Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vi presidenten føreslå at det blir gjeve høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Terje Aasland (A) [12:15:22] (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:51 er det et forslag om å inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked. Det å få etablert et grønt sertifikatmarked har vært mye diskutert i denne sal de siste årene, og jeg mener oppriktig, og tror faktisk, at forslagsstillerne har – skal vi si – et godt utgangspunkt og en vennlig tanke om å få et godt resultat for Norge når det gjelder grønne sertifikater. Men det må også være sånn at det resultatet som skal oppnås, sammen med Sverige, må være et balansert resultat for begge nasjoner. Det vil hjelpe lite dersom vi av Stortinget blir påtvunget en ordning eller et system som forskyver balansepunktet – balanse er helt nødvendig for å nå fram i forhandlinger mellom de to nasjonene.

I prinsippet er det – etter min mening i hvert fall – sånn at egentlig burde all vannkraft og all kraftproduksjon vært inkludert i et sertifikatmarked. Hvis ikke vi hadde lagt opp til det som et utgangspunkt, kunne vi fått flytting av investeringer fra én teknologi, eller mellom ulike størrelser innenfor én teknologi, hvor en flytter investeringene ut fra noe som ikke er ønskelig. Derfor er utgangspunktet det som statsråden skriver i sitt brev til Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne saken, at foreløpig er det ikke tatt stilling til hvilket teknologiomfang et grønt sertifikatmarked skal representere. Det er jo ikke noen særlig stor fordel å være bundet på hendene i en forhandlingsposisjon, en må vurdere de ulike forholdene. Målet om at vi skal få et godt fungerende sertifikatmarked der Norge skal få sin andel av investeringene, og Sverige sin andel, er det helt avgjørende.

Målet er å ha de sentrale prinsippene for hvordan dette sertifikatmarkedet skal utformes, ferdig til 1. oktober, altså er det nært forestående. Jeg er da litt forundret over at både forslagsstillerne og nå en samlet opposisjon ønsker å binde opp Norge i forhandlingene med Sverige. Jeg tror det er lite klokt å gjøre det på den måten. Vi er i en forhandlingsposisjon, og det bør være det beste utgangspunktet at en inngår i forhandlingene med de mulighetene og de forholdene som foreligger. Nå kunne en jo lest forslaget sånn at en skulle tro at en hadde ekskludert småkraft fra forhandlingene. Men jeg må understreke at det ikke er tilfellet. Det eneste man oppnår med å gå for det forslaget som opposisjonen fremmer i denne saken, er å binde oss i de forhandlingene vi nå står oppe i, og som et samlet storting mener det er svært viktig at vi lykkes i.

En kan også være litt forundret over at ett av partiene i denne salen er med på en merknad som er veldig tydelig på at det ikke er riktig å slå fast teknologivalget nå, men at man skal avvente det til forhandlingene, samtidig som man er med på forslaget om at småkraftverk skal inkluderes. Jeg tror at hvis Stortinget hadde gått for forslaget fra mindretallet, hadde vi i utgangspunktet begynt å distansere oss fra mulighetene for å få til en løsning. Jeg lurer litt på om det kan være et utgangspunkt. For det er sånn nå at en i saken også sier at det er forbrukerne som skal betale sertifikatordningen. Ja, selvfølgelig skal de det. Det er også sånn at vårt utgangspunkt, og Regjeringens utgangspunkt, er at en skal ha en bred tilnærming når det gjelder teknologivalgene og den løsningen som skal ligge der. Så jeg håper – og jeg velger å tro fremdeles – at ønsket er at vi skal lykkes i forhandlingene med Sverige, få på plass et sertifikatmarked. Da er det særdeles uklokt å binde hendene til forhandlerne våre bakpå ryggen, for det er det en oppnår dersom en vedtar det som er mindretallets forslag i denne saken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:20:12]: Saksordførerens innlegg synes jeg var svært misvisende i forhold til hva forslaget går på, og en kan i det hele tatt lure på om saksordføreren forstår hva dette handler om. Det er åpenbart at saksordføreren har en så dårlig sak at han mer ønsker å skape misforståelse enn å opplyse saken.

