Gjermund Hagesæter (FrP) [12:57:07]: (ordførar for saka): Denne saka gjeld eit forslag om å utvide ordninga med skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar, å auke grensa frå 12 000 kr pr. år, slik det er i dag, til 15 000 kr pr. år. Forslaget går òg på kva slags gåver som skal inkluderast i denne frådragsordninga.

Komiteen har delt seg i eit mindretal og eit fleirtal i denne saka. Fleirtalet består av regjeringspartia, mens mindretalet består av ein samla opposisjon.

Opposisjonen meiner at dette er eit godt forslag, som vil bidra til at det frivillige Noreg kan få auka inntekter. Mindretalet meiner at dette vil gi positive ringverknader som langt, langt overstig det såkalla skattetapet som staten vil få på grunn av at ordninga blir utvida.

Fleirtalet er ueinig i det. Eg siterer frå innstillinga:

«Flertallet mener imidlertid at det generelt er bedre og mer målrettet å støtte frivillige organisasjoner gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, enn gjennom skattefradrag hvor pengestøtten styres ut fra hvor mye ulike private givere støtter forskjellige organisasjoner.»

Så vidt saksordføraren forstår, kjem denne merknaden av ein tankegang som går ut på at staten og politikarane er flinkare til å bestemme kven som skal ha støtte, enn det folk flest er til å vurdere det. Det er ein tankegang som i alle fall Framstegspartiet tek avstand frå, og er sterkt ueinig i. Vi meiner at folk flest vil vurdere dette langt betre enn politikarar og staten på vegner av folket.

Den andre sida av dette er at når private givarar yter støtte, vil det statlege bidraget vere veldig avgrensa i forhold til det totale beløpet som blir gitt. For kvar krone som blir gitt, vil staten berre bidra med 28 øre, mens den private givaren etter skattefrådraget vil bidra med 72 øre – nesten fire gonger så mykje som staten.

Det gjer at ein vil få mykje meir frivillig organisasjonsarbeid ut av pengane enn dersom ein berre skal halde seg til statleg støtte og statlege bidrag. Dette er det altså usemje om – det er jo slik at ein har eit fleirtal og eit mindretal.

Då vil eg berre avslutte med å fremje mindretalsforslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:01:01]: Alle er enige om at den innsatsen som gjøres av frivillige organisasjoner, er en viktig del av folks liv landet rundt. Det er i organisasjonene mange finner rom og uttrykk for sitt engasjement på fritiden. I tillegg bidrar mange frivillige organisasjoner direkte når det gjelder velferd og veldedighet. Det kan være som et supplement til det offentlige, eller at organisasjonene fyller et tomrom som det offentlige vanskelig kan fylle like godt. Røde Kors’ tilbud til innsatte om å få en besøksvenn i fengselet, eller det å få en lokalkjent til å hjelpe seg som nyankommet flyktning, er slike eksempler. Bredden er langt større enn dette, og mengden av frivillig arbeid er meget stor – uten at jeg går mer inn på det her.

Knapt noen er uenig i denne virkelighetsbeskrivelsen. Partiene skiller lag i synet på skatt, også i denne sammenheng. I dag er det slik at frivillige organisasjoner nyter godt av en rekke gunstige skatte- og avgiftsregler, da særlig fradraget på 12 000 kr pr. år hvis man gir gaver til frivillige organisasjoner. Flertallspartiene mener denne ordningen er gunstig nok, og ønsker ikke å prioritere å øke beløpsgrensen. Vi vil heller ikke utvide ordningen til å gjelde kontingenter.

Når det gjelder forslagsstillernes ønske om utvidelse til å gjelde organisasjoner som ikke har et nasjonalt omfang, avvises også dette av flertallet. Hovedbegrunnelsen ligger i hensynet til kontroll og administrasjon. Hvis det skal åpnes opp for at lokale foreninger og lag skal kunne motta gaver med fradragsrett for giveren uten at de er tilsluttet et sentralt ledd som kan levere et samlet regnskap, betyr det klart mer arbeid fra Skattedirektoratets side. Deres oppgaver med hensyn til tilsyn og kontroll vil bli vanskeligere, og man kan selvfølgelig tenke seg at de får økte ressurser parallelt med en slik endring som forslagsstillerne ønsker seg. Men det vil bety økt offentlig byråkrati, noe jeg erindrer at enkelte av dem som støtter forslaget, som regel er sterkt imot.

