Stortingspresident Thorbjørn Jagland [11:36:15]: Presidentskapet fremmer forslag om enkelte endringer i Stortingets komitéstruktur og om sammensetningen av komiteene. Forslagene fremmes på bakgrunn av innstilling fra et internt utvalg der alle partigrupper har vært representert.

Når det gjelder komitéstrukturen, foreslår et flertall i Presidentskapet at utenrikskomiteen og forsvarskomiteen slås sammen til én komité. Bakgrunnen for dette er at de to komiteenes saksfelt etter hvert er sammenfallende i en grad som etter vårt syn tilsier at Stortinget bør forberede sakene i samme komité. Det at vi da ikke får en egen forsvarskomité i Stortinget, betyr selvfølgelig ikke at forsvarspolitikken blir nedprioritert, tvert imot: Den vil få en mer sentral plass i Stortinget. Den gangen fiskerikomiteen forsvant og ble en del av næringskomiteen, husker jeg det ble sagt at da ville fiskeripolitikken – og det gjaldt også landbrukspolitikken – få en mindre sentral plass i Stortingets arbeid. Det har jo ikke skjedd. Man kan vel heller si tvert imot. Det samme tror jeg vil skje her: Når vi nå gjør forsvarspolitikken til en del av hele utenriks- og sikkerhetspolitikken, vil forsvarspolitikken få en vesentlig større plass i Stortingets oppmerksomhet. Jeg skjønner godt at enkeltgrupper synes det er greit å ha en egen komité i Stortinget, men det betyr ikke at deres interesser blir ivaretatt på en best mulig måte da. Jeg tror heller at det vi nå gjør, vil føre til, som jeg sier, at forsvarpolitikken kommer høyere opp på dagsordenen og i oppmerksomheten til flere stortingsrepresentanter.

Konsultasjoner med regjeringen om militære beredskapsmessige forhold foreslås lagt til den utvidede utenriks- og forsvarkomité, mens saker om sivil beredskap overføres justiskomiteen. Rapporter fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige skal etter forslaget behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Det foreslås også enkelte endringer når det gjelder sammensetningen av komiteene. For det første skal det bli lettere for partigruppene å endre komitéplassering av sine medlemmer i løpet av stortingsperioden. Gruppene skal kunne foreslå slike endringer overfor valgkomiteen – også utenom tilfellene der avgang, f.eks. i forbindelse med regjeringsskifter, gjør det nødvendig å endre komitésammensetning. For det andre mener flertallet i Presidentskapet at alle partigrupper bør ha et medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen. De små gruppene skal imidlertid kunne kreve at dette medlemmet også oppnevnes som medlem av en annen fagkomité, slik at vedkommende kan få dobbelt komitémedlemskap. Vi synes det er av stor viktighet at alle partier har mulighet til å delta i kontrollarbeidet i Stortinget, og dessuten også delta i forberedelser av grunnlovsforslag for Stortinget.

Til slutt vil jeg nevne at et flertall i Presidentskapet også foreslår at saker om valgreglene til Sametinget overføres fra kommunal- og forvaltningskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteen, slik at sistnevnte komité får ansvar for all valglovgivning.

Med dette anbefales Presidentskapets innstilling.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:40:12]: Det er riktig som foregående taler sa, at man avviklet det som var fiskerikomiteen. Jeg vil bare minne om at fiskeripolitikk så avgjort er en del av næringspolitikken, så det er for så vidt naturlig å ha den innenfor næringskomiteen.

Jeg skal bare knytte noen korte merknader til de punktene der Fremskrittspartiet er uenig med flertallet. Jeg vil vise til innstillingen og våre merknader der og til vedlegget, der det går tydelig fram hva Fremskrittspartiet mener i saken.

Vi er enig i at det er viktig å kunne følge en sak tett i kontroll- og konstitusjonskomiteen, men vi skiller oss ut ved at ikke alle får de samme rettighetene. Dette er et forslag som i realiteten er med på å styrke de mindre partiene. Det er sikkert mange gode grunner for det, men vi mener at en bør gjenspeile det som er valgresultatet.

