Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Torbjørn Hansen (H) [13:48:12]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå gå til behandling av Dokument nr. 8:87 om skjerpet strafferamme for grov konkurransekriminalitet. Bakgrunnen for forslaget er at konkurransekriminalitet, hvor bedrifter på ulovlig vis søker å begrense konkurransen i egen vinnings hensikt, er svært alvorlig fordi den fratar samfunnet gevinstene ved konkurranse. Jeg vil berømme forslagsstillerne for å ha tatt opp et viktig tema.

Satt på spissen er denne type adferd å betrakte som et tyveri utført på en planlagt, utspekulert og lite synlig måte. Det spesielle med denne formen for tyveri er at gevinstene ved å lykkes er enorme, mens risikoen for og konsekvensene ved å bli tatt oppfattes som små.

Det finnes knapt noe tiltak som er mer lønnsomt for en bedrift enn å øke prisene på sine produkter uten at det koster en krone i økte utgifter. Derfor vil konkurransekriminalitet fort kunne gi gevinster på svimlende høye pengebeløp.

Regjeringen har tydeligvis sett at dette er et problem, for mens næringskomiteen behandlet forslaget, kom det ut at Regjeringen i revidert budsjett ville bevilge 4,4 mill. kr mer til Konkurransetilsynets arbeid mot slik kriminalitet. Dette er et skritt i riktig retning, fordi det er spesielt arbeidskrevende å avdekke og etterforske denne type kriminalitet utført av ressurssterke næringslivsaktører.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går i innstillingen likevel mot forslaget om økt straff for grov konkurransekriminalitet, og vil trolig begrunne sine standpunkt i egne debattinnlegg.

Forslagsstillerne viser til at det vil være mer preventivt med fengsel enn bøter som straffereaksjon. Det er en vurdering som jeg deler fullt ut. Bøter blir i verste fall akseptert av bedrifter som en kalkulert, økonomisk risiko, som det i mange tilfeller kan være økonomisk, men ikke etisk riktig å ta. Fengselsstraff er derimot en langt mer ubehagelig og håndfast opplevelse for personer i næringslivet som måtte begi seg inn på en kriminell løpebane gjennom brudd på konkurranseloven. Det er en trend internasjonalt at man i større grad gjør kort prosess og setter de ansvarlige bak lås og slå, i tillegg til å kreve inn store beløp fra bedriftene. Det finnes også i nyere tid eksempler på at norske næringslivsledere er satt i fengsel for slike forhold i utlandet.

Komiteen skriver i innstillingen at fengselsstraff ikke har vært anvendt for denne type forbrytelser i Norge, og viser til at statsråden mener at en heving av strafferammen ikke vil øke den preventive effekten.

Denne vurderingen er ikke mindretallet, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, enig i. Det er korrekt at det også i dag er mulig å få seks års fengsel for grov konkurransekriminalitet under særdeles skjerpende omstendigheter. Høyre mener at det er viktig å gi et klart signal gjennom å øke strafferammen for den type forbrytelser til seks år, uten en spesialpremiss knyttet til grad av skjerpende omstendigheter. Dette er ikke en svært stor endring, i og med at det antagelig er skjerpende omstendigheter knyttet til mange slike saker, men signalet er tydelig.

Regjeringspartiene mener at Regjeringens budsjettøkning på 4,4 mill. kr vil være et bedre egnet tiltak enn skjerpet straff. Det stiller jeg meg litt uforstående til. Jeg tror det er vanskelig å forebygge denne type kriminalitet med mindre selve straffen er personlig avskrekkende. Derfor er det betenkelig at regjeringspartiene ikke vil være med på signalet om at sanksjonsvirkemiddelet fengselsstraff i større grad enn i dag bør brukes for slike forbrytelser.

Ingen har så langt havnet i fengsel for kartellvirksomhet i Norge. Dette kan gjøre at slike forbrytere føler at risikoen er til å leve med. Opposisjonen mener derfor at også fengselsstraff må tas i bruk som virkemiddel.

