Hans Olav Syversen (KrF) [12:21:14]: (ordfører for saken): I representantforslaget forslås for det første at den utvidelsen av kommunenes mulighet til å utskrive eiendomsskatt som ble vedtatt våren 2006, blir reversert. Forslagsstillerne ønsker at eiendomsskatt kun skal skrives ut på «verk og bruk» og på eiendommer i områder som er utbygd på bymessig vis. For det andre foreslås det i representantforslaget at det skal settes en maksgrense på takstgrunnlaget for utskrivning av eiendomsskatt på 30 pst. av markedsverdien.

Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartienes representanter, tilrår at representantforslaget ikke bifalles. Et mindretall, bestående av Fremskrittspartiets og Høyres representanter, fremmer de to konkrete forslagene på nytt, og jeg går ut fra at de ulike fraksjonene vil redegjøre ytterligere for sine synspunkter.

Det er vel ikke mer enn et halvt år siden vi sist hadde en ganske opphetet debatt i denne sal om et annet representantforslag knyttet til eiendomsskatten. Det gjaldt Fremskrittspartiets forslag om å avvikle hele adgangen for kommunene til å utskrive eiendomsskatt. Eiendomsskatt er som kjent et svært følelsesladet tema, og det vil sikkert også dagens debatt vise.

Kristelig Folkeparti har det samme utgangspunktet i dag som sist gang vi debatterte saken. Vi legger til grunn at kommunene bør ha mulighet til å kunne skrive ut eiendomsskatt, og overlater til det lokalpolitiske skjønn å avgjøre om retten skal benyttes eller ikke. Da må også lovverket nødvendigvis være utformet slik at en utskrivning kan gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte, både ut fra effektivitetshensyn og rettferdighetshensyn. Samtidig ønsker vi at de kommuner som faktisk skriver ut eiendomsskatt, legger vekt på sosiale hensyn når skatten utformes. Da saken sist var oppe, fremmet Kristelig Folkeparti og Venstre tre konkrete lovforslag om å styrke vektleggingen av sosiale hensyn i lovverket for eiendomsskatten. Vi viser til disse forslagene også i denne sak, og anmoder Regjeringen om å vurdere også dette når den bebudede nye vurderingen av de ulike reglene for utskrivning av eiendomsskatt gjennomføres.

Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer ytterligere et nytt forslag i innstillingen, som vil styrke fordelingshensyn ved skatteutformingen enda bedre, dersom det blir fulgt opp.

Til forslag nr. 2, fra de nevnte representanter, har jeg lyst til å si at selv om vi ikke støtter det, er det av og til så lite ensartet praksis mellom ulike kommuner når det gjelder selve takseringen, at forslaget absolutt har en viss relevans. Det må ikke bli slik at det er adressen og ikke markedsverdien som blir avgjørende for taksten. Slike forskjeller vil, dersom de blir ekstreme, også oppleves klart urimelige i befolkningen.

For øvrig vil jeg overlate til Høyres representanter å framføre sine prinsipielle argumenter mot en lovendring som en finansminister fra Høyre for ikke lenge siden argumenterte for.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis og Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslag han refererte til.

Marianne Aasen Agdestein (A) [12:25:30]: Det er omtrent et halvt år siden vi sist diskuterte kommunal eiendomsskatt i denne salen. I likhet med Kristelig Folkepartis representant står flertallet fast på det standpunkt som vi hadde tidligere.

Bakgrunnen for at forslaget stilles nå, er trolig den utvidede muligheten kommunene har fått til å pålegge eiendomsskatt i hele kommunen, for i revidert nasjonalbudsjett for 2006 ble det vedtatt en åpning for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen, bare innenfor «bymessig bebyggelse, og/eller på verk og bruk». Formålet med endringen var å fjerne urimelig forskjellsbehandling innenfor samme kommune, fjerne uklarhet i regelverket og gi kommunene økt valgmulighet. Det mener flertallet fortsatt er en riktig politikk.

Opposisjonen ynder å kalle dette for en hytteskatt. Det anser jeg for å være litt underlig, siden det ikke er lov bare å pålegge hytter eiendomsskatt. Det er derfor meningsløst å omtale deler av denne eiendomsskatten som en såkalt hytteskatt. Kommunen kan ikke skrive ut eiendomsskatt kun i hytteområder. Valget står mellom hele kommunen eller innenfor bymessig bebyggelse.

