Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Anna Ljunggren (A) [11:08:44]: (ordfører for saken): Det har vært spennende å være saksordfører for Venstres representantforslag om en femårig allmennlærerutdanning. Mange har meninger om dette, og det engasjerer lærerstudenter, lærere og de som utdanner lærere.

En ved allmennlærerutdanningen her i Oslo sa til meg at hennes studenter ofte spurte om hvorfor deres utdanning så ofte ble debattert av oss politikere. Det er jo fordi lærerutdanningen er en av de viktigste utdanningene vi har, og læreryrket er et av de viktigste yrkene.

Venstres forslag om en femårig allmennlærerutdanning har fått støtte kun fra Fremskrittspartiet. De vil gjøre rede for sine standpunkter.

De fleste signalene jeg har fått i arbeidet med dette representantforslaget, er at iverksetting av en femårig allmennlærerutdanning er veien å gå. Men en endring av antall år skjer ikke over natten. Signalene har vært klare på at vi må vite hva slags innhold vi ønsker, og hva vi eventuelt vil ha mer av. Det nytter ikke med et ekstra år av det vi har i dag, hvis det ikke er godt nok.

Tidligere i år hadde representanten Gunnar Gundersen en interpellasjon hvor lærerutdanningen ble bredt debattert. Også da kom det fram synspunkter på om man skulle ha en femårig allmennlærerutdanning eller ikke.

Flertallet i komiteen mener at spørsmålet om en femårig allmennlærerutdanning ikke kan behandles som ett tiltak alene. Det er viktig med helhet og langsiktighet. De fem partiene som ikke støtter Venstres forslag, har en felles tilnærming til dette at en forbedring av den fireårige allmennlærerutdanningen man allerede har, kan være en løsning. Men ingen lukker døren for at allmennlærerutdanningen skal være femårig en gang i framtiden.

Jeg mener at det er en rekke forbedringspunkter innenfor dagens allmennlærerutdanning, men Venstre begynner i gal ende. Vi kan ikke konkludere før vi vet hva det femte året skal inneholde. Venstre har en lettvinn tilnærming til de utfordringene allmennlærerutdanningen står overfor. Jeg har oppfattet det slik at representanten Dørum er utålmodig. Det er vel og bra, men å utvide uten helt å vite hva det trengs mer av, blir feil for meg. Jeg tror ikke at alle de 29 institusjonene for allmennlærerutdanning er klare til umiddelbart å iverksette en femårig utdanning. Det tar tid å bygge opp et fagmiljø på masternivå.

La meg ta for meg en del av de utfordringene jeg mener allmennlærerutdanningen står overfor. Mange lærerstudenter faller fra midt i løpet, og vi vet ikke hvorfor. Vet vi om praksisutdanningen er god nok på alle institusjonene? Er praksis nødvendigvis noe det skal være mer av, eller er kvaliteten viktigere enn kvantiteten? Praksisperioden er veldig ulik fra institusjon til institusjon, det være seg når studenten første gang er ute i grunnskolen, skoleovertakelse og utveksling mellom praksisskole og institusjon.

Vi har utfordringer når det gjelder å få de aller beste til å velge å bli lærer. De siste tre årene har det vært en liten nedgang i antall søkere til allmennlærerutdanningen. I den samme perioden var det ca. 700 færre som hadde allmennlærerutdanning som førstevalg, til tross for at det var en liten økning i antall studieplasser.

Læreryrket er av de profesjonene der det leses minst faglitteratur etter endt utdannelse. Lærerne oppdaterer seg ikke på nye læringsmetoder og på forskningsresultater.

Så har det dukket opp en rekke spørsmål hos meg som Venstre ikke har tatt stilling til - ikke Fremskrittspartiet heller, for den saks skyld. Det er spørsmål som: Skal vi kunne velge mellom en treårig allmennlærerutdanning og en femårig allmennlærerutdanning? Skal man kunne jobbe som lærer i skolen etter en treårig allmennlærerutdanning? Skal det være slik at man etter endt bachelorutdanning må søke seg inn på masterstudiet? Hva skal de med en bachelorgrad da jobbe som? Skal vi ha en ordning der man legger et ekstra år til den allmennlærerutdanningen vi har i dag, slik at det blir fire år pluss ett år? Skal det ekstra året bare være mer praksis? Skal vi legge til rette for spesialisering innenfor fag eller innenfor nivå, eller skal vi ha en kombinasjon av dette? Hvis vi ønsker lærere som spesialiserer seg på et nivå, skal denne spesialiseringen være rettet inn mot et enkelt trinn, mot barnetrinnet generelt eller mot ungdomstrinnet generelt? Hvis vi ønsker lærere som spesialiserer seg i fag, hvor mange fag skal de da spesialisere seg i? Jeg håper at Venstre og Fremskrittspartiet kan klargjøre sine standpunkter i disse spørsmålene.

Jeg ser fram til at stortingsmeldingen om allmennlærerutdanningen vil bli lagt fram for Stortinget, og til en videre diskusjon om denne utdanningen.

Under behandlingen av representantforslaget fremmet Venstre et nytt forslag, som har fått støtte fra resten av opposisjonen. Forslaget går ut på «snarest mulig å gjennomgå rammeplanen for allmennlærerutdanningen for å sikre at den er oppdatert i forhold til Kunnskapsløftet». Jeg mener at også dette forslaget må drøftes i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen. Vi må se alt under ett, og det må vi gjøre i forbindelse med behandlingen av den stortingsmeldingen som vil bli lagt fram.

Anders Anundsen (FrP) [11:14:08]: Allmennlærerutdanningen fikk nok et skudd for baugen da NOKUT i 2006 gav den noe som lignet på en strykkarakter. Det er alvorlig. Selv om alle utdanningsinstitusjonene har iverksatt målrettede tiltak for å gjøre allmennlærerutdanningen bedre, er det vanskelig å lukke øynene for at denne utdanningen trenger en grunnleggende oppgradering.

Allmennlærerutdanningen trenger mer enn et malingsstrøk for å fremstå som tilstrekkelig forbedret. Fremskrittspartiet mener at en totalrenovering er nødvendig. Det betyr at en må gjennomgå innholdet i utdanningen på nytt. En må vektlegge faglig fordypning, ledelse og foreldresamarbeid, sikre en pedagogisk og didaktisk utdannelse og gjøre utdannelsen mer praksisrettet. Fremskrittspartiet er forundret over at regjeringspartiene ikke tar denne utfordringen på alvor. Det er altså to år siden NOKUT-evalueringen viste oss skremmende resultater, og det er ikke foretatt noen nasjonale grep for å bedre situasjonen. Regjeringspartiene sitter fortsatt på gjerdet og venter på en fremtidig stortingsmelding, som saksordføreren gjorde rede for.

Det å sette i gang utvikling av en femårig lærerutdanning med økt faglig fordypning er ikke en enkel løsning på en komplisert problemstilling. Det er en konkret start på en prosess som vil resultere i en allmennlærerutdanning som er sammensatt på en helt annen måte, og som ender i et femårig løp.

Det er ganske frustrerende at regjeringspartiene i innstillingen klart sier at det er «lite hensiktsmessig» å behandle reformeringen av allmennlærerutdanningen som et representantforslag. Det er rett og slett et uttrykk for manglende respekt overfor Stortingets eneste måte å initiere saker på når Regjeringen svikter i fremleggelsen av noe bedre.

Dersom regjeringspartiene kunne vise til konkret handling - de har intet ønske om forbedring og forlengelse av allmennlærerutdanningen - så kunne en sett på den typen utsagn med en viss troverdighet. Men det er ingen ting som tyder på at verken Regjeringen eller dens partier på Stortinget tar utfordringen på alvor. De er for tiden mest opptatt av å finne unnskyldninger for ikke å foreta seg noe. Det blir i alle fall ikke en bedre allmennlærerutdanning av det.

Det er ingen uenighet mellom Fremskrittspartiet og Venstre, som står bak forslaget, om at et ekstra år i seg selv ikke vil føre til en bedre allmennlærerutdanning. Men så er det også meningsløst å fremstille det som om det er det forslaget går ut på. Forslaget går ut på en konkret start som skal ende opp med en femårig utdanning - selvfølgelig med en total innholdsreformasjon.

Opposisjonen står samlet om et forslag om en gjennomgang av rammeplanen for allmennlærerutdanningen for å sikre at den er oppdatert i forhold til Kunnskapsløftet. Når regjeringspartiene i innstillingen sier at de er opptatt av å sikre allmennlærerutdanningen både på kort og på lang sikt, men likevel ikke vil være med på en slik gjennomgang, viser det klart at regjeringspartienes engasjement kun er staffasje - ikke noe mer. Hvilke tiltak har Regjeringen og dens stortingspartier gjennomført for å sikre kvaliteten på allmennlærerutdanningen på kort sikt? Det eneste som er gjort, er at en har debattert utfordringene i en interpellasjon. Det er en tragisk dårlig oppfølging av egne forsett, for å si det forsiktig, noe man jo skal gjøre i denne sal.

Jeg er oppriktig bekymret for rekrutteringen til allmennlærerutdanningen. Den fortsetter å synke. Jeg er bekymret for at flertallet i denne sal har tillagt seg den uvane bare å prate om problemer, vanskeligheter og utfordringer, men unnlate å handle for å forbedre. Jeg er redd for at vi mister viktig tid. Det vil gå ut over de barna som går på skolen, mens vi har demokratisk makt i dette hus. Jeg liker det ikke. Jeg liker ikke et handlingslammet flertall, verken på dette eller på andre områder.

Forslagene i saken vil bli tatt opp av Venstre senere i debatten.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:18:26]: (komiteens leder): Det er bra at Stortinget får anledning til å diskutere allmennlærerutdanninga også før stortingsmeldinga kommer rundt årsskiftet. Det er mange av oss som mener at det er lenge å vente, og da tar vi gjerne en debatt i mellomtida.

Debatten om lærerutdanninga har gått friskt etter at NOKUTs evaluering kom i september 2006, og med god grunn. Evalueringa gir klar beskjed om at allmennlærerutdanninga trenger mer av alt - mer fag, mer fordypning, mer spesialisering, mer pedagogikk, mer didaktikk og ikke minst mer ledelse. Institusjonene får også klar beskjed om å ta et større ansvar, kanskje spesielt for kvaliteten og for frafallet av studenter. Det er enkelte høyskoler som presenterer tall på opp mot 51 pst. frafall av allmennlærerstudenter. Det er ikke holdbart.

Det ble også gitt klar beskjed i evalueringa om at det må mer praksisretting til, og ikke bare praksisretting, men mer relevant praksisretting av utdanninga.

Det er samtidig viktig å huske på at debatten om allmennlærerutdanning må begynne i riktig ende. Etter Høyres oppfatning vil den riktige enden være å diskutere hva allmennlærerutdanninga skal inneholde. Så må vi summere det og finne ut om vi skal ha en fireårig eller femårig utdanning. Det er ikke mange tiår siden vi hadde en toårig allmennlærerutdanning, så fikk vi en treårig og så en fireårig.

