik, men etter å ha hørt komiteens leder beskrive det på den måten, regner jeg med at de kriminelle vil se mørkt på framtiden – og at alle vi andre kan se lyst på den. Om det skjer, gjenstår å se.

For min del synes jeg 2007 – så langt – har vært et interessant år. Da statsråden overtok i 2005, hadde jeg klare forventninger om at han skulle levere. Det er mulig at Regjeringen synes han har gjort det, men jeg synes samtidig det må være lov å si at 2007 har vært et utfordrende år for norsk politi. Det har vært mange enkelthendelser med negativt fortegn, som jeg er sikker på at statsråden, Justisdepartementet, Regjeringen og – ikke minst – Stortinget gjerne skulle ha sett ikke hadde skjedd.

Vi har opptil flere eksempler fra Finnmark, hvor politiet på grunn av mangel på bemanning og ressurser ikke kunne rykke ut før lenge etter at en episode på en måte var avklart. Den verste av dem var vel da en enebolig brant ned. Da politiet endelig rykket ut, hadde de med seg brannvesenet og kom kun for å slukke. Det, vil noen av oss si, er lovlig sent for å bistå – jeg trodde det er noe av det viktigste man gjør. Hvis man ser på politiloven §1, ser man at punkt 1 sier noe om det politiet man faktisk skal ha, og at punkt 2 sier noe om at politiet bl.a. skal forebygge. Da er det kanskje en fordel at man rykker ut og forhindrer at hus tennes på og brenner ned.

Det samme gjelder trafikkulykker, hvor politiet kommer inn på et tidspunkt da de skadede er fjernet av ambulansen, vrakene er fjernet av en bergingsbil, og brannvesenet har spylt åstedet. Hvordan norsk politi da skal være i stand til å skrive en åstedsrapport, er jeg ikke sikker på, men det er mulig at Regjeringen her har noen hemmelige, skjulte kort som opposisjonen ikke er klar over. I så fall får vi håpe at vi blir mer vise, vi også – etter hvert. At dette er en verdidebatt, er helt klart.

Det samme gjelder også diskusjonen om soning og soningsforhold. Komiteens leder sier at Fremskrittspartiet hevder at flere slippes løs. Det korrekte er at det ikke har vært et ønske fra denne regjeringen om å redusere bruken av fremskutt prøveløslatelse noe særlig. Selv om den daværende opposisjonspolitikeren Knut Storberget beskyldte den daværende justisministeren for at dette hadde tatt helt av – det var altfor mange som fikk benytte seg av dette – har Regjeringen altså lagt seg på, minimum, samme nivå.

Vi har en diskusjon om forholdet mellom åpne plasser, lukkede plasser, bruk av samfunnsstraff og bruk av alternative straffeformer. Jeg tror at vi er enige om ganske mye, men det som bekymrer oss, er at de som blir dømt for alvorlige forbrytelser, kommer for tidlig ut, under en mildere soningsform. Det er bekymringsfullt med tanke på dem som allerede er i et mer åpent regime ute, men også med tanke på hvordan de som disse menneskene utsetter for kriminalitet, altså ofrene, oppfatter at disse får sone under mindre restriktive forhold. Det tror jeg gjør noe med dem som er ofre for kriminalitet, og jeg synes det er bekymringsfullt.

Det samme gjelder domstolene, som fortsatt har køproblemer, og som fortsatt har store bygningsmessige problemer, jf. f.eks. Gulating i Bergen. Det som slår meg når statsråden og regjeringspartiene står her og sier at de har foretatt en skikkelig satsing – den er på 1,9 milliarder kr, all honnør for det – er at hvis vi tar bort lønns- og prisstigningen og alt det som det på en måte er klare føringer for, hva har vi igjen av frie midler og styrking? Det er jo det som etterspørres. Det er det Politi-Norge spør om. Det er det som er problemet når Politimesteren i Oslo sier at han må holde 100 stillinger vakante, fordi han mangler fribord til å gjøre jobben sin. Og så lurer vi på hvorfor folk ikke får hjelp når de trenger det? Det er vel ikke verre enn som så: Legger man sammen to og to, får man som regel fire. Det burde det gå an å gjøre også i denne sektoren.

Jeg tror vi trenger en bred verdidebatt, hvor vi i mye større grad definerer hvordan vi ønsker at justissektoren skal se ut. Hva vil vi med responstid? Hvilke forventninger bør folk kunne ha? Og hvilke av de forventningene publikum har, ønsker vi å innfri når det gjelder bistand fra politiet? Når man venter på at en sak skal opp til doms, er det en ganske tøff periode, vil jeg tro – både for ofrene og også for gjerningsmannen. Vi kan selvfølgelig diskutere frister og at vi har satset så og så mye, men så lenge vi har disse problemene, har vi – etter mitt skjønn – også noen verdimessige utfordringer.

Det samme gjelder når vi innfører nye regimer som innebærer endringer i soningsforholdene. Regjeringen vil nå innføre et system med hjemmesoning. Noen av oss er imot det. Vi mener at premissene ligger altfor mye hos gjerningsmannen – man vil tråkke på ofrene for kriminaliteten. Men det er selvfølgelig et verdivalg som Regjeringen gjør, og som den mener er fornuftig. Det samme gjelder balansepunktet mellom det som offentlig ansatte skal gjøre, og det som andre kan gjøre.

For vår del vil det iallfall være viktig å ha blikket på begge deler. Til syvende og sist er det totaliteten i det vi greier å få til, som skal gi resultater. Hvis vi blir for sære med hensyn til å helle til den ene eller den andre siden, tror jeg det vil ramme løsninger. Da mister vi fokuseringen på det viktigste, nemlig det som totalt sett er den beste løsningen.

Jeg vil utfordre statsråden og Regjeringen på å ta en bredere debatt. Jeg vet at statsråden tidligere selv har vært inne på de samme tankene. Man bør kanskje – hvis man kan finne ut hvor behovene er – normsette, for da vil man bl.a. også slippe å ha den uforutsigbarheten som man har budsjettmessig. Og for Politi-Norge, bl.a., tror jeg neste år vil komme til å bli et tøft år.

Jeg oppfattet at Politiets Fellesforbund kom ut med en pressemelding som umiddelbart var rimelig rosende. Jeg oppfattet at nr. 2 muligens var mer moderat enn den første – for å si det mildt. Men det er en konsekvens av en villet politikk. Denne regjeringen har flertall i Stortinget. Den kan gjøre det den vil. Det betyr at den har alle muligheter, men det betyr samtidig at den har alle rettigheter. Og den må altså ta ansvaret for det som skjer – på plussiden og på minussiden.

Så hører jeg komiteens leder si at det er viktig å satse, det er viktig å ta flere. Jeg registrerer at målet til Regjeringen er at ca. 38 pst. av sakene skal oppklares. Det betyr at en klar majoritet fortsatt kan regne med å slippe unna. Det er muligens også et verdivalg. Det er mulig at det også er helt bevisst. Det er mulig at det er akseptabel politikk ført av flertallsregjeringen. Men det må jo se litt rart ut.

Alt i alt tror jeg at neste år kommer til å bli et tøft år. Politiets Fellesforbund antydet allerede en mangel på over 100 mill. kr for å opprettholde dagens nivå. Vi ser allerede nå signalene fra Oslo: De ser at med det som kommer til å skje, blir det vanskelig. Jeg ser at statsråden mer eller mindre har sagt at Oslo jobber for dårlig, og at her må ting gjøres. Da er jeg litt overrasket over at statsråden ikke går enda lenger. For hvis det er slik at politimesteren i Oslo ikke har tillit, har jo statsråden mulighet til å gjøre noe med det, vil jeg tro. Og hvis det er slik at han jobber feil, vil jeg innstendig utfordre statsråden til å gi politimesteren veiledning – hvis det er det som trengs. For det er tydelig at det er en differanse mellom det som man gjør i Oslo, og det som justisministeren mener er fornuftig.

Avslutningsvis over til de forskjellige forslagene som ligger i innstillingen. Jeg vil ta opp de forslagene som er lagt fram fra Fremskrittspartiet og på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Når det gjelder forslagene nr. 1 og 7, skal jeg få lov til å presisere at de skal ha virkning fra 1. januar 2009 – så vidt jeg har forstått.

Når det så gjelder forslag nr. 9, som er framlagt av Høyre, kommer vi til å stemme imot det. Vi mener at vi har et alternativt forslag som faktisk er bedre. Og når det gjelder forslag nr. 10, fra Venstre, kommer vi til å støtte det, slik vi bestandig har gjort, selv om det i sin tid faktisk ble fremmet av den samme person i en annen rolle.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:02:56]: I dag starter rettssaken om den såkalte taxisvindelen, og jeg har funnet et utspill – heter det vel – fra representanten Ellingsen på Fremskrittspartiets nettsider om at han var misfornøyd med arbeidet for å avdekke taxijukset og vil vurdere å frata dem som blir tatt for skattejuks, retten til å kjøre taxi. Det er vel og bra.

Men så er problemet at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil kutte i skatteetatens budsjett med 400 mill. kr. For skatteetaten vil det bety en kraftig reduksjon når det gjelder å bekjempe og avdekke økonomisk kriminalitet, som i tilfellet med taxinæringen.

Mitt spørsmål til representanten Ellingsen er derfor: Hvordan i all verden vil representanten bekjempe slik økonomisk kriminalitet i framtiden, når han kutter med motorsag i den etaten som avdekker svindelen?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:03:53]: Jeg takker selvfølgelig for spørsmålet.

Jeg tror ikke det vil være et problem i det hele tatt. Jeg er ganske sikker på at skatteetaten er i stand til å prioritere viktige saker foran mindre viktige saker, på samme måte som politiet er nødt til å gjøre det med hensyn til de mangelfulle budsjettene som representanten Bjørnflaten representerer i denne salen. I så måte har jeg verdens beste samvittighet. Jeg er sikker på at de vil være i stand til å gjøre det.

En av grunnene til at vi faktisk styrker politibudsjettet så mye som vi gjør, er at man skal ha en mulighet til å slå ned på den kriminaliteten som begås, og ikke la et klart flertall kriminelle unnslippe, slik Regjeringen har som ambisjon.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:04:42]: Jeg registrerte at representanten Ellingsen mener at skatteetaten kan og bør prioritere. Men den samme representanten var meget kritisk til at politiet skulle prioritere innenfor de budsjettene som flertallet kommer til å vedta.

Så har jeg et spørsmål. Forleden hadde representanten Ellingsen en interpellasjon i Stortinget, hvor han etterlyste tiltak mot grenseoverskridende internasjonal kriminalitet. La oss ta en verdidebatt om det. Vi mener at det er viktig å gi hjelp til mennesker som har problemer med f.eks. hiv og aids, hvor hele samfunn eller generasjoner blir utryddet, og småbarn står der uten omsorgspersoner eller andre muligheter for å komme videre i livet. Det er en verdidebatt, og der kutter Fremskrittspartiet med 9 milliarder kr. La nå verdidebatten ligge. La oss ta de materielle spørsmålene rundt vår egen sikkerhet.

Hvordan vil Fremskrittspartiet bekjempe internasjonal kriminalitet, når barn settes til å drive med kriminalitet fordi utenlandsbudsjettet kuttes med 9 milliarder kr?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:05:54]: På samme måte som i mitt forrige svar vil jeg si at det selvfølgelig vil være en prioritering innenfor de forskjellige etatene. At vi styrker vårt politibudsjett hver gang, er bl.a. for å kunne sette av folk til å bidra gjennom Styrkebrønnen. Og – med respekt å melde – må jeg si at jeg synes representanten Chaudhry, som er ansvarlig for en politikk der folk som omkommer i bilulykke, blir liggende ute for åpen scene i mer enn to timer, skal gå litt stille i dørene. Det er altså den operative politikken til denne regjeringen.

Våre forslag blir nedstemt. Representanten Chaudhrys blir vedtatt. Konsekvensen av representantens forslag er bl.a. at folk blir liggende for åpen scene i timevis etter å ha omkommet. Men det er selvfølgelig også en verdidebatt.

Ingrid Heggø (A) [13:06:50]: Eg har merka meg at representanten Ellingsen har uttalt at det som kjem til uttrykk når folk stemmer i Holmgang på tv, er meiningane til folk flest. No er det etter mitt syn vanlegvis litt lett å føreseia avstemmingsresultatet der. Så dersom spørsmålet hadde vore om ein ynskte meir fokusering på hemntanken, trur eg nok at resultatet hadde vorte «ja» i ei slik avstemming.

Derimot viser undersøkingar at folk flest ynskjer meir – og faktisk har meir tru på – rehabilitering. Har representanten Ellingsen merka seg, og er han einig i at dagens regjering har eit langt høgre tempo og har gjort ein større innsats når det gjeld rehabilitering og kriminalomsorg, enn førre regjering? Og: Viss Framstegspartiets ruspolitikk vert gjennomført, vil dette få store konsekvensar. Dei auka midlane til politiet som Framstegspartiet føreslår, vert nok fort oppspiste. Innser representanten Ellingsen konsekvensane av ein ruspolitikk der opningstidene vert utvida dramatisk og sal ikkje lenger skjer gjennom vinmonopolet? Dette vil letta tilgangen – som igjen vil føra til meir misbruk og auka kriminalitet. Er representanten Ellingsen villig til å betala den prisen?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:08:08]: Det er han selvfølgelig villig til å gjøre. Hvert år når vi lager vårt alternative budsjett, gjør vi det med en plan om at dette er til beste for landet – på samme måte som alle andre partier gjør.

Men deler av det som representanten spør om, støtter vi opp om: Det som gjelder tilbakeføringsgarantien fra Regjeringen, har Fremskrittspartiet støttet fordi vi er enig i at hvis vi har et svakt punkt, gjelder det tidspunktet når en skal forlate fengselet og komme tilbake til det ordinære samfunnslivet. Der er vi nok ganske enige.