En samlet opposisjon fremmer også et eget forslaget hvor den ber Regjeringen foreta en gjennomgang av dagens ordning for lempning i konkurranseloven, med sikte på å få en mer effektiv regel. Det er åpenbart at risikoen for at kartellvirksomhet blir avslørt og påtalt øker dersom en av de involverte parter har mulighet til å få lavere straff hvis man legger alle kort på bordet.

Heller ikke dette har de rød-grønne partiene funnet å kunne være enig i. Jeg kan derfor ikke tolke innstillingen på annen måte enn at regjeringspartiene er strålende fornøyd med litt mer penger til Konkurransetilsynet i revidert budsjett. Men utover dette er ambisjonsnivået lavt også for denne delen av konkurransepolitikken.

Jeg vil ta opp mindretallsforslagene som står i innstillingen, og varsle at Høyre vil stemme mot komiteens tilråding, som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gunvor Eldegard (A) [13:52:50]: Kartellverksemd og ulovleg samarbeid om prisar, marknadsdeling og anbod er noko som har store skadeverknader for samfunnet. Slik grov konkurransekriminalitet er noko me alle vil til livs, og me må skjerpa innsatsen for å få bukt med det. Difor synest eg det er veldig bra at dette forslaget fokuserer på denne utfordringa her i Stortinget. Eg er òg veldig glad for at me har ei regjering som tek dette problemet på alvor og faktisk gjer noko med det.

Avsløring og bekjemping av kartellverksemd er Konkurransetilsynet si fremste oppgåve, og tilsynet kan visa til ei lang rekkje saker der etterforskinga deira har ført til melding og straff for både bedrifter og enkeltpersonar.

I komiteen er me einige om at me må skjerpa kampen mot kartell, men fleirtalet avviser likevel forslaget om å skjerpa den alminnelege strafferamma for slik kriminalitet til fengselsstraff i inntil seks år. Den norske lova opnar allereie for fengeselsstraff for kartellverksemd, og ein kan gi inntil seks års fengsel etter dagens lovverk dersom spesielle omstende tilseier det.

Men for å auka den preventive verknaden av forbodsbestemmingane i konkurranselova må meir føremålstenlege verkemiddel på plass. Regjeringa foreslår i revidert ei tilleggsløyving til Konkurransetilsynet på 4,4 mill. kr, nettopp for å styrkja tilsynet sin innsats på dette området. Løyvinga vil styrkja det operative arbeidet med avdekking og etterforsking av kartellovbrot. Ekstraløyvinga vil òg føra til at tilsynet raskare kan gjennomføra fleire av dei igangsette og planlagde tiltaka. Samla sett vil dette gjera det meir sannsynleg at tilsynet kan avdekkja konkurransekriminalitet. Eg er einig med statsråden i at dette betyr meir enn det ville bety å skjerpa strafferamma.

Tilleggsløyvinga vart òg møtt med begeistring i Konkurransetilsynet, noko me fekk høyra da komiteen besøkte Konkurransetilsynet i Bergen for nokre veker sidan. Da fekk me òg høyra at etterforskinga av konkurransekriminalitet var svært høgt prioritert. Tilsynet har allereie styrkt etterforskingsfunksjonen både ressursmessig og kompetansemessig, og dei har kjøpt inn spesialutvikla elektronisk programvare. Dei har òg sett i gang eit arbeid med å utvikla og implementera metodar for å identifisera marknader som kan vera særleg utsette for kartellverksemd. Eit tips- og kjeldehandteringsprosjekt er òg på gang.

Men alt dette krev ressursar, og da er det viktig at me har ei regjering som vil satsa. Statsråden har i brevet til komiteen opplyst at ho har bedt Konkurransetilsynet om å vurdera om det er nødvendig å endra lovverket for å styrkja arbeidet med kartellbekjemping. Under besøket i Bergen merka eg meg at tilsynet er i gang med ein slik gjennomgang. Eitt av tiltaka er lemping, dvs. former for amnesti eller strafferabatt. Tilsynet har teke til orde for at ein skal unngå melding i lempingssaker. Det første føretaket som hjelper konkurransemyndigheitene med oppklaring av kartellverksemd, kan få heilt eller delvis fritak frå bøter.

