Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gorm Kjernli (A) [12:05:46] (ordfører for saken): Med denne meldingen behandler Stortinget for første gang en helhetlig stortingsmelding om internasjonalisering av hele utdanningsområdet. Jeg vil først takke komiteen for godt og konstruktivt arbeid med meldingen. Komiteen har i stor grad en felles oppfatning av at internasjonalisering skal omfatte alle deler av utdanningen, fra grunnskole til høyere utdanning, og at internasjonalisering skal omfatte alle elever og studenter.

Det er et gode at norske elever, studenter og ansatte kan hente erfaringer utenfra. Like viktig er det at norske utdanningsinstitusjoner er åpne for internasjonale studenter og ansatte. Meldingen beskriver dette på en god måte og gir internasjonalisering en forsterket rolle i hele utdanningsløpet. Kvalitet i arbeidet understrekes også. Alle ønsker at norske utdanningsinstitusjoner skal preges av kvalitet. Internasjonaliseringsarbeidet må også bygge på kvalitet.

For grunnskolen peker komiteen på viktigheten av å utnytte de eksisterende mobilitetsprogrammene enda bedre enn i dag. Vi framhever også betydningen av bedre godkjenningsrutiner for utenlandsskoleår og hvor viktig det er med gode rådgivere med kunnskap om utvekslingsmuligheter.

Vi omtaler de internasjonale skolenes utfordringer, og en samlet komité ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for finansiering av de internasjonale skolene. For fagskolene understreker komiteen at kunnskapsgrunnlaget må bli bedre. Dette kan igjen føre til bedre internasjonaliseringsarbeid og øke mulighetene for inkludering i støtteordninger som finnes for andre elever og studenter.

Mange høyere utdanningsinstitusjoner gjør i dag mye bra internasjonaliseringsarbeid. I dagens Aftenposten kan vi lese at én av fire doktorgradstipendiater i Norge kommer utenfra. God lønn og høy kvalitet på forskningen trekkes fram som viktige grunner til at utenlandske forskere ønsker seg til Norge. Komiteen mener det er viktig at institusjonene selv setter seg klare mål for internasjonalisering, også når det gjelder mobilitet av studenter og ansatte. Institusjonssamarbeid er viktig. Den mest integrerende formen for samarbeid er utarbeidelsen av felles grader. Her får både enkeltpersoner og institusjonene stort utbytte, og det må stimuleres til flere slike prosesser.

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, SIU, kan spille en viktig rolle i internasjonaliseringsarbeidet. Her trengs en avklaring av roller og oppgaver, og komiteen ber derfor om at SIU blir gjenstand for en evaluering på linje med den som ble foretatt av NOKUT.

Norge tar imot kvotestudenter fra utviklingsland. Dette er en verdifull ordning. Situasjonen for kvotestudentene er likevel ikke optimal, og de opplever problemer med utbetaling av stipend og lån. Komiteen ber derfor Regjeringen iverksette tiltak for å fjerne disse hindringene så raskt som mulig, helst innen studiestart 2009.

En samlet komité ber også Regjeringen forlenge gjeldende praksis i Lånekassen for tildeling av støtte til studenter ved Gründerskolen til og med studieåret 2009/2010, og samtidig vurdere hensiktsmessigheten av dagens regelverk.

Norge har internasjonalt sett gode støtte- og finansieringsordninger for studenter, også for utenlandsstudier. Komiteen har merket seg at departementet i større grad ønsker å vektlegge kvalitetskriterier ved utformingen av støtteordningene. I synet på dette er det vel riktig å si at komiteen deler seg. Jeg går ut fra at de andre partiene vil redegjøre for sitt syn både på dette området og på de andre områdene der de har egne merknader og forslag, så fra nå av snakker jeg mer på vegne av Arbeiderpartiet og regjeringspartiene enn på vegne av komiteen.

Kvalitet er viktig. Den logiske konsekvensen av at vi ønsker norske utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet, er at vi også vektlegger kvalitet hos utenlandske institusjoner. Det skal settes ned et utvalg som skal se på kvalitetskriteriene som skal legges til grunn for utformingen av støtteordningene. For det første legger flertallet til grunn at listen over utdanningsinstitusjoner som kvalifiserer for støtte, antas å øke vesentlig i forhold til dagens tilleggsstipendliste. For det andre ber flertallet om at dette utvalget må få mulighet til å vurdere flere alternativer for stipendiering av studenter som velger utdanning i utlandet av høy kvalitet. Utvalget skal vurdere ulike modeller og kriterier for tildeling.

Vi hadde en god melding, som gjennom behandling i komiteen har blitt presisert på viktige punkter. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å finne en løsning for kvotestudentene – det legger vi press på nå. Vi utvider mandatet til det utvalget som skal se på kvalitetskriteriene, vi ber om en gjennomgang av finansieringen av internasjonale skoler, vi slår fast at mobilitet er viktig, og vi påpeker viktigheten av kvalitet i internasjonaliseringsarbeidet.

Til slutt: En samlet komité påpeker viktigheten av at godkjenningsrutinene for utenlandsskoleår på videregående må bli bedre og mer forutsigbare, og at man sikrer oppdatert kunnskap om utvekslingsmuligheter hos rådgivere. Opposisjonen har et likelydende forslag, som jeg anser som en gjentakelse av hva komiteen samlet sier. Dette er viktig, og med de signalene vi sammen sender, vil jeg be opposisjonen vurdere å gjøre dette om til et oversendelsesforslag.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:11:02]: Det er ganske påfallende hvordan denne regjeringen har en egen evne til å skru opp forventningene på utdanningsområdet, for så i neste omgang å skuffe både velgere, næringsliv, utdanningssektoren og opposisjonen. Vi skulle kanskje ha forstått tegningen da vi fikk det berømmelige hvileskjæret, og det foreløpig siste i denne sammenhengen var forskningsmeldingen som kom på fredag. Den burde for øvrig vært en del av den meldingen vi behandler her i dag.

I lengre tid har opposisjonen påpekt at antallet studenter som studerer i utlandet, har falt dramatisk i de siste årene, og hele tiden har vi blitt oppholdt med godt snakk om at det skulle komme en melding om internasjonalisering som skulle ta tak i problemstillingene. Da meldingen så kom, var den en stor skuffelse. Det ble mye ord og lite konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Det var flere her i huset som tok til orde for at meldingen burde sendes tilbake til Regjeringen, men i stedet bestemte vi oss for å være konstruktive bidragsytere, og kom med en rekke innspill.