Jeg vil dessuten minne forsamlingen om følgende: Eiendomsskatt er en kommunal inntektskilde som beløp seg til 4,4 milliarder kr i 2006, dvs. i forhold til anslaget i St.prp. nr. 1 for 2006-2007. Det betyr at dersom eiendomsskatten fjernes, reduseres kommunenes inntekter med om lag 4,4 milliarder kr. Konsekvensene av det kan bli kutt i velferdstilbudet i kommunene.

Kommunen bestemmer selv om den skal ha eiendomsskatt, hvilket nivå den skal ligge på, og om det skal åpnes for differensiering av satsene. Vi har ingen grunn til å anta noe annet enn at kommunene gjennom lokaldemokratiet innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rimelig for innbyggerne.

Saksordfører Syversen peker på at sosiale hensyn ikke ivaretas godt nok i noen kommuner. Det er forhold som bør følges opp i de kommunene dette gjelder, så langt det er mulig innenfor nåværende regelverk. Men generelt, som i alle andre saker, bør vi også her være åpne for å justere regelverket, om det viser seg at det er behov for dette av sterke rettferdighetshensyn.

Flertallet støtter dermed ikke forslaget.

Jørund Rytman (FrP) [12:28:03]: Nå er det vel ikke noen tvil om hva Fremskrittspartiet mener i denne sak og om eiendomsskatt generelt, noe vi sier klart fra om, og som kommer tydelig fram i begynnelsen av Fremskrittspartiets partiprogram. Vi vil oppheve loven om eiendomskatt, noe vi gang på gang gjentar i valgkamper, og noe vi flere ganger her i Stortinget har foreslått – senest i form av et representantforslag før sommerferien, som dessverre kun fikk Fremskrittspartiets stemmer. Det påpeker vi også i våre merknader til denne sak.  Eiendomsskatt er en overlevning fra gamle dager da eiendom betydde rikdom og evne til å betale skatt, i en tid da skatt på inntekt ikke var særlig fruktbart. Eiendomsskatten rammer tilfeldig og usosialt og slett ikke etter evne. Eiendomsskatt er en spesielt urimelig form for dobbeltbeskatning, ettersom skatten ikke har sammenheng med hvorvidt man har hatt noen avkastning på eiendommen. Vi vet jo også at eiendom beskattes flere ganger, ettersom man allerede har betalt skatt på den lønnen eiendommen er ervervet for, i tillegg til dokumentavgift når man kjøpte eiendommen, eventuelt arveavgift, og merverdiavgift av påkostninger. Videre er eiendommen allerede gjenstand for formuesbeskatning.

Etter at denne såkalte hytteskatten ble innført, har jeg flere ganger fått henvendelser fra fortvilte pensjonister, som gjennom mange år har spart for å kjøpe seg en hytte som de har planlagt å kose seg på i pensjonisttilværelsen. Og så kommer plutselig denne hytteskatten, som rammer enslige eldre, som ofte kun har minstepensjon som inntekt. Man har pensjonister som vil få det vanskelig med å betale denne skatten på en eiendom som kan ha en høy markedsverdi, pensjonister som har et hus som er nedbetalt gjennom et langt liv og samtidig kanskje trenger store påkostninger.

Dette rammer også barnefamilier, barnefamilier i etableringsfasen, som gjerne har en høy gjeldsbyrde.

Skatten framstår spesielt urimelig når det gjelder hytter, ettersom hytteeier bor i en annen kommune og dermed ikke har stemmerett og innflytelse i kommunen.

Det er jo et tankekors at vi her i Norge fosser over av penger. Vi vil snart passere 2 500 milliarder kr i formue, og likevel skal norske borgere flås. De kommunale skatter og avgifter kommer så på toppen av allerede urimelige og høye skatter og avgifter. Så registrerer jeg at man her i Stortinget prater høyt om at staten bør øke skattene og avgiftene.

Fremskrittspartiet skulle gjerne ha fjernet hele eiendomsskatten, men forstår at vi står alene i denne sak. Som et steg i riktig retning støtter vi Høyres representantforslag om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten.

Jeg tar avslutningsvis opp de forslagene vi har sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp de forslag han refererte til.

