Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Petersen (H) [10:02:09] (komiteens leder): 2009 er jo det første året i den nye langtidsprogramperioden, det programmet som skulle gi balanse i Forsvaret. Egentlig skulle vi nå fokusere på å gjennomføre – de store beslutninger skulle ligge bak oss. Så det burde være enkelt, men jeg synes ikke det er fullt så enkelt.

Det er enighet om mye i Forsvaret. Men det er også betydelig uenighet, særlig om det som ble presset igjennom med et meget knapt flertall i Stortinget for et halvt år siden. Den enigheten som har vært i denne fireårsperioden, skyldes ikke Regjeringen. Jeg kan faktisk ikke huske tilfeller hvor Regjeringen har strukket seg for å skape enighet. Den har flertall og har ikke trengt å bygge bredere basis. Det har betydd en mer lukket prosess. Det mener jeg er et demokratisk problem, og det er et problem at det ikke gir et bredt eierskap til Forsvarets fremtid. Nettopp nå trenger Forsvaret et slikt bredt eierskap. Det burde derfor på en annen måte ha ligget på Regjeringen å skape dette brede eierskapet i Stortinget, det har det ikke gjort. Dette er nok en understrekning av at en flertallsregjering ikke bestandig er en spesielt god idé. Dette forholdet er forsterket av at det budsjettdokumentet vi denne gangen har fått, gir enda mindre informasjon enn det har gitt tidligere.

Flertallet i komiteen gav under langtidsprogramdebatten klart uttrykk for at man er bekymret for driften, og et klart flertall ønsket at man skulle få vite mer om de viktige forhold knyttet til driften i Forsvaret. Det har blitt besvart med at de siste rester av konkrete opplysninger er tatt ut av budsjettdokumentene.

Etter mitt skjønn er det fire hovedgrupper av problemer vi må adressere. Det ene er nivået på driften i Forsvaret. Vi har gjennom våren sett betydelige frustrasjoner i store deler av Forsvaret knyttet til at ressursene er knappe. Vi ser det meget tydelig i den saken som Stortinget skal behandle senere i dag, nemlig revisjon av budsjettet for 2008, hvor det både har vært nødvendig å foreta såkalte aktivitetsjusteringer, og det har i tillegg på slutten av året vært tilført betydelig med penger fra investeringsbudsjettet. Dette blir da også varslet i generelle ordelag i budsjettdokumentene. Det er bekymringer i Stortinget på dette punktet – trenes det, øves det, flys det, seiles det, og vedlikeholdes det nok? Og det leveres lite materiale i dokumentene for å begrunne at det gjør det.

På noen punkter er det åpenhet, det gjelder ikke minst Heimevernet og mangel på øvelser. Det er klart mindre nødvendig. Heimevernets omstilling har vært en suksess, og det er viktig å bygge på denne suksessen ved å trekke så mange som mulig inn – få dem til å øve og få dem til å være i aktivitet.

Vi mener at dette er feil vurdert fra Regjeringens side. Hadde vårt budsjett slått igjennom i finansdebatten, ville vi hatt midler til å gjøre noe med dette. Vi mener altså at nivået på driften i Forsvaret er for lavt, og det budsjettet vi gjerne ville ha fått vedtatt i Stortinget, ville gitt muligheter for mer til drift.

Det andre sett med problemer knytter seg til investeringsnivået, hvor vi ikke bare har justert ned det årlige nivået med 1,6 milliarder kr pr. år i forhold til forrige langtidsprogramperiode, men allerede nå, altså før perioden er innledet, ligger man etter de måltallene man selv har satt opp. Det fremgår også av den saken vi skal behandle senere i dag.

Det er viktig at et forsvar som vårt, som er såpass lite, i hvert fall er topp utstyrt. Det er derfor viktig å bruke midler på investeringer. Men igjen: Det er lite materiale for å vurdere hva som egentlig er et korrekt investeringsnivå. Vi har våre tvil på en del områder, f.eks.: Er det nå nødvendig å bruke store midler på å kjøpe kystvaktfartøyer som allerede i dag går? Det regnestykket har ikke Regjeringen fremlagt – og jeg håper ikke at det er ideologien, men at det er et regnestykke som gjør at Regjeringen føler at den har behov for å eie kystvaktfartøyene som nå går.

Når jeg nå snakker om Kystvakten, har jeg lyst til å komme med et hjertesukk. Jeg har sett presseoppslag fra Vestlandet: «Kystvakten har … todagersraid i Fitjarøyene». Et annet opplag om kystvaktfartøy, i avisen Sunnhordland, er: «KV «Tor» på blåskjeljakt».

Mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Er det virkelig nødvendig å kjøre svære gråmalte marinefartøyer med kanoner opp i fjæresteinene til folk for å sjekke om de har for store brygger? Jeg er ikke sikker på om det er det som bygger opp tilslutningen til Forsvaret.

Det tredje problemet vi står overfor, er de vedtakene som ble kjørt gjennom med knapt flertall like før sommerferien. Jeg mener fortsatt at de vedtakene var feil. Det gjelder flyttingen av FOHK. Jeg registrerer at det skal brukes nesten en halv milliard kroner på investeringer i en situasjon hvor det er trangt om midlene. Det viser jo én av svakhetene ved behandlingen i våres, nemlig at én ting er hva man kan tjene på en 20-årsperiode, men hva som foregår i mellomtiden, ble i meget liten grad belyst.

Et annet spørsmål er mannskapsutdanning i Heimevernet. Vi får se om de øvrige våpengrener virkelig greier å kompensere for nedleggelse av Heimevernets egen utdanning.

Så har vi ikke minst spørsmålet om Olavsvern. Til og med medlemmer av forsvarskomiteen fra regjeringspartiene har uttrykt stor bekymring for det vedtaket Stortinget fattet, et vedtak som har liten økonomisk virkning. Etter mitt skjønn er det rimelig klart at en troverdig nordområdepolitikk også forutsetter at vi er militært i stand til å være i Nord-Norge på en skikkelig måte, og det tror jeg også betyr et støttepunkt i nord, som Olavsvern er.

Selv om man nok innimellom kan finne noen i Sjøforsvaret som mener at man kan greie seg uten, er det ikke noen tvil om at den alt overveiende del av sjøforsvarsmiljøet i dette landet mener at dette var en gal beslutning – ikke bare for vårt eget sjøforsvar, men også i forhold til det allierte sjøforsvar. Vi mener derfor at det er riktig å beholde Olavsvern, og vi får en votering på det punktet i dag.

En annen ganske forbausende utvikling, er utviklingen knyttet til IKT-virksomheten, eller INI, som det vel nå heter, på Jørstadmoen. Vi var gjennom dette i spontanspørretimen for ikke lang tid siden. Det kunststykket som regjeringspartiene prøver seg på, er at mens man etter instruks har lagt ledelse av INI entydig til Jørstadmoen, en instruks som trådte i kraft 1. januar 2006, vil man nå altså opprette en sjefsstilling som skal gjøre nøyaktig det samme i Oslo. Hvordan man kan opprettholde de to funksjonene samtidig på to steder, uten å si at man flytter noe fra det ene stedet til det andre, er ikke umiddelbart klart.

Jeg husker at da jeg tok over som ordfører for mange tiår siden, gav min forgjenger meg følgende råd: Hvis du lurer på hva du skal si i en sak, så overvei å si det som det er. Det vil jeg også anbefale regjeringspartiene å gjøre. Hvis man har ombestemt seg, er det i og for seg en ærlig sak. Men da må man iallfall si det. Det er man ikke i nærheten av å gjøre her.

Det fjerde punktet dreier seg om Hæren, som er liten. Jeg tror vi ser de alvorlige konsekvensene daglig når det gjelder muligheten for å bidra i internasjonale operasjoner. Derfor er det for så vidt bred enighet om at Hæren må bygges videre opp. Jeg er helt enig med dem som sier at man først og fremst må fokusere på å fylle de sårbare punktene vi nå har – men vi må gå videre og utover det, og jeg påpekte i forbindelse med langtidsprogrammet hvordan det kan gjøres. Jeg må samtidig si at jeg er helt åpen for andre måter å gjøre det på. Problemet var at det lå så lite materiale for alternativ tenkning, både i proposisjonen og i Forsvarsstudie 07, så vi pekte på én måte å gjøre det på, men jeg er åpen for at det er andre måter å gjøre det på. Poenget er at de må gjøres, og vi er derfor nødt til å fokusere på hvordan vi kan få dette frem.

Det minner meg for øvrig om et råd jeg har lyst til å gi videre, for senere prosesser. Problemet med langtidsprogrammet var at det i så liten grad gav grunnlag for alternativ tenkning. Jeg synes det alltid er av begrenset interesse å vite hva man mener, hva f.eks. Forsvarssjefen mener, men at det er av stor interesse å vite hvorfor han eller departementet eller andre har sine meninger. Hvis man ikke er villig til å innvie andre i det siste, er selve konklusjonen bare av veiledende art og relativt lite interessant.

Så et par ting til: Det ene er problemet knyttet til prisstigning. Det synes jeg ikke på noen måte er skikkelig adressert. Et hovedpoeng i FS07 var at prisstigningen på forsvarsområdet er annerledes enn i samfunnet for øvrig, det som legges til grunn i proposisjonen. Da forventer vi at departementet stiller åpent med hvilke tall de har lagt til grunn i hvilke sammenhenger. Hvis det er det samme tallet, må man åpenbart være på kollisjonskurs med dette grunnleggende premisset. Der snakkes det mye og sies relativt lite. Vi trenger et tall for å kunne etterprøve hva som egentlig har skjedd.

For det andre: diskusjonen om FLO. Vi har på ingen måte fått et skikkelig beslutningsgrunnlag. Jeg tror komiteens innstilling med all tydelighet forteller det. Det betyr at i hvert fall mitt parti ikke kan stille seg bak de endringer som man nå måtte ønske.

Så vil jeg henvise til hva komiteen sier om veteraner. Jeg ser frem til at vi endelig får et vedtak i disse spørsmål når forslaget fra Regjeringen kommer. Jeg vil understreke den takken komiteen gir til dem som nå tjenestegjør ute.

Avslutningsvis noen ord om sikkerhetspolitikken: Det er bare ett punkt jeg har lyst til å ta opp, nemlig Russland, og ikke minst spørsmålet om Georgia. Det er bekymringsfullt at Russland har vist vilje til å bruke militære midler utenfor sine egne grenser. Det er bekymringsfullt at de så åpent sier at de ønsker å forfølge russiske interesser utenfor sine egne grenser. Mye av det som skjedde i Georgia, var uklart. Men det skjedde på uomstridt georgisk grunn. Det må vi huske.

Jeg tilhører dem som mener at det er viktig med dialog med Russland. Forsvarskomiteen reiste derfor dit i oktober, selv om det kunne kritiseres. Men jeg mener at dialogen er viktig. Derfor stiller jeg meg 100 prosent, minst, bak den linjen Regjeringen har lagt seg på når det gjelder dialog med Russland.

Men det er nødvendig å være tydelig i kritikken av hva Russland har gjort. Og det er nødvendig at Forsvaret er tydelig på at NATO er en forsvarsallianse, og at det å få nye medlemmer ikke er et anslag mot Russland.

Det er ett spørsmål russere sjelden svarer på, og det er: Hva er egentlig sikkerhetsproblemet knyttet til NATOs utvidelse? Det er det ikke så lett å gi et åpent svar på. Det som er Russlands sikkerhetsproblem her, er at de ikke lenger kan øve innflytelse i sin bakgård – de er nødt til å komme til fred med at de har mistet sitt imperium. Uten at de kommer til fred med dette, vil vi aldri få et varig, godt forhold til Russland. Det må tydelig frem.

Derfor er jeg forbauset over at man heller ikke kan være tydelig når det gjelder Georgia. NATO har jo selv, med den norske regjerings tilslutning, gitt Georgia et perspektiv om hvor de skal komme. Da må man ikke i etterhånd være så vag at man gir Russland det inntrykk at aggresjonen i august faktisk betalte seg. Selve hovedspørsmålet har Regjeringen tatt stilling til. Det vi nå snakker om, er teknikk for å nå dette målet. Om det er MAP-status eller noe annet, kan man diskutere, bortsett fra at det jo er litt forunderlig, når hovedspørsmålet, nemlig medlemskapsspørsmålet, allerede er lagt bak, å gi MAP-prosessen andre navn – det er vel ikke nødvendig. Nettopp den type uklarheter kan gi inntrykk av at det er en nøling som det ikke er grunnlag for.

Russland er et fantastisk land, et naboland vi har god historie med. Derfor er det å håpe at vi kan få en ny æra når det gjelder Vestens forhold til Russland. Men Russland må skjønne at imperiet ikke lenger er der – verken Sovjetunionens eller tsarens. Ethvert forsøk på å late som om det er der, må ende med konflikter og dårlig forhold.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A) [10:17:21]: Det var med stor spenning jeg leste budsjettforslaget fra Høyre om Forsvaret. Det var jo her troverdigheten til Høyre i forhold til det Høyre gikk inn for i langtidsproposisjonen, skulle vise seg – for det var nå pengene måtte på bordet. I budsjettet bevilger Høyre 500 mill. kr mer enn det Regjeringen gjør, men det er faktisk bare halvparten av det Høyre hadde i sin langtidsproposisjon. Det er også slik at bevilgningene til Madla, Værnes, FOHK, Olavsvern og Heimevernet, og med en sterkere oppbygging av Hæren, ville gi utslag allerede fra 1. januar neste år.

Da er spørsmålet: Er det slik at Høyre har gitt opp disse sakene, i og med at de ikke viser det i sitt budsjettforslag. Det er i budsjettet pengene skal på bordet, og der man skal vise at man har troverdighet?

Jan Petersen (H) [10:18:22]: Høyre har definitivt ikke gitt opp. Selv om det er vanskeligere å lage et budsjett i Stortinget enn når man sitter i regjeringskontorene, har vi allikevel greid å få denne ganske betydelige satsingen inn i Forsvaret – for å vise i hvilken retning vi ønsker å gå. Jeg mener at noe av det som ble vedtatt i fjor – og som er irreversibelt – bør man snu om på, f.eks. det som gjelder Olavsvern, som det er mulig å få til innenfor denne rammen.

Signe Øye må ikke være i tvil om at vi forferdelig gjerne vil tilbake til regjeringskontorene, slik at vi kan legge premissene for budsjettene fra første øyeblikk. Da vil det være lettere å få til en kursendring, og Høyre har tidligere vist at vi greier å få til kursendring i norsk politikk.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:19:19]: Det kan verke som om det at vi har ei fleirtalsregjering, irriterer Høgre. Men fleirtalsregjeringa er jo komen som eit resultat av folkets vilje i val. Det var tre parti som gjekk til val på eit program og på ein politikk – som vi da sjølvsagt gjennomfører.

Når vi har hatt langtidsplanen og andre saker til behandling, har vi invitert resten av Stortinget til å vere med på forhandlingane. Og så vidt eg hugsar, har ikkje alle partia stilt opp når vi har hatt desse forhandlingane. Så eg trur vi har prøvd å strekkje oss lengst mogleg.

Men så konkret til budsjettet. Knapt før langtidsplanen er behandla ferdig i Stortinget, kjem vi med friske, nye 400 mill. kr i budsjettet. Vi tek omsyn til dei militærfaglege utgreiingane der ein seier at det er problem mellom balanse og investeringar. Ser ikkje Petersen at vi her tek tak i dei grunnleggjande problema? Vi trekkjer ned på investeringar, ja, men vi kjem òg med friske pengar, slik at ein skal kunne drive Forsvaret frå dag til dag på ein god måte.

Jan Petersen (H) [10:20:21]: Disse pengene er jo ikke så friske som Jacobsen synes å mene, fordi svært mye av det går til å kompensere de neddragninger av budsjettet som den rød-grønne regjeringen selv stod for. Det vi står overfor her, er at man i og for seg har brukt mye penger på å nulle ut sine egne nedskjæringer.

Det som er viktig, er at det beløpet Regjeringen har satset på, ikke må stå skrevet i stein i norsk politikk. Det er derfor vi mener at vi må legge oss høyere. Jeg skulle ønske at vi kunne legge oss mye høyere, men her gjelder det å ha kontakt med virkeligheten, og det har man i Høyres budsjett.

Ellers er jeg fullt klar over at det var et folkeflertall som brakte de tre partiene i regjering. Men jeg går ut fra at Jacobsen også har merket seg den manglende begeistring i årene etterpå. Og det er der poenget ligger, nemlig at dette har ført regjeringspartiene inn i den fristende situasjonen at man lukker prosessene. Jeg tror mange mennesker er ganske tvilende til om dette er en god ting. Denne lukketheten kunne man ha gjort noe med, men man er jo så opptatt av seg selv at man ikke greier å strekke ut en hånd til andre.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:21:45]: Jeg har merket meg at Høyre har gitt uttrykk for skepsis – for ikke å si stor skepsis – når det gjelder flyttingen av generalinspektørene med sine staber fra Oslo.

Mitt spørsmål blir: Ser ikke representanten Petersen det som naturlig at man flytter generalinspektøren for Hæren, med tilhørende stab, fra Oslo til Bardufoss og generalinspektøren for Forsvaret til Bergen, i nærheten av sin base? Vil det ikke være bedre å ha generalinspektørene i nærheten av den operative basen enn å ha den organiseringen vi har i dag?

Jan Petersen (H) [10:22:28]: Svaret på det er nei. Jeg mener at det ville være vesentlig mer naturlig å ha dem rundt forsvarssjefen. Jeg tror de da på mange måter ville kunne utøve en riktigere funksjon enn hvis man flyttet dem ut.

Jeg tror at det å flytte f.eks. generalinspektøren for Hæren til Indre Troms har lite med nordområdeproblemstillinger å gjøre. Jeg skulle ønske at representanten Samuelsen, som kommer fra Nord-Norge, hadde lagt mer vekt på de operative hensyn, f.eks. å få gjenopprettet Olavsvern, enn på å flytte ut kontorarbeidsplasser. Men slik er det med Regjeringen – det er liksom kontorarbeidsplassene som er svaret.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Signe Øye (A) [10:23:28]: Regjeringen foreslår å bevilge over 33 milliarder kr til Forsvaret i 2009. Dette er en reell økning på 620 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2008. Økningen kommer på toppen av kompensasjon for lønns- og prisstigning, og innebærer derfor en reell økning av forsvarsbudsjettet på 2 pst.

Bondevik II-regjeringen la til sammenligning fram forrige langtidsplan med en målsetting om at man skulle ha et årlig gjennomsnitt på forsvarsbudsjettet på 29,5 milliarder 2004-kroner. Men allerede det første året av langtidsplanen la Bondevik II-regjeringen fram et budsjett som lå flere hundre millioner kroner under deres egne forutsetninger for langtidsplanen. Vi gjør altså det motsatte. Vi oppfyller halvparten av målet i langtidsplanen allerede første året. Det er bra.

Utviklingen i omgivelsene våre tilsier at de gjeldende sikkerhetspolitiske mål for Norge bør ligge fast. Ivaretakelse av Norges suverenitet, territoriell integritet og politisk handlefrihet er helt grunnleggende sikkerhetsinteresser, som ikke minst kommer til uttrykk gjennom den helhetlige nordområdesatsingen som Regjeringen legger opp til. En annen grunnleggende sikkerhetsinteresse er å bidra til en multilateral verdensorden under ledelse av FN, med vekt på folkeretten og universelle menneskerettigheter som uttrykk for internasjonal solidaritet og en styrking av FN. Norge har videre en vital interesse av å opprettholde og forsterke det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet gjennom NATO.

Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesser og hovedmålsettinger er knyttet til disse interessene. Jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet om dette både i komiteen og i Stortinget.

Budsjettet for 2009 innebærer et markant løft for forsvarssektoren og er et viktig steg på veien mot langtidsplanmålene som er satt for perioden 2009–2012.

Arbeiderpartiet er svært fornøyd med at vi allerede det første året følger opp halvparten av økningen for å nå bevilgningsmålet vi har satt oss for 2012. Det er i den sammenheng fristende å referere til forsvarssjef Sverre Diesens tale etter budsjettframleggelsen, der han sier at dette budsjettet innebærer «et gjennombrudd for en mer rasjonell og forutsigbar finansiering av Forsvaret». Forsvarssjefen har også understreket at vi med dette budsjettet har tatt et skritt bort fra stupet.

Arbeiderpartiet mener at Regjeringen på denne måten helt tydelig viser at vi prioriterer Forsvaret, og at vi følger opp både vår nordområdestrategi og legger til rette for et fortsatt høyt nivå på bidrag til internasjonale operasjoner gjennom FN og NATO.

Jeg er spesielt glad for at både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret får et økonomisk løft i 2009. Budsjettet til norske styrker i utlandet foreslås videreført på dagens høye nivå. Norge vil derved kunne opprettholde bidragene til ISAF-operasjonen i Afghanistan på et høyt nivå.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å rose den innsatsen som gjøres av den enkelte i våre utenlandsoperasjoner, langt fra familie og venner, i et område som er preget av krig og store utfordringer.