Hvis man skal ta et skråblikk på allmennlærerutdanninga anno 2008, er det mange foruroligende tegn. Det har vært en halvering av undervisningstida siden 1990-tallet. I dag er det bare 12-14 timers obligatorisk undervisning hver uke. Det er færre obligatoriske temaer nå enn tidligere, og ikke noen plikt for studentene til å være til stede. Mange utdanningsinstitusjoner føler tvert imot at de har en plikt til å begrunne særskilt hvis noe skal være obligatorisk. Bare 45 pst. gjennomfører allmennlærerstudiet på normert tid, dvs. at det er veldig mange som bruker lengre tid. Vi har en utfordring i å ruste opp både kvaliteten og arbeidsinnsatsen.

Ved Høgskolen i Oslo ble det for ikke lenge siden gjort en undersøkelse for å kartlegge hvordan allmennlærerstudentene ved Høgskolen jobbet. Det er ingen overdrivelse å si at studieintensiteten ikke var spesielt høy. Ca. 20 pst. av studentene studerer mindre enn 20 timer i uka, og gjennomsnittlig studerer de 24 timer i uka.

Det er nødvendig å stille strengere krav til studentene både om tilstedeværelse og om arbeidsinnsats. Det er mange som etter min oppfatning - med rette - hevder at før vi diskuterer om vi skal gjøre allmennlærerutdanninga femårig, må vi få den til å bli fireårig. I dag er realiteten at allmennlærerutdanninga egentlig er treårig.

Vi må skape en kultur for læring i allmennlærerutdanninga og en kultur for ledelse. Jeg syns det er flott at Oslo kommune tilbyr nyutdannede lærere et 50 timers kurs i klasseledelse o.a. Det er bra, men det forteller samtidig noe om hva som er en av de store manglene ved allmennlærerutdanninga i dag. Strengt tatt burde det ikke vært nødvendig, men det er et godt tiltak, som gir Oslo kommune gode lærere.

Det forslaget som hele opposisjonen står sammen om, er etter min oppfatning et veldig viktig punkt. Da den nye rammeplanen for allmennlærerutdanninga kom i 2003, var Kunnskapsløftet ennå ikke påtenkt - jo, det var påtenkt, men det var i hvert fall ikke ferdig. Og alt det som Kunnskapsløftet omhandler av klasseledelse, av grunnleggende ferdigheter, av vurderingskompetanse og av krav til både elever og lærere, er ikke fanget opp i den rammeplanen som nå gjelder. For eksempel sier den ingenting om grunnleggende ferdigheter og ledelse, og den sier veldig lite om resultatoppfølging, elevvurdering og oppfølging av læringsutbytte. Derfor er det viktig at vi i påvente av en ny allmennlærerutdanning skal klare å gjøre den utdanninga som eksisterer i dag, så god som mulig, for å tilby våre barn så gode lærere som mulig i framtida. Derfor oppfordrer jeg egentlig regjeringspartiene til å tenke seg om en gang til med tanke på om de ikke kan støtte det punktet som handler om en gjennomgang av rammeplanene.

Jeg tror det må mer til enn en stortingsmelding ved årsskiftet for å endre kulturen ved allmennlærerutdanningsinstitusjonene, rett og slett fordi vi har sett at den nye utdanninga vi fikk i 2004, ikke har blitt tatt tilstrekkelig på alvor av institusjonene. Det holder ikke bare å tro at en stortingsmelding vil endre kulturen ved institusjonene. Jeg tror vi trenger en sterkere kultur for læring ved lærerutdanningsinstitusjonene, og det håper jeg debatten i dag og debattene vi skal ha framover, kan bidra til.

Åsa Elvik (SV) [11:23:58]: Eg sluttar meg til saksordføraren sine merknader og vil takke ho for eit godt arbeid i komiteen.

I SV gleder vi oss veldig til den stortingsmeldinga som kjem til i løpet av hausten. Vi er svært glade for at departementet har starta oppfølginga av NOKUT-evalueringa i riktig ende. Departementet har lagt ned utruleg mykje arbeid i dialogen med og oppfølginga av dei enkelte institusjonane. Det høyrest ut som om opposisjonen har ein tendens til å gløyme at evalueringa til NOKUT peikar på dei langt fleste oppfølgingstiltaka når det gjeld dei enkelte institusjonane. Dei færraste av endringsforslaga i rapporten var nasjonale tiltak. Derfor er det så utruleg viktig at Kunnskapsdepartementet har lagt ned så mykje arbeid i ei oppfølging av dei enkelte institusjonane. Institusjonane er bedne om å lage planar for ei oppfølging av evalueringa, og dei er bedne om å rapportere årleg. Vi har inntrykk av at dialogen mellom departementet og institusjonane er god. Det er etter vår meining god styring, og det er å starte denne diskusjonen i riktig ende.

Så har også departementet teke nasjonale grep. Det er bl.a. sett av 40 mill. kr på inneverande års budsjett til ulike tiltak og til ei kvalitetsforbetring i lærarutdanninga. Så det er ikkje det at ein ikkje har teke nasjonale grep, men ein har gjort det viktigaste først: å følgje opp institusjonane. Kvar einaste dag skjer det eit arbeid på desse institusjonane som handlar om å utdanne lærarar for framtida. Det høyrest det ut som om opposisjonen ikkje i det heile bryr seg om.

Eg trur at grunnen til at lærarutdanninga har vekt så stor politisk debatt, er at vi er så opptekne av lærarar. Vi er så opptekne av lærarar som den viktigaste ressursen i skulen, og vi er så opptekne av at utdanninga skal vere god nok. Og det er eit enormt paradoks i norsk utdanningshistorie at dette er ei utdanning som er utsett for veldig mange reformer.

Eg tviler ikkje på Venstre sine gode hensikter når dei fremma forslag i forhold til lærarreforma, når dei fremma forslag som dei openbert ikkje fekk gjennomslag for då dei sjølve sat i regjering. Siste gongen allmennlærarutdanninga blei reformert, sat altså Venstre i regjering. Men problemet er jo at med Venstres gode intensjonar får ein Høgre og Framstegpartiet med på kjøpet, og det er vesentleg i denne debatten, der vi altså diskuterer framtidas lærarar.

Komiteleiaren sa til Dagbladet den 6. januar:

«Dagens rødgrønne utdanningsminister er den 15. i rekken av rødgrønne bidragsytere, som siden krigen har vært med på å skape krisen som skolen nå befinner seg i.»

Eg vil vise til ein sentral framstegspartitillitsvald, Sylvi Listhaug, som til Dagbladet den 21. januar i år sa:

«Det må bli mye lettere å sparke lærere. I dag er skolen en verna bedrift.»

Vidare:

«Vi må få slutt på at disse lærerne har blankofullmakt til å ødelegge folks framtid.»

Denne kombinasjonen er jo fantastisk. Skulen er altså i krise, og det er lærarane si skuld. Kva slags politisk bodskap er det opposisjonen ønskjer å sende? Då blir Venstre sine gode intensjonar sett litt i skuggen av dei som er framtidige samarbeidspartnarar på borgarleg side.

Eg vil ta avstand frå karakteristikken om at den norske skulen er i krise. Det skjer utruleg mykje god læring kvar einaste dag i den norske skulen. Dei aller fleste lærer det dei skal, fordi dei har gode, dyktige, engasjerte lærarar. Dei scorar også godt på internasjonale undersøkingar når det gjeld ting som er viktige, f.eks. engelsk og samfunnsforståing.

Vi har ei hovudutfordring i norsk skule, og det er at det er for mange som ikkje lærer det dei treng å lære. Sjølv om fleirtalet lærer det dei skal, er det for mange som ikkje lærer det dei treng for å klare seg i arbeids- og samfunnslivet vidare. Og den aller største utfordringa er at kva ein faktisk lærer i den norske skulen, det heng saman med sosial bakgrunn. Men vi kan ikkje sitje på Stortinget og seie at det er lærarane si skuld. Kva slags politisk bodskap er det? Og korleis går det då an, når ein er representant frå same parti, å undre seg over at rekrutteringa til allmennlærarutdanninga går ned, når dét er den politiske bodskapen som vi ønskjer å sende? Det ønskjer ikkje SV, det ønskjer ikkje fleirtalet. Men vi kan ikkje slåst med opposisjonen, som ønskjer å sende den meldinga til framtidas lærarar.

Eg høyrer at komiteleiaren også i dag tek opp eit retorisk poeng med omsyn til at det ikkje var den førre reforma av 2003 som var feil, men oppfølginga av institusjonane. Jaha - så er det enten lærarane si skuld, eller så er det lærarutdannarane si skuld.

Vi har eit politisk ansvar for å sørgje for at innhaldet er godt nok, og eg er utruleg glad for at departementet har starta i riktig ende, starta i den enden der ein er i dialog med institusjonane. Og så gleder vi oss veldig til å få den meldinga. Då skal vi diskutere heilskapen, også med tanke på dei nasjonale grepa som vi no nødvendigvis tek. Det er utruleg mange engasjerte på dette feltet, og vi er veldig glade for den dialogen som vi har med alle dei involverte partane.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:29:13]: Fra Kristelig Folkepartis side har vi ennå ikke tatt stilling til det konkrete forslaget som er i dette representantforslaget, om å utvide lærerutdanningen til fem år. Vi vil også vise til den forestående stortingsmeldingen om lærerutdanningen og vil avvente denne før vi tar endelig stilling til forslaget. Samtidig vil jeg understreke at det ikke betyr at vi ønsker å sette innholdet i lærerutdanningen på vent. Det kan være nødvendig å sette i gang enkelttiltak mens en venter på å behandle stortingsmeldingen.

Jeg vil understreke at det for å få til en bedre lærerutdanning ikke vil være tilstrekkelig alene å utvide lærerutdanningen. Ofte blir det sett på som en løsning i skolen, siste gang i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, der Regjeringen la inn ekstra timer i grunnskolen for de minste elevene. Vi var uenig i det, og foreslo å bruke de samme midlene til å ansette flere lærere i skolen, lærere som er til stede på samme tid.

Jeg mener at det viktigste for å forbedre skolen først og fremst er å se på innholdet, det gjelder òg den fireårige lærerutdanningen vi har i dag. Skal vi fylle på med et ekstra år, må vi ha en klar formening om hva vi vil fylle det året med. Et femte år må innebære en forsterkning av de grepene vi velger å ta for at den fireårige lærerutdanningen skal bli bedre. Først når vi har det utgangspunktet, vil det være fruktbart å diskutere et femte år. Det kan være at vi skal ha mer praksis, gjerne et helt praksisår, men vi må finne ut hva vi vil ha, før vi bestemmer oss for utvidelsen.

Et av evalueringens viktigste punkt var påpekningen av at teori og praksis må knyttes bedre sammen. Det er en kjensgjerning at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. En snakker om det store praksissjokket som enkelte nyutdannede lærere opplever når de skal være i klasserommet for første gang på egen hånd. Det er grunnen til at Kristelig Folkeparti har foreslått at det bør innføres en mentorordning for nyutdannede lærere. Konkret går det ut på at alle nyutdannede lærere skal knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret. Sammen med denne mentoren vil de kunne drøfte ulike problemstillinger, og mentoren vil òg kunne bistå i undervisningen. Jeg tror det er mulig å finne ulike modeller for hvordan en kan gjøre dette i et eventuelt femte år. Vi er altså åpne for å vurdere et femte år når den tid kommer.