Svein Flåtten (H) [12:31:33]: Først en takk til saksordføreren, som, selv om vi ikke er helt enige denne gangen, alltid fremstiller sakene på en balansert og god måte. Jeg er helt enig med ham når han sier at skatt på eiendom og bolig er følelsesladet i dette landet, av gode grunner, men jeg tror også at følelsene ofte er ispedd en viss rasjonalitet, for beskatningen av nordmenns boliger øker hele tiden under denne regjeringen. Økningen i ligningsverdien på eiendom har blitt en årviss foreteelse, hvor det eneste spenningsmoment er hvorvidt man skal legge på 10 eller 15 pst., kanskje kan det bli mer.

Utvidelsen av eiendomsskatteloven er et skritt i den samme gale retning. 80 pst. av oss eier våre egne boliger og fritidsboliger. Vi bor under spesielle klimatiske omstendigheter, og vi bruker mye av vår tid, krefter og økonomiske ressurser gjennom et langt liv til å forvalte vår egen boligformue. Dette er en betydelig samfunnsøkonomisk plussverdi, som belønnes av myndighetene med stadig økte skatter, i tillegg til at man allerede har betalt moms på boliginvestering og på vedlikehold, og at innkjøp og vedlikehold selvsagt utføres for beskattede midler – får vi håpe. Ja, selv arbeid på egen bolig er jo i utgangspunktet skattepliktig, men med unntak for ordinær fritid, dvs. opparbeidet ferie eller overført ferie fra forrige år etter nøye spesifiserte regler i ligningspraksis. Det viser jo hvor mye man egentlig er etter boligeierne.

Bondevik II-regjeringen fikk avskaffet fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig, og heldigvis har ikke den nåværende regjering foreløpig snakket høyt om å gjeninnføre den. Men det finnes andre metoder som brukes, bl.a. utvidelsen av muligheten til å ilegge eiendomsskatt. Denne utvidelsen er uheldig, og vil kunne øke den totale beskatningen på boliger og hytter. En har allerede sett eksempler på at særlig kommuner med mange hytter griper denne muligheten.

Jeg synes det er god grunn til å bruke navnet «hytteskatt». Utvidelsen gir muligheten til å bruke det navnet. Jeg skjønner at representanten Agdestein synes det er irriterende. For hytteeierne er det også irriterende med skatten.

Denne utvidelsen bærer også i seg et demokratisk problem ved at hytteeiere som ilegges eiendomsskatt, ikke har noen politisk påvirkningsmulighet, fordi de selvsagt ikke har stemmerett i hyttekommunen. De lokale takseringer er i tillegg ofte tilfeldige, og eiendomskatten slår ut usosialt, da den ikke hensyntar skattyters betalingsevne eller inntektsforhold, slik at det blir en dårlig fordelingsprofil. Av den grunn er det også overraskende at den rød-grønne regjering ønsker en slik utvidelse. For å unngå noe av denne problematikken ligger det også i vårt forslag en maksimalgrense på 30 pst., slik som det er for ligningsverdier i forhold til formuesbeskatningen. Dette kan rette opp skjevheter i tilfeldige utslag av verdiansettelsene.

La meg også bruke denne anledningen til å ta opp en sak som saksordføreren var inne på. Han utfordret meg på å si noe om vår etter hvert herostratisk berømte merknad fra innstillingen til skattereformen i 2004. Jeg er glad for å få den muligheten, for det var undertegnede som førte den merknaden i pennen. I den merknaden sa man ganske riktig at man støttet regjeringens hensikt om å vurdere en fjerning av den gjeldende avgrensning av eiendomsskatten osv., som også finansministeren har skrevet til komiteen i sitt svarbrev. Man bad jo da regjeringen vurdere dette, regjeringen vurderte det, og fant ut at slik ville man ikke ha det. Dette er nå blitt gjentatt så mange ganger at det høres ut som om dette nærmest er en merkverdighet i norsk politisk praksis, men det er det jo slett ikke. Vi ser jo stadig eksempler på at de nåværende posisjonspartier – jeg kan ta eksempler fra finanskomiteen – stort sett skriver merknader som imøtekommer det som Regjeringen ønsker i sine proposisjoner. Vi har hatt flere slike saker bare denne høsten. Jeg synes derfor at det er lite sensasjonelt at man har skrevet en merknad, bedt om en vurdering, og at Regjeringen har kommet med en annen vurdering. Men takk likevel for å få denne anledningen til å ta utfordringen fra representanten Syversen.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:36:52]: Er det noe som er spesielt for Norge i forhold til land vi vanligvis sammenligner oss med, er det nettopp at skatt på bolig og på eiendom er veldig lav.