At vi har en helt annen politikk når det gjelder rusmidler, primært alkoholavgift, er helt klart. Jeg håper samtidig at representanten Heggø tar ansvaret for at hun til de grader legger til rette for dem som lever godt – særdeles godt – av smugling. Når det kjøres en politikk som holder prisene oppe, skapes det samtidig et eldorado for dem som lever av tung, organisert kriminalitet. Men det er vel også en av de måloppnåelsene Regjeringen er svært godt fornøyd med, antar jeg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Elisabeth Aspaker (H) [13:09:22]: Historieskriving ser nå ut til å være en hovedoppgave for de rød-grønne. Problemet er at historien ikke akkurat treffer planken, for på sentrale områder er det åpenbart slik at den skrevne historien og virkeligheten er på ganske klar kollisjonskurs.

Opptaket til Politihøgskolen ble trappet opp med 125 studenter i forrige periode, og er så langt økt med 72 plasser under dagens regjering. Det tilhører historien at Arbeiderpartiet i perioden 2001–2005 ikke hadde forslag om større opptak enn det Bondevik II-regjeringen foreslo, men dette faktum underslår de helt i sin historieskrivning.

Et annet kapittel i historien omhandler bevilgningene til politiet. Jeg undrer meg over at det kan være en så stor prestasjon å bevilge litt over 500 mill kr mer til politiet i en situasjon der statsbudsjettet har lagt på seg mer enn 130 milliarder kr siden regjeringsskiftet. Er det virkelig en satsing å skryte av, når realiteten er at politiets driftsbudsjetter er så knappe at politimestrene må la mange hundre stillinger stå ubesatte i politiet i Norge. Økonomisk smalhans fremtvinger i dag en organisering av politiet som gir lengre utrykningstid og dårligere publikumsservice. Nærpolitiet blir stadig fjernere, og frustrasjonen bygger seg opp i politikorpset. Stemningen ute står ikke akkurat i taket. Det gjorde den heller ikke på landsmøtet i Politiets Fellesforbund.

Det er all grunn til skepsis når de rød-grønne tar frem skrytealbumet. Verken politifolk eller lokalpolitikere kjenner seg igjen i det glansbildet som tegnes av budsjettsituasjonen i politiet. I et brev av 2. november fra Øksnes kommune til statsråden, viser ordføreren til at polititjenesten i distriktet ikke fungerer godt nok. Utrykningstiden er uakseptabel lang, og det skaper utrygghet i befolkningen. Ordføreren mener utviklingen er i strid med Stortingets målsetting. Øksnes kommunestyre ber derfor Stortinget sørge for en grundig gjennomgang av situasjonen for politiet i distriktene, med sikte på styrket bemanning og redusert responstid. Etter et møte med polititillitsvalgte fra hele Nord-Norge, vet vi at situasjonen om mulig er enda mer presset i Finnmark. Problemene i Oslo kan vi lese om hver dag i media.

Tiden er inne for tiltak både på kort og på lang sikt. Der regjeringspartiene svikter og snakker, har Høyre satt av mer til drift, til en aktiv seniorpolitikk og til sivile stillinger.

På lang sikt er bemanningsprosjektet viktig. I tillegg fremmer Høyre nå forslag om en politistudie som skal gi Stortinget det kunnskapsmessige fundamentet vi trenger for å bestemme hvor stor den norske politistyrken må være i framtiden for å løse de oppgavene politiet pålegges. Gapet mellom oppgaver og ressurser blir bare større, og dette er en utvikling vi må ta fatt i. En politistudie etter modell av Forsvarsstudien, som grundig analyserer trusselbildet og kriminalitetsutviklingen, må komme i tillegg til det pågående bemanningsprosjektet med tidshorisont 2015. Politistudien må gå mer i dybden både nasjonalt og internasjonalt, og ha fokus på hvordan politiet skal rustes de nærmeste tiårene for effektivt å kunne ta opp kampen mot stadig mer alvorlig og internasjonalt organisert kriminalitet.

Med denne begrunnelsen håper jeg at statsråden i dag kan si seg enig i behovet for en slik studie og at et samlet storting nå kan stemme for forslaget. Høyre har varslet en opptrappingsplan for politiet. Her må jeg rydde opp i en åpenbar misforståelse: Den nye politistudien om opptrappingsplanen til politiet handler ikke om å fylle opp dagens 300–500 ledige stillinger, men handler om hvor mange flere politifolk utover dette vi må ha for å bevare nærpolitiet og samtidig matche ulike fredstidstrusler mot det sivile samfunn.

Høyre mener det er viktig å vise ofre og etterlatte større oppmerksomhet, og har foreslått etablering av støttesenter for fornærmede ved alle politidistrikter, etter modell av forsøket i Trondheim. Voldsoffererstatningsloven som ligger til behandling i komiteen, har relevans til budsjettet fordi de foreslåtte forbedringer i erstatningsordninger krever finansiering i 2008. Lovforslaget inneholder mange viktige endringer. Men på ett punkt har likevel Regjeringen unnlatt å gjøre endringer: lovens § 11, som bl.a. setter tak på erstatning. Dette har i enkelte saker vist seg å slå svært uheldig og urettferdig ut fordi ett offer alene kan få utbetalt det samme som seks søsken i en annen sak må dele på. Med bakgrunn i dette fremmer Høyre i dag et forslag om at Regjeringen må gjøre en fornyet vurdering av § 11 og komme tilbake i revidert til våren med forslag som hensyntar situasjoner med flere ofre/etterlatte i saken, og vurdere om erstatningen skal være en individuell rettighet i framtiden.

Jeg har registrert at komiteens leder fra Arbeiderpartiet innrømmer at systemet er urettferdig. Jeg håper at de rød-grønne i dag vil benytte den muligheten de har til å be Regjeringen se på denne paragrafen i loven en gang til.

Rett skal være rett: Det er gjort en betydelig innsats for å redusere soningskøen. Høyre ønsker imidlertid å forsterke innsatsen rettet mot de yngste lovbryterne innenfor kriminalomsorgen. Derfor har vi foreslått å frigjøre midler til å etablere soningstilbud for barn under 18 år – slik at Norge skal komme seg ut av det ubehagelige søkelyset til FN, som har påpekt at vi ikke oppfyller Barnekonvensjonen på dette punkt.

Avslutningsvis vil jeg ta opp forslagene fra Høyre. Jeg viser til at forslag nr. 8 får virking fra 2009. Vi vil støtte forslag nr. 10, fra Venstre.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp de forslagene hun viste til.

Ingrid Heggø (A) [13:15:08]: Utdanning og fokusering på det har Høgre lenge prøvd å ha som sitt varemerke i politikken. Eg vil hevda at innanfor justissektoren har dei tre alvorlege unnlatingssynder vedrørande undervisning.

Det fyrste er opptaket på KRUS. Her har vi faktisk auka dei ordinære klassane og ekstraklassane, men det kom tydelegvis som lyn frå klar himmel for Bondevik II-regjeringa at nye fengselsplassar òg treng auka bemanning og fleire i utdanning. Det andre er opptaket på Politihøgskolen. I 2003 vart det teke opp 240 studentar ved Politihøgskolen, i 2007 var opptaket 432. Det tredje er å få på plass undervisning i fengsla.

Mitt spørsmål til representanten Aspaker er ganske enkelt: Innser representanten at bemanningssituasjonen hadde vore ein heilt annan og mykje betre dersom regjeringa Bondevik hadde teke ansvar og utdanna fleire politifolk og fleire fengselsbetjentar og fått undervisning inn i fengsla, då dei hadde ansvaret og sat ved roret? Innser representanten at når Høgre skrik på meir bemanning, har partiet sjølv mesteparten av skulda?

Elisabeth Aspaker (H) [13:16:20]: Det er en realitet at den forrige regjeringen la fram en stortingsmelding om undervisning i fengsel. Den gav klare bud om at dette var et område som måtte opprioriteres, og det er svært viktig for å få til god rehabilitering. Opptaket til Politihøgskolen ble altså økt med 125 studenter under den forrige regjeringen. Så langt har dagens regjering greid 72. Jeg er helt enig i at vi må ta opp flere i årene som kommer, for vi skal bygge en større politistyrke, men jeg føler ikke at vi har noe å skamme oss over. Jeg gjør også oppmerksom på at det i den forrige perioden faktisk ikke var forslag om å ta opp større kull på Politihøgskolen.

Med hensyn til KRUS er det klart at satsingen på nye fengsel osv. må ledsages av ny satsing på flere som utdannes til å gå inn i de jobbene.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:17:20]: Representanten André Oktay Dahl fra Høyre refset forleden byrådslederen i Oslo, som representerer Høyre, for å ha kuttet tilskuddet til Dixi-sentrene og Senter for seksuelt misbrukte menn, fordi – etter representanten Dahls mening – Høyre-byrådslederen i Oslo ensidig etterlyste politi, mens han kuttet tilskuddet til reparasjon og forebygging.

Da er mitt spørsmål til representanten Aspaker: Er ikke hun på samme spor, nemlig at hun ensidig etterlyser politi, mens hennes kollegaer i Kommune-Norge ikke klarer å gi tilskudd til reparasjon og forebygging, til tross for at den rød-grønne regjeringen har bevilget bortimot 20 milliarder kr i frie inntekter til kommunene i løpet av de siste to–tre år?

Elisabeth Aspaker (H) [13:18:27]: Det er en realitet at denne regjeringen på sine snart to–tre år ved makten har hatt 130 milliarder kr mer å rutte med. Det betyr at kommunene har fått mer, men det er også en realitet at veksten i kommunesektoren og i de frie midlene faktisk var helt på høyde med det dagens regjering har levert, under den forrige regjeringen. I så måte føler jeg ikke at den kritikken som her rettes, kommer til rett adresse.

Høyre har gjort trygge lokalsamfunn til en av sine viktigste saker i den valgkampen vi har bak oss, og vi kommer til å fortsette å ha det fokuset. Det betyr at vi kommer til å jobbe med ulike tiltak, både sentralt og lokalt, for å bygge opp under at politi og alle gode krefter i lokalsamfunnene kan bidra til at vi i fellesskap greier å forebygge bedre og legge til rette for å hjelpe grupper som av ulike årsaker sliter og har det tungt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:19:36]: Det hender tidvis at Høyre framstår som et progressivt parti og har enkelte gode forslag. Derfor ble jeg veldig overrasket da Høyre gikk imot å skulle prøve ut elektronisk soning – og det til tross for at partiet tidligere har vært for. For det første var jeg overrasket fordi erfaringene med elektronisk soning fra Sverige viser at dette er et veldig godt tiltak som også har redusert gjengangerfaren sterkt. Høyres partifeller i Sverige har også valgt å videreføre dette tiltaket. Jeg var også overrasket fordi dette faktisk er et forsøksprosjekt som vi gjennomfører nettopp for å se på erfaringen med elektronisk soning.

Mitt spørsmål til representanten Aspaker er: Hva er grunnen til at Høyre nå er mot et forslag som partiet tidligere har vært for?

Elisabeth Aspaker (H) [13:20:34]: Høyre har i sitt budsjettforslag avgrenset elektronisk soning til å bli et prosjekt som skal gjelde de yngste lovbryterne. Vi er prinsipielt imot at man skal gjøre dette til et storstilt prosjekt for hjemmesoning. Vi ser helt klart at elektronisk soning betyr at de som ter seg best, de som er de mest ressurssterke og vellykkede innsatte, er de som ville kunne få et slikt tilbud. Samtidig krever det store oppfølgingsressurser enten fra kriminalomsorgen eller friomsorgen. Vi er redd for at det skal gå på bekostning av det arbeidet som må gjøres i forhold til løslatelse fra annen soning, og vi har i den situasjonen som man er i nå, ment at det ikke var rett å gå i gang med den typen storstilte forsøksprosjekter.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:21:44]: I 2005 valgte det norske folk et nytt flertall i Stortinget. Det var et klart signal om at folket ville ha en annen type politikk enn hva høyresiden stod for. Siden 2005 har SV og den rød-grønne regjeringen levert etter mandatet

• fellesskapet foran skattelette til de rikeste

• omsorg for de svakeste foran beskyttelse av den enkelte kapitaleier

• aktiv politikk for å fremme solidaritet med de svake, både hjemme og ute

Soria Moria-erklæringen har ambisiøse mål om en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Vi skal forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Regjeringens justispolitikk har et bredt velferdspolitisk perspektiv. Gjennom en aktiv velferdspolitikk skapes gode forutsetninger for å lykkes med kriminalpolitikken. Det betyr at kriminalpolitikk ses i sammenheng med en virkningsfull sosial- og integreringspolitikk og barne- og ungdomspolitikk.

Mandag den 12. november våknet vi opp til en forside på VG som avslørte en brutal statistikk:

«72 kvinner drept av sine menn på 7 år»

Jeg gjentar: 72 kvinner drept av sine menn i løpet av sju år! Vi kan ikke akseptere vold i nære relasjoner. Dette er ikke personlige tragedier, dette er brudd på norsk lov – ett av de groveste lovbruddene. Regjeringen satser tungt på å forebygge denne volden ved å øke budsjettet til politiet kraftig. Vi satser også på krisesentrene for å gi voldsutsatte kvinner beskyttelse. Regjeringen har som mål å sikre ofre for alvorlig kriminalitet bedre oppfølging enn i dag.

Vi styrker fornærmedes rettigheter. Vi har lagt fram forslag om en utvidelse av retten til bistandsadvokat. Ordningen skal nå utvides til også å omfatte barn under 16 år som er ofre for seksuelle handlinger, voldsofre i nære relasjoner og ofre for menneskehandel og kjønnslemlestelse. I tillegg foreslås at etterlatte der noen er død som følge av en straffbar handling, gis rett til bistandsadvokat. Vi styrker fornærmedes rettigheter ved at voldsoffererstatningsordningen blir styrket. Det blir nå en utvidelse når det gjelder straffbare handlinger som kan falle inn under loven, ved innføring av særskilt foreldelsesregel og ved at ofrene skal få mulighet til å få sakene sine bedre belyst. Dette er gode tiltak.

Det er nylig etablert to nye barnehus i Bergen og på Hamar. Barnehusene skal gi helhetlig hjelp, omsorg og behandling til barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, eller som har vært vitne til vold i nære relasjoner. Vi er stolte over at det blir avsatt 5,5 mill. kr for å etablere ytterligere tre barnehus neste år. SV er stolt over at dette nå er blitt et landsdekkende tilbud, også fordi det var SV som var en stor pådriver for barnehusene.