Vi vet av erfaring at det ikke alltid er like lett når vi står overfor en flertallskonstellasjon, men i denne saken skal jeg passe på å gi honnør til saksordføreren og hans medhjelper, som har vært lydhøre overfor opposisjonen og sørget for at våre innspill har blitt godt mottatt, og sågar har vi fått tre viktige vedtak på plass her i dag. Det gjelder evalueringen av SIU, på samme måte som NOKUT i sin tid ble evaluert, det gjelder vilkårene for de internasjonale skolene, og det gjelder lånekassestøtte til studenter ved Gründerskolen.

For å ta det siste først: For Fremskrittspartiet har det vært viktig at Gründerskolen, som er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke høyskoler og alle våre universiteter, skulle få muligheten til å fortsette å sende studenter ut, slik at de kunne studere forretningskultur, arbeide og studere ved et utenlandsk universitet som et ledd i undervisningen. Vi mener – spesielt i disse økonomiske nedgangstider – at det er viktig å utdanne dyktige akademikere til å bli kommende innovatører og entreprenører i Norge. Derfor var det viktig for oss å sørge for at støtten fra Lånekassen til dette utenlandsoppholdet ikke stoppet opp, slik det var varslet, men at den ble videreført. Vi mener dette er en god investering for AS Norge, og vi er meget fornøyd med at vi nå får videreført støtteordningen, og at departementet ser på hensiktsmessigheten av gjeldende regelverk.

Et annet forhold som heller ikke var nevnt i stortingsmeldingen, var vilkårene for de internasjonale skolene. De såkalte IBO-skolene er av vesentlig betydning både for elever som har planer om videre studier i utlandet, og for elever som har gått på tilsvarende skoler i utlandet. Skal Norge kunne trekke til seg høykompetent internasjonal arbeidskraft – det være seg i næringssektoren eller i undervisningssektoren – vil disse skolene være av vesentlig betydning i forhold til familien til disse arbeidstakerne.

IBO-skolene har særskilte utfordringer med hensyn til å skaffe internasjonale lærere og kvalitetssikre undervisningen. Slike kostnader er i liten grad dekket i dagens system. I tillegg finner vi i disse skolene de eneste fremmedspråklige elevene i Norge som ikke har rett til finansiert norskundervisning. Vi ser også her at den norske skoleinndelingen ikke er i samsvar med den internasjonale. Elever som går i det 11. året, er fortsatt i «middle school» – eller skal vi si ungdomsskole – mens vi her i Norge sier at de befinner seg i videregående skole. Dette innebærer at verken fylket eller kommunen vil vedkjenne seg finansieringsansvar for disse elevene, og resultatet er at de internasjonale skolene må drive med pengeinnsamling for å få finansiert utdanningen for 15–16-åringer her i Norge. Dette er forhold som vi snarest må få ryddet opp i, og vi er glad for at Regjeringen nå får i oppdrag å gå igjennom dagens ordninger på dette området.

Ellers har vi fått regjeringspartiene med på en rekke gode merknader, og jeg forventer at Regjeringen også vil se på den problematikken som der trekkes opp, selv om dette ikke støttes i flertallsforslaget. Ett av forholdene er elevutveksling i grunnopplæringen. Det er et stort problem når elever vegrer seg for å ta et år i utlandet fordi de frykter at de må ta skoleåret om igjen når de kommer tilbake til Norge. Opposisjonen har fremmet et forslag hvor vi ber Regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer at godkjenningsrutinene for utenlandsskoleår gjøres bedre og mer forutsigbare, og at man på egnet måte sikrer at rådgivere har oppdatert kunnskap om utvekslingsmuligheter. Vi konstaterer at vi ikke vil få flertall for dette forslaget her i dag, men vi vil innstendig be Regjeringen om å se på denne problematikken. Det er tross alt under grunnutdanningen at en kan legge grunnlaget for at elever også senere i sin utdanning vil ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. En regjering som tar mål av seg til å kvalitetssikre alle universiteter på kloden, bør kunne sørge for forutsigbarhet for dem som ønsker å ta deler av grunnskoleutdanningen i utlandet.

Fremskrittspartiet fremmer i denne saken hele 14 forslag, alene eller sammen med alle de øvrige opposisjonspartiene, som jeg herved vil få ta opp.

I tillegg til det jeg har nevnt, er forholdet til «freshman year» tatt opp en rekke ganger. Jeg har merket meg at Regjeringen vil åpne opp for dette på det de kaller kvalitetsuniversitet. Selv om det nok kan åpne opp for noen flere utenlandsstudenter, holder det ikke. ANSA tok under komitéhøringen til orde for å få en forsøksordning fram til 2011. Selv om regjeringspartiene har for vane å stemme mot det som i dag er forslag nr. 11, hadde vi håpet på støtte for vår forsøksordning som er skissert i forslag nr. 13.

Ønsker vi økt studentmobilitet både inn og ut av Norge, må vi legge forholdene til rette. Fremskrittspartiet vil i hvert fall være en pådriver og en konstruktiv bidragsyter for å få det til. Gratisprinsippet burde også vært bedre drøftet, både i forhold til hvordan det hemmer internasjonalisering i grunnutdanningen og ikke minst om vi skal benytte det som konkurransefortrinn i forhold til det som skjer innenfor GATS-rammene.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp de forslag han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [12:16:23]: Norge er et lite, åpent land på velferdstoppen i verden. Vår velferd er bygget på de gevinster som internasjonal handel, utveksling, nettverk og en verdiskaping utviklet på komparative fortrinn gir. Norges evne til å lykkes i framtiden vil være avhengig av at vi klarer å utvikle og utnytte ny kunnskap til verdiskaping og arbeidsplasser.

Internasjonalisering av utdanningen er helt i kjernen av utfordringen. Den internasjonale kunnskapsmobiliteten øker. For et lite, åpent land med ambisjoner om å være en ledende kunnskapsnasjon er det avgjørende å ha strategier og virkemidler som gjør at vi bygger relasjoner og nettverk mot de land og miljøer som vil bli viktige for oss i framtiden. Alle imøteså derfor en samlet gjennomgang av internasjonaliseringsutfordringene i norsk utdanning både med spenning og forventning. Dette er en sammensatt utfordring. Den spenner fra utveksling i grunnskolen til høyere utdanning og forskning for nordmenn ute og utlendinger som kommer hit.