Bakgrunnen for at forslaget blir en realitet er rett og slett at opposisjonen kan lese. Opposisjonen har lest Soria Moria-erklæringen, og opposisjonen har sett at i Soria Moria-erklæringen står det at et grønt sertifikat-marked ikke skal inneholde småkraftverk. Det skal inneholde mini- og mikrokraftverk. Småkraft står ikke nevnt. Så har flere fra opposisjonen gjennom tre og et halvt år forsøkt å få Regjeringen til å bekrefte om man allikevel kan inkludere småkraftverk i en grønn sertifikatordning. Regjeringen har ikke evnet å gi et svar. Regjeringen, nå ved statsråd Riis-Johansen – to foregående statsråder har det også vært – sier at nei, de vil jobbe for vannkraft, i tråd med Soria Moria-erklæringen. Og Soria Moria-erklæringen er tydelig: Her skal ikke småkraft inn i en grønn sertifikatordning. Det er den uklarheten fra Regjeringens side som gjør at opposisjonen nå har fremmet dette forslaget. Det burde jo saksordføreren ha fått med seg. Eller har ikke saksordføreren lest Soria Moria-erklæringen selv? Det virker jo nesten sånn.

Alle er enige om at vi skal satse på fornybar energi. Det er systemvalget, virkemidlene her som vi ønsker å diskutere. Det blir helt kunstig å lage dette til en debatt om at vi ikke ønsker grønne sertifikater – og lykkes. Selvsagt ønsker en det. Spørsmålet er: Hvordan skal en få det til? Det er jo det vi må begynne å diskutere istedenfor å skape mistillit om hva de andre mener. Hvis denne debatten viser at Regjeringen inkluderer småkraft på lik linje med all annen teknologi, er jeg kjempefornøyd. Men da må Regjeringen våge å si det, og da må de våge å si det med SV til stede, sånn at SV forstår at den kampen som de trodde de vant på Soria Moria, vant de ikke likevel. Det viktigste her er å få et grønt sertifikatmarked som er robust, og som kommer i gang.

Fremskrittspartiet mener det skal være teknologinøytrale ordninger, nettopp fordi det er markedet som skal bringe fram de beste prosjektene, uavhengig av teknologi, og så får vi luke ut de dårlige miljøsidene gjennom konsesjonsbehandlingen og sørge for at markedet investerer kapitalen sin der det tror det får mest nytte av den. Det argumentet har vi hørt fra statsråd Riis-Johansen når han forklarer hvorfor vi har prioritert enøk framfor vindkraft. Det burde han også ta med seg når han diskuterer småkraft. Det vi har hørt fra Regjeringens side i tre år, er at småkraft er så lønnsomt at de trenger ikke støtteordninger. Faktum er at det finnes mange småkraftverk som er like marginalt lønnsomme som vindkraft er. Derfor burde en inkludere småkraft på samme måte som en inkluderer de andre.

Så vil gjerne noen si at det at Soria Moria-erklæringen er formulert som den er, betyr ikke at småkraft er ekskludert. La oss se på faktum i den politikken som har blitt ført. Småkraft er ekskludert fra samtlige av virkemidlene til Enova. Hadde de vært inkludert hos Enova, kunne jeg vært med på at her er det en tolkningsgreie der opposisjonen gjerne tolker det for strengt. Når en ser på faktum, er småkraftverk ekskludert fra de virkemidlene en også bruker nå. Det er med på å begrunne ytterligere vår tolkning av at en ikke ønsker å ha med småkraft i ordningen med grønne sertifikater.

Derfor ber Fremskrittspartiet og opposisjonen «Regjeringen inkludere småkraftverk i forhandlingene med Sverige om en felles ordning med grønne sertifikater.» Her står ikke de forutsetningene som Terje Aasland legger i dette, at det skal være den eneste virkelige forutsetningen og så får vi forhandle om de andre. Dette skal være en del av forhandlingspakken. Jeg håper statsråden kan bekrefte at Regjeringen beveger seg, slik at også småkraftverk inkluderes.

Grunnen til at en bør gjøre det, er i to punkter. Det ene punktet er at småkraftverk er gode prosjekter i seg selv. Det er gode prosjekter ut fra distriktspolitiske perspektiv, ut fra et energipolitisk perspektiv, ut fra lokal sysselsetting og lokal verdiskaping og ikke minst er dette generelt sett de prosjektene som trenger minst støtte for å bli realisert. Det er dermed de tiltakene som vil koste skattebetalerne og strømkundene minst å få på plass i forhold til mye av det andre som Regjeringen jobber veldig hardt for og som koster skjorta.

Punkt 2: Småkraft må med for å få et robust grønt sertifikatsystem. Svenskene har inkludert all vannkraft over 1,5 MW. Den norske regjering skal bare inkludere dem under 1 MW. Det sier seg selv at Norge ekskluderer brorparten av de gode fornybarprosjektene fra en grønn sertifikat-ordning. Skal du få et robust system i Norge, må en inkludere svært kostbar fornybar energi som erstatning for den småkraften som en ikke politisk vil ta med. Da får man en kostnad i Norge som man ikke får i Sverige, og som gjør at man får denne skjeve byrdefordelingen, som Regjeringen har brukt som forklaring på hvorfor en ikke fikk til et grønt sertifikatsystem før. Vår påstand er derfor at får man ikke med småkraft i forhandlingene, får man heller ikke et grønt sertifikatsystem. Derfor bør forslaget vedtas! – Det er herved tatt opp.

