Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og statsråd Tora Aasland 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Odd Einar Dørum (V) [12:43:58]: (ordfører for saken): Komiteens innstilling omhandler et tema som etter hvert begynner å bli kjent for komiteen og for Stortinget, nemlig styrket lærerkompetanse og rekruttering av nye lærere. Komiteen står samlet om følgende utgangspunkt: at læreren er viktig for elevenes læringsutbytte, og at lærerne er den viktigste enkeltfaktor i norsk skole. Det er komiteens felles utgangspunkt. Det er også noe felles i virkelighetsbeskrivelsen, f.eks. at vi er i en situasjon hvor vi står rett ved en lærerkrise, og at vi i hvert fall vil få den forsterket. NRK Rogaland melder i dag at man i Stavanger mangler 200 lærere, og Nationen melder i dag at i Hå på Jæren velger man å betale lærerne ekstra godt for å være sikker på å få tak i noen. Det er dagens øyeblikksbilde når det gjelder et av de bakenforliggende temaene - lærerrekruttering. I beskrivelsen av forholdene står komiteen samlet, men så blir det slik som det ofte er i politikk, at man skilles når virkemidlene skal presenteres - dvs. det er noe felles her også: Vi er alle sammen fullt ut enige om at dette har vi drøftet flere ganger, og når vi viser til fortiden, vil det framgå av dokumentene at det også har vært uenighet. Så når jeg nå går videre, vil jeg ha som utgangspunkt at flertallet, som er regjeringspartiene, begrunner sitt standpunkt, fordi flertallet foreslår det som innstillingen munner ut i, nemlig at forslaget vedlegges protokollen, mens mindretallet har en serie av forslag som vil bli tatt opp av representanten Ine Marie Eriksen Søreide senere.

Når det så gjelder de forslagene som mindretallet har tatt opp, er det for meg som saksordfører nesten ubegripelig at vi ikke skulle stå samlet om minst tre av dem. Det første handler rett og slett om å føre videre den etterutdanningssatsingen som ligger i Kunnskapsløftet, og som jeg som norsk borger oppfatter at Regjeringen vil. Det andre forslaget handler om hvordan vi faktisk registrerer at denne etterutdanningen når fram til dem det gjelder, altså lærerne, fordi vi har fått mange uromeldinger om det. Et av de senere forslagene handler om seniortiltak, for helt konkret å sørge for at f.eks. realfagslærere kan bli værende i skolen i henhold til den beskrivelsen som er gitt. Alle disse punktene avvises ved voteringene som kommer.

Når det gjelder Venstre, er det slik at vi på viktige punkter går lenger enn det vi her står sammen med andre om. Men det har vi hatt anledning til å behandle tidligere, og det har vi anledning til å behandle senere, bl.a. når komiteen og Stortinget får en sjanse til på nytt å vurdere et lærerløft for norske lærere når man senere skal drøfte lærerutdanningen allment.

Det er nesten rart at regjeringspartiene helt systematisk avviser forslag som på noe som helst praktisk vis kan tenkes å bidra til rekruttering av lærere til skolen. Jeg må innrømme at jeg ikke begriper det. Jeg begriper det ikke, fordi det nå er - tror jeg - ti år siden representanten Sigvald Oppebøen Hansen tok et lignende initiativ overfor daværende statsråd Jon Lilletun. Han ble mottatt, som det heter på hans språk, med stor fagnad og begeistring; han ble tatt vel imot. Og ikke bare det: Han utløste en handling. Første gang Venstre fremmet et forslag om å rekruttere flere lærere, foreslo representanten Oppebøen Hansen at dette burde den daværende statsråd - det var statsråd Djupedal - lytte veldig godt til, i betydningen «gjøre noe med».

Etter disse kloke ord fra representanten Oppebøen Hansen har vi likevel kommet i den stillingskrigen som i grunnen denne komiteinnstillingen viser, at flertallet har et standpunkt hvor de stadig enten viser til ting som Regjeringen har gjort, eller til kommende stortingsmeldinger, mens opposisjonen i ulik grad har praktiske forslag som vil prøve å bøte på det som er situasjonen, både når det gjelder rekruttering, og når det gjelder kompetanse.

Denne undring får da være meldt, og så får det være slik at vi senere i debatten, både fra flertallet og fra andre partier, får begrunnet standpunktene.

Det er allikevel slik at hvis vi ser på merknadene, er vi alle sammen glad for at det kan skje en kontakt mellom skole og næringsliv. Vi vet at det er gode forslag på dette området, og vi er alle sammen opptatt av å få flere realfagslærere. Men som sagt: Når vi kommer til det punkt at vi skal etablere arbeidstids- og bonusordninger for å gi et håndslag til realfagslærere - fra fylte 55 år - for at de skal være lenger i skolen, og faktisk følger opp den konkrete kunnskapen som alle er enige om, og beskriver i denne meldingen, skilles våre veier.

Disse skillelinjene blir nesten ufattelige. De blir også utfattelige fordi flere mener at vi skal inngå et skolepolitisk forlik. Man kan da ikke inngå et skolepolitisk forlik mellom noen som stadig enten viser til ting som har vært gjort før, eller til noe som skal komme til å skje, mens alle de andre peker på konkrete forslag nå. Det er gamle skillelinjer - de er etter hvert kjære, men de er desto viktigere. Debatten vil belyse dem. Norsk skoledebatt fortjener at disse skillelinjene får lov til å bli der inntil det presser seg fram nødvendige løsninger både når det gjelder rekruttering og lærerkompetanse.

Jeg viser til komiteens innstilling når det gjelder flertallets holdning, nemlig at forslaget vedlegges protokollen.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:49:15]: Er det et tema som har fått mye oppmerksomhet det siste året, og vel så det, så er det lærerkompetanse, slik som representanten Dørum sa. Og alle er vi enige, hver gang, om at det er viktig at vi har lærere som har riktig kompetanse - det være seg i forhold til fag, trinn en skal undervise ved, og kompetanse på klasseromsledelse, f.eks. Vi har gjennom innføringen av Kunnskapsløftet brukt svært mye penger til nettopp dette formålet, og vi har to stortingsmeldinger i vente som vil fokusere på kvalitet i utdanningen samt endringer i selve lærerutdanningen.

Om vi skal få til det vi ønsker i skolen, er det selvfølgelig viktig at vi i Stortinget engasjerer oss og lager rammevilkår for at vi skal få gode lærere som bidrar til at vi når våre utdanningspolitiske målsettinger. Men jeg tror at det aller viktigste er det som foregår lokalt og regionalt. Det er kommunene og fylkeskommunene som er skoleeiere, og som har ansvaret for at vi har tilstrekkelig kompetanse ved den enkelte skole, slik at elevene får den undervisningen de skal ha. Derfor er det viktig at vi har god kommunikasjon både med lærerne selv, foreldrene og skoleeierne. Jeg er i tvil om hvorvidt det representantforslaget vi har foran oss i dag, legger opp til det. Jeg skal forsøke å begrunne det.

Min erfaring er at det foregår svært mye godt utviklingsarbeid i skolen. Skoleeierne er etter hvert svært oppmerksomme på at de skal ha lokale strategier for utvikling av skolene sine. Jeg kjenner selvfølgelig best den kommunen jeg bor i, og det fylket jeg tilhører, men jeg har da et bestemt inntrykk av at det foregår mye godt utviklingsarbeid i skolen over det ganske land nettopp for å fremme kvaliteten i undervisningen og læringsutbyttet for elevene. Som skoleeier har en et selvstendig ansvar for å kartlegge den kompetansen en har, og hva en skal foreta seg av tiltak for å skaffe til veie det en mangler. De etter- og videreutdanningsoppleggene jeg har sett lokalt, er nettopp en oppfølging av lokale kartlegginger. I tillegg er tiltakene svært lojale mot de prioriteringer som har fulgt med innføringen av Kunnskapsløftet.

Representantforslaget fokuserer også på samarbeidet mellom næringsliv og skole. Her synes jeg at skoleeierne har fulgt godt opp. Ungt Entreprenørskap og elevbedrifter er populære og gode tiltak i skolene. Disse tiltakene støttes også av næringslivet. Men jeg er enig i at en skal stimulere til mer samarbeid med lokale bedrifter, og ikke minst motivere ansatte i næringslivet med f.eks. realfagkompetanse til å kvalifisere seg for å undervise i skolen. Men samarbeid skjer hele tiden, og jeg opplever næringslivet som svært interessert i utviklingen av den norske skolen. Det fikk vi godt demonstrert under årets NHO- samling her i Oslo.

Derfor er det viktig at vi i Stortinget har god kommunikasjon med aktørene ute i Skole-Norge, og det er det ikke sikkert vi får til når vi til stadighet ber Regjeringen om å følge opp og sørge for at skoleeierne gjør jobben sin. Jeg tror mer på dialog med alle aktørene enn på pålegg og kontroll for å sikre at det vi gjør av sentrale vedtak, er i tråd med det en opplever som relevant både i kommuner og fylkeskommuner.

Kommunene og fylkeskommunene er lærernes arbeidsgivere og skal følge opp både lønns- og arbeidsvilkår. Det gjør de, og de gjør det godt. Nord-Trøndelag fylkeskommune, f.eks., har i en årrekke hatt egne seniortiltak for lærere og andre ansatte over 60 år. Alle som har passert 60 år, og som ønsker det, kan gå ned i 80 pst. stilling med full lønn. Dette blir gjort for at fylkeskommunen bl.a. skal sikre seg at godt kvalifiserte lærere ikke slutter, men fortsetter i skolen til oppnådd pensjonsalder. Vi som sitter i Stortinget, må da ha tillit til at de som har myndighet, tar det ansvaret de har. Derfor er jeg noe overrasket over det representantforslaget vi behandler i dag, ikke minst på bakgrunn av at Høyre i forrige periode, slik som jeg oppfattet det, var opptatt av mest mulig desentralisering av skoleutviklingen. Enten har jeg misforstått, eller så er det en stor endring i partiets skolepolitikk nå som partiet er i opposisjon.

Når det er sagt, er jeg selvfølgelig positiv til og opptatt av at vi skal bidra til både kompetanseutvikling av lærere og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Det har vært helt nødvendig med de ekstra kompetansemidlene som har fulgt med innføringen av Kunnskapsløftet, og jeg er opptatt av at vi fortsatt skal bidra også når dette året er omme. Hvordan det bidraget skal være innrettet, må diskuteres i forbindelse med stortingsmeldingen som kommer om kvalitet i skolen.

Et ansvar vi har sentralt, er å følge opp at våre universiteter og høgskoler har relevante og gode etter- og videreutdanningstilbud for lærere. Det er også vesentlig at det er lett tilgjengelige tilbud over hele landet. Om det blir for vanskelig å delta ved etter- og videreutdanning, vil det føre til at mange kvier seg. Det gjelder ikke bare innenfor de tradisjonelle skolefagene, men også innenfor f.eks. ledelsesfag, som var et annet tema vi diskuterte for ikke så lenge siden. Om lærere og de som allerede er skoleledere, skal tilegne seg formell kompetanse innenfor ledelse, må tilbudet være der lett tilgjengelig.

Når det gjelder rekruttering av lærere, er det også mye vi kan bidra med - først og fremst ved å ha ei god lærerutdanning mange søker seg til og, ikke minst, fullfører. I tillegg må vi bidra til at rammevilkårene er gode for dem som allerede jobber i skolen. I bladet Utdanning som kommer i morgen, er en av overskriftene «Rydd tida så vi får gjort jobben». Videre heter det: «Altfor mye av det som skjer i skolen er misbruk av lærernes tid og fremmer ikke elevenes læring.» Lærerne ved Mølladammen ungdomsskole i Bærum vil kaste ut unødig planarbeid, dokumentasjon, rapportskriving, møter og referater. Det er kanskje noe i dette at lærerne bruker svært mye av tiden sin på aktiviteter som de ikke oppfatter fremmer læring. Vi kan muligens bidra til å gjøre skoledagen enklere, og det skal vi være opptatt av når vi diskuterer kvaliteten i utdanningen. Tiden er der kanskje både for kritisk gjennomgang av alt vi sentralt pålegger lærerne av oppgaver, og for å se på om andre yrkesgrupper kan bidra inn i skoledagen, slik at lærerne først og fremst kan konsentrere seg om undervisning. Det kan være at andre er bedre kvalifiserte enn lærerne til å ta seg av ulike problemstillinger i skolehverdagen.

