Per Roar Bredvold (FrP) [13:39:33] (ordfører for saken): Dokument nr. 5 for 2007–2008 gjelder Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2007.

En rekke av de forhold som omtales i rapporten, har blitt adressert i St.prp. nr. 48 for 2007–2008, og gjennom Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 318 for 2007–2008.

Komiteen merker seg bl.a. at nemnda er bekymret for uforsvarlig høy tjenestebelastning av vernepliktige ved enkelte avdelinger.

Komiteen viser til at nemnda i tidligere innberetninger gjentatte ganger har anmodet om at Vernepliktsrådet blir vurdert for nærmere lokalisering til forsvarsledelsen. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, finner det ikke tilfredsstillende at denne problemstillingen ennå ikke har vært drøftet, til tross for at nemnda flere ganger har tatt opp saken.

Ellers tar komiteen til etterretning at når det gjelder sikkerhetsklarering av mannskapene, er dette fortsatt et område hvor sakene generelt tar for lang tid. Komiteen mener at dette er en ugunstig situasjon og lite tjenlig både for Forsvaret og for den det gjelder.

Komiteen har ellers merket seg at nemnda ved flere anledninger har påpekt at regelverket for tjenestesamtaler, altså medarbeidersamtaler, for vernepliktige mannskaper og reglene for utstedelse av militært tjenestebevis må bli bedre fulgt opp ved mange avdelinger.

Ellers er komiteen enig i at Voksenopplæringens virksomhet forsterkes og vurderes utvidet for januarinnrykkene av vernepliktige.

Komiteen merker seg at problemer med tilgang på leger, sykepleiere og sykevoktere er bedret, men fortsatt ikke helt tilfredsstillende løst. Komiteen er opptatt av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud under tjenesten; dette gjelder også tannhelsetjeneste for de vernepliktige. Her vises det igjen til ovennevnte stortingsproposisjon og innstilling, hvor det bl.a. framgår at det skal arbeides for å identifisere og gjennomføre tiltak for å effektivisere og styrke sanitetstjenesten i Forsvaret, herunder gjennom interneffektivisering og videreutvikling av samarbeidet mellom FSAN og forsvarsgrenenes sanitetsvirksomhet.

Komiteen har også merket seg at nemnda ved flere anledninger har uttrykt sterk bekymring for mangelfull psykiatritjeneste, og at mennesker som bl.a. lider av posttraumatisk stresslidelse knyttet til sin militære tjeneste, opplever et manglende ettervern og liten eller ingen oppfølging fra Forsvarets side. Man viser for øvrig til det arbeidet som er igangsatt for å styrke psykiatri- og psykologitjenesten i Forsvaret.

Komiteen tar også til etterretning at Generaladvokaten også i 2007 rapporterer om manglende kompetanse ved avdelingene, og manglende eller feilaktig innrapportering i forbindelse med Generaladvokatens refselseskontroll. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, forutsetter at Forsvaret skjerper og etterlever de aktuelle gjeldende bestemmelser.

Ellers merker komiteen seg at nemnda oppfatter at utviklingen hva angår en del forhold for lærlingene, er inne i en aktiv og positiv fase. Komiteen registrerer at det likevel gjenstår en god del før forholdene kan sies å være fullt tilfredsstillende.

Ellers har partiene noen særmerknader, som jeg tror de presenterer selv.

Fremskrittspartiets medlemmer merker seg at ifølge ombudsmannen uttrykker representanter for tjenestemannsorganisasjonene stor bekymring for arbeidsmiljøet i Forsvaret. Vi tar til etterretning at åpenheten ble betraktet som atskillig bedre da forsvarssjefen var atskilt fra Forsvarsdepartementet. Vi forutsetter at disse forholdene bedres gjennom bedre kommunikasjon og samarbeid mellom Forsvarets ledelse og tjenestemannsorganisasjonene. Vi registrerer at tjenestemannsorganisasjonene framholder arbeidsbelastningen gjennomgående er svært tyngende, og tar dette som et tegn på at omstillingsfasen ikke har stabilisert seg, og at dette er en ekstra belastning for de ansatte. Vi merker oss at Forsvarets militære og politiske ledelse er gjort kjent med ubalansen mellom oppdrag og ressurser, og forventer at Regjeringen bringer balanse i disse forholdene.

Fremskrittspartiet og Høyre er i likhet med Ombudsmannsnemnda opptatt av at tillitsmannsapparatet får god oppfølging, og at TMO- og HMS-kursene fortsatt prioriteres. Vi mener at et godt fungerende TMO-apparat er et viktig bidrag til trivsel og samhold i Forsvaret, og ser positivt på at TMO-apparatet bidrar til at stadig flere tvistesaker finner sin løsning gjennom uformell og formell kontakt mellom partene.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:44:55]: Vi behandler i dag innstillingen om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning for 2007, som etter min mening er en meget viktig sak.

Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell og behandle sakstema av prinsipiell karakter eller som har allmenn interesse.

Det er bra at det har vært en liten nedgang i antall klagesaker som har vært behandlet hos ombudsmannen, og jeg håper at dette også i årene som kommer, vil fortsette å gå ned.

Jeg har lagt merke til at det i beretningen fra ombudsmannen blir brukt uttrykk som at ansatte i Forsvaret blir «skremt til taushet». Jeg synes ikke det er bra med slik språkbruk, og jeg forventer at ombudsmannen i framtiden ikke bruker slike karakteristikker uten at dette kan underbygges på en helt annen måte enn tilfellet er i denne meldingen.