Spenningen er utløst, men forventningene er ikke innfridd. Stortingsmeldingen har fått en svært kjølig mottakelse av en samlet opposisjon og berørte interesseorganisasjoner. NHO mener at hele meldingen er en ansvarsfraskrivelse, Akademikerne er skuffet over manglende tiltak, HSH mener at meldingen er skuffende vag og uforpliktende, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund mener at meldingen er en festtale uten tiltak, Elevorganisasjonen mener meldingen er innholdsløs og omtaler den som en fiasko, og ANSA mener at meldingen er blottet for konkrete tiltak. Regjeringen har brukt svært lang tid på meldingen. Da burde den ha inneholdt flere konkrete tiltak. Ordene «vurdere tiltak» og «vurdere nærmere» er skrevet over femti ganger i meldingen, og statsråden omtaler meldingen så defensivt som et «grunnlag for debatt». Regjeringen registrerer at antall norske studenter som reiser ut, går ned, men man har ingen konkrete tiltak å møte det med. Høyre og en svært så samlet opposisjon legger fram flere forslag som kunne ha bidratt til å gjøre dette målrettet og konkret. En kunne jo håpe at det ennå ikke er for sent å snu for Regjeringen.

Det ville ha vært et framskritt om Regjeringen innså at gratisprinsippet skaper utfordringer på grunnskolenivå. Rapportene er mange om at verdifulle tilbud og initiativ forsvinner. Når Regjeringen ikke evner å stille opp med finansiering, burde man ha vært modig nok til å ta en diskusjon om utfordringene. Det gjør man ikke. Når våre forslag om å utvide utvekslingsadgangen til å gjelde Vg1 og Vg3 og å sikre at utdanningen som elevene får ute, blir godkjent i Norge, heller ikke støttes, er det ikke særlig håp om at flere norske unge vil benytte tilbudet.

Fagskoleutdanningen synes nesten glemt av Regjeringen. Vi venter riktignok på oppfølgingen av Karlsen-utvalgets utredning, men vi hadde forventet mer om denne viktige utdanningen i meldingen vi i dag behandler.

Ny teknologi og nettmuligheter åpner for helt nye muligheter innen høyere utdanning og forskning. Utviklingen er allerede i gang. Ledende universiteter har allerede utviklet «open access»-strategier, som gjør at forelesninger og undervisning kan følges over hele verden. Utfordringene og mulighetene diskuteres overhodet ikke i meldingen. Derimot fokuseres kvalitet. Det er åpenbare utfordringer knyttet til kvalitet. Utenlandsstudier er dyrt, og det er viktig at studentene får valuta for pengene. Det bør imidlertid være like åpenbart at Regjeringens forslag om å utvikle kvalitetslister vil mislykkes. Hvordan skal man unngå at dette blir mer byråkrati og mer kostnader? Internasjonale rangeringer diskuteres heftig i akademia. Hvordan skal Norge lage egne kvalitetslister over akademiske institusjoner over hele verden? Vi kan like gjerne komme til å sitte med lister som ikke er oppdaterte og ikke relevante, og som er et hinder for at norske studenter kan få velge nye og framvoksende studier med ambisjoner og høyt kunnskapsnivå. Her må en stole på at studentene og institusjonene også gjør en jobb.

I meldingen listes det opp en rekke land som er viktige samarbeidspartnere for Norge, nå og framover. Lista inneholder mange av de land der man også opplever problematikken knyttet til støtte det første året, «freshman year». Når vi også vet at mange av disse landene er svært store og en av de raskest voksende økonomier i verden, er det litt uforståelig at ikke Norge skal vise litt romslighet og gi støtte til «freshman year». Mangelen på en målrettet strategi for hvilke land det er viktig for oss å samarbeide med, er påtakelig.

Det er også knyttet utfordringer til utenlandske studenter og forskere som vil hit. Boligsituasjonen er svært presset i de store byene, og kvotestudentene møter sine egne, helt spesielle utfordringer. Regjeringen ser våre forslag, de bør gjøre noe med dem.

Internasjonaliseringsmeldingen var ønsket og ventet. Spenningen er utløst, men forventningene er ikke innfridd.

– Jeg tror vi er såpass populære at vi ikke har forslag som vi står alene om! Derfor har jeg ikke noe forslag å ta opp.

Presidenten: Da har ikke representanten Gunnar Gundersen fremmet noe forslag!

Lena Jensen (SV) [12:21:53]: Jeg vil først takke saksordføreren for et godt arbeid, som har ført til at vi har fått en god innstilling som vil føre til mer internasjonalisering og bedre kvalitet på utdanningen av studenter og elever i inn- og utland.

Vi lever i mulighetenes tid. Aldri har menneskene hatt slike økonomiske og teknologiske ressurser til sin disposisjon som vi har i dag. Klimakrisen og finanskrisen har sine røtter i et økonomisk system som har fått fritt spillerom uten mye internasjonal kontroll, et system som er avhengig av hensynsløs forbruksvekst og kan ødelegge tilgangen på mat, vann og stabile livsvilkår over store deler av kloden. Internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning vil være en viktig motpol til dette.

Vi lever i mulighetenes land. Den norske velferdsstaten er frukten av mer enn hundre års kamp for rettferdighet. Grunnlaget for vår velferdsstat har vært et offentlig velferdssystem basert på universelle rettigheter og like muligheter. Vi er kommet langt på vei når universitetsutdanningen har gått fra å være en eliteutdanning til en masseutdanning. Det gir oss et stort fortrinn når det gjelder internasjonalisering og samarbeid på tvers av grensene, at vi har en grunnutdanning og videregående og høyere utdanning som er basert på gratisprinsippet. Alt internasjonalt samarbeid om doble og felles grader må innrettes slik at det ikke kommer i konflikt med gratisprinsippet.

Verden trenger mer samarbeid og mer styring av kapitalen, og løsningen på klimakrisen ligger mye i styrkingen av kompetansen globalt og internasjonalt samarbeid og samhandling. Derfor er den meldingen som vi i dag behandler, avgjørende viktig for framtiden. Meldingen er helhetlig, og den vil fremme internasjonalisering for både grunnutdanning og videregående og høyere utdanning.

Internasjonalisering av utdanningen er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen. Elever og studenter må rustes til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv. Økt internasjonalisering betyr bedre flerkulturell kompetanse for elever og studenter både hjemme og ute og for utdanningsinstitusjonene i Norge. Norske høyskoler og universiteter må gjøre seg mer attraktive for utenlandske studenter og institusjoner, og norske studenter må bli motivert til i større grad å velge utenlandske institusjoner av høy kvalitet.

