Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [10:05:13]: (ordførar for saka): Representantforslaget som er lagt fram for Stortinget, omhandlar realiseringa av ein nasjonal plan for vindkraftanlegg i Noreg. Forslagsstillarane meiner at ein slik plan skal gje oversikt over positive og negative miljøkostnader, innverknad på reiseliv, forsyningstryggleik m.m.

I innstillinga viser komiteen til handsaminga av St.meld. nr. 29 for 1998-1999 Om energipolitikken, der Stortinget fastset ei målsetjing om at det skal byggjast vindkraftanlegg som årleg produserer 3 TWh innan 2010. Det ligg no over 130 vindkraftprosjekt til handsaming i NVE og i Olje- og energidepartementet i dag. Dei føreliggjande søknadane gjev likevel ikkje eit realistisk bilete av den framtidige landbaserte vindkraftutbygginga i landet vårt, m.a. på grunn av den manglande nettkapasiteten. Komiteen er merksam på at satsinga på vindkraft fleire stader vil reise utfordringar når det gjeld naturen, m.a. omsynet til naturmiljøet, biologisk mangfald, natur- og landskapstypar, friluftsliv, kulturminne m.m.

Fleirtalet i komiteen viser til den avtala som blei inngått i samband med klimameldinga, der samtlege parti i Stortinget med unntak av Framstegspartiet deltok. Der varslar ein ei sterkare satsing på fornybar energi, forsking og teknologiutvikling i åra som kjem, under dette ein nasjonal strategi for kraftproduksjon frå havmøller og andre maritime fornybare energikjelder. Fleirtalet viser vidare til at Regjeringa gjennom klimaforliket har forplikta seg til å etablere eit demonstrasjonsprogram og ein strategi for fornybare energikjelder offshore.

Fleirtalet meiner at ein slik plan som representantane frå Framstegspartiet foreslår, ikkje er den turvande reiskapen i dagens situasjon, då han vil føre til ein kraftig auke i utgreiingspålegget til utbyggjar, samtidig som planen umogleg kan gå djupt nok til å avdekkje alle nødvendige problemstillingar og faktorar som kan påverke den enkelte produksjonslokaliteten. På denne bakgrunnen gjev ikkje komitefleirtalet tilslutnad til framlegget.

Senterpartiet ser på vindkraft som ein viktig del av løysinga på ei av vår tids største utfordringar - utsleppa av klimagassar. Det store potensialet når det gjeld vindkraft onshore, og, ikkje minst, når det gjeld vindkraft offshore, vil vere eit avgjerande bidrag for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Vegen frå den fossile energiforsyninga til den fornybare energiforsyninga har fleire framkomstmiddel, der vindkraft er eit av dei verkeleg sentrale.

Senterpartiet er glad for det store engasjementet for vindkraft og for fornybar energi generelt som statsråden viser.

Til slutt: Det må vere lov å undre seg litt over Framstegspartiets tilnærming - ei tilnærming gjennom det framlegget som Stortinget behandlar i dag. Eit parti som marknadsfører seg som den fremste kjemparen mot eit unødvendig byråkrati, fremmar i Stortinget eit framlegg der den politiske løysinga nettopp er fleire planar og meir byråkrati. På dette området er Senterpartiets vinkling noko annleis: Det gjeld å bruke energien til å finne fram til tiltak som gjer at vi får realisert fleire av dei mange viktige prosjekta vi har - prosjekt for å skaffe ny fornybar energi generelt og prosjekt for vindkraft spesielt.

Asmund Kristoffersen (A) [10:09:11]: Saksordføreren har på en utmerket måte gjort greie for regjeringspartienes - og dermed flertallets - syn på forslaget om en nasjonal plan for vindkraftanlegg. Jeg skal derfor ikke gjenta resonnementene for hvorfor en slik plan ikke er hensiktsmessig, men jeg vil - bare for helhetens skyld - komme med noen korte betraktninger også om det.

Først vil jeg trekke fram grunnlaget for Regjeringens og de rød-grønne partienes arbeid med vindkraft, slik det uttrykkes i Soria Moria-erklæringen. Der står det at Regjeringen vil «øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft og gjennom konsesjonssystemet sørge for en god regional og nasjonal koordinering av vindkraftutbyggingen».

Dernest vil jeg vise til Regjeringens satsing på fornybar energi. Denne økte satsingen på ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er et viktig element i en strategi for en bedret energibalanse og for en bedring av kraftbalansen generelt. I sum har denne strategien - gjennom Enova - som mål å gi 30 TWh innen 2016. Etter Enovas rapporter er vi nå i rute.

Mer vindkraft er en del av dette. Alle former for produksjon av energi har negative konsekvenser. Målet må være å redusere konflikter med hensyn til miljøverdier og andre samfunnsinteresser. Konsesjonsbehandlingen er det sentrale verktøyet når det gjelder avveiing i forhold til miljø- og brukerinteressene.

Den store pågangen når det gjelder søknader om vindkraftutbygging - over 130 søknader er under behandling, noe saksordføreren nevnte - viser behovet for en grundig og bred vurdering, med nøye avveiing med hensyn til ulemper og hva en kan oppnå i det enkelte tilfellet. Slike avklaringer kan en ikke under noen omstendighet få til gjennom en generell plan på nasjonal basis. Det er nødvendig med et styrket beslutningsgrunnlag for å sikre koordinering og forutsigbarhet. Som statsråden har redegjort for i sitt brev til komiteen, kan vi oppnå dette gjennom

• tematiske konfliktvurderinger av den enkelte vindkraftsøknad

• regionvis samordning av konsesjonsbehandling

• å ta i bruk de retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg som ble lagt fram av olje- og energiministeren og miljøvernministeren i juni 2007

I praksis betyr dette at vi har skaffet oss kriterier for løpende behandling av konsesjonssøknader, men at det på generelt grunnlag ikke er aktuelt å utsette behandlingen av konsesjonssøknader i påvente av planer. Eksempelvis må de gode prosjektene få lov til å se dagens lys - og ikke utsettes for byråkratiske regler.

