Presidenten: Etter ønske fra familie‑ og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Synnøve Brenden Klemetrud (A) [12:33:58] (ordfører for saken): Jeg oppfatter det slik at det er bred enighet i komiteen om og forståelse for at ombudene har forskjellige roller og oppgaver å ivareta, samt at ombudene skal ivareta sine roller uavhengig av hva som er oppfatningen til departementets til enhver tid sittende politiske ledelse. Departementet skal heller ikke påvirke den profilen som ombudene velger.

Jeg skal i min begrunnelse si noe om flertallets syn. La meg slå fast at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at dagens tilknytningsform gir ombudene en reell faglig og uavhengig posisjon i forhold til departementets og regjeringens holdninger i forskjellige saker. Vi ser det som viktig at ombudene gjennom gjeldende tilknytningsform får god dialog med håndhever og forvalter, samtidig som ombudene ikke har begrensninger når det gjelder hva de kan uttale seg om – heller ikke hvilken myndighet de kan kritisere. Vi har da også sett at ombudene ved flere anledninger bl.a. har gitt uttrykk for i media misnøye med politiske beslutninger.

Forslagsstillerne har bedt om at åremålets lengde vurderes, og at det eventuelt skal gis adgang til fornyet tillit.

Forslagsstillerne bad i utgangspunktet om en vurdering av om ombudene skulle omgjøres til organer under Stortinget. Dersom ombudene omgjøres til organer under Stortinget, kan det, ifølge statsrådens redegjørelse i brevs form til komiteen, føre til rettslige problemstillinger, f.eks. når det gjelder å treffe vedtak med bindende virkning for forvaltningen eller å utøve kontroll overfor private. En overføring av forvaltningsmyndighet til organer underlagt Stortinget vil kunne påvirke maktfordelingen og maktbalansen mellom storting og regjering. Det kan også svekke Sivilombudsmannens rolle dersom flere ombud med ulikt ansvarsområde hører inn under Stortinget. Samlet sett får en tilknytningsform under Stortinget mange konsekvenser. Flertallet mener at også dette er med på å styrke en opprettholdelse av dagens tilknytningsform.

Uavhengigheten til ombudene er avgjørende for utførelsen av de ulike roller de har. Endringer som vi ser ivaretar dette, vil vi også anbefale.

Flertallet mener at adgangen til fornyelse av åremålet bør fjernes. Flertallet er også av den oppfatning at åremålsperioden for alle ombud bør settes til seks år. Disse endringene vil gi ombudene tilstrekkelig tid til å sette seg inn i og utføre sine oppgaver. Samtidig vil det gi mulighet for fornyelse – nytenking og dynamikk – i ombudets virke.

Flertallet mener at dagens tilknytningsform, med justering av åremålsperioden, vil både ivareta og styrke uavhengigheten til ombudene. Dette er avgjørende for flertallets syn på de spørsmålsstillinger som denne saken har berørt.

Olemic Thommessen (H) [12:37:07]: Bakgrunnen for dette forslaget er viderverdighetene rundt ansettelsen av barneombudet. Vi har gått inn i denne diskusjonen med åpent sinn. Det ligger ikke noen spesiell prestisje bak noen deler av forslaget eller hvordan det har blitt behandlet. Men vi har sett av høringene og en del av de innspillene som har kommet, at vi nok har pirket i en materie som vi mener det er grunn til å se nærmere på.

Når det gjelder spørsmålet om ombudene på generelt grunnlag burde vært lagt inn under Stortinget, mener vi at departementet har argumentert godt mot det. Vi har da valgt ikke å videreføre det forslaget. Riktignok ville vi nok kanskje ha tenkt, hvis vi hadde regjert, at det kunne ha vært en idé å vurdere om kanskje et annet departement hadde sett på en slik ansettelsesprosess, og at det ville ha bidratt til en større integritet rundt selve prosessen. Men det er jo Regjeringens eget anliggende hvordan man vil gjøre det, så det skal vi ikke blande oss noe mer bort i. Jeg vil bare kaste det inn som en liten tanke.

Ellers har vi merket oss at det er god støtte rundt forslaget om at man skal holde seg til et åremål med forlenget omfang, og vi regner med at det vil skje noe i den retning etter hvert.