Jeg tror også samarbeidet mellom hjem og skole ennå kan utvikles mye. Det vil gjøre det enklere både å være foreldre og lærere om dette ytterligere stimuleres og utvikles. Gjensidig forståelse og avklarte forventninger mellom hjem og skole vil kunne bidra til at skoledagen oppleves bedre for både elever og lærere. Vi må gjøre vårt for å heve lærernes kompetanse på området og foreldrenes interesse for hjem/skole-samarbeid. Det kan også være et fokusområde f.eks. for fylkesmennene, som fører tilsyn med skolene.

I det hele tatt er det viktig at vi bidrar med det vi kan for at lærerne skal oppleve det som meningsfullt å være lærer helt fram til pensjonsalder, og ikke minst gjøre læreryrket attraktivt for unge mennesker. Det er vi avhengige av om kunnskapsnasjonen Norge skal utvikle seg videre.

Jeg har stor tro på de lokale kreftene i denne sammenheng. Jeg har tro på kommunenes og fylkeskommunenes rolle som skoleeiere, og at de bidrar til at vi når de utdanningspolitiske målene uten hele tiden å ha pålegg fra sentrale myndigheter.

Anders Anundsen (FrP) [12:58:33]: Forslagene omhandler, som saksordføreren sa, et ganske velkjent tema i denne salen. Utfordringen med forslagene er at de ikke blir mindre aktuelle etter som tiden går - snarere tvert imot.

Det er interessant å merke seg at Regjeringen aktivt benytter seg av media for tiden for å skape inntrykk av at den vil gjøre noe for den norske skolen. Stadig leser vi om en statsminister, med ulike følgesvenner, som relanserer gammel politikk eller adopterer forslag fra opposisjonen som regjeringspartiene tidligere har stemt imot.

Jeg frykter at vi nå står overfor en regjering som er mer opptatt av å markere vilje til å handle fremfor å være i besittelse av evnen til å handle. Det er det siste som enhver regjering skal måles på, den faktiske evnen til å løse utfordringer.

Vi så det på tirsdag, hvor regjeringspartiene i salen stemte ned viktige forslag for å bekjempe bråk og uro i skolen, mens statsministeren samme dag sa at han vil løse de samme utfordringene - men han må bruke mer tid. Utfordringene er i skolen i dag!

Forslaget vi behandler i dag, får i grunnen samme type behandling av regjeringspartiene som bråk- og uroforslaget fra Fremskrittspartiet på tirsdag. De er enig i at dette er en utfordring, men de evner ikke å bidra til å løse utfordringen.

Når halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, hjelper det lite med en vente og se-holdning. Da bør man erkjenne at tiden for handling er kommet.

Man kan naturligvis spørre hvorfor det er så viktig å sikre rekruttering av lærere akkurat nå. Årsaken er åpenbar. Dersom vi ikke har tilstrekkelig antall lærere med høy faglig kompetanse, vil det gå ut over kompetansen til alle fremtidige yrkesutøvere. Likevel tillater Fremskrittspartiet seg å minne om at de lærerressursene vi har i skolen allerede, utnyttes for dårlig. Arbeidstidsavtalen for lærere fungerer som en hemsko for skoleutvikling og bedre utnyttelse av kompetanseressursene i skolen. En viktig forutsetning for å løse kompetanseutfordringene på kort sikt vil derfor være å legge press på partene i arbeidslivet for å finne frem til en arbeidstidsordning som gjør oss i stand til å få mer undervisning ut av hvert lærerårsverk, kombinert med andre tiltak, som f.eks. lønnsløft, bedre status gjennom ulike tiltak og rett og plikt til etterutdanning, slik at balansen fortsatt sikres. Det kan faktisk være at vi i løpet av kort tid står overfor en situasjon hvor dette er eneste mulighet til å lykkes med vår fremtidige opplæring. Det er sterkt press i arbeidsmarkedet, og dette presset er en av årsakene til at man fremmer de forslagene som er inntatt i innstillingen.

Imidlertid er det dessverre slik i et presset arbeidsmarked at rekrutteringstiltak på ett område kan bidra til å svekke rekrutteringen på andre områder som også er viktige. Derfor har Fremskrittspartiet i innstillingen gitt uttrykk for at vi er litt skeptiske til at alle personellutfordringer skal løses gjennom ulike og særskilte rekrutteringstiltak for bestemt grupper.

Senest i dag ser vi i pressen at det er mer enn 300 ubesatte politistillinger her i landet. Politiets Fellesforbund mener at det skyldes at utdannede politifolk får bedre vilkår i private selskaper enn hos politiet. Det betyr at det er vanskelig å rekruttere politifolk til politistillinger. Det kan nok også henge sammen med de svært stramme politibudsjettene, men det er likevel nok et konkret eksempel på rekrutteringsutfordringer i offentlige stillinger.

Vi kan også lese i dag, som saksordføreren var inne på, at lærere som tilsettes i Hå kommune i Rogaland, får 80 000 kr i ekstralønn, hvilket fører til at KS nå frykter et skikkelig lønnsrally i kommuneoppgjøret.

Dette er dagens bilde, dagens medieklipp. Det skulle tyde på at problemstillingen som disse forslagene berører, er svært aktuell, og at det er nødvendig å foreta seg noe nå - i dag! Likevel skyver Regjeringen også disse utfordringene foran seg. De har utsatt å løse disse utfordringene i to og et halvt år. Nå har de bare ett og et halvt år igjen av sin regjeringsperiode, og de skyver fortsatt på det.

Forslagene som Fremskrittspartiet er med på i denne innstillingen, og som Høyres representant vil ta opp i sitt innlegg, er viktige bidrag for å øke rekrutteringen til læreryrket og for å beholde eksisterende kompetanse i skolen lenger. Opposisjonen viser handlekraft i stort sett samlet flokk. Flertallsregjeringen sitter på gjerdet og venter enda litt til.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:03:35]: Først må jeg nesten avlegge representanten Gerd Janne Kristoffersen en liten visitt, for Høyre har alltid vært og er fortsatt opptatt av desentralisert skoleutvikling. Vi er opptatt av å sette noen nasjonale rammer som skolene og skoleeierne har frihet innenfor. Det står i skarp motsetning til den politikken Arbeiderpartiet førte da de satt i regjering sist, da man ikke var opptatt av å sette noen nasjonale rammer og mål, men veldig opptatt av å styre nøyaktig metoder og hvilken utvikling som skulle skje.

De forslagene som fremmes i dag, er en oppfølging av det som Høyre har gjort i regjering. Det handler altså ikke om å styre utviklingen i noen bestemt retning, men det handler om å legge til rette for god skoleutvikling og godt skoleeierskap. Bakgrunnen for at Høyre fremmer disse forslagene, er behovet for å styrke lærerkompetansen i skolen og bedre rekrutteringen av nye lærere.

Kvalitet i skolen avhenger, som vi vet, av gode lærere. Det er etter hvert blitt bred enighet om at læreren er den viktigste enkeltfaktoren i skolen. Kompetente, motiverte, engasjerte og faglig trygge lærere med høye ambisjoner på vegne av alle elevene er nøkkelen til godt læringsutbytte. Heldigvis har vi veldig mange slike lærere i skolen, men vi trenger flere. Vi utvider skoledagen og kommer til å ha behov for flere lærere, og vi har også andre utfordringer som jeg skal komme inn på, som gjør at vi har et stort behov. Samtidig som behovet øker, opplever vi altså en markert nedgang i antallet søkere til allmennlærerutdanningen. En stadig større andel av lærerne blir over 50 år. I den videregående skolen er så mange som halvparten av lærerne over 50 år. Derfor er det viktig at vi forsterker de tiltakene vi kan bruke for å få til utdanning av flere lærere. Høyre mener at Regjeringa ikke tar denne utfordringen på tilstrekkelig alvor - både fordi våre forslag i dag kommer til å bli stemt ned av regjeringspartiene, og fordi regjeringspartiene ved flere anledninger har hatt muligheten til å stemme for forslag om å lage rekrutteringsplaner for lærere, men de har stemt imot.

Vi har i tillegg en utfordring i å holde lærerne i skolen lengst mulig. Mange nyutdannede lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene etter at de er blitt utdannet som lærere, og veldig mange slutter tidligere enn de må i forhold til pensjonsalder.

I evalueringen som NIFU STEP gjorde av allmennlærerutdanninga, som framkommer i rapport nr. 23 for 2006, har man analysert gjennomføring og frafall blant allmennlærerstudenter. NIFU STEP konkluderer med at studieprogresjonen i allmennlærerutdanningen er svak, og at omvalg og frafall er omfattende. Rapporten viser også at det er stor forskjell i fullføringsandelen mellom lærerutdanningsstedene, men at resultatene generelt viser at det har vært en viss forbedring i studiegjennomstrømmingen etter Kvalitetsreformen.

NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen viser at det er grunnlag for å skjerpe opptakskravene. Det er i den sammenheng gledelig å konstatere at det nå synes å være tverrpolitisk enighet på Stortinget om at det var riktig å innføre opptakskrav til allmennlærerutdanningen. Vi husker som kjent at særlig SV var sterke motstandere av det da den forrige regjeringa innførte det.

NOKUTs evaluering viser også at det kan være fornuftig å spesialisere allmennlærerutdanningen mot alderstrinn. Vi vet at det er veldig stor forskjell på å undervise på andre trinn og på tiende trinn. Det kreves ulik kompetanse for å lykkes. Høyre mener derfor at utdanningen i større grad bør spesialiseres i forhold til det nivået man skal undervise på.

Høyre foreslår på denne bakgrunn å heve opptakskravene i norsk og matematikk til allmennlærerutdanningen, samtidig som den spesialiseres inn mot alderstrinn.

Gjennomsnittlig frafall på allmennlærerutdanningen er på 27 pst. Dette gjennomsnittet skjuler enorme forskjeller - på alt mellom 11 pst. og 51 pst. Som et incitament til å bedre gjennomstrømmingen foreslår Høyre at det igangsettes en ordning som strekker seg over ti år, der lærerstudenter ved både universiteter og høyskoler får en ettergivelse av sine studielån på 20 000 kr når de fullfører utdanningen. Det er et aktivt virkemiddel som kan brukes til å rekruttere flere lærerstudenter, på samme måte som man tidligere aktivt har brukt Lånekassa for å rekruttere til bestemte utdanninger, eller f.eks. til å belønne lang utdanning.

I forbindelse med utviklingen av Kunnskapsløftet utarbeidet den forrige regjeringa en strategi for kompetanseheving i grunnopplæringen som strekker seg fra 2005 til 2008. Denne strategien beskriver skoleeiers viktige oppgave knyttet til kompetanseutvikling og det ansvaret man har lokalt for å vurdere hvilke behov man har, og hvilke tiltak som skal prioriteres. Betydelige midler er lagt inn i denne strategien. Stortinget har bevilget 375 mill. kr årlig. Men de evalueringene som til nå foreligger, viser at lærerne i for liten grad har fått den etter- og videreutdanningen de i henhold til strategien skal ha. Det syns å være for liten samhandling mellom skoleeierne og lærerne om hvilke behov som skal dekkes, og spesielt er det den fagspesifikke etterutdanningen som ser ut til å bli nedprioritert.

De evalueringene som foreligger, viser at det er behov for kanskje å endre noe av innretningen i bruken av kompetansemidlene. Samtidig er det veldig viktig at denne satsingen fortsetter etter det opprinnelige utløp i 2008. Vi foreslår derfor å forlenge strategien Kompetanse for utvikling til 2011, med minst samme ressursinnsats som fram til nå. Det er også behov for mer systematisk etter- og videreutdanning, ikke bare den reformrelaterte videreutdanningen som vi, typisk sett, i Norge ofte benytter oss av.

For å ivareta at elevene får en opplæring som er relevant for arbeidslivets behov, er det viktig at det utvikles et tett samarbeid mellom skolen og det lokale nærings- og arbeidslivet. NHOs prosjekt Næringsliv i skolen har som hovedmål å gi elever og studenter større innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål, og gjennom det legge et best mulig grunnlag for framtidig verdiskaping. Også læreplanene understreker at et godt samspill mellom skole og næringsliv kan gjøre opplæringen i faget mer konkret og virkelighetsnær, og at det kan øke elevenes lyst til å lære. Dette er et samarbeid som også vil ha betydning for den store utfordringen vi har med frafall og bortvalg i videregående opplæring. Vi mener derfor at det bør vurderes å innføre stillinger i skolen etter modell av professor 2, som betyr at man har fagpersoner som tar med seg kompetansen sin inn i skolen. På den måten kan utdanningen gjøres mer praktisk og konkret for elevene, og lærerne kan også få tilegnet seg flere læringsstrategier for undervisningen. I tillegg er det sjølsagt en bonus at båndene mellom arbeidsliv og skole styrkes.