Så er vi også opptatt av sammenslåingen av forsvarkomiteen og utenrikskomiteen, som vi er imot. Et av de argumentene som blir brukt fra flertallets side, er at det er en mindre saksmengde i forsvarskomiteen. Da kan man stille spørsmålet: Hvis man da slår sammen de to komiteene og det fremmes en rekke representantforslag i neste periode som gjør at denne komiteen vil få dobbelt så mange saker som de øvrige komiteene, vil man da splitte komiteen igjen – hvis man bruker den typen argumentasjon? Jeg synes dette er en argumentasjon som egentlig ikke holder mål. Ser man på de saker som forsvarskomiteen har i dag, er de av betydelig viktig karakter, både sikkerhetspolitisk og også for det som har med investeringer å gjøre. Ser man på flykjøpsaken, som er til behandling nå, er det investeringer på 160 milliarder kr. Det er den største offentlige investeringen Norge noen gang har gjort. Proposisjonen er på elleve og en halv side. Så har man investeringsproposisjonen som kommer fra Forsvaret, som er betydelig, og som selvfølgelig også kunne ha vært splittet opp og håndtert på andre måter, hvis saksmengden er det avgjørende, som flertallet bl.a. bruker som argumentasjon.

Vi synes ikke det er en riktig måte å gjøre det på. Vi ønsker å følge de lange linjers tradisjon. Å videreføre en forsvarskomité er viktig også for framtiden. Jeg vil også vise til det som er kommet til Stortinget fra tjenestemannsorganisasjonene i Forsvaret, der Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Norsk Tjenestemannslag og Personellforbundet stiller seg helt avvisende til tanken om avvikling av forsvarskomiteen i Det norske storting. Det er en uttalelse vi støtter, men dessverre ikke flertallet.

Til slutt: La meg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp det forslaget han refererte til.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:44:00]: Siden Senterpartiet ikke er medlem i Presidentskapet, vil jeg bare gjøre kjent at vi støtter innstillingen fra Stortingets presidentskap.

Vi har vært med i komitéstrukturutvalget. Der har jeg sjøl sittet, og fulgt dette arbeidet tett. Jeg mener, på vegne av Senterpartiet, at det er viktige endringer som gjøres, særlig det som handler om at det blir økt adgang for partigruppene til å endre komitéplassering av sine medlemmer i løpet av stortingsperioden. Det er faktisk viktig. Det er viktigere for de små partiene, der vi sitter og har én enkelt i hver komité. Vi synes det er bra at det blir en mulighet til å kunne skifte komité.

Jeg tror ikke jeg skal si noe mer. Vi støtter som sagt innstillingen fra Stortingets presidentskap.

Inge Lønning (H) [11:45:24]: Bare noen korte merknader.

Forslaget om å slå sammen forsvarskomiteen og utenrikskomiteen er etter mitt skjønn et fremtidsrettet og riktig forslag. Det henger sammen med den utvikling som vi har vært inne i gjennom ganske mange år, at sikkerhetspolitikken er og blir en integrert del av utenrikspolitikken, og at det fremstår som mindre og mindre naturlig å opprettholde det som i Stortingets tidligere perioder var en egen militærkomité, og som i mange år var en egen forsvarskomité. Grunnen til at jeg finner det nødvendig å knytte noen merknader til det er at det i den offentlige debatt er fremkommet en del synspunkter om at dette skulle innebære en nedtoning av Forsvarets betydning. Man hadde tilsvarende debatter da Stortinget for en del år tilbake la sammen det som i sin tid het landbrukskomiteen, fiskerikomiteen og industrikomiteen til én komité. Det ble også tolket som om man derved skulle devaluere betydningen av primærnæringene. All erfaring har vist at i Stortingets arbeid fungerer dette slik det var meningen, nemlig at man ser tingene i en noe større sammenheng enn før. Det betyr at Stortingets eget arbeid blir mindre oppsplittet og fragmentert enn tidligere, og det innebærer i tillegg at man får en bedre fordeling av arbeidsbyrden i stortingskomiteene. Det forhold at det etter tradisjonen er slik at de fleste parlamentariske ledere sitter i utenrikskomiteen, er jo også et klart argument for at det ikke innebærer noen nedgradering eller devaluering av noe saksområde at det legges til den komiteens ansvarsområde.

Så en liten kommentar til spørsmålet om kontroll- og konstitusjonskomiteen og behovet for at også de partiene som har for små grupper til uten videre å ha fast representasjon i den komiteen, kan delta i arbeidet i kontrollkomiteen. Jeg har tatt opp et mindretallsforslag i den sammenheng som jeg bare kort vil begrunne. Det bør være anledning til at de små partigruppene selv kan avgjøre hvilke av kontrollsakene som da er gjenstand for høring i kontrollkomiteen, de ønsker å delta i, og de bør da i forbindelse med den høringsprosessen etter mitt skjønn ha nøyaktig de samme rettigheter som de faste medlemmer av komiteen. Det er ingen tungtveiende argumenter, så langt jeg kan skjønne, som taler imot dette, og det vil gjøre at også de små partigruppene vil oppleve at de kan delta fullt ut på linje med de større partigruppene i behandlingen av de viktige sakene som er gjenstand for høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg tar derfor opp dette forslaget.

