Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkordskifte, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:18:35]: (ordførar for saka): Vi har mange utfordringar i Helse-Noreg. Det viste den debatten som vi hadde i den førre saka. Det er vel tvilsamt at temperaturen i denne saka blir like høg, men det er ei viktig sak likevel.

Den saka vi skal behandle, dreier seg om eit representantforslag frå tre representantar frå Framstegspartiet, om standard for diabetesteam i sjukehus. Det forslagsstillarane ønskjer, er å konkretisere kva for faggrupper diabetesteama skal bestå av, og kva for oppgåver dei skal ha. Forslagsstillarane ønskjer at konkretiseringa skal baserast på Nasjonalt Diabetesforums nasjonale standardar for diabetesteam i sjukehus.

Denne saka har hatt eit ganske breitt engasjement. Vi hadde høyring i saka den 22. april. Sju organisasjonar var på den høyringa, bl.a. Norges Diabetesforbund, Nasjonalt Diabetesforum, Kliniske ernæringsfysiologers forening og Norske Fotterapeuters Forbund.

Ein samla komite uttalar i innstillinga at den «deler forslagsstillernes gode intensjoner om å få til en standard for diabetesteam». Og vidare:

«Komiteen viser til at oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene definerer blant annet at det etableres tverrfaglige diabetesteam ved alle foretak.

Komiteen mener det er viktig å satse på tverrfaglig forebyggende behandling og at det kan ha samfunnsøkonomiske svært positive effekter at mye mer av satsingen kommer på det forebyggende området.»

Tre av partia, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, seier i innstillinga at det er «problematisk om politikere skal detaljstyre det som bør være en fagmedisinsk vurdering». Og vidare:

«Fagmedisinske vurderinger bør ligge til grunn for standardar som settes i norsk helsevesen.»

På høyringa var det òg representantar frå Sykehuset Innlandet. Komiteen føreset i innstillinga «at de fagmedisinske miljøene og Helsedirektoratet har merket seg de gode resultatene fra blant annet Sykehuset Innlandet», og at ein lærer av dei gode erfaringane som blir gjorde rundt omkring - for det er dessverre slik at det ikkje er likt overalt.

Det komitebehandlinga enda opp med, var at medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslo at representantforslaget blir vedlagt protokollen. Eg har ikkje gått inn i forslaga frå Framstegspartiet i detalj. Det er fire forslag. Eg reknar med at representantar frå Framstegspartiet vil utdjupe forslaga sine nærmare.

Erlend Wiborg (FrP) [12:22:45]: Representantforslag nr. 71 tar opp en viktig utfordring som har blitt konkretisert ytterligere de senere årene. Det antas at nærmere 250 000 mennesker i Norge har og sliter med diabetes i dag. Sykdommen medfører som kjent store utfordringer for pasienten, da pasienten må gjøre flere betydelige livsstilsendringer. Sykdommen kan også medføre betydelige komplikasjoner - i hjerte, øyne, nyrer, tenner og føtter. I tillegg til det menneskelige aspektet ved sykdommen medfører sykdommen betydelige utgifter for samfunnet, og disse utgiftene vil sannsynligvis øke i takt med at stadig flere får sykdommen.

Når vi i tillegg vet at utgiftene og lidelsene til pasientene avhenger av hvor raskt sykdommen blir oppdaget, og hvor raskt de får startet med behandlingen og livsstilsendringene, er det viktig å ha et godt tilbud over hele landet. Dette ser vi tydelig ved at ca. 70 pst. av de 10 milliarder kr diabetes koster samfunnet, benyttes til å behandle senkomplikasjoner.

Når vi gjennom studier ser at Norge dessverre ikke oppnår behandlingsmålene for diabetesbehandlingen, er dette uheldig. Behovet for tydelige og konkrete tiltak er derfor prekært. Når vi vet at de fleste med diagnosen diabetes behandles av kommunehelsetjenesten, er samhandlingen også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten viktig. Dette er noe som også understrekes i Nasjonal helseplan.

Jeg registrer av komiteens merknader at enkelte er redde for at representantforslaget innebærer en detaljstyring, men både jeg og Fremskrittspartiet er mer opptatt av pasientenes ve og vel enn av om noen oppfatter dette som detaljstyring.

Oppdragsdokumentene fra 2008 er også helt tydelige på at alle regionale helseforetak skal etablere tverrfaglige diabetesteam, men dessverre er dette noe som ikke har skjedd. Blant annet i Østfold har man kuttet ut diabetesteamene, til tross for at statsråden samme uke sendte ut tydelige styringssignaler om at diabetesteamene skulle styrkes. Det er viktig at vi tar denne saken, som berører samfunnet, og så mange mennesker, seriøst og alvorlig.

Jeg tar dermed opp forslagene fra Fremskrittspartiets representanter i komiteen.

