Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Anna Ljunggren (A) [14:34:15]: (ordfører for saken): Etter foregående debatt er det fra saksordførerens side meget gledelig å kunne si at det er en samlet komite som går inn for at studenter som får barn i studietiden, skal få bedre vilkår.

Studenter som får barn, er underlagt ulike regelsett. De ulike regelsettene fungerer ikke alltid optimalt og harmonerer nødvendigvis ikke med hverandre. I innstillingen ber vi departementet se nettopp på dette.

I universitets- og høyskoleloven er det presisert:

«En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn.»

Det er spesielt viktig at institusjonen legger til rette for den gravide, både i forbindelse med eksamen i forkant av fødselen og i forbindelse med start på studiene igjen etter endt permisjon. Institusjonens ansvar innebærer ikke at studenten har krav på å få starte på studiet umiddelbart etter endt permisjon, men at institusjonen så langt det er praktisk mulig, skal legge forholdene til rette for dette.

I dag er det ikke lagt godt nok til rette for studenter som får barn midt i studiene. Ved enkelte utdanningsinstitusjoner er det vanskelig å få utsatt eller framskyndet eksamen. Det refereres til ulik praksis ved institusjonene for hvordan denne paragrafen i universitets- og høyskoleloven tolkes. I tillegg er det vanskelig å ta deler av studiet mens man er i permisjon.

En samlet komite ber i innstillingen «departementet vurdere å gi studenter som har termin midt i eksamensperioden, rett til utsatt eksamen eller eksamen på et tidligere tidspunkt». Med en slik rettighet for studentene vil institusjonene måtte tolke regelverket likt. Det vil gi en større fleksibilitet for studenter som venter barn. Ett ledd i et slikt arbeid vil være å samordne regelverkene som studentene er underlagt. Det er en jungel av regelverk og ordninger, som det er vanskelig å finne fram i. Regelverket i Statens lånekasse og universitets- og høyskoleloven bør samordnes i større grad.

Velferdstinget i Oslo og Studentparlamentet i Oslo har fokusert på at studenter som er i fødselspermisjon, ikke defineres som studenter. Problemstillinger knyttet til studenter i fødselspermisjon, bl.a. hvordan de fremdeles skal kunne benytte seg av samskipnadens velferdstilbud mens de er i permisjon, bør bli sentrale i det arbeidet som departementet nå starter med.

Gode velferdsordninger for småbarnsforeldre er helt sentralt. Derfor er jeg veldig glad for at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om bedre tilrettelegging, og at vi i dag stemmer for det representantforslaget. Studenter som får barn, trenger bedre rammevilkår. Jeg er spesielt glad for at vi nå ber statsråden se spesielt på studentpappaer og deres situasjon. Jeg mener at de ikke er godt nok ivaretatt i dagens regelverk.

Åse M. Schmidt (FrP) [14:37:33]: Fremskrittspartiet ser det som positivt at Stortinget ser på problemstillingen rundt studenter som får barn i studietiden, og forslaget peker på flere aktuelle områder vi må se nærmere på.

Studenter som får barn i studietiden, kommer i en spesiell situasjon, siden de formelt ikke kan beholde statusen som student dersom de tar fødselspermisjon. At dette skaper problemer for den enkelte, er det ikke tvil om. Studenter som får barn, er økonomisk en utsatt gruppe. Derfor bør vi se mer på dette feltet. Vi vet for lite om det.

Etter at Kvalitetsreformen ble innført, ser vi at krav om flere eksamener gjennom semestrene, mer bruk av obligatorisk oppmøte og mer seminarundervisning har kommet. Dette har gjort det til en større utfordring for gravide å oppfylle kravene. Vi ser også at det praktiseres ulike ordninger for når eksamen kan tas, avhengig av hvilket studiested man tilhører, når terminen f.eks. faller sammen med eksamenstidspunktet. Mange ønsker da å gjøre seg ferdig med eksamen så fort som mulig, framfor å vente til etter permisjonen. Det burde i slike tilfeller være en rett til å kunne framskynde eller utsette eksamen til før eller etter fødselen.