Det blir en omlegging av studiefinansieringen for studenter i utlandet, slik at studentene i framtiden motiveres til å studere ved institusjoner med høy kvalitet, fordi det gir en bedre trygghet for studieutbyttet. Det vil også bli en sterkere satsing på samarbeid og avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner innenfor høyere utdanning. Det skal bl.a. ses nærmere på tiltak knyttet til felles grader og mer forpliktende samarbeid.

Dagens tilleggsstipendliste, som ikke har fungert godt nok i det hele tatt, vil bli avviklet, og i stedet blir det utviklet kvalitetslister. Disse nye listene blir vesentlig utvidet sammenliknet med tilleggsstipendlisten. Ved utdanninger som omfattes av de nye listene, vil det gis støtte til første året i bachelorutdanningene, som ved dagens tilleggsstipendlister. Det skal gis mer stipend til dekning av skolepenger ved institusjoner av høy kvalitet. Det er viktig at listen favner bredt og bygger opp under bredden i de ulike land, språk, regioner og fagretninger. Disse listene vil være et viktig verktøy og redskap for den enkelte institusjons internasjonaliseringsarbeid, og det vil også lette arbeidet deres.

Vi lever i et flerkulturelt Norge, og det er viktig å se på de mulighetene et flerkulturelt Norge gir for det norske utdanningssystemet. Et flerkulturelt samfunn åpner muligheter og stiller krav til internasjonalisering hjemme, som kan utvide perspektivene vi har, og skaffe fornyet kunnskap for å møte framtidens utfordringer i norsk arbeids- og næringsliv.

Norge er et lite land med en svært internasjonalt orientert økonomi. Studenter som tilegner seg internasjonal erfaring og kompetanse, er avgjørende viktig for om vi lykkes med dette – om vi lykkes i å være det kunnskapssamfunnet vi ønsker.

Det er mange relevante mobilitetsprogrammer og -prosjekter som eksisterer. Det er behov for bedre informasjon og kompetanse – og informasjon ut – om vi skal lykkes i å være det kunnskapssamfunnet som vi ønsker.

Vi har en rekke internasjonale skoler i Norge. De har ekstra kostnader i forhold til internasjonal sertifisering og kontroll, og de har også utgifter i forbindelse med rekruttering av internasjonale lærere og ekstra norskopplæring. Dagens finansieringssystem fungerer ikke godt nok. Det er viktig at statsråden går igjennom dette.

SV er fornøyd med det arbeidet statsråd Aasland har gjort i forhold til aktiv jobbing sammen med universiteter og høyskoler når det gjelder å satse på flere utviklingssamtaler og samarbeidsavtaler med andre land og institusjoner. Institusjonene har i ulik grad nådd de målene man har satt seg, men det arbeidet statsråden har gjort, har ført til at man jobber mer for og med internasjonalisering.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:27:17]: Da Regjeringen la fram denne meldingen, uttalte statsråden at den var et innspill til debatten. Det var ærlig sagt, for hun hadde helt rett. Denne meldingen er et innspill som beskriver situasjonen rundt internasjonalisering nøye, men den er ganske fattig på tiltak. Det fikk vi jo ytterligere bekreftet på høringen her i Stortinget. Vidt forskjellige høringsinstanser var nær sagt samstemmige i å uttrykke skuffelse over mangelen på tiltak og forpliktelser i meldingen.

For Kristelig Folkeparti er det en avgjørende oppgave å bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på et høyt internasjonalt nivå. Dette står ikke i motsetning til et ønske om å oppmuntre studenter til å ta deler av eller hele utdanningen utenfor Norge – tvert om.

Utenlandsopphold betyr mye for den enkelte student personlig. Opplevelsesaspektet må på ingen måte undervurderes. Det er spennende å få lov til å oppleve andre kulturer, lære språk, knytte kontakter og få venner og kontakter for livet. Impulsene en får ved et studieopphold i utlandet, vil være unike.

Men utenlandsopphold har også en direkte kunnskapsgevinst for landet vårt. Det faglige utbyttet studentene tar med seg hjem, vil selvsagt være stort. Samfunnsliv og arbeidsliv blir mer og mer internasjonalisert, noe som gjør at samarbeidet over landegrensene blir en naturlig del av arbeidslivet og samfunnslivet.

Tall fra Lånekassen viser at vi har det laveste antallet helgradsstudenter ute på ti år. Dette er alvorlig, særlig når vi vet at situasjonen i resten av verden er ganske annerledes. Her stiger antallet studenter som tar utdanning utenfor eget hjemland, kraftig.

Det kan være flere årsaker til denne nedgangen, men jeg tror ikke en kommer utenom at økonomi er en avgjørende faktor. Det er i dag i mange tilfeller et stort økonomisk løft å studere i utlandet. Lånebyrden knyttet til skolepenger er høy og bidrar nok til at mange rett og slett ikke tør eller har økonomi til å dra ut. Et annet moment i dette er at lånebyrden blir ekstra stor for studenter på bachelornivå. Det får konsekvenser, nettopp fordi bachelorutdanningen utgjør det aller viktigste rekrutteringsgrunnlaget for videre studier i utlandet. Jo lenger man venter med å ta opphold i utlandet, jo høyere blir terskelen for å gjøre det.

Kristelig Folkeparti har i de siste budsjettene vært opptatt av studiestøtten i ikke-vestlige land. Dette dreier seg ikke om de store beløpene i budsjettsammenheng, men det får likevel konsekvenser. Jeg er enig i at det er svært viktig at flere tar studieopphold i de store og viktige landene, f.eks. USA, England, Frankrike og Tyskland. Problemene med manglende støtte til freshman-året i USA er tidligere nevnt. Flere av disse landene har verdens ledende utdanningsinstitusjoner, samtidig som de er noen av våre viktigste samarbeidsland når det gjelder både forskning og næringsliv. Men det er også viktig at vi får flere studenter med studieerfaring fra de gryende nye markedene i land i Asia, Latin-Amerika og også Afrika. Land fra disse kontinentene er det svært viktig å få impulser fra og knytte samarbeid med. Det må derfor være mulig å finne ordninger som på den ene siden ivaretar det avgjørende kriteriet at et studium som skal motta støtte, må være godkjent av NOKUT, og på den andre siden ha tiltak som stimulerer til at studenter også kan velge å studere i disse landene.

Midler til freshman-året og studier i ikke-vestlige land er et grep som kan gjøres raskt, som er enkelt, som er billig, som vil ha effekt, og som vil bety mye for internasjonaliseringen. Jeg håper ikke opposisjonspartiene blir stående alene om dette forslaget også etter revidert nasjonalbudsjett.