Presidenten: Representanten Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Sylvia Brustad [12:25:34]: Det er ingen tvil om at diabetes er en av de store folkesjukdommene i vår tid. Nye tall fra Helsedirektoratet viser at så mange som 265 000 nordmenn kan ha diabetes. Man regner med at hos halvparten av disse er det ikke stilt noen diagnose. Overvekt og fedme henger sterkt sammen med utvikling av diabetes type 2, og her har vi også sett en sterk økning. Svært mange land er i samme situasjon som oss, og det er en utfordring på verdensbasis å lage helhetlige strategier for å bekjempe utbredelsen av diabetes. Regjeringa legger opp til å forebygge forekomsten av diabetes gjennom folkehelsetiltak som f.eks. satsing på bedre ernæring og fysisk aktivitet. Videre må en bli langt bedre til å diagnostisere diabetes og til å sikre god oppfølging av dem som allerede har fått konstatert sjukdommen, slik flere talere har vært inne på allerede.

Mange sjukehus har gode erfaringer med diabetesteam. Det er tverrfaglige team, som kan bestå av lege og sjukepleier. Noen har i tillegg klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut og fotterapeut med i teamet. I Sverige og Danmark har de gode erfaringer med slike team. Det ser ut til at hyppigheten av senkomplikasjoner, f.eks. amputasjoner, kan reduseres med mellom 40 og 80 pst. Disse resultatene viser at diabetesteam ved alle landets helseforetak og systemer for samhandling mellom nivåene i helsetjenesten er viktige tiltak for å sørge for at det blir færre alvorlige senkomplikasjoner.

Jeg forstår veldig godt de gode intensjonene i forslaget om å innføre en nasjonal standard for diabetesteam i spesialisthelsetjenesten. Jeg skjønner det slik at representantene ønsker klare pålegg fra helsemyndighetene til helseforetakene om hvordan teamene skal organiseres. Det er fagmiljøene, i samarbeid med de ansvarlige lederne i helsetjenesten, som, slik vi ser det, er best skikket til å utvikle tilbudet innenfor de rammer som er satt av nasjonale helsemyndigheter og de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet har ansvar for å lage nasjonale anbefalinger og retningslinjer på de områder der det er hensiktsmessig. Det kan være mange veier til god og sikker oppfølging av mennesker med diabetes, og behovene kan også variere rundt om i landet. Sentralt i dette er bedre samhandling mellom sjukehusene og den kommunale helsetjenesten. Jeg viser i den forbindelse til samarbeidsavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund og Regjeringa som ble undertegnet i fjor.

Jeg vil understreke at alle diabetespasienter sjølsagt skal få god og riktig behandling og oppfølging uansett hvor i landet de bor. Lærings- og mestringssentrene vil ha en viktig rolle her. Over 50 slike sentre er etablert, og samtlige helseforetak har eller er i ferd med å etablere tilbud på dette området. Utgangspunktet for lærings- og mestringssentrene er at brukernes kunnskap skal være likestilt med faglig kunnskap i planlegging og drift. Det skal være en møteplass for personer med kroniske sjukdommer, deres pårørende og helsepersonell.

Jeg vil styrke rollen til lærings- og mestringssentrene og påse at tilbudene de har for pasienter med diabetes, blir videreutviklet. Det gjelder også samhandling med kommunene, slik at det ikke blir brudd og opphold i tilbudet til pasienter med kroniske sjukdommer. Spesielt pasienter med kroniske sjukdommer har behov for nærhet til tjenestene. Slikt samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene og kommunehelsetjenesten ser vi bl.a. i Bergen og Sandefjord. Det er et mål at terskelen for å henvise til lærings- og mestringstilbud skal være lav.

Flere av de regionale helseforetakene har gode fagtilbud innenfor diabetes. I Helse Vest er f.eks. Helse Bergen og Stavanger Universitetssjukehus gode eksempler. Helse Nord har også satset systematisk på å utarbeide kompetanse på diabetes. Blant annet har Nordlandssykehuset etablert et slikt team med utadrettet virksomhet i Lofoten og Vesterålen.

For å lykkes med dette arbeidet må vi ha en helhetstenkning, fra forebygging og behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten til rehabilitering. Felles kliniske retningslinjer for primær- og spesialisthelsetjenesten er viktig for å sikre likeverdighet og helhet i oppfølginga. Til høsten vil Helsedirektoratet legge fram kliniske retningslinjer for diagnostisering og behandling av diabetes. De har informert meg om at de ikke vil komme med detaljerte standarder for hvordan diabetesteam skal settes sammen.

Vi skal også følge opp med en informasjonskampanje i regi av Helsedirektoratet. Denne skal rettes mot mennesker som har eller er i risikosonen for å utvikle diabetes type 2. Oppfølgingen av Nasjonal strategi for diabetesområdet er godt i gang, og jeg har store forventninger til dette arbeidet, som allerede er i gang.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 3559)