Det vi også har sett i forbindelse med høringene og innspillene, er at enkelte av ombudene har veldig mange forskjellige typer oppgaver. Dels har de den klassiske ombudsfunksjonen, dels har de oppgaver som mer er tilsynsvirksomhet, og dels snakker vi om en del offentlige forvaltningsoppgaver som departementene sikkert har vært fristet til å legge andre steder enn hos seg selv – det er noe med å ha et ombud for hånden som man kan skyve oppgavene til.

Vi tror det er grunn til å gjøre en opprydningsprosess når det gjelder dette, at man rett og slett kunne satt i gang et arbeid for å få ryddet opp i disse oppgavene. Kanskje noen oppgaver burde tilbake til departementene, noen steder burde man kanskje vurdere å rendyrke tilsynsformen rent organisatorisk, kanskje også for å synliggjøre ombudsrollen og rendyrke ombudsrollen rent administrativt. Med det som utgangspunkt har vi sluttet oss til forslaget om å gjøre utredninger i den retning.

Med det tar jeg opp de forslagene som Høyre er med på.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Trine Skei Grande (V) [12:40:07]: For Venstre er ordet «ombud» et ganske hellig ord. Det å være ombud er noe man er på vegne av andre. Man har som jobb å være talsmann for, men også å ivareta andre.

I et demokrati er det de folkevalgte som er borgernes ombud. Det er vår jobb å ivareta de borgerne som har stemt på oss, det er vår jobb å ivareta det distriktet vi er valgt fra, og det er vår jobb å være den ventilen i samfunnet som et ombud er. Det betyr at vår jobb ikke bare er å ta de store grepene i et samfunn, det er også vår jobb å lytte til de små stemmene. Det er vår jobb å sette oss ned med hver enkelt borger som har lyst til å fortelle sin historie.

Derfor mener Venstre rent prinsipielt at det bare skal finnes to ombud i tillegg til de folkevalgte. Det er Sivilombudsmannen, som har en helt spesiell posisjon i den offentlige forvaltningen, og det er barneombudet, fordi barn ikke har stemmerett. Fordi barn ikke har stemmerett, har ikke barn noen folkevalgte som deres ombud. Derfor er det riktig å ha et barneombud i et samfunn.

For oss er det viktig å verne om ombudsrollen, og ikke uthule den. Hvis alle mulige tenkelige grupper får et ombud, tar det fra de folkevalgte det ansvaret det faktisk er å være ombud for disse gruppene. Man uthuler demokratiet hvis man lager et ombud for enhver situasjon og for enhver gruppe som føler seg tråkket på. Det er den prinsipielle basen som ligger til grunn for Venstres standpunkt i denne saken.

Jeg mener at vi må ta et oppgjør med alle ønskene om ombud for enhver gruppe. Oppsummert i vår komité hadde vi tre ombudskrav siste uke. Det er alt fra funksjonshemmede til et eget språkombud, til at man skal ha et elevombud osv., osv. Jeg syns at vi skal verne om ombudstittelen. Den skal ikke alle få bruke. Det er en tittel som det ikke skal være alle forunt å kunne ha på sitt visittkort. Derfor har vi fremmet et forslag sammen med Høyre om å ha en gjennomgang av og opprydning i ombudsbruken. For veldig mange av dem som i dag har tittelen ombud, er i realiteten tilsyn, og det er en annen funksjon i vår forvaltning.

Når det gjelder hvem det er som skal utnevne ombudene, kunne vi nok ha utøvd stor kreativitet. Man kunne f.eks. ha utnevnt barneombudet på en mye mer spennende måte, sjøl om Regjeringa skal ha all skryt for å ha gjort det på en spennende måte denne gangen! Jeg tror nok at det å f.eks. engasjere barn i denne prosessen og gi den gruppen man skal være ombud for en mye mer aktiv rolle, hadde vært med på å gi ombudet den status som det faktisk fortjener.