SV vil ha økt fokus på rask oppklaring av lovbrudd, særlig når det gjelder vold i hjemmet, seksuelle overgrep og vold der barn er involvert. SV er derfor glad for at budsjettet innfører utvidet bruk av DNA-analyser, både når det gjelder personer og spor, som bevis i straffesaker. Dette vil bidra til å oppklare flere overgreps- og voldssaker, gi rask oppreisning til ofrene og rask domfellelse og soning.

Årets budsjett er en storsatsing på kriminalomsorgen. Budsjettet har en økning på til sammen 630 mill. kr. Vi skal opprette 77 nye fengselsplasser, og det er i denne sammenheng verdt å merke seg at soningskøene er halvert på litt over ett år, og at de ikke har vært så lave på sju år. Det er grunn til å gratulere statsråd Storberget for en meget vellykket innsats. Regjeringen fortjener ros!

SV er opptatt av en god kriminalomsorg, ut fra den vinkling at ikke alt bare handler om at folk skal straffes hardere og sone lenger, men at de skal rehabiliteres og komme ut igjen med nye muligheter. SV er veldig fornøyd med at det er satt av 40 mill. kr til et landsdekkende prøveprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Vi tror at denne type tiltak kan bidra til en mer fleksibel overgang mellom den lukkede soningen og påfølgende frigang, uten at overgangen blir for brå for den personen som skal tilbake til samfunnet.

SV jobber for å styrke det lokale politiarbeidet, bedre politiberedskapen i hele landet og stoppe nedleggingen av lensmannskontor. Desentralisering og nærpoliti med kjennskap til nærmiljøet er viktig. Politiet har i dag en utfordring når det gjelder bemanningssituasjonen. Og hvorfor det? Jo, hvis vi går litt tilbake i tid, til 2003 og 2004 – hva skjedde da? Hvem satt da i regjering? Det var opptaket til Politihøgskolen i disse årene som vi nå, tre og fire år etterpå, får merke konsekvensene av. Det var Bondevik-regjeringen som satt i regjeringskontorene, og som i 2003 valgte å nedjustere studenttallet ved Politihøgskolen til et bunnivå. Det var kun 235 studenter som ble tatt opp. Dagens regjering har tatt ansvar for bemanningssituasjonen i politiet, og i år er studentopptaket hele 432 politistudenter – en økning på nesten 200 fra 2003. Årets høye studentopptak skal videreføres neste år.

Pågripelsen av Eugene Obiora på et sosialkontor i Trondheim den 7. september i fjor endte katastrofalt. Obiora døde under det basketaket som oppstod med politiet. Obiora-saken har på ny fokusert på hvordan politiet takler sitt møte med borgere med minoritetsbakgrunn, og hva slags tillitsforhold som hersker mellom disse.

SV og jeg er meget opptatt av at vi skal ha en rasismefri forvaltning, og vi er opptatt av at vi må se på bl.a. innholdet i utdanningen av våre politifolk. Det skal bli interessant å se på de kartleggingene som er planlagt når det gjelder holdninger i politiet før skolestart, under studietiden og etter at de har vært ute i felten.

Politiet har høy tillit i befolkningen. Det er SV meget glad for. Det er imidlertid viktig at det jobbes hardt og kontinuerlig for at befolkningen med minoritetsbakgrunn får samme forhold til politiet som det befolkningen generelt har. I denne forbindelse vil vi understreke at det er særlig positivt at opptaket av studenter med minoritetsbakgrunn er så høyt. Dette vil være en styrke for politiet, for kulturen i politiet og for tillitsforholdet mellom politiet og befolkningen.

Vi er stolte over storsatsingen på redningstjenesten i budsjettet for 2008. I alt styrker vi redningstjenesten med 168 mill. kr i 2008. Redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom private og frivillige organisasjoner og flere offentlige etater. De frivillige er helt essensielle i mange redningsaksjoner. Vi er derfor veldig fornøyde med at tilskuddet til de frivillige organisasjonene er doblet, fra ca. 6 mill. kr til 12 mill. kr i 2008. Vi er stolte av at ordningen med lege er på plass, og at hele landet får en god beredskap med kort utrykningstid.

Dette er et budsjett vi har grunn til å være stolte over, samtidig som vi har en vei å gå. Det innebærer at vi skal bruke resten av stortingsperioden til å sikre ytterligere styrking av innsatsen mot vold i nære relasjoner, alle ledd i politiet, en rasismefri justisforvaltning og innholdet innen kriminalomsorgen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:31:00]: Representanten Chaudhry har vært opptatt av forebygging, og jeg tror vi begge to kan være enige om at forliksrådene er et godt forebyggende tiltak.

Vi ser at i budsjettinnstillingen går regjeringspartiene, og selvfølgelig Chaudhry, inn for å kutte i møtegodtgjørelsen til forliksrådene. Mener ikke representanten at forliksrådene er viktige og gjør en flott innsats? Hvorfor vil ikke SV verdsette denne innsatsen bedre?

Akhtar Chaudhry (SV) [13:31:38]: Vi er helt enig i at forliksrådene gjør et meget godt arbeid for å minske presset på justissektoren og på domstolene. Vi er meget fornøyd med den innsatsen som denne regjeringen gjør for å styrke forliksrådene. Justiskomiteen, og SV, er også meget opptatt av å styrke forliksrådene. Vi skal i løpet av veldig kort tid ta en åpen diskusjon om forliksrådene og med forliksrådene, for ytterligere å styrke deres posisjon i løpet av resten av den tiden denne regjeringen har til disposisjon. Vi er fornøyd med den innsatsen Regjeringen gjør for forliksrådene.

Elisabeth Aspaker (H) [13:32:39]: Regjeringspartienes representanter, med Inga Marte Thorkildsen i spissen, har reist til Sandefjord i tur og orden for å gi sin støtte til kvinnefengslet, som Regjeringen hadde foreslått nedlagt.

Vi kunne lese i bladet til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund at tilbudet ikke skulle legges ned. Men saken stopper ikke der, for i budsjettmerknadene har de rød-grønne skrevet at tilbudet skal vurderes på nytt «når soningskøen er avviklet». Jeg mener at dette kvinnesoningstilbudet i Sandefjord er et veldig viktig tilbud for en utsatt gruppe kvinner, og mange høringsinstanser har vært svært kritiske til forslaget om nedleggelse.

Men jeg vil stille representanten Chaudhry spørsmål om hva SV egentlig mener i denne saken. Mener man at man skal legge ned kvinnefengslet? Skal det bestå? Eller: Hva betyr det at man skal komme tilbake og vurdere det på nytt når man nå har sagt at det skal få leve videre?

Akhtar Chaudhry (SV) [13:33:33]: SV har ingen annen politikk enn det som nå ligger i det budsjettet vi kommer til å vedta i dag.

Odd Einar Dørum (V) [13:33:56]: Det er tydelig at regjeringspartiene har presentert samme bolsjevikiske historieskriving når det gjelder opptaket til Politihøgskolen. Under to Stoltenberg-budsjett var det 240, under tre av fire Bondevik II-budsjett steg det, først til 290, så til 360 – og 360. Jeg antar at representanten Chaudhry og undertegnede er enige om at vi trenger flere politifolk.

Så mitt konkrete spørsmål til representanten Chaudhry er: Hva vil han gjøre – og hva vil SV gjøre – med det faktum at i Oslo sentrum har vi få politifolk, vi har mange vektere. Vi har rystende historier, senest for halvannen uke siden, om at vektere tar med seg selgere av =Oslo, bruker håndjern i situasjoner langt bortenfor det som etter min mening kan være nødverge, tar dem inn på lukkede rom og i det hele tatt opptrer på en helt ubeskrivelig måte. Politifolkene får samtidig en usedvanlig god attest, men med det hjertesukk: Det er for få av dem!

Hva vil SV, og representanten Chaudhry, gjøre for å rette opp dette forholdet – først og fremst å stoppe overgrepene fra vekternes side mot kanskje de svakest stilte i hele samfunnet vårt?

Akhtar Chaudhry (SV) [13:35:02]: Jeg er enig med representanten Dørum i at politifaglig arbeid skal drives av politiet. Det er det som gir størst trygghet i landet, ikke minst i vår by, hvor både jeg og representanten Dørum kommer fra.

Så vil jeg be representanten Dørum om å merke seg at budsjettet på justisfeltet er økt med 1,9 milliarder kr, og at vi styrker politiet med 245 mill. kr. Dette er midler som skal brukes til å styrke politiet, og sikre tryggheten i våre gater.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:36:03]: Med tanke på hvor mange som hører på denne debatten, og som sikkert også kommer til å lese referatet fra den, var det greit å få endelig avklart hvor mange som er tatt opp ved Politihøgskolen de siste årene, som tidligere minister Dørum nå gjorde – så rett skal være rett i forhold til det jeg sa i min replikk.

I justisdebatten debatterer vi noen av statens kjerneoppgaver, og det er fort gjort å grave seg ned i tall og i hvem som gjorde hva til hvilket tidspunkt. Det faller vi jo for noen hver.

Det jeg innledningsvis hadde lyst til å ta opp, er for så vidt den generelle debatten på justis- og politifeltet. Nettopp den sektoren vi her diskuterer, er en sektor som er særlig avhengig av kvalitet og litt lange linjer. Samtidig slår det meg ofte at det er vel få andre sektorer som så til de grader blir hendelsesstyrt i den allmenne debatt, og dermed også i den allmenne politiske debatt. Det er en utfordring for oss alle at vi evner å se ting i sammenheng, se at det er det langsiktige arbeid vi gjør, enten det er i regjering eller i storting, som også danner grunnlaget for en rettsstat, slik vi ønsker å ha det.

Med det går jeg over til det mer nære: 2008-budsjettet. Jeg kan jo heller ikke la være å ta med noen ord om politibudsjettet. Tall er én ting – hvor stor har økningen vært, hvor mange prosent har politibudsjettet økt med osv.; det er sikkert en debatt som har mange fasetter. Men etter å ha vært på en del politikamre, tror jeg likevel jeg må kunne si at det er stramt for tiden, uhyre stramt mange steder, på tross av pengeroverføringer som har økt, osv. Men det er klart: Oppgavene har økt, og kostnads- og prisveksten har også vært betydelig. Jeg tror også at f.eks. de nye arbeidstidsbestemmelsene spiller en betydelig rolle med hensyn til hvordan det føles rundt omkring på det enkelte lensmannskontor eller i det enkelte politidistrikt i forhold til frihetsgraden de har. Fra vår side spurte vi om det i budsjettet. Jeg noterer at departementet foreløpig ikke har noe svar på effekten av arbeidstidsbestemmelsene når det gjelder frihetsgraden i budsjettet, men jeg tror nok, når man får sett litt nærere på det, at dette har blitt en hemsko i dynamikken i den operative tjeneste i mange tilfeller. Hvordan vi skal bøte på det, får vi komme tilbake til.

I vårt alternative budsjett styrker vi driftsbudsjettet noe. Jeg vil ikke påstå at det er noen sensasjon det vi gjør, men en viss styrking. Vi styrker det også slik at vi får et nytt barnehus, og vi styrker også de frivillige organisasjonene og det ettervernet de driver. Nå får vi snart en kriminalomsorgsmelding som vi ser fram til, og jeg er overbevist om at vi har mye å hente i et nærere samarbeid med de frivillige organisasjonene når et fengselsopphold er brakt til ende – ikke minst for å forebygge at det blir et nytt fengselsopphold like etterpå.

Jeg vil gi honnør til Regjeringen for det arbeidet de gjør i forhold til vold mot barn og unge. Der synes jeg det er et genuint engasjement som også manifesterer seg, og det hadde også forrige justisminister. Jeg tror det er utrolig viktig, skal vi få resultater på sikt, at det holdes trykk på denne delen, som ofte glemmes i den løpende debatt, både ved å få kompetanse ut i politidistriktene, at det prioriteres når overgrep skjer og etterforskning skal iverksettes, og, ikke minst – og det kommer jeg tilbake til når vi skal vurdere ny straffelov og de særskilte bestemmelsene – at det også gis reaksjoner i samsvar med graden av overgrep som dette i stor grad innebærer.

Jeg får komme tilbake til den uheldige situasjonen vi hadde med brannen ved Oslo S, og hva den også viste av svakheter i politiets terrorberedskap. Det skal jeg ta i en replikk.

Når det gjelder voteringen – tiden renner nå ut – støtter vi mindretallsforslagene, unntatt forslag nr. 7.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [13:41:32]: Høgre kom med ei veldig grei avklaring overfor veljarane om at dei ikkje vil og ikkje kan sitja i ei regjering med eit parti som ikkje tek handlingsregelen alvorleg. Eg går ut frå at Kristeleg Folkeparti òg deler dette synet. Eg har òg merka meg Høgre sin konfrontasjonspolitikk i justispolitikken mot regjeringspartia – det var berre å høyra etter i innlegga her i dag: Alt var betre før. Eg har òg merka meg at Kristeleg Folkeparti har lagt seg på ei mykje meir forsonande linje, der fokuset er å få eit best mogleg resultat. Det er vi glade for.

Når det gjeld ruspolitikken, står Framstegspartiet for seg sjølv og ønskjer opne kraner døgnet rundt, med dei konsekvensane det vil få. Eg og regjeringspartia er heilt samde med Kristeleg Folkeparti i at vi skal ha ein restriktiv ruspolitikk, men kvar går grensa for kva Kristeleg Folkeparti vil tolerera av ein regjeringspartnar når det gjeld ruspolitikken?

Hans Olav Syversen (KrF) [13:42:33]: Først vil jeg takke for at handlingsregelen og den økonomiske politikken bringes inn i justisdebatten, det passer jo utmerket for undertegnede, som har et litt annet utgangspunkt enn de andre i debatten her i dag. Jeg kan i hvert fall forsikre representanten Heggø om at Kristelig Folkeparti vil stå for en ansvarlig økonomisk politikk.