En annen viktig problemstilling er tilrettelegging av eksamen i forhold til fødsel og studier. Dette gjelder så vel for menn som for kvinner. Vi ser at menn som ønsker å ta del i fødselspermisjonen, spesielt i deler av semesteret, også møter problemer. Så dette er ikke et problem som kun er knyttet til kvinnen. Det er også viktig å se på konflikten mellom fødselspermisjon og obligatorisk undervisning når det er behov for kortere permisjoner.

Fremskrittspartiet ber også om at det ses på ulike problemstillinger for norske studenter som får barn under utdannelse i utlandet. Internasjonalisering er et viktig tema for komiteen. Derfor vet vi at det å sikre god kvalitet i høyere utdanning er et av de viktigste områdene nettopp med hensyn til internasjonalisering. Vårt ønske er en økning av antall studenter som tar hele eller deler av utdanningen i utlandet. Det er av stor viktighet at forskjellige incentiver blir tatt i bruk for å gjøre dette lettere, selv om man er i en familiesituasjon som både tidsmessig og økonomisk er krevende. Det må derfor i langt større grad tilrettelegges for gjensidig avtale med det utenlandske lærestedet, slik at en graviditet ikke blir til hinder for å gjennomføre studiene.

Vi ønsker at departementet tar med seg i sin gjennomgang en vurdering av konverteringsordningen av lån til stipend basert på opptjente studiepoeng for studenter som har blitt deltidssykmeldte.

Vi mener også at det vil være en fordel med en gjennomgang av eksisterende regelverk med sikte på å bedre samordningen av ulike bestemmelser, i tråd med det som saksordføreren påpekte.

Når alt kommer til alt, er det viktigste for oss at det faktisk lar seg gjøre å si: Ja takk, begge deler - til barn og til studier.

Til sist vil jeg knytte en liten kommentar til det saksordføreren sa om at dette forslaget står en enstemmig komite bak, og det er bra. Men hvis det hadde vært helt konkrete forslag i denne saken, og ikke bare et forslag om å oversende det til departementet for videre bearbeidelse, tror jeg personlig at de hadde blitt stemt ned.

Johanne Skjølberg (SV) [14:41:14]: Det er svært gledelig at det er stor politisk enighet om å videreutvikle velferdsordninger, som SV alltid har jobbet for. SVs mål er like muligheter for ulike mennesker. Det krever ikke bare like rettigheter, men også at rammebetingelsene er slik at det reelt sett blir like muligheter for alle.

Å bli forelder er kanskje det største under et menneske kan oppleve. Det er fantastisk, ikke bare for den som blir mor eller far, men også for samfunnet, at nye verdensborgere ser dagens lys.

Vår framtid avhenger av at unge mennesker velger å bli foreldre. Det er de kommende generasjonene som skal fylle de mange arbeidsoppgaver vi har i framtiden. Vi står faktisk overfor en ganske dramatisk situasjon med tanke på å kunne tilfredsstille næringslivets behov for arbeidskraft i årene framover. Vi trenger alle de barna vi kan få.

Norge ligger i toppsjiktet i Europa med hensyn til antall barn som fødes. Det er nettopp de velferdsordningene vi har, som gjør at vi har den plasseringen. Det er en målsetting for kunnskapsnasjonen Norge at stadig flere unge tar utdanning, gjerne langvarig høyere utdanning.

Mange studenter avslutter ikke sine studier før de er godt over 30 år. Det sier seg sjøl at vi da får mange som vil vurdere å bli foreldre mens de ennå er studenter. Det er viktig at rammevilkårene er slik at man velger å si ja til det, sjøl om man er midt i et studium. Da må vi ha et regelverk som er samkjørt. Da må vi ha ordninger som gjør at de ulike utdanningsinstitusjonenes tolkning av regelverket er likedan, og at det ikke er forskjellig praksis fra institusjon til institusjon. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av dagens regelverk med tanke på harmonisering og likebehandling av studenter.