For noen dager siden var jeg på Gardermoen da det nye Hercules transportflyet Frigg ble døpt. Det var mye politisk rabalder da hastekjøpet av de nye Hercules transportflyene ble vedtatt i Stortinget i juni i fjor. Som vi vet, gikk Fremskrittspartiet imot. De ønsket ikke å erkjenne at dersom vedtaket ikke gikk igjennom, ville Norge bli stående uten operativ tilgjengelig taktisk transportflykapasitet. Jeg får si som fremskrittspartiordføreren i Ullensaker sa til meg under dåpen: Det som er sikkert, er at denne regjeringen leverer det den lover. Jeg skulle ønske at hans kollegaer i Stortinget kunne se det samme som ham.

Jeg vil berømme statsrådens arbeid med veteranene. Det er vel ingen regjering og ingen statsråd som har gjort mer for denne gruppen enn det denne statsråden og Regjeringen har gjort. Forsvaret har etablert en egen veteranadministrasjon, og forsvarssjefen er i gang med å lage et eget direktiv som vil understreke Forsvarets ansvar for å ivareta veteranene. Regjeringen har også bidratt til utviklingen av en egen militærmedisinsk poliklinikk, som i tillegg til å tilby egen behandling også hjelper veteranene opp mot det offentlige helsevesen.

Regjeringen er også i sluttfasen av arbeidet med å sørge for et styrket erstatningsvern for veteranene, og for at oppfølgingen fra Forsvaret etter endt tjeneste i utenlandsoperasjoner blir lovpålagt.

Det har i høst vært en stor fokusering rundt Olavsvern base i Tromsø. Jeg har stor forståelse for dem som har jobbet for Olavsverns sak. Det er imidlertid slik at de helt klare råd vi har fått både fra forsvarssjefen, generalinspektøren for Sjøforsvaret og andre, er at det ikke er behov for Olavsvern i Forsvarets struktur. Jeg er kjent med at det helsefaglige miljøet i Tromsø har vært opptatt av å opprettholde den trykkammerkapasiteten som er ved Olavsvern i dag. Jeg deler de bekymringene, men er trygg på at Regjeringen ved avhendingen av Olavsvern finner praktiske løsninger slik at den trykkammerkapasiteten Forsvaret i dag har på Olavsvern, kan overtas av andre.

En annen sak det har vært fokusert mye på i høst, er lokaliseringen av den nye sjefen for Forsvarets IKT-virksomhet. Jeg må si at det til tider har vært en ganske krevende debatt. Før jeg sier noe om sjef INI, vil jeg gjerne bemerke at denne regjeringen faktisk har gjort mye for Jørstadmoen og miljøet der. Det er denne regjeringen som sørget for at Jørstadmoen ikke ble nedlagt. Det er også denne regjeringen som i løpet av det siste året har styrket Jørstadmoen med nesten 100 stillinger.

Så til selve saken om lokaliseringen av sjef INI. Jeg er helt overbevist om at etableringen av sjef INI er en viktig og riktig videreføring og styrking av den virksomheten innenfor INI-området som i dag utøves av Forsvarsstaben og i noen grad Forsvarsdepartementet. Etableringen vil ikke innebære flytting av årsverk eller kompetanse som i dag er lokalisert til Jørstadmoen. Jeg er selvfølgelig kjent med den betydning Jørstadmoen har som spydspiss i et utviklende IKT-miljø i innlandet, og det samarbeidet som er mellom Jørstadmoen, høgskolen og næringslivet. Dette er et militært-sivilt samarbeid som alle parter er tjent med.

Jeg vil understreke at den høye kompetansen som er på Jørstadmoen, skal være der og skal utvikles videre. IKT-miljøet på Jørstadmoen kan være trygg på at denne regjeringen også i fortsettelsen vil satse på dette miljøet. Det må imidlertid være grenser for hvilket nivå Stortinget skal legge seg på når det gjelder detaljstyring. Vi må derfor etter min mening prøve å unngå at vi i framtiden havner i en posisjon der enkelte stillingers og lobbyisters interesser overskygger Stortingets arbeid med det overordnede bilde. Jeg mener at Høyre og Fremskrittspartiet ikke har bidratt til det i denne saken.

Arbeiderpartiet har merket seg Regjeringens arbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon. Jeg er av den helt klare oppfatning at oppgavene til FLO med å framskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger på rett sted og til rett tid er helt vesentlig for denne organisasjonen. Dersom dette svikter, vil også de operative funksjonene bli skadelidende, med de følger det vil få for vår stridsevne.

Jeg har lagt merke til at målet med den gjennomgangen som Regjeringen nå legger opp til, er å tilpasse FLO til dagens behov. Det slutter Arbeiderpartiet seg til. Jeg vil imidlertid understreke at enhver form for endring i FLO må ha bredest mulig forankring både internt i organisasjonen og ikke minst i arbeidstakerorganisasjonene.

Som eneste kvinne i forsvarskomiteen kan jeg ikke stå her i dag uten å si noe om kvinners stilling i Forsvaret. Det har også statsråden tatt tak i. Vi vet at antallet kvinner i Forsvaret er altfor lavt, og vårt mål er å øke dette vesentlig. Det er gjort mange grep, og det kommer til å skje mer. Arbeiderpartiet er glad for at vi nå gjennom sesjonsordningen og andre personalpolitiske tiltak vil satse betydelig på å rekruttere og beholde flere kvinner i forsvarssektoren. Jeg vil påstå at vi med det vil få et enda bedre forsvar.

Jeg vil avslutningsvis si noe om Heimevernet. Det legges som kjent ikke opp til at HV skal øve andre styrker dette året enn innsatsstyrken samt befal og spesialister. Jeg har gjennom denne høsten hatt mye kontakt med HV, og jeg var for bare noen uker siden sammen med HV da Landsrådet for Heimevernet hadde sitt årsmøte på Heistadmoen.

Jeg skal ikke bruke mye tid her i dag på å argumentere for hvorfor vi skal ha et sterkt HV. Jeg tror at et samlet storting står bak meg når jeg sier at vi skal ha et landsdekkende, sterkt HV, og jeg, som mange andre, forutsetter derfor at HV allerede i 2010 får øvd hele sin organisasjon.

Til slutt vil jeg få lov til å uttrykke en takk til komiteens leder, som jeg mener på en god måte har ledet komiteens arbeid med budsjettet i høst. Det har medført at vi har kommet i havn på en måte som gjør at budsjettet etter min mening blir veldig bra.

Helt til slutt vil jeg gjenta det jeg begynte med, nemlig at vi med dette budsjettet har styrket Forsvaret, og at dette også representerer et klart vendepunkt, fra en nedbygging til en oppbygging av det norske forsvaret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:35:53]: Det hadde vært fristende å ta en replikk om transportfly, men det skal jeg la ligge foreløpig. Jeg skal si litt om Heimevernet.

Heimevernet har vært gjennom en dramatisk nedskjæring og omlegging gjennom flere år – fra 83 000 mann til 50 000 mann og nå til 45 000 mann. Antall distrikter er nesten halvert. Denne prosessen har vært støttet av Arbeiderpartiet, men ikke av Fremskrittspartiet. I tillegg har heimevernsbudsjettene blitt redusert. For Fremskrittspartiet synes dette lite gjennomtenkt, da man for ca. 3 pst. av det totale forsvarsbudsjettet får svært mye forsvar, en forsvarsdel som ikke kan sammenlignes med andre, og hvor lokalkunnskap er en viktig del. Ingen andre kan utføre dette bedre.

Budsjettet for 2009 er heller ikke bra for Heimevernet. Fremskrittspartiet ønsker å øke budsjettet med 130 mill. kr. Arbeiderpartiet ønsker å redusere det, med det resultat at det blir tilnærmet ikke noe øving for de vanlige heimevernsmannskaper.

Ser ikke representanten Øye og regjeringspartiene hvor alvorlig det er at militære avdelinger – i dette tilfellet Heimevernet – ikke får øve?

Signe Øye (A) [10:37:00]: For det første vil jeg si at den omorganiseringen som har skjedd i HV, har vært en suksess. Det er alle enige i, og det skal vi være veldig glad for, for HV gjør en veldig god innsats – nå også i utenlandsoperasjoner, men ikke minst med hensyn til det vi snakket om her i salen i går: når det gjelder sikkerhet og ivaretakelse av det norske samfunnet.

Når vi nå kan redusere litt på budsjettet i 2009, er det fordi det skjer en endring innenfor det området ved at vi reduserer personellet fra 50 000 til 45 000, og vi legger ned Værnes som utdanningssenter. Det vil gi noen innsparte penger som vi kan bruke til å styrke innsatsen ellers i HV. Jeg er enig i at vi bør strekke oss veldig langt for at alle styrkene skal øve i 2010.

Jan Petersen (H) [10:38:11]: Det er ikke lett å være aggressiv når Signe Øye er så hyggelig, så jeg tror jeg må legge om hva jeg hadde tenkt å spørre om. Men det gir meg for så vidt anledning til å fokusere på en ting som jeg ikke helt skjønner, og det er hvorfor ikke regjeringspartiene åpent og ærlig kan innrømme at de har inntatt et nytt standpunkt når det gjelder aktiviteter på Jørstadmoen. Instruksene sier jo veldig tydelig hvor den overordnede ledelsen av informasjonsinfrastrukturen skal være: sjefen på Jørstadmoen. Men når man leser budsjettdokumentene, får man inntrykk av at den skal ligge i Oslo.

Da er mitt spørsmål: Er det slik at Arbeiderpartiet mener at den kan ligge to steder på samme tid?

Signe Øye (A) [10:39:00]: Nei, sjef INI er, slik jeg ser det, en stilling som skal ivareta hele IKT-virksomheten i hele landet. Det finnes steder rundt omkring med en del IKT-virksomhet. Dette er en administrativ stilling som kan ligge i Oslo, og som ivaretar det administrative. Jørstadmoen er et kompetansesenter som skal utvikle seg, og som har helt andre oppgaver de skal ivareta, og jeg mener at disse ikke kommer i konflikt med hverandre. Derfor går vi inn for at vi nå bygger opp alarmsentraloppgaver der. I tillegg har vi sagt at vi skal bygge videre opp på Jørstadmoen, slik at det blir et sted der en stor del av kompetanseoppbyggingen i Forsvaret skal skje innen IKT. Men sjef INI, som har en helt annen funksjon, kan ligge i Oslo.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ikke skader med litt hyggelig omgang i denne sal.

Jan Sahl (KrF) [10:40:20]: Jeg skal forsøke å fortsette i samme gode ånd.

Kristelig Folkeparti var svært opptatt av å få til et bredt forlik ved behandlingen av langtidsplanen. Det klarte vi ikke. Den eneste forklaringen vi finner på det, er at det var så stor indre uenighet i Regjeringen at det ikke var rom for å flytte på noe. Så ser vi at det kommer uttalelser videre som peker i akkurat samme retning. Kristin Halvorsen uttalte seg etter avgjørelsen om kampflykjøpet når det gjaldt bruken av penger, at hun syntes det var «det glade vanvidd». SV har i uken som har gått, sagt at det nå er på tide at Norge trekker seg ut av Afghanistan.

Mitt spørsmål til representanten Signe Øye er: Er Arbeiderpartiet enig i de uttalelsene fra representanter fra regjeringspartiene?

Signe Øye (A) [10:41:20]: Først til det brede forliket som jeg, så vel som veldig mange andre, jobbet for å få til, for jeg så det som et stort behov, og jeg tror Forsvaret hadde tjent på det. Når vi ikke fikk til det, var det av én grunn: Opposisjonen ville ha baser i øst og vest, noe det allerede nå i budsjettet for 2009 viser seg at de ikke er villige til å betale for. Vi tok det ansvaret, vi la ned baser og tok omkostningene med det, men kan også nå levere et budsjett i balanse.

Når det gjelder Afghanistan, har ikke Regjeringen sagt at vi skal trekke oss ut av Afghanistan. Vi skjønner at vi må være der over lang tid, men vi må også være veldig bevisste på det vi skal jobbe med, slik at det blir en exit en gang i framtiden – vi skal bygge opp den afghanske hæren, og vi skal bygge opp demokratiet i Afghanistan, slik at det blir råd å være der uten at det er soldater der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Ove Width (FrP) [10:42:47]: Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvarets organisasjon skal være i stand til å løse de oppgavene Stortinget pålegger Forsvaret. Dette mener vi er et stort poeng. En organisasjon må dimensjoneres ut fra oppgaver og pålegg, ikke motsatt. Slik det er i dag, har jeg en følelse av at oppgavene og oppdragene må tilpasses organisasjonen. Selvsagt er det til en viss grad slik det må være, men en fastspikret størrelse på organisasjonen må ikke begrense nødvendige oppgaver og oppdrag. Med den organisasjonen det legges opp til i den vedtatte langtidsplanen og Regjeringens budsjett, vil det ikke være et reelt samsvar mellom oppgaver og organisasjon. Det vil heller ikke være samsvar mellom økonomien og organisasjonens størrelse og oppdrag. Dette vil på sikt gjøre Forsvarets situasjon betydelig verre enn hva den allerede er.

Vi ser ingen motsetninger mellom det å være deployerbar og det å være representert med styrker i større deler av landet. Det er heller ikke slik at vi er imot en modernisering av organisasjonen, slik noen tror. Det som er viktig for oss, er at Forsvaret er av en slik størrelse og kvalitet at de makter å løse de pålagte oppgaver og oppdrag.

Sikkerhetspolitisk er Fremskrittspartiet av den oppfatning at NATO er hjørnesteinen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Fremskrittspartiet vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øye bl.a. aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land. Dette kan bygges videre ut fra bl.a. Nordsjøsamarbeidet, men også gjennom annet samarbeid vi har med EU.

Dagens forsvar bygger på et annet konsept en tidligere. Det nye forsvarskonseptet omfattes av en ny helhetstankegang, nettverksbasert forsvarstenkning. Målet er at norske soldater skal bli i stand til både å finne, dele og handle på bakgrunn av informasjon om fienden. Vi ser dette som en hensiktsmessig og framtidsrettet strategi. Utfordringen er at dette krever både en sterk økonomi og mye trening. Vi er opptatt av at Forsvaret skal ha tilgang på hensiktsmessig teknologi, og vi er villige til å bevilge penger til dette, som til resten av Forsvaret.

I kjølvannet av det endrede forsvarskonseptet har man òg vært nødt til å innføre nye doktriner for Forsvarets organisasjon. Den nye doktrineutviklingen er et verktøy for å beskrive det militærteoretiske grunnlaget for de forestående omstillinger. Det er i denne sammenheng grunnleggende at NATO-doktriner må ligge til grunn for våre nasjonale doktriner. Det er derfor avgjørende at nasjonale dokumenter ikke er utviklet til erstatning for allierte doktriner, men at de skal utfylle disse ut fra nasjonale forhold ved å gi utdypende operative retningslinjer basert på særegne norske politiske, demografiske, organisatoriske, topografiske og klimatiske forhold. Vi er opptatt av at dette blir fulgt opp og derved gjenspeiler våre spesielle utfordringer ut fra våre geopolitiske forhold.

Vi er opptatt av at Norge viser seg som en stabil partner overfor våre allierte. Det er viktig at Norge fortsetter med utenlandsoppdrag og samarbeid med våre allierte, slik at Forsvaret har et relevant erfaringsgrunnlag for å kunne operere koordinert med allierte nasjoner i tilfelle krig og kriser, samt operasjoner av de arter vi har sett de senere år.

Vi er i forbindelse med engasjement i utenlandsoperasjoner opptatt av at det er nødvendig å se oppdraget i helhet, også med tanke på hvor lenge engasjementet skal vare. Dette får konsekvenser for hvilke operasjoner vi bør engasjere oss i. Slik vi ser det, er det viktig å kunne ha en kontinuitet i engasjementet. Dette gir et signal om at Norge har en stabil og fast politikk når det gjelder engasjement med allierte. Engasjementenes størrelse avgjøres av tilgjengelige ressurser.

Vi vil understreke at uansett om våre soldater skal operere i utlandet eller ikke, trenger de utdanning, trening og øving. Opplæringen i Forsvaret må være relevant for de oppgaver og oppdrag Forsvaret skal utføre. Stadig mer avansert utstyr krever på mange måter mer av soldatene i dag enn tidligere. Opplæringen blir derfor stadig mer teknisk og utfordrende. Dette medfører derfor en opptrapping av antall engasjerte soldater. Vi er opptatt av at disse soldater og befal skal ha forutsigbarhet i sin karriere og et godt arbeidsmiljø. Vi ser på reserveoffiserene som en stor ressurs for Forsvaret, spesielt med tanke på utenlandsoperasjoner, og håper Regjeringen følger dette opp på en god måte.

Når det gjelder operative kapasiteter i Forsvaret, er tilstanden, som vi vet, svært begrenset i utgangspunktet. Det kom derfor som en stor overraskelse at Regjeringen hadde besluttet å iverksette hugging av våre operative MTB-er som var ment å være operative fram til 2015. Slik vi oppfattet det den gang Stortinget bevilget 1 milliard kr til modernisering av MTB-ene, skulle de gamle, moderniserte MTB-ene fases ut i takt med at nye ble innfaset. Per i dag har vi ingen nye MTB-er operative, og det medfører at vi ikke har noe MTB-våpen operativt. Dette er etter Fremskrittspartiets oppfatning svært uheldig. Vi så under MTB-enes deltakelse i operasjoner utenfor Libanon at disse fartøyene var godt egnet til bl.a. trafikkontroll. Vi mener derfor at disse MTB-ene godt kunne ha utgjort en stor ressurs utenfor kysten av Somalia for å sikre fartøyer mot piratangrep. Slik gikk det altså ikke, og det er svært beklagelig for en skipsnasjon som Norge.

Nå har komitélederen allerede sagt en del om Olavsvern og Jørstadmoen og sjef INI. Det slutter Fremskrittspartiet seg helt til. Det er også i innstillingen i framsatt forslag til vedtak om dette fra Fremskrittspartiet og Høyre. Vi vil gjerne fokusere på saken, for vi mener at dette er veldig uklart ut fra dokumentene og fra Regjeringens side, og vi føler oss utrygge spesielt når det gjelder INI og hvor sjef INI skal befinne seg. Dette vil vi gjerne ha presisert, og vi fremmer derfor forslag om å konkretisere det.

Veteraner er også nevnt i innlegg her. Det vil Fremskrittspartiet gjerne slutte seg til. Vi synes at man kanskje kunne ha sagt enda mer i innstillingen, men vi har forsøkt å legge vekt på dette og vil gjerne presisere overfor dem det gjelder, at dette er noe som komiteen har tatt veldig alvorlig. Vi forutsetter nå at Regjeringen tar et enda fastere grep om dette. De har allerede satt i gang en prisverdig prosess rundt det, men det må bli fokusert mye sterkere på veteraner, som gjennom mange år har vært en sak som vi etter vår mening ikke har gjort nok med, og der mange føler seg veldig utrygge.

Fremskrittspartiet er for øvrig det eneste partiet på Stortinget som ønsker en reell økning av forsvarsbudsjettet. Dette ønsker vi fordi vi mener Forsvarets organisasjon er for liten slik den er i dag. Vi mener at Forsvaret lider under mangel på materiell og tilstrekkelige midler til drift.

For at Forsvaret skal stå rustet til å møte de utfordringer vi kan forvente at Forsvaret skal løse, ønsker som nevnt Fremskrittspartiet å øke bevilgningene til Forsvaret. Vi er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å øke NSMs driftsmidler med 53 mill. kr.

Forsvaret skal etter vår mening har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge, inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres nok ressurser til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Regjeringen har i denne forbindelse varslet at Hærens struktur skal styrkes med 400 soldater. Videre er det allerede et akutt behov for 500 nye befal til Hæren for å løse de oppgaver Hæren er pålagt. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å øke Hærens budsjett med 750 mill. kr. I vårt alternative budsjett har vi også gått inn for at det opprettes en ny bataljon på linje med Telemarksbataljonen – noe vi håper Regjeringen kan følge opp. Dette for å avlaste de soldatene våre som er i skarp utenlandstjeneste, ikke minst i Afghanistan, og for å styrke vår tilstedeværelse på norsk territorium.

Forsvaret er i ferd med å innføre nye fregatter, og dette medfører en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye MTB-er vil òg belaste Sjøforsvarets budsjett. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å øke driftsbudsjettet til Sjøforsvaret med 400 mill. kr.

Når det gjelder Luftforsvaret, mener vi er det er viktig å ta høyde for økte kostnader i forbindelse med innfasing av nye transportfly og økt luftovervåking i forbindelse med russisk aktivitet. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å øke driftsbudsjettet til Luftforsvaret med 180 mill. kr.

Signe Øye nevnte i sitt innlegg transportfly og var kritisk til Fremskrittspartiet i så måte. Da må jeg bare minne Signe Øye om at så lenge jeg har vært på Stortinget – og det er nå snart tolv år – har vi gjentatte ganger, nesten hvert år, fremmet forslag om å kjøpe nye transportfly, noe Arbeiderpartiet like mange ganger har stemt imot. Vi har hatt veldig gode tilbud på nye transportfly, men Arbeiderpartiet har altså gang på gang stemt imot dette. Vi mener fremdeles at det flyet vi har kjøpt, er et godt fly, men det er ikke det riktige flyet. Som Signe Øye godt vet, mener vi at vi skulle kjøpt et helt annet fly. Vi hadde kanskje ikke fått det på samme tidspunkt, men likevel. Det hjelper ikke å kjøpe et fly som ikke har de kapasiteter vi mener det bør ha, bare fordi vi kan få det veldig raskt.