Det er ingen tvil om at Regjeringa prioriterer kampen mot konkurransekriminalitet. Eg har faktisk tru på dei tiltaka som statsråden og Regjeringa har sett i gang. Eg trur det er ambisiøst, og det er mykje, mykje meir ambisisøst enn å auka strafferamma.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:57:05]: La meg først få lov til å takke saksordføreren for jobben. Fra Fremskrittspartiets side slutter vi oss til store deler av det saksordføreren sa, men på ett område er vi ikke enige med resten av opposisjonen.

Det å bekjempe grov konkurransekriminalitet er viktig, det er det i realiteten stor enighet om i salen her. Skal man gjøre det, må Konkurransetilsynet være målrettet, man må ha en økonomisk ramme som gjør det mulig, man må ha en prioritering fra Konkurransetilsynet, og man må også ha en kompetanse. I tillegg må man gi Konkurransetilsynet de verktøyene de ber om. Ett av verktøyene Konkurransetilsynet har bedt om, er lemping i konkurranseloven.

Det som er interessant, er at alle er enige om at det er viktig å få til - både opposisjonen, som har fremmet forslag om det, posisjonen, som skriver det i merknadene, og statsråden, som i sitt svarbrev til komiteen peker på dette. Derfor blir jeg litt forundret når posisjonspartiene i denne salen ikke kan være med på forslag nr. 1, når det allikevel er så bred enighet om det.

Så til strafferammen, der Fremskrittspartiet ikke er med de andre opposisjonspartiene. Slik vi vurderer det nå, er strafferammen god nok gjennom § 30 andre ledd, der man kan dømmes til inntil seks års fengsel dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.

Som lovverket er i dag, har man ikke det problemet at man driver og stanger hodet i det taket. Snarere tvert imot, paragrafen blir i realiteten nesten ikke brukt, så å øke strafferammen tror jeg ikke løser noe.

Så tror jeg det er viktig, for å få en bred forståelse i samfunnet, at man ser dette også opp mot annen type kriminalitet. Grov voldtekt har en øvre strafferamme på 21 år. Det som i realiteten skjer, er at de som blir dømt, soner noen få år. Nylig ble det avslørt i media at en krigsforbryter som var dømt til tolv års fengsel, slapp ut etter seks år. Det er altså den samme strafferammen som man nå ønsker å heve.

Når strafferammen blir brukt fullt ut, skal vi være med og gjøre en ny vurdering av dette. Men slik situasjonen er nå, synes vi at det å gi Konkurransetilsynet det Konkurransetilsynet ber om, og ikke minst å styrke Konkurransetilsynet framover, vil være det viktigste.

Inge Ryan (SV) [14:00:42]: Det er godt - og faktisk en selvfølge - at Stortinget er enig om at konkurransekriminalitet er svært alvorlig. Det er godt å kunne fastslå det.

Grunnen til at jeg tar ordet, er saksordførerens antydning og påstander om at man har et lavt ambisjonsnivå i Regjeringa, og at statsråden har et lavt ambisjonsnivå på dette området. Jeg tror at å måle ambisjonsnivået ut fra strafferamma, som i dag er seks år, blir en helt feil tilnærming. Det vi må måle ambisjonsnivået ut fra, er for det første den holdninga som statsråden og Regjeringa har til dette spørsmålet - altså hva man sier om det - og for det andre hvilke ressurser man setter inn for å få bukt med problemet. Når man har bevilget 4,4 mill. kr til å bekjempe konkurransekriminalitet gjennom Konkurransetilsynet, viser det at man har klare ambisjoner på dette området. Jeg regner også med at statsråden fra talerstolen seinere i dag vil bekrefte at Regjeringa er veldig opptatt av det og faktisk setter i verk en rekke tiltak både gjennom bevilgninger og også gjennom en klar holdning til at man vil få dette bort.

At man, hvis man øker ramma til 10 eller 15 år, vil få bukt med problemet, tror jeg rett og slett er feil. Det det handler om, er en systematisk, tøff innsats for å få bukt med dette.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:02:36]: Eg vil takka saksordføraren for ei god behandling av forslaget vårt. Han har òg gjort greie for saka på ein god, ryddig og oversiktleg måte.