Når det gjelder ruspolitikken og forholdet til Fremskrittspartiet, får jeg vel si som så at jeg synes kanskje det var en spore til en ørliten endring i representanten Ellingsens innlegg tidligere i dag. Jeg tror faktisk ikke han helt avviste at det er en sammenheng mellom politikkområdet som dreier seg om rus og de skadevirkninger misbruk av rusmidler har, og kriminalpolitikken.

Så vil jeg si til slutt at det tradisjonelt har vært – og jeg oppfatter nok at det fortsatt er – mer fellesskap mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti på det punktet, enn mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Men som sagt, det kan jo være håp om forbedringer både her og der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Odd Einar Dørum (V) [13:44:04]: Venstre har samme oppfatning som representanten Syversen når han sier at det i justispolitikken er viktig med lange linjer og klare verdier. Ut fra det synspunkt vil jeg i dette innlegget berøre tre viktige forhold. Det er – for det første – hva som skal skje gjennom soning og soningspolitikk, hva slags trygghet vi skal sikre borgerne til daglig, og hva vi skal gjøre for noen av de mest sårbare og utsatte.

La meg starte med det siste først. Det er ingen tvil om at det er fellesskapslinjer gjennom en serie regjeringer, også i forhold til den som sitter nå, når det gjelder viljen til å berge barn og unge. Det er heller ikke noe tvil om at det samme gjelder kampen mot vold i nære relasjoner og kampen mot trafficking. Det er bra. For dette er av de områdene hvor politikken kun kan vinnes gjennom seigt og systematisk arbeid over lang tid, og ved at en holder på. Derfor har også Venstre lagt fram et forslag her i Stortinget, som nå vel kommer til justiskomiteen, hvor vi ber om at vi får en egen kommisjon for å gjennomgå alle de sakene som følger av mennesker som har blitt drept etter vold i nære relasjoner – ikke for at vi skal finne syndebukkene, men rett og slett for at vi skal bli noe klokere alle sammen.

Så til soningspolitikken. De store overskriftene tror jeg det er bred enighet om i de fleste partiene. De som kan vende tilbake til samfunnet, og det gjelder de aller fleste, skal gjøre det. Der vi har store utfordringer – enten det gjelder dem vi bruker forvaring på, eller dem som vi kaller «de lure gutta», må vi tenke annerledes. Men også «de lure gutta» skal tilbake til samfunnet.

Venstre har en viss bekymring når nå soningskøen går ned – men vi har ikke belegg for den – for vi kan risikere å få en blanding av noen lure gutter og noen gutter som ikke er lure. Jeg tror ikke at det er statsråd Storbergets hensikt, men vi føler grunn til å ta det opp, for hele hensikten med at noen skal rehabiliteres, er at man ikke får repetisjoner av det som skjedde på institusjonen Krogsrud under Ullersmo landsfengsel for noen år siden, hvor det rett og slett satt organiserte kriminelle på statsbetalt tid og organiserte kriminell aktivitet. Jeg antar at ingen i denne sal ønsker det, men jeg velger å ta det opp på denne måten for at det skal ligge der.

Når vi har framsatt et forslag om hva en avvikling av soningskøen skal innebære – at det også skal innebære å avvikle de tiltakene jeg i sin tid foreslo om ekstraordinær dublering og det å ha framskutt løslatelse – er det fordi Regjeringen og regjeringspartiene har gitt noe ulikt uttrykk for det i salen i dag. Men hvis det er slik at statsråden presiserer at realitetsinnholdet i forslaget er lik regjeringsfraksjonens kommentarer i justisinnstillingen, vil jeg gjøre om forslaget til et oversendelsesforslag. Men usikkerheten har fått meg til å fremme forslaget.

Så har Venstre i finansinnstillingen tatt til orde for følgende: Hvorfor skal det være så galt å bo i Bergen? Sagt på en annen måte: Hvorfor i all verden kan ikke noen få fart på Gulating lagmannsrett? Det er komplett uforståelig at man skal straffes for å få til gode handlinger i domstolen i Bergen, når man aldri klarer å passere verken Statsbygg eller andre for å få til Gulating. Komiteen har en tørr setning om det. Jeg velger å understreke den på denne måten.

Så til slutt om politiet. Det er en selvfølge at det skal ledes godt, men jeg antar at i denne salen er det også enighet om at vi alltid må ha nok folk. Venstres verdiutgangspunkt er at vi ønsker ingen vekterstat. Og skal vi ikke ha en vekterstat, må vi ha nok folk. Vi vet jo at i et land som Norge, med et høyt kostnads- og lønnsnivå, koster det penger å ha folk. Men vi foretrekker da å ha flere folk. Derfor var det slik for mitt vedkommende for noen år tilbake at etter at vi hadde gjennomført de første trinnene av den store politireformen, begynte opptrappingen til Politihøgskolen – fra 240 til 290 til 360. Så håper jeg at vi slipper denne bolsjevikiske historieskrivingen, hvor noen har behov for å gjøre seg litt store ved å «pynte på» historien i negativ retning.

Så er det bra at den sittende regjering har gått opp til 432. Venstre ønsker å gå opp til 550. Vi har i vårt forslag til statsbudsjett, som falt for noen dager siden, sagt at vi i de kommende ti årene trenger minst 2 000 politifolk i Norge for å holde det nivået som er i andre nordiske land, og vi trenger ca. 1 000 personer i sivile stillinger. Mens vi utdanner politifolk, kan vi ta i bruk folk i sivile stillinger, fordi de kan avlaste utdannede politifolk. De forslagene lå i vårt opprinnelige budsjett, og de har falt. Men jeg føler grunn til å understreke det. Vi fastsetter det målet, for det hjelper ikke i hverdagen hvis man ikke har nok folk. Som jeg tok opp i replikkvekslingen med representanten Chaudhry. Vektere som tar seg til rette, er rett og slett totalt uakseptabelt. Vi kan ikke ha en rettstilstand hvor noen bruker håndjern systematisk under påskudd av at det er nødverge. Vi kan ikke ha en rettstilstand hvor tiggere eller selgere av bladet =Oslo tas inn i lukkede rom. Vi kan ikke ha en slik rettstilstand – da sklir vi inn i et verdivalg som jeg antar ingen i denne salen vil ha.

Så til slutt: Venstre vil stemme for forslagene nr. 1–6, fra Høyre og Fremskrittspartiet, og forslagene nr. 8 og 9, fra Høyre. Vårt eget forslag, nr. 10, tar jeg herved opp. Men jeg har presisert forutsetningen for forslaget og hvordan det er å oppfatte.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:49:31]: Vi er kjent med at politiet har stillinger stående ledige fordi de ikke har søkere. Det er uheldig. Så kan vi spørre oss hvorfor vi har for få utdannede politifolk. Det var dette vi var litt inne på, at vi var ferdige med denne tallmagien i forhold til opptakene, men jeg gir meg ikke helt med det. Noe av forklaringen kan ligge i at under Bondevik II-regjeringen ble ikke kapasiteten på Politihøgskolen utnyttet, og i flere år ble det ikke tatt opp mer enn rundt 250 elever pr. år.

Regjeringen Stoltenberg II har nå kjørt to skoleår med fullt opptak, som er 432 elever. Derfor vil jeg spørre representanten Dørum fra Venstre, som representerer et parti som hadde innflytelse på dette feltet under den forrige regjering, om det var uventet for Venstre at vi har for lite politifolk å ta av som følge av lave opptak på Politihøgskolen under Bondevik II-regjeringen.

Odd Einar Dørum (V) [13:50:20]: Nei, det var slett ikke uventet. I tre av fire budsjett som jeg var ansvarlig for, økte opptaket fra 240 til 290 til 360 – og 360. Den nye regjeringen har økt det til 432. Det har fått Venstres ros. Vi går for 550. Og før dette var det også lave tall under regjeringen Stoltenberg I.

Så det var ikke uventet. Men vi hadde på den tiden vår fulle hyre med det som heter politireformen, den største omleggelsen av norsk politi noen gang, hvor målet bl.a. var å sørge for at flere politifolk kom ut, og at man ikke skulle gjøre så mye administrativt arbeid. Men fordi det nå er slik at det er for få folk, har jeg brukt den historiske kunnskapen jeg har, til å foreslå at opptaket bør opp til 550 – altså 2 000 flere politifolk over en periode på ti år – og 1 000 sivile. Da politirollemeldingen, som ble framlagt i 2005, ble behandlet i Stortinget i 2006, var det bred enighet. Så framla Venstre i salen forslag om den bemanningsplanen som den nå sittende regjering jobbet med. Vi tok initiativ, fordi vi så at her var det noe som ikke var riktig. Derfor denne økningen i tre av fire budsjettår. Det var denne innsikten som førte til den endringen.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:51:32]: Representanten Dørum er veldig opptatt av dublering. Det er også denne regjeringen. Statsråden vet at vi er meget opptatt av det, og vi jobber for en løsning her.

Men vi ønsker å ta et annet standpunkt til soningskøen, slik jeg sa i mitt hovedinnlegg. Soningskøen er nå så lav som den ikke har vært på syv år. Slik vi beregner det, er det ikke flere enn rundt 1 100 mennesker som reelt er i soningskøen. Det må da være gledelig for representanten Dørum, og jeg synes dette er en politikk som han burde kunne støtte.

Odd Einar Dørum (V) [13:52:17]: Ja, det er svært gledelig at soningskøen går ned, og det hviler på to ting: Det hviler på at det ble opprettet ca. 400 reelle soningsplasser under den forrige regjering, hvorav ca. 60 pst. – tror jeg – var lukkede, og at den nye regjeringen har fortsatt med å satse på to spor, som jeg selv hadde stor tro på, nemlig samfunnsstraff og åpen soning. At det gir resultater, er veldig bra. Det er ingen grunn til annet enn å glede seg over det. Det er også derfor jeg har fremmet et forslag, som jeg nå håper blir bekreftet, om at når soningskøen nærmer seg en avvikling, skal vi heller ikke ha tidlig framskutt løslatelse eller dublering. Dublering er en uting, det blir gjort i ren nød.

Men det Venstre er bekymret for når det gjelder soning pr. i dag, er at vi kanskje ikke har nok lukkede plasser, og at vi risikerer stadige brudd på den såkalte glattcelleregelen, som gjør at vi får internasjonale organisasjoner på nakken. Vi risikerer at politiet ikke har nok plasser til varetekt, og at vi i verste fall – dette er jeg bekymret for, men kan ikke si det på noen annen måte – kan få en uheldig blanding av noen av de lure gutta, altså de organiserte kriminelle, og de som åpenbart kan vende tilbake til samfunnet ved hjelp av kloke tiltak, gjennom friomsorgen og gjennom det å berge barn og unge.

På disse punktene er det mye å glede seg over, og det sier jeg gjerne til representanten Chaudhry.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Knut Storberget [13:53:46]: Aller først har jeg lyst til å takke for all ros til Regjeringa når det gjelder justispolitikken – jeg har notert meg alle punktene som har kommet – det er fortjent. Jeg vil samtidig også si – og returnere det til opposisjonen: Mange av de punktene der vi føler at vi oppnår gode resultater når det gjelder det å skape et tryggere samfunn, har også opposisjonen vært med og støttet. Jeg sier ikke det for å rive ned alle mulige framtidige justispolitiske debatter, men for å markere at ute i det offentlige rom har vi ofte en tendens til å markere stor uenighet på justisfeltet og ha ganske krasse fronter, mens vi er enige i hovedlinjene. Og det er viktig. Det er viktig med hensyn til tilliten og legitimiteten til det strengeste tvangsmiddel et samfunn kan bruke, enten det er gjennom politi eller kriminalomsorg. Jeg tror også det er en styrke for politikken, særlig i en tid da vi har ambisjoner om at ting skal endres. Det gjelder spørsmål om politikraft, at vi må ha et nærere politi. Vi trenger politifolk i en eller annen form ute i gatene. Vi er også godt i gang med arbeidet med meldingen om hvordan framtidas kriminalomsorg skal være.

Jeg er glad for at vi i en debatt om ressurser faktisk kan oppleve at opposisjonen er så romslige at de påpeker at det er utviklingstrekk som vi alle mener er bra. Det arbeidet som Regjeringa har igangsatt, og som også er en videreføring av tidligere regjeringers arbeid når det gjelder å peke på den volden som rammer kvinner og barn, er det avgjort viktig at vi står sammen om. Jeg er veldig glad for at det ikke har gått partipolitikk i så å si noen av de debattene. Jeg tror at det er en styrke. Jeg tror at det vil gjøre oss sterkere når det gjelder så alvorlige overgrep som vi her snakker om. Problemet er stort i omfang. Det er en type kriminalitet som rammer kvinner og barn, gjerne på hjemmebane, hvor man ikke har noen trygg havn å søke til. Det er dessuten ofte et tillitsbrudd, som gjør at sårene blir mye større. Den siste utfordringen, som gjør sitt til at jeg er glad for at nærmest alle her har påpekt det, er at virkemiddelbruken når det gjelder vold mot kvinner og barn, vold i nære relasjoner, antakelig må bli ganske så annerledes enn det vi opplever i forbindelse med tradisjonell kriminalitet slik vi møter den ute i det offentlige rom. Det fordrer jo en annen justispolitisk debatt. Mye av den agendaen som vi fanges av når det gjelder politiressurser i forhold til den synlige kriminaliteten, og som media ofte er oppmerksom på, gir ikke svar til de barna og de kvinnene som sliter. Mange av de oppskriftene som vi ofte kommer trekkende med når det gjelder å bekjempe kriminelle handlinger, gir ikke ønsket effekt hos så sårbare grupper. Derfor er det bra at vi står sammen om så mye som vi faktisk gjør.

Jeg er ikke rent lite stolt over at vi i løpet av disse to årene har klart å ta grep i forhold til noe av det som var det viktigste løftet – ikke bare fra Regjeringas side, men også fra min side, den gang da jeg sjøl var i opposisjon, og jeg har sett at det har vært en viss oppmerksomhet rundt den problemstillingen – nemlig det å kunne gjøre noe med soningskøen i Norge. Det er gledelig, som representanten Chaudhry var inne på i sin replikk, at køen har gått ned, at vi faktisk nå begynner å nærme oss 1 000 personer som står i soningskø, og at vi ser muligheten for at målet om å få avviklet køen i denne perioden, er innenfor rekkevidde.