Vi mener også det er nødvendig å styrke Heimevernets kapasitet, utdanningsnivå og øvingsnivå. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å styrke driftsbudsjettet til Heimevernet med 130 mill. kr.

Vi ser dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer og med store utfordringer for etterretningstjenesten. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å styrke dette driftsbudsjettet med 37 mill. kr.

Vi ser også med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere det materiell og de tjenester de operative avdelinger etterspør. Vi er bekymret for norsk forsvarsevne som følge av FLOs manglende midler til å ansette personell til å foreta innkjøp og ta seg av andre oppgaver i forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger. Fremskrittspartiet ønsker derfor i sitt alternative budsjett å styrke driftsbudsjettet med 100 mill. kr.

Vi ser nødvendigheten av å styrke Kystvaktens kapasitet, utdanningsnivå og tilstedeværelse. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å styrke driftsbudsjettet til Kystvakten med 350 mill. kr. Dette ville medført en styrking av forsvarsbudsjettet på ca. 2 milliarder kr i 2009.

Vi er opptatt av at Forsvaret må få det materiell som er best egnet til å løse de oppgaver Forsvaret til enhver tid er pålagt. I denne forbindelse er det nødvendig å øke materialanskaffelsene for å kunne utruste Forsvaret på en tilfredsstillende måte ut fra de kriterier som er gitt gjennom de ulike oppdrag. Vi ønsker derfor i vårt alternative budsjett å styrke post 45, Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med ytterligere 2 milliarder kr, gjennom utenlandsbudsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:56:04]: Etter det jeg har forstått, er Fremskrittspartiet svært kritisk til store deler av omstillingen som skjer i Forsvaret, fordi dette skaper for store forandringer. Svaret som partiet gir, er mye mer penger og få endringer.

Da spør jeg: Hvordan tror representanten Width at det virker på organisasjonen og de ansatte når det fra hans partis representanter inviteres til omkamp bare dager etter at ny langtidsplan ble vedtatt? Skaper slikt forutsigbarhet? Stiller representanten Width seg bak signalene om omkamp når det gjelder etablering av Fellesoperativt hovedkvarter i nord og flytting av generalinspektørene bl.a. til Bardufoss?

Per Ove Width (FrP) [10:57:04]: Ja, kan jeg svare på dette. Vi stiller oss bak omkamp når det gjelder flytting av FOHK. Vi stiller oss bak omkamp når det gjelder å flytte generalinspektørene.

For øvrig sier jeg også i mitt innlegg at vi er for modernisering av Forsvaret, vi er for omorganisering på en forsvarlig måte. Men vi mener at dette har gått altfor fort fram, og det har gjort at Forsvarets personell i dag føler seg svært usikre.

For representanten Arnesen må det virke merkverdig at vi også har gått til det skritt å ta omkamp om Olavsvern. Jeg kan ikke stille representanten noe spørsmål, men det kunne vært veldig interessant å få vite hva representanten fra nord mener om det – om ikke det ville være betimelig, og om han kan stille seg bak det. Det håper jeg han kan komme tilbake til i et senere innlegg.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:58:09]: Vi er alle opptekne av Forsvarets oppgåver og organisering. Det er også Framstegspartiet. Men så seier Framstegspartiet at alt er blitt betydeleg verre. Det er mogleg, men eg vil seie at vi i regjeringspartia legg opp til mest mogleg operativ evne ut frå det vi løyver her i huset. Eit stort grep som er gjort no, er å redusere investeringane, slik at ein sikrar aktiviteten og ikkje minst likviditeten. Dersom likviditeten er dårlig, vil jo det ramme aktiviteten.

Vi veit at vi har fått eit forhold på 80–20, der vi politikarar stiller opp med 20 pst. No kjem det 400 nye millionar kr. Er det den 80-prosenten Width trur vil gjere alt så mykje verre – altså den som går på Forsvaret si eiga evne til å kunne bli meir effektivt? Width kjem i dag til å vere med på at vi politikarar stiller opp med vårt. Men trur ikkje Width at Forsvaret er i stand til å stille opp med sin del?

Per Ove Width (FrP) [10:59:15]: Til det siste: Forsvaret gjør det. Det er vel ingen organisasjon i staten – for å kalle det det – som i dag virkelig stiller opp slik Forsvaret gjør, for å effektivisere virksomheten sin. Det har de fått merke på kroppen, og det har de tatt skade av, etter min mening. Derfor kan vi ikke holde på med denne omorganiseringen som Regjeringen må legge opp til fordi man bevilger altfor lite penger, både til drift og til vedlikehold av Forsvaret.

Det er blitt verre. Alle som jobber i Forsvaret, synes at det er blitt verre – for å bruke det uttrykket – fordi det er mindre ressurser, mindre penger, dårligere økonomi. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke budsjettet med 2 milliarder kr. Det tror vi ville avhjulpet bekymringene til Jacobsen på en forsvarlig måte.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:00:20]: Jeg har tre spørsmål til representanten Width. Det ene gjelder hans tanke om mulig bruk av MTB-er i farvannet utenfor Somalia. Fremskrittspartiet kommer sannsynligvis opp i et prioriteringsproblem mellom Somalia, Tsjad, Darfur og Kongo. Hvilken prioritering vil de gjøre?

Det andre spørsmålet er: Har vi det internasjonale rammeverk som gjør at vi kan være effektive der, bl.a. med hensyn til mulige fanger i dette systemet?

Og så har jeg et siste spørsmål, om Reitan i Bodø. Er det ikke riktig å plassere hovedkvarteret der når nordområdene har fått en større og mer sentral betydning?

Per Ove Width (FrP) [11:01:15]: Når det gjelder MTB-ene, pekte jeg i mitt innlegg på at pr. i dag har vi ingen MTB-er som er operative. Regjeringen har gått til det skritt å hogge opp de gamle MTB-ene som vi har brukt 1 milliard kr på å oppruste, og som vi med stor sannsynlighet kunne brukt til visse oppdrag i Somalia.

Nå er ikke Fremskrittspartiet så veldig opptatt av å sende verken det ene eller det andre til disse utenlandsoppdragene som Samuelsen presiserer. Vi mener at det er viktig å forholde seg til Afghanistan, gjøre den innsatsen vi skal der, og ikke spre oss på alle fronter, for det har vi rett og slett ikke kapasitet til. Per i dag har vi altså ikke noe å sende, verken av mannskap eller marinefartøy.

Når det gjelder Reitan, hjelper det ikke noe den operative delen for nordområdene at et hovedkvarter blir flyttet fra Stavanger til Bodø, og at noen flytter ut av et fjell i Stavanger og inn i et fjell i Bodø. Det hjelper altså ikke den operative delen, som Regjeringen tilsynelatende er så opptatt av. Så det ser vi ikke på som en god sak.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:02:41]: Det er store dagar og store feiringar i Oslo denne veka. Vi får vedteke og signert, saman med hundre land, eit forbod mot klasebomber. Vi er ikkje inne på nedrusting mellom statar, men vi er inne på humanitær nedrusting til fordel for sivile.

Vi veit at heilt frå St. Petersburg-erklæringa kom, og vidare oppover, har vi fått til konvensjonar som vernar soldatar. Vi veit også at på desse hundre åra har det snudd, det døyr flest sivile i krig. Derfor er sjølvsagt også behovet for å verne dei sivile mot krig blitt større og større. Slik sett blir sikkerheita til statane sett opp mot individet si sikkerheit. Vi er ikkje ute etter å fjerne spenning mellom statar, men å sivilisere krigføringa. Dette er eit skritt i riktig retning for menneska og sjølvsagt for dei tusenar, eller eg vil kanskje seie titusenar, av ungar som kanskje i og med det som skjer i Oslo i dag, skal sleppe å plukke opp ei bombe og bli sprengde i fillebitar. Vi har teke eit viktig skritt, og ikkje minst synest eg at Forsvaret og deira bidrag til dette har gjort at Noreg har kunna gå foran her.

Eg hadde sjølv eit gjennombrot då eg spurde artilleristar i det norske forsvaret, og dei sa: Ja, Jacobsen det er fullt mogleg å bytte ut dei våpna vi har med anna type artilleri for å forsvare Noreg. Det er ikkje noko problem. Det kostar sjølvsagt ein god del pengar, men det er ikkje noko problem å gjere det. Vi treng ikkje klasebomber for å forsvare Noreg. Då var eg 100 pst. sikker på at det ville vere mogleg å få dette gjennomført, og ikkje minst på grunn av Forsvaret, fagleg militære og andre. Med dei råda dei har gjeve på vegen, var det mogleg for Noreg som nasjon å kunne take dette enormt store skrittet, til hjelp for enkeltindivid og sjølvsagt også for menneskeverdet.

Så har vi til behandling eit budsjett. Det er det siste budsjettet før eit nytt val, og det er det første budsjettet i langtidsplanen. Det er jo veldig flott å kunne gå til val og seie at vi gjer det ingen andre regjeringar har gjort før, vi følgjer opp det vi sa i langtidsplanen. Det er ikkje slik som det var med dei andre langtidsplanane, at det berre var eit «tenk på et tall»-papir, og så skal vi berre gløyme det når neste val kjem – eller aller viktigast, når neste budsjett kjem. Vi kjem med dei pengane vi lova, vi kjem til og med med halvparten av dei. Det står det respekt av. Det skal vi tore å sjå veljarane, og sjølvsagt også forsvarsvenner, i auga med. Vi gjer det vi sa vi skulle gjere.

Så har vi sjølvsagt også ei auking med omsyn til Hæren. Vi veit at Hæren har vore forstrekt, men vi har gjort det. Så kan ein diskutere lenge om det var nok, om det var på rett måte, osv., men det er uomtvisteleg at det er fleire stillingar i Hæren. Det kan ingen motbevise, og det er vi frå SV si side veldig stolte av å ha vore med på å få til.

Og Sjøforsvaret ligg ikkje til kai. I førre periode låg dei til kai. Dei låg ikkje i bøye, men dei låg til kai. Ein kan vere einig eller ueining om at det kanskje var ein aksjon frå Sjøforsvaret, litt for å fyre opp her i Stortinget og for den dåverande statsråden, men det skal ikkje eg leggje meg borti. Men dei låg til kai, for dei hadde ikkje pengar, påstod dei, til å vere der dei skulle vere, nemleg ute på havet med ulike oppgåver.

Så legg vi fram eit forslag til kampflykjøp. Det kjem sannsynlegvis til Stortinget før jul. Eg må innrømme at det alternativet som blir lagt fram, ikkje er heilt slik som eg hadde tenkt meg det. Men Regjeringa leverer for få gjennomført ein prosess, som ein kan diskutere – og dette skal vi diskutere – men vi gjer det faktisk. For mange år sidan la ein det på is. Vi viser handlekraft. Det er ikkje berre på grunn av at vi er ei fleirtalsregjering, men det er òg for at vi, når vi set oss noko føre, gjer det vi har sett oss føre, sjølv om det kan vere intern ueinigheit, men vi gjer det. Så skal dette bli lagt fram på ein ordentleg måte og bli behandla i Stortinget.

På heimevernsida synest eg også at vi har komme langt. Vi kan diskutere mykje der, men eg registrerer at HV deltek i internasjonale operasjonar. For meg er det utruleg viktig. Det er ikkje slik at eg nødvendigvis skal ha HV i Afghanistan eller Afrika eller kvar det skulle vere. Men det er erfaringsbakgrunnen deira eg vil ha – ein 50-åring frå Rauma som kjem saman med ein 25-åring, kanskje jurist, folkerettsekspert, som aldri har vore ute på noko militært før. Koplinga mellom dei to har eg tru på ute, fordi den erfaringa HV har med seg, berre er heilt uvurderleg for å kunne vurdere ein situasjonen ute. Ein HV-mann vil vite viktigheita av alle sivile organisasjonar på ein lokal plass, vil vite at du må ha kontakt med alle, mens ein ungdom vil vere lært opp i sine ulike ferdigheiter. Og til saman vil HV bidra til at vi får meir vellykka internasjonale operasjonar.

Vi har også gjort noko med det som etter mitt skjønn er grunnlaget i Forsvaret, nemleg økonomien. Vi har hatt eit Dalseid-utval i arbeid. Vi har fått på plass ulike former for tiltak for å rydde opp i økonomisk rot. Vi er på langt nær komne heilt i mål, men vi har teke dette på alvor, og vi har gjort noko med det. Det er ikkje noko kvikkfiks her, men vi har sagt at vi tek dette alvorleg.

Så skal eg ta med ein slik sjølvsagd ting som at vi ikkje skal gje frå oss soldatar til INTOPS utan forankring i FN-pakta og eit klart FN-mandat. Vi er ute av OEF og ute av Irak. Og eg har lyst til å sjå den regjeringa som tør å endre på desse milepælane i norsk sikkerheitspolitikk.

Vi har enno ikkje lykkast i Afrika, men vi prøver. Til Darfur kom vi ikkje, men vi er sjølvsagt på veg til å kunne komme tilbake til FN, og til å kunne komme tilbake til Afrika og vere der langsiktig og på ein god måte.

Så ser vi at når våre statsrådar, utanriksministeren og forsvarsministeren, har vore i NATO og representert Noreg der, har dei gjort gode jobbar og fått gjennomslag.

Når det gjeld rakettskjoldet, tok ein med seg det som var Regjeringas meining, ein hadde klar og tydeleg motstand mot det. Det blei teke med inn i den omforhandla erklæringa som kom frå NATO. Så ser vi at dette kan vere bra i forhold til avspenningsarbeid. Det skal bli spennande å sjå om det nye Obama-regimet vil fortsetje å presse på rakettskjoldplanane. Det kan hende at vi kan komme i den situasjonen at Medvedev og Obama kan komme til einigheit om at vi ikkje skal utplassere noko verken i Polen, Tsjekkia eller Kaliningrad. Her har i alle fall Noreg vore representert på ein veldig god måte.

Så ser vi også at i forhold til utvidinga av NATO har det norske standpunktet halde seg over veldig, veldig lang tid. Ein har sjølvsagt slått fast at regelverket i NATO må følgjast, uavhengig av kva for land som ønskjer å komme inn. Vi ser no at dette lykkast, ikkje minst på det siste møtet som vi hadde her i førre veke, der det på ingen måte blei lagt til rette for at nokon skal komme inn før uavklarte både territoriale og politiske konfliktar er avklarte. Ein skal følgje spelereglane i NATO. Det er det som vil styrkje NATO på sikt, at ein følgjer dei opptrekte spelereglane, og ikkje lèt enkeltland få lov til å presse inn medlemmer av den grunn at ein ønskjer å oppnå splitting, og kanskje i verste fall skulle vi sende norske soldatar, norske uniformer, som t.d. skulle vere avhengige av å slåss mot russiske soldatar heilt på den andre flanken av der vi er opptekne av å ha eit godt forhold til Russland.

Så har vi òg fått gjennomslag for – og bidrege, veldig viktig, i lag med andre sterke NATO-land – det faktum at vi må ha kontakt med Russland, for det som har skjedd den siste tida, er jo at NATO har sett seg sjølv heilt på sidelinja. Og det er kanskje underleg at eg som NATO-motstandar skal stå her og seie at NATO må passe på å vere relevant. For i dag snakkar russarane med alle andre hovudstader i Europa utan via NATO-Russland-rådet. Det bør vere til ettertanke for dei som prøver å presse fram fiendskap mellom NATO og Russland. Noreg er heilt avhengig av at den forsvarsalliansen vi er medlem av, og som skal vere med på å sikre vår sikkerheit, også har eit godt forhold til vår store nabo i øst, Russland.

Så registrerer eg at EU-parlamentet har funne på å vedta at vi t.d. treng ein ny lov for Arktis. Havretten og folkeretten gjeld ikkje lenger. Det bør vere litt til ettertanke for den som trur at norsk sikkerheit blir skapt i andre kvartal, i Brussel. Eg trur norske interesser har stått seg godt, og vil stå seg godt, via FN, folkeretten og havretten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:13:14]: Regjeringspartiene, som SV er en viktig og stor del av, har nå gått inn for å kjøpe amerikanske fly, noe heller ikke Fremskrittspartiet er imot. Men for SV må det være noe merkelig.

For en stund siden, den 28. februar, kunne vi lese at representanten Jacobsen ønsket seg et nordisk forsvarssamarbeid, og han nevnte bl.a. at Hæren bør bli finsk, Flyvåpenet bør gå til svenskene, mens Norge tar seg av Marinen. Representanten sa at Regjeringen følger opp det de har sagt at de skulle gjøre. Da er spørsmålet: Hvordan ser representanten Jacobsen på det han sa den 28. februar – eller kanskje var det noen dager før – og hvor ser vi spor av dette i Regjeringens budsjettforslag? Jeg ser i hvert fall ikke det.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:14:04]: Lat oss ikkje krangle om datoen, men det var sikkert ein dato. Det eg gjorde då, var å referere til den finske forsvarssjefen, og eg prøvde å putte det inn i ei norsk verkelegheit.

Ingen må tru at viss vi t.d. endar opp med å skrive kontrakt med den amerikanske flyleverandøren, JSF, vil det på nokon måte skade det nordiske samarbeidet. Det nordiske samarbeidet er identifisert gjennom minst 18 punkt, og kjem til å fortsetje heilhjarta vidare. Det er ikkje noko i vegen for at det kan fortsetje når det gjeld luftromherredøme og den typen oppgåver også med eventuelt amerikansk teknologi til stades.

Så har vi i SV alltid stått for at vi ønsker det svenske flyet. Det viste seg ikkje å halde vatn gjennom den prosessen når det gjeld kvalitet, pris osb. Det må vi ta til etterretning. Noko anna ville vere ikkje å stå for det vi har sagt heile tida, at alle skal få prøve seg, vi skal ha konkurranse og ikkje kjøre på autopilot, som den førre regjeringa sjølvsagt la opp til.

Jan Petersen (H) [11:15:12]: Jeg tror jeg først og fremst vil gi Bjørn Jacobsen en kompliment. Jeg har vært her i salen noen tiår, og jeg må si jeg ble slått av å høre en SV-representant snakke med slik begeistring om et forsvarsbudsjett, hvis nivå er himmelhøyt over det jeg har vært vant til å høre fra SV, og begeistring over norsk innsats i NATO-samarbeidet. Han brukte til og med den formuleringen at vi er avhengige av alliansen, som skal være med og sikre vår sikkerhet.

Så dette ble for så vidt en god dag. Jeg bare håper at SV ikke faller tilbake til gamle synder i det øyeblikk de igjen er ute av regjering.

Hvis Jacobsen ikke hadde lyst til å svare på det, vil jeg gi ham et alternativ. Han har tidligere uttalt seg med stor begeistring om Olavsvern, og så vidt jeg skjønner, er han egentlig for det. Er det noe som hindrer ham i å gå sammen med Høyre og Fremskrittspartiet for å sørge for at den nedleggelsen ikke skjer?

Bjørn Jacobsen (SV) [11:16:13]: Det er det. Det veit også representanten Petersen veldig godt, at er ein med i eit regjeringssamarbeid, så står ein last og brast med dei ein samarbeider med.

Så til Olavsvern. Den store diskusjonen som må komme, og som eg også håper Høgre vil vere med og bidra til når det gjeld Olavsvern, vil gå på å setje det opp mot det logistikkskipet som skal komme når ein skal byte ut «Valkyrien». Da får vi spørsmålet: Vil vi ha ein base som er landbasert, eller vil vi ha eit logistikkskip til 2–3 milliardar kr? Det valet ligg der, og det er desse to tinga som må setjast opp mot kvarandre, for da får ein eit reelt val mellom det å vere offshore eller det å vere onshore. Eg trur Olavsvern vil stå seg i den typen debatt. Eg trur også det er eit sikkerheitspolitisk val om vi vil vere i nordområda, eller om vi vil vere mest mogleg rundt omkring. Eg helser velkommen – det er ikkje for seint enno – at også Høgre bidreg på best mogleg måte til at vi får den politiske debatten opp, om ein skal setje Olavsvern opp mot eit eventuelt nytt logistikkskip. Det kan hende at det er den realistiske moglegheita for Olavsvern til å bli berga.

Jan Sahl (KrF) [11:17:31]: Regjeringen viser handlekraft, sa representanten Jacobsen fra SV. Det kan for så vidt Kristelig Folkeparti være enig i. På en del områder har Regjeringen vist handlekraft.

Det som også gleder oss, er å høre representanten fra SV uttale seg så positivt om den forsvarspolitikken som denne regjeringen har lagt fram. Det betyr at SV er kommet betydelig nærmere sentrum når det gjelder hva slags forsvarspolitikk landet skal ha framover. Til og med NATO-medlemskapet uttalte Jacobsen seg positivt om, og det er det lenge siden vi har hørt fra denne talerstolen.

Mitt spørsmål er: Er det slik at det underliggende her er at flykjøpet er det glade vanvidd, og SV vil ut av Afghanistan?

Bjørn Jacobsen (SV) [11:18:34]: For å ta det siste først: Det er no ein prosess med programarbeid i SV, som i alle andre parti, før landsmøtet. Det som der er foreslått, er at ein bør trekkje ISAF-soldatane heim. Les ein litt lenger ned, vil ein sjå at det er eit dobbeltvedtak som ligg der, om at norske soldatar bør bidra i ein FN-samanheng for å vere med på å skape sikkerheit. Dette er eit forslag vi skal diskutere i fylkeslag og lokallag rundt omkring fram mot landsmøtet, som skal take ei endeleg avgjerd om det. Dette landsmøtevedtaket vil vi sjølvsagt ha med oss inn i nye regjeringsforhandlingar når vi har vunne valet til hausten, men landsmøtet skal først få ta stilling til dette.