Jeg tror ikke at vi er ferdig med denne saken. Jeg håper at Regjeringa er åpen. Men jeg håper også at dette storting verner om den ombudsrollen som de folkevalgte har, og ikke uthuler den ved å sette den ut på anbud til statlig ansatte.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:43:48]: Jeg mener at Høyre med disse forslagene har reist en viktig diskusjon. For vi må hele tiden ha en diskusjon, som også representanten Skei Grande nå har lagt opp til, om ombudenes rolle. Jeg har likevel ikke vært enig i at man skal overføre disse ombudene til Stortinget. Jeg har drøftet denne saken med ombudene, og ingen i det møtet opplevde at det har vært problematisk å ha tilknytning til Barne‑ og likestillingsdepartementet med hensyn til å fylle sin rolle.

Det er heller ikke slik at disse ombudene først og fremst behandler saker i tilknytning til Barne‑ og likestillingsdepartementet; de behandler saker i tilknytning til hele det offentlige systemet og også deler av privat virksomhet.

Jeg synes også det representanten Skei Grande sier om hvordan vi utnevner barneombud, er interessant. En organisasjon som Skei Grande kjenner godt, nemlig LNU, har jeg bedt om innspill fra, fordi barneombudet har en veldig spesiell rolle ikke bare ved å være en offentlig stemme, men også ved å kunne snakke med barn. Jeg vil drøfte videre hvordan vi kan utnevne barneombud, hvor vi også ivaretar hensynet til å kunne snakke med barn. Så det synes jeg er et viktig innspill.

Jeg mener at med den tilknytningsformen vi har i dag, har vi en god faglig dialog mellom departement og ombud, og jeg mener at en omgjøring til et organ under Stortinget reiser en del rettslige utfordringer. Jeg vil likevel foreta visse endringer i departementets organisering av styringsdialogen med ombudene, og administrasjonsavdelingen i departementet vil overta ansvaret for den administrative kontakten. Dermed tydeliggjør vi skillet mellom faglig dialog og administrativ styring.

Forbrukerombudet, barneombudet og likestillings‑ og diskrimineringsombudet har viktige pådriverroller. De tar initiativ til, deltar i og preger den offentlige diskusjonen. De har også et kritisk blikk på privat sektor. Ombudene fremmer likestilling og likebehandling, barns interesser og hensynet til forbrukerne gjennom kontroll av markedsføringstiltak.

Jeg vil også vurdere nye tiltak for ytterligere å bidra til å sikre ombudenes uavhengighet. Jeg mener forslaget om at det ikke bør være adgang til fornyelse av ombudenes åremål, nettopp er et slikt grep som vil styrke ombudenes faktiske uavhengighet. For at ombudene samtidig skal få tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver, er en åremålsperiode på fire år ikke tilstrekkelig. Jeg mener at en seks års åremålsperiode er det som best sikrer balansen mellom kontinuitet og hensynet til fornyelse og omstilling i ombudsrollen. Jeg vil nå sende på høring forslag om åremål på seks år uten adgang til fornyelse. Derfor mener jeg denne diskusjonen faktisk har vært viktig. Vi har nå foreslått noen endringer, og det er viktig at vi hele tiden har en diskusjon om ombudenes rolle.

Det er blitt foreslått å foreta en gjennomgang av ombudene med sikte på å omgjøre enkelte av disse til tilsynsorganer. Jeg er ikke enig i at ombudene bør være tilsynsorganer. Ombudsbetegnelsen er knyttet til organer som er uavhengige av forvaltning, domstol og offentlig myndighet. Ombudene treffer ikke vedtak i tradisjonell forstand, men har generell uttalerett. Ombudsbetegnelsen er derfor bedre egnet for disse organene. Dessuten ville ombudenes viktige pådriverrolle bli vanskelig å praktisere hvis ombudene ble omgjort til tilsynsorganer.

Så vil jeg gjøre representanten Skei Grande oppmerksom på at likestillings‑ og diskrimineringsombudet nå har tatt over ansvaret for funksjonshemmede. De funksjonshemmedes organisasjoner er veldig glad for at de nå får et eget ombud. Nå bruker vi altså erfaringene fra det vi har gjort i likestillingskampen, til å foreta likestilling også på andre samfunnsområder – når det gjelder funksjonshemmede, etniske minoriteter, homofile og eldre arbeidstakere. Det mener jeg har vært en riktig og god utvikling.

Forbrukerombudet, barneombudet og likestillings‑ og diskrimineringsombudet er og skal fortsatt være innflytelsesrike og uavhengige forvaltningsorganer. Deres uavhengighet er helt avgjørende for ombudenes virksomhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.