Presidenten: Da har representanten Ketil Solvik-Olsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [12:25:42]: Det var ganske tydelig å høre på saksordføreren at dette forslaget virker forstyrrende inn i en lys hverdag på tampen av stortingsperioden! Det har jeg veldig stor forståelse for, for når vi skrur klokken tilbake nær fire år, må vi kunne tillate oss å stille spørsmålet: Hvordan har progresjonen, produksjonen og utviklingen vært på dette området? Inntil nå, før de siste tre ukene, hadde vi vel så vidt jeg husker én sak tidligere hvor det ble lovt fra Regjeringen at vi – etter at man valgte å vrake sertifikatforhandlingene med Sverige – skulle få på plass støtteordninger i Norge som var å anse som minst like gode som dem man hadde utenfor landets grenser. Vi vet alle sammen at dette har vi ikke fått på plass. Det er ingen ting som tyder på at vi får det på plass, heller – i hvert fall ikke i denne stortingsperioden.

Det andre er at når vi ser på fremdriften innenfor småkraftproduksjonen i Norge, viser tallene dessverre at denne går ned. Det er rett, som representanten Solvik-Olsen var inne på, at det ligger og hviler noe halvhjertet – for å si det mildt – over Regjeringens holdning til småkraftproduksjon.

Det er rett, som Solvik-Olsen også var inne på, at dette er ikke innordnet og underordnet de støttevilkår som Enova har til disposisjon, som liksom har er blitt svaret på alle politiske utfordringer for dagens regjering – et hvilket som helst energi- eller miljøpolitisk spørsmål besvares med Enova.

Faktum er at hvis man vil, må man velge. Hvis man vil følge opp klimaforliket, må man velge. Da må man velge på øverste hylle de prosjektene som ligger nærmest, som er mest realiserbare, som kan gi mest energi for minst investerte kroner osv. Derfor er det all grunn til å støtte det fremlagte forslaget vi har på bordet i dag. Som flere har vært inne på tidligere, har vi allerede tapt tid. Vi har tapt flere år i utvikling. Vi har ikke fått på plass støtteordninger som skulle stimulere ikke bare til småkraft, men også annen type fornybar energi. Det er også viktig å understreke at tilnærmingen i en forhandling med Sverige må ha teknologinøytralitet som et overordnet mål, og en sertifikatordning skal ha som utgangspunkt at denne skal være markedsorientert. Hvis man glemmer det og ikke har det som siktemål, når man for det første ikke de resultater og de målsettinger som Stortinget har satt. For det andre lar man da forbrukeren få en totalt unødvendig ekstraregning.

Jeg har også merket meg svaret fra statsråden til komiteen der han skriver:

«Det er naturlig at vannkraften får en plass i systemet, og jeg vil jobbe for dette i tråd med regjeringens politikk for småkraftverk i Norge.»

Vel, jeg tror han helst skal jobbe for å få småkraft inn som en del av et kommende sertifikatsystem i mye større grad enn å følge Regjeringens politikk hittil på dette området. Hvis det er det som skal være rettesnoren, tviler jeg på at vi når det ønskede resultat.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:29:40]: Prosessen med utredning og etablering av et sertifikatmarked for fornybar energiproduksjon i Norge har pågått i om lag ti år. I 2003 ble det fattet et viktig prinsippvedtak her i Stortinget om å starte forhandlinger med Sverige om et felles sertifikatmarked.

Den rød-grønne regjeringens forhandlingsbrudd med svenske myndigheter i februar 2006 tror jeg vil vise seg å være et historisk feiltrinn. Dette bruddet førte til at vi har fått en stor forsinkelse i utbyggingen av fornybar energi her til lands. Også det alternative støttesystemet som Regjeringen fikk på plass senere i 2006, viste seg ikke å holde mål, og for utbyggerne, men først og fremst for den norske klima- og energipolitikken, har dette vært en feilslått strategi. Det er, for å si det forsiktig, lite heldig med en så lang periode med uavklarte virkemidler som vi har hatt, og derfor er det viktig at Regjeringen nå sikrer framdrift og kommer fram til en rask avklaring i forhandlingene med Sverige om det grønne sertifikatmarkedet. Vi er blitt lovt en tilbakemelding 1. oktober 2009. Da det skal være klart et rammeverk. I forrige uke fikk vi presentert tall fra TNS Gallup som sier at det er et flertall av den norske befolkning som er villig til å betale 500 kr – det er ca. det samme som svenskene betaler i dag – for å få økt fornybar energi gjennom et markedsstyrt system.