En stor utfordring i det norske samfunnet og samtidig en veldig politisk aktuell diskusjon er som kjent hvordan man kan få folk til å stå lenger i arbeid. Det gjelder ikke minst innenfor skolen. Aldersfordelingen blant lærerne er som nevnt skjev, og spesielt vil det om kort tid bli stor mangel på realfagslærere. Samtidig vet vi at situasjonen er ganske parallell for språklærere. Mange slutter, førtidspensjonerer seg eller blir uføre etter et langt yrkesliv i skolen. Men disse lærerne besitter en utrolig viktig kompetanse. Elevene og skolen vil utvilsomt dra nytte av at man beholder dem i skolen lengst mulig.

På denne bakgrunn mener vi det er viktig å stimulere til at flere lærere står lenger i arbeid. Vi foreslår seniortiltak for realfagslærere fra og med fylte 55 år, enten i form av en økonomisk bonusordning som en gulrot for å få dem til å stå lenger i arbeid, eller ved å gjøre om undervisningsplikten slik at lærerne er ansatt full tid, men underviser mindre. Mange lærere er slitne etter et langt liv som undervisere. Det har jeg stor forståelse for, men kompetansen de besitter, må vi prøve å beholde i skolen så lenge som mulig. På en måte kan man si at det er en gyllen anledning til å få de samme lærerne som kanskje vil undervise mindre, til å være med på å utvikle pedagogiske metoder, til å veilede yngre realfagslærere og til å utvikle fagene. Dette er konkrete tiltak som må til for å beholde kompetansen lenger.

I Høyres alternative statsbudsjett for 2008 foreslo vi å legge inn 30 mill. kr til disse seniortiltakene som en håndsrekning til kommuner og fylkeskommuner for å kunne gjennomføre en slik type tiltak. Men som så ofte før kommer regjeringspartiene i dag til å velge å gå imot forslag som de egentlig mener er både positive og gode. Høyre og de andre opposisjonspartiene har den siste tida gitt Regjeringa mange muligheter til å virkeliggjøre de siste månedenes fagre ord om satsing på skolen. Svaret er egentlig alltid det samme: Regjeringa vil komme tilbake til dem i en eller annen stortingsmelding som kommer i løpet av enten våren eller høsten. Men skolen trenger ikke flere stortingsmeldinger, utredninger eller dokumenter, skolen trenger handling. Vi ønsker med de forslagene vi fremmer, å forsterke Kunnskapsløftet ytterligere. Vi mener det er riktig vei å gå. Hvis det virkelig er en interesse hos Regjeringa for å gjøre det samme, er det for meg en gåte hvorfor de ikke kan stemme for de forslagene vi fremmer i dag. Det burde være helt uproblematisk.

Høyre har et sterkt ønske om en skole som skal gi alle elever de samme mulighetene, som skal fokusere på kunnskap, kvalitet og krav, og som skal bidra til å utjevne forskjeller mellom elevene som følge av sosial bakgrunn. Da kan vi ikke vente på en regjering som syns det er viktigere ikke å støtte forslag andre partier har fremmet, enn faktisk å få til en god utvikling i skolen. Høyre er utålmodig på elevenes vegne. Vi forventer at Regjeringa går over fra ord til handling.

Jeg tar hermed opp de forslagene som Høyre fremmer alene eller er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Søreide har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Lena Jensen (SV) [13:14:06]: Lærerne har en av de aller viktigste jobbene i Norge og er de viktigste personene i skolen. De lærer barna våre å takle hverdagen og livet sitt. Tusenvis av lærere i skolen gjør en kjempeinnsats for å gi kunnskap til barna våre slik at de blir i stand til å møte morgendagens utfordringer. De fortjener ros.

Vi som politikere har et stort ansvar for bl.a. å sette lærerne i stand til hver dag å møte de mange barna og gi dem det de trenger av kunnskap, hjelp og oppfølging. Samfunnet vårt er avhengig av den gode læreren. Derfor er det vår oppgave å legge forholdene til rette slik at lærere skal få lov til å være lærere.

Vi husker alle den gode læreren som klarte å få oss til å yte litt ekstra, som gjorde oss nysgjerrige, som tilførte oss mer kunnskap, de som åpnet nye porter og tok oss med på en reise som var lærerik og fikk oss til å se sammenhenger og dermed skjønne litt mer. Vi husker dem som oppmuntret oss, som snakket med oss når vi gråt, som forstod oss, og som roste oss når vi hadde prestert vårt ytterste. Vi kan og bør takke lærerne for at de har skapt selvstendige barn med selvtillit og viten om demokrati og demokratiforståelse. Det er disse verdiene som vi bygger et trygt og rettferdig samfunn på. Dette sier internasjonale undersøkelser at vi er best i verden på - og det skal vi være stolte av.

PISA og PIRLS og de nasjonale prøvene i desember 2007 viser at vi må jobbe mer systematisk når det gjelder både lesing, skriving og tallforståelse i skolen, for mange barn går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Dette er alvorlig.

Det er nødvendig å kunne lese og skrive i dagens samfunn. Det er viktig å komme tidlig inn med innsats, som stortingsmeldingen fra denne regjeringen om tidlig innsats - … og ingen sto igjen - legger vekt på. Det å gi barn hjelp på et tidligst mulig stadium er viktig. Om man føler mestring, kan man vende seg mot kunnskapen og ikke fra kunnskapen.

SV er veldig glad for at Regjeringen har utvidet timetallet i grunnskolen. Fra høsten av vil det fra første til fjerde klassetrinn bli fem timer mer i uken, som skal brukes til forsterket skrive- og leseopplæring, tallforståelse og språk.

Barn søker kunnskap og ønsker å lære mer. Jeg er glad for at Regjeringen kommer med en stortingsmelding om kvalitet i skolen denne våren, der en vil systematisere bedre lese- og skriveopplæring på de tidligere klassetrinnene, men også gjennom hele skoleløpet. Vi vet at det er viktig med en god systematisk lese- og skriveopplæring.

Vi har en viktig jobb foran oss for å beholde de dyktige lærerne og rekruttere nye. Dette gjør vi gjennom å satse på lærerne og la dem få utvikle sin kompetanse. Å satse på etter- og videreutdanning for lærere er viktig. Vi bruker mye penger på dette.

Jeg har vært ute i mange skoler i Norge, og tilbakemeldingen fra lærerne er at det som i dag tilbys av etterutdanning, ofte er for lite systematisk eller for lite relevant, eller kursene er for korte. Pengene som brukes på etter- og videreutdanning, er viktige og relevante, og SV mener at de kan bli brukt på en mer systematisk måte. Derfor er jeg glad for at Regjeringen jobber med dette, og vil komme tilbake til dette i den stortingsmeldingen om kvalitet i opplæringen som kommer denne våren. Når det er varslet at det om noen måneder kommer en stortingsmelding der en vil gå inn på akkurat den problematikken som opposisjonen tar opp, vil jeg si at det er nesten useriøst av opposisjonen å fremme forslag om dette. Jeg etterlyser en mer konstruktiv debatt om dette, både innhold, organisering osv.

For å kjenne seg selv må en kjenne sin historie. Jeg synes det er en viktig manøver som alle vi politikere bør gjøre, spesielt i viktige saker. Det er mye å lære av det, og det er viktig å se om en har endret kursen, eller om man fortsetter den samme kursen.

Jeg vil gå tilbake til lærerutdanningen. Sist vi vedtok ny lærerutdanning var i 2002, for bare seks år siden. Det er Høyres lærerutdanning vi nå vurderer, og som det er bred enighet om at vi skal endre. Når Høyre i sine merknader og i innlegg i debatten i dag går i strupen på SV, er dette ganske ironisk, for det er ikke vi som har hatt ansvar for gjennomføringen av den tidligere politikken. Vi kommer inn som ryddegutter og påser at man får en ny og bedre lærerutdanning.

Det er viktig at vi har en forutsigbar prosess. Det som opposisjonen i dag fremmer i Stortinget, er lite forutsigbart og lite framtidsrettet for våre lærere. Det blir nesten useriøst. Vi kan ikke spille pingpong med lærerne våre. Vi er nødt til å få en lærerutdanning som kan stå seg mer enn bare seks år neste gang. Vi er nødt til å få en bred og helhetlig debatt om lærerutdanningen og ikke bare komme med enkeltforslag. Det handler om rekruttering til yrket. Det handler om å ta lærerne seriøst.

Jeg vil trekke fram SVs forslag i forbindelse med den stortingsmeldingen som ble lagt fram i 2002. Disse ble ikke vedtatt. De ble nedstemt av dagens opposisjon. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmet forslag om å sørge for at barnehageeiere og skoleeiere får et tilbud om samarbeid med lærerinstitusjonene om veiledning av nyutdannede lærere. Vi fremmet dette forslaget fordi vi mente at alle lærere bør få veiledning når man går ut i jobb. Vi vet at NOKUT også legger vekt på praksissjokket, som det kalles. Det er viktig å få et tettere samarbeid mellom læringsinstitusjonene og skolen.

SV fremmet forslag om en forpliktende opptrappingsplan for å styrke etterutdanningen av lærere. Dette har denne regjeringen fulgt opp, og dette vil man komme tilbake til i stortingsmeldingen denne våren.

SV ønsket å styrke pedagogikken og didaktikken i opplæringen og viste til kritikken som kom fram i Norgesnettrådets evaluering. Flere av hovedproblemene som ble trukket fram i 2002, er også kommet fram i den nye evalueringen som er gjort av NOKUT. Særlig gjelder dette pålegget om å legge didaktikk inn i fagplaner i alle fag, yrkesrettete temaområder på tvers av fagene, bedre forhold mellom teori og praksisopplæring og tydeliggjøring av kompetanseområder i utdanningsprogrammet.

Her skulle Høyre ha lyttet til SV. Vi fulgte rådene fra forskere og leverte inn forslag da vi kunne det, altså da lærerutdanningen var oppe i forrige periode. Høyre sluttet seg ikke til. Det er med en viss ironi jeg ser at Høyre nå i dag plutselig har det utrolig travelt med å vedta enkelte elementer i en lærerutdanning som er i en grundig prosess.

Lærerutdanningen er en viktig sak, og det er viktig at opposisjonen begynner å tenke politikk og blir med på en drøfting av innholdet og en bred diskusjon om hva som er viktig i lærerutdanningen, som struktur og innhold. Vi må sikre oss en lærerutdanning som kan stå seg gjennom år. Lærere trenger og forlanger stabilitet og forutsigbarhet, ikke demonstrasjonsforslag som ikke fører til en bedre skole.

Allmennlærerutdanningen har vært evaluert av NOKUT. Jeg vil bruke litt tid på det, for dette er en veldig viktig evaluering. Allmennlærerutdanningen får kritikk for kvalitet så vel som for relevans, og dette kan vi ikke leve lenge med. Panelet har funnet både organisasjonsproblemer og ledelsesproblemer knyttet til allmennlærerutdanningen. Det hevdes at faglig og pedagogisk fellesskap ofte mangler i utdanningen, og at det mange steder savnes en felles forståelse mellom ledelsesnivåene når det gjelder mål og strategier for utdanningen og hvem som har ansvar for beslutningsprosesser. Dette er ledelsen ved de enkelte institusjoner i gang med å endre på. Dette er et arbeid som er igangsatt av statsråden.

NOKUT understreker betydningen av at lærerutdanningen som profesjonsutdanning må ta utgangspunkt i profesjonen, og dette er viktig. Samtidig har man pekt på at frafallet er for stort, og at man er nødt til å få en utdanning som er mer forskningsfokusert.

NOKUTs evaluering er bred og går inn på mange ulike områder. Det er nødvendig å ha en bred drøfting av endringer av lærerutdanningen, både på struktur og på innhold. Det er en veldig bred og komplisert debatt, som må ses i helhet og sammenheng.

SV vil ikke gå inn for noen av de forslagene som i dag fremmes av Høyre og opposisjonen, for dette er kun demonstrasjonsforslag. Når vi får en stortingsmelding om lærerutdanningen og kan se en helhetlig sammenheng i dette om kort tid, er det vel ikke nødvendig å fremme noen enkeltforslag.

Vi må få en lærerutdanning som står seg gjennom tid, og som ikke er et venstrehåndsarbeid som må endres etter seks år.