Lik rett til høyere utdanning er veldig viktig, men det er like viktig å sikre lik mulighet for høyere utdanning for alle, også for dem som velger å få barn mens de er studenter.

Dagrun Eriksen (KrF) [14:43:41]: Siden jeg var ganske krass mot regjeringspartiene i forrige sak, vil jeg begynne denne saken med å takke saksordføreren for et godt stykke arbeid. Jeg tror det er positivt at vi kan samle oss om nettopp denne saken.

Bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti valgte å legge fram dette forslaget, var en henvendelse fra Velferdstinget i Oslo. De kunne fortelle om hvilke utfordringer, tilfeldigheter og problemer studenter som har barn, eller venter barn, møter i utdanningssystemet. De opplever at samfunnet gir motstridende signaler når det gjelder kvinner og graviditet. Det er en forventning at kvinner skal kunne få barn tidlig. Samtidig legger ordningene opp til det stikk motsatte.

Flere og flere kvinner velger heldigvis å ta en god og lang utdanning, men støtteordningene med hensyn til graviditet under studiet har ikke fulgt denne utviklingen. Jeg mener at samfunnet ikke har tilrettelagt tilstrekkelig for at kvinner skal kunne velge å få barn i studietiden.

Det må være mulig å kombinere det å ha barn med å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning og lik rett til å kunne fullføre studiene må også gjelde for studenter med barn under studietiden.

I forslaget har vi vist til mange ulike utfordringer studenter med barn møter som gjør det vanskelig for studenter å kombinere barn og studier på en god måte. Det gjelder bl.a. økonomi, permisjonsregelverk og kravene i Kvalitetsreformen. Mange studenter med barn opplever en vanskelig økonomisk situasjon, og det er det samme prinsippet som gjelder for studenter som for arbeidstakere. Man får kompensasjon for tapt inntekt - eller i studentenes tilfelle tapt studiefinansiering. Det er bare det at studenter i utgangspunktet har mye mindre enn de fleste arbeidstakere. Dersom man står mellom endte studier og jobb, eller har mistet retten til studiestøtte, får man kun engangsstøtten og barnetrygd, noe som det er nesten umulig å leve av.

Vi i Kristelig Folkeparti mener at engangsstønaden bør heves til 2 G, og det vil være en god hjelp også for denne gruppen.

I tillegg er det vanskelig å få jobb som gravid, ettersom arbeidsgiver som oftest ikke ønsker en arbeidstaker som innen kort tid skal ut i permisjon. Loven tillater ikke diskriminering av gravide, men flere har dessverre opplevd dette i praksis.

Jeg mener det i større grad bør utformes et entydig og felles regelverk for foreldres spesifikke rettigheter i studieløpet. Ansvaret ligger imidlertid ikke bare hos utdanningsmyndighetene. Det er også avgjørende at hvert enkelt lærested i større grad tar problemstillingen på alvor og utviser fleksibilitet når det gjelder forpliktelser foreldrerollen innebærer. Jeg mener at studenter som er gravide, ikke skal være i tvil om hvilke premisser og rutiner som ligger til grunn, hvis de ønsker å ta ut permisjon. I dag er det dessverre ulik praksis rundt permisjonsreglene studiesteder imellom og til og med fakulteter imellom.

Problemstillingen har også i seg et likestillingsperspektiv. Det å få barn i studietiden forsinker kvinners studieløp, derfor må det tilrettelegges tilstrekkelig, slik at kvinner ikke gjøres til tapere i studieløpet.

Manglende rett til utsatt eksamen ved fødsel mener jeg er et eksempel på at kvinners rettigheter ikke er sikret tilstrekkelig. Dette medfører at kvinner bruker lengre tid enn nødvendig på studiene, og at de kommer senere ut i arbeidslivet enn menn. Slike rettigheter bør derfor sikres gjennom universitets- og høyskoleloven og ikke overlates til det enkelte studiested å bestemme. Her vil kvinners rettigheter ofte bli fortrengt til fordel for økonomiske begrunnelser.