Det er også viktig å understreke at småkraftbransjen i mange år har hatt forventninger om å bli inkludert i sertifikatmarkedet. Det er altså positive signaler som er gitt, med unntak av når vi leser Soria Moria-erklæringen, som tilsier at småkraftverkene bør ha en forutsigbar politikk på dette området, og da får man innpass i sertifikatmarkedet. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget som ligger til behandling. Vi legger likevel til grunn at i en forhandlingsprosess av denne karakter mellom de to lands myndigheter er det lite hensiktsmessig med stadige diskusjoner i Stortinget om hvilke løsninger og rammer et slikt marked bør ende opp med, men at vi nå snart får en løsning og kommer fram til et forhandlingsresultat.

På bakgrunn av dette innlegget vil jeg også for referatets del si at Kristelig Folkeparti ved en feil står oppført i en merknad i Innst. S. nr. 282 for 2008–2009. Vi skal ikke være med på flertallsmerknaden, fordi vi ønsker at grønne sertifikater skal inneholde småkraft og regjeringspartiene står da alene når Kristelig Folkeparti går ut av den merknaden.

Erling Sande (Sp) [12:33:04]: I dei fire åra den raud-grøne regjeringa har sete ved makta, har klimaspørsmålet kome høgare og høgare på dagsordenen. Alvoret er blitt stadig større etter kvart som IPCC sine rapportar har kome.

Ulukker kjem som kjent sjeldan aleine. Det er utfordrande nok å møte klimautfordringane. Parallelt har vi ei alvorleg matvarekrise, og vi har ei finanskrise gåande. Klimakrisa og finanskrisa påverkar kvarandre. Ei av våre viktigaste oppgåver i tida som kjem, er å syte for at denne samanhengen blir snudd til ein positiv påverknad.

I Senterpartiet er vi særs opptekne av å skape eit grønt næringsliv i Noreg. Grøne arbeidsplassar er framtida, og utvikling av ny fornybar energi er ein av nøklane for å skape eit framtidig grønt arbeidsliv. Noreg skal inn i ein grøn tidsalder. Vi trur at ei grøn næringsutvikling vil skape tusenvis av nye, grøne arbeidsplassar i åra som kjem. No blei det mykje grønt her, men vi er jo òg eit grønt parti, så det passar bra. Langsiktige og berekraftige løysingar blir viktigare enn på lenge i næringspolitikken.

Senterpartiet har heile tida meint at ei ordning med grøne sertifikat vil vere ein viktig stimulans for å auke produksjonen av fornybar energi. Derfor tok Regjeringa initiativ til å ta opp igjen samtalane med Sverige. Dagens støtteordning for fornybar elektrisitet-produksjon er ikkje god nok til å utløyse heile det store potensialet vi har på området. Samstundes har utviklinga i prisar og kostnader både i Noreg og i Sverige samt nytt og sterkare fokus på å utløyse fornybar energi-produksjon gjort eit samarbeid meir aktuelt. EUs fornybardirektiv, kor EU legg opp til ei kraftig satsing på fornybar energi, har òg bidrege til å aktualisere eit samarbeid om elsertifikat med svenskane.

Grøne sertifikat vil kunne gje stabile og føreseielege rammeføresetnader som fremmer lønsame investeringar i fornybar energi. Forsking og utvikling på ny energiteknologi vil bli stimulert. Dei distriktspolitiske verknadene vil òg vere store. Samstundes er det gledeleg at ei undersøking nyleg viste at det òg er eit fleirtal i befolkninga som er villig til å betale noko meir for fornybar energi, for rein energi.

Forslagsstillarane er langt frå aleine om å vere opptekne av småkraftproduksjon. For Senterpartiet er det heilt sentralt at òg småkraft kjem endå sterkare med i energiproduksjonen i tida framover. Stabile og gode nok rammevilkår for småkrafta er viktig, og vi når ikkje klimamåla våre om det ikkje blir stimulert til meir småkraftproduksjon. Derfor har Senterpartiet sett seg som mål å auke produksjonen av småkraft med minst 10 TWh fram mot 2020. Auka sakshandsamingskapasitet og stabile og føreseielege rammevilkår er viktige element for å få til ei utbygging.

Samtalane med svenskane går føre seg no. Målet er at dei sentrale prinsippa for korleis marknaden skal utformast, skal vere på plass innan 1. oktober i år. Kva teknologiar som skal med i ein elsertifikatmarknad, vil bli avklart så fort som råd er. Senterpartiet har eit klart ynske om å få med småkrafta i ordninga. Men ein grøn sertifikatmarknad med Sverige blir ikkje skapt gjennom representantforslag her i Stortinget, men gjennom seriøse forhandlingar og samtalar mellom norske og svenske styresmakter om korleis ein kan byggje opp ein slik sertifikatmarknad, slik at det blir til nytte for begge partar. Det er nemlig den fremste føresetnaden for å få på plass ein sertifikatmarknad og dermed ha ein nyttig reiskap i arbeidet for å nå det offensive mål som både Senterpartiet og sikkert andre har sett seg føre å få til, ein auke i fornybar elektrisitetsproduksjon.