Konkurranse gjer bedriftene meir effektive og held kostnader og prisar nede. Konkurranse overfører makt og økonomiske midlar frå store, dominerande selskap til mindre bedrifter og til vanlege forbrukarar. Så ein aktiv konkurransepolitikk gjev med andre ord både verdiskaping og fordeling. Konkurransekriminalitet, der bedrifter på ulike måtar prøver å avgrensa konkurransen, er difor svært alvorleg.

No har statsråden signalisert at ho vil styrkja etterforskinga og gjera det lettare å varsla om prissamarbeid. Det er vel og bra, men det er langt frå nok, for prissamarbeid er grov økonomisk kriminalitet, som i tråd med det føreliggjande forslaget bør straffast med fengsel.

Stadig fleire land innfører no fengselsstraff for ulovleg prissamarbeid. Når store bedrifter med vitande og vilje inngår avtalar seg imellom med sikte på å fastsetja prisar, eller for på annan måte å redusera konkurransen i marknaden, har det berre eitt mål, nemleg å tilrana seg ressursar frå fellesskapet, frå vanlege forbrukarar og frå mindre bedrifter.

Dette er den mest alvorlege forma for konkurransekriminalitet. Den vert ofte utført av næringslivstoppar som tek ei kynisk vurdering av mogleg kostnad ved å verta teken opp mot sjansen for å tena pengar. Prissamarbeid er difor ei av dei formene for lovbrot der den førebyggjande effekten av streng straff er stor. Det er ingen sakleg grunn til å straffa prissamarbeid mildare enn t.d. underslag.

Likevel har prissamarbeid her i landet aldri vorte straffa med fengsel, berre med mindre bøter. Eitt eksempel: For eit selskap med ei omsetning på 5 milliardar kr er ei bot på 1,6 mill. kr neppe avskrekkande.

Dette er heilt uakseptabelt. Eg har vanskeleg for å forstå kvifor den raud-grøne regjeringa ikkje støttar vårt utmerkte forslag. Kvifor vil ikkje Regjeringa gjennomføra ei lovendring som stadig fleire land ser som nødvendig for å motverka denne forma for kriminalitet, som rammar mindre bedrifter og vanlege forbrukarar så hardt? Kvifor vil ikkje Regjeringa sikra likskap for lova og straffa lovbrytande næringslivsleiarar med fengsel, slik som kriminelle frå lågare samfunnslag risikerer? Med andre ord: Kvifor brukar Regjeringa silkehanskar i møte med lovbrytarar i skreddarsydde dressar?

No er det på tide at den raud-grøne regjeringa legg bort silkehanskane og tek fram skikkelege arbeidshanskar.

Statsråd Heidi Grande Røys [14:05:48]: Innsatsen mot konkurransekriminalitet skal skjerpast ytterlegare, og eg er glad for at forslagsstillarane frå Kristeleg Folkeparti tek opp kampen mot denne typen kriminalitet gjennom sitt private forslag. Og eg er glad for at komiteen gjennom si handsaming av forslaget understrekar at konkurransekriminalitet er svært alvorleg og skal straffast strengt.

Som saksordføraren og fleire andre har vore inne på, kan ulovleg samarbeid mellom konkurrentar om prisar og tildeling av marknader, såkalla kartellverksemd, gi store gevinstar for føretaka og vere vanskeleg å oppdage. Vi andre står att som taparar. Ifølgje internasjonale undersøkingar fører kartellverksemd til at prisane kan liggje mellom 15 og 40 pst. over det dei elles ville ha gjort. Dårlegare produkt og mindre produktutvikling er òg eit resultat av slike lovbrot. Difor aukar Regjeringa innsatsen mot slike lovbrot, både for å skremme og ikkje minst for i mykje større grad å avdekkje.

Allereie i dag kan den som bryt konkurranselova § 10, straffast med fengsel i inntil seks år dersom det ligg føre særleg skjerpande omstende. Men, som fleire har vore inne på, ingen har til no vorte dømde til fengsel for brot på konkurranselova. Med det som utgangspunkt meiner eg at å auke fengselsstraffa ikkje er det mest effektive verkemidlet for å auke den preventive verknaden av forbodet i konkurranselova. Etter mitt syn er det auka satsing på etterforsking, altså slik at det vert avdekt alvorleg konkurransekriminalitet, i lag med ei godt fungerande lempingsordning som kan medverke til at fleire kartell vert avdekte. Det er det Regjeringa no har gjort.