Opposisjonens håndtering av dette minner meg om Gro Harlem Brundtlands EU-strategi. Fra EU vedtok noe til Norge hadde vedtatt det samme, skulle det gå så kort tid at selv EU ble i tvil om hvem som fant på det. Slik er det med opposisjonen i dag: Fra Regjeringen varsler at den skal gjennomgå allmennlærerutdanningen, til Høyre ber Regjeringen vedta innholdet, er det kort tid.

Denne regjeringen har styrket både kommuneøkonomien og satset på etter- og videreutdanning, og vi har kommet godt i gang i forhold til entreprenørskap i skolen.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:24:20]: Siden jeg bare har 5 minutter, skal jeg ikke bruke hele mitt innlegg på å kommentere representanten Lena Jensens innlegg. Men la meg si det på den måten at SV skal være meget glad for at de har opplevd regjeringene Bondevik I og Bondevik II, som så på alle forslagene som SV fremmet. Vi stemte for det vi var for, og vi stemte imot det vi var imot. Jeg tror at det vil lønne seg for denne salen, for klimaet og for denne regjeringen å lytte til og se at det finnes andre mennesker som har et engasjement både for skolen og for det som rører seg ute i debatten.

Jeg har ikke tenkt å bruke mer energi på det nå, men gå over til innlegget mitt. Så kan vi jo heller ta denne diskusjonen ved en senere anledning.

Jeg opplever at i denne saken stemmer regjeringspartiene imot noe de egentlig er for. Det er en ærlig sak å være politisk uenig, for det er vi ofte i denne salen, fordi vi er forskjellige politiske partier. Men med det fokuset som vi nå har på skolen, med det engasjementet som finnes hos foreldre, elever, lærere og fagfolk, tror jeg det hadde lønt seg å se på innholdet i en del av de forslagene som ligger i denne saken. Vi har hatt oppe spørsmål om rekruttering. Venstre har hatt forslag inne, opposisjonen har fremmet flere forslag om hvordan vi kan løse dette, men regjeringspartiene stemte imot.

En økt lærerrekruttering handler bl.a. om å gjøre læreryrket attraktivt. Jeg mener at dagens lærere kan være de beste til å rekruttere nye dersom de selv trives, har gode arbeidsforhold og opplever at de blir lyttet til når de kommer med innspill. Det innspillet de har kommet med nå, er: Gi oss ikke flere timer, men flere lærere inn i de timene vi allerede har.

En økt lærerrekruttering handler også om en god seniorpolitikk, om å ta vare på de gode lærerne vi har, og Kristelig Folkeparti mener at en mentorordning kunne vært med på å ivareta den kompetansen som mange erfarne lærere har, pluss at det ville være med og gi en god start for de unge lærerne som finnes.

Ungdomstrinnet står overfor helt spesielle utfordringer. Evalueringen av Reform 97 viste at ungdomstrinnet på mange måter var uteglemt i de reformene som lå forut for Kunnskapsløftet.

En av utfordringene som ungdomsskolen sliter med, er en teoretisk undervisning. Jeg mener det er viktig å kunne tilby elever som kommer til kort når det gjelder det teoretiske, en mer praktisk skolehverdag. Vi må ha et ungdomstrinn som kan ivareta både de teoristerke og de praksissterke elevene. Derfor er det viktig at det rekrutteres lærere med kunnskap om ungdomstrinnet, som kan møte elevene på en best mulig måte. Lykkes vi med det, kan vi være med og hindre det frafallet som finnes i videregående skole.

Kristelig Folkeparti støtter Høyres forslag om å forlenge strategien for kompetanseutvikling i grunnopplæringen med samme ressursinnsats som i dag eller høyere ressursinnsats enn i dag. Vi mener at vi ikke er i havn. Vi mener det er behov for en bedre kartlegging av lærernes kompetanse for å kunne sikre et enda bedre og mer målrettet utbytte av den kompetanseutviklingen vi har.

Vi er også enig i at det bør legges til rette for at kommunene kan trekke næringslivet og offentlige institusjoner mer aktivt inn i undervisningen. Der finnes det mye kompetanse, og et samarbeid vil være til gjensidig nytte for næringslivet og skolen.

Vi mener imidlertid også at det kan være mulig å trekke flere yrkesgrupper inn i skolen der det er formålstjenlig, og der en vet at elevene vil kunne ha utbytte av det.

Kunnskapsministeren har varslet en sak om forbedret allmennlærerutdanning på bakgrunn av den evalueringen vi har sett. Det imøteser Kristelig Folkeparti. Vi ser det som mest naturlig å ta stilling til spørsmålene som omhandler både heving av opptakskrav og spesialisering av allmennlærerutdanningen mot alderstrinn, i en større gjennomgang.

Men la meg allerede nå komme med noen betraktninger, selv om vi ikke stemmer for de forslagene nå. Jeg tror Stortinget bør ta inn over seg at vi har både store skoler i byer og små skoler i distriktene. Den spesialiseringen det nå snakkes om i forhold til allmennlærerutdanning, vil det være lett å ivareta på store steder med store skoler, men i lille Åseral, hvor det ikke er så mange innbyggere, vil vi ha problemer med en spesialisert utdanning. La meg bare legge inn den betenkningen.

Vi mener at det vil være formålstjenlig å ta stilling til de enkelte elementene i lærerutdanningen når vi skal behandle den saken, men la oss lytte til og stemme for de forslagene vi er for, og imot dem vi er imot.

Inger S. Enger (Sp) [13:30:04]: Skolespørsmål er vel et av vinterens mest debatterte tema i media, men også i denne salen. Alle mener noe om skole, alle vil at den skal bli bedre. Det er ulike virkemidler som foreslås, og det er ulik vektlegging av dem. Det kan være bedre skoleledelse, flere lærere, færre elever i hver gruppe, tidligere innsats for dem som trenger det, osv. Det er nok rett at vi trenger ulike virkemidler.

I dag er altså temaet styrka lærerkompetanse. Det er viktig. Det er ikke å vente at lærere skal være like gode til å undervise på alle ti trinn i grunnskolen med fireårig lærerutdanning. I tillegg skal en lærer undervise i alle fag. Det er naturligvis ei svært omfattende oppgave.

Komiteen er helt samstemt når det innledningsvis står i innstillinga:

«Etter komiteens syn er læreren den viktigste enkeltfaktor i norsk skole.»

Det samme kan vi lese i St.meld. nr. 16 for 2006-2007, kapittel 6.1.1:

«Kompetente ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet og sosial utjevning i hele utdanningssystemet.»

Det er ikke tvil om det. Kompetansebehova i barnehage, skole og for den del i rådgivningstjenesten har rimeligvis forandra seg i takt med endra behov i samfunns- og arbeidsliv. Hele tida er det økte krav om mer læring for alle. Det er bra, men det er krevende.

Vi er klar over at gjennomsnittsalderen på norsk lærerstand er høg. Det er godt beskrevet i dokumentet, så jeg skal ikke ta det opp igjen. Men jeg kan jo nevne at f.eks. i Oppland, som jeg kjenner best, kan over 40 pst. av lærerne gå av i løpet av en femårsperiode. Vi får håpe at de ikke gjør det. Men det viser jo det faktum at en må være opptatt av rekruttering. Samtidig må det legges til rette for at folk skal orke å stå lenger i jobb. Verdifull kompetanse kan ellers forsvinne for fort. Vi veit heldigvis at det gjøres et veldig viktig arbeid på dette området lokalt. Mange kommuner gjør mye for at eldre lærere skal stå lenger i jobb.

Det er også beslutta at Regjeringa skal legge fram ei stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanninga rundt årsskiftet 2008/2009. Den vil ta opp de vesentlige punktene på dette området, og vil også ta for seg en del av de spørsmåla som er stilt i dokumentet fra Høyre.

I et samfunn i så rask endring og med en forholdsvis høg gjennomsnittsalder på fagfolket må det understrekes at behovet for fortsatt utvikling av systematiske ordninger for kompetanseheving i form av etter- og videreutdanning er stort. Lærere og skoleledere i grunnskole og videregående skole trenger et tilbud også etter at strategiperioden for etter- og videreutdanning utløper inneværende år. Regjeringa har ved flere tilfelle uttrykt vilje til fortsatt statlig medfinansiering til dette, og det er i den forbindelse uttrykt fra departementshold at det er nødvendig med en systematisk ordning for å ivareta lærernes behov for kompetanseutvikling, både faglig og pedagogisk. Det er verdifullt for å utvikle kvaliteten i opplæringa.

Strategien for kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsløftet er under løpende evaluering. Statsråden og departementet er opptatt av at denne ordninga blei innført som ei støtte til innføring av Kunnskapsløftet. Når strategiperioden utløper i år, vil det være naturlig å se hvordan man på en annen måte kan komme fram til gode ordninger.

Så litt om samarbeid med næringsliv og offentlige institusjoner. Det er viktig å utvikle samarbeidet mellom næringsliv og skole. Det er en styrke for undervisningssektoren å trekke veksler på den kompetanse som næringsliv og offentlig virksomhet besitter. Entreprenørskap som pedagogisk plattform er her ett av flere virkemidler for et samarbeid mellom skolen og næringslivet.

Entreprenørskapsopplæringa blei styrka i forbindelse med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006. I de nye læreplanene som blei innført med Kunnskapsløftet, er entreprenørskap nedfelt i flere planer for grunnskolen. Vi veit at næringslivet setter stor pris på disse planene.

Flere departement er med i et spleiselag for organisasjonen Ungt Entreprenørskap. I innstillinga er det nevnt at det er 40 000 elever som er med, men nå viser faktisk de siste talla at det er 90 000 som har vært med på ulike aktiviteter i 2007. Det er et viktig bidrag for å lære seg litt om - og kanskje få smaken på - bedriftsutvikling. Dette vil være ett av mange tiltak for å oppdatere skolen og lærerne til å være i takt med dagens samfunn. Og dette skjer lokalt.

Statsråd Tora Aasland [13:35:24]: Det er liten tvil om at det både her i Stortinget og i samfunnet ellers er bred enighet om at lærernes kompetanse er den mest avgjørende faktor for det utbytte elevene har av opplæringen. Det er heller ingen uenighet om at dette medfører store krav til grunnutdanningen for lærere og til et opplegg for god og relevant kompetanseutvikling gjennom lærernes karriere. I tillegg vet vi at det er viktig hvordan den nyutdannede læreren mestrer overgangen til yrket.

Nasjonalt må vi sikre at tilbud om grunnutdanning og etter- og videreutdanning møter kunnskapsbehovene i skolen. Lokalt må den enkelte skole og skoleeier sørge for at kompetansen er relevant og riktig sammensatt for å møte utfordringene der. I tillegg skal den enkelte lærerstudent og lærer vite at de ulike fasene av utdanningen er innrettet slik at den møter den enkeltes behov.

Kommuner og fylkeskommuner har et grunnleggende, lovpålagt ansvar for å ta vare på utviklingen av sine lærere. Gjennom en god personalpolitikk som omfatter et bevisst forhold både til rekruttering og kompetanseutvikling, må kommuner og fylkeskommuner og andre skoleeiere sikre at de oppfattes som attraktive arbeidsgivere både for nyutdannede lærere og for lærere som har vært i skolen lenge.

Likevel er det ingen grunn til å underslå de store nasjonale utfordringene når det gjelder å rekruttere, beholde og utvikle lærere. Norge deler disse utfordringene med mange andre land, og det arbeides både nasjonalt og internasjonalt med å kartlegge utfordringene og sette i verk tiltak. Jeg er opptatt av at vi må prøve å se de store sammenhengene, og at vi må klare å tenke strategisk og langsiktig. Representantforslaget som behandles her i dag, består av en rekke enkeltforslag. Jeg vil si at det mangler ikke på respekt for engasjementet og for den karakteristikken av forslagene at de er gode innspill i de utfordringene vi står over. Så mitt viktigste svar er at disse må behandles i en større sammenheng, og jeg skal si litt mer om det.

Representanten Dørum etterlyste «fagnad» fra statsråder og viste til tidligere statsråd Lilletun. Jeg vil da vise til det brevet som statsråd Solhjell har sendt til komiteen, hvor han åpner med å si: «Eg takkar for omfattande og interessant representantforslag om ulike tiltak.» Jeg vil slutte meg til det. Vi ser med stor interesse og åpenhet på de forslag som er kommet inn, og jeg kan forsikre dem som har fremmet saken her i dag, om at dette vurderes grundig i to stortingsmeldinger, som vi er meget godt i gang med.