Gunnar Kvassheim (V) [12:37:35] (komiteens leder): Det framstår stadig tydeligere som en fatal feil at Regjeringen valgte vekk et opplegg med grønne sertifikater i et samarbeid med Sverige. Resultatet er blitt stillstand, ikke fortgang, i fornybar energi-produksjon. Det er positivt at et opplegg med grønne sertifikater i samarbeid med Sverige kom med som en viktig del av klimaforliket, og det er bra at det nå arbeides med sikte på å få en løsning. Den løsningen må vi ha på plass i høst.

Jeg har en uro som baserer seg på den prioriteringen Regjeringen foretok forrige gang spørsmålet om grønne sertifikater i samarbeid med Sverige var oppe. Da valgte en det vekk. Jeg synes det kommer signaler fra Sverige som tyder på at Regjeringen ikke har en klar ambisjon og nok trøkk i dette arbeidet. Jeg håper jeg tar feil, og at vi får på plass en løsning snart.

Venstre ønsker et slagkraftig opplegg som kan utløse gode prosjekter. Vi må få fram de beste og de mest lønnsomme prosjektene. Venstre mener det er naturlig å inkludere småkraftprosjekt i ordningen. Jeg registrerer at noen synes å være skeptiske til dette fordi de frykter en massiv småkraftutbygging som kan true miljøverdier i viktige vassdrag. En slik utvikling ønsker heller ikke Venstre. Vi ønsker å sortere mellom ønskede og uønskede prosjekter gjennom å utarbeide fylkesvise småkraftplaner og gjennom behandlingen av den enkelte sak. Hva Regjeringen mener om småkraft og inkludering i grønne sertifikater, synes noe uklart. Jeg har inntrykk av at den uenigheten som er den reelle årsak til at en ikke toner flagg her, ikke er at en ønsker å holde kortene tett til brystet på grunn av forhandlingene med Sverige. Jeg registrerer at Senterpartiet ved representanten Sande gjør det helt klart at de deler forslagsstillernes synspunkt. De ønsker at småkraft skal inkluderes i et opplegg med grønne sertifikater. Da synes jeg det er forunderlig at Senterpartiet ikke kan stemme for forslaget, som jo er en oppfordring til Regjeringen om å inkludere dette i forhandlingsopplegget. Om en lykkes overfor Sverige, er en annen sak. Det kan en aldri forskuttere. Men om et samlet storting hadde stått bak denne intensjonen, ville det vært en klar styrke. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringspartiene ikke kan være med på det.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:40:28]: Det er bred enighet i denne sal om at man ønsker å få på plass et sertifikatmarked med Sverige. Jeg jobber mye og intenst for å sørge for at Stortingets ønske og vilje i denne saken blir gjennomført. Vi er nok alle enige om at det er en krevende prosess, fordi den i større grad skal integrere to lands energimarkeder gjennom et system som skal virke bra for begge land. Jeg ser veldig klart, og synes at det også er helt ryddig, at svenskene selv vurderer sitt nasjonale system som å ha vært en suksess. Sett med svenske øyne er de opptatt av at et utvidet sertifikatmarked skal fungere like bra som det systemet de har i dag.

Jeg tror at nøkkelen til en løsning rundt et norsk/svensk sertifikatmarked går på balansen, det å finne et opplegg som bidrar til at forventede investeringer fordeler seg jevnt i de ulike landene. Det betyr at det i omfanget av sertifikatmarkedet blir et spørsmål der vi ser at matematikk blir en vesentlig del av veien til målet. Vi må finne en balanse innen teknologi som gjør at kostnaden pr. produsert enhet innenfor sertifikatmarkedet forventes å bli den samme i Norge som i Sverige. Hvis vi ikke får til det, vil vi se at investeringene forskyves mellom landene på en måte som jeg tror et slikt felles sertifikatmarked ikke vil være tjent med, og som også vil gjøre det mer komplisert å få det på plass. Derfor mener jeg at rammen rundt forhandlingene som vi nå er oppe i, er mer basert på den problemstillinga enn i og for seg politisering rundt i hvilken grad en er for enkelte teknologier. Jeg mener slik sett at den konklusjonen som Stortingets flertall har kommet til her i dag, er den eneste riktige for å kunne forhandle fram en god løsning med Sverige.