Representanten Flåtten nevnte i sitt innlegg at det nye forslaget skulle by på et demokratiproblem. Jeg har aldri tidligere hørt at det for næringsdrivende som har firmaer rundt omkring i Norge og skattlegges i de forskjellige byene, skulle by på noe demokratiproblem at de ikke har stemmerett alle steder der hvor de måtte ha drift og må skatte. Jeg kan heller ikke se at det har store konsekvenser for dem som har hytte eller fritidseiendom et sted, ikke å kunne stemme i den kommunen. Når det gjelder bruk av fritidseiendommer i Norge, ser vi at bruken er økende. Det er folk som tilbringer opptil halve året på sine fritidseiendommer, og de bruker da både kommunens helse- og sosialvesen og all annen infrastruktur. At de da ikke skal betale skatt til den samme kommunen, oppfatter jeg som mye mer urimelig enn at de ikke skulle kunne stemme. En annen løsning ville jo være at de kunne stemme flere steder. Jeg har til og med sett det foreslått. Det regner jeg med at heller ikke Flåtten støtter.

Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatt. De nye reglene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2006, åpner jo for at kommunene kan velge mellom å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen bare innenfor bymessig bebyggelse og/eller på verk og bruk. Argumentasjonen for endringene var å fjerne urimelig forskjellsbehandling innenfor samme kommune ved å fjerne uklare regelverk og gi kommunen økt valgfrihet. Det er verdt å merke seg at det ikke åpnes for særlig beskatning av fritidseiendommer, men for at kommuner kan skattlegge alle typer boliger med lik sats i hele kommunen, uavhengig av om området er bygd ut på bymessig vis eller ikke. Den tidligere avgrensingen til bymessige områder kunne være uklar og vanskelig å praktisere. Eksempelvis kunne en oppleve ulik beskatning av ellers like eiendommer i samme kommune bare basert på beliggenhet, og dette kunne lett oppleves både som uheldig og urimelig.

Forslagsstillerne fokuserer særskilt på fritidseiendommer. Fritidseiendommer vil ofte ligge utenfor bymessige områder, og slik sett er eiendomsskatt på fritidseiendom en konsekvens av utvidelsen til virkeområdet for eiendomsskatteloven. Det må likevel bemerkes at loven ikke åpner for at det kun skrives ut eiendomsskatt på fritidseiendom.

Så hadde jeg tenkt å minne representanten Flåtten på en tidligere merknad. Han fokuserte såpass mye på den selv at jeg synes at det godt kan stå over, men det kunne vært fristende.

Til slutt vil jeg vise til forslag nr. 4, fra Venstre og Kristelig Folkeparti, der

«Stortinget ber Regjeringen vurdere mulighetene for å gi kommunene anledning til å sette en høyere sats for kommunal eiendomsskatt på de aller dyreste boligene og fritidseiendommene».

Dette er et forslag jeg kan ha sympati for og kunne godt tenke meg å se nærmere på. Jeg vil gjerne henstille til forslagsstillerne om å gjøre det om til et oversendelsesforslag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:01]: Skatt på eiendom kontra skatt på inntekt er en gammel og veldig interessant debatt. Eiendomsskatt bar tidligere navnet matrikkelskyldskatt, og i dag er det et annet navn på skatteformen, nemlig grunnrenteskatt eller kommunal eiendomsskatt.

I skattereformen av 1882 fikk vi inntekts- og formuesskatt. Vi fikk altså skatt etter evne. Eiendomsskatt, grunnrenteskatt, er korrigering av dette hovedprinsippet etter Senterpartiets syn, da under spesielle forhold. Vi er derfor for grunnrenteskatt på oljevirksomhet, og vi har grunnrenteskatt der på 50 pst. høyere enn den generelle skattesatsen for næringslivet. Vi er for grunnrenteskatt på vannkraftverk, og der er satsen 30 pst. høyere enn den generelle skattesatsen for næringslivet.

