Alf E. Jakobsen (A) [10:02:36]: (ordfører for saken): Representantforslaget berører et vidt spekter av temaer og problemstillinger som både Regjeringen og de ulike partiene her på Stortinget fokuserer sterkt på. Forslaget berører en rekke områder som er til dels omfattende, der ansvaret ligger under ulike departement. Dette gjelder ikke minst Finansdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet.

Jeg vil innledningsvis presisere at det er viktig å fokusere sterkt på disse utfordringene enten vi nå har den ene eller den andre tilknytningen. Vi kan aldri bli for gode på dette området, og skal ha en ydmyk tilnærming, da dette handler om enkeltmennesker og familier i ulike faser av livet.

Jeg har som saksordfører tilskrevet finansministeren på vegne av komiteen og fått et særdeles fyldig svarbrev datert 3. desember 2007. Her redegjør statsråden for det som er gjort, hvilket arbeid som er på gang, og hva som vurderes utredet i framtiden. Svarbrevet fra statsråden viser at Regjeringen tar gjeldsproblemene på alvor. Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å bedre situasjonen for skyldnere som er i en vanskelig økonomisk situasjon.

Jeg vil spesielt peke på at Skattedirektoratet har hatt en arbeidsgruppe i gang som spesielt har vært rettet inn mot rapporten «Skatteetatens håndtering av vanskeligstilte skattytere». Rapporten omhandler endringer i rutiner, praksis, retningslinjer og regelverk. Etter min mening signaliserer rapporten en åpnere holdning utad og en erkjennelse av at det er enkelte skattytere som for kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser, herunder å levere selvangivelsen.

Når det gjelder tiltak som det arbeides med, vil jeg spesielt peke på

• vurdering av behovet for justeringer i gjeldsordningsloven

• opprettelse av et grønt nummer for gjeldsrammede

• vurdering av om det bør opprettes et gjeldsregister i Norge

• vurdering av om det bør innføres frarådningsplikt ved kredittkjøp

Jeg har dessverre i min mangeårige tilværelse som helse- og sosialsjef opplevd mange tragedier i kjølvannet av at enkeltmennesker har vært i en vanskelig livssituasjon psykisk eller sosialt, opplevd tragedier i familien, samlivsbrudd, rusbruk eller fengselsopphold der de ikke har vært i stand til å ivareta sine forpliktelser overfor offentlige myndigheter.

Dette har i sin tur medført skjønnsmessige fastsettinger av skatt som ut fra situasjonen til den enkelte ikke påklages, og der skattekrav ikke betales. Så spinner det på seg med nye skjønnsfastsettinger og tvangsinnfordring av kravene som et resultat.

For mange har manglende oppfølging og bistand medført at livene er ødelagt, og at de er ikke i stand til å reise seg igjen. Spesielt har jeg opplevd personer i enkeltmannsforetak der det har gått over styr av ulike grunner. Jeg sier ikke dette for å omtale en gruppe negativt, men viser til at vanlige lønnsmottakere og trygdemottakere har en forskuddstrekkordning på skatt som i de fleste tilfellene hindrer dem i å komme i den situasjonen at skattegjelden vokser dem over hodet.

Allerede gjennomførte tiltak og tiltak som er under utredning og forberedelse, vil etter min mening medføre at det etableres et mer tilfredsstillende regelverk, ikke minst at praktiseringen legger opp til en policy der en i større grad driver utadrettet og oppsøkende virksomhet.

Ikke minst er det viktig at den enkelte får tilgang på informasjon om hvilke tiltak som eksisterer, og om hvor det er mulig å henvende seg for råd og veiledning. Ofte føler de hjelpsøkende seg avvist ved at de blir kasteballer i systemet eller møter reserverte ansatte i det offentlige. Det er dette som må endres, og mange etater er kommet langt i å vise en mer åpen og utadrettet holdning. Dessverre opplever nok kundene i mange tilfeller at de møtes med en viss kjølig holdning fra offentlige etater.

Vi har både fått skriftlige høringsinnspill og avviklet en muntlig høring der Norske Inkassobyråers Forening, Gjeldsoffer-Alliansen og Juss-Buss deltok. Vi har med andre ord lagt opp til en bred prosess for dette, da dette er viktig for folk flest.

Fremskrittspartiets dokumentforslag tar, som tidligere nevnt, opp et bredt sakskompleks innenfor til sammen åtte hovedområder med en rekke underpunkter. Det er så omfattende at flertallet, alle uten Fremskrittspartiet selv, finner det vanskelig å støtte forslagene uten en bredere gjennomgang. Jeg vil imidlertid gi Fremskrittspartiet den ros at de har gjort et til dels omfattende arbeid med dokumentforslaget.