Jeg vil også få minne om at Regjeringen har varslet kraftige stimulanser for å få fart på vindkraftutbyggingen, med en økning av ressursene til dette formålet og med forbedrede støtteordninger. Jeg antar at statsråden vil underbygge dette i sitt innlegg senere.

Avslutningsvis vil jeg understreke den kraftige veksten i vindkraftutbygging globalt. Global Wind Energy Council sier i sin 2006-rapport bl.a. at installert kapasitet globalt hadde en økning på 32 pst. i 2006. Selv om Europa har 65 pst. av det globale markedet, regnet i kapasitet, kan det være verdt å merke seg at installert kapasitet i det asiatiske området økte med 53 pst. på ett år. USA hadde for andre år på rad den største tallmessige økning i installert kapasitet. Dette viser at det satses på vind i stor skala verden over. Norge har tatt mål av seg til å være med på dette, noe som Regjeringen nå legger til rette for gjennom de grep som er varslet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:14:30]: La meg begynne med å ta opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.

Debatten om vindmøller er egentlig et av de beste eksemplene på at det er enorm avstand mellom det som politikere lover og signaliserer, og det som lar seg realisere. Situasjonen er veldig uheldig, fordi det skapes forventninger overfor kraftbransjen om at hvis dere bare kommer med vindkraft, skal vi få det til. I hele forrige stortingsperiode var vindkraft på land den store satsingssaken for alle partiene som nå sitter i regjering, eller som da satt i regjering. Allikevel ser vi at veldig lite realiseres - veldig lite realiseres.

Bransjen er ivrig. Bransjen har kommet med prosjektene fordi den har blitt politisk oppfordret til det. Men ingenting lar seg gjøre. Samtidig blir lokalbefolkningen stadig mer skremt. Mens de i utgangspunktet var positive til ett vindkraftprosjekt, er det nå gjerne fem vindkraftprosjekter i lokalområdet. Derfor ser man at stadig flere folkeaksjoner mot vindkraft, folkeaksjoner mot nedbygging av kysten, dukker opp. Det er et problem, fordi det skapes en konflikt - en unødvendig konflikt - mellom lokalsamfunn og energibransjen og ikke minst det som vi som politikere ønsker å oppnå.

Vi ønsker at vi skal ha en nasjonal plan, ikke en byråkratisk dypdykkende greie - det er åpenbart at det er sånn rød-grønne politikere tenker. Med en gang det skal lages noe, skal det være hundre byråkrater som jobber med det. Det vi ønsker, er en politisk klarlagt målsetting, en nasjonal plan, der vi legger opp til å realisere de gode vindkraftprosjektene og fjerne de dårlige vindkraftprosjektene og å skrinlegge dem. Ved å gjøre det unngår en å binde opp ressurser i NVE, sånn som vi ser i dag. Det er tre årsverk som jobber med vindkraftkonsesjonssøknader, og det er 130 konsesjonssøknader som ligger til behandling. En kan bare gjette seg til hva slags saksbehandlingstid det er på dette. Som regel går det mange år før en i det hele tatt får en saksbehandler. Hvis en kan få en nasjonal plan, får en redusert mengden av de sakene som står i kø, som gjør at de sakene som vi politisk ønsker skal bli realisert, får en bedre behandling. Vi gjør det dermed forutsigbart for energibransjen ved at de vet at i visse områder kan de bare glemme å søke, for de får ikke ja uansett. Og så reduserer vi den lokale motstanden.

Fylkesvise planer eksisterer allerede. Hvis vi sier fra nasjonalt plan at en skal sammenfatte disse, slik at vi også tar hensyn på tvers av fylkesgrensene, kan en få realisert dette ganske kjapt. Det er rart at det skal være mulig å få på plass fylkesvise planer uten at det skal være en forferdelig byråkratisk greie, mens det, hvis vi skal gjøre dette nasjonalt, blir helt urimelig. Og når det gjelder representanten Sande, må jeg også spørre: Hvis en mener at byråkratiet er det store problemet for energibransjen, hvorfor har denne regjeringen pålagt småkraftverk å ha fylkesvise planer? Det sier jo hele småkraftverkbransjen er et byråkratisk element som vanskeliggjør dette. Så her snakker Regjeringen mot eget vitende.

La oss i f.eks. en nasjonal plan rødmerke områder som en vet at ikke er aktuelle på grunn av bosettingsmønster og på grunn av miljø eller kulturhistoriske verdier. Der holder bransjen seg vekk. Og så fremmer en steder der vi politisk har sagt at dette er steder hvor det er greit hvis dere har gode søknader. Hvis dere viser at et prosjekt ikke er til nevneverdig skade, men til stor fordel, vil dere med stor sannsynlighet få god behandling.

Dette forslaget fra Fremskrittspartiet må ikke sammenlignes med samlet plan for vannkraft, der det er - helt riktig - et svært byråkratisk arbeid i bånn. Vi ønsker en mye mer overordnet nasjonal plan.

Tidsrammen, er det noen som sier - hvis vi skal gjøre dette, må vi utsette masse prosjekter. Ja, hvor mange prosjekter er det som «står i fare» for å bli realisert de nærmeste årene? På grunn av Regjeringens politikk med fornybar energi har jo de fleste vindkraftprosjekt blitt skrinlagt, eller iallfall lagt på is. Det er veldig få prosjekter som vil bli realisert de neste årene. Derfor kan vi absolutt bruke den ventetiden vi har nå, til å lage et bedre rammeverk, sånn at en faktisk får speedet opp prosessen når vi får kapasitet og støtteordninger på plass. NVE har jo fått spesifikk beskjed om å nedprioritere vindkraft når de skal jobbe framover, med mindre det er i Midt-Norge. Hvis statsråden rister på hodet, bør statsråden bekrefte at vindkraft skal være en prioritert oppgave, for det er ikke det signalet hun har gitt så langt.