Jeg vil ta opp to forhold som jeg har nevnt for statsråden tidligere. Kristelig Folkeparti er opptatt av at allmennlærerutdanningen skal være allmenn - altså omfatte alle fag. Synes ikke statsråden det er betenkelig når Universitetet i Stavanger planlegger å ta vekk musikkundervisningen fra allmennlærerutdanningen - musikk, som er et utrolig viktig fag, og som i tillegg er en viktig aktivitet i alle fag? Det skulle være unødvendig i denne sal å argumentere for musikk i grunnskolen. Det er en veldig viktig del av barns dannelse. Det vil jeg gjerne at en tar med i stortingsmeldingen - at alle fag må være med for at det skal være en allmennlærerutdanning.

Et annet element er det at lektorer i videregående skole tjener mer enn lektorer i lærerutdanningen. Ja, det er lønnsforhandlinger som avgjør slike ting, og ja, det er mulig for høyskoler og universiteter å gi høyere lønn til sine ansatte. Men det er allikevel et faktum at de som skal utdanne våre lærere tjener mindre enn de som underviser. Hva slags signal er det når en ønsker høy kvalitet i lærerutdanningen? En må uansett forholde seg til det faktum, når en skal se på helheten i lærerutdanningen.

Til slutt: Ikke alle passer til å være lærere i grunnskolen, selv om de kvalifiserer til inntak, selv om det stilles strenge krav til matematikk og engelsk. Jeg har selv hatt gleden av å ansette flere hundre lærere i ungdomstrinnet - i et prosjekt der vi intervjuet alle kandidatene. De kan ha alle formelle kvalifikasjoner for å bli tatt opp til lærerutdanningen, men like fullt mangle det som skal til for å være gode formidlere, det som skal til for at det vil skje læring hos barn. Derfor er det viktig at lærerutdanningen òg gir viktige signaler til dem som tar denne utdanningen, om at de må prøve ut om de passer til lærergjerningen. Det ville jo være helt forferdelig å måtte gå i fem år før du finner ut om du passer til læreryrket, og enda verre å praktisere i skolen i mange år dersom du ikke passer.

Før ble det sagt at det var vanskelig å komme inn på lærerskolen - og slik var det enkelte år - men det var lett å komme ut. Jeg er veldig opptatt av at det skal stilles faglige krav når en tas inn og når en eksamineres ut - men egnethet må være et viktig element i allmennlærerutdanningen.

Inger S. Enger (Sp) [11:34:31]: Forslagsstillerne viser i forslaget sitt til den senere tids debatt vedrørende kvaliteten i norsk skole og norsk allmennlærerutdanning. Denne debatten har særlig blitt aktualisert gjennom de resultatene norske elever har fått, i de internasjonale kartleggingsprosjektene PISA og PIRLS. Resultatene viser at Norge ligger under gjennomsnittet i OECD-landene i flere fag. Jeg skal være den første til å innrømme at vi med fordel kunne ligge høgere på den lista - men samtidig merker jeg at jeg får lyst til å spørre om hva det er som ikke blir målt i disse undersøkelsene. De spurte f.eks. ikke om elevene kunne noe om sin kulturelle bakgrunn, om de hadde kunnskaper om demokratiutvikling og samfunnsforståelse. Det ble heller ikke vektlagt om elevene kunne samarbeide etc. Vi må i denne debatten vokte oss litt for å gjøre skolen dårligere enn den er. Jeg tenker også at dette faktisk har noe med rekruttering til læreryrket å gjøre.

Forslagsstillerne nevner også at det er av avgjørende betydning at norsk allmennlærerutdanning er av høy kvalitet, at lærerne utgjør bærebjelken i skolen som samfunnsinstitusjon, og at lærernes kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Dette er det ikke vanskelig å være helt, helt enig i. Alle har vi gode eller dårlige læreopplevelser, for ikke å si læreropplevelser fra skolen. Å understreke lærerens rolle er av svært stor betydning.

Så litt om NOKUT: Jeg syns det er viktig å merke seg at NOKUT stort sett pekte direkte på lærerinstitusjonene. Det var ikke så mye som gikk på det nasjonale, det gikk direkte på hver enkelt lærerskole. De kom med 129 konkrete råd, og 123 av dem var rettet direkte til institusjonene. Det viktigste oppfølgingsarbeidet må derfor institusjonene ta sjøl, sammen med sine samarbeidspartnere.

Evalueringa peker på utfordringer som griper direkte inn i hverandre. Det går på ledelsesmessige og organisatoriske utfordringer og på faglige utfordringer, som f.eks. profesjonsaspektet, faglige kunnskaper og samspillet mellom fagstudium, pedagogisk teori og praksis. Etter at evalueringsrapporten kom, har Kunnskapsdepartementet vært opptatt av de vurderinger, svakhetspunkter og anbefalinger som evalueringa tar opp. De har også gjort noe med det. Alle institusjonene er pålagt å lage en plan for oppfølging, og så rapportere årlig til departementet om gjennomføring av tiltak på alle de områder der panelet fant svakheter. Jeg syns det er viktig å være klar over at det faktisk er slik.

I debatten hører jeg ellers at det ikke skjer noe på dette området, det skjer ikke noe når det gjelder lærerutdanninga. Men, som jeg har prøvd å si, det er faktisk flere konkrete tiltak som er satt i gang:

• På statsbudsjettet for 2008 er det satt av ca. 40 mill. kr til ulike tiltak som skal styrke lærerutdanningene og gi ny kunnskap om lærerutdanningene.

• Det er også satt i gang forskningsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning.

• Vi har innført programmet Veiledning av nyutdannede lærere.

• Vi har et prosjekt med nye modeller for lærerutdanning for grunnskolen ved Høgskolen i Telemark og ved Høgskolen i Vestfold. Da vil jeg nevne noe av det representanten Tørresdal var inne på, nemlig egnethet. Jeg er helt enig i det hun sa, og jeg vet at det spesielt blir tenkt på i forsøket i Vestfold. Jeg tror det er svært viktig at man ikke bare tenker karakterer, men at man også tenker egnethet.

• For å få mer kunnskap om studentenes motivasjon for lærerstudiet og årsaker til frafall støtter KD også et forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger for å kartlegge og vurdere ulike utvelgelsesmetoder ved opptak til lærerutdanning. Det må også være svært interessant med tanke på det høge frafallet som også er ved lærerskolene.

Alt dette blir veldig gode erfaringer å ha med seg med tanke på den kommende stortingsmeldinga om lærerutdanning. Det vil også i den sammenhengen være riktig å ta opp utdanningas lengde. Det kan godt hende en ender på fem år, men poenget er at vi ikke trenger mer av det samme i lærerutdanninga. NOKUT-rapporten har bevist at lærerutdanning er et komplekst område, og vi må se alt under ett.

Odd Einar Dørum (V) [11:39:36]: I mitt møte med politiske ungdomsorganisasjoner for nøyaktig 48 år siden lærte jeg følgende, jeg var innom Unge Høyre: Ta en debatteknikk hvor du angriper en motstander ved å tillegge motstanderen et standpunkt hvis vanvidd alle kan forstå - skyt det så ned.

For å gjøre det helt personlig - det var en av grunnene til at jeg verken valgte AUF eller Unge Høyre på den tiden. Jeg synes man skal forholde seg til det man står for. Og det Venstre og Fremskrittspartiet står sammen om i det ene av de to forslagene, er rett og slett at man skal ha ambisjoner for en lærerutdanning, stille krav til fag, pedagogikk og øvelse. Det betyr selvfølgelig ikke at det vi står for, skal banaliseres ved nærmest å si at vi skal putte noe på toppen av noe - vi må jo bli tatt på alvor i det vi sier. Vi må bli tatt på alvor når det gjelder det rådet som vi alle har fått fra NOKUT, om at vi bør gjøre dette. Det er det NOKUT oppsummerer.

Alle som har vært innom utdanning vet at for å bli god trenger du tyngde i fag, du trenger tyngde i pedagogikken, og du trenger tyngde i øvelsen. Hvis man legger det sammen, blir det de fem årene. Alle vet at de land rundt oss som har lærere med kjempestatus, som Finland, har holdt den linjen i 40 år.

I denne salen er det i dag til og med tilløp til igjen å problematisere begrepet «kunnskap» fra en del av regjeringspartiene. Jeg tror nesten ikke mine egne ører når jeg hører det. Det begrepet trodde jeg faktisk vi hadde erobret tilbake, at vi er stolt av kunnskap, og vi lar det ikke flyte ut i det umulige ordet «kompetanse», som man ikke vet hva betyr - man vet ikke hvor det begynner, man vet ikke hvor det slutter. Kunnskap har vært gjenerobret - jeg trodde det stod der.

Venstres ambisjon er at vi skal ha en utdanning som bygger status. Vi har ikke status for en utdanning når søkertallene går ned. I år har de gått ned for allmennlærerutdanningen, faglærerutdanningen og det femårige utdanningsløpet. Ifølge avisen Vårt Land er det halvert, slik at vi nå nesten har like få søkere som vi har plasser. Og så vet vi at bortimot 50 pst. faller fra videre på veien gjennom utdanningen og på veien ut i praksis. Det er den akutte krisen.

I denne situasjonen er det slik at de som har skoen på - Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og andre, og alle lærerorganisasjoner i Europa - sier at skal du skissere ambisjoner for framtiden, må du gå for det femårige løpet. Og så er det jo ikke slik at vi kan gå og kjøpe det løpet på IKEA og nærmest montere det i morgen. Det blir en banalisering bortenfor det håpløse i stortingssalen, når noen mener at noen av oss med betydelig allmennutdannelse skal si noe så dumt. Vi fastsetter en ambisjon - så skjønner vi at vi er nødt til å utrede det, vi skjønner at det er nødt til å gås et løp for å levere det, og vi skjønner at det tar tid. Reformer i Norge tar tid. Men du setter ambisjonen først.

Det at man da møter representanter for rød-grønne partier som nærmest snakker som en parodi på konservative partier fra det forrige århundre, er jo en sterk opplevelse. Hvis man blir så overforsiktig, kan man lure på hvor i all verden det var de fikk tæl i politikken. Er det blitt borte på veien? Man snakker jo nærmest som ekspedisjonssjefer i et departementet som skal advare en statsråd mot å være uvøren på neste budsjettkonferanse. Slik skal man ikke tale som stortingsrepresentant, hvis man tror på noe. Jeg tillater meg å være så fri.

Det er jo litt deprimerende at dette er aldersuavhengig - så en kan ikke tenke på det heller. Men man må tro på noe, man må ville noe. Olof Palme sa: Politikk er å ville. Det er klart hva Venstre vil, det er klart hva Venstre og Fremskrittspartiet vil: Vi vil ha en ambisjon som forsterker fag, pedagogikk og øvelse. Det tar tid, og det krever en reform. Hvem er med på dette? Det er jo det jeg har sagt, NOKUT har anbefalt det etter at man oppsummerte alle punktene, som representanten Inger Enger tok opp, Utdanningsforbundet står for det og Elevorganisasjonen står for det. Vi har en stor bredde ute i felten - ute blant dem som har skoen på.