Flertallet foreslår med noe ulik vektlegging at forslagene vedlegges protokollen, mens Fremskrittspartiet vil ha votert over de enkelte forslag. Jeg viser her til komiteens enstemmige merknader, merknader fra et flertall utenom Fremskrittspartiet, flertallsmerknader fra regjeringspartiene, mindretallsmerknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet har sine egne merknader. Jeg forutsetter at de ulike grupperingene i komiteen vil redegjøre nærmere for sine særmerknader.

Som jeg sa innledningsvis, er det viktig med en løpende fokusering på gjeldsproblemene og de utfordringer dette skaper for enkeltmennesker. Det vil være nødvendig å ha et kritisk blikk på om offentlige organer og andre som driver med gjeldsinnkreving eller inkassovirksomhet, har systemer som ivaretar de menneskelige aspekter.

Det er viktig at vi ikke har et så rigid system, eksempelvis innenfor innfordring av gjeld, at det skaper ytterligere problemer for enkeltmennesker og deres familier. Tilføring av ny kompetanse for ansatte som skal jobbe med utfordrende problemstillinger på dette feltet, er viktig.

For ordens skyld vil jeg peke på at det synes å være en misforståelse i bakgrunnsomtalen av gjeldsordningslovens virkeområde og system. Det handler om hva som skjer der kreditor ikke får tak i skyldner, og namsmannens rolle når det gjelder gjeldsordningen. Her vil jeg understreke at det bare er skyldneren selv som kan søke om gjeldsforhandlinger, ikke kreditorene. Det er heller ikke slik at namsmannen bare kan overta og forholde seg til kreditorene. Det er også slik at namsmannen bare kan sende ut et forslag etter avtale med skyldneren, som skal ha undertegnet forslaget.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilrådning, der det foreslås at Dokument nr. 8:16 for 2007-2008 vedlegges protokollen.

Ulf Leirstein (FrP) [10:10:42]: La meg aller først få rette en takk til saksordfører for den rosen han gav Fremskrittspartiet for det forslaget vi har fremmet. Jeg vil også rette en takk til saksordføreren for et godt samarbeid om saksgangen og fremdriften, og det at vi fikk til en åpen høring om de temaene som reises i representantforslaget.

Så til den konkrete saken vi nå behandler. Fremskrittspartiet har ved fremleggelse av dette representantforslaget hatt et klart ønske om å fokusere på noen store utfordringer vi har i vårt velferdssamfunn.

Representantforslaget tar utgangspunkt i to hovedtemaer. Det ene er om «bedring av skattyters stilling i tvistesaker», og det andre er om «bedring av situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer». Dette er to viktige utfordringer, som for mange ofte er to sider av samme sak.

La meg si med én gang: Jeg hevder ikke at vi med dette representantforslaget løser alle problemstillingene knyttet til disse viktige temaene. Men Fremskrittspartiet har fremmet en rekke konkrete forslag som langt på vei vil kunne rette opp en del av de skjevheter mange opplever med dagens system og dagens regler. Dette synet støttes også av høringsinstansene. I Finanskomiteens åpne høring den 5. februar fikk komiteen klart belyst flere av problemstillingene. Jeg konstaterer at en rekke av Fremskrittspartiets forslag fikk tilslutning fra de høringsinstansene som var til stede på høringen.

Mange har arbeidet med disse temaene lenge. Gjeldsoffer-Alliansen har viet mange års innsats til dette feltet, og Fremskrittspartiet har valgt å følge opp forslag fra organisasjonen. Det er forslag som vil bedre livskvaliteten og hverdagen for mange tusen mennesker, ofte uten at dette vil påføre staten store økonomiske utgifter. Tvert imot. Det å gi mennesker en mulighet til å komme på fote igjen vil kunne bidra til at mange kommer ut av dagens håpløse situasjon og igjen kan komme i lønnet arbeid, få økt livskvalitet og muligheten til å gjøre opp for seg.

På mange måter er det nettopp det denne saken handler om, nemlig å ta folk på alvor og å gi folk en sjanse til å komme ut av et gjeldsmareritt.

Vi leser stort sett daglig om mennesker som er i en vanskelig situasjon på grunn av gjeldsproblemer, og vi hører stadig om mennesker som opplever skatteetaten som alt annet enn serviceinnstilt. De opplever at de slåss mot byråkratiet, en kamp som ofte den enkelte taper på grunn av mangel på ressurser, og de opplever at det er nytteløst.