Strategiske handlingsplaner skal vi altså lage for havbaserte vindmøller, som er 10-15 år fram i tid, men vi skal ikke lage noen strategisk plan, eller nasjonal plan, for landbaserte vindmøller som kan bedre kraftbalansen på kort sikt. Det synes jeg er helt urimelig overfor bransjen, og det er helt urimelig overfor lokalbefolkningen. Det viser at når en lover 3 TWh ny vindkraft innen 2010, er det ikke noe en kan tro på, fordi en har ikke virkemidler i bånn til å gjennomføre det.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [10:20:01]: Når Høyre ikke støtter Fremskrittspartiets forslag i denne saken, er det faktisk fordi vi først og fremst ønsker mer realisering av vindkraftprosjekter i Norge. En har i dagens forslag justert seg i forhold til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet, hvor man for et par år siden ville ha en samlet plan for vindkraftprosjekter tilnærmet på linje med for vannkraft. Det er ingen tvil om at den tilnærmingen som Fremskrittspartiet legger opp til her, neppe vil bidra til å få på plass mer fornybar energi i Norge. Det vil åpenbart kunne innebære en betydelig risiko for enda mer byråkrati, flere hender i arbeid med å utøve planverk osv.

Høyre ønsker en strategi for ny fornybar energi i Norge. Vi har satt oss djerve mål i Norge: 30 TWh ny fornybar energi på plass innen syv-åtte år. Vi har ingen tid å miste.

Når man tilnærmer seg dette spørsmålet på den måten som man gjør fra forslagsstillernes side, vil ett spørsmål nødvendigvis henge i lufta, nemlig: Ønsker man eller ønsker man ikke mer vindkraft i Norge? En nasjonal plan vil aldri, som representanten Kristoffersen var inne på, kunne gå dypt nok i å vurdere alle konsekvenser rundt enkeltsøknader. Det er kun gjennom å vurdere de enkelte prosjekt at en kan trekke de nødvendige konklusjoner med hensyn til konfliktpotensial og egnethet. En nasjonal plan vil aldri kunne være i stand til å ta høyde for denne typen konsekvensanalyse.

For Høyre, som ønsker mer fornybar energi raskt på plass i Norge, er det to poeng som vi mener er helt avgjørende. Det ene er at søkerne må få vilkår på plass i Norge som er bedre enn dagens vilkår. Man må få vilkår på plass som er sammenlignbare med det søkere i våre naboland har. Det er det ene. Det andre er at vi må få en langt raskere saksbehandling på plass. Det er de to flaskehalsene som har bidratt til at det har gått altfor smått. Det har forslagsstillerne rett i, men løsningen til Fremskrittspartiet kan vi ikke støtte. Vi trenger ikke flere planer. Vi trenger raskere og bedre behandling.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:23:07]: Eg registrerer at Framstegspartiet resirkulerer eit av sine tilsvarande forslag frå ein del år sidan. Grunnen til at dei gjer det, veit ikkje eg, for forslaget blei samrøystes stemt ned sist òg. Det er neppe for å klargjera regjeringsalternativet ein fremmar dette forslaget. At me skal bruka tida på å få gjort noko for ny fornybar energi, er nok heller ikkje føremålet med dette forslaget.

Då må ein stilla seg nokre spørsmål: Er det av omsyn til lokaldemokratiet at ein tek opp denne saka? Når me f.eks. snakkar om snøscooterar, høyrer me frå Framstegspartiet at me må ta omsyn til avgjerslene i lokaldemokratiet, me må sørgja for at dei lokale får bestemma. Og når det gjeld strandsona, skal ikkje Regjeringa eller nokon annan blanda seg borti noko som helst - alt skal vera fritt. Så skal dei altså ha ein plan når det gjeld vindmøller, trass i at fylke rundt omkring no har vedteke slike planar, bl.a. Rogaland - det fylket som ein av forslagsstillarane sjølv kjem frå. Rogaland fylke har ein plan for utbygging av vindkraft. Det veit forslagsstillarane. Kva er grunnen til dette forslaget når ein veit at det blir stemt ned, og ein veit at konklusjonen er at det blir mindre ny fornybar energi?

Ein kan jo vera litt konspiratorisk og tenkja at ein fryktar at den fornybare vindkraftsatsinga i Noreg skal gå ut over satsing på thorium- og atomkraftverk. Er det det som ligg bak? Kva i alle dagar er det som ligg bak dette forslaget? Det lurer eg på. Kanskje ein er redd for at me skal verna meir vassdrag, eller noko anna? Det er det umogleg å finna ut av.

SV er oppteke av at me skal få meir ny fornybar energi. Me er veldig glade for at me har eit klimaforlik som legg vekt på dette. Allereie i eit forlik med Bondevik-regjeringa i 2002 i samband med gassmeldinga fekk ein vedteke i Stortinget ei ordning med grøne sertifikat. Bondevik klarte aldri å fremja ei sak om det. Kvifor, veit ikkje eg, men det kom aldri ei sak om grøne sertifikat. Så fekk me saka inn i Soria Moria-erklæringa. Den saka drog òg ut, og det såg ikkje ut til at me skulle få til noko der heller. Men no har me eit klimaforlik som seier at dette skal opp og stå. Det er SV veldig nøgd med, for det trur me betyr mykje for satsinga på ny fornybar energi.

Me registrerer òg at Regjeringa får eit klart mandat i klimaforliket når det gjeld havvindmøller. I går fekk me frå rogalandsbenken høyre om eit prosjekt på Haugalandet - eit gigantisk prosjekt for havvindmøller. Så det er ting på gang, og klimaforliket blir følgt opp av Regjeringa. Det er òg vedteke eit demonstrasjonsprogram for ny fornybar energi.

Saksordføraren var oppteken av at me skulle bruka energien vår for å få fram ny fornybar energi. Det er ein konklusjon eg er veldig einig i. Så får me andre jobba med å få fram ny fornybar energi, mens Framstegspartiet drøymer om samla politiske løysingar som gjeld atomkraftverk o.l.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:26:42]: Jeg synes en liten kommentar til representanten Langelands visitt til Bondevik-regjeringen er på sin plass. Jeg kan ikke se at Stoltenberg-regjeringen har lagt fram noen stortingsmelding om grønne sertifikater - det er vel heller slik at forhandlingsgrunnlaget ble skrotet 28. februar 2006. Men vi står sammen om saken, og så får vi se hvordan den saken ender.