Så vil eg berre kort kommentere at eg klart og tydeleg sa at eg var NATO-motstandar, men ein kan jo vere motstandar av noko og likevel vere med på å forbetre det og gjere det betre når ein først er med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Sahl (KrF) [11:19:55]: Det er lang tradisjon for å ha bred forsvarspolitisk enighet i Stortinget. Derfor beklager Kristelig Folkeparti at vi i deler av langtidsplanen, som Regjeringen la fram våren 2008, ikke klarte å få til et bredt flertall. Stabilitet og forutsigbarhet er spesielt viktig på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Det er fortsatt bred politisk enighet om grunnleggende forhold rundt forsvarspolitikken, men Stortinget fattet viktige vedtak i forbindelse med langtidsplanen med knapt flertall. Det preger også merknadene i budsjettinnstillingen.

Kristelig Folkeparti vil peke på den viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale operasjoner. Vi mener Norge har et ansvar for å bidra til internasjonal fred og stabilitet. Dessuten bidrar operasjonene også til styrking av vår egen sikkerhetspolitiske stilling.

Det er en vanskelig situasjon i Afghanistan, og norske soldater utsettes for stor risiko. Det vil Kristelig Folkeparti uttrykke stor respekt og takknemlighet for. Når så SV ikke overraskende denne uken har sagt at de ikke lenger støtter at norske soldater skal bidra i Afghanistan, som vi nå også fikk bekreftet av representanten Jacobsen, vil jeg si at Kristelig Folkeparti forutsetter allikevel at Regjeringen står 100 pst. bak de norske troppene og holder stø kurs så lenge det er behov for vår tilstedeværelse, og så lenge vi har en tilgjengelig kapasitet til å være der.

Vi har mange utfordringer når det gjelder å følge opp veteranene våre på en god måte, både fra Forsvarets og det siviles side. Vi er nødt til å ta inn over oss uforutsigbarheten av krigens konsekvenser for våre soldater, og behovet for en systematisk oppfølging av alle krigsveteraner for å sikre avdekking av mulige skader tidligst mulig. Kristelig Folkeparti ser fram til at Stortinget får seg forelagt en helhetlig sak vedrørende veteranpolitikken.

Det pågår en ganske stor debatt i media for tiden, der veteraner sterkt kritiserer den behandling de har fått. Jeg vil derfor be forsvarsministeren om å sette fart på den meldingen som Stortinget skal få om veteranpolitikken, slik at vi får anledning til å drøfte den saken her i salen.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd.

Regjeringen skriver i proposisjonen at den aktivt vil øke norsk deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner i 2009, og at man fortsatt skal fokusere spesielt på Afrika i denne sammenhengen.

Det er et skrikende behov i Kongo. Statsråd Solheim og tidligere statsråd Haga har vært blant dem som har støttet Kristelig Folkepartis bønn om at Regjeringen i det minste må vurdere seriøst hva Norge kan bidra med i Kongo. Regjeringen har en stund avvist FNs forespørsel om Norge kan bidra med FN-styrker i det krigsherjede landet. Nå har utenriksministeren uttalt at det kan bli aktuelt å sende norske soldater til Kongo neste år. Jeg regner med at forsvarsministeren vil berøre dette temaet i sitt innlegg senere i debatten.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at Heimevernets avdelinger holder tilfredsstillende øvings- og treningsnivå. Vi setter derfor spørsmålstegn ved at Regjeringen i budsjettforslaget legger opp til redusert øvingsnivå i Heimevernet for 2009. Kristelig Folkeparti frykter negative konsekvenser av at det ikke legges opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrkene til neste år. Dersom størstedelen av HVs styrker ikke skal øve i 2009, er vi redd det vil ødelegge for kapasiteten og moralen. Vi kan ikke godta at omorganiseringen skal hindre et tilfredsstillende øvingsnivå for Heimevernet også til neste år.

Norge har en rekke utfordringer i nordområdene. Kristelig Folkeparti mener at Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene må holdes på et høyt nivå. Kristelig Folkeparti står derfor fast på at Olavsvern ikke bør legges ned. Olavsvern er NATOs nordligste sjømilitære base i Europa og har betydelig reell og potensiell verdi i forbindelse med nordområdesatsingen basert på tilstedeværelse og operativ militær kapasitet. Denne nedleggelsen gir et svært uheldig signal og svekker alliert tilstedeværelse i en region som Norge har identifisert som sitt viktigste strategiske satsingsområde. Kristelig Folkeparti vil derfor stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre – XIV i innstillingen – om opprettholdelse av Olavsvern.

Kristelig Folkeparti vil også stemme for forslaget fra de samme partiene – XV i innstillingen – om at Regjeringen legger fram en egen sak om omstillingen i FLO. Det ble forutsatt da vi behandlet langtidsplanen, og det er helt naturlig når en så omfattende omstilling skal gjennomføres, at Stortinget mottar en grundig redegjørelse.

Til slutt: Stortinget har i to langtidsplaner vedtatt å samle Forsvarets IKT-miljø på Jørstadmoen. Det har hele tiden vært forutsetningen at sjefen skulle tilhøre miljøet på Jørstadmoen. Kristelig Folkeparti stemmer derfor også for forslaget – XIII i innstillingen – om at sjef INI med tilhørende stabsfunksjoner etableres på Jørstadmoen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:26:51]: Representanten Jan Sahl sa i gårsdagens debatt om samfunnssikkerhetsmeldingen at skulle det bli en skikkelig nordområdesatsing, måtte det sterk lut til. Dette er noe jeg er helt enig i, og fortsatt gjenstår det mye for å få en god nordområdesatsing.

Er representanten Sahl tilfreds med at Kristelig Folkeparti ikke vil satse på nordområdene når det gjelder forsvar? Er representanten Sahl bekvem med Kristelig Folkepartis sterke motstand mot flytting av FOHK nordover, og motstanden mot å flytte ut generalinspektørene, f.eks. at Hærens generalinspektør flyttes til Bardufoss?

Jeg gir meg ikke med det jeg spurte Fremskrittspartiet om: Vil Kristelig Folkeparti støtte en omkamp om dette dersom det skulle bli foreslått, slik vi har hørt at Fremskrittspartiet vil gjøre?

Jan Sahl (KrF) [11:28:00]: Representanten Arnesen og jeg har et felles ønske om å styrke nordområdene. Jeg er glad for å tilhøre et parti der det er åpning for å ha meningsforskjeller. For egen del har jeg stemt for flytting av FOHK til Bodø, og jeg er glad for at det ligger i Bodø. Jeg kan samtidig medgi fra denne talerstol at Kristelig Folkeparti ikke vil ta omkamp i forbindelse med den avgjørelsen. Så vidt jeg kan se av den innstillingen som ligger på bordet i dag, gir den heller ingen signaler om at noen vil ta omkamp knyttet til akkurat den avgjørelsen.

Så skal Kristelig Folkeparti i de saker vi står framfor, sørge for å ta opp kampen for at nordområdene skal få den forsvarsutrustning som trengs, med de utfordringer vi har der.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:29:11]: Mitt inntrykk av Kristeleg Folkeparti er at Kristeleg Folkeparti er til å stole på når det verkeleg gjeld. For åtte år sidan i denne salen fikk vi faktisk det første fleirtalsvedtaket mot klasebomber. Det var lagt fram av SV, men takka vere Kristeleg Folkepartis dåverande parlamentariske leiar, Steensnæs – det var litt voteringsrot – og at Haakon Blankenborg frå Arbeidarpartiet slutta seg til, blei det faktisk eit fleirtal for det som i dag, åtte år etterpå, blir signert av 100 land. Så Kristeleg Folkeparti er til å stole på når det verkeleg gjeld dei viktige sakene her. Men kan vi rekne med Kristeleg Folkeparti i framtida når vi skal få til auka nedrusting, jobbe meir mot atomvåpen og sjølvsagt få ei meir human verd? Kan vi då rekne med Kristeleg Folkeparti i forsvarspolitikken?

Jan Sahl (KrF) [11:30:03]: Jeg takker for den gesten jeg fikk fra representanten Jacobsen, at Kristelig Folkeparti er til å stole på. Jeg vil understreke at jeg tror at Kristelig Folkeparti og SV har nokså sammenfallende synspunkter i nedrustningsspørsmål, bortsett fra i spørsmålet om hvilken forsvarspolitisk tilknytning Norge skal ha.

Kristelig Folkeparti er opptatt av fredsspørsmål. Kristelig Folkeparti gleder seg over det som skjedde i går, og Kristelig Folkeparti kan regnes med i ethvert spørsmål som handler om nedrusting i framtiden. Her tror jeg at vi har nokså sammenfallende synspunkter.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:31:11]: Jeg hørte med interesse på svaret som representanten Jan Sahl gav til Arbeiderpartiets talsmann Bendiks H. Arnesen på spørsmålet om Kristelig Folkepartis forsvarspolitikk i nord. Jeg registrerer også med interesse at Jan Sahl dissenterte i forhold til eget partis standpunkt både – så vidt jeg oppfattet det – i forbindelse med Generalinspektøren for Hærens plassering og flyttingen av hovedkvarteret for Hæren til Reitan.

Mitt spørsmål er: Får ikke representanten Jan Sahl et problem når han skal ut i valgkamp og presentere sitt partis holdning til nettopp disse to utfordringene?

Jan Sahl (KrF) [11:32:11]: Om det blir Senterpartiet eller Kristelig Folkeparti som får størst problem når man skal ut i valgkamp, skal ikke jeg ta stilling til her. Jeg kan i hvert fall med rak rygg stå fram i mitt eget fylke og si at nordområdesatsingen har stått høyt på agendaen både for representanten Jan Sahl og for Kristelig Folkeparti. Jeg har her gitt helt klart uttrykk for at Kristelig Folkeparti ikke vil ta noen omkamp om plasseringen av FOHK.

Så vil jeg si at representanten fra Senterpartiet får et visst problem med å forklare at han har vært med på å legge ned Olavsvern, som det nå er så stor medieoppmerksomhet på i Nord-Norge. Legger vi sammen pluss og minus, kan vi vel komme til å møte både motstand og oppfølging i den valgkampen som vi går i møte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Neste taler er André N. Skjelstad. – Beklager, presidenten hoppet over Alf Ivar Samuelsen. Det var helt feilaktig. Vær så god, Alf Ivar Samuelsen – og deretter André N. Skjelstad. Det går etter størrelsen på partiene, og det må presidenten forholde seg til.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:34:03]: Jeg er glad for at det går etter størrelsen på partiene – og ikke personer!

La meg innledningsvis få slutte meg til det som representanten Bjørn Jacobsen sa om klasevåpen. Det kan virke litt paradoksalt at man når man skal inn i en forsvarsbudsjettdebatt, uttrykker glede over at en våpentype forhåpentligvis i framtiden blir skrinlagt over hele verden. Når jeg uttrykker glede over det, er det fordi dette ses på som et humanitært tiltak. Vi har sett de tragedier som sivile har opplevd i krig. Det er nok å minnes det som ble sagt i forbindelse med situasjonen i Laos – 20–30 år etter landet ble bombet med klasevåpen. Så dette er positivt.

Men så til dagens tema, som er forsvarsbudsjettet. Senterpartiet mener at det framlagte forslag til forsvarsbudsjett for 2009 følger opp Soria Moria-erklæringens sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområder og den vedtatte langtidsplanen for perioden 2009–2012. Det legges opp til en tydelig bevilgningsmessig styrking av forsvarsbudsjettet, reelt med 620 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2008. Av disse vil 400 mill. kr være direkte rettet mot målsettingen i den vedtatte langtidsplan. Budsjettrammen tilføres således allerede første året i planperioden halvparten av bevilgningsøkningen på 800 mill. kr, som forutsatt.

I budsjettet vektlegges det særlig å styrke tilstedeværelsen i nord, ikke bare spesielt for Sjøforsvaret og Kystvakten, men også for Hæren. I 2009 skal det gjennomføres en større fellesoperativ øvelse med alliert deltakelse i Nordland og Troms. Det høye nivået på den militære deltakelsen i Afghanistan videreføres, samtidig som det legges vekt på andre tiltak som kan bidra til at afghanerne selv kan overta ansvaret for egen sikkerhet. Målsettingen er å øke Norges militære bidrag til FN-operasjoner, med prioritet til operasjoner i Afrika.

Det er viktig å fortsette utviklingen av Hæren, med spesiell vekt på å øke bemanningen for å styrke små og bemanningsmessig sårbare miljøer som er viktige for deltakelse i operasjoner. Videre skal utvalgte felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og informasjons- og kommunikasjonsteknologi styrkes for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner.

I budsjettet for 2009 vil den øverste ledelsen videreutvikles. I tillegg til den bygningsmessige styrkingen igangsettes basetiltak og en rekke andre tiltak som er vedtatt i langtidsplanen. Disse tiltakene gjennomføres for fortsatt å kunne frigjøre ressurser internt i forsvarssektoren og bruke disse til å styrke operativ virksomhet.

Det legges vekt på å videreutvikle personellpolitikken, herunder legge til rette for økt kvinneandel og mangfold i Forsvaret, styrke veteranenes rettigheter og sikre en bedre oppfølging av den enkelte ansatte og dennes familie.

Budsjettet gir mulighet for å følge opp handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse og å legge til rette for en god og forsvarlig økonomistyring og forvaltning.

Det legges til rette for en mer effektiv logistikkunderstøttelse i Forsvaret, med klarere styrings- og ansvarslinjer.

Det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet har en god dynamikk og kjennetegnes av utvikling på en rekke områder. Det legges betydelig vekt på at det nordiske samarbeidet skal være ikke-ekskluderende, og alle prosjekter er åpne for alle fem land. Det nære nordiske samarbeidet kommer i tillegg til Norges forpliktelser og samarbeid i NATO og i tillegg til Sverige og Finlands forpliktelser overfor EU.

På operativt plan ble det på det nordiske forsvarsministermøtet i mai 2008 oppnådd enighet om å arbeide for en felles nordisk styrke til en FN-operasjon i Afrika.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:39:22]: Regjeringen har fra dag én snakket mye om at Forsvaret skal ha tilstedeværelse i nordområdet – det skulle satses mye på spesielt marinens tilstedeværelse i det store området, noe som også Senterpartiet har bemerket mange ganger.

Jeg har to spørsmål: Hvordan ser Senterpartiet nå på behovet for å beholde Olavsvern, slik Fremskrittspartiet og Høyre ønsker? Forventer representanten Samuelsen problemer i valgkampen nettopp angående dette siste spørsmålet?

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:40:09]: Jeg konstaterer at forsvarsbudsjettet nå har vært i økning en viss tid – etter en sulteperiode som vi har lagt bak oss.

Det er ikke tvil om hva som var Senterpartiets opprinnelige ønske: å beholde Olavsvern. Men innenfor de gitte rammer som vi klarte å oppnå litt økning på, var det ikke mulig å prioritere opp Olavsvern blant de andre prioriteringene vi hadde.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

André N. Skjelstad (V) [11:41:00]: Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulige land, kombinert med en reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene.

Forsvaret må være en profesjonell, responseffektiv og dynamisk organisasjon. Innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget må Forsvaret stå så fritt som mulig til å strukturere og organisere seg selv. Plasseringen av militære styrker og stasjoner skal ikke brukes som et distriktspolitisk virkemiddel. Det er også viktig at vi har et heimevern over hele landet som har et territorialansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte områder.

Personell som deltar i operasjoner i utlandet, skal være trygge på at de får den oppfølgingen de har behov for. Jeg er derfor glad for at arbeidet med å styrke veteranenes rettigheter fortsetter i 2009. Jeg ser bl.a. fram til forslaget som skal lovfeste oppfølging av veteraner.

Veteraner fra internasjonale operasjoner har ikke i tilstrekkelig grad vært fanget opp av dagens trygdelover. Et relevant spørsmål har vært om Nav er den rette instansen for å ta seg av veteraner med psykiske senskader etter innsats i f.eks. Asia eller Afrika. Jeg tror ikke nødvendigvis det. Jeg imøteser derfor lovforslaget som er på høring, og som har som siktemål å lovfeste oppfølging av veteraner inntil ett år etter endt tjeneste. Den veteranloven nærmer seg nå behandling her i Stortinget. Den vil fange opp veteranene på en bedre måte, og den vil forhåpentligvis bidra til at de ikke lenger føler seg tilsidesatt i helsesystemet, slik mange har gjort.

Et problem her er at det kan ta mange år før veteraner innser at det er tiden i Forsvaret som har gjort skadene. Jo lengre tid det tar, jo vanskeligere er det å bevise. Derfor mener jeg at Forsvarets plikt til oppfølging av veteraner bør vurderes utvidet til mer enn ett år.

Også andre tiltak for å ivareta veteranene på en bedre måte er på gang. Herunder kan nevnes:

• styrking av psykologi-/psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet

• etablering av en uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjeneste i utlandet

• Forsvarets kjøp av Bæreia veteransenter på Kongsvinger

• videreføring av ordningen med økonomisk erstatning for psykiske belastningsskader

Dette er tiltak som jeg støtter fullt ut, og som jeg mener vi skylder våre veteraner for deres innsats. Tiltakene vil sikre at veteranene våre får den nødvendige oppfølging og rettmessige anerkjennelse. Dette burde egentlig ha kommet for lenge siden. Det er dessuten tiltak som vil bidra til å sikre rekruttering til framtidige norske bidrag til internasjonale militære operasjoner. Mye tyder på at etterspørselen etter norske soldater vil tilta i årene som kommer.

Jeg har merket meg at Regjeringen – ut fra en helhetlig vurdering, som det nå heter – har funnet det hensiktsmessig å sette av noe mindre til materiellinvesteringer i 2009 enn det langtidsplanen legger opp til, for å sikre nødvendige driftsmidler til høyt prioriterte oppgaver. Regjeringen legger opp til å øke disse bevilgningene utover i planperioden. Reduksjonen er i all hovedsak relatert til omdisponering av midler til mer prioritert virksomhet innenfor forsvarsbudsjettet.

Jeg er bekymret for investeringsnivået innenfor Forsvaret. Det langtidsprogrammet som innledes i 2009, bygger på en årlig reduksjon på 1,6 milliarder kr i forhold til nivået i inneværende langtidsperiode. Reduksjonene i budsjettforslaget for 2009 og det forslaget Regjeringen nå legger fram i St.prp. nr. 14 for 2008–2009 om omdisponeringer, kommer i tillegg til dette.

Jeg mener at å slakke ned på investeringer nå vil kunne gjøre det vanskelig å nå målene for investeringer som er satt i langtidsprogrammet.

Vi står ikke overfor klare, entydig definerte fiendebilder, som under den kalde krigen. Knapt noen har kunnet forutse de store endringene som har funnet sted i vårt sikkerhetsbilde. Det gjør at vi må tilstrebe en forsvarsstruktur som tar høyde for dette. Den må være så robust at den gir oss mulighet til å tilpasse oss endringene som skjer. Norsk sikkerhetspolitikk må utformes på en slik måte at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte. De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i framtiden være mer diffuse. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av en glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.

Venstre mener at NATO skal være vår viktigste forsvarsallianse. Innenfor rammene av NATO-samarbeidet mener Venstre at Norge bør søke et nærmere forsvarspolitisk samarbeid med de nordiske landene og EU.

Konflikten i Georgia har ført til økt spenning i forholdet mellom Russland og Vesten. Den minner oss om at vi står overfor en nabo som er beredt til å bruke rå makt for å nå sine utenrikspolitiske mål.

Jeg synes det er en klok beslutning av NATO denne uken å ta opp igjen en uformell dialog med Russland. Venstre er et parti som tror på dialog for å løse problemer, og det er verken i Norges eller NATOs interesse å bryte kontakten med Russland. Dette skal ikke bidra til å gi Russland aksept og legitimitet for hva de har gjort i Georgia. Det skal holde en viktig kanal åpen for å unngå unødvendige spenninger. Vi bør fortsatt si klart fra til Russland om hva vi mener

Russlands nye nabolandspolitikk stiller oss overfor nye utfordringer, ikke minst i nordområdene. Vi har et godt samarbeid med Russland på ulike nivåer i nord. Det bør forbli en målsetting å videreføre dette praktisk rettede samarbeidet uansett hvordan konjunkturene i forholdene mellom Russland og Vesten utvikler seg. Kanskje ser vi muligheten for en ny norsk brobyggerrolle?

NATO møter nye utfordringer i Afghanistan, hvor sikkerhetssituasjonen forverres. En stabilisering av landet som kan legge grunnlaget for at NATO trekker sine styrker ut, synes ikke realistisk på kort sikt. Videre er det et press i retning av å sette norske soldater og utstyr inn i Afrika, herunder spesielt Kongo.

Dette viser at de begrensede ressursene som vårt forsvar har til disposisjon, strekkes tynt utover i ulike retninger. Med dem skal vi overvåke og forsvare eget territorium, herunder store havområder i nord. Videre skal vi delta i internasjonale militære operasjoner i Sentral-Asia og Afrika.

Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet. Hærstyrkene er den største andelen av slike bidrag. Venstre mener derfor at Hæren på sikt må styrkes. Norge bør fortsatt delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst på hensynet til fred og frihet i den aktuelle region. For Venstre er det et bærende prinsipp at internasjonale militære operasjoner ikke skal skje uten et mandat fra FN. De militære operasjonene må koordineres tett med humanitær og utviklingsmessig bistand.

Dette gjør at vi i vår forsvarsplanlegging må finne den rette balansen mellom innsats hjemme og ute. En slik øvelse blir ekstra krevende sett i lys av de store geopolitiske endringene som finner sted i vår tid.

I et tidlig innlegg i debatten sa komiteens leder bl.a. at det var uheldig å trumfe igjennom en del av de beslutningene som skjedde i vår. Det er jeg veldig enig i, bl.a. når det gjelder det som da skjedde i forhold til Værnes.

For øvrig vil jeg komme med en stemmeforklaring, ettersom vi ikke sitter i komiteen. Venstre vil støtte forslaget – XIII i innstillingen – om sjef INI og forslaget – XV i innstillingen – om omstilling av FLO.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har da gitt en stemmeforklaring til de forslag til vedtak som han nå henviste til.

Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A) [11:49:40]: Venstre sitter som kjent ikke i komiteen, og derfor er det interessant å lese finansinnstillingen, som forteller hvordan Venstre stiller seg i denne situasjonen i forhold til Forsvaret. Det er jo ganske utrolig, men ikke overraskende – for igjen, som i alle andre år i denne perioden, salderer altså Venstre forsvarsbudsjettet ved å ta fra forsvarsbudsjettet og gi til andre gode formål. Det er snakk om nesten 100 mill. kr. Det må Venstre få lov til. Men det samsvarer absolutt ikke med alle de festtalene som vi hørte fra Venstres representanter da vi hadde langtidsplanen til behandling, og det er tross alt bare seks måneder siden. De stemte for å opprettholde alle baser pluss å øke på de fleste områder, og det virket som om de hadde penger nok til alt.

Da er mitt spørsmål til Venstre nå: Er dette sannhetens øyeblikk, eller hva har skjedd de siste månedene med Venstres vilje til å prioritere Forsvaret?

André N. Skjelstad (V) [11:50:49]: Viljen til å prioritere Forsvaret er absolutt til stede. Jeg regner med at Signe Øye tenker på det vi gjør i forhold til salg av forsvarsbygg, som hun også tok opp med representanten Dørum sist vi hadde debatt vedrørende dette.

Når det gjelder de aktuelle anleggene, vil Venstre komme tilbake til det. I likhet med hva lederen for komiteen, representanten Jan Petersen, gav uttrykk for i sitt innlegg, synes vi det ville være galt å ta opp de tingene vi eksplisitt er uenig i – det gjelder først og fremst Olavsvern og HV Værnes. Dette vil vi komme tilbake til ved en senere anledning.

Signe Øye (A) [11:51:32]: Det er en vesentlig forskjell i innstillingen til finanskomiteen når det gjelder på den ene siden Høyre og Fremskrittspartiet og på den andre siden Venstre og Kristelig Folkeparti. Høyre har tross alt lagt inn 500 mill. kr og kan forsvare at Olavsvern og andre baser kan tas inn, selv om jeg mener at det langt fra er nok. Men Venstre kutter i tillegg i bevilgningene. Nå hørte jeg at representanten ikke tillot seg å være frekk nok til å stemme for Olavsvern, og det er bra. Likevel er det jo langt fra å si at man fortsatt ønsker å opprettholde alle basene, som man var for og snakket veldig varmt om for et halvt år siden, til å ta nesten 100 mill. kr fra Forsvaret, slik som det nå legges opp til.

André N. Skjelstad (V) [11:52:31]: Med respekt å melde unnlater jo representanten Øye å si hvor vi skal dekke inn disse kuttene, og det er ved salg av de forsvarsanleggene som det da ikke lenger er behov for, bl.a. de som er nedlagt tidligere. Og det er jo også en del av sannheten, som representanten ikke peker på her.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:53:20]: Budsjettforslaget for 2009 legger opp til et markant løft for forsvarssektoren og er et viktig skritt på veien mot de målene som vi har satt for perioden 2009–2012. For 2009 har Regjeringen foreslått å øke budsjettet med hele 620 mill. kr i forhold til saldert budsjett for 2008. Jeg vil understreke at dette kommer på toppen av kompensasjon for lønns- og prisstigning, og er derfor en reell økning av forsvarsbudsjettet.

Langtidsplanen som ble vedtatt før sommeren, legger opp til å øke budsjettnivået i perioden med 800 mill. kr innen utgangen av 2012. Allerede første året i langtidsperioden oppfyller vi altså halvparten av dette økonomiske målet. Jeg vil minne om at det aller viktigste med den nye langtidsplanen har, fra Regjeringens side, vært å skape den nødvendige balansen mellom ressurser, oppgaver og struktur. Forsvarskomiteens leder var opptatt av at det ikke var tilstrekkelig ivaretatt, men her har jeg lyst til å understreke at vi sa at det skulle være en opptrapping i perioden, og vi har altså tatt halve gapet allerede nå. Dette viser at Regjeringen satser på Forsvaret og mener alvor med det vi har sagt i langtidsplanen.

For ytterligere å øke kjøpekraften i Forsvaret gjennomfører vi i samsvar med den vedtatte langtidsplanen en rekke tiltak som gir billigere drift i Forsvaret, herunder en mer rasjonell utnyttelse og drift av garnisoner og leirer. I 2009 vil 475 mill. kr bli frigjort og styrt inn mot den prioriterte virksomheten. Sammen med den foreslåtte bevilgningsøkningen på 620 mill. kr gir dette altså en økning i kjøpekraft for Forsvaret neste år på 1,1 milliarder kr.

La meg så gå over til å svare på en del av det som har kommet frem under debatten.

Mange har kommet tilbake til prosessen med langtidsplanen, og forsvarskomiteens leder, Jan Petersen, sa igjen at dette hadde vært en lukket prosess. Jeg kan ikke se at det har vært en lukket prosess. Vi hadde, i tillegg til forsvarssjefens eget arbeid, et forsvarspolitisk utvalg med representanter for alle partiene på Stortinget. Man gjorde et omfattende arbeid i hele landet. Jeg regner jo med at det var et godt samarbeid mellom Høyres representant og de andre representantene på Stortinget. Vi gjorde dette nettopp for å skape et bredt eierskap til langtidsplanen.

Når de gjelder den uenighet som kom frem i langtidsplanen, dreide jo ikke den seg om de store linjene, om de store sikkerhetspolitiske linjene som tross alt danner grunnlaget for langtidsplanen. Det har mer dreid seg om en endring i oppfatning av hvilke leirer og baser man skal beholde. Jeg vil understreke at Regjeringen er opptatt av at vi skal ha en bred enighet om forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Det ble likeledes sagt at budsjettet som legges frem i år, gir mindre informasjon enn det som har vært tilfellet tidligere. Det vi har gjort i inneværende år, er å stramme opp budsjettet, slik at vi ikke har så mange gjentakelser. Derfor er det noe tynnere. Men det er like godt på detaljeringsnivå som det har vært tidligere, og det er like godt på detaljeringsnivå som det har vært under tidligere regjeringer.

Jan Petersen stilte også spørsmål om det trenes, øves, og seiles nok. Her vil jeg igjen si at det som ligger til grunn for langtidsplanen, er en opptrapping frem til 2012. Det er krevende å være i omstillingsfasen. Budsjettet for 2009 har derfor ikke løst alle problemer, men vi er på god vei mot balanse mellom aktivitet og ressurser, noe vi ikke har vært i den inneværende langtidsplanen.

Det ble spurt om hvorfor Regjeringen velger å kjøpe KV-fartøy. For å si det slik: Dersom Regjeringen kjøper kystvaktfartøy, er det av to grunner: Det er for å øke den operative evnen, altså ha en større operativ fleksibilitet, og det er for å bedre driftsøkonomien. Derfor gjøres det en vurdering av det. Det vil være de eneste grunnene til å kjøpe – men vi ser at det ville gitt oss en større fleksibilitet.

Det er nok Indre Kystvakt som utfører oppgaver i indre farvann, og det er neppe slik at man går med kanoner etter fiskegarn. Dette utførers av de mindre fartøyene som Kystvakten har.

Så er det en stor bekymring blant en rekke partier når det gjelder Olavsvern. Da har jeg lyst til å minne om at selv om Regjeringen har gått inn for å avvikle Olavsvern, har vi altså tre baser til i nord: Vi har Ramsund, Trondenes og Sortland. Men det aller viktigste grepet for virkelig å være synlige i nord, er økningen i seilingsdøgn, og der økes det altså med 158 døgn fra 2008 til 2009, en økning på 59 pst. – fra 265 i inneværende år til 423 i 2009.

Når det gjelder FLO, er den omorganiseringen som det er lagt opp til, bare en omorganisering for å videreutvikle FLO slik at FLO skal bli bedre til å ivareta sine kjerneoppgaver. Det dreier seg om å fremskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger til forsvarsgrenene. Igjen er det en grunnleggende forutsetning for å kunne styrke Forsvarets operative evne.

Her har samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene vært særdeles viktig. Det har vi lagt opp til, og det gjør vi selvfølgelig også i denne omgang. Jeg har lyst til å bemerke at da FLO forrige gang ble omorganisert, ble dette tatt opp og skissert i proposisjonen for 2005. Det ble ikke lagt frem for Stortinget som en egen sak. Jeg har også lyst til å understreke at det dreier seg ikke om å redusere med en eneste stilling i antallet arbeidstakere. Det dreier seg bare om at Forsvaret skal bli bedre til å gjøre jobben.

Representanten Width nevnte nok engang MTB-ene. Jeg har lyst til å si at Regjeringen ville videreføre MTB-våpenet og derfor innfase og ta i bruk de nye MTB-ene. Men det er jo helt klart at vi kan ikke ta i bruk nye MTB-er uten at vi har personellet med oss til å drive opplæring på nye MTB-er. Når det gjelder den oppgraderingen som har vært tidligere, som jeg har hørt mange ganger har vært nevnt, ikke bare i dag, men også tidligere, dreier jo det seg om en oppgradering som var helt nødvendig for at MTB-ene skulle seile i de årene som de har seilt etter oppgradering, som har vært en viktig periode, hvor de også har gjort en nytte for Forsvaret både i Norge og internasjonalt.

Så er det veldig mange som har tatt opp dette INI-området – IKT-området – i Forsvaret. IKT-området er kanskje et av de områdene i Forsvaret som er mest desentralisert. Det har aldri vært Regjeringens forslag å samle fysisk IKT-miljøene i Forsvaret, for de er pr. definisjon spredd, de må pr. definisjon være spredd. Det har heller aldri vært Regjeringens verken mening eller intensjon å ta vekk de funksjonene og den kompetansen som ligger på Jørstadmoen. Tvert imot har vi sagt at den ønsker vi å bygge videre på. Men når vi går inn for å samle hele IKT-området, både det som er på Jørstadmoen, og det som er veldig mange andre steder, og hvor det dreier seg om ca. 1 200 arbeidsplasser, mener vi at det er riktig at lederen for hele området sitter i Oslo.

Jeg har bare lyst til helt til slutt å understreke, for jeg ser at tiden går fort, noe som representanten Jan Sahl sa. Han sa at han håpet at Regjeringen stod bak våre styrker i internasjonale operasjoner. Jeg kan forsikre om at det gjør Regjeringen. Regjeringen står bak våre styrker, men det gjør også et samlet storting, noe som er et svært viktig signal til de soldatene vi har ute.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [12:03:45]: Enigheten om forsvars- og sikkerhetspolitikk, som statsråden nevnte, er stor i dette hus, og det er vi enige om. Selv SV har jo nå etter hvert myknet på det området.

Så har jeg i mitt tidligere liv drevet masse med salg og markedsføring, og da vet jeg at gjentakelser virker til slutt – da går det til slutt inn hos kunden, bare man gjentar det nok. Derfor gjentar jeg det som gjelder Marinen, fordi jeg aldri får et utdypende, godt nok svar av statsråden når det gjelder spesielt MTB-ene, som hun nevnte at jeg nevnte nesten til kjedsommelighet. Men jeg gjør det likevel.

Da spør jeg: Hva var Regjeringens motiv for å hugge opp de operative MTB-ene, all den tid vi ikke hadde annen kapasitet og de skulle seile fram til 2015? Når forventer statsråden at de nye MTB-ene er operative, og hvordan skal vi få trent disse mannskapene som nå ikke har noe å trene på?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:04:53]: Det var denne regjeringen som også sa at vi skulle ta i bruk de nye MTB-ene. I den fasen hvor man går fra en kapasitet til en annen – og her har vi altså da skiftet materiell – kreves det en opplæringsperiode på det nye materiellet. Det er det samme personellet som seilte de gamle MTB-ene, som nå skal seile de nye MTB-ene. De kan ikke gjøre dobbelt arbeid; de må konsentrere seg om å øve seg opp på de nye MTB-ene vi har fått.

Når det gjelder opphuggingen, er veldig mye av det utstyret som var på de gamle MTB-ene, nå tatt i bruk på de nye MTB-ene. Det som ble hugget opp, er bare skallene. Det er ikke fullverdige fartøy, for de er plukket fra hverandre, og veldig mye er brukt i den nye strukturen.

Jan Petersen (H) [12:05:58]: I håp om å få lagt spørsmålet om INI bak oss vil jeg gjerne ha presisert at jeg nå har skjønt statsråden riktig. Jeg forstod det slik at man ikke skulle flytte noe som er på Jørstadmoen, ut av Jørstadmoen. Det som ifølge instruksen er der og knyttet til sjefens jobb, er bl.a. at stillingsinnehaveren er Forsvarets KKIS-inspektør – altså inspektøren for kommando, kontroll og informasjonssystemer. Det står at sjef FK KKIS er forsvarssjefens rådgiver innenfor Forsvarets informasjonsstruktur og er på vegne av forsvarssjefen utøvende myndighet innenfor sitt ansvarsområde. Videre står det at han har helhetlig styring og ledelse av Forsvarets informasjonsstruktur, og at han har ansvar for helhetlig utvikling av INI.

Er det slik at alle de oppgavene, slik de her er beskrevet, forblir på Jørstadmoen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:06:53]: Det er litt spesielt – og jeg kjenner til dokumentet det henvises til – at man trekker frem én instruks av alle Forsvarets instrukser i Stortinget. Men det området som skal være på Jørstadmoen, er det området som er på Jørstadmoen. Vi har til og med sagt at vi vil se om det er andre IKT-oppgaver som skal og kan legges til Jørstadmoen.

Jeg har også lyst til å si at veldig store deler av IKT-miljøet er i FLO. Der er det store driftsmiljøet bl.a., og også en del andre. Alt dette skal legges under én felles sjef. Men det miljøet som er på Jørstadmoen, er et viktig miljø på kompetansesiden, som skal være der, som kommer til å vokse, som ikke skal flyttes noen steder, og som vi skal satse videre på.

Jan Sahl (KrF) [12:08:14]: Norske soldater som tar den alvorlige avgjørelsen det er å dra på utenlandsoppdrag, må ha sikkerhet for at de får en helsemessig god oppfølging når de kommer hjem, på både kort og lang sikt. Skadeutvikling må oppdages så tidlig som mulig og følges opp over tid. Da rekker det etter Kristelig Folkepartis mening ikke med oppfølging bare det første året, slik soldatene nå hevder at de er lovt. Veteraner står fram i media og forteller at de to ganger er blitt lovt brede undersøkelser som skulle nå den enkelte, og de har knyttet håp til at de skulle få en medisinsk oppfølging av Forsvaret. Men så har altså ikke registeret fanget dem opp.

Mitt spørsmål til ministeren er: Hva gjør ministeren for at våre veteraner skal få den oppfølging de både har behov for og krav på?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:09:24]: Jeg vil understreke at det er svært viktig at våre soldater får den oppfølgingen de har krav på, både før de skal ut, under operasjonen de er med i, og også i etterkant.

Til det som representanten Sahl nevner, vil jeg si at i 2001–2002 ble det gjort en omfattende helseundersøkelse blant tidligere veteraner. De resultatene forelå også på den tiden. Det ble ikke gjort noen endringer i kravet til oppfølging på det tidspunkt. Det vi legger opp til nå, er at man skal ha ett års rett til lovfestet oppfølging. Det er en oppfølging som Forsvaret i stor grad tar ansvar for. Men våre soldater, både når de er soldater og senere i livet, er jo også en del av det sivile helsevesen, og det sivile helsevesen skal da kunne overta etter det ene året som vi legger opp til når vi lovfester dette.

André N. Skjelstad (V) [12:10:40]: For å gå litt videre på det spørsmålet representanten Sahl hadde: Jeg er godt fornøyd med at det nå arbeides videre for å se på rettighetene for veteranene våre. Men jeg mener at Forsvaret bør kunne strekke seg utover det ene året, for psykiske senskader kommer gjerne lang tid etter at en har vært i operativ tjeneste, og kan vanskelig bevises etter ett år.

Så hører jeg hva statsråden sier, men jeg mener at det her kanskje bør være en vurdering som ikke er så fastlåst, slik at en også kan vurdere oppfølging utover det ene året. Er statsråden enig i det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:11:25]: Når vi sier at soldater skal ha krav på ett års lovfestet rett til oppfølging, er det en stor og viktig reform som ikke har vært tatt opp tidligere.

Så er det slik at alle borgere i dette landet skal omfattes av det sivile helsevesen. Men Forsvaret må ha en del spesialkompetanse, som vi for så vidt har grunn for å ha, ut ifra at vi har soldater i operasjonsområder som det sivile helsevesen ikke har. Det kan også dreie seg om psykiske skader som våre psykologer og psykiatere har bedre forutsetninger for å ha kunnskap om. Dette er det viktig at vi samarbeider med det sivile helsevesenet om. Men det skal ikke være tvil om at fordi Forsvaret ikke skal ha videre oppfølging, skal de tidligere soldatene ha det i det sivile helsevesenet, for de er jo vanlige borgere av dette landet. Men Forsvaret tar et stort ansvar i den reformen som det legges opp til i lovarbeidet.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:12:36]: Som statsråden kjenner til, er det en massiv motstand mot nedleggelsen av Olavsvern. Mitt spørsmål går i den retningen.

I St.prp. nr. 48 for 2007–2008, som ble behandlet her i Stortinget før sommeren, står det i forbindelse med nedlegging av Olavsvern:

«Dette er vurdert å ikke ville medføre behov for nyinvesteringer.»

Derfor er jeg litt forundret, for jeg har stilt spørsmål om vedlikehold av undervannsbåter etter at nedleggingen av Olavsvern er gjennomført, og i et svar jeg har fått fra statsråden på et tidligere spørsmål, står det at man skal bygge opp ny kapasitet i Ramsund, bl.a. med batterilading og slike ting. Hvorfor har ikke Regjeringen informert Stortinget om at det skal bygges opp ny kapasitet i Ramsund, med behov for betydelige investeringer?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:13:42]: Når Olavsvern legges ned, blir det fremdeles tre baser igjen i nord. Det er Ramsund, det er Trondenes og det er Sortland. Det som vurderes overført til Ramsund, er spesielt det flytende kaianlegget fra Olavsvern. Når Regjeringen har gått inn for å avvikle Olavsvern, er det på bakgrunn av de rådene vi har fått også fra forsvarssjefen. Det må store investeringer til på Olavsvern hvis det skal være en fremtidig base. Det ønsker man ikke. Da er det viktigere å investere i et logistikkskip, som vil være en mer fremtidig måte å støtte våre fartøyer på.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:15:00]: Stortinget behandler i dag et forsvarsbudsjett som blir betraktet som et trendskifte ved at det nå øker etter flere år med en nedadgående trend.

Da den sittende regjering startet sitt arbeid i 2005, manglet det ikke på negative spådommer om Forsvarets framtid fra opposisjonens side, men nå ser vi altså at disse spådommene ettertrykkelig gjøres til skamme. Nå økes budsjettene – og de holdes. Dette innebærer at Forsvaret nå har fått en god økonomistyring og slipper dermed akutte og dramatiske kutt og en uforutsigbar arbeidssituasjon for de ansatte. Nå kommer de positive vedtakene i tur og orden, og det virker som om de ansatte ser framtiden lysere i møte.

Vi har i dagens regjering en forsvarsminister som på rekordtid har gjennomført en formidabel ryddejobb. Dette har resultert i at vi nå får investeringer igjen, og at vi framover vil få mer forsvar for de pengene vi bruker på Forsvaret. Slikt skaper framtidstro, særlig for dem som har sitt daglige og viktige arbeid i Forsvaret. I slike krevende jobber er det viktig å ha forutsigbarhet.

Som representant fra Nord-Norge er jeg også glad og stolt over at Regjeringen står ved sine løfter i Soria Moria-erklæringen om en klar satsing på nordområdene. I Soria Moria-erklæringen slås det bl.a. fast:

«Regjeringen vil (…) styrke Forsvarets tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord.»