Jeg vil samtidig understreke viktigheten av at departementet også merker seg at komiteen ber om at de ordningene som finnes i de tilfeller der far er student, også vurderes. Jo tidligere far og barn blir knyttet sammen, jo bedre blir forholdet senere i livet. Det har kommet mange tilbakemeldinger til oss fra studerende fedre som har vanskeligheter med f.eks. å kunne ivareta det, spesielt når det gjelder permisjon.

La meg avslutte med å si at jeg er veldig glad for at en samlet komite i dag vil ta utfordringene til studenter med barn på alvor, og at departementet vil foreta en helhetlig gjennomgang av de ulike regelverk for studenter som får barn i studietiden, med hensyn til hvordan disse kan fungere optimalt og i samsvar med hverandre. Feltet trenger en helhetlig gjennomgang, slik at det kan skapes trygghet for kvinner og menn i studietiden og bedre mulighetene til å kunne stifte familie.

Inger S. Enger (Sp) [14:48:46]: Jeg skal egentlig bare ta ordet for å takke Kristelig Folkeparti, for jeg syns at denne gangen hadde de et veldig godt forslag. Det vises ved at alle støtter det. For å være ærlig er det faktisk et mer kronglete regelverk - eller mangel på regelverk - enn en skulle tro på dette området, i 2008. Så det er bra at det ble tatt tak i dette, for vi vil jo at folk skal få barn - gjerne mange - og i tillegg vil vi at de skal få seg en god utdanning. Da er det viktig at vi gjør noe med regelverket, og at studenter som får barn, tilbys verdige forhold.

Det er viktig å samordne regelverket, slik at det blir lettere å forholde seg til. Det viser også forslaget til vedtak. Komiteen ønsker å se på alle sider rundt dette temaet.

Jeg skal nevne et lite eksempel som har kommet på mitt bord i denne saken - bare for å belyse hvor vanskelig og hvor rart det på en måte er. Det gjelder kvinner som blir sjuke under svangerskapet. Hvis de i tillegg er - skal vi si - så uheldige at de har en deltidsjobb som gir rett til sjukepenger, er altså Lånekassas regelverk innretta slik at hvis de får sjukepenger fra arbeidsgiveren, får de ikke sjukepenger fra Lånekassa som stipend, men som lån, til tross for at det de får fra arbeidsgiveren, kan være et mye mindre beløp enn det beløpet de hadde fått fra stipendordningen. Det viser at det er viktig å ta tak i dette. Vår venninne som ble sjuk under graviditeten, fikk beskjed fra Lånekassa om at hun ikke kunne ta imot sjukepenger fra bedriften. Og det er ikke greit - for seriøse bedrifter. Dette er bare ment som et eksempel, men det viser at det er svært viktig at dette ble tatt tak i av Kristelig Folkeparti. Og det var helt riktig og nødvendig at hele komiteen støtta opp for å få en gjennomgang av dette viktige feltet.

Statsråd Tora Aasland [14:51:17]: På bakgrunn av et representantforslag fra Kristelig Folkeparti har en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomite bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av rammevilkårene for studenter som får barn i studietiden. Komiteen mener det må legges bedre til rette for studenter som får barn mens de er under utdanning.

Med dette setter komiteen søkelyset på en problemstilling som er viktig, av flere grunner. For det første er tiltak for studenter som får barn under studietiden, viktig for prinsippet om at alle skal ha like muligheter til høyere utdanning. Dette prinsippet er ikke bare viktig for den enkelte, men også fordi forskning og utdanning har behov for å tiltrekke seg de beste hodene.

Dernest har initiativet et viktig likestillingsaspekt, samtidig som det støtter opp om småbarnsfamiliene.

Det finnes allerede flere gode tiltak for studenter som får barn i studietiden, men komiteen ber om en vurdering av om det kan gjøres endringer som samlet vil gjøre rammevilkårene bedre for denne gruppen studenter.