Så over til dagens sak. Kristelig Folkeparti har vært og skal være en pådriver for å øke produksjonen av ren energi. Europa trenger mer kraft - ren kraft - og da er sparing og effektiv bruk av energi de beste løsningene.

Vindkraft er en fornybar ressurs som Norge har mye av. Det viser de ulike vindkartene over Norge og også over Europa. Vi har altså stor tilgang på vind, men det er et høyt konfliktnivå rundt en del av utbyggingene. Derfor vil ikke alle søknadene som i dag foreligger, bli godkjent. Det tror jeg er lurt. Vi har et velfungerende system for å plukke ut de prosjektene som skal bygges ut.

En av forslagsstillerne, representanten Ketil Solvik-Olsen, sa i sitt innlegg at det Fremskrittspartiet ønsker, er en overordnet nasjonal plan for vindkraftutbygging. Men en slik overordnet plan vil ikke gå inn i de ulike konfliktområdene slik som dette sakskomplekset er blitt.

For to år siden behandlet vi en nokså likelydende sak. I den forbindelsen hadde komiteen til og med høring. Det kan hende det var fordi det var tidlig i perioden, at vi tok oss tid til en høring om denne saken. I høringen kom det fram at en slik samlet plan ville medføre en kraftig økning i utredningspåleggene for utbygger, samtidig som en samlet plan umulig kunne gå dypt nok til å avdekke alle nødvendige problemstillinger i forhold til de forskjellige vindkraftutbygginger. Jeg kan ikke se at det er noe i dette bildet som har endret seg.

Mitt håp er at vi om to år ikke står her og diskuterer samme sak, for tiden vår er for viktig til å diskutere denne saken. En tapt sak er en tapt sak så sant det ikke foreligger ny informasjon, og det finnes ikke i denne saken.

Gunnar Kvassheim (V) [10:29:40]: (komiteens leder): Spørsmålet om en nasjonal vindkraftplan har i realiteten vært til behandling i denne sal før, og Venstre mener det samme om dette spørsmålet nå som vi gjorde sist saken var til behandling. Vi kommer også til å ha samme standpunkt neste gang Fremskrittspartiet eventuelt vil fremme dette forslaget.

Vi mener at en nasjonal vindkraftplan ikke er formålstjenlig.

Det er i hovedsak to formål som skal ivaretas. Det ene er å legge til rette for økt produksjon av fornybar energi. Det andre er å sørge for at ulike interesser avveies når en bestemmer hvilke planer som skal kunne få klarsignal, og hvilke som skal stoppes.

Hovedproblemet i dag er at utbyggingen i stor grad har stoppet opp. Vi har et dårlig støtteregime, og det er stor usikkerhet om hva som skal komme i framtiden. I tillegg er langvarig saksbehandling i NVE et stort problem. Dette er en kritikkverdig situasjon, fordi mange opplever at det ikke er samsvar mellom det klare ønsket om å få økt fornybar energiproduksjon og det opplegget regjering og storting har for å legge til rette for å utløse slik produksjon. Her må vi komme på offensiven, og her trengs det en rask avklaring av støttenivået i påvente av at grønne sertifikater kommer på plass.

Det er helt rett som mange påpeker, at det er et stort potensial i havmølleproduksjon, og jeg er svært glad for at det er en viktig del av klimaforliket at det skal settes inn en offensiv for å framskynde denne typen prosjekter. Men det er ingen tvil om at det også er viktig å realisere prosjekter på land, og at det er en sammenheng mellom det vi gjør på land, og det vi gjør offshore. Her er det viktig å komme på offensiven og legge til rette for at gode prosjekter kan realiseres. Men det vil være slik at mange prosjekter også vil få et negativt svar. I Rogaland, mitt eget hjemfylke, er det prosjekter på til sammen 3 TWh - altså det som er den nasjonale målsettingen - og det er jo forståelig at mange reagerer på et slikt volum og er usikre på om det vil være vilje til å sortere. Det har en i Rogaland håndtert ved å lage fylkesvise planer der en sier hvor en har åpnet for vindkraftutbygging, og hvor en ikke har det. Sammen med tematiske konfliktvurderinger og regionale samordninger ved konsesjonsbehandlingen kan en altså ivareta dette viktige hensynet og avstemme ulike interesser.

Jeg har i denne forbindelse lyst til å utfordre statsråden litt på saksbehandlingskapasiteten knyttet til vindkraftprosjekter, for i Rogaland, f.eks., er det sagt at en må vente i flere år på å få en avklaring. Blant dem som har reagert på det, er Tore Nordtun, som ønsker å framskynde dette. Det håper jeg at statsråden kan bekrefte at hun vil medvirke til.

Så har jeg bare kort lyst til å avlegge Hallgeir Langeland en visitt. Han holdt i bunn og grunn et godt innlegg og avla dette med grønne sertifikater også en visitt. Han sa at han lurte på hvorfor ikke Bondevik-regjeringens arbeid med grønne sertifikater ble fullført. Forklaringen på det er at det ble regjeringsskifte. Det lå til rette for å få dette systemet opp å gå, og det var i den forrige regjeringen en uttrykt vilje til at det opplegget som var utredet, skulle gjennomføres. Det var altså ikke slik at saken med de grønne sertifikatene med dagens regjering drog ut. Den ble skrinlagt. Nå er dette på sporet igjen, og det viktigste er ikke historiebeskrivelsen, men at vi får opp å gå et system som utløser økt produksjon av fornybar energi. Det skal vi gjøre på en måte som ivaretar også andre interesser.

Statsråd Åslaug Haga [10:34:05]: Som forslagsstillerne påpeker, er fornybar energi, herunder vindkraft til lands og til havs, et sentralt satsingsområde for Regjeringa. Også øvrige partier på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, har gjennom klimaforliket sagt seg enige i at satsinga på fornybar energi er et viktig tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser innenlands.