Eg har merka meg at mindretalet viser til at Konkurransetilsynet har hevda at meir effektive reglar for lemping ville vere eit verkemiddel for å kunne avdekkje konkurransekriminalitet. Desse partia foreslår at Regjeringa skal ha ein gjennomgang av dagens ordning for lemping i konkurranselova med sikte på meir effektive reglar, altså forslag nr. 1. Då vil eg berre minne om at Regjeringa jo allereie har gjort det. Vi har, som eg har skrive i brev til komiteen, i tildelingsbrevet til Konkurransetilsynet bedt tilsynet vurdere regelverket og praksis for lemping med sikte på å effektivisere ordninga. Eg har i tillegg i brev av 7. mai 2008 mint dei på - og det er i samband med løyvinga i revidert nasjonalbudsjett - oppfordringa i tildelingsbrevet og bedt dei om å gi ei nærare framstilling av dei tiltaka som dei er i ferd med å gjennomføre, som dei planlegg å gjennomføre, og eventuelle lovendringar dei meiner det er behov for for å styrkje handhevinga. Tilsynet har frist til 1. juli for tilbakemelding, og i den grad tilsynet kjem med forslag til meg om lovendringar, skal vi sjølvsagt vurdere dei. Men å kritisere regjeringspartia i Stortinget for ikkje å vere med på eit forslag om noko som allereie er sett i gang, synest eg er noko urimeleg av saksordføraren. Å be Regjeringa gjere noko Regjeringa allereie har gjort, skulle vere unødvendig.

Som eg var inne på, har vi fremma forslag om å styrkje Konkurransetilsynet med 4,4 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Eg håpar Stortinget vil slutte seg til det. Det er ikkje på bakgrunn av dette dokumentforslaget som er fremma no. Det er på bakgrunn av eit forprosjekt som Konkurransetilsynet fekk pengar til i fjor for å førebu. Dei fekk pengar av budsjettet til mitt departement i fjor, og oppfølginga er altså no på 4,4 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett, slik at vi nettopp skulle kome i gang i inneverande år med oppfølginga av det. Det går på å styrkje tilsynet si handheving av forbodsføresegnene gjennom å få fleire tilsette i desse etterforskingsteama, som eg veit komiteen fekk orientering om då dei var i Bergen, investeringar i datautstyr, som ikkje minst er viktig for etterforskinga, og informasjonstiltak, for ein må òg jobbe førebyggjande på dette området.

I tillegg har eg, som eg sa, bedt tilsynet om å vurdere om det er behov for lov- eller forskriftsendringar for å effektivisere saksbehandlinga og handhevinga.

Difor har det etter mitt syn liten preventiv effekt å auke strafferamma for brot på § 10, utan at det samtidig vert gitt eit sterkt signal om at fengselsstraff faktisk bør nyttast ved brot på denne forskrifta. Dagens trugsmål har, som fleire har vore inne på, ikkje hatt nokon særleg realitet, og difor meiner eg at dagens strafferamme for så vidt er god nok dersom den vert utnytta. Så det som er viktig, er det eg høyrer frå dagens debatt og Stortingets talarstol, nemleg at Stortinget oppfordrar påtalemakta til å ta i bruk den moglegheita som faktisk ligg der allereie. Det er eit viktig signal som vert sendt frå Stortingets talarstol i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [14:10:56]: Representanten Ryan repliserte til mitt innlegg at man måtte måle Regjeringens ambisjoner i dette spørsmålet etter hva slags holdning Regjeringen har. Etter min mening har Regjeringen en ganske naiv holdning til dette problemet. Man tror at man gjennom å bevilge litt mer penger i revidert nasjonalbudsjett kan løse dette problemet i Norge. Det er naivt. Hvis man ser på utviklingen internasjonalt, er det stadig flere land som ser at man må ta i bruk mer alvorlige straffesanksjoner for å forebygge den type kriminalitet, og det er fordi det uansett etterforskningsvirkemidler vil være lett å kunne sette i gang et prissamarbeid uten å bli oppdaget, hvis man skjuler sine spor. Derfor er det veldig overraskende for meg at regjeringspartiene ikke er med på merknaden fra opposisjonen hvor man viser til at det er et ønske at man skal bruke fengselsstraff som sanksjonsvirkemiddel i større grad enn det som gjøres i dag. Statsråden var inne på dette i sitt innlegg, så jeg vil bare be statsråden nok en gang bekrefte at Regjeringen nå ønsker å gi et klart signal om at fengselsstraff i mye større grad må benyttes mot slik kriminalitet enn det som framgår av innstillingen.