Dette ser vi nå i praktisk politikk bl.a. ved at Forsvarets fellesoperative hovedkvarter etableres i nord, og at Generalinspektøren for Hæren flyttes til Indre Troms. Denne viktige nordområdesatsingen hadde ikke skjedd dersom vi ikke hadde hatt en flertallsregjering og et rødt-grønt stortingsflertall. Det har vi også i dag fått bekreftet fra deler av opposisjonen.

Til tross for fagre ord om nordområdesatsing virker det som om opposisjonen viker unna når det kommer konkrete forslag som virkelig monner. Vi har i dag fått bekreftet at Fremskrittspartiet vil ha en omkamp om fatta vedtak. Tror ikke opposisjonen at noe kan ledes fra den nordlige landsdelen, eller hva er grunnen til denne motstanden mot lokalisering nordover? Hvorfor skal det bare være filialer i nord? Jeg håper at vi en dag kommer dit at et samlet storting ser på nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde, slik regjeringspartiene gjør.

Med de mulighetene som ligger i nord, håper jeg at vi framover får full oppslutning om den satsingen som må til for å utnytte ressursene på en forsvarlig måte, sikre bosettingen, skape arbeidsplasser og utvikle landsdelen som helhet. I dette bildet har Forsvaret en meget viktig rolle.

Det er mye annet positivt som kunne sies i forhold til dette budsjettet, men jeg skal nøye meg med å nevne veteranenes sak. Jeg er glad for at det også her skjer viktige og merkbare forbedringer. Veteranene har gjort en formidabel innsats og må ikke bli glemt. Dersom disse menneskene har fått ettervirkninger etter tøffe hendelser og opplevelser, må de få den hjelp de har behov for. En samlet komité uttaler at den er tilfreds med at arbeidet med å styrke veteranenes rettigheter fortsetter. Som kjent er Bæreia kjøpt tilbake og etableres nå som et velferds- og rekreasjonssenter for Forsvarets veteraner.

Jeg er virkelig glad for at arbeidet for å bedre forholdene for veteranene nå har meget høy prioritet, og at det blir konkrete resultater.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:41]: Nesten 2,1 milliarder kr er alene ikke mye på et statsbudsjett, ei heller for et departement, i dette tilfellet Forsvarsdepartementet. Men når vi plusser det på ca. 34 milliarder kr som regjeringspartiene bevilger, betyr det en del. 2,1 milliarder kr er nemlig forskjellen på Regjeringens og Fremskrittspartiets forslag. Disse ekstra pengene gjør at vi får et forsvar som kan kalles et forsvar.

Disse ekstra pengene gir f.eks. Hæren 750 mill. kr ekstra, det gir Sjøforsvaret 400 mill. kr ekstra, Luftforsvaret 180 mill. kr ekstra, Heimevernet får 130 mill. kr ekstra, etterretningstjenesten 37 mill. ekstra, Forsvarets logistikkorganisasjon 100 mill. kr ekstra, og Kystvakten får hele 350 mill. kr ekstra. Dette er penger som gjør at f.eks. Heimevernet kan trene sine mannskaper, Kystvakten kan seile, flyene kan fly, Hæren kan øve, etc.

Det er ikke til å komme fra at Forsvaret har vært sultefôret i flere år. Man har vært gjennom mange omorganiseringer, nedleggelse av militærleire, sammenslåing, tilbud om diverse økonomiske pakker for å slutte og reduksjon i antall soldater. Heimevernet bestod for noen år siden av 83 000 personell, så ble det 50 000, og nå er man nede i 45 000. Tallet 30 000 er også nevnt som neste skritt. Antall distrikter er også nesten halvert.

Vi så også Forsvarets evne, muligheter, størrelse, eller kanskje var det økonomien som avspeilet seg under Stortingets åpning i høst. Aldri tidligere har det vært så få soldater langs Karl Johans gate. Det viser i praksis hvilken vei Forsvaret er inne på. Da skjønner vi at mer økonomiske midler må til for å få et akseptabelt nivå på Forsvaret. Det er ikke nok å skryte av at vi har fått vårt første nye transportfly. Fremskrittspartiet fremmet forslag om kjøp av nye transportfly for mange år siden, og har gjentatt det uten å få flertall. Regjeringspartiene har stemt imot forslaget gang etter gang.

Ellers er Forsvaret – og har vært – i en annen fase jeg heller ikke liker, nemlig avhending av militært utstyr som vi hører Forsvaret ikke trenger. Bare i år kvitter Forsvaret seg med mange kjøretøyer, flere hundre. Vi hugger opp 80 stridsvogner av typen Leopard 1 A5. Disse stridsvognene var moderniserte og i bra stand. Det er vogner som er mer moderne og i bedre stand enn de Russland brukte i Georgia nylig. For Fremskrittspartiet er ikke dette en fornuftig politikk. Man skylder bl.a. på mangel på garasjer, noe jeg har vanskelig for å forstå. Jeg vet at garasjer har man nok av i Forsvaret. Problemet er vel heller at husleieprisene er så høye at Forsvaret ikke har råd til å leie av seg selv.

Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som ønsker en reell økning av forsvarsbudsjettet som monner. Dette ønsker Fremskrittspartiet fordi vi mener Forsvarets organisasjon er for liten, slik den er i dag. Videre mener Fremskrittspartiet at Forsvaret lider under mangel på materiell og midler nok til drift.

Jeg ønsker også å rose de kvinner og menn som avtjener tjeneste i utlandet, en tjeneste som krever alt, også muligheten for at man kan bli skadet og det som er verre enn det. Derfor er det viktig at tjenesten, treningen og forberedelsen for soldatene – men også for soldatenes nærmeste – gjør at de blir så godt rustet som mulig, slik at tjenesten blir så god som mulig.

Like viktig er det som skjer når soldatene kommer hjem igjen. Derfor er det viktig at man har et apparat som tar imot, både fra dag én og om man trenger hjelp etter flere år. Senskader er det en del som får, og disse må få hjelp, forståelse og den anerkjennelse de fortjener. Fram til nå har ikke dette vært bra nok behandlet.

Jeg vil gi ros for det som har skjedd den siste tiden, men med all respekt må det sies at det er flere enn forsvarsministeren som har æren for dette. Jeg tror bestemt det er svært mange som bør roses, spesielt de organisasjoner som ivaretar deres interesser. Også fra Stortingets talerstol, bl.a. av meg, har det blitt etterspurt og krevd bedre forhold når veteranene trenger det – svært mange ganger. Jeg er for øvrig svært glad for at Bæreia igjen er blitt et sted som kan tjene til veteranenes beste.

Torstein Rudihagen (A) [12:24:52]: I samband med Forsvarsstudien foreslo forsvarssjefen å leggje ned Base Jørstadmoen. Det kom som ei bombe, både på Jørstadmoen og på regionen rundt, særleg etter at Stortinget i 2004 vedtok å styrkje Forsvarets operative IKT-verksemd og samle ho på Jørstadmoen.

Eg er overtydd om at det var ei riktig og god avgjerd som Regjeringa og Stortinget gjorde i samband med behandlinga av Forsvarets langtidsmelding, då ein avgjorde å halde oppe Jørstadmoen. Det var ei riktig avgjerd for Forsvaret og ikkje minst ei riktig avgjerd for regionen. Her er areal og utviklingsmoglegheiter. Ikkje minst er det her ei heilt nødvendig samhandling mellom Forsvaret og høgskulen, eit utviklingsmiljø i regionen – felles ingeniørutdanning ved Høgskolen i Gjøvik, samhandling med næringslivet – i det heile det som er av utviklingsmiljø når det gjeld IKT-kompetanse i Lillehammer-regionen. Det er verkeleg noko Forsvaret dreg vekslar på.

Så er det slik at Jørstadmoen er eit heilt nødvendig lokomotiv for den IKT-kompetansen og utviklinga som er i denne regionen. Eit slikt sterkt lokomotiv er det som innlandet treng.

Det vedtaket som blei gjort i Stortinget i samband med langtidsplanen i vår, skapte optimisme i regionen – særleg når det i ein felles merknad frå alle parti blei vist til at IKT-miljøet framleis var for fragmentert, og til det vedtaket som blei gjort i 2004 om å opprette den operative IKT-verksemda på Jørstadmoen.

Etter det har det skjedd ein auke i det militært-sivile samarbeidet. Her har det skjedd ei samlokalisering med næringsliv, og det blir etablert eit utviklingsmiljø nettopp omkring Jørstadmoen og leiren der. Dette er verdifullt for Forsvaret og regionen. Det er nettopp dette som langtidsmeldinga peikte på: Om ein ville halde eit sterkt og godt forsvar ved lag, måtte ein ha eit veldig godt militært-sivilt samarbeid i tida framover, heilt i tråd med intensjonen.

I samband med stortingsproposisjonen kom forslaget om at ein skal opprette ein sjef INI, noko som eg for min del synest er veldig greitt. Det er fint det som står i proposisjonen, at denne sjef INI-stillinga trengst å styrkjast. Men så er det foreslått at ho skal plasserast sentralt i Oslo, samtidig som at generalinspektørane og andrelinetenesta elles skal lokaliserast til sine ulike forsvarsområde. Det har skapt ny usikkerheit. Det har skapt ny debatt om konsekvensane for Jørstadmoen på bakgrunn av dette.

Frykta har vore at ein skulle byggje opp ein stab rundt sjef INI sentralt som hadde dei same funksjonane som oppgåve som dei som er lokaliserte på Jørstadmoen, og at ein over tid ville tappe det nødvendige miljøet som er på Jørstadmoen. Alle forstår at Forsvaret på sikt ikkje vil sitje med to parallelle organisasjonar som skal utføre dei same oppgåvene. Det dreier seg ikkje berre om talet på stillingar på Jørstadmoen, men nettopp om innhaldet, funksjonane, til stillingane og det kompetansemiljøet som er rundt sjefen på Jørstadmoen, som ein var redd for på sikt ville bli tappa. Dermed ville Jørstadmoen på sikt bli svekt. Men det lokomotivet, som eg peikte på, er det nødvendig at ein har òg i framtida. Derfor er merknaden som eit fleirtal her i salen står bak, veldig viktig. Eg vil sitere litt frå den merknaden:

«Det er derfor nødvendig at de oppgavene og funksjonene som er lagt til Jørstadmoen, fortsetter der, og at dette miljøet på sikt styrkes.

Det står vidare at oppretting av ei sjef INI-stilling ikkje skal medføre «at det opprettes en stab rundt sjef INI-stillingen som vil redusere aktiviteten, dynamikken og kompetansen på Jørstadmoen».

Det var dette som forsvarsministeren understreka i sitt innlegg. Eg meiner at det er veldig viktig å få sagt dette klart og tydeleg, slik det er gjort i merknaden som eit fleirtal vil stille seg bak.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:30:18]: Stortinget behandler i dag forsvarsbudsjettet for 2009. Budsjettet skal være en videreføring av de store linjer i forsvarspolitikken for perioden 2009–2012, som ble vedtatt i juni i år.

Heimevernet skal ifølge St.prp. nr. 48 for 2007– 2008 få en mer sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. Heimevernet skal ha et territorielt ansvar, og skal i tillegg kunne forsterke annen militær tilstedeværelse ved behov. Heimevernet skal også etter anmodning fra politiet kunne bistå ved håndtering av alvorlig kriminalitet og ved trusler om terror eller terroranslag. Regjeringen skriver også i St.prp. nr. 48 at Heimevernet skal ha evne til å reagere raskt, med godt trente og utrustede styrker.

Det er på grunnlag av ovenstående beskrivelse av Heimevernet at det er vanskelig å forstå at intensjonen i St.prp. nr. 48 er fulgt opp i budsjettforslaget. Totalrammen for forsvarsbudsjettet er økt med ca. 2 pst., mens Heimevernets budsjett er redusert med 6,7 pst., tilsvarende 128,8 mill. kr. Heimevernets budsjett er totalt på bare 3 pst. av hele forsvarsbudsjettet.

Det virker som om Regjeringen i sitt budsjettforslag for Heimevernet legger opp til å følge FS07. Her anbefaler forsvarssjef Sverre Diesen at den framtidige heimevernoperative struktur skulle reduseres fra 50 000 til 30 000. Antall HV-distrikter ble foreslått redusert fra 13 til 11. Regjeringen valgte ikke å følge opp forsvarssjefens forslag til befals- og mannskapsreduksjoner og landet på totalt 45 000 HV-personell.

Fremskrittspartiet foreslår å beholde det eksisterende nivået på 50 000. Antall HV-distrikter ble redusert fra 13 til 11, noe som resulterte i at HV07 og HV08 ble slått sammen. Denne reduksjonen har ført til at det ikke finnes noen form for operativt militært kommandoapparat mellom Skien og Stavanger.

Etter Fremskrittspartiets vurdering viser budsjettreduksjonen at Heimevernet har meget lav prioritet forsvarsmessig. I St.prp. nr. 1 skriver Regjeringen at Heimevernets driftsutgifter kan reduseres med 128,8 mill. kr, fordi antall personell er redusert fra 50 000 til 45 000, samt at det nå er færre HV-distrikter. Videre er Heimevernets utdanningssenter på Værnes lagt ned. Regjeringen skriver at inntil disse endringer får full effekt, legger regjeringen opp til å redusere øvings- og treningsaktiviteten i Heimevernet i 2009. I klartekst: Det blir ingen øvelser for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2009.

Fremskrittspartiet ser med uro på at disse styrkene ikke får øvelser neste år. Heimevernet er den eneste landsdekkende forsvarsgren. Derfor er det at man ikke øver, svært betenkelig.

I tillegg til å kunne utføre militære oppgaver er Heimevernets samfunnsoppgaver store. Uten øvelser minsker motivasjonen og dermed også innsatsen. Undersøkelser viser at antallet øvelser de siste årene har blitt betydelig redusert. I 2006 hadde 80 pst. av HV-områdene øvelser, mens tallene for 2007 og 2008 var henholdsvis 78 pst. og 53 pst. Og så kommer man til 2009. Da blir det ingen øvelser for disse HV-områdene.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett økt rammen til Heimevernet med 130 mill. kr. Dette er nok til å dekke utgiftene til øvelser for alle.

I et forsvarsbudsjett på ca. 33,5 milliarder kr vil det neppe være vanskelig å omprioritere 130 mill. kr til Heimevernet, slik at øvelser også kunne gjennomføres i 2009. Derfor kan en reduksjon av heimevernsbudsjettet vanskelig forstås på andre måter enn at dette er en gradvis nedbemanning og svekking av Heimevernet som forsvarsgren. En sannsynlig sammenslåing med Hæren på sikt virker tenkelig i dette scenarioet.

Tor-Arne Strøm (A) [12:35:26]: «Årets budsjett representerer et trendbrudd og gjør at Forsvaret har tatt et skritt bort fra kanten av stupet.» Det har forsvarssjefen sagt til et tidsskrift som kalles «Fremtid» – hvis han da er riktig sitert. Jeg synes at han har helt rett i det. Denne regjeringen har tatt et skikkelig grep om Forsvaret. Vi holder på å snu den økonomiske situasjonen og utviklingen.

Skal man ha et forsvar, er det viktig med tilstedeværelse i Nord-Norge. Og det har denne regjeringen lagt til rette for, ikke minst med den satsingen som man skal ha når det gjelder nordområdene. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Da er det også viktig å styrke Forsvarets tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord, inkludert Forsvarets bidrag til god beredskap mot miljøkriser og Kystvaktens evne til ressurskontroll og beredskap.

Dagens sikkerhetsutfordring er i mindre grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle militære trusler. Risikoen for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller store ulykker innen ulike samfunnssektorer er blitt større. Det Regjeringen vil, er å ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar, som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Beredskap langs kysten skal også prioriteres høyere. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndtere suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord.

Jeg er også veldig tilfreds med at Regjeringen fortsetter moderniseringen av Kystvakten, og med kontrollen med fiskeriene i havområdene. Det vil også ha høy prioritet. Vi har økt bevilgningene til Kystvakten de senere årene. Kapasiteten til Kystvakten er i 2008 styrket ved en utfasing av gamle fartøyer og innføring av noen færre, men mer moderne fartøyer. Nye fartøyer er i stand til å overvåke større havområder. Det innebærer også økt mobilitet og ikke minst evne til å løse et større spenn av oppgaver enn tidligere.

Jeg, som representerer Nordland fylke, er veldig fornøyd med lokaliseringen av Forsvarets nye fellesoperative hovedkvarter til Reitan i Bodø. Ikke minst har man tatt et grep her med tanke på nordområdene. Det vil ha en sentral betydning også i framtiden. Det er viktig å få gjort denne flyttingen snarest mulig.

Når det gjelder flyttingen til Reitan, synes jeg – jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk, men jeg prøver meg likevel – at det oser av omkamp fra Fremskrittspartiet og Høyre når man ser på budsjettinnstillingen. Jeg synes faktisk at vi bør få en avklaring fra Høyre og Fremskrittspartiet om de vil respektere et flertallsvedtak i denne salen om flytting til Reitan.

Når det gjelder lokalisering, blir det selvfølgelig alltid debatt. Jeg registrerer at både generalinspektøren for Sjøforsvaret og forsvarssjefen har gitt klart uttrykk for at det ikke er behov for Olavsvern i Forsvarets struktur. Jeg viser også til – hvis jeg har oppfattet det riktig – at det finnes alternativer til Olavsvern i nord.

Å ha vedlikeholdskapasitet vil være det aller viktigste for Sjøforsvaret i nord. Slik kapasitet og kompetanse finnes og er allerede samlet i Ramsund i Tjeldsund kommune – en kommune som kanskje aller mest er forsvarsavhengig med sine ca. 1 300 innbyggere. Jeg er glad for at vi også har en slik kompetanse i nord.

Denne regjeringen har levert også her i forhold til Soria Moria-erklæringen. Det har vært en krevende oppgave både for statsråden, for Regjeringen og for de rød-grønne på Stortinget. Men ser man på det som er gjort i Forsvaret til nå, har man altså levert på dette området.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:40:17]: Det finnes knapt et samfunnsområde som så til de grader har endret seg på noen få tiår som Forsvaret. Det beror ikke minst på de store endringene vi har hatt i det internasjonale bildet. Vi har sett gamle maktkonstellasjoner gå under og nye oppstå. Nye fora for dialog og forhandlingsbaserte konfliktløsninger har gitt tidligere kalde krigere nye muligheter, sjøl om det fra tid til annen strammes til, som vi jo har sett det siste året. Mange tyngdepunkt er flyttet. Den tradisjonelle måten å tenke forsvar på er under utvikling og forandring.

Jeg er glad for at Regjeringa har dette perspektivet på den forsvarspolitikken Norge skal føre. Et hovedmål for Regjeringa er at vi skal ha et forsvar som er i stand til å møte utfordringene under skiftende omstendigheter, og at vi derigjennom sikrer oss at vi er rustet til å verne om landets interesser, verdier og sikkerhet.

Det er brei politisk enighet om at nordområdene representerer tyngdepunktet for Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. Her møter vi som nasjon store og sammensatte utfordringer av global karakter. Vi står ansikt til ansikt med vår store nabo i øst, og veit at vi deler noen av verdens rikeste og viktigste havområder med dem, hvor det fremdeles er uavklarte spørsmål vedrørende jurisdiksjon og grensedragning. Den gode politikken for å møte dette må utspille seg i spennet mellom diplomatiet, et utstrakt folk til folk-samarbeid og et tilstedeværende forsvar. Det er nettopp dette Regjeringa legger opp til i sin politikk. Det kan man se på mange politikkområder og i mange budsjetterkapitler – ikke bare dem vi behandler i dag.

Regjeringa er til stede i nord med Forsvaret, både med Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Med Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø, en tydelig styrking av Hæren i Indre Troms, en innfasing av nye fartøyklasser av fregatter og MTB-er samt nye transportfly har man realisert viktige tiltak for Forsvaret i nord.

Det er også særdeles viktig med en moderne og langtrekkende kystvakt. Jeg er glad for at Kystvakta er styrket de siste åra, og at man nå er i gang med en omfattende kvalitetsheving av flåten slik at man dermed øker Kystvaktas kapasitet og evne til overvåkning. Dette er svært viktig for norsk tilstedeværelse i de sårbare og ressursrike havområdene i nord.

Det har vært mye debatt omkring marinebasen Olavsvern i Tromsø. Jeg hører til dem som har ment at man burde finne en løsning for fortsatt bruk av Olavsvern i Sjøforsvaret i nord, men jeg har tatt til etterretning at verken forsvarssjefen eller departementet ser at basen skal være med i den videre struktur.

Jeg noterer meg også at det fra nord, bl.a. fra Ramsund i nordre Nordland, har kommet synspunkter på at den basen man har der, sammen med andre anlegg på kysten, har tilstrekkelig kapasitet. Jeg er imidlertid svært glad for at det kommer signaler fra Regjeringa om at man skal finne en løsning for å ivareta det sivile helsevesenets tilgang til trykkammeret på Olavsvern. Dette har mange i nord vært opptatt av, og det er svært viktig at man finner en løsning på dette.

Jeg noterer meg med tilfredshet at Regjeringa legger vekt på å ha et mangfold av mennesker i Forsvaret, både ved å legge vekt på rekruttering av kvinner og ved at man har folk i Forsvaret som representerer minoritetene. En viktig samfunnsaktør som Forsvaret er avhengig av legitimitet blant heile befolkninga og oppnår dette best ved å speile samfunnets mangfold.