Når det gjelder prosessen, har vi hatt møter. Vi har brukt tid på fakta, på basis og på felles forståelse av energimarkedene i de ulike landene. Vi har også hatt politiske møter, der vi konkret har jobbet sammen når det gjelder vurderinger knyttet til dette sertifikatmarkedet. Jeg ser også for meg at vi skal komme videre på det nå før ferien, i form av flere møter.

Det jeg har sagt om denne saken tidligere i Stortinget, gjelder også nå. Det betyr at det er en sak med stort engasjement fra min side, og vi jobber for at frister som ikke ligger veldig langt fram i tid, skal bli overholdt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:44:01]: Hvis vi legger vekk all tåkepraten og bare ser konkret på småkraftverk i Soria Moria-erklæringen, skal grønne sertifikater inneholde mini- og mikrokraftverk og alt dette andre, mens småkraftverk ikke er inkludert. Vi hører fra Senterpartiets talsmann på Stortinget at han gjerne skulle hatt med småkraftverk også. Skal en forstå statsråden dit hen at småkraftverk skal behandles på linje med alle de andre? Eller skal en forstå det slik at en forholder seg til Soria Moria-erklæringen og ikke diskuterer småkraft med Sverige, fordi Soria Moria-erklæringen ikke åpner for det siden SV vant det slaget på Soria Moria?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:44:41]: Jeg har ikke noe mer å tilføye enn det jeg nettopp sa fra talerstolen, at jeg er opptatt av å finne en balansert løsning sammen med Sverige som gjør at det er både i norsk og svensk interesse å innføre et norsk-svensk sertifikatmarked. Det vi da vil se, er at vind- og biokraft vil være de teknologiene som ligger nærmest opp til det som er kostnadsnivået på svensk side i dag. Så vil vannkraft måtte være den teknologien som en bruker for å komme fram til en enhetskostnad som er på samme nivå i Sverige som i Norge. Det er den prosessen jeg kjører, og som jeg er helt sikker på er den riktige prosessen når det gjelder å finne en løsning som både Sverige og Norge er interessert i, og som gjør at vi skal få en avtale sammen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:45:33]: Statsråden sier at han arbeider hardt for å få til et svensk-norsk grønt sertifikatmarked, og det er bra.

Det er lovt en rammeavtale 1. oktober 2009, det er ikke så mange måneder til. Men hvis velgerne vil at den rød-grønne regjeringen, eller noe rødt, eller noe grønt, skal fortsette, når vil Stortinget få seg dette forelagt, og når vil et slikt marked kunne fungere, slik at vi får opp utbyggingen av fornybar energi, altså hvis de rød-grønne får fortsette etter valget?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:46:22]: Jeg er helt enig med representanten Holten Hjemdal i at det viktige her er når en får iverksatt et sertifikatmarked. Det er av de spørsmålene som er i diskusjonen mellom Norge og Sverige nå, og det er en diskusjon som også innbefatter implementering av fornybardirektivet i EU, som er en del av et hele her, som jeg ikke skal si nødvendigvis gjør forhandlingene ekstremt kompliserte av den grunn, men som er faktorer som tross alt skal gjennomgås og vurderes.

Den eksakte datoen kan ikke jeg gi nå, men jeg er innstilt på at den skal komme så raskt som mulig, og at Stortinget selvsagt blir informert så raskt som mulig når det er noe nytt fra forhandlingene av konkret karakter å orientere om.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:47:14]: Vi prøver egentlig bare å få et klart ja- eller nei-svar, der Regjeringen sier hva som er deres politikk. Statsråden snakket om hva som var i Norges interesse. La meg prøve å formulere spørsmålet sånn: Er det i Norges interesse å prøve å få småkraftverk med inn i et grønt sertifikat-marked med Sverige?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:47:40]: Det som er i Norges interesse, er å finne en løsning som er så god at både Norge og Sverige ser seg tjent med at avtalen blir inngått. Det bør kunne inkludere vannkraft. Det er jeg rimelig sikker på. Omfanget av vannkraft vil vi måtte komme tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Terje Aasland (A) [12:48:14]: Jeg skulle kanskje ikke tatt ordet nå, på noe som kan bli tampen av debatten, men fristelsen ble for stor, siden jeg fikk så mye oppmerksomhet i starten.