Norge skal ha utløst 3 TWh vind innen utgangen av 2010. Enova har siden 2001 støttet ca. 1,5 TWh vindkraft. I påvente av et sertifikatmarked skal vi gjennom Enovas investeringsstøtteordning utløse ytterligere 1,5 TWh innen utgangen av 2010. Enova jobber for øyeblikket hardt for å få etablert en god ordning. Vi har gode prosjekter som vi ønsker å bygge ut, og med referanse til representanten Kristoffersens innlegg vil jeg si at jeg føler meg helt sikker på at den kommende investeringsstøtteordningen vil bli godt mottatt hos aktørene. Jeg hadde håpet at vi hadde hatt denne utlysingen klar før påske. Nå er den rett rundt hjørnet, og det blir en søknadsfrist umiddelbart over sommeren.

Som kjent er vi i dialog med svenske myndigheter om et grønt sertifikatmarked. Vi jobber ut fra at det skal være på plass så raskt som mulig. Men det er nødvendig med kloke overgangsordninger, og det får vi nå til for vindkraft.

Forslagsstillerne skriver i innstillingen at de mener myndighetene burde utarbeide en nasjonal plan for vindkraftutbygging, og denne skal bidra til at vi peker ut de områdene hvor vindkraft er helt uaktuelt, og områder hvor vindkraftprosjekter kan være spesielt ønskelig. Som øvrige medlemmer av energi- og miljøkomiteen viser til i samme innstilling, fastsatte Regjeringa i 2007 retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. I retningslinjene oppfordres fylkeskommunene til å lage fylkesdelplaner for vindkraft som kartlegger og systematiserer områders verdier, og peker på områder som ut fra regionale prioriteringer syns å ha henholdsvis spesielt høyt og akseptabelt konfliktnivå. Flere fylker er allerede i gang med slikt planarbeid. Rogaland, Nordland og Sør-Trøndelag har kommet lengst, og NVE har bistått dem i dette arbeidet.

På denne bakgrunn er det også min vurdering at det ikke er fornuftig og effektivt at et omtrent tilsvarende arbeid skal gjøres på nasjonalt nivå. Hvis en nasjonal plan skulle utformes innenfor akseptable tids- og kostnadsrammer for ikke å forsinke vindkraftsatsingen, ville den gi lite ny informasjon utover det som allerede innhentes i de ovennevnte regionale planer samt i behandlingen av vindkraftprosjektene på meldingsstadiet. Å lage en mer detaljert nasjonal plan som gir en grundig og helhetlig vurdering av potensielle vindkraftlokaliteter i Norge, ville være svært tid- og ressurskrevende. Som i behandlingen av konsesjonssøknader om vindkraft ville en måtte gjøre grundige konsekvensutredninger, gjennomføre høringsrunder, befaringer og folkemøter. Hvis planen skulle vurdere enkeltprosjekter, ville den dessuten bli raskt utdatert som følge av nye og endrede prosjekter. Jeg er således tilfreds med at forslaget ikke har fått tilslutning i komiteens innstilling.

Når det gjelder saksbehandlingstid i NVE, som er et springende punkt, og som representanten Kvassheim tar opp, vil vi komme tilbake til det i interpellasjonsdebatten etterpå. Derfor vil jeg avslutte med å si at på ett punkt er jeg helt enig med forslagsstillerne. Det er når det sies at det er å

«foretrekke at vindkraftsatsingen skjer på en forsvarlig måte framfor at den skjer på en raskest mulig måte».

Det er også derfor Regjeringa holder fast på at kvaliteten og grundigheten i konsesjonsbehandlingen ikke skal reduseres, sjøl om NVE og OED nå har mange prosjekter inne til behandling og stadig jobber med å effektivisere behandlingen. Det er også derfor Regjeringa har tatt nye grep for å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen. Tematiske konfliktvurderinger gjennomføres, konsesjonsbehandlingen samordnes i regionene, retningslinjer som øker forutsigbarheten for lokalbefolkning og utbyggere, er fastsatt, og fylkeskommunene oppfordres til å lage regionale planer.

Dette er et stort og krevende arbeid. Det er definitivt et mål at vi får vindkraft opp å stå så raskt som mulig. Vi tar ulike grep for å få det til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:39:32]: Det er for så vidt ikke overraskende at statsråden er tilfreds med at det ikke skal pålegges dem å lage noen nasjonal plan. Alle forsøk fra Stortinget på å få laget en handlingsplan for Midt-Norge, en energipolitisk handlingsplan, en strategi for sentralnett etc., har blitt stemt ned av Regjeringen - åpenbart fordi den ikke ønsker å måtte forplikte seg til noe som helst overfor Stortinget. Regjeringspartiene har flertall - det er deres sak, og de får bestemme det selv. Men behovet for en nasjonal plan er åpenbar når en ser hvor mange prosjekt som er kommet fram som følge av politiske oppfordringer - mens myndighetssiden henger etter i forhold til å kunne behandle disse.

Jeg registrerte at statsråden ristet på hodet da jeg påstod at vindkraft ikke er prioritert i NVE. Så langt vi har sett gjennom media og av statsrådens uttalelser, er det tre prioriterte områder: Midt-Norge, vann og nett. Er det slik at vindkraft nå plutselig har kommet høyt opp på denne prioriteringslisten?

Statsråd Åslaug Haga [10:40:36]: Når det gjelder Fremskrittspartiets ønsker om nasjonale planer på alle områder, vil jeg ganske enkelt si at jeg er mer opptatt av at vi skal bruke tida vår nå på å få fram fornybar energi, ta konkrete grep som gjør at vi får resultater - snarere enn at vi skal bruke kapasiteten vår på å skape mer byråkrati og lage unødvendige planer, som vi snakker om i dette tilfelle, for vi ber om at fylkene lager planer på et nivå som er fornuftig der vi er nå, når det gjelder vindkraftutbygging. Skulle vi gå lenger, er vi fort over på det som skal inn i en reell konsesjonsbehandling.