Jeg er også glad for at Regjeringa er opptatt av etiske problemstillinger og av å ha en politikk for ivaretakelse av mennesker i Forsvaret som i oppdrag ute eller heime kommer ut for svært tunge og belastende opplevelser.

Jeg vil understreke at Forsvaret også er en kulturbærer, og at også denne dimensjonen er ivaretatt i Regjeringas opplegg. Forsvarsmusikken og festningsanleggene er viktige både som elementer i det kulturelle bildet og som et positivt bindeledd mellom Forsvaret og befolkninga. Jeg er glad for at det blir ivaretatt i Regjeringas opplegg.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Olemic Thommessen (H) [12:45:17]: Det er nå man skulle hatt 5 minutter, men man får klare seg med det man får.

Etter at vi hadde hatt en ganske lang runde om virksomheten på Jørstadmoen i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret, trodde mange av oss at det var en bred politisk konsensus om ambisjonsnivået for den fremtidige virksomheten på Jørstadmoen.

Fra Høyres side merket vi oss innlegg fra regjeringspartienes politikere, bl.a. fra representanten Rudihagen, som beskrev stortingsperiodens viktigste sak for Innlandet, og som understreket forsvarsministerens mot og evne til å lytte og treffe riktige beslutninger. Her snakket man om en samling av ressursene innenfor IKT-området og de store vinninger dette ville bety militærfaglig og for Mjøsregionen.

Men akk! Hvor lenge var Adam i paradis? I dette tilfellet var det ca. tre måneder. For allerede ved første korsvei viste det seg at det var lite hold i enigheten og reelt sett uklart hvilket ambisjonsnivå Regjeringen når det kom til stykket, var villig til å legge opp til. For i budsjettforslaget kom det vi hadde anelser om på forhånd: Sjef INI skulle legges til Oslo, med alt det det betyr, både som signal og i forhold til stab og funksjoner. Skuffelsen har vært tydelig – ikke bare i Høyre, men også blant ansatte på Jørstadmoen, i næringslivet og i befolkningen for øvrig.

Etter mye om og men har regjeringspartiene fått gjennomslag for merknader som beskriver noe i retning av status quo for virksomheten, og mulige nye lokaliseringer for virksomhet i fremtiden. Hvis disse merknadene er like mye verdt som dem vi trodde vi kunne legge til grunn i juni, er det tydeligvis ikke mye å ha forventninger til. Regjeringens planer for Jørstadmoen er ikke på noen måte i samsvar med de visjonene vi bar med oss den gangen.

For Høyre har dette handlet om en reell samling av IKT-virksomheten, og da selvsagt under egen ledelse – og da mener vi selvsagt også uten parallelle organisasjoner i Oslo.

Dette handler om å bygge opp et faglig kompetent miljø med et volum som gir bærekraft. Samlingen av ressursene legger grunnlag for å hente ut de beste resultater for Forsvaret. Godt beliggende opp mot høyskolemiljøene på Lillehammer og Gjøvik ligger alt til rette for at det også vil dannes miljøer rundt Forsvaret, ikke minst når det gjelder teknologimiljøet på Gjøvik. Dette samarbeidet har allerede gitt resultater i utviklingen av fagmiljøet rundt datasikkerhet – et meget viktig og relevant område for Forsvaret.

I et lite land som vårt må det være riktig å åpne Forsvaret mot sivil sektor med sikte på å hente ut det beste av det vårt land kan oppdrive innefor de enkelte felter.

Høyre vil fortsette arbeidet med å realisere de visjonene som lå til grunn for vår forståelse av den enigheten vi mente var i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen. Det er vår overbevisning at de positive effektene vi ønsker for Forsvaret, først og fremst utløses når vi får en reell samling og dermed et faglig miljø over den kritiske masse som skal til for at dette reelt sett skal være innovativt og sterkt over tid.

Inger S. Enger (Sp) [12:48:37]: Ikke overraskende for enkelte tenker jeg å ta opp situasjonen rundt Jørstadmoen.

I innstillinga til langtidsplanen for Forsvaret, som ble framlagt i juni i år, står det bl.a. at fagmiljøene i Forsvarets informasjonsinfrastruktur fremdeles framstår som geografisk spredt og noe fragmentert mellom en rekke ulike aktører og avdelinger. Det henvises til tidligere enstemmige vedtak om å samle fagmiljøene geografisk i et felles kompetansesenter på Jørstadmoen. Videre står det:

«Komiteen er opptatt av at man på denne måten i størst mulig grad samler IKT-ressursene i Forsvaret.»

Ved framleggelsen av langtidsplanen jobba vi derfor hardt for å styrke Jørstadmoen som base for IKT-virksomheten i Forsvaret. Resultatet av dette ble at regjeringspartiene gikk inn for å redde Jørstadmoen fra nedleggelse – det hadde jo forsvarssjefen gått inn for – samtidig som vi fikk på plass forpliktende merknader i innstillinga både til proposisjonen og langtidsplanen om at Jørstadmoen skulle bli styrka. Jeg erfarer at også opposisjonspartiene slutta seg til vårt arbeid for å satse på Jørstadmoen framover, noe som gjør at et samla storting står bak Jørstadmoen.

Det er en klar tendens til at Forsvaret går mot å være lokalisert på færre steder. Det blir dermed veldig viktig hvor virksomhet skal samles, og hvor den skal legges ned. Det er også viktig å vite at de valga som Stortinget gjør, må ligge fast over tid. Derfor pekte komiteen på at valget av Jørstadmoen som samlingspunkt for IKT-virksomheten var en naturlig videreføring av vedtak i forbindelse med langtidsplanen for 2005–2008.

Satsing på Jørstadmoen er bra for Innlandet. I Innlandet er det god tilgang på IKT-kompetanse, og det kan Forsvaret dra nytte av. Samtidig er det viktig for Lillehammer-regionen å få flere sterke teknologimiljøer som kan være en drivkraft i den videre utviklinga av næringslivet og kompetansemiljøene. Et samlet IKT-senter for Forsvaret, med mange kompetansearbeidsplasser, vil være en slik motor.

I dag har vi også hørt en del om Jørstadmoen, og jeg oppfatter at statsråden har sagt at Jørstadmoen skal vokse videre. Det er bra. Men av ulike grunner er det både i dag og tidligere blitt satt spørsmålstegn ved dette, og det er sjølsagt ikke uten grunn. Det vil derfor være betryggende for oss om statsråden kan bekrefte at Regjeringas og Stortingets ambisjon fra i sommer om å styrke Forsvarets IKT-miljø på Jørstadmoen står fast, og at dette vil skje ved at nye funksjoner og IKT-stillinger i Forsvaret opprettes på Jørstadmoen.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:51:54]: Senterpartiet er fornøyd med og ser fram til at den framtidige kommandostrukturen blir samlet, og at virksomheten som i dag ivaretas av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og Landsdelskommando Nord-Norge, blir samlet til én enhet og etableres som Forsvarets operative hovedkvarter. Dette ivaretar hensynet til nordområdenes sentrale betydning også i framtiden.

Tiltaket vil, i tillegg til å gi driftsmessige besparelser, primært gjennom å redusere antall fjellanlegg i drift, også innebære en robust kapasitet til å lede operasjoner og større øvelser nasjonalt.

For Senterpartiet er det videre viktig å understreke at virksomheten på Jørstadmoen – som vi nettopp har hørt en annen taler ta opp – skal videreføres og forsterkes. Regjeringen vurderer, etter de signaler vi har fått, også om annen IKT i framtiden kan lokaliseres til Jørstadmoen.

Senterpartiet mener videre at samarbeidet med sivile myndigheter, som politi, fylke og kommune, i denne sammenheng er viktig. Det må legges til rette for rekruttering av frivillige HV-soldater til enheter som kan løse oppdrag i utlandet. Det vil bidra til å redusere slitasjen på personell i de øvrige forsvarsgrenene og gi HV verdifull kompetanse. Det viser seg at HV-personell i Afghanistan er velegnet i innsatsen i grensearbeidet mellom sivil og militær innsats.

Senterpartiet er fornøyd med at bevilgningene til Kystvakten har økt de senere år. Årets budsjett legger til rette for en fortsatt betydelig satsing på Kystvakten. Det er riktig at antall fartøy i Kystvakten er lavere i 2009 enn tilfellet har vært i 2008, men kapasiteten er likevel forbedret på grunn av modernisering, bl.a. ved innfasing av flere helikopterbærende plattformer. Dette er en riktig prioritering, da Kystvakten er viktig, og i dette tilfelle vil det være i tråd med Regjeringens nordområdesatsing.

Senterpartiet gir støtte til Regjeringens signaler om en mulig økende militær deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner i 2009, fortsatt med særlig vekt på Afrika og primært i en nordisk ramme.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:54:51]: Jeg skal starte mitt innlegg med å ta opp det spørsmålet som jeg stilte statsråden i replikkordskiftet, som jeg ikke fikk svar på. I langtidsproposisjonen som Stortinget behandlet før sommeren, står det ganske tydelig når det gjelder Olavsvern:

«Dette er vurdert å ikke ville medføre behov for nyinvesteringer.»

Når Regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, har sørget for at Olavsvern blir nedlagt, har jeg også stilt spørsmål om hvordan man utøver vedlikehold av undervannsbåter i framtiden. Svaret som jeg fikk fra statsråden 24. november 2008 viser til at man skal bygge opp en kapasitet i Ramsund. Blant annet for lading av UVB-batterier er det planlagt at ladestasjonen som i dag er på Olavsvern, skal flyttes til Ramsund. Det er for de som ikke vet det, en flytebrygge. Men investeringene kommer på land.

Da vil jeg gjerne vite av statsråden hvor store investeringene er. Eller er det slik at disse investeringene ikke eksisterer før på et senere tidspunkt? Jeg vil gjerne vite hvorfor det er blitt en forskjell mellom det som står i proposisjonen, og det svaret statsråden har gitt meg på spørsmålet om Olavsvern. Jeg regner med at statsråden redegjør for dette litt senere.

For øvrig må jeg bare registrere at det har vært svært mange rød-grønne politikere som har kjempet verbalt for Olavsvern i media, men når det kommer til denne sal, har pipen fått en annen lyd. Mine rød-grønne kolleger, spesielt fra Troms, vil sørge for at Olavsvern blir nedlagt også denne gangen, og denne gangen er det vel spikeren i kista, for å bruke et sånt uttrykk.

Så sa også statsråden at man var glad for at man har fått flere seilingsdøgn når det gjelder Kystvakten, hele 158 døgn for neste år. Det er jeg også glad for. Men i det regnestykket har man ikke tatt inn over seg at det var atskillig færre seilingsdøgn i 2008 enn det var i 2007. Tall fra Kystvakten viser at det har vært en reduksjon på mellom 20 og 25 pst. At statsråden har frekkhetens nådegave til å stå og skryte av at Kystvakten har fått flere seilingsdøgn, synes jeg er ganske bemerkelsesverdig. Nå vet jeg ikke om «frekkhetens nådegave» er et parlamentarisk uttrykk. Hvis det ikke er det, må jeg si at jeg er forundret over at statsråden likevel får seg til å si noe sånt.

Presidenten: Presidenten vil opplyse at uttrykket «frekkhetens nådegave» er eit uparlamentarisk uttrykk.

Elisabeth Aspaker (H) [12:58:16]: Nordområdene er i skuddet som aldri før, og det norske forsvaret er i ferd med å få en topp moderne flåte. Flåtens fremste oppgave må være å håndheve norsk suverenitet i de strategisk viktige havområdene i nord. Her har vi våre mest verdifulle fiskeressurser, her antar vi at det skjuler seg store olje- og gassreserver og her har vi grense til Russland, vår stormaktsnabo i øst, som ikke viker tilbake for å demonstrere sin tilstedeværelse i nord.

Det er et alvorlig paradoks at samtidig som Norge bygger opp en velutrustet marine og Regjeringen ikke lar noen anledning gå fra seg til å understreke nordområdenes store betydning, så vedtar den samme regjeringen å bygge ned basestrukturen og kvitte seg med den basen som ligger lengst mot nord og nærmest norske og allierte skip med oppdrag i nordområdene.

Statsråden viste i sitt innlegg til øvrige baser i nord og poengterte at budsjettet betyr flere seilingsdøgn. Problemet er at de basene statsråden viser til, ikke har dokkingmuligheter i fjell og ikke kan gi samme tilbud som Olavsvern kan til bl.a. ubåtflåten og allierte skip. Flere seilingsdøgn i nord taler ikke for at basekapasiteten bør reduseres. I langtidsmeldingen for Forsvaret er kanskje vedtaket om å nedlegge Olavsvern et av de mest uforståelige. Høyre er fortsatt uenig i den beslutningen, og har derfor satt av penger i sitt alternative budsjett for å opprettholde aktiviteten ved Olavsvern.

Når jeg i dag hører representantene fra Troms forklare seg om nedleggelsen av Olavsvern, er dette meget skuffende. Når medlem av forsvarskomiteen Bjørn Jacobsen, i SV, har vært i Tromsø og fortalt hvor hodeløst det er å nedlegge Olavsvern, er det grunn til å spørre om Jacobsen har to standpunkter – ett i sør og ett i nord, alt etter hvor han befinner seg geografisk. Ved votering i dag får både Jacobsen og stortingsrepresentantene fra Troms en ny sjanse til å vise hva de egentlig mener i denne saken.

Operative miljøer i Forsvaret har vært meget klare på at man ut fra en operativ vurdering bør beholde basen ved Olavsvern, og det vet vi er med svært beskjedne kostnader. Som NATOs nordligste sjømilitære base i Europa er Olavsvern unik. Og med vår geografiske beliggenhet har Norge et særlig ansvar og burde ha en særlig interesse av å legge til rette også for alliert tilstedeværelse.

Om nærmeste alternative base er Bergen, vet vi at dette representerer mange tapte seilingsdøgn og fravær fra nord. Olavsvern kan i tillegg vise til betydelig alliert øvelsesvirksomhet og skipsanløp, som det har en klar verdi å opprettholde. Timingen kunne ikke vært dårligere, når Regjeringen i 2009 foreslår å gjennomføre nedleggelsen av Olavsvern.

Jan Petersen (H) [13:01:27]: Statsrådens svar når det gjelder Jørstadmoen, gjorde meg dypt urolig. Statsråden var opptatt av hva Regjeringen mente. Det er i denne sammenheng ikke så interessant, det viktige er hva Stortinget har vedtatt. Det er det som er bindende for Regjeringen. Stortingets mening har vært klar, aktiviteten skulle samles på Jørstadmoen. Den som har skrevet den instruksen det ble henvist til i replikkordskiftet, har selvfølgelig skjønt hva det dreide seg om. Det betyr at den aktiviteten som er beskrevet i instruksen, selvfølgelig skal være på Jørstadmoen i dag. Hvis man mener noe annet, får man fatte vedtak om det, da innebærer det flytting.

Så kommer jeg til det som virkelig gjorde meg urolig. Jeg fikk nesten inntrykk av, da jeg hørte på statsråden, at denne aktiviteten ikke finnes på Jørstadmoen i dag. Hvis den ikke finnes på Jørstadmoen i dag, må jo statsråden ha ignorert Stortingets vedtak i mange år. Denne instruksen var jo utferdiget og skulle gjelde fra 1. januar 2006. Hvis disse aktivitetene ikke finnes på Jørstadmoen i dag – og jeg vil be om at det blir oppklart så jeg ikke tillegger statsråden noe jeg ikke burde – tror jeg statsråden må forberede seg på en kontrollsak når det gjelder hennes forhold til Stortingets vedtak. Enten har vi nå en flytting, eller så har vi et stortingsvedtak som er ignorert. Jeg kan vanskelig se at det kan være andre alternativer og ber om å få oppklart det forholdet.

Når det gjelder det øvrige i statsrådens innlegg, skal jeg bare kommentere to punkter. Det ene gjelder budsjettutviklingen, for jeg skjønner at evnen til selvgratulasjon er rimelig godt utviklet blant regjeringspartiene. Jeg vil minne om at den lille økningen man har for neste år, fortsatt er under de kuttene den rød-grønne regjeringen selv har stått for siden den tok over. Eller sagt på en annen måte: Regjeringen er fortsatt betydelig i minus. Så lenge Regjeringen fortsatt er betydelig i minus, vil jeg anbefale at man innstiller selvgratulasjonen, i hvert fall inntil man har kommet i null.

Og så til slutt: Et flertall i komiteen har vært tydelig på at de ønsker at budsjettene skrives annerledes, slik at det gir større mulighet for medarbeiderskap og medeierskap, og ikke minst innsikt i hva som foregår. Jeg skjønte på statsråden at hun ikke har til hensikt å etterkomme det ønsket. Jeg ser det som en understreking av det som var mitt poeng, nemlig at Regjeringen fører en lukket linje på forsvarsområdet, det gjaldt ikke bare langtidsprogrammet, det gjelder faktisk hele fireårsperioden.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:04:32]: Representantene fra den rød-grønne regjeringen har vært klare på at dette går framover, vi er borte fra stupet, og alt er i orden. Nå er det bare velstand og glede med Forsvaret og forsvarsbudsjettene.

Jeg vil likevel kommentere det representanten Øye sa. Hun var overrasket over at opposisjonen i sine budsjettforslag ikke hadde nok midler til å reversere flyttingsvedtakene i langtidsplanen. Det overrasker meg at representanten kommer med den påstanden, for det er klart at så lenge det parlamentariske grunnlaget er det samme mens neste budsjettår virker, er det ingen grunn til å ha midler til å omgjøre noe som helst. Den dagen vi får et vedtak om omkamp og det får flertall, skal i hvert fall Fremskrittspartiet være med på å støtte at vi får nok midler til å gjennomføre dette.

Da vi behandlet langtidsplanen for Forsvaret våren 2008, var særlig Fremskrittspartiet opptatt av problemet med å flytte FOHK fra Jåttå til Reitan for å få med seg tilstrekkelig kapabelt personell. Det ble hevdet at det var det ingen problemer med. Nå viser undersøkelser av de samme ansatte i Forsvaret på Jåtta at det kun er 20 pst. som ønsker å flytte fra Stavanger til Reitan. Dette må jo være en bekymring for Regjeringen. Jeg tviler på at de ansatte i FOHK Jåtta er enig med representanten Arnesen, for han sa at ansatte nå ser framtiden lysere i møte. Jeg tror faktisk det motsatte er tilfellet. Jeg tror at det største problemet for statsråden blir å fylle posisjoner med kapabelt personell på Reitan.

Signe Øye (A) [13:06:52]: Helt på tampen av debatten er det greit å oppsummere litt. Etter replikkrunden med komiteens leder, merker jeg meg nå at det bare er Olavsvern som det er aktuelt å reversere. Værnes, HV-07, FOHK, Madla og alt det er glemt, og det er det greit å konstatere. Jeg er helt enig med Aspaker i at vi kommer til å få en topp moderne flåte når vi får alt på plass, både med fregatter, MTB-er og Kystvakten. Det er veldig bra, og det er også den nordområdesatsingen Regjeringen er veldig opptatt av. 45 Ramsund, Sortland og Trondenes er baser som nå kan få økt aktivitet. Det tror jeg man er veldig glad for på disse basene.

Nå har man brukt veldig mye tid på forslaget om å opprettholde Olavsvern. Hvis man så sterkt mener at det forslaget skal komme opp til avstemning her, synes jeg det hadde vært mye mer troverdig om man også hadde funnet de 32 millionene som dette koster i 2009. De måtte selvsagt tas fra andre gode forslag, men det måtte man ha ryggrad til.

Som Jan Sahl sier, ble det fattet vedtak i forbindelse med langtidsplanen med knappest mulig flertall. Ja, regjeringspartiene tok belastningen med å samlokalisere og legge ned det Forsvaret mente at man ikke hadde behov for, for å få penger til den operative delen. Det er jeg veldig glad for, spesielt etter debatten i dag, der vi hører at bl.a. Kristelig Folkeparti, som ville ha stor struktur, nå ikke har en eneste krone til å drifte denne strukturen allerede første året.

Det er også overraskende å høre Kristelig Folkeparti, som gikk veldig langt med hensyn til å opprettholde FOHK, og si at det skulle bli en kampsak til neste år. Vi vet at lederen der skal velges fra Rogaland neste høst. Men nå sier altså representanten Sahl at det ikke stemmer lenger. Det er veldig greit å få det konstatert.

Jeg mener at Regjeringen prioriterer forsvar. Vi leverer, og vi tar ansvar for å få et forsvar med best mulig operativ kapasitet. Derfor mener Arbeiderpartiet at det nå må bli slutt på at Stortinget har større ambisjoner enn man er villig til å betale for. Det har vi faktisk hørt også her i dag. Det mener Arbeiderpartiet er gammeldags og avleggs politikk, og jeg håper at vi snart får en slutt på det.

Så en stemmeforklaring: Arbeiderpartiet vil stemme imot komiteens innstilling til XIII, XIV og XV.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:10:17]: På slutten av debatten har jeg lyst til nok en gang å utfordre regjeringspartiene og statsråden når det gjelder Heimevernets videre ferd.