Det rent akutte, rent bortsett fra den manglende rekrutteringen, er når landets største skoleeier, Astrid Søgnen, i Oslo, møter komiteen og ser oss inn i hvitøyet og sier at nå forventer vi at de som uteksamineres, kan Kunnskapsløftet, i den betydning at de kan ferdighetskravene i Kunnskapsløftet og vet hvordan de skal forholde seg til små og store barn som skal streve med å få dette til. Det forventer vi. Vi forventer at dette blir gjennomgått, vi forventer at studiespesialiseringene blir gjennomgått, og vi forventer at de studentene som er der, blir fulgt opp. Det sier altså landets største skoleeier, som har fått til ganske betydelige resultater under den politiske ledelsen vi har vært utsatt for - ikke fra regjeringspartiene, men fra Venstre og Høyre gjennom de siste sju til åtte årene. I regjeringen Bondevik II var vi med på å starte dugnaden om Kunnskapsløftet, og vi fortsetter med det som politisk parti.

Det er frydefullt, som gammel Venstre-representant, nærmest å kunne utfordre en rød-grønn koalisjon ved å si at jeg synes de er dvaske i løpet, har ikke ambisjoner, er ikke stolte av kunnskap, vil ikke noe med skolen - de prøver nærmest å si at de vil noe annet, og at vi, Fremskrittspartiet og Venstre, vil gjøre det over natten.

Det var en riktig meningsløs beskrivelse, men det blir ikke fart i en debatt uten at det er temperatur og agitasjon. Det var det jeg kom til da jeg valgte bort AUF og Unge Høyre, at agitasjonens kraft bygger på at du vil noe.

Så tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2, det første forslaget på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og det andre på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Tora Aasland [11:45:09]: Min respekt for kunnskap er meget stor, og jeg arbeider med å gi begrepet innhold hver dag.

En god lærer legger grunnlaget for det enkelte barns og den enkelte ungdoms livslange læring. Derfor trenger vi dyktige, kunnskapsrike og motiverte lærere. Lærerprofesjonen stilles overfor endrede krav i tråd med samfunnets endringer og reformer i skolen.

I den varslede stortingsmeldingen, som Kunnskapsdepartementet iherdig arbeider med, hver dag, vil vi legge stor vekt på å analysere lærerrollen og tydeliggjøre forventningene fra skolen, som lærerutdanningene må ivareta. Lærerutdanning må samtidig tilrettelegges slik at de lærerne vi utdanner i dag, også fungerer i skolen slik vi ser den om ti, tjue eller tretti år.

Det er en rekke ulike kvalitetshevende grep som må vurderes for å styrke norsk lærerutdanning. Noen tiltak vil være nødvendige på kort sikt, andre vil være av mer langsiktig karakter. Innsatsområdene må ses i sammenheng, slik at de forsterker hverandre. Innstillingen fra komiteen viser at spørsmålet om å forlenge allmennlærerutdanningen ikke kan ses på som et isolert tiltak. Forbedringer av lærerutdanningen kan gjøres både innenfor en fireårig modell, ved økt vekt på veiledning første året i yrket og ved en eventuell utviding til fem år.

Den kommende stortingsmeldingen vil gi god anledning til å drøfte både bredden av tiltak og de overordnede mål og prinsipper som skal legges til grunn for videreutvikling av norsk lærerutdanning. Den innstillingen vi har fått fra komiteen i dag, gjør meg trygg på at vi i meldingen skal komme fram med gode, langsiktige løsninger.

NOKUTs evaluering har gitt oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle lærerutdanningen, og vi begynte arbeidet med den fra dag én etter at den var kommet. Mange av de samme utfordringene som NOKUT har identifisert, finner vi også i utredninger som er blitt gjort av lærerutdanninger i andre land. Vi har gradvis også fått mer internasjonal og norsk forskning på området.

Forskning viser at i tillegg til lærernes fagkompetanse er den pedagogiske kompetansen også viktig for elevenes læringsutbytte. Formålet med en eventuell endring av struktur og innhold i nåværende lærerutdanning må være å styrke både faglige og profesjonelle aspekter ved lærerrollen.

Regjeringen har et stykke på vei tatt konsekvensen av NOKUTs evaluering ved å innføre skjerpede krav ved tilsetting av lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. Ny kunnskap dokumenterer imidlertid at behovet for lærerkompetanse ikke er det samme på alle trinn og i alle fag i grunnskolen. Derfor er det nødvendig å vurdere en mer differensiert lærerutdanning, der kompetanse i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praktisk lærerarbeid rettes mot trinn i skolen.

Det synes også å være behov for å gi pedagogikkfaget et nytt innhold og en ny og mer samlende rolle i utdanningen. Faget må mer enn i dag klare å fange opp praktiske, pedagogiske og faglige utfordringer som lærerne står overfor i hverdagen. Med støtte fra Kunnskapsdepartementet er det satt i gang et arbeid med pedagogikkfaget i fagmiljøene.

Det må også vurderes om det er nødvendig å legge sterkere sentrale føringer for oppbygningen av utdanningen for å gi den en mer helhetlig profesjonsinnretning. Det er nødvendig at vi i denne vurderingen ser på norske læresteder som har gjort gode erfaringer med ulike typer organisering av undervisning og praksisopplæring. Vi har mange gode eksempler, også i NOKUTs rapport, på lærerutdanninger som er utviklingsorienterte og av god kvalitet.

Mye tyder på at en utforskende og utviklingsorientert holdning i sterkere grad bør prege både yrkesutøvelse og utdanning. Lærerstudentene må involveres i FoU-arbeid og oppgaver som kombinerer teoretisk kunnskap og erfaring fra praksis. Den enkelte lærer, skoleleder og lærerstudent må ha vilje og evne til å ta i bruk ny kunnskap i sitt daglige virke og bidra til skoleutvikling.

Dette forutsetter at vi har en forskningsbasert lærerutdanning. Fagpersonalet i lærerutdanningen trenger et kompetanseløft. I tillegg må det skje en tydelig prioritering i institusjonene av FoU-arbeid som er relevant for profesjonsutdanningene og for yrkesutøvelse. Det er også nødvendig med nasjonale forskningsprogram som kan bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk.

NOKUT anbefalte en femårig lærerutdanning på masternivå. Mange som har gitt støtte til dette forslaget, har også pekt på de store konsekvenser en slik oppgradering vil ha. I første rekke vil det innebære krav til kompetanse hos lærerutdannerne, som langt fra alle fagmiljøene i dag vil kunne møte. En utvikling mot en eventuelt mer spesialisert lærerutdanning vil ha betydning for det fagtilbudet den enkelte institusjon har kapasitet og studentgrunnlag for å tilby.

Det er helt klart ønskelig at institusjonene utvikler flere mastertilbud for lærere, der det er kompetanse hos fagpersonalet, og der det er nasjonale behov. De skolerettede mastertilbudene som utvikles, må ha et innhold og en innretning som skolen trenger. En slik utvikling kan vi i dag se gradvis skje ved mange høyskoler og universiteter. Dette er en prosess som departementet støtter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [11:50:22]: Det meste av det statsråden sier i sitt innlegg, høres jo tilforlatelig ut. Jeg merket meg særlig at statsråden har respekt for kunnskap og jobber med å fylle begrepet med innhold.

Jeg håper statsråden har kommet et stykke på vei, for NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen ble gjort kjent i 2006 - og nå skriver vi 2008. SV har politisk tradisjon for å være utålmodig, og det er prisverdig, fordi det fører til rask handling. Men når partiet har kommet i posisjon, virker det som om handlingstempoet er noe redusert. Det bekymrer meg litt.

NOKUT konkluderer, som statsråden selv sa, med at en femårig allmennlærerutdanning er nødvendig. Det har støtte fra Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og en rekke andre. Da har jeg lyst til å spørre statsråden, til tross for at hun har varslet en stortingsmelding: Hvor lang tid vil statsråden bruke for å komme til samme konklusjon som ovenfor nevnt?

Statsråd Tora Aasland [11:51:21]: Det er ikke slik at departementet, og heller ikke de statsråder som til enhver tid har vært der, har ligget på latsiden etter at NOKUT-rapporten kom. Øyeblikkelig ble det satt i gang et arbeid med en større gruppe eksperter som vurderte situasjonen, og en rekke initiativ er tatt, også sentralt, for å stimulere til handling. Jeg minner om at det på statsbudsjettet for i år var satt av 40 mill. kr til ulike tiltak som skal styrke lærerutdanningene og gi ny kunnskap. Vi har altså en rekke forsøk rundt omkring.

Vi har foran oss en ganske omfattende vurdering, både når det gjelder differensiering og mulige måter å bedre innhold og struktur i lærerutdanningen på. Jeg vil derfor si til representanten: Når lærerutdanningsmeldingen kommer i løpet av dette året, vil det bli rikelig anledning til å ta standpunkt til de ulike utdanningene, både de som i dag er femårige, og de som i dag går over et annet antall år.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:52:29]: Gudmund Hernes har en gang sagt de bevingede ord: Gjenreis halvtidsstudenten i det minste! Det kan kanskje være en betegnende overskrift på allmennlærerutdanningen, slik den ser ut pr. i dag.

I den undersøkelsen som jeg refererte til i mitt hovedinnlegg - fra Høgskolen i Oslo - har man altså regnet ut at den gjennomsnittlige studietida for allmennlærerstudentene tilsvarer et årsverk på 960 timer. Hvis man da sammenlikner det med en 40 timers uke, får man en stillingsbrøk på 60 pst., og dermed har man beregnet seg fram til at man i realiteten har en treårig allmennlærerutdanning i stedet for en fireårig.

Dette er jo tall som har vært kjent en stund, og det går også rett inn i den kritikken som NOKUT har rettet mot utdanningsinstitusjonene. Som representanten Inger Enger var inne på, var det altså 123 direkte oppfordringer til institusjonene. Mitt spørsmål er da: Har statsråden foretatt seg noe for å sørge for at institusjonene følger opp den lave studieinnsatsen og -intensiteten hos allmennlærerstudentene?

Statsråd Tora Aasland [11:53:33]: Jeg tror representanten Eriksen Søreide og jeg er sammen om å avvente kanskje enda mer fortgang fra institusjonenes side når det gjelder oppfølging. Jeg tror representanten har uttrykt noe liknende tidligere.

Jeg er selvfølgelig fullstendig klar over at de aller fleste av forbedringstiltakene i kjølvannet av NOKUTs rapport gikk direkte på den enkelte institusjon. Vi har som sagt jobbet systematisk med noen forsøksordninger og andre ordninger fra sentralt hold, men i vår oppfølging av institusjonene er dette selvfølgelig et meget viktig tema på vår dagsorden i styringsdialogen med institusjonene. Vi er hele tiden opptatt av at man skal fylle det eventuelle tomrom i studentenes utdanningstilbud, og at man gjør en skikkelig, god jobb for å legge til rette for at studentene også skal få fylt sin studiedag med det innholdet som skal være der.

Jeg er glad for at representanten selv også i sitt innlegg sa at man vil begynne i den rette enden, og jeg tror det er mye å hente når det gjelder å forbedre dagens utdanning, før vi går på enda flere år.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:54:46]: Statsråden sa i sitt innlegg at en vil ha fokus på pedagogikken for at den skal bli mer oppdatert med hensyn til de utfordringer lærerne står overfor i hverdagen, i møte med elevene.

