Presidenten: Første taler er Carl I. Hagen. Carl I. Hagen taler på vegne av sakens ordfører, som er Lodve Solholm.

Carl I. Hagen (FrP) [10:52:35]: I forslagene er det foreslått tre endringer i Grunnloven. De omfatter for det første endringer i § 26 annet ledd om prosedyrer ved inngåelse av traktater. Videre foreslås det at § 93, om hjemmel til suverenitetsavståelse på et saklig begrenset område til internasjonale organisasjoner, oppheves, alternativt at det gjøres en tilføyelse i bestemmelsen slik at Stortingets samtykke til suverenitetsavståelse kun kan gjøres gjeldende i opptil fire år. Det fremmes også forslag om en ny § 110d om det lokale selvstyret.

Komiteen har i sine merknader slått fast at økningen i internasjonale avtaler med ulik grad av forpliktende karakter er en viktig del av utviklingen av det internasjonale samarbeidet basert på omforente kjøreregler. Norge har i hele etterkrigstiden støttet opp om utviklingen av nye internasjonale samarbeidsorganer og utviklingen av et forpliktende internasjonalt samarbeid bygd på demokrati og rettsstatens prinsipper, og at det systemet som har vært gjort gjeldende fram til i dag, har medført at de viktigste spørsmål har blitt ratifisert og godkjent av det folkevalgte organet Stortinget. Komiteen er tilfreds med det nåværende systemet på dette området og finner ikke grunn til å endre Grunnloven § 26.

Når det gjelder forslaget om å endre Grunnloven § 93, har komiteen ikke funnet å kunne gi sin tilslutning til at dette skal begrenses til å gjelde høyst fire år, heller ikke til de andre elementene som Steinar Bastesen har tatt opp. Jeg viser for øvrig til at komiteen har en mer grundig behandling av et annet forslag til endring av § 93, som skal behandles senere i dagens møte.

Når det gjelder endringen som er foreslått om lokalt selvstyre i § 110d, viser komiteen til at man i forbindelse med Dokument nr. 12:9 for 2003-2004 om endringer i Grunnloven § 49 om grunnlovfesting av det lokale selvstyret, Innst. S. nr. 203 for 2006-2007, behandlet dette spørsmålet relativt inngående. Ingen av forslagene ble da bifalt. Det er imidlertid en samstemt komite som viser til at det ved Stortingets behandling av denne innstillingen ble vedtatt å anmode Regjeringen om å oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene. På denne bakgrunn vil ikke komiteen tilrå bifall av forslaget om en ny § 110d, som foreslått av Steinar Bastesen.

Svein Roald Hansen (A) [10:55:57]: Jeg vil bare komme med noen korte bemerkninger i tillegg til det som fungerende saksordfører sa. Jeg skal konsentrere meg om de to forslagene som gjelder inngåelse av internasjonale avtaler.

Det kan vel kort og godt sies at det forslagsstilleren ønsker å oppnå, er å gjøre det mer omstendelig å inngå i internasjonale forpliktende avtaler og organisasjoner.

Enhver form for avtale som Regjeringen inngår, skal ha Stortingets tilslutning. I dag sies det i § 26 at Stortingets tilslutning er nødvendig hvis avtalen krever ny lov eller annen stortingsbeslutning. Steinar Bastesen foreslår også at avtaler som krever ny lov, skal vedtas med to tredjedels flertall. I tillegg foreslås det, som fungerende saksordfører nevnte, en - kan vi kalle det - solnedgangsbestemmelse for avtaler som krever lovendring - at den godkjennelse som Stortinget gir, eventuelt skal fornyes hvert fjerde år.

Begrunnelsen forslagsstilleren gir, er den utviklingen som har skjedd siden annen verdenskrig, en utvikling hvor vi har fått internasjonale organer og avtaleverk som begrenser landenes handlefrihet og suverenitet. Dette er en utvikling Norge har støttet helhjertet opp om i hele etterkrigstiden. Forpliktende internasjonalt samarbeid er særlig i små lands interesser. Utviklingen har skritt for skritt bygd opp internasjonale organer og avtaler som i sterkere og sterkere grad forplikter landene som deltar, og som skaper en regional eller global rettsordning. Det er en utvikling vi skal være glad for. Forslagsstiller Bastesen har helt rett. Det er en utvikling som begrenser det enkelte lands handlefrihet. Slik må det være. Det er ikke mulig å forplikte hverandre til i sterkere grad å handle kollektivt og samtidig beholde full selvråderett.

Norge har undertegnet rundt 900 internasjonale avtaler som i større eller mindre grad innsnevrer denne sals handlingsrom. Når vi har gjort det, er det selvsagt fordi vi har ment at det er i vår egen interesse. De store utfordringene vi står overfor, miljø, klima, terror og internasjonal kriminalitet, fattigdomsbekjempelse og bedre internasjonal fordeling, krever mer og ikke mindre forpliktende samarbeid mellom land. Derfor er min anbefaling, som en enstemmig komites, at forslagene avvises. Hvis de skulle bli vedtatt, vil Norge bli en sinke i arbeidet for en bedre organisert verden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.