Kristelig Folkeparti ber sammen med Venstre Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til styrking av kvoteringen av studenter fra utviklingsland. Ordningen med kvotestudenter har vist seg å fungere svært godt. Det gir grunnlag for å utvide ordningen gjennom å tilby flere kvotestudentplasser.

Til sist: Opposisjonen har samlet seg om å be Regjeringen sørge for at støtteordningen fra Lånekassen utvides til å omfatte Vg1 og Vg3, og at det gis støtte til elever på videregående nivå som kun ønsker å studere ett semester ute. Vi har dessverre fått tilbakemeldinger om at det hersker tvil om hva regelverket egentlig sier. Elever som har reist ut på halvårsopphold i utlandet med beskjed både fra Lånekassen og videregående skoler om at de vil få støtte, har reist ut og ikke fått støtte når de har kommet hjem. Jeg mener det er unaturlig med et skille på dette feltet mellom høyere utdanning og videregående opplæring. En burde få mulighet til å kunne ta ute både enkeltsemester og hele år for denne gruppen.

Jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har sammen med Venstre.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Inger S. Enger (Sp) [12:32:54]: Regjeringa bygger stein på stein i utdanningspolitikken. Fra St.meld. nr. 16 for 2006–2007, … og ingen sto igjen, via kvalitetsmeldinga, Kvalitet i skolen, til den nye lærermeldinga legger Regjeringa grunnlaget for framtidas kunnskapsskole. Og i dag behandler vi for første gang ei helhetlig melding om internasjonalisering av utdanning. Det er bra.

Verden er blitt mindre i den forstand at f.eks. reisetider er blitt kortere. Uten å gå til andre land kan jeg nevne ei velkjent historie fra min egen hjemkommune. Gausdal var allerede for over 100 år siden et ynda reisemål av flere forskjellige grunner, bl.a. fordi det var så raskt å komme dit. Det tok bare 36 timer fra Oslo og opp – med tog til Eidsvoll, deretter «Skibladner» til Lillehammer og så til sist hesteskyss de fire siste mila opp til Skeikampen i Gausdal. Ja ja, tida går!

Nå kan en snekkerlærling reise tre måneder til Bayern, og den nigerianske sosiologistudenten kan ta et halvår i Norge for f.eks. å studere den nordiske velferdsmodellen. Tida vi lever i, gir rom og muligheter for impulser fra hele verden.

Styrken til stortingsmeldinga er at den samler noen tråder og trekker opp viktige perspektiver på vegen videre. En internasjonalt retta utdanningssektor vil gi oss arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring og gjøre Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner. Slik sett vil internasjonalisering fremme framtidig verdiskaping.

Solidaritet, flerkulturell dialog og mellommenneskelig forståelse er uttrykk som internasjonalisering av utdanninga vil bygge opp under og fylle med innhold. Internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid, gode ordninger for internasjonale studenter i Norge og prinsippet om utdanning for alle er et av EUs tusenårsmål og må stå høyt på agendaen framover.

Internasjonalisering er ikke bare et virkemiddel, det er faktisk også et mål. Det er like mye et spørsmål om holdninger som om ressurser. Det er ikke bare internasjonal avdeling ved en institusjon som skal jobbe internasjonalt. Men tilnærmingen må være at internasjonalisering skal være en integrert del av hele organisasjonen. Alle, også de som ikke reiser ut, skal få ei utdanning som ruster dem for utfordringene og mulighetene globaliseringen representerer. Det er et ambisiøst mål, men noe annet ville være for passivt i dagens globaliserte verden.

Akkurat på utdanningsfeltet mener jeg at det tette samarbeidet i EU er av det gode, og jeg er glad for at Norge er tilslutta flere rammeprogrammer. Det er avgjørende dersom vi skal nå våre mål for internasjonalisering.

En annen avgjørende faktor er om vi har rammebetingelser som fremmer internasjonalisering. Det er viktig at departementet i forbindelse med evalueringa av finansieringssystemet for UH-sektoren skal vurdere om det trengs sterkere virkemidler for å fremme mobilitet.

Meldinga inkluderer også videregående skole, og det er viktig at fylkeskommunene har ordninger som gjør at de videregående skolene ikke taper på at elever reiser ut. Godkjenningsrutinene må også forbedres, og man må sikre at rådgiverne har oppdatert kunnskap om utvekslingsmuligheter.

Meldinga har et gledelig fokus på fag- og yrkesopplæring. Det er viktig å få på plass et kvalifikasjonsrammeverk raskt, for å fjerne hinder for mobilitet for dem som tar denne typen utdanning.

Jeg ønsker å trekke fram et godt eksempel på internasjonalisering fra min egen region, nemlig Internasjonalt Servicekontor på Gjøvik. De sender hvert år ut et stadig voksende antall lærlinger fra Hedmark og Oppland. De fleste lærlingene sendes ut via Leonardo da Vinci-programmet, og kontoret tar seg av det praktiske ved oppholdet. De har kontakt med mulige lærebedrifter i utlandet, bistår med programsøknaden og gir motiverte lærlinger kvalitetssikra lærlingplasser. Styrken til opplæringskontoret er at de har tett oppfølging av lærlingene underveis og gjør sitt beste for at de skal få mest mulig ut av oppholdet. Både før og under oppholdet blir lærlingene gode talspersoner for at enda flere lærlinger skal få muligheter til å ta lærlingtida i utlandet.

Internasjonalisering gir elever, lærlinger og studenter opplevelser som ikke kan måles i penger, og en kompetanse som blir stadig mer verdsatt. Med denne meldinga får vi en helhetlig tilnærming til internasjonalisering.

Vi gjør mye på dette feltet allerede i dag, men vi kan altså arbeide for at det skal bli enda bedre. Det gjelder vel for øvrig på de fleste områder med oss alle.

Odd Einar Dørum (V) [12:38:14]: Om denne meldingen er det meste sagt av dem som har hatt ordet før. Min refleksjon er at meldingen nå synes å tegne et mønster, ikke av statsrådens – for det tror jeg ikke – men av Regjeringens manglende vilje til å satse på ulike sider av høyere utdanning, enn si forskning. Det siste kommer vi tilbake til senere.

Hvis man ikke får penger til noe som helst, kan det hende – det er min erfaring fra det feltet – at man da lager en stortingsmelding. Det er ikke sikkert at man skal gjøre det, men det hender at man da lager en stortingsmelding. Det vi har foran oss nå, er en stortingsmelding som beskriver det området vi står overfor. Den gjør det på en ordentlig og grei måte, men ble mottatt med ord, akkurat når jeg har ordet her på Stortingets talerstol, som var mye skarpere, av de fleste andre. Det hørte vi i høringen, og det er sagt tidligere i dag.