Mitt spørsmål blir: I og med at kritikken har vært at det er for dårlig sammenheng mellom teori og praksis, mellom fagopplæring og den praksis lærerne møter i skolen, har denne utviklingen av pedagogikkfaget noe å si for praksisen? Ser en dette arbeidet som en del av pedagogikkfaget?

Statsråd Tora Aasland [11:55:16]: Vi jobber aktivt med to av de viktigste kritikkpunktene fra NOKUT når det gjelder forsøk og vurderinger i forhold til de ekspertråd vi får. Det ene er praksis, og forholdet mellom praksis og teori, og det andre er styrking av selve kjernen i lærerutdanningen, nemlig pedagogikkfaget. Dette henger sammen. Pedagogikkfaget i seg selv betyr kanskje at det blir en bedre måte å lære på - når man har et tettere løp enn i dag, og ved å forholde seg til praksis. Det vil selvfølgelig være en særdeles viktig del av de vurderingene vi gjør.

Det store spørsmålet er hvor detaljert både vi og Stortinget skal være i den endelige behandlingen av lærerutdanningen, og i hvilken grad vi skal gi noen flere overordnede føringer for hvordan institusjonene skal gjennomføre sine utdanningstilbud.

Odd Einar Dørum (V) [11:56:21]: Statsråden sa at hun var sympatisk innstilt overfor viktige forsøk. Det er vi enige om. Et slikt forsøk er nå under avklaring ved Høgskolen i Bergen, hvor man ved allmennlærerutdanningen vil søke - hvis man ikke allerede har gjort det - departementet om tillatelse til å bruke en femårig master, hvor man gjør to ting. Man forsterker den faglige fordypningen i to fag, i norsk og matematikk, og man dobler øvelsestiden, altså praksistiden - dvs. at man gjør noe av det som har kommet fram i kritikken mot lærerutdanningen i NOKUT-evalueringen. Ved en slik master prøver man å vise hvordan man kan styrke den allmennlærerutdanningen man har i dag.

Venstre er opptatt av om statsråden vil se med sympati på en slik forsøkssøknad fra en seriøs utdanningsinstitusjon som mener at dette er et nødvendig grep for å kunne komme videre når det gjelder å styrke kvaliteten i allmennlærerutdanningen.

Statsråd Tora Aasland [11:57:19]: Vi ser positivt på all god aktivitet som skjer rundt omkring. Vi har allerede i dag masterutdanning ved alle våre universiteter på lærerutdanningssiden, så det er ikke mangel på erfaring fra tilbud med master, altså med en femårig utdanning, som ligger der - men det er på universitetsnivå. Det er for øvrig også det Finland har i sin lærerutdanning.

Jeg ser på situasjonen i forhold til nye søknader slik at når vi nå er så nær framleggelsen av en melding, vil jeg heller ha diskusjonen i forbindelse med meldingen framfor å sette i gang ytterligere nye forsøk nå. Det er mitt primære standpunkt. Men jeg vil selvfølgelig vurdere alle innspill som måtte komme, både gode innspill til vårt arbeid med meldingen, men også innspill som kan hjelpe de enkelte utdanningene til kanskje å finne enda bedre veier enn i dag. Det er tross alt institusjonenes hovedansvar å få til en god utdanning, selvfølgelig innenfor de overordnede rammene man har. Men jeg vil se positivt på alle forsøk på å forbedre det.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:58:31]: Det er altså tverrpolitisk enighet om at vi må gjøre noe med lærerutdanningen. Som saksordføreren sa, er det som skjer i dag, ikke godt nok. Regjeringspartiene signaliserer at hele lærerutdanningen må settes på vent, og de anser det som en stor og sammensatt reform. Samtidig sier de at det er behov for å løse de kortsiktige utfordringene - uten at de kommer med et eneste forslag til tiltak.

Så mitt spørsmål er: Hva er årsaken til at regjeringspartiene ikke er villige til å gjennomgå rammeplanen for allmennlærerutdanningen for å sikre at den er oppdatert i forhold til Kunnskapsløftet? Ser ikke statsråden nødvendigheten av en slik kvalitetssikring, eller er det viktigere for regjeringspartiene bare å komme med en masse tomme fraser som ikke følges opp i konkret handling, enn det er å lytte til landets største skoleeier?

Statsråd Tora Aasland [11:59:17]: Selvsagt ser vi på rammeplanen i forbindelse med det arbeidet som gjøres nå. Vi er nå i den situasjonen at vi har hatt to rammeplaner på ganske kort tid. Den forrige var ganske detaljert, og den som er nå, er lite detaljert. Det er selvfølgelig helt nødvendig å vurdere rammeplanen som sådan og innholdet i den når vi nå skal ha en gjennomgang av lærerutdanningen.

Men å påstå at det ikke er gjort noe, er å skyte langt over målet. I år er det satt av 40 mill. kr til tiltak på årets statsbudsjett for å styrke lærerutdanningen og gi ny kunnskap. Det er satt i gang forskningsprogram for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning, departementet har støttet en egen årlig FoU-konferanse, det er et program om veiledning av nyutdannede lærere, det er satt i gang et treårig prosjekt på regionalt nivå for å utvikle samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og skole- og barnehagesektoren, det er et utviklingsprosjekt som er ledet av NTNU og Universitetet i Agder, det er et prosjekt med nye modeller for lærerutdanning for grunnskolen ved høgskolene i Telemark og i Vestfold, (presidenten klubber) og slik kunne jeg fortsette. Det er mange ting som er i gang, (presidenten klubber igjen) og det er det vi bruker som grunnlag for vårt arbeid nå.

Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden.

Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Vera Lysklætt (V) [12:00:49]: Det er en veldig viktig sak vi behandler i dag, nemlig en forbedret og utvidet allmennlærerutdanning. Vårens debatt om tilstanden i norsk skole har vært nyttig, fordi den har bidratt til at mange har engasjert seg, og at skolepolitikk igjen har blitt løftet på dagsordenen. Debatten har også ytterligere bekreftet det Venstre lenge har sagt, at læreren har en nøkkelrolle med hensyn til å lage en bedre skole. Til tross for at jeg opplever at det er bred enighet om lærerens nøkkelrolle, vil jeg benytte anledningen til nok en gang å understreke hvor viktig det er med gode lærere. Lærernes kompetanse er avgjørende for elevenes læring, det vet vi fra flere undersøkelser, bl.a. fra NTNU-undersøkelsen som det er referert til i innstillingen. Elevene i norsk skole fortjener gode lærere, og det er vår jobb som folkevalgte å gjøre vårt for at lærerne skal være faglig kompetente og dyktigst mulig. Det er også bakgrunnen for at Venstre har fremmet det forslaget som vi nå debatterer.

I tillegg må det være lov til å si at vi i Venstre er utålmodige, vi er utålmodige på elevenes vegne, på lærernes vegne, på skolens og på samfunnets vegne. Etter at NOKUT evaluerte lærerutdanningen og la fram sin rapport for halvannet år siden, har vi i Venstre ventet på at Regjeringen skulle legge fram sine forslag om en ny og forbedret utdanning, noe som i høyeste grad var påkrevd etter NOKUTs rapport. Nyttårstalen til statsministeren gav oss håp om at noe var i gjære, men den eneste lovnaden vi har fått, er en stortingsmelding som skal komme i løpet av året. Etter Venstres mening har det tatt uforholdsmessig lang tid før Regjeringen har bestemt seg for å legge fram en egen melding om dette viktige temaet. Det burde man gjøre langt hurtigere enn det man nå legger opp til.

Venstre mener, i likhet med NOKUT-panelet, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene og en rekke europeiske lærerorganisasjoner, at en utvidelse til en femårig lærerutdanning vil gi rom for mer fordypning og øke kvaliteten på utdanningen. Samtidig vil dette etter vår mening bidra til et statusløft for lærerne, som igjen vil gjøre utdanningen mer attraktiv med tanke på både nye søkere og dem som allerede er i skolen. Dette er utrolig viktig.

Det forunder meg at ikke flere har vært villig til å støtte Venstres forslag om systematisk kompetanseheving for lærere og nasjonale rekrutteringsplaner, som vi har behandlet tidligere. Det forundrer meg at ikke flere vil støtte forslaget som vi behandler her i dag. Vi mener at flere burde benytte muligheten behandlingen av dette forslaget gir til å markere sine ambisjoner for den framtidige lærerutdanningen, bl.a. med hensyn til utdanningens lengde, praksisinnretning osv. Vi mener at det å klarlegge disse ytre rammene ikke vil ta bort fokus fra tiltak som gjennomføres på kort sikt i påvente av den bebudede stortingsmeldingen, ei heller ta bort fokus i forhold til utdanningens innhold. (Presidenten klubber.) Det handler om å ha noen tydelige ambisjoner for framtiden.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:04:14]: Mye er bra i den norske skolen, men mye har også gått i gal retning. Det faglige læringsutbyttet er svekket, de svakeste elevene forblir i større grad svake, og skolen klarer ikke å gi alle elever de utfordringer og den personlige veksten som de skal ha. Undersøkelser viser, som flere har vært inne på, at norsk skole sakker akterut når det gjelder læringsutbytte. Årsakene kan være mange, men hovedårsaken er mange års neglisjering av fagkunnskap. Det er en reduksjon av lærerrollen og statusen til læreren, læreren har gått over til å bli en veileder, og det er manglende krav til grensesetting, med mye uro til følge.

For Venstre har skolen alltid vært et av nasjonens viktigste prosjekt. I disse jordbruksoppgjørstider tillater jeg meg å framheve to av de viktigste yrkene vi har: det ene er å produsere mat, for mat må vi ha hver dag, og det andre å lære opp kommende generasjoner. Det har å gjøre med at skal vi overleve som velferdsnasjon, må vi satse på kunnskap og kompetanse. Men det haster å foreta en faglig oppgradering av norsk skole.

Så til debatten om lærerutdanningens lengde. Jeg er enig i at det er viktig med innhold, det er viktig med kvalitet, men det er vel ingen som mener at resultatet blir dårligere om en fyller opp lærerutdanningen med kunnskap i et år til, altså til en femårig lærerutdanning. Mener en virkelig at ikke lengden på lærerutdanningen har betydning, er det jo også et skikkelig spark til de langtidsutdannede. En godt utført jobb er avhengig av trygghet i lærerrollen, at du som lærer vet hva du holder på med, og at du kan faget. Da takler du hverdagssituasjonen i klasserommet på en mye bedre måte enn om du er faglig usikker. Faglig usikkerhet fører til usikkerhet som leder og som lærer i klasserommet. De aller fleste lederne, enten de er i klasserommet, i skolen for øvrig eller i næringslivet, er også faglig dyktige. Derfor er det så viktig med faglig trygghet i lærerrollen.

Lærerutdanningen må ses i et langsiktig perspektiv. Det haster å komme i gang med en forsterket faglig lærerutdanning. Ingen, heller ikke i denne salen, kan overbevise meg om at en blir en dårligere lærer med ett års lengre utdanning. Derfor er det skuffende at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke vil være sammen med Venstre om dette forslaget (presidenten klubber), men desto mer gledelig at Fremskrittspartiet (presidenten klubber igjen) slutter seg til det.

