Ib Thomsen (FrP) [10:02:51] (ordfører for saken): Alle komiteens medlemmer er enig i at kontrollutvalgene spiller en viktig rolle for å sikre at fellesskapets ressurser blir benyttet på en god og forsvarlig måte, og at målsettingen må være at utvalgene skal være effektive og aktive tilsynsorganer. Ikke minst har enkelte uheldige forhold som er dokumentert, vist betydningen av den kontroll- og tilsynsfunksjonen som ligger til de kommunale kontrollutvalgene. Komiteen vil også understreke at korrupsjon, uetisk handel og uforsvarlig bruk av offentlige midler er totalt uakseptabelt. Komiteen mener også at mange kommuner tar disse utfordringene på alvor.

Gjennom årene har det vært mange eksempler på at kontrollutvalgenes uavhengighet er blitt utfordret, både gjennom krav om utskifting av medlemmer og gjennom marginalisering av utvalgets egne initiativ. Aktive kontrollutvalg kan lett oppfattes som et problem, og medlemmer i kontrollutvalgene kan av de øvrige folkevalgte oppfattes som de politiske partienes forlengede arm inn i kontrollutvalgene.

Det er en svekkelse av demokratiets kontroll med forvaltningen dersom kontrollutvalgene bruker mer tid på å være populære hos ledende politikere eller rådmenn enn på å utføre de oppgaver som et reelt uavhengig kontrollutvalg skal gjøre. Det svekker muligheten til å iverksette gransking av forhold hvor den kommunale eller fylkeskommunale ledelsen er involvert. Min oppfatning er at man gjennom å styrke kontrollutvalgenes uavhengighet og sørge for etablering av mindretallsrettigheter i utvalgenes arbeid vil bidra til en bedre og mer effektiv kontroll og bedre tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltningen. Dette er viktig for å sikre oppslutningen og legitimiteten til offentlige beslutninger og tjenester.

Et mindretall i komiteen ønsker å gi kommunale kontrollutvalg større uavhengighet og vil påpeke at folk flest betaler en stor andel av sin inntekt til staten i form av skatter og avgifter, og at det bør være en målsetting at minst mulig av skattepengene forsvinner på grunn av ineffektivitet og korrupsjon. Uavhengighet er en forutsetning for troverdig kontroll- og tilsynsvirksomhet, og det må være et klart skille mellom dem som kontrollerer, og dem som skal kontrolleres.

Det er merkelig at det på mange måter stilles strengere krav til uavhengig kontroll og revisjon i private bedrifter enn innen offentlig virksomhet. En revisor i privat sektor kan f.eks. ikke ha ansettelsesforhold til den man skal revidere, mens en kommunerevisor på den annen side kan være ansatt i kommunen. Det er også en av grunnene til at stadig flere kommuner velger å skille mellom enheter som bestiller og utfører den offentlige tjenesten.

Kommunale kontrollutvalg i dag må ha et flertall, og ofte også et politisk flertall, for å kunne ta opp viktige saker. Det er også en utfordring, både fordi kontrollutvalgene nettopp skal kontrollere sentrale politikere og byråkrater, og fordi norske kommuner preges av en konsensuskultur. Kravet om uavhengighet blir ekstra vanskelig å etterleve i små kommuner, der alle kjenner alle.

Det finnes en rekke lover og regler som gir mindretallsrettigheter i offentlige organer, bl.a. i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det bør være naturlig også å gi et mindretall i kommunenes kontrollutvalg tilsvarende rettigheter. Jeg ønsker å fremme forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre og forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har då teke opp dei forslaga han nemnde.

Kari Lise Holmberg (H) [10:07:39]: Kravet om etablering av kontrollutvalg i landets kommuner og fylkeskommuner kom inn i kommuneloven i 1992 fordi det var et ønske om å styrke kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunene og fylkene. Gjennom årenes løp har også kontrollutvalgene blitt styrket. Fra og med 2004 har f.eks. minst ett medlem i kontrollutvalget vært valgt blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer, og fra samme år ble kontrollutvalgene styrket faglig ved opprettelsen av egne fagsekretariater til å bistå utvalgene i deres bestillerfunksjon av revisjonstjenester. Hensikten med lovendringene har vært å styrke kontrollutvalgenes uavhengighet, slik at kontroll- og tilsynsarbeidet skjer uhildet og effektivt.

Gjennom årene har man likevel sett mange eksempler på at kontrollutvalgenes uavhengighet blir utfordret, både gjennom krav om utskifting av medlemmer og gjennom marginalisering av utvalgenes egne initiativ. Det er en svekkelse av den demokratiske kontroll, og det svekker muligheten til å iverksette gransking av forhold hvor den kommunale eller fylkeskommunale ledelsen er involvert.