Jeg er glad for at en samlet komite er enig i at dette er et område som krever Stortinget og Regjeringens oppmerksomhet. Men jeg skal ikke legget skjul på at jeg er skuffet over at ingen andre partier ønsker å slutte seg til noen av Fremskrittspartiets forslag. Det er jo nettopp gjennom konkrete vedtak og oppfølging av vedtak at man virkelig kan vise at man tar dette temaet på alvor.

Våre forslag er i stor grad utredningsforslag, oppdrag gitt til Regjeringen om å arbeide videre med saken. Derfor er det min klare oppfatning at flere av forslagene burde fått tilslutning fra andre partier, men jeg tar til etterretning at så ikke skjer.

La meg så komme inn på noen av våre forslag. Jeg kommer ikke til å kommentere alle forslagene. Representantforslagene vi har fremmet, er på tolv sider. Alle forslagene omtales relativt inngående, men noen har jeg lyst til å ta opp her.

Fremskrittspartiet fremmer en rekke forslag knyttet til ligningsmyndighetenes saksbehandlingsrutiner. Mange gir i dag opp å ta opp en sak mot ligningsmyndighetene på grunn av ressurser. Dette betyr at de som har bra økonomi, har mulighet til å fremme sin sak, mens mange med små økonomiske midler føler seg helt rettsløse i møte med myndighetene. Dette er en problemstilling som i hvert fall jeg har fått en rekke henvendelser om. Jeg registrerer også gjennom media at en god del mennesker ikke har mulighet til å slåss mot dette byråkratiet for å fremme sin sak, og at de føler seg urettferdig, dårlig og feil behandlet av likningsmyndighetene. Det bør være en utfordring. Det bør åpenbart også være en problemstilling som engasjerer flere politikere. Fremskrittspartiet ønsker derfor at Regjeringen ser på dette og vurderer om bevisbyrden i skjønnsligningssaker i større grad skal legges på likningskontorene samt at man gir skattyter mulighet til å få fradrag for utgifter i forbindelse med tvistesaker, herunder også forslag om å la reglene om fri rettshjelp gjelde i slike saker. Jeg er glad for å registrere at vi til det sistnevnte får støtte fra de øvrige opposisjonspartiene, i hvert fall i merknads form.

Fremskrittspartiet mener også at det er avgjørende viktig at man gjennomgår det offentliges rutiner og opptreden som kreditor, med sikte på å skape bedre, ensartede og mer humane rutiner. Mange opplever nemlig det offentlige som en tøff kreditor, i mange tilfeller kanskje som den tøffeste, til tross for at det offentlige allikevel kan bli sittende igjen med regningen hvis vedkommende ikke kommer seg videre etter et slikt møte med det offentlige som kreditorinstans. Konkrete forslag vi fremsetter knyttet til dette, er bl.a. at vi ønsker at Regjeringen gjennomgår de tilfeller der det offentlige har forrang som kreditor eller pantehaver og vurderer hensiktsmessigheten. Vi ønsker også at man vurderer en lovendring som gir det offentlige lavest prioritet ved konkurser.

Videre fremmer vi en rekke forslag knyttet til inkassovirksomheten i Norge, herunder også når det offentlige opptrer som innkrever. Fremskrittspartiet ønsker at man skal vurdere å slå sammen de ulike trekkinstanser i gjeldsforhold til én trekkinstans, opprette én veiledende felles sats for livsopphold, utredning om hvordan markedet for inkassovirksomhet virker i Norge i forhold til i andre land samt fremme forslag til tiltak som kan bidra til reduksjon av inkassosalærene.

Fremskrittspartiet er opptatt av at mennesker som stiller seg i økonomisk gjeld, skal gjøre opp for seg. Samtidig er det viktig at man har gode systemer, slik at oppgjøret kan skje så smidig som mulig, til minst mulig skade for alle parter. Det vil samfunnet som helhet absolutt være tjent med.

Spesielt sett i lys av debatten de siste årene om bekjempelse av fattigdom er Fremskrittspartiets forslag viktige. En gjennomføring av disse forslagene ville ha bidratt til at folk med gjeldsproblemer kunne fått en mulighet til å komme seg videre. Det burde være noe vi alle sluttet oss til.