Det er positivt at Forsvarsdepartementet og Forsvaret har jevnlige møter med representanter for de tillitsvalgte for å finne hensiktsmessige løsninger for de vernepliktige. Jeg er bekymret over at det fremdeles tar relativt lang tid for mannskaper i Forsvaret å få sikkerhetsklarering. Dette er etter mitt syn en lite tjenlig situasjon både for Forsvaret og for dem det gjelder. Jeg er imidlertid kjent med at Forsvarsdepartementet har mottatt en rapport om hurtigere saksbehandlingsprosess for vernepliktige. Jeg har derfor tiltro til at man i tiden som kommer, vil se at arbeidet med sikkerhetsklarering vil bli raskere utført fra mottakelse til klarering eventuelt blir gitt.

Jeg er glad for at tilgangen på leger og sykepleiere er blitt bedre, selv om den fremdeles ikke er helt tilfredsstillende. Arbeiderpartiet er opptatt av at de vernepliktige skal ha et fullgodt lege- og tannlegetilbud under tjenesten. Jeg vil i den sammenheng vise til at vi i sommer behandlet St.prp. nr. 48 for 2007–2008, jf. Innst.S nr. 318 for 2007–2008, hvor ett av temaene var en styrking av Forsvarets sanitet. Det er derfor gledelig at vi i statsbudsjettet for 2009 har fått til en styrking av nettopp Forsvarets sanitet.

Ombudsmannsnemnda uttrykker i sin rapport bekymring over psykiatritjenesten i Forsvaret og at det finnes mennesker som har stresslidelser knyttet til sin militære tjeneste. Jeg skal ikke nå gå i dybden av veteranproblematikken, men jeg kan forsikre om at det er et område som opptar oss sterkt. For å gjenta det jeg sa i min tale under behandlingen av forsvarsbudsjettet, har det under denne regjeringen skjedd mye som har bedret situasjonen for veteranene. Jeg erkjenner at det er mer å gjøre her, men jeg er helt sikker på at vi til slutt kommer i mål med gode løsninger.

Bjørn Jacobsen (SV) [13:48:31]: Det er som saksordføraren sa, ei veldig viktig sak som no er lagd fram for oss. Eg har merka meg den medarbeidarundersøkinga som var i Forsvaret, og dei tilbakemeldingane som kom der – at ein har problem med mobbing, uønskt seksuell merksemd, arbeidsbelastning og òg manglande tilhøyr til organisasjonen.

Vi får iblant brev frå foreldre, og då ikkje minst mødrer, som er litt sjokkerte over kva gutane opplever når dei kjem inn, og det kan vere til dels tøffe tider. Samtidig har vi rekna med at dei har vore tekne vare på på best mogleg måte. Men det er ingen tvil om at nokon vert utsette for mobbing, og nokon kjem inn i ein kultur som er framand for dei. Så dette må det jobbast meir med, og det er bra at ombodsmannen trekkjer det fram.

Det er jo bra med seksuell merksemd om den er på den rette måten, men vi prøver å få auka kvinnedelen i Forsvaret utan å bruke tvang, og då må vi få ordna opp når det gjeld seksuell merksemd rundt om i dei ulike militærleirane, slik at dette blir eit ikkje eksisterande problem i framtida. For skal vi rekruttere kvinner, er første bod at dei skal føle seg trygge når dei er inne. Så her håper eg òg at ombodsmannen følgjer opp dette arbeidet vidare.

Så til dette med arbeidsbelastning og slitasje. Eg trur det viktigaste vi kan bidra med der – og det er fordi eg trur at den største belastninga er for dei som er ute – er å få endå betre planlagde operasjonar, endå betre førebuing for dei som skal reise ut, og så må vi få spreidd det ut over fleire forsvarsgreiner. Det trur eg vi er i gang med å få til. Det vil bli andre typar operasjonar – kanskje blir det meir over på opplæring og ikkje så mykje skarpe operasjonar. Eg trur det vil kunne hjelpe på dei arbeidsbelastningane og den slitasjen vi ser på personellet. Men kanskje først og fremst må vi få fleire av forsvarsgreinene med på dette arbeidet.

Så til slutt: Bendiks H. Arnesen var òg inne på dette med veteranane. Ingen er flinkare enn Forsvaret til å feire og til å ha gode tilstellingar og til å dele ut medaljar, og det er vel om lag 70 måtar å utmerke folk på i Forsvaret. Men då kan det vere endå tøffare for dei som står utanfor; eller som Arnulf Øverland – trur eg – skriv i eit dikt, at «der danses en dans, men jeg står utenfor og tramper takten». Det er den verste situasjonen ein kan komme i når det er feiring – anten det er på Rena, i Harstad, i Molde, eller kor det måtte vere – og viss folk føler seg utafor her, og kanskje i tillegg er psykisk sjuke, må vi gjere alt vi kan for å fange dei opp. Eg veit frå Ålesund og òg frå andre stader at mannskapen sjølv tek kontakt med dei ein veit kanskje slit litt, får dei inn, sosialiserer dei. Men eg vil gjere merksam på at òg Ombodsmannsnemnda må følgje med på at dette arbeidet blir gjort – at folk blir sedde, og at folk blir trekte inn i dei fellesskapa som er, og sjølvsagt at Forsvaret òg er nøye med at alle blir med i dei samanhengane der det feirast, for det er der dei som treng det aller mest, kan ha ein tendens til å falle utafor.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 1053)