Presidenten: Presidenten vil igjen minne om at når den røde lampen slutter å blinke, er taletiden over.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:07:44]: Det var, ikke overraskende, representanten Åsa Elvik som fristet meg til å ta ordet igjen.

For det første mener jeg faktisk at det er en krise for den norske skolen når vi ikke klarer å gi alle barn grunnleggende lese- og skriveopplæring. Vi stenger videre veier til utdanning og arbeidsliv. Vi vet at vi i Norge har over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som er utenfor arbeidsmarkedet, og veldig mange av dem har dårlige lese- og skriveferdigheter, mange er funksjonelle analfabeter, mange blir uføretrygdet, mange unge blir sosialhjelpsmottakere, og bakgrunnen er altså at de har gått gjennom en skole som ikke har klart å gi dem det grunnleggende. Det er en krise.

Så er det slik at den norske skolen er god på demokratiforståelse, den er god på engelsk, den er god på samarbeid - men det vet vi jo. Den er god på trivsel, men det er ikke noen motsetning mellom trivsel og læring, snarere tvert imot. Jeg mener derfor at det er viktig å fokusere på det vi vet går bra, men også på å rette opp det vi vet ikke går bra. Det syns jeg vi må gjøre.

Når representanten Elvik mener at Høyre skylder på institusjonene for ikke å ha fulgt opp den nye rammeplanen som kom for lærerutdanning, er ikke det noe Høyre sier, det er noe NOKUT sier. Som representanten Inger Enger helt riktig var inne på, kom det 129 konkrete forslag fra NOKUT. 123 av dem gikk direkte på utdanningsinstitusjonene. Hele komiteen har altså i den innstillinga vi i dag kommer til å vedta, stått sammen om å beskrive noen av NOKUTs viktigste funn, som bl.a. handler om manglende styring og ledelse ved utdanningsinstitusjonene. Det må vi ta på alvor, og det må også Regjeringa ta på alvor.

Vi satte i gang en evaluering av den nye rammeplanen. Hensikten med det var sjølsagt å få vite om den fungerte etter hensikten. På et seminar der både statsråden og jeg deltok for et par uker siden, stilte utdanningsdirektøren i Oslo, Astrid Søgnen, et veldig viktig spørsmål på starten av sin innledning. Hun spurte: Hvorfor skal vi lykkes denne gangen? Det er hele kjernespørsmålet: Hva er det vi må gjøre for at vi skal lykkes, og hvorfor har vi tro på at de tiltakene vi nå setter i gang, gjør at vi skal lykkes i en annen grad enn tidligere?

Lærere er skolens viktigste ressurs. Det er det ingen tvil om. Engasjerte, dyktige, faglig motiverte, kompetente lærere er den beste garantien vi har for at barn lærer det helt grunnleggende, nemlig å lese, skrive og regne. Vi vet at vi har utfordringer når det gjelder allmennlærerutdanning. Vi vet også at vi har veldig mange veldig dyktige lærere i den norske skolen, men vi trenger flere av dem, og vi trenger dem nå. Derfor er det så viktig at vi gjør noe med den utdanninga vi har, nå, at vi gjør det i dag og ikke venter på stortingsmeldinger og diskusjoner som kommer i framtida. Vi er nødt til å gjøre grep som kan bedre lærerutdanninga, f.eks. gjennomgå rammeplanene med sikte på å oppdatere dem i forhold til Kunnskapsløftet. Jeg forstår ikke at Regjeringa kan være imot det.

Anders Anundsen (FrP) [12:11:02]: Dette har blitt en litt merkelig debatt. Jeg synes for øvrig at foregående taler argumenterte veldig godt for forslaget om femårig allmennlærerutdanning, men registrerer at de ikke kommer til å gå inn for det.

Men det var også denne gangen representanten Åsa Elvik som fikk meg til å ta ordet. Hun sa både at Høyre skylder på organisasjonene, og at Fremskrittspartiet skylder på lærerne. La meg gjøre det klinkende klart: Det er svært mange veldig gode og dyktige lærere i norsk skole. Fremskrittspartiet har jobbet i mange år med å gjøre dem enda bedre. Derfor har vi, sammen med andre partier i denne sal, jobbet for å ha forpliktende etter- og videreutdanningsplaner for lærere, slik at de lærerne som er i arbeid i dag, skal få enda bedre kunnskaper.

Sosialistisk Venstreparti stemmer imot. Årsaken er antakelig at SV har et litt annet kunnskapsbegrep enn det vi andre har, de legger vekt på andre ting enn lesing, skriving og faglige ferdigheter. Det er mulig. Kanskje det er en av årsakene til at den tidligere kunnskapsministeren i Utdanning nr. 10 tok et ikke så rent lite, det var i grunnen et ganske kraftig, oppgjør med det som har vært Sosialistisk Venstrepartis utdanningspolitikk gjennom mange år.

Derfor står det lite til troende når Sosialistisk Venstreparti fra denne talerstolen gir uttrykk for at det er de som tenker på kvalitet i norsk skole. Det er vel antakelig de som har hatt minst tankevirksomhet på det området.

Så forsøker man å kaste ballen over til noen andre, og sier at med Venstres gode intensjoner får man Fremskrittspartiet og Høyre på kjøpet. Som om intensjonene til Fremskrittspartiet skulle være noe annet enn gode. Det blir en form for politisk retorikk som ikke henger på greip. Som eksempel bruker man da en tillitsvalgt i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, som har sagt at det skal bli enklere å gi lærere som ikke klarer å håndtere fagene sine og læreryrket, en alternativ yrkesvei. Jeg trodde SV faktisk var enig i at det er, som vi også hørte fra representanten Tørresdal, viktig å sikre at de lærerne som jobber i skolen, faktisk har evnen til å lære bort. Det er ikke alle som har det. Men det er viktig å legge forholdene til rette for at de skal få det til, og de som ikke klarer å få det til, må man altså rettlede bort fra utdanningen. Hvis vi ikke har klart det gjennom utdanningen, må vi klare å rettlede dem bort etterpå. Jeg trodde at Sosialistisk Venstreparti var enig i det, men jeg forstår at heller ikke her er det kvalitet som står i fokus - og heller ikke kunnskap.

Så registrerer jeg at statsråd Aasland sier at de vil se på rammeplanen for allmennlærerutdanningen. Da har jeg vanskelig for å forstå hvorfor ikke regjeringspartiene kan støtte dette forslaget i Stortinget i dag, slik at et samlet storting kan gå sammen om å tilpasse rammeplanen Kunnskapsløftet. Det burde ikke være vanskelig å følge opp gode intensjoner med handling.

Lena Jensen (SV) [12:14:18]: Vi har gode skoler i Norge, med engasjerte elever som lærer mye. Vi har gode, arbeidsomme, engasjerte og dyktige lærere i Norge. Vi vet også at vi har noen utfordringer, både når det gjelder lesing og skriving. Vi vet at mange elever ikke lærer å lese og skrive godt nok. Vi vet at vi har en skole som ikke i stor nok grad utjevner de sosiale forskjellene, slik vi ønsker at den skal gjøre. Vi vet at ungene våre ikke får den hjelpen de trenger, når de ber om det. Og det foreldre, lærere og elever ber om, er tidlig innsats. Dette jobber denne regjeringen med - konkrete tiltak direkte inn i skolen, men også i lærerutdanningen. Det som er vår viktigste oppgave, er å gi lærerne de verktøyene de trenger for å bli enda bedre lærere.

Det er ikke lenge siden vi fikk en ny lærerutdanning i Norge. Dette skjedde under den forrige regjeringen. I den regjeringen satt også Venstre. De tilbakemeldinger vi har fått fra organisasjoner, fagpersoner, fagmiljøer og lærere, er: Vi ønsker en ny lærerutdanning, men ta dere tid! Lag en ny lærerutdanning som står seg over tid, som er god, og som har god kvalitet! Vi kan ikke fortsette å få en ny lærerutdanning hvert femte år. Dette gir ikke stabilitet, dette gir ingen forutsigbarhet, og dette fører ikke til at man rekrutterer flere lærere, slik vi er nødt til.

Jeg vil også vise litt til partiet Venstre, som satt i regjering i forrige periode. Det kom en ny lærerutdanning. Venstre fremmet ikke da forslag om femårig lærerutdanning. De prioriterte skattelette foran det å bruke penger på lærerutdanningen. Vi skal nå bruke tiden framover til å gå igjennom dette, og vi avviser ikke en femårig lærerutdanning, men vil komme tilbake til dette i stortingsmeldingen om lærerutdanningen som kommer veldig snart.

Vi har ofte debatter om lærerutdanningen. Det er viktig og riktig å ha i denne salen, for lærerne er den aller viktigste ressursen, og læreryrket er det viktigste yrket vi har i Norge. Jeg vil sitere Ine Marie Eriksen Søreide fra debatten den 14. februar:

«(…) vi innførte en ny lærerutdanning som institusjonene ikke har fulgt opp, dels på bakgrunn av manglende ledelse ved institusjonene. Det er ikke fordi utdanningen i seg sjøl ikke var bra nok, men fordi den ikke følges opp ved institusjonene.»

Vi er i gang med å følge opp institusjonene, men vi er ikke enig med Høyre i at vi ikke trenger en ny lærerutdanning, så vi er i full gang med å jobbe fram en stortingsmelding om dette nå.

Anna Ljunggren (A) [12:17:35]: Representanten Anundsen sa i sitt første innlegg at lærerutdanningen trenger mer enn et malingsstrøk. Ja, det er nettopp det vi også mener. Fremskrittspartiet og Venstre driver kun med dette malingsstrøket, uten å ha isolasjon og planker å male på. Det tar tid å renovere et helt hus.

Jeg registrerer videre at Fremskrittspartiet og Venstre ikke svarer på de spørsmålene som jeg stilte i mitt første innlegg. Vil dere ha spesialisering på nivå eller på fag, eller en kombinasjon av dette? Er allmennlærerens tid forbi? Vi kan ikke ta stilling til et representantforslag som er så diffust som dette. En stortingsmelding vil gå i dybden av problemstillingen, og den kunnskapen som lærerstudenten skal lære videre, og den kunnskapen som lærerstudenten skal ha, skal selvfølgelig være i fokus.

Når det gjelder rammeplanen, har jeg fått signaler om at det bør vurderes å gjøre rammeplanen kortere og mer konkret enn den er i dag. Under behandlingen av stortingsmeldingen kan det godt hende at vi trenger å gjøre endringer i rammeplanen på andre områder enn akkurat å legge Kunnskapsløftet inn. Kanskje vil vi gjøre den kortere. Da er det lite hensiktsmessig å gjøre endringer i rammeplanen nå og om et halvt år. Vi kan ikke, for dem som skal sette seg inn i det og jobbe videre med det, gjøre sånne endringer hvert halvår.

Jeg tror at Venstre virkelig undervurderer lærerinstitusjonene når representanten Dørum står her og mener at institusjonene overhodet ikke implementerer Kunnskapsløftet i sin utdanning av nye studenter. Representanten Dørum påstår også at antall søkere til lærerutdanningen er det samme som antall plasser. Det er feil. I år er det 2 470 planlagte studieplasser på allmennlærerutdanningen, og det er over 8 000 søkere. En svartmaling av utdanningen gagner verken de lærerne som er i skolen nå, eller dem som ønsker å bli lærere i framtiden.