Jeg har registrert og selvfølgelig lest det svarbrevet vi har fått fra finansministeren. Jeg er glad for at hun på noen områder absolutt har fokusert på dette. Det skal jeg være ærlig og innrømme, men samtidig savner jeg en framdrift. Vi har fremmet en rekke forslag i dette representantforslaget som jeg - når de nå dessverre ikke blir vedtatt - likevel håper at man jobber videre med. Jeg har registrert det som flertallet har lagt inn av merknader i saken, og slik jeg leser dem, føler jeg at de på mange måter er - kall det gjerne - en marsjordre til Regjeringen om videre arbeid. Regjeringen har selv sagt at de ønsker en videre fokusering på dette. Det er jeg glad for. Jeg håper som sagt at det kan bli fortgang i disse sakene, for de enkeltmennesker som er i denne situasjonen og opplever hverdagen som utrolig tøff, kan ikke vente år etter år. Det er mange tragedier bak de tallene som vi ofte får presentert knyttet til denne type saker. Jeg håper i hvert fall at vi med dette forslaget, med Regjeringens svar til Stortinget og flertallets merknader i saken kan få en videre og raskere framdrift når det gjelder disse spørsmålene.

Avslutningsvis tar jeg opp de forslag som Fremskrittspartiet har framsatt i innstillingen fra komiteen.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:11:43]: Det kan være mange årsaker til at folk får gjeldsproblemer. Noen mangler oversikt over økonomien sin. De skaffer seg dyre kredittkort for å betale regninger eller finansiere videre forbruk. Når de ikke klarer å betjene lånet, tar de opp stadig nye forbrukslån for å kunne betjene gammel gjeld. Snøballen begynner å rulle, og etter hvert har man satt seg selv i en veldig vanskelig situasjon som det er enda vanskeligere å komme seg ut av.

Det finnes mange enkeltmennesker med mange ulike historier, og årsakene til at de ender opp med store gjeldsproblemer er mange. De fleste av dem har etter min oppfatning én ting til felles: Det er et ønske om å komme seg ut av den umulige situasjonen, betale tilbake gjelden sin og bli skyldfrie.

Folk som har problemer med å betjene gjelden sin, er i utgangspunktet i en veldig vanskelig situasjon. Mange faller utenfor når de får gjeldsproblemer. Da er det viktigere enn noe annet at disse menneskene får mulighet til å komme tilbake i arbeidslivet og gjennom ulike ordninger få hjelp til betalingsproblemene sine.

Høyre er av den oppfatning at det er viktig å sette inn forebyggende tiltak for å få bukt med gjeldsproblematikken. Et viktig forebyggende tiltak mot gjeldsproblemer, særlig blant ungdom, er f.eks. undervisning i personlig økonomi i skolen. Dette er i dag innført både i grunnskolen og i den videregående skolen og omfatter bl.a. undervisning om konsekvensene av låneopptak. Det er også viktig at markedsføring av lånetilbud, isolert sett og f.eks. i forbindelse med salg av boliger, er både nøkterne og tilstrekkelig veiledende.

Mange av dem som rammes av en gjeldskrise, er ofte mennesker som i utgangspunktet er ressurssvake. Folk som opplever seg selv som fattige, rammes også av gjeldsproblemer. Jeg husker fra siste stortingsvalgkamp at Kristin Halvorsen på TV 2s folkemøte i august uttalte at det jo ikke er vanskelig å bekjempe fattigdommen. Det handler om politisk vilje.

Fattigdomsdebatten hører vi ikke mye til om dagen. Dessverre ser det ut til at Regjeringen ikke makter å gå løs på denne krevende utfordringen, og det er synd. Det er synd, for selv om dette er krevende, handler det etter Høyres syn om å gi mennesker en ny sjanse i livet. I den sammenhengen er det veldig positivt det forslaget som representantene fra Fremskrittspartiet nå har fremmet. Høyre er i utgangspunktet positiv til flere av forslagene som ligger i dette Dokument nr. 8-forslaget. Derfor støtter vi intensjonen bak forslaget fullt ut. Men fordi forslagene samlet sett vil få konsekvenser som det vil være veldig krevende å få et overblikk over uten nærmere utredning, er det vanskelig å gå inn for hvert enkelt av dem. Noen av enkeltforslagene er vi også noe skeptiske til, som det framkommer i merknadene. Men i det store og hele er det flere av forslagene det er aktuelt å se nærmere på. Dette gjelder bl.a. forslaget om at reglene for fri rettshjelp også kan gjelde i tvistesaker med ligningskontorene, at lovgitte frister i forbindelse med behandling av gjeldsordning skal overholdes, og at tiltak som kan bidra til reduksjon av inkassosalærene iverksettes, i tillegg til en vurdering av en lovendring som i større grad gir anledning til å sette gjeldsperioden til null år.