Når det gjelder NVEs prioriteringer, vil det sjølsagt være sånn at når vi nå legger opp til en ny og mer omfattende investeringsstøtteordning, vil det måtte innebære at NVE prioriterer disse sakene høyere enn de har gjort i en tid hvor det ikke var midler tilgjengelig.

Ivar Kristiansen (H) [10:41:57]: Selv om statsråden gav uttrykk for håp om at en sertifikatavtale med Sverige skal være raskt på plass, er det vel lite i dag som tyder på at man har en avtale på plass innen 1. juli i år. Snarere er vel muligheten for at dette blir utsatt i betydelig tid, åpenbart til stede. Da har klimaforliket tatt høyde for at hvis ikke avtale er på plass, skal man ha ordninger innenfor fornybarsektoren som er minst like gode som det en sertifikatavtale vil komme til å innebære.

Hva slags konkrete signaler er det statsråden nå kan gi til de flere hundre søkere når det gjelder småkraft og vindkraft? Hva kan de forvente skal komme på plass innen 1. juli som gjør at vi får fart på fornybarsektoren i Norge?

Statsråd Åslaug Haga [10:42:57]: Vi er i dialog med svenske myndigheter om et grønt sertifikatmarked. Jeg må sjølsagt rapportere i god tid før 1. juli til Stortinget om hvor vi står i det arbeidet. Jeg kan ikke gå inn i de drøftingene nå, for vi har en forståelse med våre svenske venner om at det skal vi ikke gjøre mens vi er i prosess. Det er jeg helst sikker på blir respektert av Stortinget.

Det jeg skal love, er at Stortinget skal få god informasjon i god tid før 1. juli om hvor vi står. Jeg er fortsatt optimistisk i forhold til å få et grønt sertifikatmarked på plass. Det som vil være helt nødvendig, er sjølsagt at vi har gode overgangsordninger etablert. Det jobber vi ut fra i våre samtaler med svenskene.

Dersom det før 1. juli skulle avtegne seg et bilde av at det ikke blir noe grønt sertifikatmarked, må jeg gå i tett dialog med våre venner i klimaforliket. Jeg lover at det skal bli en god prosess rundt det.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:44:21]: Statsråden sa i sitt innlegg at en utvidet støtteordning er like rundt hjørnet - med tanke på, gjennom Enova, å utløse de 1,5 TWh vindkraft vi trenger innen 2010, som er satt som mål. Jeg opplever at statsråden er opptatt av å få på plass vindkraftutbygging. Slik har jeg opplevd det under hele hennes periode.

Men NVE har laget prioriteringskriterier for behandling av konsesjonssøknader. De er fra 2008 og er laget i samråd med olje- og energidepartementet. Under «vindkraft» står det ikke at dette er et prioritert område.

Er det slik å skjønne at denne prioriteringslisten hos NVE vil bli endret etter at et nytt økonomisk støttesystem er på plass? Eller vil disse prioriteringskriteriene ligge fast slik de er utarbeidet i 2008?

Statsråd Åslaug Haga [10:45:21]: I interpellasjonen etterpå kommer vi tilbake til saksbehandlerkapasitet. Jeg vil da også gå litt inn på det som er prioriteringslisten i NVE nå. Men det gir seg sjøl at vi må justere disse prioriteringslistene når vi nå legger til rette for at vi skal få utløst flere vindkraftprosjekter. I interpellasjonsdebatten etterpå kommer jeg til å være tydelig på at ja, vi kommer til å gå inn i en dialog med NVE med sikte på at disse prioriteringene justeres.

Så vil jeg for ordens skyld bare presisere det jeg sa til representanten Solvik-Olsen i stad: Det er for så vidt ikke mangel på penger i Enova som har bidratt til at vi ikke har utløst vindkraftprosjekter, men det er at vi har vært så restriktive på støttenivået. Det har vært for lite penger i den forstand at man ikke har vært villig til å stille opp med nok penger for å få utløst prosjektene. Det er det som er realiteten, og det er det vi skal endre på nå.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:46:39]: Det er jo litt interessant å se at når Regjeringen blir presset på vindkraft, skal en prioritere vindkraft, mens i alle andre sammenhenger har ikke det vært et prioritert område. Det viser jo litt den manglende forutsigbarheten som er for kraftbransjen. Hele veien snakker en de ulike bransjene opp etter ryggen når de klager, men en klarer ikke å levere noe strategisk forutsigbart dokument til behandling i Stortinget som slår fast en del retningslinjer. Vårt ønske om en nasjonal plan er nettopp at du skal få en forutsigbarhet som på en måte blir en bekreftet politikk, ikke bare stadige medieutspill fra Regjeringen. Vi ønsker at byråkratiet skal slippe å bruke masse tid på å behandle konsesjonssøknader som av politiske eller andre grunner ikke er ønskelige. Dette handler jo ikke om mer byråkrati, det handler om mindre byråkrati. Vi ønsker at en skal basere seg på fylkesvise planer, derfor burde det være veldig enkelt å lage en slik nasjonal plan. Vi ønsker å respektere det som lokaldemokratiet står for. Det er jo nettopp det som har vært problemet, at lokaldemokratiet sier én ting, mens NVE gjerne presser dem til det motsatte.

Vil statsråden støtte at når en kommune reserverer seg mot f.eks. vindkraft, skal det respekteres av nasjonale myndigheter?

Statsråd Åslaug Haga [10:47:51]: Det som sies av representanten Ketil Solvik-Olsen nå, er jo interessant, for han sier helt andre ting enn det som står i forslaget fra Fremskrittspartiet. Det han nå sier, er at det vil være en enkel sak å lage denne nasjonale planen basert på fylkesvise planer. Hvis det er det vi er ute etter, å klippe sammen de fylkesvise planene og sette dem sammen i et dokument, er det sjølsagt helt uproblematisk og meget enkelt, og det kan vi gjerne gjøre. Men det er ikke det som står i forslaget fra Fremskrittspartiet. Der mener man at man skal gå langt dypere inn i dette. Det vil kun innebære én ting, og det er mer byråkrati.