Å styrke skatteetaten er ingen dum tanke om man ønsker økte offentlige inntekter. Men regelverksendringer som vil medføre at Skattedirektoratet får en vesentlig vanskeligere kontrolloppgave, ønsker ikke flertallet å støtte.

På bakgrunn av dette stemmer Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mot disse tre endringene som ligger i forslaget.

Magnar Lund Bergo (SV) [13:03:35]: I noen sammenhenger gis det inntrykk av at det skranter med frivilligheten i Norge, og at det var så mye bedre før: Flere deltok, og dugnadsånden var større. Ja, samfunnet har endret seg, og mange aktører slåss om vår oppmerksomhet, men frivilligheten består og er muligens større og mer aktiv enn det vi forestiller oss i hverdagen.

I internasjonal sammenheng er Norge landet som utmerker seg med ekstremt høy deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at ordet «dugnad» var det som i Nitimen for et år eller to siden ble kåret til det norskeste av det norske.

Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet i form av 113 500 frivillige årsverk og en omsetning på over 60 milliarder kr. Sektoren sysselsetter hele 69 000. Jeg mener det ikke er noen politisk uenighet om et ønske om en stor frivillig og aktiv sektor, og at det heller ikke er noen partier som ikke er opptatt av å legge best mulig til rette for at frivillige lag og organisasjoner kan utøve sin samfunnsnyttige innsats.

Det står i merknadene fra Kristelig Folkeparti i innstillingen:

«Tatt i betraktning at flere av partiene i sittende regjering har vært prinsipielle motstandere av å gi skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, er det i og for seg gledelig at Regjeringen ikke har fulgt opp disse truslene.»

«Truslene» – det var da voldsomt, jeg kan ikke huske å ha truet med å fjerne dette fradraget. Dersom vi hadde endret dette, ville det blitt kompensert på annen måte.

SV er av den mening at skattelette for givere ikke er veien å gå for å styrke Frivillighets-Norge. Som et kompromiss i Soria Moria-erklæringen er likevel den ordningen som gjelder i dag, noe vi lever greit med, men det sier seg selv at dette ikke er en ordning som SV ønsker å utvikle videre.

I SV mener vi det er mer målrettet å støtte frivillige organisasjoner gjennom bevilgninger over statsbudsjettet til ulike organisasjoner og aktiviteter enn gjennom skattefradrag, hvor pengestøtten til organisasjonene styres ut fra hvor mye ulike private givere støtter ulike organisasjoner. Det viktige for frivilligheten er forutsigbare og gode rammevilkår, og det skal vi bidra til.

Frivillige organisasjoner nyter allerede godt av en lang rekke gunstige skatte- og avgiftsregler – for å støtte denne typen aktivitet. I tillegg til det særskilte fradraget i alminnelig inntekt for gaver til frivillige organisasjoner på inntil 12 000 kr kommer særskilte regler for arbeidsgiveravgift og fritak for plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet lønnsutbetaling til en person ikke overstiger 2 000 kr. I frivillighetsmeldingen som kommer, er det forslag om at den grensen skal heves til 4 000 kr. Det er også skattefritak for næringsvirksomhet under 140 000 kr.

Alt har sin pris, og prisen for skattefradragsordningen i forbindelse med frivillighet beløper seg til anslagsvis 390 mill. kr i 2007. Det må være lov å stille spørsmål om de 390 mill. kunne vært tildelt, eller vært mer forutsigbare og til enda større nytte med direkte overføringer fra staten til Frivillighets-Norge. Det bør ikke være slik at det å ha rike venner er en forutsetning for å kunne drive god frivillighet.

Det er ikke slik at vi må ha skattefradrag for å gi penger til gode formål. Mange av oss gir stadig beløp til gode formål uten tanke for skattelette, om det nå er noen slanter til Frelsesarmeen, lodd til det lokale idrettslaget eller noen månedlige tusenlapper til partiet. Det er vel ikke slik at skattelette for noen er viktigere enn formålet.