Det som er enda mer gledelig, er at i det arbeidet, som det i stor grad er bred enighet om i Stortinget – med noen unntak i forhold til alternative reaksjoner – har vi klart å gjøre to ting på én gang. Man har klart å ikke bare tenke kvantitet, men har bidratt til å øke kvaliteten i de soningsformene som tilbys – soningsformer med lavere risiko for tilbakefall, samfunnsstraff, spørsmål om åpne plasser hvor i større grad progresjonstenkning er gjort gjeldende og soningsplasser hvor man faktisk har styrket bemanningen – og man er nå styrket i spørsmålet om utdanning i alle fengslene vi har i Norge. Det er vi i ferd med å oppnå i løpet av dette året, og det er veldig bra. Jeg tror det kanskje er et av de viktigste tiltakene, et hovedmål for Regjeringa, nettopp det å kunne reagere raskere og rehabilitere bedre.

Jeg mener også at det løftet som Stortinget inviteres til å ta i dag med hensyn til det å oppklare mer kriminalitet – som jo er den andre store størrelsen, og også det store løftet fra den rød-grønne regjeringa om at vi skal oppklare mer kriminalitet – vil vi oppleve når man setter i gang den store reformen vedrørende DNA. Det at man i dag skal bevilge såpass mye penger, 64 mill. kr, som norsk politi skal bruke til å iverksette DNA-reformen, vil ikke bare bidra til at man kan ta flere prøver, at man får bedre analyser, men det vil også bidra til at man får raskere oppklaring i saker, noe som avlaster politiet.

Jeg mener – og jeg håper alle i denne sal er opptatt av det – at vi må tilnærme oss norsk politi på en slik måte at man for det første kan bevilge mer penger, for det er trangt mange steder. Men for det andre: Vi må også evne å se på hvordan vi til enhver tid organiserer politiet, og se om vi har virkemidler som kan gjøre sitt til at vi faktisk kan få flere politifolk, ut på gatene bl.a., og at man slipper å bruke tid på de oppgavene som vi mener man kan løse med mer utstrakt bruk av teknologi, bl.a. DNA. Det er en betydelig satsing som nå gjøres i politiet. Vi er i det første store investeringsåret med hensyn til et helt nytt nødnett, som til neste år koster oss vel 500–600 mill. kr. Det er slik at man i løpet av neste år skal foreta betydelige investeringer til verneutstyr, som vi mener er avgjort viktig. Vi står foran en situasjon hvor vi innenfor kriminalomsorgen foretar en av de største investeringene for å få flere lukkede plasser, bl.a. ved at vi realiserer byggingen av Halden fengsel. Det er også inne i budsjettet.

Jeg er helt enig med dem i opposisjonen og posisjonen som har gitt oss ros for utviklingen av norsk redningstjeneste. Det er sagt mye om det. Representanten Ellingsen var inne på det. Det er godt å høre når han taler på den måten. Det er helt åpenbart at det betyr mye for folks trygghet i Norge det man nå gjør med norsk redningstjeneste. Det er et viktig grep Regjeringa har tatt i løpet av disse to årene med å få tilstedevakt og base i Florø – vi bevilger 16 mill. kr til å fullføre innkjøpsprosessen. Det er tatt beslutninger i Regjeringa om ikke-bruk av opsjon, som gjør sitt til at vi har kommet et betydelig steg videre med å styrke redningstjenesten. Som det også er kjent i pressen bl.a., inngikk vi før helgen en avtale med Island om et samarbeid om innkjøpsprosessen.

Når det gjelder politiressursene i Norge – jeg vil komme tilbake til det – er jeg også glad for at man nå i hvert fall er enige om at det er bra at vi har løftet det til et maksimum på 432 studenter. Så får man ha en historisk diskusjon om at den forrige regjering burde hatt opp til maks inntak – det er jo det det handler om. Hadde man hatt det i løpet av de årene man hadde Bondevik II-regjeringa, hadde vi ikke hatt den situasjonen vi har i dag, med så problematiske forhold når det gjelder rekruttering. Det er en av hovedutfordringene, å få flere politifolk ut. Jeg har sagt det mange ganger, og jeg sier det en gang til: Det hjelper ikke med pappfigurer når det gjelder norsk politi.

Derfor vil jeg også varsle at Regjeringa tar sikte på i egnet form å komme tilbake til Stortinget med en bemanningsplan – vi jobber hektisk med det – der også spørsmålet om økt opptak til Politihøgskolen inngår. Men da må vi sørge for ekstraordinære tiltak, nye lokaliteter som gjør sitt til at det er mulig. Det er med andre ord ikke noe vi bare kan vedta i dag. Så her må det gjøres en jobb.

Så vil jeg gjerne også gjøre oppmerksom på, slik jeg gjorde i fjor, at Politiets sikkerhetstjeneste i perioden 2001 og fram til i dag er blitt betydelig styrket. De fikk for 2007 en bevilgning på 260,6 mill. kr. Det er en økning på 154 pst. fra 2001.

Til slutt må jeg også gi honnør til opposisjonen når det gjelder tre saker særlig. Jeg synes det er positivt at Fremskrittspartiet i dag snakker om at man ønsker å støtte en tilbakeføringsgaranti og fortsatt står ved det man tidligere har sagt også om rehabilitering. Jeg tar med meg forslaget fra Høyre når det gjelder barn i fengsel, og ber om at det eventuelt gjøres om til et oversendelsesforslag. Jeg er glad for at Høyre løfter fram det. Der står vi parat til å komme med tiltak særlig i kriminalomsorgsmeldingen, slik at barn kan tilbys noe annet. Jeg syns også det er positivt at Kristelig Folkeparti påpeker ettervernet i kriminalomsorgen, og særlig frivilligheten. Vi har en oppgave å gjøre der, og jeg er parat til å ta det oppdraget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:04:07]: Jeg må få lov til å takke statsråden for en grei gjennomgang. Der han avvek i forhold til tidligere, var at det var ingen alkoholpolitisk debatt involvert i dette. Det er en av de tingene vi har diskutert heftig før.

For å legge et fundament klart til neste gang vil jeg gjerne spørre statsråden om han kan komme med ett konkret eksempel på forslag som denne regjeringen i inneværende periode har fremmet som innebærer en innstramming i alkoholovgivningen.

Statsråd Knut Storberget [14:04:34]: Jeg skal gi representanten Ellingsen ett konkret eksempel som kan bidra til at man får løftet fram alkoholpolitikken og også spørsmålet om innstramminger, og det er at vi i løpet av dette året har etablert over 50 politiråd ute i kommunene. Det er jo i disse politirådene lokalpolitikerne, som sitter med makta når det gjelder spørsmålet om bl.a. skjenking og annen type forebyggende politikk, har muligheten for nettopp å få de gode rådene, som politiet nå markerer veldig sterkt – og som er noe helt annet enn det Fremskrittspartiet har som gjeldende politikk – nemlig at man må se på spørsmålet om skjenketider og man må se på spørsmålet om total tilgjengelighet. Det vil man altså ha mulighet til innenfor politirådene.

Det er dessuten ikke slik at vi støtter Fremskrittspartiets forslag om nærmest en rasering av alkoholavgiftene, som vil gjøre sitt til at det blir mye billigere å øke totalforbruket. Så hvis du spør meg om ett konkret eksempel for å skjerpe alkoholpolitikken, må det være norske politiråd.

Elisabeth Aspaker (H) [14:05:49]: Mange ordførere uttrykker stor bekymring over politiets ressurser og manglende bemanning, som er ytterligere forsterket og forverret etter at de nye arbeidstidsbestemmelsene kom.

På lang sikt kan økt opptak på Politihøgskolen og bemanningsprosjektet gi oss flere politifolk. På kort sikt vet vi vel at det er en aktiv seniorpolitikk og flere sivile som raskt vil kunne gi oss flere folk nå.

Da er mitt første spørsmål til statsråden: Hvordan vil han forklare at Regjeringen sier den vil satse på seniorer og sivilt ansatte, men leverer et driftsbudsjett for politiet i 2008 som ikke rommer lønn til en slik satsing på nye ansatte? Mitt andre spørsmål er: Er det korrekt oppfattet at statsråden vegrer seg for å sette i gang en politistudie som kan gi Stortinget det grunnlaget vi trenger for å vite hvor mange politifolk Norge trenger i 2030?

Statsråd Knut Storberget [14:06:42]: Jeg har hørt representanten Aspaker mange ganger nå argumentere rundt dette med politistudie. Vi er i gang med en politistudie, som vi har ambisjoner om å komme til Stortinget med i egnet form. Så kan man kalle det en politistudie eller en bemanningsplan for kort tid og lang tid – vi er i gang med det arbeidet. Jeg tror ikke vi er uenige om behovet for det.

Når det gjelder spørsmålet om lokale ordførere som nå roper etter mer politifolk, er det første jeg mener vi skal understreke veldig overfor bl.a. disse, at man nå styrker politiet i forhold til budsjettsituasjonen, bl.a. det jeg nå sa i hovedinnlegget mitt vedrørende DNA. Vi viderefører de satsinger vi gjorde bl.a. i revidert nasjonalbudsjett. Men det aller viktigste svaret representanten Aspaker kan gi de ordførerne hun møter, er nok at den forrige regjeringa tok feil ved at den gjennom hele sin regjeringsperiode ikke gjorde som den rød-grønne regjeringa nå gjør, nemlig å ha et opptak på 432. Hadde vi hatt det i løpet av disse årene, hadde vi kunnet bemanne de stillingene som politiet i dag etterlyser folk til.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:01]: Det kunne være litt fristende å fortsette og si at når vi ikke har de politifolkene vi skulle ønske, gjelder det jo desto mer å bruke dem vi har, på en best mulig måte, og kanskje også se på om noen av de oppgavene de har, kan utføres av andre. Jeg regner med at Regjeringen arbeider med det.

Så til ettervirkningene av den kabelbrannen på Oslo S som vi hadde i forrige uke. Det er mange som har sett på effekten av den og spurt seg selv hva som kan gjøres for å sørge for at vi ikke får en slik situasjon neste gang en brann oppstår. Så vidt jeg forstår, ble deler av antiterrorsentralen på Sentrum Politistasjon satt ut av spill. Det er også noe som Riksrevisjonen har hatt en gjennomgang på, og Politidirektoratet har der svart at det var det liten risiko for. Statssekretæren i departementet har sagt at man stiller seg spørrende til det som har skjedd.

Jeg har da lyst til å spørre justisministeren: På hvilken måte følger departementet nå dette opp, slik at vi ikke kommer i en tilsvarende situasjon en annen gang, men har en tilfredsstillende reserveløsning?

Statsråd Knut Storberget [14:09:17]: Det er grunn til å ta denne typen situasjoner svært alvorlig. Justisdepartementet mottok tidlig rapporten fra det utvalget som nettopp så på kritisk infrastruktur. Den vil danne en veldig viktig pilar i det arbeidet vi nå gjør for å lage en ny melding om samfunnssikkerhet, som skal presenteres for Stortinget til neste år. De overordnede linjene i forhold til denne type handlinger vil man dermed få anledning til å diskutere i Stortinget. Det er overordentlig viktig at man gjør det. Da vil man også kunne ta stilling til spørsmålet om det er riktig å organisere det slik som jeg mener det er riktig å gjøre det, at man har ansvarsprinsippet, nærhetsprinsippet og likhetsprinsippet.

Når det gjelder den konkrete hendelsen, vil jeg vise til det som politidirektøren har sagt, at den faktisk ikke rammet den beredskapen man har. Det er grunn til å understreke det. Men vi har funnet det såpass alvorlig at vi har bedt om en særegen rapport både fra politidirektøren og fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Odd Einar Dørum (V) [14:10:27]: Jeg har to spørsmål i tilknytning til soning. Kan jeg oppfatte justisministeren slik at han støtter komiteflertallets synspunkter på at bruken av framskutt løslatelse og den ekstraordinære dubleringen i forbindelse med avviklingen av soningskøen vil bli avviklet, og senest når køen er borte? Det var det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet mitt er: Når det som nå skjer med soningskøen, at den bygges ned – og det er positivt – er statsråden trygg på at vi ikke får et galt sosialt blandingsforhold mellom det vi kan kalle for de lure gutta – altså mennesker med tilknytning til organisert kriminalitet – og andre som soner på helt andre vilkår, og som jo utgjør den dominerende del og det store antall av dem som sitter i institusjon? Jeg velger å stille spørsmålet på denne måten, for det er et vanskelig spørsmål, men jeg synes det er viktig å vite at dette kvalitative trekket ved soning også blir ivaretatt, nemlig differensieringen mellom soningsforholdet for dem vi kan kalle for de greie gutta, og de lure gutta.

Statsråd Knut Storberget [14:11:27]: Når det gjelder det første spørsmålet, står jeg fullt ut bak og støtter hva flertallet skriver i sin merknad til budsjettet. Det er Regjeringas klare ambisjon at framskutt løslatelse og dublering skal avvikles når soningskøen er borte. Jeg kan opplyse representanten om at vi jobber med det i disse dager for å se om vi allerede nå kan gjøre noe, før soningskøen er avviklet, bl.a. fordi jeg er svært opptatt av at vi så raskt som mulig skal kunne kvitte oss med dublering og også disse firemannsrommene i Åna fengsel. Så det vil vi komme tilbake til i egnet form.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan vi nå bruker de nye soningsinstitusjonene våre, er vi svært opptatt av at vi nettopp ikke skal få en slik blanding som representanten påpeker. I den tiden vi nå lever i, må vi sette de sikkerhetsmessige aspektene høyt i forhold til den kriminalitet som avdekkes. Jeg mener faktisk at det å avvikle soningskøen gjør oss bedre i stand til å kunne – jeg holdt på å si – «arrondere» med de innsatte på en bedre måte enn det vi har gjort tidligere.