Statsråd Heidi Grande Røys [14:12:08]: Det er kanskje naivt i to år faktisk å ha auka ressursane og moglegheitene for Konkurransetilsynet til å jobbe med saka, men eg vil ikkje seie at det er naivt. Representanten Torbjørn Hansen sa følgjande: utan å bli oppdaga, fordi ein skjuler sine spor. Ja, det er nettopp det. Det nyttar jo ikkje å ha ei fengselsstraff for noko som ein ikkje klarar å avdekkje fordi Konkurransetilsynet ikkje har ressursar til å etterforske, ikkje har dataverktøyet som skal til for å kunne gå inn og avdekkje, ikkje har nok personar som etterforskar og går inn i bedriftene og avdekkjer desse spora som representanten Hansen seier ein skjuler. Så jobben må jo vere å begynne med det, begynne nettopp med ein auka innsats for å avdekkje det, og for å få det opp i lyset. Ein har jo faktisk ei strafferamme på inntil seks år ved særs skjerpande omstende, som ligg der, men eg kan jo ikkje påleggje påtalemakta noko - det er ein fri rettsinstans. Men påtalemakta høyrer jo det som vert sagt frå Stortingets talarstol, og ho ser sjølvsagt politiske prioriteringar gitt gjennom tildelingsbrev og løyvingar på dette området.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:13:34]: Dersom eg høyrde rett, sa statsråden at det er ikkje fengselsstraff, men effektiv etterforsking som er det beste verkemidlet mot kartellverksemd. Dersom det var slik at det å verta avslørt i seg sjølv var avskrekkande, kunne det vera rett. Men praksis viser noko anna. Eg kjenner til at f.eks. i USA er det mange som vert tekne for kartellverksemd som ber om å sleppa fengsel og heller få betala ei klekkeleg bot. Eg trur ikkje me er så ulike amerikanarane her i Noreg. Nokre av dei som driv kartellverksemd, har nok òg fått ideane sine i USA. Så det er nok slik at kombinasjonen av gunstige lempingsreglar og streng fengselsstraff, faren for fengselsstraff, er det som verkar best. Eg skjønar at statsråden ikkje er heilt avvisande til dette, men ho vil liksom vera litt trygg på kva ho gjer. Mitt spørsmål er då: Kan ein rekna med at etter litt meir tid kjem statsråden til å enda på same konklusjon som dei fleste opposisjonspartia har gjort i dag?

Statsråd Heidi Grande Røys [14:14:40]: Det er jo allereie i dagens lovverk anledning til å bruke ei strafferamme på inntil seks år, så eg føler at dette er ein litt oppkonstruert konflikt. Eg kan ikkje skjøne kva som er problemet med ei strafferamme på inntil seks år. Problemet i dag er jo minst like mykje at ein ikkje har hatt ressursar til å etterforske, til å avdekkje, for det må nødvendigvis vere på plass før nokon vert dømd. Det har vi ordna opp i gjennom at vi både i fjor og i år løyvde pengar til Konkurransetilsynet som gjer at dei vert sette uendeleg mykje betre i stand til å gjere den jobben.

Vi må gjere grundige vurderingar. Difor bad eg i tildelingsbrevet allereie ved juletider Konkurransetilsynet gje oss råd om kvar vi skal skjerpe innsatsen ytterlegare. Som eg sa i mitt innlegg, får vi tilbakemeldingane 1. juli, og vi vurderer sjølvsagt dei tilbakemeldingane vi får, med aller største interesse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.