Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter
de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Anders Anundsen (FrP) [11:17:17]: Jeg vil i saksordfører Gunnar Gundersens fravær få lov til å takke for samarbeidet
i denne saken.
Fremskrittspartiet har i dette representantforslaget lagt frem 18 konkrete forslag
for å styrke yrkesfaglig opplæring og på en best mulig måte legge til rette for at
yrkesfagene får økt status med elever som har økt gjennomføringsgrad. Forslagene
er ment som noe av svaret på den enorme utfordringen frafall i videregående
opplæring representerer, særlig innenfor enkelte av yrkesfagene.
Det gikk galt allerede ved innføringen av Reform 94, hvor formålet egentlig var
utjevning av forskjellig status mellom allmennfag og yrkesfag. Resultatet er blitt
motsatt, og elevene på yrkesfaglig studieretning betaler prisen.
Fremskrittspartiet pekte på denne muligheten allerede da reformen ble vedtatt, og
vi fikk dessverre rett.
Det er urovekkende at regjeringspartiene fraskriver seg ansvaret for
frafallsproblematikken i yrkesfagene og skyver det over til fylkeskommunene.
Riktignok er det fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring, men
de nasjonale rammene for opplæringen legges her i Stortinget, og det er nødvendig
med et langt mer aktivt fokus på yrkesfaglig utdanning dersom en skal løse disse
utfordringene. Regjeringen benytter seg imidlertid av den vanlige
ansvarsfraskrivelsesformelen og viser til at det alltid kommer en stortingsmelding
– denne gangen en melding om kompetanse for fremtiden, som havner i Stortinget
altfor sent til å bli tatt opp til skikkelig og grundig behandling.
De forslagene som foreligger til behandling her i dag, vil ha betydning raskt og
vil kunne bidra til å løse store utfordringer. Jeg tar til etterretning at
regjeringspartiene heller ikke benytter denne anledningen til å gjøre noe konkret.
Det er likevel lyspunkt, for de partiene som er i besittelse av
regjeringskontorene i dag, vil sannsynligvis ikke være der om et halvt år. Det er
et viktig signal til Skole-Norge at Fremskrittspartiet og Høyre i denne
innstillingen står sammen om 13 konkrete forslag for å løfte yrkesfaglig
utdanning. Det er langt flere forslag enn den sittende regjeringen har fremmet på
dette området i hele fireårsperioden. En samlet opposisjon er enig om 9 konkrete
forslag for å bidra til å redusere frafallet og øke yrkesfagenes status.
Noen forslag er det vanskelig å se hvorfor regjeringspartiene går imot. I disse
finanskrisetider er det merkelig at regjeringspartiene ikke vil vurdere nærmere å
fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er sannsynlig at det til høsten vil
bli store utfordringer knyttet til å sikre nok lærlingplasser fordi bedriftenes
kostnader er for høye i forhold til verdiskapningen.
Det er også underlig at regjeringspartiene ikke vil tilrettelegge for økt innslag
av yrkesfaglig tilnærming i grunnskolen. Det vil både virke informerende og
motiverende for praktisk anlagte elever.
Så er det et par ting i innstillingen jeg vil presisere, for det hevdes fra
samtlige partier, og det overrasker noe, at påstanden om at lærlingtilskuddet ikke
er indeksregulert siden innføringen av Reform 94, er feil. Det kan leses på to
måter: Indeksregulering, om den skal ha noen reell effekt, må jo faktisk skje
hvert år. Hvis ikke øker avstanden mellom faktiske kostnader og tilskuddet. Det
Fremskrittspartiet har pekt på, er at indeksreguleringen ikke er skjedd årlig
siden innføringen av Reform 94, og avstanden mellom tilskudd og kostnad ligger nå
i området 25 000 kr. At det i enkelte år er foretatt indeksregulering i forhold
til foregående år, kompenserer altså ikke for de årene hvor indeksregulering ikke
er skjedd. Påstandene som Fremskrittspartiets medlemmer av komiteen kommer med i
innstillingen, er altså kommentert der, og de er riktige, men plasseringen er
blitt litt rar og løsrevet fra påstanden fra komiteen om feilaktige opplysninger.