Forskning viser at gruppen som søker gjeldsordning, er ressurssvak. Mange har utfordringer knyttet til helse, rus og økonomisk evne. Etter Høyres oppfatning tilsier hensynet til de menneskene dette gjelder, at det foretas en viss oppmykning i lovens krav. For særlig ressurssvake skyldnere vil utsiktene til positive endringer i gjeldsordningsperioden være små, og vi kan ikke se at en viss oppmykning i loven på dette punktet vil redusere den generelle betalingsmoralen eller virke støtende for kreditorene.

Helt avslutningsvis vil jeg si at Høyre har merket seg de innspillene som har kommet fra de ulike instansene som har vært på høring i denne saken. Spesielt Juss-Buss og Gjeldsoffer-Alliansen vil jeg gi en honnør for den hjelpen de gir til mennesker i en vanskelig situasjon, til de menneskene som kanskje trenger denne hjelpen aller mest.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:17:23]: La meg også gi honnør til Fremskrittspartiet for det forslaget som er fremstilt her, og som i stor grad får positiv omtale i merknadene fra et stort flertall. Så kan man selvfølgelig ønske at man fikk votert over hvert enkelt forslag, men jeg synes også det har noe med seriøsiteten å gjøre at vi ser på dette samlet sett og får en samlet vurdering. Det som også ble sagt, at det var en slags marsjordre fra flertallet, synes jeg er en god beskrivelse, og i hvert fall slik jeg oppfattet det, er statsråden selv opptatt av gjeldsofrenes situasjon. Det er jo ikke alltid det går på selve lovteksten, men på hvordan den enkelte som forvalter offentlig myndighet, opptrer i møte med gjeldsofre. Hvis man har ønske om å opptre med fleksibilitet, kan kanskje mye gjøres uten at man trenger å endre for mye på ulike lovtekster.

Målet må jo være å løse problemene sammen med skyldnerne, ikke å knekke dem. Samtidig er det selvsagt heller ikke i samfunnets interesse å svekke den allmenne betalingsmoralen. Å påta seg gjeld medfører ansvar som det nødvendigvis må forventes skal følges opp. Men gjeldsproblemer oppstår også uten at det er betalingsmoralen som er årsaken. I slike situasjoner vet vi at det er skyldneren, ikke kreditorene, som oftest er den svake part i dag.

I sin vurdering av de enkelte forslagene har statsråden bl.a. vist til høringen som pågår når det gjelder organiseringen av offentlig innkreving, og til pågående arbeid med gjeldsordningsloven. Vi vet, som det ble sagt også av saksordfører, at her er flere departement involvert, så en god samordning er absolutt å håpe på.

Når vi da fra Kristelig Folkepartis side ikke voterer positivt over de enkelte forslag, men omtaler dem positivt i merknadene, gjør vi det i forvissning om at intensjonen tas på alvor. I de pågående høringsprosesser som nå skjer, forventer vi at både dette forslaget og et tidligere forslag fra Kristelig Folkeparti som ble behandlet for ett år siden, og som omhandler mye av det samme, blir tatt med og vurdert samlet i Regjeringen, f.eks. «grønt nummer» for gjeldsrammede, frarådningsplikt ved kredittkjøp og bedre beskyttelse av gjeldsrammede. Det handler ikke bare om tiltak for å få personer ut av gjeldsfellen, men vel så mye om å hindre at personer havner der i utgangspunktet.

Jeg tror at både regjeringspartier og opposisjonspartier har et felles ønske om å gjøre situasjonen bedre, og hvis vi nå nærmer oss en periode med mer rusk - for å kalle det det - i nasjonaløkonomien, er det absolutt grunn til å være på vakt. Regjeringen har et stort faglig apparat som den kan bruke for å få utredet og foreslå effektive tiltak som gir gjeldsrammede bedre beskyttelse, og jeg håper at det er grunnlaget for det arbeidet Regjeringen nå gjør.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:29:00]: Som flere har gjort, vil også jeg takke Fremskrittspartiet for Dokument nr. 8-forslaget. Det er en viktig og svært krevende sak. Det er et veldig stort dilemma som Stortinget som lovgiver står overfor her, fordi vi som lovgiver sjølsagt er opptatt av at folk skal betale for seg. En skal gjøre opp for seg. En skal være et myndig økonomisk menneske som tar det ansvaret det er å kjøpe en tjeneste eller en vare. Samtidig må vi jo som lovgiver gi folk i økonomisk problematiske situasjoner en real sjanse til å komme ut av den situasjonen de er i. Dersom vi strammer til for sterkt på den ene eller den andre sida her, vil det føre til en ny atferd fra f.eks. dem som selger en vare eller en tjeneste, som lett kan føre til at de som er minst bemidla, vil komme vanskeligere ut i forhold til å få del i de godene som bedre bemidla mennesker får.