Åsa Elvik (SV) [12:20:17]: Når departementet i samarbeid med det raud-grøne fleirtalet på Stortinget har gått inn i arbeidet med å følgje opp evalueringa til NOKUT, har vi hatt éin ambisjon. Det er å sørgje for at allmennlærarutdanninga er god nok. Det må då vere ein usannsynleg mykje viktigare ambisjon enn å seie at talet på år i utdanninga i seg sjølv er ein ambisjon. Talet på år kan eventuelt vere eit verkemiddel for å nå ein ambisjon. Det er i alle høve ein diskusjon vi får anledning til å komme tilbake til.

Det er klart at vi er grunnleggjande ueinige når det gjeld korleis ein får endring til å skje. NOKUT-rapporten gav oss nokre beskjedar, som vi har teke særs på alvor når det gjeld det som ikkje er godt nok. Det blir sagt at mykje er bra, og det blir sagt at det er forskjellar mellom institusjonane, men det blir peika på nokre ting ved verksemda til institusjonane som er alvorlege, m.a. når det gjeld integrering av teori og praksis. Det er eit enormt paradoks når ein utdannar lærarar, som nettopp er dei som skal sørgje for at vi får elevar som kan lese, skrive og rekne, og bli gagns menneske, som er i stand til å halde seg til både teori og praksis. Det er den høgste ambisjonen av alle. Vi kan godt vere ueinige i framgangsmåten for korleis ein får endring til å skje, men sei ikkje at vi ikkje har følgt det opp. Er det noko vi har gjort, er det nettopp det.

Eg synest at diskusjonen når det gjeld kunnskap, er ganske fornøyeleg. Læraren har ei utruleg viktig rolle som allmenndannar i det norske samfunnet. Læraren har også ei utruleg viktig rolle som forvaltar av spesialkompetanse, som eg no høyrer at dei borgarlege på ein måte snevrar inn som den einaste moglege forståinga av kva kunnskap er. Det er ikkje berre det kunnskap er. Skolen skal sørgje at elevane blir gagns menneske. Det har vore eit høgt heva ideal for den norske skolen. Eg har ikkje møtt ein lærar som ikkje lar seg engasjere av nettopp det målet. Då er det å sørgje for at alle elevar lærer det dei skal på skolen - at dei kan lese, at dei kan skrive, at dei kan rekne - utruleg viktig. Då må gjerne komiteleiaren fortsetje å snakke om ei krise i den norske skolen, men det vil eg ikkje vere med på. Det vil ikkje SV vere med på, for det skjer så utruleg mykje bra i den norske skolen. Det er ikkje grunnlag for å seie at det er krise der. Det er unyansert, det er svartmåling, og det føyer seg inn i den rekkja som opposisjonen også vel å tilnærme seg diskusjonen om allmennlærarutdanninga på. Det er lite konstruktivt. Ein sender ein utruleg demotiverande beskjed til alle dei som har virket sitt i desse utdanningsinstitusjonane, i desse viktige delar av samfunnet, når ein vel å leggje seg på ein sånn type retorikk.

Gunnar Gundersen (H) [12:23:28]: Jeg må nok si jeg blir nokså provosert over å høre de rød-grønne snakke om gagns mennesker og skolens ansvar for det totale spekteret. Det er det åpenbart at den har. Men når én av fem ikke lærer å lese og skrive, skjønner ikke jeg hvordan man bare kan avskrive én av fem i forhold til nettopp diskusjonen om gagns mennesker. Hvordan man har klart å dra med seg en hel regjering inn i at vi nå skal begynne å diskutere dette igjen, synes jeg er nokså spesielt.

Grunnen til at jeg tok ordet, var at Elvik også i sitt første innlegg seilte litt under høyt flagg og påstod at opposisjonen bare var opptatt av nasjonale tiltak, og at dette egentlig dreide seg om institusjonelle handlinger og grep. Og det sier hun når det ikke er mer enn en måned siden jeg hadde en interpellasjon om nettopp det samme. Da hadde jeg faktisk forventet at statsråden kanskje hadde kommet med noen tall for hvordan man faktisk har begynt å forbedre dette ute i institusjonene, for en alt overveiende del av tiltakene som NOKUT presenterte, er faktisk grep som styrene må gjøres ansvarlige for å foreta ute i institusjonene. Man må bruke frafallstallene. Man må bruke tallene til å analysere hvordan man skal gjøre utdanningen bedre. Det dreier seg om god eierskapspolitikk fra institusjonene som driver med det. Det har ingenting med å legge skylda på dem å gjøre. Jeg hadde faktisk forventet at man kom med noen tall og indikasjoner på at institusjonene tok dette ansvaret. Jeg håper statsråden kanskje kan komme litt tilbake til det. Forsøksordninger og den type grep er vel og bra, men det dreier seg om langsiktige tiltak. Det at styrene faktisk tar det ansvaret de har for å følge opp sin egen utdanning, er det aller mest virkningsfulle og det beste kortsiktige tiltaket vi kan komme med for å bedre hele utdanningen.

Så litt tilbake til dette med kunnskap. Jeg tror at lærerens status, som vi alle i og for seg er opptatt av, bedres gjennom at man skaper gode resultater i skolen. Jeg tror ikke man snakker seg til god status for læreren. Det at vi nå har fokus på både lærerutdanningen og lærerens status, må skolen faktisk tåle i form av at vi her må skape bedre resultater. Det er det som vil komme til å skape status også for læreren framover.

Til slutt litt til Ljunggren. Jeg tror det er et faktum at ikke alle kjenner Kunnskapsløftet og intensjonene bak det. Jeg hadde senest for et par dager siden samtale med en pedagogikkprofessor som påstod at mange pedagoger starter undervisningen på allmennfaglig utdanning med å undervise i hvordan man kan være kritisk til Kunnskapsløftet, altså før man i det hele tatt har lært noe om hvordan man skal undervise. Da har vi en utfordring.

Odd Einar Dørum (V) [12:26:47]: Noen korte kommentarer: Ifølge representanten Ljunggren maler vi bare et skilt som det står «fem år» på. Nei, overhodet ikke. Vi har en utredning fra NOKUT. Vi har utsagn fra Utdanningsforbundet. Vi vet hvordan europeiske lærerorganisasjoner nå definerer status for at lærere skal telle i den tiden som kommer. Men det vi sier, er at vi må ha det som ambisjon for deretter å jobbe gjennom alle de praktiske oppleggene.

Jeg tror at vi vil ha bruk for en klasselærer på mange trinn i skolen, men ikke en lærer som underviser i fag man ikke kan noe om. Man må ha ballasten fra alle fagene, man må ha pedagogikken, man må ha tyngden med seg, og så vil vi ha bruk av faglærere i hvert fall fra ungdomstrinnet og oppover - det er slik jeg tenker om det. Det er fullt mulig å lage en arbeidsdeling på dette innenfor vårt utdanningssystem. Vi må sette noen faglige standarder.

Når Venstre har et forslag som hele opposisjonen står sammen om, er det fordi Astrid Søgnen, på vegne av landets største skoleeier, oppfordrer komiteen til snarest mulig å gjennomgå om utdanningsorganisasjonene forholder seg til Kunnskapsløftet. Hun kunne fortelle oss i det omtalte møtet at i Oslo gir man nyutdannede lærere et 50 timers kurs i grunnleggende lærerkompetanse for at de skal føle seg vel ved overgangen til den praktiske hverdagen. Det er et fornuftig tiltak uansett. Men hun snakker med stor tyngde og stort alvor, og hun snakker på vegne av et skolesystem som har produsert gode resultater, som de aller fleste har tatt med seg. Det må vi lytte til når det blir sagt med en slik styrke, ut fra en slik bakgrunn og fra et så stort skolesystem.

Så noen korte kommentarer til hva man gjorde i den forrige regjeringen. I den forrige regjeringen var Venstre med på å få til Kunnskapsløftet. Det er helt riktig at vi gav skattelettelse for næringslivet, en skattelette som førte til at skatteinntektene steg betydelig ved inngangen til den rød-grønne regjeringens første år, og som ikke hadde å gjøre med noe som helst av det de gjorde, men som de senere ved sin egen politikk har klart å spise opp i et kappløp mellom rente, inflasjon og lønnsøkninger. Så ja, det er fornuftig å gi næringslivet stimulanser slik at det skaper verdier som samfunnet kan dra nytte av. Vi er stolte av at vi fikk til Kunnskapsløftet.

Så får jeg vite av representanten Elvik at vi får Høyre og Fremskrittspartiet på kjøpet. Venstre har ingenting imot at Høyre og Fremskrittspartiet i landets største by, Oslo, er med på å gjennomføre en systematisk videreutdanningsreform for lærere, et lærerløft, som lærerne skal få et semester av hvert åttende år. Det synes vi er en utrolig bra ting. Vi gjorde det sammen med Kristelig Folkeparti, som også er i opposisjon sammen med Venstre. Vi kan jo konkretisere det: Det ville da vært usedvanlig bra i to fylker i landet hvor Venstre sitter i styrende posisjon sammen med de rød-grønne, i Buskerud og Nord-Trøndelag, om man viser at man er i stand til å levere like praktiske resultater som det er mulig å levere i samarbeidet mellom Venstre og Kristelig Folkeparti på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den andre siden, ved å ta lærere på alvor og gi dem en systematisk videreutdanning. Et slikt «kjøp» må jo ethvert parti være glad for. Vi skjemmes jo ikke over at vi kan stå sammen med andre partier om gode ting. Vi forundres bare over at de rød-grønne er borte i veldig mange av disse praktiske sammenhengene.

Anders Anundsen (FrP) [12:30:00]: Ifølge saksordfører Ljunggren er det Venstre og Fremskrittspartiet som har tatt på seg malerdressen i dag og begynt å male gjerder. Det er bekymringsverdig - ikke fordi vi bruker dressene til å male i, men fordi saksordføreren åpenbart må ha misforstått hva forslaget faktisk dreier seg om. Det har vi gjort rede for flere ganger i komiteen, vi har gjort rede for det i innstillingen, og vi har gjort rede for det fra talerstolen i dag. Likevel insisterer saksordføreren på at forslaget skulle innebære en eller annen form for over natten-runde på at man skal gjennomføre en innholdsløs femårig utdanning. Det er ingen av forslagsstillerne som noen gang har sagt det, kun saksordføreren og representanter fra regjeringspartiene.

Så er det viktig at også saksordføreren lærer seg forskjellen på svartmaling og ønske om forbedring. Hvis det er svartmaling hver gang man peker på forhold innenfor allmennlærerutdanningen eller andre områder innenfor utdanningssektoren som har et forbedringspotensial, ja, da forstår jeg at denne regjeringen ikke får gjort noe som helst.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:31:08]: Representanten Kongshaug sa han var skuffet over Kristelig Folkeparti, som hadde sagt nei til forslaget. Da vil jeg bare presisere at Kristelig Folkeparti ikke har sagt nei. Kristelig Folkeparti har sagt at dette vil vi ta alvorlig og vurdere i neste omgang. Vi opplever spesielt ordet «snarest» i forslaget problematisk - at en skal bestemme seg for fem år først, og så får en ta resten av diskusjonen etterpå. Jeg synes spørsmålet om vi skal ha en fireårig eller en femårig lærerutdanning er et viktig spørsmål, det er et godt spørsmål, og det bør absolutt vurderes. Men en må vurdere helheten og ikke «jump to conclusions» - altså konkludere på lengden før en har vurdert hva en vil bruke denne lengden til.