Det er nå kraftfullt tilbakevist.
Jeg vil til slutt reflektere kort over mine forventninger til den varslede
stortingsmeldingen fra Regjeringen. Jeg legger selvfølgelig til grunn at den
inneholder konkrete tiltak og handlingsplaner for å styrke yrkesfaglig opplæring
og for å redusere frafallet. Jeg håper vi ikke på nytt vil bevitne et mageplask av
forskningsmeldingens format, for det er grenser for hvor mye troverdighet som er
igjen etter slike alvorlige mageplask. Det er, må jeg erkjenne, heller ikke
hyggelig å være tilskuer når det er åpenbart fysisk smertefullt for Regjeringens
medlemmer å forsvare mageplasket i ettertid, når de hardnakket hevder at dette
ikke var noe mageplask, men en ny form for stuping.
Med det tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet står alene eller sammen med
andre om.
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Gorm Kjernli (A) [11:22:12]: Yrkesfaglig opplæring av god kvalitet er og vil bli viktig for Norge i årene som
kommer. Evalueringen av den norske fag- og yrkesopplæringen som OECD kom med i
fjor høst, slår fast at vi i stor grad har en god fag- og yrkesopplæring i Norge.
Rapporten skryter av det norske trepartssamarbeidet og betydningen det har for
fagopplæringen.
Men den reiser også noen utfordringer som vi er nødt til å ta tak i. Det samme har
Karlsen-utvalget påpekt i sin rapport. Nettopp derfor har Regjeringen allerede
satt i gang en rekke tiltak overfor fag- og yrkesopplæringen. Det er satt i gang
forsøk med praksisbrev som en del av lærekandidatordningen. Det er en praktisk vei
til ordinær kompetanse, hvor større deler av opplæringen skjer i bedrift. For noen
elever er dette en kjærkommen vei til å vise sin kompetanse. Departementet har
varslet en gjennomgang av læreplanene i fellesfagene, slik at de i større grad
gjøres relevante for de ulike utdanningsplanene.
Jeg har stor tro på denne måten å yrkesrette fagene på. Elevene trenger
kompetanse. Så er spørsmålet på hvilken måte de tilegner seg den kompetansen.
Siden denne gjennomgangen er varslet, anser jeg forslag nr. 2 fra opposisjonen som
på en måte å slå inn åpne dører.
Etterutdanning av yrkesfaglærere er blant de prioriterte målgruppene i strategien
Kompetanse for kvalitet. Det er satt av over 70 mill. kr til etterutdanning av
yrkesfaglærere, instruktører og faglige ledere i lærebedrifter.
En god rådgivningstjeneste er viktig. Fra januar i år har elevene rett på to typer
rådgivning, både sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrådgivning. Det er blitt
etablert karrieresentre i alle landets fylker, og disse blir ytterligere styrket i
budsjettet for i år. Tilstrekkelig antall lærlingplasser er også helt sentralt.
Både det offentlige og det private må ta et større ansvar. Antallet lærekontrakter
har gått opp under denne regjeringen, og departementet har gjennomført en nasjonal
dugnad for å skaffe flere lærlingplasser.
I behandlingen av Regjeringens tiltakspakke tidligere i år ble også tilskuddet
lærebedriftene mottar, økt med i snitt 4 000 kr pr. lærling. Hva har dette med
saken å gjøre? Jo, det blir for enkelt når opposisjonen i merknader, og
representanten Anundsen i sitt innlegg, framstiller dette som om Regjeringen ikke
gjør noen ting. Den type retorikk fungerer ikke når man har konkrete tiltak å vise
til.