Fra skatteåret 2007 har kommunene anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, etter at lov om eigedomsskatt til kommunene av 6. juni 1975 nr. 29, eigedomsskattelova, ble endret ved lov av 26. juni 2006 nr. 25. Formålet med endringa var å gi grunnlag for færre avgrensningsproblemer ved utskriving av eiendomsskatt og mulighet for større likhet i beskatninga innenfor den enkelte kommune. Dette har gitt kommunen en valgadgang som tidligere ikke eksisterte.

Det blir feilslått å omtale lovendringa eller eiendomsskatten som hytteskatt, ettersom loven ikke åpner for at det kun kan skrives ut eiendomsskatt på fritidseiendom.

Senterpartiet er for det historiske systemet vi har hatt med valgfri kommunal eiendomsskatt. Det har de siste årene vært mulighet til å utskrive kommunal eiendomsskatt bare på verk og bruk. Det man etter Senterpartiets syn kan benytte denne anledningen til, er en ekstra beskatning av de verk og bruk som har en inntekt som i økonomien kalles for en superprofitt, altså som ligger i nærheten av det som er lønnsomheten i kraftverk og tilsvarende virksomhet. Det er ingen grunn til å utskrive kommunal eiendomsskatt på verk og bruk som ikke har en spesiell avkastning, og det er det viktig at kommunene tar hensyn til når en lager regelverket også for verk og bruk.

Senterpartiet har også historisk sett vært for utskriving av kommunal eiendomsskatt i bymessig bebyggelse. Hvorfor har en vært det? Jo, fordi verdistigning på bygninger i bymessig bebyggelse historisk sett har hatt en langt mer positiv utvikling, og da som følge av offentlig innsats. Det er altså offentlige reguleringer og offentlig bruk av penger som har ført til at verdiene på bygninger i de områdene har hatt en mye mer positiv utvikling enn bygninger andre steder.

Høyre sier i innstillinga at de generelt ikke ønsker eiendomsskatt. De viser til at 80 pst. eier egen bolig i Norge, og at boligen bør skjermes i størst mulig grad for skattlegging. Disse medlemmer mener at boliger og fritidsboliger allerede beskattes mer enn tilstrekkelig, og viser til at under den forrige regjeringa ble fordelsbeskatning av egen bolig fjernet og formuesskatten på boliger og fritidsboliger redusert.

Ja, sannheten er vel den at det er en svært gunstig beskatning i dag av investering i bolig og fritidseiendom. Det er jo en av de viktige årsakene til at investeringer i bolig og fritidseiendom hvert år blir langt større enn det Regjeringa budsjetterer med. I forhold til dem som i dag leier bolig, er jo beskatninga av dem som eier bolig, svært gunstig. Ikke minst ble det resultatet da fordelskatten av verdien av å bo i egen bolig ble tatt bort, samtidig som en beholdt det ubegrensede gjeldsrentefradraget for privatpersoner i investering i bolig og fritidseiendom. Derfor brøt vi altså fundamentalt med symmetribeskatninga av egen bolig. Det er en stor utfordring, og det er et stort systemproblem vi nå står overfor for å sikre at samfunnets ressurser kommer til de områder hvor en har en prioritert oppfatning av at de skal komme til.

Senterpartiets syn når det gjelder kommunal beskatning av bolig, som annen beskatning av bolig, er at egen bolig av normal standard ikke skal beskattes, verken på inntekt, formue eller eiendom. Når det gjelder den kommunale, frivillige eiendomsskatten, kan man ved kommunestyrevedtak, hvor en sikrer disse boligene gjennom bunnfradrag, differensierte satser og takstgrunnlag, ivareta Senterpartiets syn, som innebærer at den enkelte skal stimuleres til å erverve egen bolig av nøktern standard. Det er en fordel for Norge.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:46:06]: Først til representanten Flåtten. Jeg er glad for den historiebeskrivelsen fra en sentral kilde når det gjelder den merknaden knyttet til eiendomsskatt, men ut fra det må man vel også kunne slutte at noen prinsipiell motstand har det kanskje ikke vært fra Høyres side. Da hadde man vel neppe vært med på å be om en vurdering av det eiendomsskattesystemet vi nå har.

Når det gjelder Magnar Lund Bergos ønske om å se nærmere på forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre angående de mest luksuriøse boligene, er det klart – etter samråd med Sponheim – at det er en fristelse vi faller for. Vi gjør det hermed om til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.