Det som bekymrer meg, som representant for Venstre, som parlamentariker, ja som norsk borger, er at man ikke ser at faktisk noen små grep kunne gitt signal om noe, kunne satt en retning. Det er ofte slik at hvis man skal gå noen steder, vil de fleste av oss ha sans for at man går i én retning, selv om hastigheten er noe vi kan diskutere.

Det er ett område som nå snart i fire år har forundret meg, og det er hvorfor i all verden det skal være så problematisk å finne den lille halve millionen som skal til for å sende bachelorstudentene våre til de såkalte BRIK-landene – altså Brasil, Russland, India og Kina. Vi feirer snart toårsjubileet for daværende statsråd Djupedals nesten gledesstrålende kunngjøring i Aftenposten sommeren 2007, hvor det så ut som om det skulle komme i statsbudsjettet for 2008. Det kan vel ikke være en slags redsel for at Lånekassens rammer skulle bli sprengt – at det skulle skje en masseutvandring av norske studenter til Brasil, Russland, India og Kina? Jeg klarer ikke å se det for meg. Eller er det uttrykk for en slags særegen norsk form for kulturimperialisme – at vi tror at vårt utdanningssystem er så suverent? Det er mye bra i vårt utdanningssystem. Men er det så suverent og Lånekassens innsikt så uovertruffen at det overskrider den kompetansen og innsikten man kan få ved bachelorgradsstudier i disse landene?

Enda mer forunderlig blir det når jeg vet at jeg lever i et land hvor halvparten av befolkningen i sin tid utvandret til USA og skapte seg et eget liv. Det er faktisk nesten utrolig at det nesten ikke reflekteres i vårt kollektive minne når vi skaffer oss bevissthet om arbeidsmigrasjoner og bevegelser. 50 pst. av befolkningen drog til USA, 20 pst. kom tilbake. Vi skulle jo tro at det også hadde blitt grepet. Vi er nå i den helt – jeg må si – lykkelige og spesielle situasjon at vi har en amerikansk ambassadør som har hatt sin store energi konsentrert om hvordan man i verden kan få studenter som ønsker det, til å dra og ta utdannelse ved amerikanske universiteter.

Jeg har sammen med komiteen, og dels i andre sammenhenger på egen hånd, studert en del av universitetene, og de har i seg kvaliteter som jeg tror man kunne fått med seg, la oss gjerne kalle det for kvaliteter i en dannelsesretning. Hvis man hadde hatt den oppfatningen at dette var noen viktige signaler, altså mot land som Brasil, Russland, India og Kina og mot USA, snakker vi om 10–11 mill. kr på et statsbudsjett.

Det er nesten rart at jeg må stå her og si at jeg skjønner ikke hvorfor man ikke vil drive politikk på den måten at selv om man ikke kan gjøre alt det man skal kunne med en internasjonaliseringsmelding, så skal man i hvert fall gjøre akkurat dette. Jeg skjønner jo at det store grepet, som hele komiteen er enig om, er det vi gjør hvis vi legger helt systematiske muligheter for å sende mennesker ut og ta mennesker inn, og som knytter seg til evalueringen av finansieringsordningene for høyskoler og universiteter. Det skjønner vi alle sammen. Vi skjønner at det må gå sin gang, og komme tilbake. Men derfor er det så uforståelig at man ikke kan ta et skritt som oppfattes som et fornuftig skritt. Jeg mener at det å stemme for forslag nr. 11, eller også forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, ville vært det.

Så vil jeg til slutt på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – etter å ha hørt saksordførerens innlegg her i dag – be om at forslag nr. 1 blir omgjort til et oversendelsesforslag. Det er et uttrykk for den gode tone vi har i komiteen, noe som også har kommet til uttrykk ved at vi har noen romertallsvedtak som vi står sammen om.

Statsråd Tora Aasland [12:43:15]: Globalt sett skjer det store og raske endringer i struktur og innhold i utdanning, og Norge er aktivt med i mange prosesser og prosjekter. Dette gjelder spesielt samarbeid med de nordiske land, med Europa og med USA. Dette er helt nødvendig for å få økt kunnskap, men også for å kunne påvirke utviklingen i ønsket retning – med våre erfaringer og verdier. I tillegg må vi gjøre jobben hjemme – å internasjonalisere virksomheten ved egne utdanningsinstitusjoner. Bare gjennom sammenligning og samarbeid med andre land kan vi oppnå en kvalitet i utdanning og forskning som gjør oss i stand til å konkurrere med de beste. Dette er en avgjørende premiss for å bevare og videreutvikle vårt velferdssamfunn. I tillegg må vi utvide det geografiske perspektivet til andre land og kontinenter enn dem vi tradisjonelt har samarbeidet med. Land som Kina, India, Japan, Brasil og Russland blir stadig viktigere som premissleverandører innen utdanning, forskning og næringsliv. For å møte denne utviklingen trenger vi inngående kunnskap på mange områder. Vi må være blant de beste!

Meldingen legger til grunn at internasjonalisering er mye mer enn studentmobilitet. Internasjonalisering gjelder for alle – både studenter og faglig og administrativt ansatte – og er noe som skjer både ute og hjemme.

Kunnskapsdepartementet har hatt en omfattende dialog og høringsrunde med hele utdanningssektoren i forkant av meldingen. De tiltakene som foreslås i meldingen, reflekterer i stor grad de krav og ønsker som sektoren selv har kommet med for å bli bedre på internasjonalisering. Det har derfor vært en viktig prosess. I tillegg tar meldingen opp krav til kvalitet på de utdanningene som norske studenter tar i utlandet, både når det gjelder delstudier og gradsstudier. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen også vil se nærmere på dagens ordning for utdanningsstøtte for de av våre studenter som velger å ta deler av eller hele gradsutdanninger i utlandet. Her bør det lønne seg å velge kvalitet.

Jeg vil kort kommentere noen av de viktigste tiltakene som er foreslått.

Når det gjelder grunnopplæringen, er det viktig at internasjonalisering blir tydelig i det lokale arbeidet med fag- og læreplaner. Det trengs også bedre statistikk og oversikt over prosjekter, reiseaktiviteter og utveksling. Dette vil vi arbeide for å rette på for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Videre er det viktig med god informasjon og veiledning for skoler og elever. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, SIU, vil bli styrket for å ta seg av disse oppgavene. I tillegg er det behov for en bedre ordning med kriterier for godkjenning og finansiering av utvekslingsopphold i utlandet. Dette vil vi se nærmere på, både innholdsmessig og når det gjelder hvem som skal gjøre arbeidet.

