Dagsorden

• Formalia

• Sak nr. 1 [10:01:39]

  Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (Innst. S. nr. 184 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008))

• Sak nr. 2 [11:12:36]

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtykke til deltakelse i beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av fellesskapsprogrammet for vern av barn som bruker Internett og annen kommunikasjonsteknologi (Sikrere Internett) 2009–2013 (Innst. S. nr. 194 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 44 (2008–2009))

• Sak nr. 3 [11:13:09]

  Interpellasjon fra representanten Ola T. Lånke til kultur- og kirkeministeren:
  «Høsten 2004 vedtok Stortinget en ny § 100 om ytringsfrihet i Grunnloven. Den nye paragrafen fastslår blant annet at staten har en plikt til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Paragrafen retter seg mot de institusjonelle forutsetningene for ytringsmuligheter. Infrastrukturkravet innebærer at staten har plikt til å legge til rette for kanaler og institusjoner som sikrer en åpen og opplyst offentlig samtale, der velgerne kan sikres faktainformasjon på alle samfunnsområder, og får tilgang til informasjon som belyser konsekvensene av politiske forslag på en grundig måte. Slik informasjon kan være vanskelig å tilegne seg i dagens medievirkelighet, noe vi eksempelvis har vært vitne til i forbindelse med flere spørsmål knyttet til innvandrings- og integreringspolitikken.
  Hvordan vil statsråden sikre at velgerne får ta del i slik åpen og opplyst offentlig samtale som § 100 i Grunnloven krever?»
  

• Sak nr. 4 [12:09:42]

  Innstilling frå justiskomiteen om straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) (Innst. S. nr. 169 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 37 (2007–2008))

• Sak nr. 5 [13:38:23]

  Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til justisministeren:
  «Bemanningsutvalgets rapport legger til grunn at vi trenger 2 700 nye politistillinger og 1 000 sivile stillinger innen 2020 for å oppnå en akseptabel bemanning i politietaten. Økt opptak til politiutdanningen vil gi effekt fra 2012, men frem til da kreves andre tiltak for å sette politiet bedre i stand til aktiv kriminalitetsbekjempelse, herunder narkotika, organisert kriminalitet og den hverdagskriminaliteten som berører folk flest og skaper utrygghet hos mange. Fravær av dialog mellom regjering og politi bidrar nå til å forverre situasjonen i politiet ytterligere, og det er bekymringsfullt at ethvert forslag til løsning fra politiets side er blitt avvist av Regjeringen.
  Hva er Regjeringens strategi for å sikre nok politifolk og godt motiverte politifolk i perioden fram til 2012 og inntil det kommer ut større kull nyutdannede fra Politihøgskolen?»
  

• Sak nr. 6 [14:43:36]

  Interpellasjon fra representanten Akhtar Chaudhry til justisministeren:
  «Norge er et multietnisk samfunn. Hver tiende borger i Norge, hver fjerde innbygger i landets hovedstad og om lag 40 pst. av osloskolens elever har en annen bakgrunn enn etnisk norsk. Da er det viktig at vårt politi gjenspeiler dette samfunnet. Et politi hvor alle Norges farger er representert vil være en berikelse både for samfunnet og for politiet. Dette vil øke politiets kunnskaper og kontakt med borgerne med minoritetsbakgrunn, og minoritetenes tillit til politiet vil bli styrket. Statistikken viser at flere og flere unge mennesker med minoritetsbakgrunn velger å bli politi, men at utviklingen går tregt.
  Hva mener statsråden kan gjøres for å rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet?»
  

• Sak nr. 7 [15:29:00]

  Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum til justisministeren:
  «I 2004 ble politiloven endret og den nasjonale vitnebeskyttelsesenheten ble opprettet. Bakgrunnen for endringen var at eksisterende beskyttelsestiltak, som nytt navn og adressesperre, ikke var tilstrekkelige til å verne de mest trusselutsatte i landet. Både organiserte kriminelle og truende enkeltpersoner kan gjøre livssituasjonen til enkelte farlig og uutholdelig. Fra 2004 ble det derfor åpnet for at norske borgere kan få fiktiv identitet, med nytt fødselsnummer og en fiktiv livshistorie i offentlige registre. Dette skulle blant annet gjelde vitner i alvorlige straffesaker, politifolk og ofre for alvorlige tilfeller av vold i nære relasjoner.
  Hvordan vurderer statsråden dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet, og hva ser statsråden for seg av mulige forbedringer på dette området?»
  

• Sak nr. 7 (videre behandling av saken)

  Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum til justisministeren:
  «I 2004 ble politiloven endret og den nasjonale vitnebeskyttelsesenheten ble opprettet. Bakgrunnen for endringen var at eksisterende beskyttelsestiltak, som nytt navn og adressesperre, ikke var tilstrekkelige til å verne de mest trusselutsatte i landet. Både organiserte kriminelle og truende enkeltpersoner kan gjøre livssituasjonen til enkelte farlig og uutholdelig. Fra 2004 ble det derfor åpnet for at norske borgere kan få fiktiv identitet, med nytt fødselsnummer og en fiktiv livshistorie i offentlige registre. Dette skulle blant annet gjelde vitner i alvorlige straffesaker, politifolk og ofre for alvorlige tilfeller av vold i nære relasjoner.
  Hvordan vurderer statsråden dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet, og hva ser statsråden for seg av mulige forbedringer på dette området?»
  
  

• Voteringer

• Referatsaker