La meg kommentere enkelte sider som kommer fram i denne saken. Ønsket om å forlenge perioden for strategien «Kompetanse for utvikling» er nevnt. Denne strategien går ut i 2008, som også er det siste året i innføringsperioden for Kunnskapsløftet. Strategien ble utarbeidet for å støtte innføring av reformen og har altså hatt sin tid. Det er derfor ikke hensiktsmessig å forlenge den i sin nåværende form.

Jeg registrerer at Høyre slår fast at strategien ikke har virket etter intensjonene. Det ville jeg vokte meg noe for å påstå, all den tid rapportene fra 2007 ikke er kommet ennå, og evalueringen fra Fafo heller ikke er avsluttet. «Kompetanse for utvikling» ble utviklet i samarbeid med partene og underskrevet av blant andre Høyres egen statsråd Kristin Clemet i 2004. Intensjonene i den var ikke i første rekke faglig videreutdanning, som representantene fra Høyre nå etterlyser, det var reformrelatert etterutdanning, som jeg for så vidt hørte representanten Eriksen Søreide nevne i sitt innlegg. Likevel har det i denne satsingen vært øremerkede midler til videreutdanning i naturfag og fremmedspråk, med til sammen over 100 mill. kr i perioden.

Nettopp fordi intensjonene i strategien var knyttet til reformen, må det nå tenkes nytt på statlig tilrettelegging for etter- og videreutdanning, og innsatsen må preges av kunnskap om dagens behov. - President, har jeg bare 5 minutter?

Presidenten: Ja.

Statsråd Tora Aasland [13:39:56]: Beklager, jeg trodde jeg hadde 10 minutter.

Det som er viktig for meg å få sagt før tiden løper ut her, er at felles for mange av de forslagene som kommer fra opposisjonen, er at de krever en helhetlig vurdering. Jeg kan forsikre Stortinget, og særlig da opposisjonspartiene, at vi vil ta disse forslagene meget alvorlig i forbindelse med de to stortingsmeldingene vi nå arbeider med - det er like før de blir oversendt Stortinget - stortingsmelding om kvalitet i utdanningen og en helhetlig stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse M. Schmidt (FrP) [13:41:16]: Statsråden sier at opposisjonens forslag er gode, og at hun vil vurdere disse nøye. Da regner jeg med at statsråden ikke deler synet til SVs representant Lena Jensen når det gjelder disse forslagene, at de er useriøse og kun tenkt som «demonstrasjonsforslag». Har jeg forstått det rett?

Statsråd Tora Aasland [13:41:39]: Jeg oppfattet representanten Lena Jensens karakteristikk slik at den gikk på at man fremmet forslag nå mens man visste at departementet var i gang med meldinger på disse områdene, altså ikke at det gikk på forslagene i seg selv, men på at de kom i denne fasen i prosessen. Jeg vil understreke veldig sterkt at vi ikke sitter på noe gjerde og venter. Vi er i fullt arbeid med disse to meldingene, som er relevante i denne sammenheng, og jeg vil også forsikre om at de forslagene som er fremmet i dette dokumentet, er viktige elementer i det arbeidet vi gjør.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:42:22]: Forslagene som Høyre står bak sammen med flere andre opposisjonspartier, ble altså fremmet 5. oktober i fjor. Det var lenge før Regjeringa hadde fått bestemt seg for om den skulle fremme en stortingsmelding om lærerutdanning, og det var også lenge før man hadde begynt å snakke om en stortingsmelding om kvalitet. Derfor oppfatter jeg også statsråden dit hen at hun mener at forslagene ikke er useriøse eller demonstrasjonsforslag, slik hennes partikollega Lena Jensen åpenbart mener.

Jeg vil gripe fatt i noe som representanten Inger S. Enger sa, nemlig at i Oppland kan 40 pst. av lærerne komme til å gå av med pensjon i løpet av en femårsperiode. Hun sier: «Vi får håpe at de ikke gjør det.» Vel, dette virker jo å være Regjeringas strategi når det gjelder lærerrekruttering: Sitt helt stille og håp at det går over. Men hvordan skal Regjeringa klare å rekruttere flere lærere til de stillingene som nå står tomme, ikke minst for å fylle opp det behovet vi har som følge av utvidet skoledag?

Statsråd Tora Aasland [13:43:24]: Det er to svar på det spørsmålet. Det ene er det jeg sa i mitt innlegg, og som andre representanter også har vært inne på her i salen, om ansvaret som ligger på skoleeier når det gjelder utvikling og for så vidt også tiltak for å beholde eldre lærere. Jeg er helt enig i at det er viktig, men det er en del av en skoleutvikling, og i den grad det trengs et mer overordnet perspektiv på dette, blir det en viktig del av den kommende meldingen om lærerrollen og lærerutdanningen.

Det andre svaret på spørsmålet om hvordan vi løser rekrutteringsproblemet, er at det selvfølgelig er en rekke tiltak som hele tiden har vært løpende, og det er jo ikke slik at man i dag ikke har studenter på lærerhøyskolene - dem har vi heldigvis ganske mange av. Vi håper jo at vi skal klare å holde rekrutteringen oppe, samtidig som vi ser fram til å få enda bedre forslag på plass - med Stortingets velsignelse - når lærerutdanningsmeldingen kommer.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:44:34]: La meg først kommentere det at det fremmes forslag når man vet at det kommer en melding. Jeg tror man kan se på statsrådens eget parti i forrige periode at det skjedde rett som det var, men det ble allikevel tatt med i en seriøs vurdering.

La meg stresse litt dette med lærerutdanningen og endringer av den. I mitt innlegg nevnte jeg noe om dette med distriktstenkningen. Mitt første spørsmål er: Ser statsråden at det kan være en utfordring med for stor spesialisering i forhold til å kunne være lærer på små skoler?

Det andre som jeg har lyst til å spørre om litt mer konkret, gjelder: Kristelig Folkeparti har sittet i regjering, og vi kan se utfordringen med å komme med delforslag. Men det er noen store overordnede forslag, f.eks. dette med nasjonal rekrutteringsplan. Dette er ikke noe vi må vedta i detalj. Det er mye mer det store, overordnede, dette vil vi sette i gang med, og det haster fordi vi har en nedgang i antall søkere til utdanningen. Ser statsråden at dette var noe man kunne ha gått for før man fikk det hele på bordet?

Statsråd Tora Aasland [13:45:44]: Jeg er veldig glad for at representanten Dagrun Eriksen både nå og i sitt innlegg presiserte behovet for å se tingene i sammenheng. Det er det vi prøver å gjøre. Det er ingen enkel vei til en bedre og mer helhetlig tenkning omkring lærerutdanningene. Vi har mange varianter i dag, og jeg kan forsikre om at vi ser på både de store og de små skolene når det gjelder de utfordringene vi har, at vi ser på spesialiseringer både i forhold til fag og i forhold til trinn. Det er en viktig oppgave for oss å beholde en allmennlærer og en allmennlærerrolle, som er kjernen i hele vårt skolesystem. Så trenger vi spesialiseringer i tillegg, og vi trenger ekstra tiltak på grunn av rekrutteringen, men jeg tror vi er tjent med at vi bruker god tid på den prosessen og lytter til forslag som kommer herfra og andre steder fra, for å få en best mulig melding til Stortinget om lærerutdanningen og lærerrollen.

Odd Einar Dørum (V) [13:46:51]: Med dagens øyeblikksbilde som jeg tok fra talerstolen: I Hå kommune i Rogaland - og statsråden kjenner jo Rogaland - finner man det helt nødvendig å øke lønnen med 80 000 kr for å få tak i lærere. I Stavanger, får vi vite, mangler man 200 lærere.

Flere ganger tidligere har det vært fremmet forslag fra Venstre og andre partier om at vi bør ha en nasjonal forpliktende rekrutteringsplan, først for videregående skole og så for grunnskole. En slik plan vil selvfølgelig ha forskjellige elementer. Det er gang på gang blitt nedstemt. Ser statsråden nå at det kan være grunnlag for å få en slik systematisk rekruttering - altså ikke en fornyelse av lærerutdanningen - basert på den utdanningen vi har, basert på den etter- og videreutdanningen vi har, for å sørge for at norsk skole får de lærerne den trenger, og at vi klarer å beholde de seniorene som er villige til å stå et løp, hvis man har kloke tiltak? Sagt på en annen måte: Er statsråden nå beredt til å vurdere en nasjonal rekrutteringsplan for lærere både i videregående skole og grunnskolen?

Statsråd Tora Aasland [13:47:51]: Jeg kan forsikre representanten om at vi løpende vurderer situasjonen i skolen når det gjelder rekruttering, og også når det gjelder arbeidsbetingelser for lærerne. Men jeg vil igjen presisere at skoleeierne, dvs. kommunene og fylkeskommunene, har et viktig ansvar når det gjelder den delen av dette som handler om kvalitet og utvikling i skolen og de rammebetingelsene som vi har ansvaret for, jf. det som skjer f.eks. i Rogaland, som representanten viste til.

Vi ser behovet for rekruttering, men vi ser også behovet for at vi f.eks. når det gjelder opptak og utvikling i selve utdanningen, får de rette personene til å være lærere. Vi ser også en nødvendig balanse i forhold til rekruttering til andre viktige yrker i samfunnet. Vi har en løpende oversikt og følger løpende med på dette. Vår hensikt er at vi får på plass de gode lærerne, de som er motivert, og de som kan og vil jobbe i skolen på en god måte. Vi vil gjøre vårt til at det både i meldingen om kvalitet og i meldingen om lærerutdanning vil bli tatt viktige hensyn i forhold til dette.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:49:12]: Akkurat som på tirsdag da vi behandlet uro, bråk og tapt tid i skolen, ser vi at regjeringspartiene vegrer seg for å gi tilslutning til opposisjonens forbedringsforslag, selv om de er enig i intensjonene. Regjeringspartiene henviser til stadighet til kommende stortingsmeldinger.

I denne saken handler det om å rekruttere og beholde arbeidskraft, og spørsmålet blir da: Ser ikke statsråden at skoleeiere på grunn av slik utsettelse og beslutningsvegring kan komme ytterligere på etterskudd i kampen om kompetent arbeidskraft i et stadig strammere arbeidsmarked?

Statsråd Tora Aasland [13:49:44]: Jeg vil på det sterkeste avvise at Regjeringen vegrer seg for å ta beslutninger og vegrer seg for å ta en sak opp til en grundig vurdering. Det er nettopp det vi gjør i disse sakene. Ingen er tjent med hastverk i slike saker som dette. Det handler om noe av det viktigste vi har, nemlig å få gode lærere på plass i en skole som skal utdanne framtidens arbeidskraft. Jeg kan forsikre både Stortinget og representanten om at dette er et arbeid som er krevende, som er meget viktig, og som ikke er tjent med at vi går på de raske og lette løsningene. Vi tar med oss forslagene inn i en helhetlig vurdering og kommer tilbake til Stortinget så fort vi har gjennomarbeidet dette på en grundig og kvalitativt god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:50:48]: Utdanning og skole har fått et ekstra fokus etter at de internasjonale og nasjonale resultatene ble lagt fram i fjor høst. Resultatene i seg selv avslørte ikke så mye nytt. Derfor blir jeg litt lei meg når jeg hører lærere si at de opplever dette fokuset som en hets mot seg selv. Her må det en holdningsendring til. Jeg har selv arbeidet i offentlig sektor i 30 år, først på sykehus hvor vi arbeidet for å få akkreditering og ISO-sertifisering. Da lærte vi oss at avvikshåndtering og dårlige resultater var noe positivt, fordi det avdekket et forbedringspotensial. Det er først når du vet hva du gjør galt, at du har mulighet til å rette på det og bli bedre.

Denne innstillingen hadde jeg med meg da jeg skulle implementere et lovpålagt internkontrollsystem på et sykehjem jeg ledet. Der hvor holdningen tidligere hadde vært at det å gjøre feil, bør en helst tie om for å unngå negative konsekvenser, er det en utfordring å snu trenden slik at en får en lærende virksomhet som tilstreber å bli bedre.