André Oktay Dahl (H) [14:12:45]: I budsjettet beskrives tiltak for å holde politifolk lenger i jobb som tiltak som har en kortsiktig effekt. I media nylig sa statsråden noe som kan tolkes litt annerledes. Er statsråden enig i at en aktiv seniorpolitikk, i likhet med økt klassetall på Politihøgskolen, er et langsiktig tiltak, ikke et kortsiktig?

Statsråd Knut Storberget [14:13:07]: Jeg er enig i at tiltakene som sådan er langsiktige, i den forstand at de kan vare over tid. Og finner vi gode mekanismer nå, og det ser det ut som vi kan gjøre – det er igangsatt pilotprosjekt i forhold til spørsmålet om seniorpolitikk – er det ingen grunn til å avvikle det. Jeg mener faktisk at vi trenger den kapasiteten og den kompetansen som politifolk har, særlig når man har vært en tid i bransjen.

Og så er det jo sånn at de seniorene som velger å bli lenger i politiet, har en begrensning i tid, for selv om den rød-grønne regjeringa kan rå over mye, blir folk fortsatt gamle og må etter hvert pensjoneres. Det kan vi vanskelig gjøre noe med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:14:02]: Som politiker vil jeg jobbe for et trygt og godt samfunn å leve i for alle innbyggere i landet vårt. Jeg vil legge mer vekt på å hjelpe dem som ikke har ressurser til å hevde sin rett, og da er det veldig viktig at vi som politikere ser barna som har det vanskelig.

Nordisk Råd ble forelagt en rapport som sa at i Europa er det så mange som ni til tolv millioner barn som på grunn av rus i hjemmet eller av andre grunner har blitt utsatt for omsorgssvikt eller overgrep av ulik type.

I Norge gjorde politiet en undersøkelse en vilkårlig uke og fant ut at så mange som 1 000 kvinner henvendte seg til politiet på grunn av vold i familien. Det vil si at rundt 2 000 barn er vitne til vold eller har kanskje blitt utsatt for vold på én uke i Norge. Det er mange barn!

Jeg er derfor glad for at dagens regjering satser på å bekjempe overgrep mot barn når det gjelder vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Det er mangt i det offentlige Norge som ikke er tilrettelagt for barn. Hvor skal f.eks. barn som er utsatt for overgrep, henvende seg – til politiet, til barnevernet? Det er avhør på politistasjon, legeundersøkelse på sykehus, og de må snakke med en psykolog. Her er det viktig at de offentlige etatene klarer å jobbe på tvers av sektorene. Det har Regjeringen gjort noe med. Vi har hentet ideen fra Island og det de kaller for Barnas Hus.

Regjeringen har i 2007-budsjettet lagt inn penger til to barnehus, som det blir hetende i Norge. Jeg er glad for at vi den 1. november i år åpnet det første barnehuset i Norge. Man er optimistisk når det gjelder å få til et samarbeid mellom fagmiljøene, og ser at dette er veien å gå for å gi disse barna et best mulig tilbud.

Den 18. desember åpner det neste barnehuset, på Hamar. Barna skal ikke bli dratt rundt i møter her og der, men skal gå til et lokale som egner seg til å ta imot små barn. Her møter de fagfolk som kan ta imot dem på en faglig forsvarlig måte og gi dem omsorg. Psykolog- og legeundersøkelse og politi- og dommeravhør skal foregå på ett og samme sted, i trygge omgivelser for barnet.

Ofte er det en i barnets familie som har vært voldelig mot mor, eller utsatt barnet for overgrep. Derfor er det viktig at vi øker bruken av videoavhør i slike saker, slik at barna slipper å vitne i rettssalen, noe som kan være en stor belastning for dem.

I budsjettet er det foreslått 5,5 mill. kr til etablering av tre nye barnehus i 2008. Vi forsøker å gjøre tilbudet landsdekkende, og at det skal følge helseregionene. To av dem som kommer i 2008, kommer i Tromsø og Kristiansand. Det er viktig at også barn i distriktene får mulighet til å møte fagfolk på dette området.

Regjeringen vil styrke fornærmedes stilling i straffesaker og har laget en fornærmedepakke på godt over 13 mill. kr. Dette vil også hjelpe dem som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det er også forslag om et pilotprosjekt, med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre. Jeg tror det er viktig at vi på dette området har et lavterskeltilbud, som en slik telefon kan være.

Kontoret for voldsoffererstatning får en økning på 1,5 mill. kr. Vi har gått inn og sett på bistandsadvokatordningen, som vil bli utvidet til også å gjelde før anmeldelse i saker som dreier seg om vold i nære relasjoner. Vi vil gi barn som er vitne til vold, mulighet til å søke voldsoffererstatning. Regjeringen legger før jul fram en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Den vil være med på å samle flere tiltak som vil være til hjelp mot vold i nære relasjoner.

I Soria Moria-erklæringen er det lagt til grunn at Regjeringen skal intensivere innsatsen når det gjelder overgrep mot barn. Ting skjer på dette området, og det er bra! Representanten Syversen fra Kristelig Folkeparti gav oss jo også berettiget skryt på dette området.

Regjeringen legger i budsjettforslaget inn en økning til politiet på 245 mill. kr. Noe av dette skal gå til familievoldskoordinatorer i 100 pst.-stillinger i politidistriktene. De største politidistriktene skal også få familievoldsteam, som skal være et slags kripos som kan assistere og hjelpe de små lensmannskontorene som ikke har like god erfaring med å etterforske slike saker.

Statsråd Storberget er medredaktør for en bok som heter «Bjørnen sover». Den kom i forrige måned, og temaet er vold i nære relasjoner. Her er fagfolk og personer som har selvopplevde historier, gjengitt. Særlig sterkt var det å lese om barna som i kortere eller lengre perioder måtte bo på krisesenter. Noen bor faktisk på krisesenter helt opp til et halvt år. Det gir oss store utfordringer med å hjelpe disse barna. Noen har kalt denne boka for et tjo og hei-bidrag fra statsråden, men jeg synes det bare er prisverdig at han engasjerer seg. Jeg synes faktisk at boka kan være et julegavetips til politikere som alltid har bruk for mer kunnskap.

André Oktay Dahl (H) [14:19:18]: Jeg regner med at jeg får julegave av statsråden, så da vet han hva han skal sende i posten til meg!

Jeg registrerer også at distriktspartiet Senterpartiet ennå ikke har tatt ordet. Det er forståelig, ut fra politibudsjettene i distriktene.

Da vi debatterte trontalen, viste Høyre til at det å forebygge bedre er et av Regjeringens tre mantraer innen justispolitikken. Det målet er klart nok og ble gjentatt ved fremleggelsen av budsjettet, og også her i dag. Vi deler selvfølgelig det målet fullt ut. Men å ha som mål å forebygge bedre hjelper lite når det ikke følges opp med tiltak som fungerer for å oppfylle løftene som gis på justissektoren, kombinert med alle løftene som gis på vegne av andre statsrådskollegaer.

Påpekingen av at årets budsjett vil medføre reelle kutt i politiets driftsbudsjetter, ble møtt med hoderisting av regjeringspartienes representanter. De samme representantene var like hoderistende da den tilsvarende virkelighetsbeskrivelsen ble fremlagt på politiets landsmøte på Hamar for få uker siden. Påpekingen av at dette ville gjøre det samlede forebyggende arbeidet skadelidende ved at politiet ikke ville bli i stand til å drive et effektivt forebyggende arbeid, kombinert med manglende innsats på rusfeltet, i psykiatrien og innen barnevernet, ble møtt med at opposisjonen var lite konstruktiv. Man hadde håpet at vi ville være mer positive.

I merknadene til justisbudsjettet har vi denne gangen rost Regjeringen for det som er å rose, og mer til, ikke minst satsingen på Barnas Hus – selv om det burde komme et i Oslo også. Det håper jeg kommer på plass senest innen revidert. Men det er forstemmende å lese merknadene og se hvor selvtilfreds det er mulig å være når man har parlamentarisk flertall. Det er mulig å ha forståelse for at det føles urettferdig å få kritikk når man lover handling på de fleste områder. Men situasjonen er jo den at Regjeringen ikke leverer når det gjelder forebygging, til tross for 130 milliarder kr mer til fordeling.

Det er et problem at man fra enkelte statsråders side er mer opptatt av å prate om sukker og skrittellere enn å forebygge kriminalitet via psykiatri og bedre rehabilitering. Er det noe f.eks. folk med et kombinert narkotika- og kriminalitetsproblem ikke trenger, er det antisukkerkampanjer og skrittellere for å måle hvor mange ganger de må gå frem og tilbake mellom ulike offentlige instanser uten å få hjelp. De stadige forsikringene om at det skal tas initiativ på tvers, blir litt hule når statsråden – fra samme fylke som justisministeren – med ansvar for dette, bortsett fra i spørsmålet om sukker stort sett ikke er tilgjengelig for kommentarer.

Vi har et barnevern der mange barn som trenger oppfølging, veiledning og omsorgsfull grensesetting, i stedet lever under forhold som ville vært regnet som omsorgssvikt og mangel på grensesetting hvis de hadde bodd hjemme.

Politiet i flere deler av landet fortviler over at deres forebyggende jobb nærmest er bortkastet når enkelte barn kommer i institusjon. Da er det enda større grunn til å se på at deler av flertallet nærmest som en ideologisk refleks ikke ser verdien av det arbeidet som private gjør på feltet, og bygger ned de tilbudene som antakeligvis er det viktigste kriminalitetsforebyggende tiltaket vi kan tenke oss.

I en situasjon hvor vi får tilbakemeldinger om at friomsorgen og samfunnsstraffen ikke fungerer etter intensjonene, og mange opplever manglende oppfølging, er det, slik vi ser det, og som representanten Aspaker har vært inne på, både risikabelt og storflott å bruke titalls millioner kroner på elektronisk soning. Det er en lite målrettet bruk av penger og går på bekostning av dem som trenger det aller mest.

Jeg skulle også gjerne sett at man støttet forslaget vårt om fornærmede-senter i alle landets politidistrikter.

Jeg konstaterer at komitelederen ikke ønsker å svare på spørsmål om voldsoffererstatning, men jeg har håp om at det kommer noen endringer i løpet av debatten, at man ikke bare rusher saken igjennom i Stortinget når det gjelder lovendring, men kommer tilbake senere.

Ellers er jeg også glad for at den nyvalgte komitenestlederen, for historieskrivingens skyld og for muligheten for å gi et noenlunde etterrettelig førsteinntrykk i sin første justisdebatt, litt motstrebende aksepterte Dørums tall, som faktisk er korrekt historieskriving. Man økte klassetallene ved Politihøgskolen mer i løpet av to år under den foregående regjering enn man har gjort under denne.

Ellers må jeg til slutt si at jeg er glad for at statsråden legger til grunn hvor enige vi er om mye. Det er vi faktisk. Det stod i en viss kontrast til komitelederens beskrivelse av Fremskrittspartiet og Høyre som nærmest til høyre for Bush eller noe i den retning, så jeg håper vi får en avslutning på debatten som nærmer seg noe av det jeg følte at statsråden la opp til i forhold til å beskrive hva som er reell uenighet, og hva som ikke er det.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:24:15]: Trygghet for liv og eiendom er viktig, og det er innbyggernes soleklare rett å ha trygghet. Derfor har vi en stor utfordring i samfunnet i dag – politiet har en stor utfordring. Vi sitter i dag med et minimumspoliti som skal løse oppgaver som ligger langt over det vi har mannskaper til. Hvis vi sammenligner oss med andre skandinaviske land, f.eks. Danmark og Sverige, har de én politibetjent pr. ca. 500 innbyggere. I Norge har vi én politibetjent pr. ca. 600. Det er en utfordring. Jeg er glad for at Regjeringen nå har økt opptaket ved Politihøgskolen, og at vi etter hvert vil kunne ta inn flere ansatte i politiet. Men da krever vi også at det blir økninger i budsjettene til politiet, slik at de får anledning til å ta inn flere ansatte, slik at de får anledning til å la politibetjenter som nærmer seg pensjonsalderen, få lov til å stå lenger i tjeneste, og slik at de får råd til å gi flere sivilt ansatte jobb innen politiet og dermed bidra til at vi frigjør etterforskningsressurser.

Fremskrittspartiet ønsker å øke politibudsjettet med 300 mill.kr. Dette mener vi vil kunne være med og bidra til en økt innsats for politiet. Vi ønsker også å lage et eget investeringsbudsjett for politiet. Vi har et stort etterslep innen politiet når det gjelder moderne utstyr og biler bl.a. Vi ønsker også med det investeringsbudsjettet å satse på ikke-dødelige våpen. Vi ønsker et investeringsbudsjett de neste to årene på ca. 500 mill. kr. Vi tror ikke at dette er nok, men det er i hvert fall et godt steg på veien.

Når det gjelder Oslo-politiet spesielt, står de overfor en del utfordringer som resten av landets politi ikke har. Oslo er hovedstad i landet når det gjelder statssetet, men det er også en narkohovedstad og et hovedsete for store deler av den organiserte og tunge kriminaliteten. Vi har også en befolkningstetthet i Oslo som gjør at en stor del av hverdagskriminaliteten vil ligge til dette området. Det betyr at Oslo-politiet alene vil ha bruk for mye større ressurser enn resten av landet. De har også et problem med bl.a. oppklaring av voldskriminalitet og voldtekter. Her må det en reell satsing til, og vi mener at Oslo-politiets budsjett må økes betraktelig. Det er beklagelig at man kan gå nedover landets hovedgate og se at det blir omsatt narkotika helt åpenlyst uten at noen løfter en finger for å gjøre noe med det.

Det har vært skrytt mye av at soningskøen nå er blitt redusert. Det er positivt at vi får en reduksjon av soningskøen, men Fremskrittspartiet er skeptisk til en del av de metodene som brukes for å redusere køen, bl.a. prøveløslatelser, ekstraordinære rabatter, samfunnsstraff osv. Vi mener dette er å flytte problemene fra innsiden av murene til utsiden. Det er også uenighet når det gjelder måten å bruke samfunnsstraff på, og spesielt dette med hjemmesoning. Det forundrer meg lite grann at det er Arbeiderpartiet som foreslår hjemmesoning, noe som jeg kaller en soning der man får et sosialt klasseskille. For det sier seg selv at personer som Kjell Inge Røkke vil ha langt bedre soningsmuligheter og soningsforhold enn han som bor i en pappeske nede ved Akerselva.