Det er ellers viktig for SV at den offentlige støtten til organisasjonene legges opp slik at den sikrer organisasjonenes autonomi og mangfold.

I morgen blir det anledning til å se på de spørsmålene vi diskuterer nå, i en større og prinsipiell sammenheng. Da skal vi ha debatt rundt St. meld. nr. 39 for 2006-2007, Frivillighet for alle. Jeg regner med at dagens problemstilling da kommer opp i sin riktige sammenheng, at vi vil fokusere på frivillighetens rolle og vilkår, og at spørsmålene om skattelette får sin del av den debatten.

Jeg skal ikke foregripe morgendagens debatt, men vil avslutte med å vise til dialogen mellom Frivillighet Norge og Regjeringen. I sin høringsuttalelse sier Frivillighet Norge:

«Frivillighet Norge er svært glad for at Frivillighetsmeldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en enhetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og bærer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.»

Det er grunn til å være fornøyd med at vi har en regjering som prioriterer frivillighet, og det er også grunn til å være optimist på frivillighetens vegne.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:08:51]: Først til representanten Lund Bergos merknad om at han synes trusselvurderingen fra Kristelig Folkeparti var i sterkeste laget. Det får vi bare ta til etterretning.

Jeg har likevel lyst til å peke på det som representanten Lund Bergo var innom i sitt innlegg, og som også er med i merknaden fra flertallet. Der heter det at

«det generelt er bedre og mer målrettet å støtte frivillige organisasjoner gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, enn gjennom skattefradrag hvor pengestøtten styres ut fra hvor mye ulike private givere støtter forskjellige organisasjoner».

Jeg er helt enig i at det er positivt at man også gir direkte støtte over statsbudsjettet, men jeg synes ikke man skal undervurdere det som det etter hvert er blitt stadig mindre av, nemlig organisasjonenes frie midler, for faktum er at gjennom mye av statsstøtten styres også aktiviteten i Frivillighets-Norge. Jeg tror det er veldig sunt og veldig riktig at vi bevarer et sivilt samfunn, at vi har en tredje sektor, som også har et incitament utover det å være et slags haleheng til det offentlige. I det aspektet synes jeg gavefradragsordningen er midt i blinken, og jeg er veldig glad for at den er kommet. Som man vet, har vi også foreslått den utvidet i budsjettsammenheng. Det aspektet synes jeg ikke flertallet berører særlig i sine merknader, nemlig organisasjonenes mulighet til selv å styre sine midler uten at det styres i for stor grad av det offentlige. Det er, tror jeg, en av de viktige debatter knyttet til Frivillighets-Norge framover.

Så en kort merknad knyttet til forslaget. Vi støtter forslaget, men jeg vil allikevel si at det har noen administrative utfordringer ved seg som jeg synes man ikke skal overse. For Kristelig Folkeparti er det en premiss for en utvidelse av ordningen i tråd med det forslaget representerer, at man finner praktiske løsninger på disse utfordringene.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Magnar Lund Bergo (SV) [13:11:28]: Representanten Syversen trekker fram en tilsynelatende motsetning mellom vår måte å se på frivillighet på og vår måte å finansiere frivillighet på. Han trekker spesielt fram det med frie midler. Hvis representanten Syversen ser i frivillighetsmeldingen, vil han se at regjeringspartiene er svært opptatt av frie midler og nettopp det at organisasjonene ikke skal styres av staten, men at vår rolle er å gi gode rammevilkår. Vi kjenner alle til at ikke minst på grunn av bortfallet av automatinntekter, som har vært formidabelt for Frivillighets-Norge, men som var helt nødvendig – og som de fleste i salen er enige om – må vi se oss om etter andre måter å støtte frivilligheten på. Vi skal gjøre det, og jeg mener personlig at det med frie midler er essensielt i den sammenhengen. Jeg mener f.eks. at en del av de spillene som Norsk Tipping administrerer i dag, bør kunne tilbakeføres til Frivillighets-Norge, nettopp for å utløse mer dugnadsånd, som vi ikke finner i Norsk Tipping.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.