Beklageligvis finnes det ikke et tilsvarende krav om kvalitetskontrollsystem i skolevesenet. Men utfordringen er der like fullt om å skape en positiv kultur for å avdekke et forbedringspotensial. En viktig forutsetning for å få en god skole er selvsagt å ha en god lærer som har den nødvendige faglige tyngden og er trygg på seg selv i undervisningssituasjonen. Skolen skal ha både et utdanningsperspektiv og et dannelsesperspektiv. Det er viktig at alle aktører har med seg dette i utviklingsarbeidet, slik at en retter oppmerksomheten både mot verdier, læringsmiljø og resultater, slik det kommer fram av tester, prøver og eksamener. Den viktigste faktor for elevenes læringsutbytte og lærelyst er læreren selv. Dette innebærer at læreren er kompetent, kunnskapsrik og motivert. En slik lærer vil på en god måte stimulere elevenes lærelyst, nysgjerrighet og utholdenhet og gi dem en mestringsfølelse.

Vi må skape en skole som er i tiden, og som følger med i tiden. IKT-utviklingen har eksplodert på få år. Mange av dagens lærere tok sin utdanning før dataalderen eller i dens spede begynnelse. God integrasjon av bruk av digitale ressurser i den enkelte lærers undervisningsopplegg tilsier at læreren har tilstrekkelig trygghet i å bruke digitale hjelpe- og læremidler. Dette betyr at læreren må være digitalt kompetent. Digital kompetanse for en lærer har å gjøre med evnen til å bruke IKT med god faglig og pedagogisk forståelse, til å være kildekritisk samt være seg bevisst når bruk av digitale ressurser kan gi læringseffekter, og når bruk av IKT er overflødig. Det er derfor viktig å legge til rette for å øke lærernes digitale kompetanse.

Kartlegging av den enkelte lærers kompetanse er av vesentlig betydning for at skoleeiere skal kunne sette inn de nødvendige målrettede tiltak når det gjelder etter- og videreutdanning og faglig påfyll. I tillegg til lærerens selvinnsikt om behov for faglig oppdatering vil lærerevaluering være av betydning for en slik kartlegging. Gjort på en riktig måte vil lærerevaluering kunne bidra til å heve kvaliteten på den pedagogiske virksomheten og gi elevene økt medvirkning i skolehverdagen. Det må legges opp slik at skolen og lærerne får konstruktiv tilbakemelding, og ikke slik at det føles som mobbing eller trakassering av de ansatte.

Mange lærere har vært i skoleverket hele livet, først som elever og studenter selv, og senere som lærere. Det er av vesentlig betydning at lærerne også har viten om og forståelse for utviklingen og endringene som skjer i næringslivet og samfunnslivet for øvrig. Samarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høyskole og eksterne aktører som f.eks. vitensenter og næringsliv må intensiveres og profesjonaliseres. Skolen er næringslivets viktigste leverandør, og derfor er framtidens kompetansepolitikk avhengig av at bedriftene kommer tidlig ut i skolen. Nettverksbygging er et nøkkelord i denne sammenheng. Det er viktig å legge til rette for kompetanseutveksling og hospiteringsordninger. Opposisjonspartiene fremmer derfor et forslag om å vurdere å innføre stillinger i skolen etter modell av professor 2 i høyere utdanning.

Kunnskapsløftet har bidratt til at det har blitt stilt statlige kompetanseutviklingsmidler til rådighet for fylker og kommuner. Det er gledelig at det ser ut til at midlene i 2007 i sterkere grad enn året før har gått til lærergruppa og fagutvikling, i tråd med føringene i strategien. Opposisjonen vil forlenge denne satsingen i ytterligere tre år. En viktig forutsetning for å lykkes med kompetansestrategien for Kunnskapsløftet er at skoleeiere har evne og vilje til å organisere prosessene slik at lærere og skoleledere opplever at tiltakene som iverksettes, ivaretar deres opplevde behov. Fafo har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere strategien, og foreløpige funn kan tyde på at skoleeierne må arbeide mer med engasjementet og forankringen på skolenivå.

Forslaget vi behandler her i dag, handler om å rekruttere og beholde gode lærerkrefter. Igjen ser vi at regjeringspartiene ikke er villige til å vedta de forslag opposisjonspartiene fremmer. Det er beklagelig at Stortinget ikke kan samle seg om å uttrykke enighet der det faktisk er enighet. I stedet må vi altså vente på ytterligere stortingsmeldinger fra Regjeringen. Skolen har ikke råd til å tape kampen om arbeidskraften, derfor må det settes inn tiltak som sikrer kompetanse gjennom rekruttering og en aktiv politikk for å beholde og videreutvikle gode lærerkrefter.

Freddy de Ruiter (A) [13:55:47]: Jeg merket meg at foregående taler hevdet at det må en holdningsendring til blant lærerne. Det får stå for hans og Fremskrittspartiets regning. Er det noen som er opptatt av å skape forbedring i skolen, så er det nettopp lærerne. Jeg tror det foregår veldig mye lærende virksomhet i skolene. Å antyde noe annet er en grov nedvurdering av skolen og lærerne.

Det er liten tvil om at lærerens rolle for å skape en enda bedre skole er viktig. I Arbeiderpartiet er vi glad for at vi har et idealistisk og engasjert lærerkorps som strekker seg langt for at skolen skal bli best mulig. Det er derfor viktig når vi diskuterer skole, at vi ikke bidrar til å skape en negativ stemning hos lærerne. Signaler kan tyde på at en del lærere føler seg som skyteskiver, og noen hevder også at de er flaue over å fortelle at de jobber som lærere. Vi bør legge oss det på hjertet når vi diskuterer hvordan skolen som helhet skal bli bedre.

Alle har et forbedringspotensial - sentrale myndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever. Samspill og det å gjøre hverandre gode vil være avgjørende for om vi klarer å skape bedre kvalitet i skolen. Det er i den forbindelse også viktig hva vi som sentrale politiske aktører sier og gjør. Politisk retorikk og svartmaling av skolen kommer neppe til å gjøre skolen bedre. Det er viktig å ha det med seg når en diskuterer lærerkompetanse og rekruttering av nye lærere, som vi gjør i dag. Det vil uten tvil være helt avgjørende for rekruttering av flere nye, engasjerte og dyktige lærere at en ikke svartmaler situasjonen i norsk skole. Noen ganger lurer jeg rett og slett på om hensikten med høyresidens svartmaling er å svekke den offentlige skolen og på den måten legge til rette for private kommersielle aktører.

Når det gjelder lærerkompetanse, er vi enige om at dette må det satses kontinuerlig på. Det gjør vi også. Denne regjeringen følger i så måte opp Kvalitetsreformen og sørger for at lærere får etter- og videreutdanning. Det jobbes også med å se på hvordan en kan gjøre lærerutdanningen bedre. Sett i lys av de felles utfordringene vårt samfunn står overfor når det gjelder å skape en god skole for framtiden, er det merkelig at høyresiden, og da særlig Høyre og Fremskrittspartiet, ser ut til å være mest opptatt av å skape et dårligst mulig inntrykk av skolen. Når opposisjonen, eller i hvert fall deler av opposisjonen, framstiller skolen som «lekeskolen», er det etter min mening en grov nedvurdering av det arbeidet som gjøres i skolen. Vi forstår godt at både skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever vil føle dette sårende. Det motiverer neppe til ekstra innsats, og det fremmer neppe økt kvalitet i skolen.

Så blir det også framstilt som et problem at elevene trives på skolen. Jeg kan ikke skjønne at det er noe problem. Det må da være et godt utgangspunkt for enda mer læring. Trivsel og motivasjon er som kjent viktige faktorer for læring. Hvis vi skal sørge for at flere lærere blir i skolen, at de blir lenger, og at det rekrutteres nye, må vi som sentrale politikere bidra til å bygge tillit hos dem som skal ta de tyngste løftene for å få skolen enda bedre. Jeg synes dessverre ikke de siste måneders retorikk fra opposisjonen bidrar til det. Men det er jo som kjent aldri for sent å snu.

Thorbjørn Jagland gjeninntok her presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Einar Dørum (V) [13:59:54]: Forslagene Venstre stemmer for, er bygd på kjærlighet til skolen, kjærlighet til lærerne, og vi har forstått for lengst - som de som jobber i skolen, har forstått - at det trengs mange nok lærere. Hver gang Venstre og andre partier fremmer forslag om å få en plan for å sikre lærere f.eks. via seniortiltak, slik at folk blir stående i skolen, eller f.eks. få ingeniører til å bli realister, får vi nesten et svar som minner om Heide Steens berømte ubåtkaptein. På spørsmålet om vi vil ha flere lærere, får vi svaret: Spiller du balalaika? I det siste innlegget av Freddy de Ruiter får vi nærmest følelsen av at vi driver med systematisk svartmaling.

Dette blir litt spesielt, for hvis vi skal over i den korrekte parlamentariske form, er det slik at hver gang vi fremmer et helhetlig forslag om rekruttering basert på seniorer, overgang fra andre yrker og det alle vet skal til for at man er stolt av skolen, nemlig en systematisk kompetansegivende videreutdanning, snakker man enten om noe annet, eller så forteller man at det kommer en stortingsmelding. Og stortingsmeldinger er i mitt liv og ut fra min erfaring to ting. Det kan være en forpliktende langtidsplan, slik som forskningsmeldingen har vært, eller så kan det være dokumenter som framlegges fordi statsrådene rett og slett 1) er blakke, eller 2) ikke vet hva de skal få penger til. Da er stortingsmeldingen en aktiv måte å trå vannet på. Gang på gang har vi følt at stortingsmeldingene brukes av den rød-grønne regjeringen på den måten, mens man selvfølgelig kan bruke meldingene slik som forskningsmeldingen er blitt brukt, i to omganger, nemlig nærmest som en langtidsplan, fordi Stortinget følger opp med konkrete forslag, som binder regjeringene.

Det er etter hvert blitt slik at Regjeringens strategi er følgende: Regjeringspartiene i salen er litt «laid-back» og litt offensive mot opposisjonen. Så kommer statsrådene og er hyggelige, ja bent fram sympatiske i all sin stil - det skal de ha - men innholdet forsvinner i en eller annen kommende stortingsmelding som kommer om en stund. På den måten er vi jo ikke engang i nærheten av å ha en debatt om hva vi skal prioritere, og hvordan vi skal prioritere det. Så når jeg er engasjert, og andre som tilhører opposisjonspartier, er engasjerte, er det fordi vi nettopp er i dette maktgrepet. Når dette maktgrepet brukes så systematisk, sier jeg fra om det fra talerstolen på den måten jeg gjør. På den måten vil vi få repetisjonsøvelser. Vi vil holde på og dunke og dunke inntil vi får en nasjonal rekrutteringsplan for lærere i grunnskolen og videregående skoler, og inntil vi får en systematisk kompetansegivende videreutdanning. Alle her er jo enige om at skolen er den viktigste enkeltfaktor i skolen. Ja, men hvorfor i all verden kan man ikke da bruke pengene først på nok lærere og gode lærere? Hvorfor kan man ikke gjøre det? Eller skyldes det kanskje at noen fortsatt har behov for en slags sjelesørgers omstilling etter at siste valgkamp ble ført fra de rød-grønne partienes side på hva slags måltidsvarianter som var de viktigste å innføre i skolen? Skyldes det det? Det bør det jo ikke gjøre, for det har vært tatt kollektiv selvkritikk fra både SV og Arbeiderpartiet - nå skal kunnskapen i fokus. Så skriver vi i melding etter melding at læreren er viktigst. Så kommer vi til de tiltakene som gjør at vi skal hedre lærerne - og som lærerne vet at de trenger - og da blir vi enten nedstemt, eller vi blir henvist til en stortingsmelding.

Dette innlegget holder jeg bare fordi at jeg har lyst til å spisse til frontene, og fordi at uten en klar og tydelig retorikk blir det jo helt sløvt i politikken.

Anders Anundsen (FrP) [14:03:39]: Jeg er ganske fersk i denne salen, men jeg har bestandig hatt stor respekt for nasjonalforsamlingen og den kompetansen nasjonalforsamlingen rommer. Derfor ble jeg litt overrasket da representanten Lena Jensen konkluderte med at det er useriøst å fremme konkrete forslag. I det må da ligge at SV i hvert fall var useriøse fram til 2005 - at de i 2005 plutselig fikk et seriøsitetens skjær over seg selv. Det synes jeg er mangelfull respekt for Stortinget. Og nå er det slik at vi ikke skal fremme konkrete forslag, men diskutere helhet i stortingsmeldinger. Da er det betimelig å spørre: Hvor har helhetstenkningen til denne regjeringen vært i de to og et halvt foregående årene? Nå er det halvannet år igjen.