Jeg har lyst til å starte med å si at jeg har merket én ting i livet, og det er at når barn forstår at gråt vekker en viss oppmerksomhet, blir gråten ofte brukt som et virkemiddel for å få oppmerksomhet, og ofte så mye etter hvert at virkningen uteblir. Så mener jeg også er tilfellet med opposisjonen når det gjelder denne saken. Nå har de nok en gang felt sine modige tårer, og de har gjort det nå i fire år, over det som de mener er en fatal feil: å avslå det grønne sertifikatmarkedet, som i utgangspunktet heller ikke var ferdigforhandlet med svenskene sist. Det er jeg litt forundret over. Jeg er litt forundret over at de er så bastante i sin mening om hva det grønne sertifikatmarkedet faktisk inneholdt – om det inneholdt det balansepunktet som jeg tror denne sal egentlig er veldig opptatt av å oppnå, og som statsråden på en glimrende måte har illustrert. Han har også gitt uttrykk for hvorfor han er litt varsom med å si akkurat hva som skal være sluttresultatet i et sertifikatsystem mellom Sverige og Norge.

Det er ingen tvil om at et stort flertall, unntatt Fremskrittspartiet, gjennom klimaforliket har forpliktet seg til å forsøke å få til et sertifikatsystem sammen med Sverige. Det er et uomtvistelig faktum. Så blir spørsmålet: Skal vi vedta et sertifikatmarked som – som ett mulig scenario – flytter naturlige investeringer fra Norge til Sverige? Eller skal vi, på motsatt måte, håpe på at svenskene vil være med på et system som flytter investeringer fra Sverige til Norge? Selvfølgelig ikke. Det må være et balansepunkt, som statsråden nettopp sa. Det må altså være en balansert løsning, hvor investeringene kan antas å være i balanse mellom Sverige og Norge. Hvis ikke tror jeg hele sertifikatordningen vil falle sammen.

Jeg tror at skal vi oppnå balanse – nå er det sikkert bedre analyser av det enn det er i mitt hode – er jeg overbevist om at vannkraften må være en del av det sertifikatsystemet. Jeg tror faktisk at en stor del av vannkraften som vi ser foran oss nå, må være inkludert i systemet. Men det er også en viktig tredje forutsetning, tror jeg, og det er at Norge har et høyt ambisjonsnivå på akkurat det området.

Så har jeg lyst til å avslutte med at selv om jeg på grunn av at jeg egentlig ønsker all vannkraft inn i systemet, og selv om jeg har hørt mye barnegråt, vil jeg ikke forlate prinsippet om at det er dumt å binde forhandlernes hender på ryggen. Jeg kjenner utmerket godt Soria Moria, men jeg har også lest svaret fra statsråden, som jeg synes underbygger det som er viktig i denne saken.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:51:44]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, nettopp fordi vi har gått så mange runder på dette tidligere. Samtidig har jeg lyst til å si at dette er en fryktelig viktig sak, og sånn sett syns jeg det på en måte er greit at vi tar enda en runde på den, for da holdes det oppe et trykk, som også synes i Sverige, som legger merke til at det er stort engasjement i det norske parlamentet for å få et grønt sertifikatmarked på plass. For det skal ikke stikkes under stol at i SV er vi lei oss for at dette ikke lyktes i første omgang. Men vi er desto gladere for at vi nå er i gang med runde 2, og vi har sterke forhåpninger og forventninger til at vi skal komme i havn.

Så spres det usikkerhet knyttet til SVs posisjoner i forhold til småkraftverk. Jeg har vært tydelig i media, og jeg kan godt være tydelig også fra talerstolen her ved å si at vi har ikke noe imot at småkraftverk inkluderes. Jeg kan til og med si at vi er for at det inkluderes hvis det viser seg at det er fornuftig i forhold til forhandlingene, noe vi er nødt til å ha tillit til at statsråden er den nærmeste til å vurdere, når han sitter i de forhandlingene. Men det som er viktig for oss å sikre, er det som representanten Kvassheim, komiteens leder, også påpekte, nemlig at vi er nødt til å se utbyggingene i sammenheng, og det krever fylkesvise planer. Det har vi vært pådrivere for, det har Venstre også vært pådrivere for, og det er viktig for at vi ikke skal få en stykkevis og delt nedbygging av norsk natur.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:53:36]: Se der, nå fikk vi et lite gjennombrudd. For nå har SV skiftet standpunkt i forhold til det standpunktet de hadde på Soria Moria, og det er kjempegledelig. Hallgeir H. Langeland, daværende energipolitisk talsmann i SV, var ute i media i oktober 2005 og sa at SV vant på Soria Moria, grønne sertifikater skulle ikke inneholde småkraftverk, for nå måtte vi redde storlomen. Det var en klar seier. Magnhild Meltveit Kleppa sa: Ja, den saken tapte dessverre Senterpartiet på Soria Moria. Nå viser SV vilje til å si: Ok, vi kan godt ta med småkraftverk i forhandlinger hvis det hjelper forhandlingene. Kan ikke da Regjeringen si: Greit, da tar vi med den kofferten også? Da tar vi med den kofferten det står vindkraft på, vi tar med kofferten der det står bioenergi, vi tar med kofferten der det står mini- og mikrokraftverk, og så tar vi med kofferten med småkraftverk også, og så ser vi hva vi klarer å få til. Det som hele denne diskusjonen handler om, er jo at en ikke skal ende opp med å legge beskrankninger på seg selv ut fra en Soria Moria-forhandling som ekskluderte en teknologi fordi det da passet ett parti. La oss reise og treffe svenskene med hele bredden av våre teknologier, med hele bredden av våre ressurser, og så får vi se hva vi får til der. Så skal jeg være med og kjempe konstruktivt i forhold til hva en får til, og hvilke restriksjoner en eventuelt får, for å kunne få systemet på plass. Men la oss ikke reise uten å ta med en av de viktigste koffertene vi har i norsk energipolitikk. Den må vi få med. Jeg håper nå at statsråden eller saksordføreren kan komme opp og si at denne innrømmelsen fra SV er nok til at vi nå sier: Greit, denne saken legger vi død, vi er alle enige om at småkraftverk også skal være med i forhandlingene. Så går vi videre, og så slipper vi å ta flere runder på dette.