Det som vel er formålet med denne diskusjonen, er å sikre at færrest mulig kommer i en slik situasjon. Samtidig kommer flest mulig ut av det, dersom de sjøl vil - og jeg vil understreke det: dersom de sjøl vil. De dilemmaene vi står oppe i her, er jo parallelle til andre dilemmaer vi står oppe i i samfunnet når det gjelder reaksjoner og mulighet for rehabilitering i vanskelige situasjoner en av ulike grunner kan komme opp i. Det er en balansegang mellom ansvaret for den gjeldstyngde en har i forhold til sin egen innsats, og ansvaret de som gir kreditt, har. De som er kredittgivere, har en større risiko for å tape penger, ved å selge på avbetaling, eksempelvis. Myndighetenes lover og regelverk balanserer disse interessene.

Det som kanskje spesielt opprører en del, er myndighetenes opptreden som innkrever av ubetalt skatt eller avgift. Jeg har mange eksempler på at det er vanskeligere å få til gjeldsordninger, avbetalingsordninger og akkorder i forhold til det offentlige enn i forhold til privatpersoner eller bedrifter som har gitt de gjeldstynga kreditt. Det er mange enkeltmennesker som har kommet i et økonomisk uføre hvor det ut fra årsaken til problemene er for vanskelig å komme økonomisk på beina igjen, og det er jo det som er poenget til dem som har stilt forslaget.

Det er gode innspill fra Gjeldsoffer-Alliansen ved komiteens behandling, og jeg synes, som flere har sagt, at holdninga fra Regjeringa ved finansministeren er positivt søkende for å avbalansere dette. Vi i Senterpartiet føler oss godt bekvemme med at dette er et prioritert område fra Finansdepartementets side, og vi er svært glade for det.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:32:23]: Jeg tar ordet for å understreke at det som er hensikten med dette Dokument nr. 8-forslaget og engasjementet som ligger bak, deles av Regjeringen, og vi holder på med et viktig arbeid om dette som involverer flere departementer. Det framgår av mitt svar til komiteen også.

I tillegg har jeg bare lyst til å understreke noe av det som flere talere har vært innom i debatten, nemlig hvor viktig det er å fokusere på det forebyggende arbeidet på disse områdene. Når problemene først har vokst en over hodet, er man inne på mange av de løsningene som Fremskrittspartiet tar opp, men jeg tror at kanskje særlig offentlig sektor på et mye tidligere tidspunkt kan ta kontakt med folk som en ser vegrer seg for å ha kontakt. Det er dette som er utgangspunktet for rapporten skattemyndighetene har laget, og som egentlig ble laget på bakgrunn av et initiativ fra Jon Skau. Han fortalte hvordan han som enkeltperson klarte å komme inn i et problem som bare vokste og vokste og ble helt uhåndterlig fordi han vegret seg for å åpne vinduskonvolutter, ikke torde å ringe til ligningskontoret, ikke ble oppsøkt av ligningskontoret når de så at han hadde problemer, osv.

Skattemyndighetene har tatt dette veldig på alvor på den måten at man nå ønsker å komme i aktiv kontakt med personer som på grunn av sykdom eller ting som skjer i familien eller ellers i livet, ikke klarer å forholde seg til ligningsmyndighetene.

Det er en del som har det sånn. Hvis man kan klare å komme i kontakt på et tidlig tidspunkt, kan man forhindre at problemene blir store. Jeg er veldig glad for at skattemyndighetene har startet på det arbeidet, for det betyr at vi får færre mennesker som ender i store gjeldsproblemer knyttet til å betale skatten sin.

Vi skal selvfølgelig også ha fokus på de andre forslagene, som først og fremst dreier seg om dem som har fått problemer likevel. Men jeg tror at det er enormt mye vi kan hente ved å ha et forebyggende perspektiv, en vennlig og konstruktiv tone og å prøve å løse problemer i samarbeid med skattytere - istedenfor at problemene bare vokser og vokser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 2.