Gunnar Kvassheim (V) [10:48:54]: Dersom dette hadde vært en replikk til Fremskrittspartiet, ville jeg spurt om hvordan et parti som er bekymret for lokal aksept for vindkraftanlegg, vil berede grunnen for lokal aksept for atomkraftverk - men det får vi ta ved en annen anledning.

Det lages nå fylkesvise planer når det gjelder vindkraft i flere fylker. Mitt første spørsmål til statsråden gjelder hvilken vekt hun mener disse planene bør tillegges.

Det andre går på om en fra departementets side kan bidra til at det lages flere slike planer, og at det blir en erfaringsoverføring fra de ulike fylkene, slik at en gjennom det foredler planarbeidet og kvaliteten på disse planene. Det vil berede grunnen og gi legitimitet til satsing på vindkraftutbygging, og det viser at en for alvor ønsker å avveie interesser på en skikkelig og god måte på lokalt nivå, hvor en best ser de konfliktene som må avveies.

Statsråd Åslaug Haga [10:49:52]: Jeg tror at representanten Kvassheim og jeg er like opptatt av at vi skal ivareta de synspunkter som man finner lokalt. Så er det en utfordring å finne ut av hvordan man skal gjøre dette konkret. Jeg mener at de fylkesvise planene må tillegges betydelig vekt. Jeg er også opptatt av at flere fylker bør lage slik planer. Derfor oppfordrer vi NVE til å bistå fylkene med dette, slik at de kommer lettere i gang. Jeg tror også signaleffekten av at vi nå har fått opp noen planer, vil være god, og vi ser at det er interesse i fylkene utover dem jeg refererte til.

I forhold til å ivareta de lokale bekymringene knyttet til miljøkonsekvenser av vindkraft vil jeg bare si at det vi må gjøre i første omgang, er i hvert fall å søke å utløse de prosjektene som er minst kontroversielle. Det er nå engang heldigvis slik at vi har en god del prosjekter liggende som vi kan definere i kategorien ikke ukontroversielle, men «lite kontroversielle».

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:51:27]: Etter å ha hørt denne debatten synes jeg det er en del åpenbare logiske brister hos andre representanter. En har tatt for seg sine gamle innlegg fra to og tre år tilbake og bare pusset støvet av dem og brukt dem om igjen, uten faktisk å forholde seg til det som står i dette forslaget. For dette forslaget er ikke identisk med det som har blitt fremmet før.

Det er hyggelig at det går opp et lys for statsråden i siste replikk. Men det er litt vel sent. Ja, vi har hele tiden sagt at målet ikke er å lage en nasjonal plan tilsvarende en samlet plan for vannkraft. Da hadde jeg akseptert argumentet om at dette ville trenert hele satsingen. Poenget er jo at vi ønsker å få fortgang i å få realisert de gode prosjektene ved at en legger død de dårlige prosjektene, slik at ikke NVE må bruke masse tid på prosjekter som aldri vil bli eller er ønsket realisert. Så må vi sørge for at når en kombinerer fylkesvise delplaner der det finnes, men også får på plass planer i de fylkene der det ikke finnes, koordineres det med myndighetenes saksbehandlingskapasitet. Slike ting vil det ikke være noe arbeid med, selv om det utarbeides en vindkraftplan i Rogaland. Det er jo der statsråden ikke er villig til å ta det ansvaret som ligger på nasjonale myndigheter, men bare skyver det over på fylkesvise myndigheter.

Vi ønsker å realisere de gode prosjektene, som nevnt, og da er det litt rart at representanten Kristiansen fra Høyre stemmer mot forslaget, når han ønsker mer vindkraft. Vi har jo sånn sett de samme målene. Spørsmålet er: Skal vi som rikspolitikere ta et grep her utover det å oppfordre energibransjen til å bygge mer, når vi selv ikke følger opp, verken med støtteordninger som er adekvate, eller med myndighetspersonell som kan behandle dette?

En nasjonal plan vil jo være utarbeidet av Regjeringen. Det ligger ingenting i forslaget som dikterer hvorledes denne nasjonale planen skal være. Her har Regjeringen fulle rettigheter og muligheter til å formulere dette akkurat slik som en vil, og så komme tilbake til Stortinget med det. Da vil en jo, hvis en skal tro på denne offensive holdningen fra regjeringspartiene, få til en veldig god plan som får realisert ting. Men det er jo nettopp fordi at de åpenbart ikke vet hvorledes de skal få det til, at de heller ikke ønsker å måtte formulere noe på papiret, for da vet de at de vil være mer utsatt for kritikk.

Så til representanten Langeland med sine mange usaklige sleivspark. Det er litt rart å høre, for SV var jo det partiet i Stortinget som støttet et slikt forslag i forrige periode, et forslag som da var enda mer restriktivt. Men nå når vi har vært mye mer liberale i å la Regjeringen selv få bestemme innholdet, stemmer SV mot. I forrige periode var de altså for. Langeland må se seg selv i speilet!

Vi ønsker lokaldemokratiets beslutninger i disse sakene, i motsetning til Regjeringen, som lar NVE overstyre Austevoll kommune. Når Austevoll sier nei til ett av fire vindkraftprosjekt, tvinger Regjeringen ved NVE Austevoll til å si ja til alle fire. Det er ikke lokaldemokrati! En nasjonal plan vil kunne sørge for at myndighetene legger til rette, slik at kommunene vet hvor de skal sette inn støtet, og de kommunene som ikke ønsker det, skal kunne si nei. Det er nok av kommuner som ønsker vindkraftprosjekt. La de kommunene få komme til orde. La oss ikke lage konfliktnivået høyere enn nødvendig ved å presse de kommunene som er delvis åpne, men som likevel har enkelte reservasjoner, til å måtte ta vindkraftprosjekt. La oss realisere dem der de er bra. Forslaget er godt. Ivareta de hensynene. Stem for det!

Erling Sande (Sp) [10:55:02]: I denne debatten eksisterer det - eg veit ikkje om eg vågar å kalla det - ei misforståing, men i alle fall eit veldig ope spørsmål, og det er: Kva foreslår eigenleg Framstegspartiet? For når Ketil Solvik-Olsen står på denne talarstolen, høyrest det ut som om han vil klippe og lime frå eksisterande fylkesdelplanar og setje det i hop i ei lefse, som statsråden sa.