SV skrøt av at de tidligere hadde fremmet forslag om en forpliktende etterutdanningsplan for lærere. Ja, det kan godt være, men i regjering har de stemt imot akkurat det samme forslaget. Jeg vet ikke om det er mer seriøst det enn det representanten Jensen forsøkte å illustrere overfor enkelte opposisjonspartier. Hun mente også at det var på tide at opposisjonen begynte å tenke politikk. Ja, kanskje det. Etter vår oppfatning er det kanskje noen som har tenkt politikk lenger enn det denne regjeringen har gjort. Det forslaget vi diskuterer i dag, ble fremmet i oktober - lenge før de stortingsmeldingene som det er vist til her, ble planlagt lagt fram, i hvert fall overfor Stortinget.

Demonstrasjonsforslag gir ikke en bedre skole, nei. Men handling gir en bedre skole. Konkret handling gir en bedre skole. Det er opposisjonen som i denne salen i sak etter sak fremmer forslag til konkret handling. Og det er regjeringspartiene som i akkurat de samme sakene sier nei, dette må vi se nærmere på, dette må vi vurdere lenger. Tiden er i ferd med å renne ut for de elevene som er i skolen i dag. Det bør også regjeringspartiene ta inn over seg.

Jeg synes ikke det er riktig at representanter fra regjeringspartiene bidrar til å svekke Stortingets stilling ved å si at det er useriøst å fremme konkrete forslag. Det er useriøst ikke å fremme konkrete forslag.

Jeg synes også det er interessant at stortingsrepresentant Freddy de Ruiter legger det frem som om opposisjonen ved å sverte skolen skulle hatt intensjon om å legge til rette for private aktører i skolemarkedet. Det er en relativt useriøs påstand. Det er altså ikke opposisjonens formål å svekke skolen. Hadde det vært det, hadde vi jo ikke vært så opptatt av å fremme de konkrete forslagene for å gjøre skolen bedre. Målet er at skolen skal være best mulig også for de elevene som går der i dag, og da må det mer enn retorikk til fra denne talerstol.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:06:58]: Det er ikke veldig ofte jeg blir opprørt av å sitte i salen og følge med i en debatt som denne, men det ble jeg i dag. Jeg blir faktisk oppriktig opprørt når representanter fra regjeringspartiene karakteriserer forslag fra opposisjonen som useriøse, rett og slett fordi vi ønsker en bred debatt om skolens innhold. Etter en valgkamp i 2005 der SVs bidrag til å bedre skolen var at elevene skulle få varm laks, for ikke å snakke om en valgkamp der representanten Lena Jensens bidrag til en bedre skole var å gi alle elevene gratis mobiltelefon, syns jeg det er relativt useriøst av en representant å karakterisere andre partiers konkrete forslag om skoleforbedring som useriøse, og ikke minst å etterlyse en mer konstruktiv debatt.

Grunnen til at vi ikke får en konstruktiv nok debatt, er at regjeringspartiene avviser ethvert forslag vi kommer med, fordi de ikke ønsker å gå inn i realiteten, i påvente av stortingsmeldinger som kommer en gang i framtida.

Når representanten Lena Jensen påstår at denne regjeringa har vært ryddegutter etter den forrige regjeringa når det gjelder allmennlærerutdanningen, kan jo representanten umulig ha lest evalueringen av utdanningene - nettopp fordi vi innførte en ny lærerutdanning som institusjonene ikke har fulgt opp, dels på bakgrunn av manglende ledelse ved institusjonene. Det er ikke fordi utdanningen i seg sjøl ikke var bra nok, men fordi den ikke følges opp ved institusjonene.

Når flere av regjeringspartienes representanter i denne salen påstår at det er helt unødvendig å fremme forslag nå om å bedre lærerutdanningen, syns jeg det også er en veldig defensiv holdning. Regjeringa har altså brukt to og et halvt år, fra evalueringen kom høsten 2007, til det legges fram en stortingsmelding rundt årsskiftet 2008-2009, på å samle seg om det som kan komme opp i konkrete forslag. De lærerne kommer altså ikke ut i skolen før om mange, mange år ennå. Den tålmodigheten og den tida har ikke opposisjonen. Derfor ønsker vi å presse Regjeringa til å fremme noen konkrete forslag nå som kan bidra til en forbedring av allmennlærerutdanningen. Det burde Regjeringa se på som en håndsrekning. De burde ikke se på det som useriøst eller lite konstruktive forslag. Tvert imot er dette opposisjonens forsøk på å dra Regjeringa i riktig retning og på å få til konstruktive ting også for allmennlærerutdanningen.

Jeg legger også merke til at representanten Freddy de Ruiter mener at opposisjonspartiene har en stor interesse i å bygge ned den offentlige skolen for å bygge opp private alternativer. Med respekt å melde: Jeg vet ikke om jeg skal ta det helt alvorlig. Er det én ting den forrige regjeringa gjorde, var det å legge til rette for en stor reform i grunnopplæringen, nemlig Kunnskapsløftet, en reform for mer og bedre læring for alle elevene. Hvis ikke det er en styrking av den offentlige skolen, så vet ikke jeg.

Av og til kunne jeg ønske at regjeringspartienes representanter kunne bruke i hvert fall litt av den tida de bruker på å karakterisere dem som ønsker å velge et alternativ, på i stedet å styrke den offentlige skolen. Da kunne vi fått til en bedring av den offentlige skolen. Det får vi ikke ved hjelp av den retorikken som regjeringspartiene nå bruker.

Lena Jensen (SV) [14:10:18]: SV er opptatt av de forslagene som fremmes i salen i dag, ikke i oktober, november eller desember. Ett av forslagene som ligger til behandling i salen i dag, er at kompetanseutviklingsprogrammet skal videreføres. Ja, kompetanseutviklingsprogrammet skal videreføres, og det har Regjeringen varslet. Vi har varslet at man kommer tilbake med en eller annen form for videreføring av den typen program i stortingsmeldingen som kommer om to måneder. Dette har flertallet i komiteen skrevet i en merknad i innstillingen. Det er dette jeg betegner som useriøst hos opposisjonen, for den kan heller være med i en debatt om innholdet og hvilken retning man ønsker at en slik type videreføring av kompetanseprogram skal ha.

Høyre har i salen i dag varslet at de er meget fornøyd med den lærerutdanningen som er i dag. Det er bare det at institusjonene ikke følger den opp. Men SV er ikke enig i dette. Vi er godt i gang i en prosess for å endre og bedre den lærerutdanningen som er i dag. Evalueringen fra NOKUT er kommet. Den er veldig klar. Statsråden er i tett dialog med de ulike utdanningsinstitusjonene for å få en kjapp endring knyttet til de utfordringene man har. Statsråden har satt ned et utvalg av eksperter, fagpersoner, forskere, lærere, elever osv. som skulle komme med en konkret tilbakemelding om hva man ønsker å endre i lærerutdanningen. Det har dette ekspertutvalget kommet tilbake til. Man har satt i gang ulike typer forsøk innenfor lærerutdanningen og er godt i gang med dem.

Det kommer en stortingsmelding om lærerutdanningen. Det som er viktig, er at man ikke har stykkevise og delte forslag. Det som opposisjonen i dag inviterer Stortinget til å gjøre, er å ta stykkevise og delte forslag, i forhold til en helhetlig lærerutdanning, opp til votering. Lærerutdanningen er så viktig at vi er nødt til å ha en grundig og omfattende prosess, en prosess der jeg ønsker å invitere opposisjonen til en bred politisk debatt.

Denne regjeringen har styrket kommuneøkonomien. Vi har satset på etter- og videreutdanning. Vi har innført gratis læremidler i den videregående skole. Vi har satset på Ungt Entreprenørskap. Vi har satset på sterkere samarbeid mellom bedrift og skole. Vi har økt timetallet. Vi har innført frukt og grønt i skolen, fordi ernæring og læring hører sammen. Jeg kunne ha ramset opp mange typer ting som denne regjeringen har gjort. Vi er godt i gang og er i en god prosess for å skape en bedre skole for barna våre.

Dagrun Eriksen (KrF) [14:13:32]: For første gang på veldig lenge har vi i vårt land hatt en ordentlig debatt om skole. Derfor synes jeg det er trist både å lese intervju med kunnskapsministeren i en del aviser og høre representanter fra regjeringspartiene her kalle denne debatten for politisk retorikk og svartmaling av skolen.

For første gang er vi nå i gang og diskuterer mer enn om vi skal ha mat eller ikke i skolen. For første gang er vi med og diskuterer innholdet i skolen og ikke bare forskjellen mellom private og offentlige skoler. Dette skulle man ha ønsket utrolig hjertelig velkommen, for det er dette engasjementet vi trenger for å skape en god skole.

Regjeringspartiene sier her i dag at vi heller må komme tilbake til dette i en større sammenheng, når vi kommer til meldinger. Min erfaring med denne regjeringen er at når vi kommer til meldingene, og opposisjonen er klar igjen, med nye og gode forslag, stemmer regjeringspartiene nei også da. Det virker ganske demotiverende når en ønsker å være med og skape en god skole og komme med gode innspill til hvordan det kan gjøres. Det er underlig å høre representanten Jensen, som sier: Vi går for en forlengelse av kompetanseutviklingen, men vi vil ikke stemme for det. Det virker utrolig underlig på folk ute.

Når Regjeringen og Regjeringens representanter selv, som statsministeren og statsråden, fremmer fempunktslister her og fempunktslister der om hvordan man skal gjøre skolen bedre, gjøres det før man kommer med disse meldingene hvor man skal se alt i sammenheng. Da kan man konkludere og komme med konkrete tiltak for hvordan man skal gjøre ting.

Jeg synes denne regjeringen må begynne å flytte respekten inn i denne salen, hvor vedtakene og engasjementet for den gode skolen er; det er ikke bare ute i media det skal foregå. Vi trenger å jobbe sammen for å skape den gode offentlige skolen. Jeg har lyst til å gjenta enda en gang: Hadde Sosialistisk Venstreparti blitt behandlet på den måten, gjennom alle de forslagene og enkeltvedtakene og alt det man kom med i forrige periode, tror jeg frustrasjonsnivået hadde vært utrolig høyt. Men de ble tvert imot møtt med at dette er vi enige om, dette ønsker vi å jobbe sammen om, på flere punkter.

Så la meg avslutte med å bruke det sitatet som Freddy de Ruiter brukte: Det er aldri for sent å snu. Jeg tror det kommer til å bli veldig sent før denne Regjeringen snur.

Anniken Huitfeldt (A) [14:16:34]: Vi har i dag hatt en grundig gjennomgang av et representantforslag. Mange av disse sakene har regjeringspartiene sagt at vi kommer tilbake til i forbindelse med arbeid med en stortingsmelding. Dette kaller representanten Dørum et maktgrep. Da er det fristende å spørre: Hvor mange ganger gikk justisminister Dørum god for å stemme for et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet eller Arbeiderpartiet i løpet av forrige stortingsperiode? Er det slik at man blir forurettet for at vi ikke vedtar representantforslag over bordet mens man er i opposisjon, mens man kaller det en grundig prosess mens man sitter i regjering? Jeg synes det å få en nøye gjennomgang av dette i en stortingsmelding absolutt er å ta disse sakene på alvor. Representanten Dørum har også vært med på, i løpet av denne uken, å vedlegge protokollen saker som han vil komme tilbake til og vurdere på et senere tidspunkt. Så jeg synes man her bruker noen regler når man er i opposisjon, og andre regler i posisjon.

Freddy de Ruiter (A) [14:17:48]: Det skulle vært interessant å få en statistikk over det. Kanskje vi skal få utarbeidet det.

Jeg er ikke så sikker på at en voldsom politisk spissing er positivt. Jeg registrerer at opposisjonen er opprørt, men man skal heller ikke glemme at det er mange som er opprørt ute i Skole-Norge over noe de kanskje opplever som et stempel. Så vi skal være varsomme i den politiske retorikken og den politiske debatten, da det å få en politisk gevinst ikke nødvendigvis gir en gevinst ute i Skole-Norge. Det var det jeg i mitt innlegg advarte mot. Det har ikke nødvendigvis sammenheng bare med de forslagene som settes fram i dag. Det er for så vidt greie nok forslag, men de er sett i en sammenheng med de siste måneders politiske debatter og retorikk. Da tror jeg det blir vanskelig å rekruttere nye lærere til skolen. Jeg tror neppe at det er mange som ønsker seg til en skole som oppfattes som dårlig osv. Så vi har et ansvar for å bygge tillit og bygge tro på skolen, der alle aktører drar i samme retning. I så måte er jeg enig med representanten Dagrun Eriksen. Det er klart at vi nok alle har for øye en best mulig skole, men da er det faktisk viktig hva vi sier.