Men så betyr ikke det at Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene er
fornøyd. Nettopp derfor har det tidligere blitt varslet en stortingsmelding om
kompetanse som går rett inn i kjernen av det vi i dag diskuterer. Meldingen er
bl.a. en oppfølging av Karlsen-utvalget og vil omhandle mange av de forslagene som
vi i dag har til behandling, sett i en sammenheng. Den er varslet i juni – altså
om kun noen få uker.
I Arbeiderpartiet ser vi også, i likhet med representanten Anundsen, fram til
denne meldingen. Fag- og yrkesopplæringen har alltid ligget Arbeiderpartiet nært.
Derfor har vi i denne perioden gjennomført tiltak, og vi ser fram til meldingen
som kommer, som ytterligere vil peke på tiltak som kan forsterke og forbedre fag-
og yrkesopplæringen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2955)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem 18 forslag. Det er
forslagene nr. 1–9, fra Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 10, fra Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti
forslag nr. 11, fra Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre
forslagene nr. 12 og 13, fra Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre
forslagene nr. 14–18, fra Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 14–18, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at yrkesfaglig opplæring i
videregående skole også kan bestå av kortere utdanningsløp på 1 eller 2 år, og
der elevene oppnår yrkeskompetanse.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en forsøksordning hvor skoler kan benytte
individuell opplæringsplan til å disponere 25 pst.-rammen til yrkesretta fag,
og hvilke økonomiske incentiver som kan benyttes i et slikt forsøk.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at skoler kan benytte seg av
modellen med 3 dager i bedrift og 2 dager i skole pr. uke, og der opplæringen
avsluttes etter 2 eller 3 år.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å øke lærlingtilskuddet slik
at det blir på samme relative nivå som da Reform 94 ble innført.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at bedrifter som bidrar
aktivt i opplæringen i skole, får skattefordeler av det.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 23 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 18.59.02)Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 12 og 13, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en tilskuddsordning til bedrifter som
tar imot elever til praksis allerede i ungdomsskolen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at lærlingtilskuddet går fra
staten direkte til den enkelte bedrift, og ikke via fylkeskommunenes
budsjetter, slik at det sikres fleksibilitet og fritt valg på tvers av
fylkesgrensene.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68 mot 35 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 18.59.26)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bedrifter eller
sammenslutning av bedrifter (bransjeforeninger) kan starte egne skoler og
egen opplæring av elever i bedriften.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 62 mot 41 stemmer
ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 18.59.46)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne arbeidsgiveravgift for
opplæringsdelen som lærlingen eller lærekandidaten har i bedrift.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 61
mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.00.03)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–9, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre betegnelsen «Kompetanse på lavere nivå»
for elever som oppnår kompetansebevis i videregående skole, og gjøre slike
utdanningsløp til en vanlig del av videregående opplæring slik at det ikke
lenger fremstår som et negativt avvik.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å gjøre omfanget
av teori i læreplanene for yrkesfag mindre og mer yrkesrettet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at faglærere innenfor yrkesfagene får
tilstrekkelig etterutdanning og oppdateres på den fagkunnskapen de har behov
for.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for etterutdanning av
yrkesfaglærerne i hvordan de teoretiske fagene i større grad skal
praksisrettes, og hvordan kompetansemålene i læreplanene skal tilpasses
yrkesfaglige elever.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøksprosjekt med større innslag
av praktiske fag i ungdomsskolen.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om hvordan man i større grad
skal benytte seg av arbeidslivets kompetanse i undervisningen, blant annet
ved å bruke ulike former for økonomiske incitamenter for bedrifter som vil
låne bort ansatte til undervisning i yrkesfagene.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen styrke rådgivertjenesten slik at man motvirker
feilvalg i videregående opplæring.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en pedagogisk opplæringspakke som gis
til de bedriftene som tar imot lærlinger.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi tilbud om kurs til de bedriftene som tar imot
lærlinger, slik at de får tilstrekkelig opplæring i rettigheter og plikter
når det gjelder å ta inn lærlinger.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.00.23)Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:53 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt om å bedre innholdet og endre
organiseringen av yrkesfaglig opplæring – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.