Men i forslaget som vi behandlar, står det følgjande:

«Denne planen må blant annet reflektere de totale utbyggingsplaner, behov for utbygging av strømnettet, potensialet for næringsvirksomhet og teknologiutvikling, miljøkonsekvenser fra vindmølleparker og tilhørende nettinvesteringer. I tillegg må det tas i betraktning interessene til reiseliv, lokalt næringsliv, sysselsetting og lokaldemokratiets ønsker.»

Dette er noko heilt anna enn ei samansetjing av fylkesplanar. Så spørsmålet som Framstegspartiet må svare på, er: Foreslår dei det som ligg i det forslaget som Stortinget har fått til behandling? Eller foreslår dei eit hefte med fylkesplanar, der det er fylka som har ansvaret og utfordringa med å utforme planar når det gjeld vindkraft?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:56:27]: SV er veldig glad for at klimaforliket inneber ei satsing på grøne sertifikat - berre for å oppklara det for Kristeleg Folkeparti og Venstre. Vi er kjempefornøgde fordi det no ser ut til å bli ein grøn sertifikatmarknad. Men det er eigenleg seks år for seint, kan me seia.

Eg synest det som Framstegspartiet no legg vekt på i sluttinnlegga sine, er veldig interessant. Det viser seg nemleg at forslaget om ein nasjonal plan for vindkraft kjem fordi framstegspartistyrte Austevoll ikkje kan reservera seg mot vindkraft. Altså: Dette er eigenleg ein plan for å unngå vindkraft, slik ein kan forstå Solvik-Olsen. Me må avklara kva denne planen eigenleg går ut på, med tanke på det hjartesukket til slutt i debatten at Austevoll ikkje får lov til å seia nei. Det skal bli interessant å få høyra det.

Så må eg berre seia at det er ein del fylke som er på offensiven, som prøver å laga fylkesvise planar, og som får det til. Det er klart at me såg gjerne at det var betre framdrift i saksbehandlinga hos NVE, men det kjem me tilbake til.

Så til slutt: Framstegspartiet har vore med på å vedta nasjonalbudsjett tre gonger saman med Bondevik II-regjeringa. Eg kan ikkje sjå at det nokon gong har vore ei offensiv satsing på ny fornybar energi eller på styrking av saksbehandlingskapasitet i NVE, f.eks. Så Framstegspartiet har ein del å svara for. Det er det viktig å få fram i debatten når dei sjølve legg hovudet på fatet. Så skal eg spegla meg, Solvik-Olsen.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:58:43]: Jeg synes de siste to innleggene viser at en bevisst ønsker å misforstå.

Jeg må jo spørre: Hva skal dagens fylkesvise planer inneholde hvis de ikke nettopp skal inneholde refleksjoner rundt bosettingsmønster, turisme osv.? Vi skjønner det, innholdet er der allerede. Derfor er det ikke noen motsetning mellom fylkesvise planer og nasjonale planer. Men som representanten sa: Det er jo ikke alle fylker som har dette i dag. Det er jo derfor man ønsker en nasjonal plan, slik at man kan, som vi skriver i innstillingen,

«sikre en bedre dimensjonering av myndighetsorgan, rammevilkår og målsettinger, slik at de står i et korrekt forhold til hverandre».

Det gjør de ikke i dag. Derfor er dette viktig. Representanten Langeland ønsker åpenbart bare å kverulere.

En nasjonal plan med tanke på Austevoll: Austevoll kommune, der Fremskrittspartiet styrer, har sagt ja til tre av fire vindkraftprosjekt, men så blir de pålagt av nasjonale myndigheter å si ja til også det fjerde. Det er der dette blir urimelig, og det er der vi burde hatt en plan fra myndighetene som viser forutsigbarhet, ikke en plan der man sier at fylkene skal lage en plan, men hvis den planen ikke passer Regjeringen, overstyrer den den. Her burde jo Regjeringen vært forutsigbar, slik at man får realisert vindkraft i alle kommuner der det er ønskelig. Målsettingen for Fremskrittspartiet er her ikke å skrinlegge ting, men faktisk å få redusert konfliktnivået, slik at man får realisert de gode prosjektene.

Gunnar Kvassheim (V) [11:00:10]: Det er bekymringsfullt at representanten Langeland lider av selektiv hukommelse, og jeg vil anbefale at den bebudede speilingen ikke får et omfang som gjør at en slurver med å holde seg oppdatert når det gjelder historien.

Det er faktisk slik at Bondevik II-regjeringen la til rette for enklere og raskere behandling for småkraftverk. Det ble gjort endringer når det gjaldt konsesjonsreglene slik at de minste småkraftverkene ble tatt ut av konsesjonsordningen. Det ble også tatt en del andre grep som bransjen var svært tilfreds med. Det er også slik at det i de senere år har blitt en økning i saksbehandlingskapasiteten i NVE, men en enda større økning når det gjelder antall søknader. Så dette var et problem tidligere, men det er et større problem nå.

Så har jeg avslutningsvis lyst til å reflektere litt rundt Fremskrittspartiets begrunnelse for sitt forslag. De sier at de ønsker å ta lokaldemokratiet på alvor. Samtidig skal denne nasjonale planen gi kommunene beskjed om hva de får lov til, og hva de ikke får lov til. Hvis en nasjonal plan skal ha en verdi og en lokal forankring, må det være en absolutt forutsetning av det skal være høringer i den enkelte kommune og i det enkelte fylke som gjør at de får komme med innspill før en sentralt setter restriksjoner eller gir åpninger. Det vil jo være en konsekvens av at Fremskrittspartiet begrunner dette med å ta lokaldemokratiet på alvor.

Men avslutningsvis: Det er altså ikke det det er snakk om. Det er snakk om å gi et sentralt diktat og sette rammer, og da er det helt åpenbart at det å lage fylkesvise planer er mye bedre, mye mer treffsikkert, i dette samspillet mellom de overordnede og de lokale interessene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.