Vi har sett at det nå blir en økning og en satsing innen det forebyggende arbeidet. Det er utrolig positivt. En del av det forebyggende arbeidet foregår bl.a. i konfliktråd og forliksråd. Her skal det satses betydelige ressurser, for dette gir resultater. Men da forundrer det meg litt at forliksråd og konfliktråd, og også den jobben som meddommere gjør i rettssalene, ikke blir verdsatt på en ordentlig måte. Regjeringen foreslår faktisk å kutte i møtegodtgjørelsen til forliksrådene. De foreslår å kutte i møtegodtgjørelsen til meddommere i rettssaker. De sier at dette er en samfunnsplikt.

Ja, det er en samfunnsplikt å være meddommer. Det er en samfunnsplikt å la seg velge til å sitte i forliksråd. Men har statsråden tenkt på de belastningene disse medlemmene har når de sitter i disse rådene, og ikke minst de som sitter som meddommere i rettssalen? De får høre tragiske historier om hendelsesforløp i alvorlige voldssaker, og de får se bilder som ikke akkurat er pene og egner seg for allmennheten. Denne belastningen må de ta med seg når de går hjem etter å ha vært i en rettssak, og da skal vi «verdsette» dem med å kutte den vesle møtegodtgjørelsen de har. Dette er under enhver verdighet.

Så vil jeg til slutt få lov til, i likhet med en del andre representanter, å gi ros til Regjeringen. Som representant for Oppland fylke er jeg selvfølgelig glad for at Regjeringen og Storberget nå vil satse på Slidreøya i Vestre Slidre. Tusen takk!

Ingrid Heggø (A) [14:30:52]: Dei samla løyvingane til kriminalomsorga er auka med til saman om lag 630 mill. kr. Fulle fengsel i fleire år har vore ei belastning for både bygningane og dei tilsette, og eg synest derfor det er svært gledeleg at vi greier å auka driftsbudsjettet innan kriminalomsorga med ca. 20 mill. kr. Vi byggjer nye fengselsplassar også neste år – 77 nye – og det gjer at vi raud-grøne no har auka talet med ca. 400 nye fengselsplassar på tre år. I tillegg kjem Halden med 251 nye plassar i 2010.

Eg har òg lyst til å påpeika kor viktig det er at det kjem på plass ti nye forvaringsplassar i Trondheim.

To KrAmi-prøveprosjekt er igangsette, og til dette er det avsett litt over 2 mill. kr, der i overkant av 1 mill. kr går til «Tenk Tryggleik» i Sogn og Årdal-regionen og om lag 1 mill. kr går til Rogaland sitt prosjekt. Dette er ekstramidlar, og slik eg ser det, manglar vi berre å få på plass rusbehandlingsplassar ved Tronvik før sogneprosjektet er 100 pst. på plass.

Regjeringa har som mål at det skal gå kortast mogleg tid frå ei straffbar handling til dom vert avsagd og ein kan starta på straffa. Likeins er vi opptekne av å straffa smartare. Målet er rehabilitering. Vi prøver ut nye metodar, f.eks. Drug Court i Bergen og Oslo, og ønskjer no å starta med elektronisk soning. Her vert det sett i verk seks prøveprosjekt, eitt i kvart politidistrikt, noko som tilsvarar om lag 130 fengselsplassar. Dette er ikkje eit køavviklingstiltak, men vi lærer av gode erfaringar frå Sverige, som viser at elektronisk soning, eller fotbøyel, verkar etter hensikta – det gir rehabilitering.

Eg vil med ein gong seia at dette tiltaket ikkje er tenkt som soningsform for alvorleg kriminalitet. Nei, det er for mindre alvorleg kriminalitet, eller som siste del av soning der ein skal utslusast til vanleg samfunnsliv. Unge lovbrytarar sonar i eigen heim, må gå på skule eller arbeid som normalt, men må elles halda seg innanfor husets fire veggar. Eg har vore på studietur til Sverige, der vi bl.a. fekk høyra at mange faktisk ikkje ønskjer elektronisk soning fordi det er så strengt: Ein vert veldig aleine, her er ikkje fellesrom, her er ikkje treningsrom, og heller ikkje vert klede eller cella vaska. Det er å ta frå ein fridomen som er straffa, her som elles.

Eg er svært glad for at ein samla komite har stilt seg bak ønsket om eit spesielt fokus på kvinnesoning, og at kvinnesoningsplassar skal omtalast særskilt i kriminalomsorgsplanen som kjem til våren, herunder at vi òg har «freda» Sandefjord fengsel, slik at dette tilbodet vert vurdert heilskapleg.

Soningskøane – dette litt særnorske fenomenet, der dømde må venta med å komma inn til soning i fengsel, ja, dei kan gå og venta i fleire år – er i ferd med å verta borte, og det er bra. Det trur eg alle har sagt her i salen i dag. Køane er faktisk halverte siste året. Noko av det som verkeleg strittar mot mi og dei fleste si rettsoppfatning, er at dømde folk som går og ventar på å komma inn til soning, gjer nye lovbrot.

Så har eg med undring merka meg diskusjonen om opne og lukka fengselsplassar, der enkelte ikkje tel med dei opne plassane. Løftebrot seier ein f.eks. om Bjørgvin. Kva er så logikken i at dømde som går fritt ute i samfunnet og ventar på å komma inn til soning, skal sona i lukka fengsel?

Unnlatingssynd nr. 1 frå den førre regjeringa – det er sagt her mange gonger – er det låge opptaket på Politihøgskolen, og nr. 2 det låge opptaket på KRUS. Eg er veldig glad for at vi har fått orden på begge desse delane i det kommande budsjettet.

Om lag 60 pst. av dei innsette har rusproblem, og eg er særs nøgd med at vi har fått på plass behandlingsplassar. 1 mill. kr til behandlingsplassar ved Tyrilistiftelsen Frankmotunet i Folldal for kvinner og ei auka løyving på 100 mill. kr til rustiltak under Helse- og omsorgsdepartementet er bra. Det er ikkje nok, men det er ein god start.

Som sagt er vi svært glade for auken av § 12-soningsplassar, som gir betre rehabilitering, men eg vil likevel påpeika det uheldige i at det framleis er kø for å komma til behandling. Riset bak spegelen for § 12-fangar er tilbake til fengsel dersom ein sluttar behandlinga, og dette ekstra incitamentet til å fullføra behandlinga vert borte på grunn av lang ventetid på behandling. Fleire dømde som ville ha vore kvalifiserte til soning i institusjon, sonar i staden i fengsel. Vidare er det viktig at dei som sonar etter § 12, må kunna halda fram med rusbehandlinga sjølv om dommen er over, utan å komma i ny søknadskø for behandling.

Hovudutfordringa i kriminalomsorga er å avvikla soningskøen og få meir innhald i soninga. Vi er ikkje i mål, men vi er absolutt på veg.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:36:06]: Justisdepartementet har utplassert sivile vernepliktige i VOKT – aktiv volds- og konfliktforebyggende tjeneste. Formålet er å forebygge vold, mobbing, konflikter og rasisme blant barn og ungdom. Tjenestestedene er skoler, ungdomsklubber og organisasjoner som arbeider for en bedre hverdag for ungdom i Norge.

VOKT-arbeiderens tilstedeværelse skal være hovedoppgaven i tjenesten. VOKT-arbeideren skal avdekke og forebygge mobbing, vold og konflikter i ungdomsmiljøet. I tillegg skal han arbeide aktivt med holdningsskapende arbeid gjennom å være en tydelig rollemodell.

VOKT regnes som et adekvat og rimelig tiltak for å hindre og forebygge vold, konflikter og mobbing i ungdomsmiljøene. Det var positive erfaringer både blant oppdragsgivere og vernepliktige da dette ble evaluert, og de vernepliktige ungdommene opplevde erfaringen som personlig utviklende.

Så i vår økte tjenestens pris uten forvarsel fra 60 kr pr. dag til 225 kr pr. dag. Undertegnede stilte skriftlig spørsmål til statsråden fordi jeg fryktet at en slik utgiftsøkning kunne føre til færre VOKT-arbeidere og dårligere vilkår for viktig barne- og ungdomsarbeid rundt om i landet. Mange av de institusjonene og organisasjonene som har søkt om eller har en slik arbeider, ville ikke lenger ha råd til å dekke stillingen. I sitt svar sa statsråden den gang at oppdragsgiverne som en hovedregel må betale for bruk av sivile vernepliktige, og for 2007 var beløpet 225 kr pr. dag. Men videre sa han at når det gjelder VOKT, er erfaringene at denne tjenesteformen vanskelig lar seg gjennomføre på et ønsket nivå, med mindre staten setter en lavere sats for denne type tjeneste. I deler av VOKT er det altså lagt til grunn en subsidiert oppdragsgiversats på 60 kr pr. dag. Statsråden sa i vår at VOKT er en meningsfull tjeneste for samfunnet og for en del sivile vernepliktige, og han la vekt på at Siviltjenesten skulle subsidiere denne tjenesteformen så langt det lot seg gjøre innenfor dette årets budsjett.

I november fikk så VOKT-oppdragsgiverne brev fra Siviltjenesten der det står at statsbudsjettet for 2008 tilsier ytterligere reduseringer som går ut over VOKT-tjenesten. Alle VOKT-oppdragsgiverne må nå betale samme pris for VOKT-arbeidere som for øvrige sivile vernepliktige, altså 225 kr. Som om ikke dette var nok, har prisen økt til 250 kr fra nyttår, altså fra 60 kr dagen til 250 kr dagen for en så vellykket tjeneste. Dette er i strid med det statsråden gav av signaler i juni. Hva kan statsråden gjøre for at ungdomsklubber, skoler og andre skal kunne ha råd til en VOKT-arbeider, og hvorfor har en ikke sett seg råd til iallfall å opprettholde dette på det nivået det er på i inneværende år?

Akhtar Chaudhry (SV) [14:39:22]: Jeg har lyst til å ta opp en sak veldig mange mennesker i Oslo er opptatt av. Over lengre tid har det vært altfor lang saksbehandlingstid i Oslo-politiets utlendingsseksjon. Presset økte da EU ble utvidet mot Polen og Baltikum. Dette, kombinert med at seksjonen flyttet til nye lokaler, som vi alle ser slett ikke er tilpasset menneskemengden som besøker dette kontoret, har skapt stor og berettiget irritasjon blant de besøkende. Vi vet at folk har måttet komme allerede kl. 7 og stå i kø i all slags vær, med småbarn og babyer, bare for å være sikker på å få innlevert sakspapirene samme dag. Dette har vært uverdig og har blitt tatt opp en rekke ganger, også med justisministeren i Bondevik-regjeringen.

Vi er glad for at vår regjering og statsråd Storberget har tatt forholdene på alvor. Det ble bevilget 9 mill. kr for å utbedre forholdene i år. Disse midlene er blitt brukt på å rekruttere nye saksbehandlere. Det har gjort at saksbehandlingskapasiteten er økt og ventetiden redusert. I tillegg har vi åpnet et nytt servicekontor i byen, på Tøyen. Det gir bedre forhold på venteværelset i Storgata, selv om de fortsatt er meget uverdige. Det er nå viktig at man ikke mister de saksbehandlerne som er rekruttert i år. Satsingen må videreføres. I tillegg må man snarest se etter egnede lokaler. Jeg vil be statsråden om å holde en skarp og konstant fokusering på dette kontoret. Det kommer jeg og SV til å gjøre.

Så vil jeg gi uttrykk for tilfredshet med at komiteens flertall gir et klart og tydelig signal om at det såkalte VIC-prosjektet i Oslo-politiet skal videreføres i 2008. I det ligger en anerkjennelse av det gode arbeidet Oslo-politiet gjør for å gi Oslo-folk trygghet i sin hverdag.

Odd Einar Dørum (V) [14:41:59]: Jeg tillater meg å komme tilbake til spørsmålet om hvordan vi avvikler soningskøen. Grunnen til at jeg gjør det, er at man i den dugnaden som ble igangsatt, og som har pågått videre med stort trykk fra den sittende regjering, valgte å bruke noen midlertidige tiltak. De midlertidige tiltakene var ekstraordinær dublering på cellene, og det var framskutt løslatelse, med fem dager ved under 90 dagers straff, ti dager ved mellom 90 og 180 dagers straff og 20 dager ved over 180 dagers straff. Fra min side var det slik den gangen at dette var en del av dugnaden, og det å fjerne disse tiltakene var det samme som å fjerne køen. Så har det vært noe uklarhet rundt dette, og det forslaget jeg har fremmet i dag, er faktisk ikke noe annet enn at jeg har skrevet ut i forslags tekst det som regjeringspartiene sier på side 22 i komiteinnstillingen:

«Flertallet vil påpeke at bruken av fremskutt løslatelse, som regjeringen Bondevik II innførte, skal opphøre senest når soningskøen er borte. Det samme gjelder bruken av dublering.»

Ut fra dette er det ingen tvil om at komiteens flertall mener at disse tiltakene inngår i det å fjerne soningskøen. Det er ikke noe som skal skje etter at køen er borte. Statsrådens svar til meg på dette oppfattet jeg noe uklart, men jeg velger ikke å tolke det slik at det var med hensikt. Så mitt spørsmål til statsråden er om han uten forbehold står bak den teksten jeg siterte fra komiteen på side 22, som jeg nettopp refererte. Hvis statsråden bekrefter det, vil jeg gjøre det forslaget jeg har fremmet, forslag nr. 10, om til et oversendelsesforslag. Slik må jeg stille spørsmålet, for at dette skal være helt klart. Det er noe samvittighet over dette også, for tiltak som kan tenkes å utfordre folks rettsoppfatning fordi du skal avskaffe et større onde, nemlig at det er stor kø, det er altså tiltak som ikke skal leve et sekund lenger enn nødvendig. Jeg føler at komiteflertallet har gjort dette på en aldeles utmerket måte i teksten, men jeg stiller spørsmålet, og håper at justisministeren nå kan avklare at det ikke er noen tvil om hans forhold til den teksten jeg nettopp leste opp.