Enkelte talere har rost Heimevernets innsats, noe som er vel fortjent, selvfølgelig. Men spørsmålet er: Hvor er Heimevernet om noen år? I løpet av forholdsvis kort tid har Heimevernet blitt sterkt redusert, fra 83 000 til nå 45 000. Antall distrikter er nesten halvert, og det er kutt i budsjetter. Derfor er dette et betimelig spørsmål når regjeringspartiene roser Heimevernets deltakelse ved utenlandsoppdrag. Men når vi vet at Heimevernet ble tuftet på nærhet og lokalkunnskap for å løse sine oppdrag, er Fremskrittspartiet redd for den utviklingen vi ser. Det kan se ut som om neste skritt er 30 000 mann, og så inkluderes Heimevernet i Hæren, og dermed er Heimevernets historie over. Har man tro på noe, bidrar man med økonomiske midler, slik at man både kan øve og trene for de oppdrag man skal utføre.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:11:36]: Når Regjeringen har gått inn for å legge ned Olavsvern, er det fordi det helt klart er sagt fra Forsvarets side at det er vurdert ikke å være operative behov for maritime styrker på Olavsvern videre. Det å gjenbruke den flytekaien som er på Olavsvern, f.eks. på Ramsund, vil innebære minimale kostnader.

Når det gjelder Jørstadmoen og den nye sjef INI, er det slik at etableringen av en sjef INI i stor grad er en formalisering og en samling av de funksjonene som i dag utøves av Forsvarsstaben og i noen grad av Forsvarsdepartementet. Her er det en del stillinger som vil gå inn i staben til den nye sjef INI. Det er ikke ment å være overlappende stillinger i en sentral stab og i den som i dag er på FK-KKIS. Det er et miljø som skal beholde sin kompetanse. Det er alltid slik at når man regulerer en organisasjon eller gjør endringer, vil styringslinjer endre seg, men det skal altså ikke flyttes én stilling fra Jørstadmoen. Jørstadmoen står for et veldig viktig kompetansemiljø, som flere har vært inne på, som er svært viktig for Forsvaret, og som vi også vil være avhengige av for fremtiden. Jeg ønsker ikke at det skal være tvil om det.

Når det gjelder HV, som man nettopp var inne på, er det slik at innsatsstyrken blir fullt trent. Befalet blir fullt trent. Ellers vil HV også jobbe med omorganisering. Det er noe reduksjon i HV, men vi er veldig åpne på det i budsjettet. Dette har vi nettopp prioritert for å kunne prioritere en betydelig økning på de andre forsvarsgrenene.

Så til Korsberg, som gikk til de store høyder – vil jeg si – når det gjaldt seilingsdøgn. Da jeg snakket om seilingsdøgn, var det ikke Kystvakten jeg henviste til. Det var Sjøforsvarets seilingsdøgn, som øker betydelig i 2009 – faktisk med 59 pst.

Avslutningsvis vil jeg bare si at den satsingen som vi la opp til i langtidsplanen, med en betydelig satsing på nordområdene, er det tatt høyde for i Regjeringens forsvarsbudsjett for 2009. Fordi tilstedeværelsen er viktig, har vi, som nevnt, prioritert dette med den markante økningen i antall seilingsdøgn for Sjøforsvaret. Forsvaret skal selvfølgelig fortsatt ivareta overvåking, etterretning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Det ivaretar vi med dette budsjettet.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:15:10]: Det har vært mange innlegg om Olavsvern i denne debatten. Jeg skulle gjerne ha sett at Olavsvern ble videreført, men nå har altså fagmilitære ledere gang på gang svart at de ikke har behov for denne basen. Dette er både et faglig og et økonomisk spørsmål, og det betyr at vi må prioritere også her. Vi kan altså ikke si: Ja takk, begge deler. Vi må prioritere.

Da er mitt spørsmål til både representanten Aspaker og representanten Korsberg: Hvilken base vil man da legge ned, når man ikke er enig i nedleggelsen av Olavsvern?

Jeg er glad for at det nå blir en ordning som sikrer at trykktanken ved Olavsvern blir drevet videre, og kanskje i en enda bedre form enn den har vært drevet tidligere. Jeg føler meg også sikker på at anlegget ved Olavsvern blir benyttet til gode formål innenfor maritim aktivitet også i framtiden. Ingen må innbille meg at anlegget blir murt igjen og skrotet, slik det ofte framstilles. Dette er et godt anlegg, og, som sagt, jeg skulle gjerne ha sett at det ble drevet videre. Men som politikere står vi av og til overfor prioriteringer som vi er nødt til å ta stilling til.

Bjørn Jacobsen (SV) [13:17:06]: For SV er det veldig viktig at Forsvaret sine investeringer og Forsvaret si drift først og fremst går på å sikre landets tryggleik. Men det er ingenting i vegen for at dersom ein kan sjå distriktsinteresser og Forsvaret sitt virke i samanheng, at det blir slått i hop. Dette ser vi skjer på Jørstadmoen. Hugs på at Jørstadmoen blei foreslått nedlagt i FS 07. Eg ser for meg at Jørstadmoen kjem til å bli eit framtidig satsingsområde innafor IKT i Forsvaret, akkurat som vi såg at Sørreisa i Troms blei det innafor luftovervaking. Jørstadmoen kan vere eit vekstområde. Ein kan sjå det i samanheng med Høgskolen i Lillehammer, osb. Her kan vi gjere mykje. SV sitt standpunkt er at vi gjerne vil flytte hundrevis av arbeidsplassar frå Oslo og ut i distrikta når det er mogleg, og når det i tillegg samsvarer med gode distriktsinteresser. Dette kjem vi tilbake til, og eg stoler på at statsråden følgjer dette opp.

Ja, ein ønskjer Olavsvern, men ein er ikkje i det heile interessert i å ta den sikkerheitspolitiske debatten som kan komme, og som eg trur kjem til å berge Olavsvern i framtida. Ønskjer ein ein «out of area»-politikk, der ein skal byggje eit logistikkskip til 2–3 milliardar kr, eller ønskjer ein ein base som er i nordområda, som er definert som Noregs mest aktuelle område å forsvare når det gjeld landets tryggleik? Tør ein å ta den debatten, tør ein å bidra i den debatten, kan vi berge Olavsvern. Eg trur at vi kjem til å gjere det i framtida, for ein legg ikkje ned dei fjellhallane. Dei kjem til å vere der. Eg trur Olavsvern kjem til å stå seg, dersom opposisjonen som i dag sit her, tør å ta den debatten. Men ta den debatten då, i staden for å gå inn i budsjettsmålegskap, slik eg ser det.

Vi har den beste kystvakta i verda, eller er på veg til å få det. Det er også takka vere dei som i dag er i opposisjon. Det skal dei ha all ære for. Vi følgjer dette godt opp. Men når Stortinget fatta det vedtaket, løyvde ein ikkje 50 øre til Kystvakta, ein privatiserte Kystvakta. Det er mogleg at ein vil ha det slik, men Kystvakta lir for det kvar einaste dag, på grunn av auka driftsutgifter. Dei private reiarane på Sunnmøre og i Tromsø driv jo ikkje velgjerd. Dei skal sjølvsagt gjere sitt gode arbeid, og det gjer dei, og dei får godt betalt for det òg. Men det er det som slit på Forsvarets og Kystvaktas driftsbudsjett. Det er det vi ønskjer å rette opp i. Dette var eit Pontius Pilatus-system: Ein sa at ein satsa på den beste kystvakta i verda. Stortinget gjev ofte uttrykk for viljen sin gjennom å løyve pengar, men det gjorde ein ikkje, ikkje 50 øre.

Til slutt: Det undrar meg at Skumsvoll kjem med ein påstand om at norske befal ikkje vil bu der det er noko å forsvare.

Presidenten: Representanten Jan Petersen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Jan Petersen (H) [13:20:27]: Jeg føler at jeg må stille et oppfølgende spørsmål, fordi statsråden unngikk å besvare mitt spørsmål.

Det saken dreier seg om, er at Stortinget har vedtatt at aktiviteten skal samles på Jørstadmoen. Det innebærer et sjefsledd som er tydelig beskrevet i en instruks. Spørsmålet er: Finnes den stillingen i dag på Jørstadmoen, eller finnes den ikke? Hvis den ikke finnes, reiser det spørsmålet om stortingsvedtaket er ignorert eller ikke.

Jeg trodde det var bedre at vi fikk ryddet opp i det her i salen enn at vi er nødt til å kjøre saken som en kontrollsak.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:21:20]: Jeg regner med at statsråden tegner seg til et nytt innlegg for å svare på representanten Jan Petersens spørsmål, for så mye respekt for Stortinget antar jeg at statsråden har.

Jeg vil også benytte anledningen til å få noen mer konkrete svar når det gjelder flytting av flytedokken til Ramsund. Statsråden sier at dette vil medføre minimale kostnader. Jeg vil gjerne vite hva som er minimale kostnader. Er det snakk om 100 000 kr? Er det snakk om 1 mill. kr? Er det snakk om 5 mill. kr? Jeg vil gjerne vite mye mer konkret hva minimale kostnader er, opp mot det som står i dokumentet St.prp. nr. 48 for 2007–2008 fra Regjeringen. Jeg vil også gjerne vite om det er behov for andre investeringer i Ramsund som følge av at man skal begynne å drive en viss service og vedlikehold av ubåter der.

Så til representanten Arnesen, som stilte spørsmål om hvilke andre baser vi skal legge ned. Nei, vi skal ikke legge ned noe som helst. Hvis han hadde fått med seg det som står både i budsjettinnstillingen her i dag og i den budsjettinnstillingen som danner grunnlaget for de rammer vi har, så ønsker vi å styrke og videreføre det forsvaret vi har.

Når det så gjelder Kystvakten, var Bjørn Jacobsen inne på at vi har verdens beste kystvakt. Jeg tror man også må ta med seg at det i Barentshavet er et overfiske til over 1 milliard kr, over 1 000 mill. kr. For da å kunne si at vi har verdens beste kystvakt, tror jeg man må gå inn og se på den rollen Kystvakten har. De som er om bord i fartøyene og utøver den jobben ute på sjøen, er verdens beste. Men de økonomiske rammebetingelsene som denne regjeringen stiller til disposisjon, er langt fra nok.

Her sitter SV og godtar at man driver og plyndrer Barentshavet uten å løfte en eneste finger. Hadde man holdt seg til vårt forslag til statsbudsjett, hadde det vært 350 mill. kr mer for å styrke Kystvakten. Det hadde vært et langt skritt i riktig retning. Jeg håper at SV, når de kommer i opposisjon til høsten, kan følge våre forslag.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:24:16]: Jeg ble utfordret av representanten Jacobsen, som undret seg over hvordan jeg kunne påstå at få offiserer ønsker å flytte fra FOHK på Jåttå til Bodø. Det kom opp i NRK Rogaland i slutten av forrige uke, da det hadde vært en spørreundersøkelse blant de ansatte på FOHK på Jåttå. Jeg tror andelen som frivillig kunne tenke seg å flytte, var på 18 pst. Resten ønsket ikke å flytte. En del kan jo beordres, som kjent, men ikke alle.

Elisabeth Aspaker (H) [13:25:07]: Dette utvikler seg jo på en ganske så interessant måte. Det er altså et større og større paradoks at i en tid da Russland moderniserer sin flåte og er mer synlig og mer tydelig når det gjelder å hevde sin suverenitet i nord, er det slik at svaret fra norsk side er at vi skal legge ned baser i nord. Jeg minner om det man her prøver å gjøre. Det høres nesten ut som det koster en milliard kroner å drive Olavsvern, mens de faktiske kostnadene er mindre enn en promille av det samlede forsvarsbudsjettet. Da handler det om vilje. Da handler det ikke om økonomi, om hvorvidt man skal få til å drive basen videre.

Så konstaterer jeg også at det er full rød-grønn sprik om hva man faktisk tenker seg når det gjelder framtiden for Olavsvern. Bendiks H. Arnesen var oppe her og sa at det ikke var så farlig om man la ned Olavsvern, for det var mange andre formål man kunne bruke den basen til. Han var helt sikker på at noen kom til å flytte inn, og at noen kom til å fylle den basen med annen aktivitet. Mens Bjørn Jacobsen like etterpå stod her og sa at han ikke utelukket muligheten for at man i framtiden likevel kanskje kunne komme til å få bruk for Olavsvern. Så den samme rød-grønne forsvarsfraksjonen har altså to vidt forskjellige oppfatninger om hva man vil og ikke vil med Olavsvern.

Men jeg konstaterer at man i dag stemmer imot det forslaget som går på å føre Olavsvern videre, og da har altså Bjørn Jacobsen tapt. Da kan han innstille det framtidige slaget som han delvis driver og vedlikeholder her i dag, og bare innse først som sist at det ikke går an å ha ett standpunkt i Tromsø om Olavsvern og så komme her i salen og ha et annet standpunkt og betjene seg av at her er det muligheter likevel og prøve å gi inntrykk av at døren likevel står på gløtt.

Så vi har på en måte fått røkt ut hva som er sannheten om regjeringspartienes standpunkt her i dag. Jeg tror både Tromsø-folk, folk fra Nord-Norge ellers og andre forsvarsinteresserte i det ganske land faktisk har merket seg at i nordområdenes tidsalder går man til det skritt at man legger ned den basen, med en kapasitet som ikke finnes verken i Ramsund, på Sortland eller på Trondenes. Man har ikke de dokkingsmulighetene og de fjellhallene. Dem har man kun i Bergen, og det holder ikke hvis man vil ha tilstedeværelse i nord og ta vare på de seilingsmulighetene og den kapasitet som man faktisk ønsker at vi skal ha i nord, og som vi trenger i nord – og som vi trenger med tanke på at vi har en nabo i øst som utfordrer oss, og som det er viktig at Norge også står opp mot.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:28:10]: Statsråden svarte i forrige innlegg på et spørsmål om Heimevernets framtid. Hvis jeg forstod statsråden riktig, sa hun at Heimevernet ikke var prioritert, og at de prioriterte andre forsvarsgrener ved å ta penger fra Heimevernet og overføre disse til de andre grenene.

Spørsmålet mitt var om Heimevernet på sikt blir historie, og svaret til statsråden kunne tydes dit hen. Forstod jeg statsråden riktig, vil Heimevernet på sikt bli redusert ytterligere og inkluderes i Hæren?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:28:52]: Det er seiling på havet og fly i luften som først og fremst utgjør nordområdepolitikken, ikke om vi har en base som Olavsvern. Det er tre baser igjen i nord som kan brukes, og det er forsvarssjefens mening at vi ikke har behov for denne basen. Da er det jo interessant at det er det som egentlig får den største oppmerksomheten.

Vår regjering har i de årene vi har sittet, økt bevilgningene til Kystvakten. I 2009 viderefører vi det høye nivået fra inneværende år. Men så er det slik at vi også endrer hele strukturen på Kystvakten, fordi vi får inn nye og større fartøy.

Så til Jørstadmoen. Der er det slik at sjef FK KKIS i dag rapporterer til sjef Fellesstab som igjen er direkte underlagt forsvarssjefen. Sjef FK KKIS vil i fremtiden rapportere til en overordnet INI-sjef, som vil ta opp i seg de stillingene som er i Forsvarsstaben og i Forsvarsdepartementet, og som vil ha et overordnet ansvar også for de miljøene i FLO og FLO/IKT som ikke ligger under sjef FK KKIS, selv om denne har et koordinerende fagansvar innenfor mange områder. Det miljøet som er på Jørstadmoen, skal fortsette å være på Jørstadmoen, og det vil ha samme forhold til forsvarssjefen som i dag. Men det sier seg selv at når man skal ha en overordnet sjef for alle disse områdene, kan man ikke unngå at det også omfatter miljøet på Jørstadmoen. Men det betyr ingen nedvurdering av det miljøet. Det betyr en satsing på hele IKT-feltet i Forsvaret. Det betyr en betydelig satsing på miljøet på Jørstadmoen, som vi ønsker å bygge opp, og som vi også har satset på siden vi vedtok langtidsplanen.

Presidenten: Representanten Bjørn Jacobsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bjørn Jacobsen (SV) [13:31:31]: Forsvarspolitisk utval og Forsvarsstudie 07 var grunnlaget for langtidsplanen. Eg måtte faktisk fleire gonger reise rundt omkring i landet for å seie at det var forsvarssjefen, den øvste faglege militære leiinga i landet, som t.d. foreslo å leggje ned Olavsvern. Det var ikkje ei fiendtleg makt eller nokon andre som foreslo det, det var det øvste fagmilitære rådet som det var mogleg å få. Så kan vi prøve å utfordre på det. Vi har ikkje klart det gjennom langtidsplanen, det har vore kompromissar og det eine med det andre. Men det er ikkje dermed sagt at denne debatten er død. Eg registrerer at Høgre ikkje vil ta den debatten, men Høgre har heilt rett i at i samarbeidet med Russland treng vi Olavsvern. Men lat oss jobbe med det framover. Det er ingen som nektar oss det.

Så til Skumsvoll: Eg vil gjere merksam på at vi flyttar ikkje til Reitan, vi flyttar tilbake til. Faktisk var det nokon som jobba der før, i mange, mange, mange år. Representanten framstilte det som at i ein av Nord-Noregs største byar – som har vakse mykje sidan sist hovudkvarteret var der – kan ikkje det norske befalet tenkje seg å jobbe. Då har vi store problem.

Presidenten: Representanten Bendiks H. Arnesen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:32:50]: Jeg vil ikke hale ut denne debatten, men jeg undrer meg over innleggene fra representantene Aspaker og Korsberg. For det første mener de at vi skal se helt bort fra de fagmilitære anbefalingene i den saken som angår basevalg. Jeg hører hva representantene sier, men rammen er allerede lagt, så dersom forslaget fra opposisjonen om Olavsvern skulle bli vedtatt i dag, mangler vi fortsatt pengene, og da må vi legge ned Olavsvern eller en annen base. Det er situasjonen.

Olemic Thommessen (H) [13:33:53]: Jeg kan ikke annet enn å kommentere forsvarsministerens svar til Jan Petersen på følgende måte: Jeg står nå med «Instruks for Sjef Forsvaret Kompetansesenter Kommando kontroll informasjonssystemer/Forsvarets KKIS inspektør», for å si det korrekt og enkelt! Det forsvarsministeren beskriver, kan vitterlig ikke være noe annet enn det som i denne instruksen er beskrevet som følger: «Helhetlig styring og ledelse av forsvarets informasjonsinfrastruktur». Da er det vanskelig å skjønne annet enn at realiteten er at vi står overfor at man bygger en parallell organisasjon som har overlappende funksjoner, som ikke var en forutsetning i forhold til Stortingets opprinnelige vedtak. Det betyr, så vidt jeg kan skjønne, at det som ligger til grunn i statsbudsjettet, ikke er i tråd med hva Stortinget burde forvente i henhold til tidligere vedtak. Da må enten forsvarsministeren rydde opp med forsvarssjefen med hensyn til hva som her skal være den strukturen, eller så må hun faktisk fremme et forslag om å flytte virksomhet som allerede i dag var forutsatt – og som vi regner med er – på Jørstadmoen.

Per Ove Width (FrP) [13:35:39]: Dette har jo utviklet seg til en meget interessant debatt. Det som kanskje er det mest interessante, er at det igjen er avslørt en kjempestor uenighet innad i Regjeringen.

Nå har vi altså hatt en sak om jagerfly som har plaget SV til de grader, og som de tydeligvis må ha gitt seg på. Så har vi nå en debatt om Olavsvern som kanskje plager SV like mye, men som de nå må gi seg på. Når da Bjørn Jacobsen kan tillate seg å si at ta debatten, så vil Olavsvern gjenoppstå, hvorfor i all verden vil han da nå flytte den? Det koster masse penger som kan gå til den operative evnen i Forsvaret. Hvorfor i all verden vil SV flytte aktiviteten ved Olavsvern nå, og så si at hvis vi tar en debatt, vil den antakeligvis gjenoppstå? Jeg forstår overhodet ikke argumentasjonen. Man kan ikke bare her bruke argumentet at forsvarssjefen har sagt at det skal vi gjøre. Det er jo Stortinget som bestemmer, og det kan være andre motiver som også ligger til grunn for ikke å flytte Olavsvern, ikke bare de rent militære operative evnene, som jo i høyeste grad er på plass ved at Olavsvern fortsetter å bestå, men det kan også være andre motiver. Stortinget må få lov til å vurdere det helt på egen basis. Vi kan ikke til enhver tid bare lytte til de fagmilitære rådene og si at når de har sagt det, er det slik. Hvorfor i all verden skal vi da ha denne debatten? Det er jo Stortinget som bestemmer.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:37:44]: Det var representanten Arnesen som fikk meg til å ta ordet, fordi han viste til at alle fagmilitære råd gikk inn for å legge ned Olavsvern. Nå er det jo slik at det har vært andre rapporter, som Regjeringen ikke har lagt vekt på, som har konkludert i en helt annen retning. Hvis det var så enkelt at man bare skulle følge de fagmilitære rådene, hadde man egentlig ikke trengt å være på Stortinget. Det er kanskje en tanke nominasjonskomiteen i Arbeiderpartiet i Troms kan sysle litt med framover.

Så er det slik at Bjørn Jacobsen har sagt at Olavsvern vil eller kan gjenoppstå. Det er tydelig at representanten Bjørn Jacobsen tror på et liv etter døden, eller så må han ha et slags tryllepulver så han kan trylle liv i Olavsvern, som han i dag sammen med representanten Arnesen sørger for å få nedlagt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 1049)