Jeg må også si at man blir opprørt over karakteristikker som er blitt brukt flere ganger fra enkelte opposisjonspartier de siste månedene, som f.eks. «lekeskolen». Hva slags signal sender det ut til lærerne, hva slags signal sender det ut til elevene og foreldrene, at vi har en lekeskole i Norge? Det har vi selvfølgelig ikke. Men alle er jo enige om at skolen kan bli bedre.

Så til slutt det som gjelder privatisering, og at den forrige regjeringen styrket kvaliteten. Vi var enige om styrkingen av kvaliteten, men vi var sterkt uenige i det kuttet i kommuneøkonomien som gjorde at mange kommunebudsjetter og grunnskoler ble strupt. Vi var sterkt uenige i den liberaliseringen av lovverket som ville ført til, hvis vi ikke hadde stoppet det, at flere tusen nye skoleplasser innen bl.a. John Bauer-skolene hadde fått fotfeste, noe som definitivt ville svekket den offentlige skolen. Så vi lurer på om det nå er en ny strategi for å løfte fram de private, kommersielle aktørene. Jeg registrerer også at hvis Høyre og Fremskrittspartiet kommer til makten ved neste valg, er det fritt fram for private, kommersielle aktører som John Bauer-skolene.

Odd Einar Dørum (V) [14:21:09]: Jeg skal ikke gå inn på historieskriving, men under mindretallsparlamentarisme er det simpelthen klokt å føre en dialog med Stortinget. Det burde det vært under flertallsparlamentarisme også. Derfor er det en rekke ganger i perioden 2001-2005 at det ble vedtatt forslag etter initiativ i salen, bl.a. fordi mange av initiativene var gode. Det gjaldt på områder som vold i nære relasjoner og det å gjøre noe for barn og unge. Det ble skapt en debatt om det. Det gjelder ganske krevende deler av straffelovgivningen også, fordi det var helt nødvendig å skape en forståelse.

Jeg husker faktisk en gang hvor jeg ikke brukte makt, men brukte ganske mye tid på å sikre bred støtte bl.a. fra Arbeiderpartiet når det gjaldt å få et politidirektorat i Norge. Formen var rolig, fordi vi skjønte at vi skulle leve med løsningene over lang tid. Det som nå trekker opp debatten her, er jo ikke en serie av ulike forslag, men det er forslag knyttet til følgende setning, som hele komiteen er enig om:

«Etter komiteens syn er læreren den viktigste enkeltfaktor i norsk skole.»

Det er det kirke-, utdannings- og forskningskomiteen skriver. Når man da skriver det, og gang på gang fremmer forslag som har med læreren å gjøre, enten det er systematisk kompetansegivende videreutdanning eller rekrutteringsplaner, og det ikke blir fulgt opp, prøver man selvfølgelig med deler av det. Det er med bakgrunn i dette jeg kommenterte at man blir utsatt for et maktgrep. For hvis regjeringspartiene hadde hatt en alternativ politikk, kunne de enten ha skrevet den inn her eller de kunne, når vi f.eks. kommer til stortingsmeldinger, skrive inn forslagene.

Det vi føler, er at regjeringspartienes oppgave i salen er å fendre unna opposisjonens kritikk mot Regjeringen. Fair enough hvis det er slik, men da kan man ikke få lov til å ri på den hesten at man har en utstrakt hånd. Da er det opposisjonens faktiske plikt å være pådrivere parti for parti og stå sammen om å få fram det som er. Både i denne saken og i tidligere saker har opposisjonspartiene vært opptatt av at læreren er den viktigste enkeltfaktor, derfor forslaget om å rekruttere når vi ser at det er for få lærere, derfor forslaget om å styrke kompetansen - ikke fordi vi har noe imot lærerne. For alle som har snakket med norske lærere vet at dette vil bli mottatt med begeistring, og det vil bli mottatt som et håndslag fra samfunnet.

Når det så gjelder kommuneøkonomi, tror jeg det kommer til å bli en interessant debatt i framtiden, bl.a. fordi man nå - uten at jeg skal prøve å analysere hvorfor, for det har jeg en oppfatning av - faktisk begynner å kutte. Man ser det jo i studier fra KS, hvor man får vite at i alle kommuner vil man i grunnen satse på skolen, men i forskrekkelig mange av dem kutter man altså på lærere, og noen steder er det faktisk en strid om man da skal ha frukt og grønt, eller flere lærere. Mine partifeller i den konflikten velger da flere lærere, for da kommer man til et verdivalg. Skal man da stå fast på at lærerne er den viktigste enkeltfaktor, eller ikke? Det er slik debatten har mening, og det er slik den også forflytter seg. Dette handler ikke om svartmaling, men det handler rett og slett om å sørge for at læreren som den viktigste enkeltfaktoren får et håndslag både gjennom god videreutdanning, og ved at det blir mange nok av dem. Og det er myndighetenes ansvar å ta det på alvor.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:24:28]: Etter at representanten de Ruiter fikk tilbake hvilepulsen etter først å ha vært høyt oppe i sitt forrige innlegg, er han nå veldig opptatt av å være varsom i den politiske debatten. Det er jeg helt enig i. Men da mener jeg at representanten de Ruiter også må ha et minstemål av etterrettelighet i forhold til hva han sier om andre partiers politikk. Det har aldri vært Høyres eller de andre opposisjonspartienes politikk, og kommer heller aldri til å bli det, at det skal være et - som han kaller det - fritt fram for kommersielle aktører på privatskolefronten. Dette vet representanten de Ruiter meget godt, derfor burde han altså holde seg for god til å komme med den type karakteristikker.

Grunnen til at Høyre og de andre opposisjonspartiene fremmer de forslagene vi gjør, er jo fordi vi har et ønske om en god utvikling i den offentlige skolen. Da syns jeg det er spesielt når representanter fra regjeringspartiene sier at de skal presses til å vedta forslag over bordet. Forslagene våre har ligget der siden 5. oktober i fjor. De har ligget ute lenger enn en gjennomsnittlig stortingsmelding gjør, og de har hatt god anledning til å gå nøye inn i forslagene.

Det som er det paradoksale, og det opposisjonspartiene påpeker i dag, er jo at dette er forslag som Regjeringa sier de er for. Likevel velger de altså å stemme imot. Det er derfor jeg syns denne debatten vi har hatt i dag, for så vidt har vært god, men også har vært avslørende for hva som er Regjeringas strategi.

Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anders Anundsen (FrP) [14:25:58]: Jeg synes representanten Anniken Huitfeldt satte spikeren på hodet, hadde jeg nær sagt - traff spikeren på hodet i sitt korte innlegg her, når hun egentlig reduserer det hele til et politisk spill. Det var det hun i realiteten gjorde da hun kastet ballen over til den forrige regjering for å se hvor mange forslag de stemte for i den perioden. Er det der vi er i debatten om norsk skole, så er jeg svært bekymret.

Denne regjeringen har gang på gang invitert til en god og nær dialog med opposisjonspartiene i Stortinget om viktige saker, og de har gjort det også i denne debatten. Det tar vi på alvor. Da må også vi, som opposisjon, bli tatt på alvor. Det er vi ikke blitt i denne sammenheng. Jeg synes det er leit hvis vi fortsatt skal ha det sånn i norsk debatt om skolen at opposisjonen stemmer for det alle er for, mens regjeringspartiene sier de er for, og stemmer imot noe de er for. Og i neste debatt diskuterer vi politikerforakt. Det er en sammenheng her.

Presidenten: Lena Jensen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lena Jensen (SV) [14:27:20]: Det er viktig at opposisjonen fremmer forslag, og det er viktig at posisjonen fremmer forslag i det norske storting. Det SV og jeg har tatt til orde for, er at når opposisjonen kommer med forslag som Regjeringen har varslet at man kommer med en melding om om noen måneder, så er det noe annet. Da kan man vurdere å karakterisere dette som et demonstrasjonsforslag.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en god dialog. Vi skal diskutere, og vi skal diskutere innhold. Vi skal ta hverandre på politikk, ikke på retorikk - for det er så viktig å ha en lærerutdanning som gir de verktøyene som lærerne trenger for å kunne være en trygg og faglig sterk lærer. Det er viktig at vi får en lærerutdanning på plass, og at vi får gjort endringer når det gjelder den lærerutdanningen som er nå, på bakgrunn av både evalueringene og de innspillene som man har fått fra mangfoldige ulike sektorer og fra lærere, foreldre og elever. Det er viktig at vi tar det med oss videre - men diskuterer politikk, ikke retorikk.

Freddy de Ruiter (A) [14:28:38]: Bare et par kommentarer - først til representanten Dørum: Det er klart at nivået på kommuneøkonomien er sikkert ikke der alle kunne ønsket at den var. Det vil alltid være behov for kanskje å få mer. Men at nivået i dag ligger på et helt annet sted enn det det hadde gjort hvis utviklingen under den forrige regjeringen hadde fortsatt, er det ingen som helst tvil om.

Til representanten Ine Marie Eriksen Søreide: Med den forrige regjeringens politikk ville vi hatt tusenvis av private skoleplasser, bl.a. John Bauer i byene - byene ville blitt oversvømt av John Bauer-skoler. John Bauer kan neppe karakteriseres som en ideell organisasjon.

Jeg tenker meg også en framtid hvor Høyre er avhengig av Fremskrittspartiet, som ønsker at de private skolene skal kunne ta ut utbytte. Så jeg ser for meg en framtid hvor man får private skoler som etablerer seg i Norge - kommersielle - og som tar ut utbytte. De siste tiders medieoppslag har også vist at så kanskje er tilfellet.

Statsråd Tora Aasland [14:29:59]: Jeg synes det er greit at det er en skolepolitisk debatt, en debatt ut fra ulike politiske ståsteder.

Jeg vil bare presisere når det gjelder Regjeringens arbeid med disse sakene, som handler om to meldinger til Stortinget som er under meget aktivt arbeid, at vi er veldig åpne for å ta inn i tenkingen omkring disse meldingene også de forutsetningene, de argumentene og de vurderingene som framføres av opposisjonspartiene. Jeg vil presisere at vi trenger debatten, vi trenger å bryne oss på ulike politiske meninger. Men jeg ber om forståelse for at vi, både i arbeidet med kvalitet i skolen og ikke minst i arbeidet med lærerutdanningen og en bred gjennomgang av lærerens viktige rolle i skolen, trenger den helhetlige vurderingen som også består av de innspillene som er kommet fra opposisjonen, i dette forslaget.

Jeg vil bare forsikre om at både regjeringspartiene og opposisjonen trenger å delta i den viktige debatten som leder fram mot det som skal gjøres i Stortinget i etterkant av disse meldingene, og at vi i arbeidet med meldingene er åpne for og tar på alvor de ulike synspunktene som er kommet fram. Men jeg ber om forståelse for at vi ikke kan behandle forslag enkeltvis. Noen av dem er litt mer helhetlige enn andre. Men mange av forslagene som er kommet fram her, er veldig spesifikke og avgrensede, og vi er nødt til å sette dem inn i en større helhet.

Odd Einar Dørum (V) [14:31:51]: Det er jo i en slik debatt at det dukker opp mange temaer. Men det er ett tema som ikke skal få stå uimotsagt: Det har ikke vært lov å tjene på norsk skole. Og så lenge Venstre og Høyre, som har stått sammen om et lovforslag, har noe som helst å si i dette parlamentet, vil det heller ikke komme til å bli lov. De som kommer til å prøve å omgå det, vil bli tatt for at de prøver å jukse. Jeg vil gjerne si det så krystallklart.

Det vil heller ikke være aktuelt å kunne dumpe søknader for å ta over det offentlige skoletilbudet i f.eks. Tromsø, Trondheim eller Stavanger. Det ble fremmet en presisering, en tydeliggjøring, i den gamle friskoleloven da saken var til behandling i fjor, nettopp for at det ikke skulle være mulig. Vi som hadde laget den gamle loven, mente at det ikke var hensikten da, men vi ville sørge for at det var helt klart og tydelig. La nå det spøkelset få hvile i ro, det kommer ikke til å gjenoppstå. Jeg vil anbefale talerne fra Arbeiderpartiet å la det være begravd der det er begravd, og konsentrere debatten om den offentlige skolen. Det er den som er temaet her.

Så vil jeg til slutt si at når vi først blir nedstemt - og det er fair - er jeg glad for at statsråden aksler jobben på en måte som vi forventer av en statsråd i det norske storting. Jeg vil gjerne si det, på slutten av debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.