Elisabeth Aspaker (H) [14:44:23]: Vi har i dag på nytt fått demonstrert hvordan Regjeringen prøver å gjemme seg bak opptakstall til Politihøgskolen før 2005 når de konfronteres med situasjonen og problemene i dagens Politi-Norge. Men jeg skal gi statsråden en ny sjanse til å svare på hvordan Regjeringen vil finansiere seniortiltak og sivile stillinger når det framlagte budsjettet er for lite allerede før det trer i kraft fra 1. januar 2008.

Vi vet at dersom 20 pst. av seniorene vil ta imot et slikt tilbud og stå videre, utgjør det alene om lag 60 stillinger. Kunne vi få lyst ut flere sivile stillinger, skjønner vi også at dette vil være et veldig verdifullt innputt til et politi som virkelig trenger å fylle opp for å dekke de oppgavene de er pålagt. Det er veldig bra at man er i gang med et pilotprosjekt i Hordaland, men jeg ønsker meg det både i Finnmark, i Troms, i Nordland, i Sogn og Fjordane – i de delene av Norge som har disse problemene. Til og med i Oslo tror jeg man ville ønsket seg et pilotprosjekt som kunne fange opp en Finn Abrahamsen, som dessverre har funnet seg helt andre ting å gjøre enn å stå videre i Oslo-politiet.

Når det gjelder forslaget om en politistudie, må jeg si jeg synes det var et veldig skuffende svar statsråden gav. Når statsråden sier at man er i gang med et arbeid à la Forsvarsstudien, synes jeg det er veldig merkelig å høre, for i forbindelse med Forsvarsstudien jobber man på en helt annet måte. Den er forankret på en helt annen måte og har et vindu ut mot samfunnet som gjør at man kunne følge med, man kunne skjønne, man kunne forstå, og det var mulig å komme med et innputt til det arbeidet som foregår i sammenheng med en såkalt forsvarsstudie. Jeg oppfatter det ikke slik at det arbeidet som foregår i Justisdepartementet, er en slik type arbeid, men i så fall vil jeg be statsråden om han på egnet måte raskt kan komme til Stortinget og informere om hva dette bemanningsprosjektet går ut på, slik at også ordførere og andre som har interesse av å være premissleverandør til det arbeidet, kunne få en mulighet før det er for sent, før man lukker utredningen, og før man har bestemt seg for hvordan dette skal være i framtiden.

I mitt første innlegg tok jeg opp forslag om å be Regjeringen se spesielt på § 11 i voldsoffererstatningsloven, den som regulerer hvor mye erstatning som kan gis pr. skadetilfelle. Jeg har forstått det slik at regjeringspartiene kan støtte at dette forslaget oversendes til Regjeringen for videre arbeid, og jeg har tillit til at justisministeren i så fall vil følge opp saken på egnet måte og på et egnet tidspunkt komme tilbake til Stortinget med det som er intensjonen i forslaget. Jeg ber om at statsråden vil bekrefte at det er en korrekt oppfatning fra min side.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:47:37]: Debatten nærmer seg slutten, og det har vært sagt mange gode ting her. La oss håpe at virkeligheten til neste år blir like bra som vi ønsker at den skal være. I så fall har vi gjort en god jobb hele gjengen.

Når det er sagt, har iallfall jeg oppfattet at under prosessen med budsjettet i år har tilbakemeldingene fra dem som har møtt komiteen på høring, vært litt spørrende, litt avventende og delvis bekymringsfulle. Det kanskje mest bekymringsfulle var det som Politiets Fellesforbund kom med, som antydet at det manglet et beløp i størrelsesorden 100 mill. kr +. Hvis det er korrekt – selv om jeg går ut fra at regjeringspartiene har en annen virkelighetsoppfatning av dette – kommer 2008 til å bli like ille som 2004. Budsjettforliket for 2004 – politidirektøren sa den gang at vi driver ikke uforsvarlig, men vi driver helt på grensen – var en følge av et budsjettforlik mellom to tilstedeværende herrer i salen, en nåværende og en tidligere statsråd. Jeg personlig er bekymret for at neste år kan bli minst like tøft. Iallfall de signalene og det som jeg forstår man ser for seg, tyder ikke nødvendigvis spesielt bra. Men nå har jo både statsråden og komiteens leder avkreftet at det er grunn til bekymring, så til neste år ser det bra ut – og ingen ting er bedre enn det. Så gjenstår det å se om de politiske vedtak matcher virkeligheten ute, eller om det er slik at Stortinget på nytt igjen – dessverre, hadde jeg nær sagt – har sin egen virkelighetsoppfatning, mens resten av verden gjør det den vil.

En annen ting som jeg kunne ha utfordret statsråden på, er i forlengelsen av mitt spørsmål når det gjaldt alkohollovgivningen. Jeg må si at jeg synes det blir lettvint av statsråden å gjemme seg bak politiråd. Hvis det er slik at denne regjeringen er bekymret for alkoholmisbruk, hvis man er bekymret over for stort alkoholinntak i den norske befolkningen, hvis man er bekymret over for lange åpningstider – hvorfor gjøre ikke Regjeringen noe med det? Hvis det er slik at man er bekymret, skal man gjemme seg bak de forskjellige folkevalgte og si at nei, dette skal man vedta lokalt? Hvis det er viktig for dere, hvorfor gjøre dere ikke noe med det? Eller er det slik at det er greit å ha et slikt alibi som man kan gjemme seg bak, slik at man i hver debatt kan komme og si at vi var litt skeptiske til dette? Men hvis dere er så skeptiske, hvorfor gjør dere ikke noe med det? Jeg har hatt gleden av å debattere dette mer enn en gang med vår nåværende statsråd, og det som gjentar seg, er at det blir sagt at Fremskrittspartiet og Høyre vil slippe dette løs, og det blir bare elendighet. Da er jo svaret for statsråden ganske enkelt: Han må gjøre noe med det. Regjeringen må slutte å gjemme seg bak andre folkevalgte. Ta et ansvar. Dere har et flertall her. Dere kan gjøre det dere har lyst til, og da synes jeg man skal slutte å komme med billige poeng, som å gjemme seg bak andre, hvis man har politisk mulighet. Det mangler eventuelt bare politisk evne.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:50:51]: Et aldri så lite oppsamlingsheat. – I en replikkveksling etter et av hovedinnleggene tok Akhtar Chaudhry opp spørsmål knyttet til Dixi-sentrene, som jobber med voldtektsutsatte kvinner, og Senter for seksuelt misbrukte menn i Oslo og deres manglende budsjettstøtte fra det nåværende byråd i Oslo. Jeg skjønte det var særlig André Oktay Dahl som fikk en hilsen med på veien.

Jeg synes det er forfriskende at en representant på Stortinget fra samme parti som styrer denne byen, evner å ta opp ting som man mener er viktige. Det er desto mer hyggelig å si at byrådet i Oslo ikke har flertall. Da man kom til bystyret, fikk man rettet opp i disse to postene ved hjelp av et godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre. Så håper jeg det kan spore til etterfølgelse for neste år.

Så har jeg lyst til å si, bare for å ha meldt fra om det, at når det gjelder situasjonen for forliksrådene, er det en del bekymringsmeldinger som stadig kommer til oss. Stortinget har tidligere vært tydelig på at forliksrådsbehandling er å foretrekke der det er praktisk mulig. Nå er det sendt ut ny forskrift for forliksrådene, og jeg håper virkelig at statsråden ser nøye på de høringssvarene som kommer der. Mange i forliksrådene føler i dag frustrasjon over de arbeidsbetingelsene man har, og man føler rett og slett at dette nå er nedprioritert som satsingsområde.

Til syvende og sist, når vi i debatten snakker om forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn: Her kan ikke justissektoren arbeide alene. Derfor vil Kristelig Folkeparti ta opp dette i en egen interpellasjon til barne- og likestillingsministeren. Bakgrunnen for at vi kommer til å gjøre det, er at det bare er ni av de 106 kommuner som er undersøkt, som har kartlagt omfanget av vold og seksuelle overgrep i sin kommune, og kun 15 kommuner i dette landet har en handlingsplan på det samme området. Det sier meg noe om at kommunene kanskje bør ta litt av det trykket som har vært på justissektoren på dette feltet, slik at vi også får en tverrsektoriell innsats til beste for barn og unge.

Statsråd Knut Storberget [14:54:02]: Jeg er jo kjempeglad for Fremskrittspartiets ivrige engasjement for kraftfull alkoholpolitikk. Det blir litt merkelig, tatt i betraktning at Fremskrittspartiet har vært eksponent for å slippe alt løs. Jeg syns også, på lik linje med representanten Syversen og det han nå var inne på, om det lokale engasjementet, om bl.a. vold i nære relasjoner, men også om hvordan byene, tettstedene og kommunene våre faktisk skal være, at man med respekt å melde skal ha en viss forståelse for at disse viktige beslutningene blir best om de fattes lokalt. I så måte har jeg som statsråd alltid vært tilbakeholden med å si at vi bør stramme inn sånn og sånn i denne byen, eller at vi skal gjøre sånn og sånn i forhold til lokale vedtekter. Og det står jeg ved. Men jeg mener faktisk det er veldig viktig at vi som premissleverandører sentralt i f.eks. politisaker gir en mulighet for lokale politikere til å komme i posisjon med hensyn til den informasjonen som jeg syns er viktig når det gjelder f.eks. skjenking. Jeg må jo si at jeg håper at alle Fremskrittspartiets kommunepolitiske representanter også følger opp Jan Arild Ellingsens oppfordring om nå å levere i forhold til dette, for det er viktig.

Når det gjelder spørsmålet om VOKT, har jo også Kristelig Folkeparti nå vært med på å skape flertall for det budsjettet vi har. Innenfor de rammene har vi altså midler til å subsidiere ordningen, og det er lagt opp til inntekter til dette. Jeg mener at det fortsatt er godt rom for at VOKT-ordningen vil virke gunstig for de oppdragsgiverne som er der. For det er en viktig ordning, det står jeg ved.

Når det gjelder de midlertidige tiltak som er satt i verk med hensyn til soningskø, er jeg og Regjeringa og representanten Dørum helt enige med hensyn til ambisjoner. Vi står 100 pst. bak det komiteflertallet skriver – det skulle jo bare mangle – uten forbehold. Det er Stortingets flertall som sier det. Det er helt i samsvar med hva Regjeringa også tenker seg. Vi tenker oss en gradvis avtrapping av de tiltakene som har vært satt i verk, særlig framskutt løslatelse og dublering, og at det skal komme før soningskøen er borte. Jeg håper faktisk at vi allerede nå rundt nyttårsskiftet kan ta et første skritt, men det vil jeg komme tilbake til.

Når det gjelder spørsmålet om voldsoffererstatning, vil ikke jeg motsette meg at våre partier på Stortinget – de rød-grønne – støtter at man oversender forslaget fra Høyre til oss, fordi jeg sjøl har sagt at jeg mener Regjeringa skal se på nettopp spørsmålet om voldsoffererstatning der hvor det er mange søsken og hvor man mister bl.a. omsorgsperson, og at det kan slå urimelig ut. Det er vi parat til å ta en gjennomgang av og komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å se hva vi kan gjøre.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:57:24]: Bare for å følge opp statsrådens utfordring: Det er jo slik at Regjeringen, som statsråden selv har påpekt i dag, ønsker å gjøre en del endringer. Man ønsker å gjøre endringer i forhold til å avvikle framskutt prøveløslatelse, man ønsker å gjøre endringer i forhold til andre ting. Det er tydeligvis ting som Regjeringen har ambisjoner om.

Hvis det er slik at statsråden er bekymret for alkoholpolitikken som føres, har han jo absolutt akkurat samme muligheten til å gjøre noe med den, siden han faktisk er en del av en flertallsregjering. Eller er det slik at det er opportunt å ha den muligheten fortsatt?

Og hvis det er slik at alt som skjer lokalt, er det mest fornuftige, er det mange ting vi kunne diskutere prinsipielt. Men jeg vil jo si at det gjøres også sågar ufornuftige vedtak lokalt, ikke minst når vi ser at enkeltkommuner plasserer pleietrengende på badet, eller i et spiskammer eller i en bod. Selv om vedtaket er fattet lokalt, trenger det ikke nødvendigvis å være like fornuftig.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Odd Einar Dørum (V) [14:58:43]: Jeg stilte et spørsmål til statsråd Storberget, og svaret som statsråden har avgitt, er entydig og helt klart. På bakgrunn av statsrådens klare svar vil jeg på vegne av Venstre gjøre det forslaget som er fremmet – forslag nr. 10 – om til et oversendelsesforslag.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:59:15]: Jeg skal prøve ikke å forlenge debatten ytterligere.

Jeg vil aller først takke komiteen for en veldig god debatt, og jeg vil også få lov til å takke komiteen for et veldig godt samarbeid om budsjettet og merknadsskrivingen. På en rekke områder har vi klart å skrive oss sammen om viktige politikkområder. Det går på spørsmål i forhold til soning. Jeg er glad for den enigheten som kommer til uttrykk både her og i merknadene, om nødvendigheten av forebygging. Det går også på redningstjenesten, hvor vi fortsatt står overfor noen utfordringer. Det er veldig viktig og veldig riktig at vi har enighet om så sentrale spørsmål.

På andre områder er det derimot en reell uenighet. Det er en reell uenighet med hensyn til historieskrivingen, og det er en reell uenighet knyttet til ressurssituasjonen og konsekvenser av den.

Jeg må også få minne om at tillitsvalgte har en viktig oppgave i å kjempe for sine rettigheter, ut fra den måten de opplever sin arbeidssituasjon på. Vi skal lytte. For oss som politikere er dette noen av de viktigste signalene vi kan få med oss. Men vi har også et ansvar for å ta overordnede hensyn og gjøre overordnede avveininger.

Jeg vil på vegne av flertallet si at vi støtter oversendingen av forslag nr. 9, fra Elisabeth Aspaker, og er glad for at saken kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

(Votering, sjå side 896)