Fagskoleutdanningene skal styrkes ved at man oppretter et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som er tilpasset det europeiske. Dette krever endringer i fagskoleloven, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med et slikt endringsforslag. Fagskolene er svært uensartete i innretning, nivå og innhold, og det er lite systematisert kunnskap om skoleslaget. Derfor må statistikkgrunnlaget bli bedre før det kan foreslås gode internasjonaliseringstiltak. Dette vil Kunnskapsdepartementet ta initiativ til å gjøre noe med.

Når det gjelder høyere utdanning, viser den første evalueringen av Kvalitetsreformen at vi er på rett vei. Mye bra arbeid er gjort på internasjonaliseringsområdet, men vi kan selvsagt bli bedre. Det er rom for å knytte internasjonaliseringen mer opp mot strategisk utvikling på institusjonene, ansvarliggjøre institusjonene mer, og man må få til en bedre forankring av arbeidet, både faglig og i ledelsen.

Institusjonene må bli mer attraktive for å tiltrekke seg utenlandske studenter og ansatte. Da er det en forutsetning at man kan tilby gode faglige vilkår og kvalitativt gode studietilbud på internasjonalt nivå. Derfor rettes oppmerksomheten mot tiltak som kan hjelpe utviklingen i en slik retning.

De viktigste tiltakene er prosjekter som stimulerer til faglig og administrativt samarbeid, som felles grader og felles studieplaner både på master- og PhD-nivå. I tillegg vil «tuning»-lignende prosjekter bidra til sterkere og mer omfattende faglig samarbeid og overføring av kunnskap og erfaring mellom institusjoner. Slike forpliktende tiltak vil også kunne fremme samarbeidet og sammenhengen mellom utdanning og forskning. I tillegg vil de foreslåtte pilotprosjektene innenfor de korteste profesjonsutdanningene innen høyere utdanning, som lærer, sykepleier og ingeniør, ha stor overføringsverdi til alle disse studietilbudene. Det er vår forutsetning og vårt mål.

Når det gjelder de foreslåtte endringene i støtteordningene for utenlandsstudier, vil vi innføre en sterkere sammenheng mellom kvalitet og stipendandel. Det foreslås å utarbeide egne lister med institusjoner og studier som er kvalitetssikret med tanke på stipendiering av skolepenger. Det forutsettes at disse listene blir vesentlig utvidet i forhold til listen over institusjoner på dagens tilleggsstipendliste, og at de ikke begrenser seg til institusjoner i engelskspråklige land. Slike kvalitetslister vil gi norske studenter større trygghet for at kostbar utdanning i utlandet som det gis støtte til gjennom Lånekassen, er av god kvalitet.

Innstillingen fra komiteen viser at det er stor enighet om hovedmålsettingene, og dette kan sammenfattes i ordene kvalitet, samarbeid, relevans og attraktivitet. Internasjonalisering vil fortsatt ha høy prioritet, og departementet vil forsøke å finne de beste løsninger for både studenter og ansatte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:48:43]: Hvis, eller skal vi si når, utdanningsområdet inkluderes innenfor rammene av GATS, vil vi få en intensivert konkurranse mellom utdanningsinstitusjonene. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en likebehandling av private og offentlige utdanningsinstitusjoner i forhold til offentlig finansiering.

Ser statsråden at en global markedsorientering med konkurranse mellom offentlige og private institusjoner vil framtvinge en avklaring i forhold til likebehandling når det gjelder grunnfinansiering? Og mener statsråden at Norge er forberedt på en slik situasjon?

Statsråd Tora Aasland [12:49:15]: Norge er i høyeste grad forberedt på en ytterligere helhetlig tenking omkring internasjonalisering. Men jeg forstår representanten slik at han sikter til de private høyskolene vi har her i landet i forhold til en konkurrerende situasjon med utlandet. Der har signalet fra meg og fra Regjeringen vært rimelig klart: at vi har en ordning med at det skal betales skolepenger når det er en privat institusjon i Norge. Det er en ordning som ikke uten videre kan overføres til det systemet vi har når det gjelder utdanning i utlandet. Jeg forstår det slik at det er f.eks. BI og andre som gjerne vil ha en slik endring av systemet. For meg er det et viktig politisk prinsipp at privatskoler er der som en del av vårt helhetlige system, men et poeng ved at de er private, er at de har skolepenger. Skulle man dekke det ved stipend, slik man gjør ved studier i utlandet, ville vi ha et problem med å følge det prinsippet. Jeg har ikke tenkt å endre noe på det, men jeg ser absolutt gode muligheter for bedre oppfølging av den internasjonale delen med norske stipend og lån fra Lånekassen.

Gunnar Gundersen (H) [12:50:36]: Kvalitet er et vanskelig begrep, særlig innenfor utdanning. Det kan være institusjoner som har et utmerket studienivå og akademisk nivå innenfor visse spesialfelt, men som ikke utmerker seg som institusjon. Jeg frykter jo at kostnadene ved ikke å ha oppdaterte kvalitetslister kan bli langt høyere enn kostnadene ved de feilskjær som man eventuelt vil komme til å se ved å overlate mer av ansvaret både til institusjonene og studentene selv. Jeg tror egentlig ikke vi har noe annet valg enn å stole på at norske institusjoner og norske studenter både er seg sitt ansvar bevisst og også er bevisst kostnadene som utenlandsstudier faktisk har.

Hvorfor er ikke også statsråden mer på den linjen at man her faktisk må overlate ansvaret til institusjoner og studenter selv?

Statsråd Tora Aasland [12:51:39]: Jeg har sittet og hørt bl.a. representanten Gundersen kritisere Regjeringen og meldingen for mangel på tiltak. Og når det da kommer et tiltak, nemlig endring i ordningen med stipend gjennom slike kvalitetslister, har man ikke tro på at vi skal klare å gjennomføre det. Jeg har veldig stor tro på det. Jeg tror at dette vil løse mye av problemene som handler om freshman-året i dag, og det vil sikre studentene kvalitet. Selvsagt er ikke disse listene og det med å sikre kvaliteten noe departementet skal sitte med alene. Jeg vil vise til det gode samarbeidet vi har hatt både med institusjonene, med studentorganisasjonene, med parter i arbeidslivet og med mange andre viktige aktører i selve arbeidet med denne meldingen. De vil selvfølgelig bli trukket inn i det videre arbeidet med disse utvidete listene, som kommer til å bli ganske omfattende. Jeg har stor tro på dette, og tror at det vil sikre studentene en god kvalitet. Jeg håper også at representanten Gundersen kommer over sin skepsis til akkurat dette tiltaket.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:52:46]: Statsråden avsluttet sitt innlegg med å si at man ønsker å finne de beste løsningene. Likevel er det noen forslag som regjeringspartiene i dag kommer til å stemme ned.