Presidenten: Representanten Inge Lønning har teke opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Kvassheim (V) [11:49:36]: Det er positivt og riktig at det med jevne mellomrom er en gjennomgang av komitéstrukturen i Stortinget. Venstre har under den gjennomgangen som er foretatt foran dagens behandling, vært åpen for en større endring som kunne gi færre komiteer på Stortinget. Vi var åpne for å slå komiteer sammen, slik at man kunne se problemstillinger og utfordringer i en større helhet. Det ville også ha gitt den fordel at flere partier kunne møte i komiteene med flere medlemmer. Denne tilnærmingen var det ikke tilslutning til i den gruppen som har jobbet med disse problemstillingene, så den ble tidlig i arbeidet lagt til side.

Venstre støtter det forslag som er fremmet om å slå sammen utenrikskomiteen og forsvarskomiteen. Vi mener at det er godt begrunnet både når det gjelder saksmengde og saksfelt, og jeg synes også at begrunnelsen har kommet fram i Inge Lønnings og andres innlegg tidligere i dag.

Vi synes også det er positivt at partiene skal være representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vi synes en slik bred representasjon samsvarer godt med den rollen komiteen skal ha, og at den ordningen flertallet går inn for, er mer hensiktsmessig enn en av-og-på-ordning, som er den som Inge Lønning foreslår og begrunner.

Vi i Venstre synes at det er positivt at partigruppene skal kunne endre komitéplassering mer fleksibelt i løpet av perioden og støtter også det.

Det vil framgå av vedlegget til komiteens innstilling at Venstre har tatt til orde for at komitémøtene skal holdes for åpne dører. Det er en holdning som jeg i utvalget står alene om. Det synes jeg er beklagelig. Flertallet begrunner sin skepsis med at komiteene er en del av Stortingets interne arbeidsform, og at det er mest effektivt at det ikke er møter for åpne dører. Jeg mener at åpenhet ikke står i veien verken for en del av det forberedende arbeidet i Stortinget eller for en effektiv saksbehandling. De fleste vil nok oppleve at komitémøtene ikke er av interesse for pressen i det daglige arbeidet, men i enkelte sammenhenger vil det være interesse for det, og da burde det også være mulighet for åpenhet i komitémøtene. Den type innvending som brukes mot åpne komitémøter, var det også noen som hadde mot å åpne komitéhøringene for offentligheten, slik Venstre foreslo og fikk tilslutning til. Det er også denne type innvending som har vært brukt når man har hatt debatt om åpne formannskapsmøter. Det ville hemme arbeidet i formannskapet, ble det sagt. Nå er det en lovbestemt ordning som ingen setter spørsmålstegn ved. Jeg mener det kler vårt parlament å ha stor åpenhet, og da inngår åpne møter i komiteene som en del av det.

For kort tid siden hadde presselosjen et møte om åpenhetsspørsmål i Stortinget. Da var åpne komitémøter et tema. Carl I. Hagen var begeistret tilhenger av åpne komitémøter i det møtet som presselosjen hadde. Han mente åpne komitémøter var selvsagt, og viste bl.a. til Kongressen i USA. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i innstillingen har et annet syn, og at Venstre står alene om den oppfatningen som vi i møtet med presselosjen fikk tilslutning til fra Carl I. Hagen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:53:30]: Denne saka dreiar seg eigentleg om ei oppdatering av Stortingets forretningsorden for rett og slett å bringa forretningsordenen meir i tråd med det som er behovet i dagens situasjon.

Kristeleg Folkeparti er med i fleirtalsinnstillinga på alle punkt. Sett på den bakgrunnen er stortingspresidentens innlegg klårgjerande både for våre standpunkt og for vår grunngjeving. Eg skal difor gjera dette veldig kort når det gjeld dei tre hovudpunkta her.

Når me går inn for moglegheita til å endra samansetjinga av komiteane i løpet av valperioden, ser me at dette er eit behov som dukkar opp frå tid til annan. Då skulle det berre mangla at ikkje forretningsordenen òg tek høgd for det.

Når det gjeld kontroll- og konstitusjonskomiteen og dobbel komitémedlemskap, er det vel klårt for dei fleste at kontroll- og konstitusjonskomiteen har fått ei stadig viktigare rolle, så det å vera representert der for alle parti vert meir og meir viktig. Difor synest me at det er heilt naturleg at det vert teke inn i forretningsordenen.

Det siste gjeld samanslåinga av utanrikskomiteen og forsvarskomiteen. Der er eg heilt på linje med dei som allereie har gjeve uttrykk for at dette på ingen måte er ei svekking av forsvarsrelaterte saker – snarare tvert imot.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, sjå side 3320)