Høyre har ment at dagens regelverk gir uheldige utslag for utvalgenes uavhengighet. Det er ingen styringsmessig eller valgteknisk grunn til at ikke utnevnelse til og utskifting av medlemmer i kontrollutvalgene kan foregå på samme måte som for andre utvalg og komiteer i kommunestyret eller fylkestinget.

For Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fastslås det at et mindretall i komiteen på ⅓ av medlemmene er tilstrekkelig for om komiteen skal reise en sak om f.eks. gransking. I forbindelse med at denne retten ble innført, ble det lagt særlig vekt på at mindretallsrettigheter gir et prinsipielt viktig bidrag for å styrke den demokratiske kontrollfunksjonen. Dette prinsippet bør etter Høyres mening også være gjeldende i kommunal sektor.

Gjennom å styrke kontrollutvalgenes uavhengighet og sørge for etablerte mindretallsrettigheter i utvalgenes arbeid vil man bidra til en bedre og mer effektiv kontroll og tilsyn med lokalforvaltningen. Dette er viktig for å sikre oppslutning om og legitimitet til offentlige beslutninger og tjenester.

I tillegg er vi blitt gjort kjent med at et politisk flertall kan plassere et partis eneste representant i kontrollutvalget mot denne representantens vilje. I praksis blir da vedkommende representant fratatt den viktigste muligheten til å skjøtte sitt verv på en god måte. Høyre mener dette er udemokratisk, og det er med på å etablere en politisk kultur som neppe bidrar til å øke engasjementet og deltakelse i lokalpolitikken. Tvert om vil det svekke politikkens omdømme blant innbyggerne.

Jeg registrerer at departementet har satt ned et utvalg som bl.a. skal se på behovet for å styrke kontrollutvalgets stilling. Det er bra. Jeg registrerer også at flertallet i komiteen ikke ønsker å ta stilling til våre forslag før utvalget har sagt sitt om saken. Det vil i så fall bety at en eventuell endring i beste fall vil finne sted langt ut i 2010. Høyre mener at saken burde vært kurant nok, men konstaterer at flertallet er av en annen oppfatning.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:11:29]: Lat meg fyrst understreka den nøkkelrolla som kontrollutvalet har når det gjeld å sikra tillit frå innbyggjarane både til kommunane og fylkeskommunane. Eg oppfattar det slik at forslaga i Dokument nr. 8:4 frå mindretalet i komiteen er eit uttrykk for at ein er oppteken av ein velfungerande eigenkontroll. Det er eg einig i at ein skal ha.

Så kan vi nok gje kvarandre rom til å vera ueinige om akkurat korleis kommunelova best kan regulera verksemda i kontrollutvala. For min del trur eg ikkje at lovendringar åleine er vegen å gå for å styrkja eigenkontrollen. Men eg er altså oppteken av å styrkja både kontrollutvala, revisjonane og internkontrollen til administrasjonen, og det er difor den arbeidsgruppa det allereie er referert til, er nedsett. Eg kan no melda at dei er godt i gang med arbeidet sitt, og eg er fornøgd med at fleirtalet i komiteen vil lata arbeidsgruppa gjera seg ferdig før ein tek stilling til om det er behov for å endra kommunelova på dette punktet. Halvparten av arbeidsgruppa er folkevald, dei andre er revisorar, administrasjonssjefar, ein forskar og ein medlem frå Kommunal- og regionaldepartementet. Det skulle tilseia at ein her går grundig til verks og ser på dagens situasjon, og kan fremja forslag til endringar – ein ser òg på behovet for endring i lova.

Lat meg spesielt kommentera forslag nr. 1 i innstillinga. Dette forslaget er meint å hindra at fleirtalet kan tvinga parti med berre ein representant i kommunestyret til å sitja i kontrollutvalet. Kommunelova gjev anledning til å krevja forholdstalsval, og då kan eit parti la vera å levera inn listeforslag. I slike tilfelle kan ikkje enkelte representantar bli plasserte i utvalet mot sin vilje. Her kan det heilt openbert vera behov for meir og betre informasjon, men kommunelova skal vera god nok på det punktet.

Eg meiner at det generelt er grunn til å åtvara mot å venta at enkelte lovendringar skal føra til mykje betre resultat av arbeidet i kontrollutvala og revisjonane. Det gjev òg feil fokus. Det er viktigare å retta merksemda mot korleis kontrollutvala kan fylla rolla si. For kontrollutvala er det viktig å våga å vera brysame. Oppgåva er å stilla spørsmål, vanskelege spørsmål. Det krev mot. Inga lovendring gjer det lettare å vera brysam. Så er det viktig å sjå på ressursane kontrollutvala får tildelt, og på bakgrunnen og kompetansen til medlemmene i utvalet. Dei mest eigna tiltaka for å styrkja kontollutvala og eigenkontrollen generelt trur eg er lokale tiltak, ikkje nasjonale. Men eg vil koma tilbake til denne saka når arbeidsgruppa har levert sin rapport.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 3085)