Så det er ingen grunn til at Venstre skal være skuffet over Kristelig Folkeparti. Vi har tenkt å ta deres forslag på alvor. Vi har ikke sagt nei, vi vurderer faktisk å si ja, men vi har ikke bestemt oss.

Så til representanten Anundsen, om egnethet. Der er vi enige med Fremskrittspartiet og sikkert andre partier i denne salen. Det finnes lærere i skolen som aldri skulle vært lærere, som vi aldri ønsker som lærere for våre barn fordi de ikke kan det vi før kalte å lære fra seg - det vi i dag sier er å formidle kunnskap på en slik måte at det skjer læring hos barnet. Uansett hva vi kaller det, er det noen som ikke er egnet til å være i skolen.

Når jeg tok det opp, var min hensikt å peke på at lærerutdanningen må avdekke disse lærerne. Det er en fallitterklæring dersom vi skal løse dette med å gjøre det lettere å sparke folk. Skal vi virkelig la folk gå gjennom en fireårig eller femårig utdanning og ikke få veiledning, ikke få signaler, og la dem slippe gjennom et nåløye, en eksamen, og få et papir på at de kan være lærere, dersom de ikke er egnet? Der er det et stort forbedringspotensial. Dette må vi kunne klare å få til gjennom lærerutdanningen. Jeg håper og tror at Regjeringen tar med seg de aspektene når de skal se på praksisdelen av allmennlærerutdanningen. Der må en sile ut dem som aldri må bli lærere.

Åse M. Schmidt (FrP) [12:33:13]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men når jeg sitter her og hører at det nesten er en parallell verden her inne til det som skjer der ute, er jeg nødt til å ta ordet.

Jeg var på KS’ skoleting for et par uker siden. Jeg kan ikke akkurat si at det var mange stortingsrepresentanter der. Det var vel undertegnede og en til fra samme parti. Statsråd Solhjell var innom og hentet en blomsterkvast, men ellers var det ikke det helt store. Men hvem var der? Det var skoleeierne. Det var kommunene. Hvem vet best hvor skoen trykker sett i forhold til dette vi nå har som tema ?

Det var et par områder det ble sterkt fokusert på, som jeg ikke helt vet om representantene i salen, og særlig de fra regjeringspartiene, er klar over. Det en mangler i skoleverket, og som det ble fokusert på, var bl.a. selvfølgelig det vi debatterer, en styrket lærerutdanning, gjerne en femårig lærerutdanning, det var sterk ledelse, og det var klare mål og tydelig styring. Disse faktorene var det viktigste fra skoleeiernes ståsted.

Det ble også debattert noe så flott som derekruttering - nå kan en kalle det hva en vil, også derekruttering - i skolen, ikke for å stigmatisere enkelte grupper og si at de ikke holder mål, men fordi det faktisk er i den enkelte lærers interesse å kunne få en arbeidsdag og et virke som står i forhold til det den enkelte kan klare å takle.

Femårig lærerutdanning - hvorfor ikke? Det er en del ekstra behov vi nå ser komme. Ta klasseledelse. Det har ikke før vært fokusert på klasseledelse som eget fag. Mer praksis har vi blitt fortalt er viktig, og det er vi her i denne salen, tror jeg, tverrpolitisk enig i. Fordypning i fag, samarbeid tverrfaglig med andre grupper innenfor skoleverket - det er mange områder en femårig lærerutdanning kunne fokusert på for å få en styrking. Det er faktisk mulig å få det til. Det er ikke nødvendig å skyve alle ting så langt ut i tid. Det er viljen det skorter på. Det er i alle fall min oppfattelse av det vi har debattert nå.

Anna Ljunggren (A) [12:35:58]: Representanten Gunnar Gundersen sa at SV har fått Regjeringen med på at kunnskap ikke er noe viktig. Selvfølgelig er kunnskap viktig. Det mener Senterpartiet, det mener SV, og det mener Arbeiderpartiet. Vi godtar ikke at én av fem går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det er nettopp derfor vi har satt tidlig innsats på dagsordenen.

Så til Fremskrittspartiets Anders Anundsen, som sa at vi overhodet ikke har gjort noe som helst. Vi har satt tidlig innsats på dagsordenen, vi ønsker mer leksehjelp inn i skolen og har startet prosjekter med det. Vi vil ha større skole-hjem-samarbeid og har fullt fokus på det. Vi utvider antall timer på barnetrinnet, noe som opposisjonen ikke er med på. De timene skal gå til mer lesing, skriving, norsk, engelsk og matte.

Når representanten sier at det ikke er meningen at dette ikke skal skje over natten, er det bare å sitere hva som faktisk står i forslaget:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, å fremme forslag om iverksettelse av en femårig allmennlærerutdanning.»

Revidert nasjonalbudsjett - sist jeg sjekket kalenderen, kommer det torsdag i neste uke. På én uke er det umulig å få til innholdet i en femårig lærerutdanning. Vi trenger mer tid, det er derfor vi kommer med en stortingsmelding.

Det er jo in i tiden å referere til bladet Utdanning fra denne talerstolen. I lederen i nr. 9 skriver Knut Hovland:

«Venstre kan godt jekke seg ned litt.»

Videre skriver han:

«I løpet av de fire årene, fra 2001 til 2005, opplevde norsk skole og norske lærere noen av de alvorligste tilbakeslagene de har opplevd på flere tiår.»

Den forrige regjeringen fikk gjennomslag for å oppheve klassedelingstallet i skolen. Det skulle i utgangspunktet bidra til å skape større fleksibilitet og skulle ikke brukes som en sparereform. Men i praksis er det blitt sånn mange steder i landet. Dermed blir det også dårligere kvalitet på tilbudene til elevene og en mye større arbeidsbyrde for lærerne.

Hvis vi også tar med det store frislippet Bondevik-regjeringen bidrog til, spesielt i videregående opplæring, har vi nevnt nok eksempler på hva som gikk galt forrige gang Venstre satt i regjering.

Statsråd Tora Aasland [12:38:39]: Det har vært en interessant debatt, som har gitt mange innspill til vårt viktige arbeid.

Jeg tror det er best at alle, både regjeringspartiene og opposisjonen, er enig i hva kunnskap er - at det handler om både det praktiske og det teoretiske, at det handler om både det som kan måles, og det som ikke kan måles, og at det er det som er grunnlaget for det elevene skal lære, og det lærerne skal formidle. Jeg håper at vi er enige om at den form for kunnskap vi trenger, som er det helhetlige, er det vi legger til grunn.

Jeg tok ordet nå for å svare på representanten Gundersens innlegg - om vi har noen tall for hvordan institusjonene følger opp. Jeg kan da berette at vi har dialog med alle institusjonene i forbindelse med styringsdialogen, og alle institusjonene har blitt pålagt å ha oppfølgingsplaner, og det har jeg fått bekreftet at de har. Alle institusjonene har nå oppfølgingsplaner, og fra departementets side har man pålagt alle å rapportere hvordan de følger opp. Så vi følger tett med i hva institusjonene gjør. Jeg synes også det er interessant det som er kommet fram her om skoleeiers ansvar for de enkelte institusjonene - altså for de enkelte skolene. Vårt ansvar er for lærerutdanningsinstitusjonene, og det er dem vi snakker med, og vi har et ansvar for at de følger opp her.

Det er en utfordring knyttet til diskusjonen om en eventuell femårig lærerutdanning. Vi har jo det på våre universiteter i dag. Det er mange måter man kan ha en femårig lærerutdanning på, men når det gjelder den fireårige lærerutdanningen som i dag er ved våre høyskoler først og fremst - jeg nevnte det så vidt i mitt innlegg - har man en utfordring i både den kapasitet og den mulighet de enkelte høyskolene har til å utvide en utdanning til å bli mer omfattende.

Jeg ser for meg en god og spennende diskusjon, kanskje også i oppfølgingen av Stjernø-utvalgets rapport, om en arbeidsdeling mellom det profesjonsrettede og det disiplinrettede, slik at vi også i lærerutdanning kan få enda tydeligere varianter både av en god profesjonsutdanning og av den disiplinutdanningen som ligger i dagens femårige mastertilbud, som mange av våre universiteter allerede har.

Jeg takker for debatten, og har notert meg svært mange gode innspill til vårt arbeid med melding om lærerrolle og lærerutdanning.

Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får nå anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Einar Dørum (V) [12:41:42]: Noen korte merknader.

Representanten Ljunggren vil jo simpelthen ikke lese innstillingen, for premissene for det forslaget som er presentert, står i innstillingen og er gjort klart rede for fra Fremskrittspartiet og Venstres side. Iverksettelse betyr å sette i gang en prosess. Når det er kort tid til revidert nasjonalbudsjett, er det fordi saken er blitt liggende i komiteen, og det vet jo alle årsaken til: Vi fikk et statsrådsskifte. Så når tiden går, trekker jo ikke vi forslaget. Men slik er det.

Når det så gjelder sitatet fra Utdanning, er Venstre veldig stolt av det som skjedde under Bondevik II-regjeringen. Vi fikk sammen med andre dratt i gang Kunnskapsløftet. Vi fikk dratt i gang en forpliktende etterutdanning, som den sittende regjering har arvet. Vi fikk dratt i gang en skjerping og en forbedring av lærerutdanningen, som den sittende regjering har arvet, og som de fører videre. Det vi venter på nå, er hva denne regjeringen skal gjøre på egen hånd. Det er derfor vi fremmer forslag, og det er derfor det også er med stor forundring vi konstaterer at en serie forslag - fra rekrutteringsplaner til systematisk videreutdanning - stemmes ned. Vi venter simpelthen på Regjeringens eget initiativ, og ikke bare på repetisjonen av arv fra forrige regjering.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får nå anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:42:58]: Jeg tror det er på sin plass med en ørliten heving av representanten Ljunggrens presisjonsnivå. Det er altså ikke sånn at opposisjonen har stemt mot forslag om å utvide skoledagen, som Regjeringa nå sist la fram i budsjettet. Tvert imot stemte bl.a. Høyre for, fordi utvidelse av skoledagen er en oppfølging av den politikken vi førte i regjering. Vi utvidet med 12 uketimer i perioden 2001-2005, og vi følte at det var nødvendig å følge opp med ytterligere timetallsøkning nå. Derfor er det viktig å presisere at opposisjonen ikke har stemt imot. Høyre har iallfall stemt for, og det er det også andre partier i opposisjonen som har gjort.

Så er det også viktig å si at de tiltakene som representanten Ljunggren nevner, både leksehjelp, tidlig innsats og flere andre tiltak, er jo tiltak som ble satt i gang under den forrige regjeringa. Hele Kunnskapsløftets overbygning er jo tidlig innsats og vekt på grunnleggende ferdigheter. Det er positivt at det videreføres, men man kan altså ikke i debatten i dag forsøke å ta æren for det som andre har startet opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 3247)