For øvrig vil jeg replisere til saksordføreren at det er ikke bare opposisjonen som griner over måten energipolitikken har vært håndtert på de siste fire årene, inkludert spesielt grønne sertifikater. Uansett hvilken kraftkonferanse/energikonferanse jeg har vært på de siste tre og et halvt årene, har alle sagt det samme: En mangler en plan for det som skjer, en mangler helhet, en mangler rammebetingelser, en mangler strategien som gjør at bransjen vet hvor en går, og inntil bransjen vet hvor en går, våger ikke bransjen å utløse investeringer. Det er jo nettopp derfor en ikke har fått den veksten i utbygging av småkraftverk som Regjeringen har gitt inntrykk av, og som Senterpartiet sa de hadde som mål. Det er derfor en ikke har en eneste vindmølle som en kan si er rød-grønn i løpet av tre og et halvt år, for selv om det er gitt konsesjon, er det ingen som har våget å investere i konsesjonene sine, og det er derfor det ene gasskraftprosjektet etter det andre blir skrinlagt.

Så er det også litt tåkeprat når det sies fra saksordføreren: Ja da, vi skal ha med vannkraft i systemet. Ja, det vet vi, mini- og mikrokraftverk er vannkraft, men denne debatten går jo på hvor en definerer grensen. Det har vært feil å definere grensen ved småkraft. SV sier nå at det er helt greit for dem å ta det med. Jeg håper å få et siste innlegg, kort gjerne, der det blir presisert at det er ok for Arbeiderpartiet og Senterpartiet også.

Ivar Kristiansen (H) [12:56:49]: Det var saksordføreren som fikk meg til å be om ordet, for jeg tror ærlig talt at han ikke kan ha tatt seg bryderiet med å lese forslaget grundig nok. Det som står i forslaget, er at man «ber Regjeringen inkludere småkraftverk i forhandlingene med Sverige». Det tror jeg neppe man har tatt seg bryderiet med å registrere. Jeg tror alle i Stortinget er innforstått med hva slags fullmakter Regjeringen har på dette området, derfor burde det fremsatte forslaget blitt vedtatt i dag. Det blir det ikke. Som vi også hører i debatten, er det jo en viss bevegelse, men den er preget av så mye hvis, og så stor frykt for hvor fordelene kan ramle ned, på hva slags side av grensen, at dette i seg selv gjør at man står fast, og det er mangel på fremdrift.

Jeg tror at med et litt større engasjement og større tro på at man kan lykkes i Norge, ville man ha maktet å få dette til. Jeg er overbevist om at det norske energimarkedet, det norske fornybarmarkedet og potensialet er mer likvid enn det svenske. Derfor bør ikke denne fremrykningen bære preg av frykt og så mange hvis som det står, og som blir fremsatt i debatten. Vi trenger jo ikke etter fire år noe mer dokumentasjon. Tallenes tale viser jo hvor akutt behovet er for å få fremdrift på dette området, bl.a. for dem som sitter med planer for investeringer osv, alle dem som står i kø hos NVE, som venter i årevis på konsesjon. Og så burde man også kanskje skjele litt til de mange store, gode krefter med kunnskap og med kapital som dessverre hittil er nødt til å foreta sine investeringer, sin fornybarsatsing, utenfor landets grenser. Derfor blir det kanskje litt meningsløst når saksordføreren viser til skrik og gråt, og til at man feller tårer. Jeg er ikke sikker på om det er det som er det beste utgangspunktet for denne debatten. Jeg tror at hvis det skal felles en tåre i denne debatten, må det jo være over de rød-grønnes handlingslammelse på dette området.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.