16. mars kunne vi lese i Sunnmørsposten om en uheldig utvekslingsstudent på videregående nivå som hadde tatt et halvt år i utlandet. Han hadde sjekket på forhånd og fått beskjed om at det er lov, men fikk avslag på å kunne ta et delsemester ute.

I dag foreligger forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som sier at Regjeringen bør sørge for at støtteordningen utvides til å omfatte både Vg1 og Vg3, men at det også gis mulighet til å studere et semester ute. Svaret fra Regjeringen på oppslaget i Sunnmørsposten var at de skal vurdere dette på nytt, men i dag går altså regjeringspartiene og stemmer dette ned. Betyr det at det er helt uaktuelt å vurdere Vg1 og Vg3, samt at man på videregående skole kan ta et semester ute?

Statsråd Tora Aasland [12:53:50]: Det å legge om tenkingen her til å gjelde både Vg1 og Vg3, og ikke bare Vg2, er en ganske omfattende endring av det systemet vi har. Vi ønsker jo i dag at eleven skal komme gjennom det hele med mulighet til å ta en skikkelig eksamen, og da tenker vi oss at det andre året tas i utlandet – og det utelukker for så vidt ikke et semester. Så når det gjelder akkurat det å begynne fra Vg1, tror jeg det vil bety store utfordringer og kreve et annet system. Men jeg skal gjerne understreke at vi vil gå gjennom dette med Vg3 og den situasjonen som representanten her nevner, for både bør det være lik praksis – og da har vi en viktig oppfølgingsoppgave å gjøre i forhold til f.eks. fylkeskommunene – og det bør også være en grunn til å vurdere nærmere tiltak på Vg3-nivå. Men foreløpig ser ikke jeg for meg en nyordning hvor man tar alle de tre årene i videregående inn i en slik tenking.

Odd Einar Dørum (V) [12:55:02]: Vi lever i en verden hvor omtrent alle er begeistret for at Barack Obama ble president i USA. Vi ser at han setter tone i forhold til en uregulert internasjonal rovdyrkapitalisme, vi ser at han setter en helt ny tone i forhold til regimer som Iran, vi ser at han setter toner i forhold til det meste, også på klimasiden. I en situasjon hvor det norske studentantallet i USA har sunket – og det må oppfattes å være et spennende land på alle måter, både med internasjonal utvikling og ikke minst med bakgrunn i den amerikanske «liberal arts»-tradisjonen, som er spesielt bra når det gjelder å gi grunnleggende allmenndanning, og gir det på en måte som jeg tror vi bare må si er bra – er det et tankekors for Venstre og en gåte for meg, som jeg sa fra talerstolen i sted, hvorfor Regjeringen ikke kan innføre en skikkelig finansiering uten å gå underlige byråkratiske veier for freshman-året. Etter å ha vært og besøkt en del amerikanske institusjoner, også store og ikke eliteinstitusjoner, er mitt spørsmål: Hva skyldes dette?

Statsråd Tora Aasland [12:56:09]: Først og fremst skyldes det Bologna-prosessen og en avtale som Norge har med så å si alle andre land som er med der, og at vi ser et skille i nivå på den europeiske utdanningen og den amerikanske. Men jeg mener at det ikke er noen byråkratisk ordning det å utvide systemet med tilleggslister til å gjelde lister som sikrer at studentene virkelig får kvalitet.

Jeg er helt enig med representanten Dørum i at svært mange universiteter og colleger i USA har høy kvalitet og er gode på det vi begge er enige om når det gjelder allmenndannelse. Jeg har selv vært der og snakket med mange av dem, og jeg er ivrig selv for at det skal være flere norske studenter i USA. Kanskje vil Obama-effekten også slå ut på den måten.

Men jeg mener også det er viktig at vi får studenter til andre deler av verden. Derfor er det viktig å signalisere i denne meldingen at også andre samarbeidsland for utveksling av studenter er viktige. Det betyr ikke at vi ikke fortsatt skal stimulere til å sende folk til USA og få amerikanske studenter hit. Men jeg tror det har en litt mer sammensatt årsak enn bare den ene delen av stipendordningen.

Åse Michaelsen (FrP) [12:57:24]: Tidlig innsats er nøkkelord. Vi vet jo også at grunnlaget og interessen for å se seg litt rundt om i verden – for å si det slik – ofte blir dannet når ungene og elevene er i grunnopplæringen.

Det er et misforhold mellom rammeoverføring til skolene og de ønskene og forventningene som er bygd opp. Veldig mange barn blir i dag faktisk forhindret fra å delta på grunn av at studentutveksling, besøk, hvite busser til Auschwitz – ja, alt dette – ligger på et lavmål slik som det er nå. Veldig ofte er det foreldrene som må legge fram alternative løsninger, som igjen betyr at økonomi spiller en veldig viktig rolle, som også gjør at mange elever ikke kan delta. Da synes jeg det er veldig rart at en statsråd fra SV ikke kan vise vilje til et forpliktende statlig opplegg som nettopp gjør at internasjonaliseringsarbeidet på grunnskolenivå ikke stopper opp.

Statsråd Tora Aasland [12:58:32]: Jeg tror nok at vi kan være enige om at gratisprinsippet slik sett er et viktig grunnleggende prinsipp for at alle norske elever skal kunne nyte godt av f.eks. også utenlandsreiser. Det som er en viktig oppgave for departementet, er at vi prøver å rådgi og veilede både kommuner og fylkeskommuner på en slik måte at det blir en best mulig praksis og en mest mulig lik praksis. Jeg vet at det er ulikheter her, og vi har stadig slike saker inne hvor vi driver veiledning, for vi ønsker ikke å oppheve gratisprinsippet. Vi vil at det skal være slik som representanten her sier, at man skal kunne være med uavhengig av foreldrenes økonomi. Jeg håper at utrettelig arbeid med dette, sammen med gode eksempler, vil føre til at vi får et enda bedre grep om den utviklingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.