Komiteens innstilling viser til en rekke ulike regelverk som departementet nå må foreta en gjennomgang av. Vi har også sett at det er noen svakheter i de eksisterende ordningene. På enkelte av punktene er arbeidet godt i gang i departementet. Man holder for tiden på med en gjennomgang av universitets- og høyskoleloven og ser i den forbindelse på reglene omkring rett til permisjon fra studier og eksamen på grunn av fødsel og muligheten for å oppta studiene etter endt permisjon. Departementet vil også vurdere regelverket for studiefinansiering i lys av dette. Departementet har planer om å presentere forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven for Stortinget i løpet av høsten.

Videre peker komiteen på at studenter i permisjon burde ha mulighet til å beholde sine rettigheter til å benytte studentsamskipnadens tjenester, og dette er noe departementet nå vurderer i forbindelse med utarbeidelsen av forskrifter til ny lov om studentsamskipnader, som Stortinget nylig vedtok. Denne loven trer jo i kraft 1. august 2008, og departementet har en målsetting om at forskriftene skal gjelde fra samme tidspunkt.

Ved siden av vurderinger knyttet til endringer i disse ulike regelverkene vil jeg gi Stortinget en samlet tilbakemelding på en hensiktsmessig måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:53:48]: I arbeidslivet snakker vi om et inkluderende arbeidsliv, og vi har lagt til rette for og stimulerer til at arbeidstakere skal kunne få utnytte sin restarbeidsevne.

Når det gjelder studenter som sliter med svangerskapsplager, eller som etter fødsel har f.eks. fødselsdepresjon eller sykt barn, er det gjerne snakk om 100 pst. sykmelding og full permisjon. Lånekassen ser bort ifra om studenten produserer under 30 studiepoeng.

Ser statsråden viktigheten av at det også legges til rette slik at de som faller inn under denne kategorien, kan få muligheten til å utnytte sin reststudieevne, slik at de kanskje kan bli ferdig tidligere med studiene sine?

Statsråd Tora Aasland [14:54:28]: Jeg har merket meg de ulike synspunktene som har kommet fram i behandlingen av denne saken når det gjelder det som er å betrakte som å bli syk, utover normal graviditet. Jeg er veldig opptatt av at vi skal se på dette i de vurderingene vi nå gjør, slik at vi får også dette med i den totale gjennomgangen. For det bør jo ikke være slik at fordi man er student, får man ikke nyte godt av de ordningene som vi ellers har i samfunnet.

Dagrun Eriksen (KrF) [14:55:07]: Jeg hadde først tenkt å spørre litt om tidsperspektivet, men der kom statsråden meg i forkjøpet og gav gode tilbakemeldinger på det. Det er et spørsmål vi får fra mange av de studentene som er opptatt av denne saken, så det kan vi nå viderebringe.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på at vi i forslaget skriver noe om økonomi, og studiefinansieringen er en viktig bit av det. Mitt spørsmål er om statsråden f.eks. kunne snakke med barne- og likestillingsministeren og se på nivået på engangsstønaden, for det er en utfordring i dag at foreldre som får barn som ikke er tilknyttet arbeidslivet, i dag får kun 30 000 kr, og det er ikke en sum som gjør at det er mulig verken å kjøpe utstyr eller å være i gang med det.

Min henstilling til statsråden er: Kunne statsråden tenke seg å ta en prat med barne- og likestillingsministeren, og se på nivået på engangsstønaden?

Statsråd Tora Aasland [14:56:06]: Når det gjelder den første delen av spørsmålet, som jeg svarte på i innlegget, har også departementet fått innspill fra studentsamskipnadene og Velferdstinget, så vi ser alvoret i de forslag som her er fremmet, og som vi selvfølgelig vil ta med i tenkningen omkring endring av loven.

Jeg kan også svare på det andre spørsmålet representanten stiller, at jeg har et meget godt samarbeid med barne- og likestillingsministeren på flere områder, og har selvfølgelig ingenting imot å ta opp spørsmålet om denne støtteordningen med henne.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.