Elisabeth Røbekk Nørve (H) [22:28:13] (ordfører for saken): Forslagsstillerne setter søkelys på en av Norges viktigste
og største distriktsnæringer. Det vises til at byggenæringen er spesielt hardt
rammet av finanskrisen, at det er 23 år siden sist det ble lagt fram en
stortingsmelding om næringen, og at det derfor er viktig at utfordringene for
næringen presenteres helhetlig fra Regjeringen gjennom en stortingsmelding.
Forslagsstillerne viser til at det er mange uløste oppgaver innenfor infrastruktur
og offentlig bygningsmasse, og at næringsbeskatningen er en tung belastning. Og
det etterlyses skatte- og avgiftslettelser for å få den økonomiske aktiviteten i
næringen i gang igjen.
Komiteens flertall – regjeringspartiene – avviser forslaget. De viser til brev fra
statsråden, og begrunner det med at byggenæringen nå er i ferd med å nærme seg en
normalsituasjon fordi Regjeringen allerede har foretatt en rekke kortsiktige
strakstiltak for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen.
En samlet opposisjon støtter forslaget om en stortingsmelding.
Det er svært mange offentlige instanser som i dag har ansvaret for den offentlige
bygningsmassen. Alle departement er i større eller mindre grad bestillere av nye
byggetjenester og vedlikehold, noe som tilsier at behovet for en samlet strategi
fra Regjeringen på området, er til stede. Man bør gjennom en stortingsmelding om
byggenæringen, se på om forvaltning, drift, nyinvesteringer og vedlikehold kan
organiseres på en mer effektiv måte enn i dag, og dermed bidra til å skape mer
forutsigbarhet og langsiktighet for byggenæringen.
Ser vi bort ifra de forhåpentligvis kortsiktige problemene som byggenæringen står
overfor i disse finanskrisetider, mener Høyre at næringen vil stå overfor flere
utfordringer på lang sikt. Hensikten med en stortingsmelding er å skue langt inn i
framtiden. Høyre mener derfor at en gjennom en eventuell stortingsmelding også bør
belyse og diskutere klimavennlige bygg, økt kompetanse i næringen, det å få bukt
med useriøse aktører i næringen og ikke minst det å få slutt på svart arbeid.
Byggefeil utgjør i gjennomsnitt 4 pst. av verdien av nybygd bolig etter
overtakelse, og Forbrukerrådet mottar mellom 10 000 og 12 000 henvendelser om
boligproblemer. Høyre har derfor tidligere fremmet forslag om forbrukernes
rettigheter ved eiendomsoverdragelse – Dokument nr. 8:62 for 2008–2009 – hvor vi
viser til medieoppslag der det kommer fram at bare 10–15 pst. av feilene i bygg
oppdages før det har gått seks år. Høyre fremmet derfor forslag om å innføre ti
års reklamasjonsfrist, et servicehefte for bolig og obligatorisk byggforsikring og
tilstandsrapport.
Høyre deler bekymringen for den ekstraordinære situasjonen som byggenæringen
befinner seg i akkurat nå. Vi har derfor støttet Regjeringens tiltakspakke for å
stimulere veksten i næringslivet og dermed også byggenæringen. Vi vil allikevel
nok en gang påpeke at krisepakken fra Regjeringen kom uforsvarlig sent. Høyre
fremmet sine forslag til krisepakke allerede i budsjettet høsten 2008. Vi er
kritiske til at Regjeringen mangler vilje til å ta i bruk det vi vil beskrive som
mer treffsikre tiltak, slik Høyre har gjort gjennom en rekke forslag for å
motvirke et økende antall arbeidsledige gjennom permitteringer og konkurser.
Høyre foreslår bl.a. å fjerne Regjeringens skatteøkninger og øke
avskrivningssatsene for maskiner fra 20 pst. til 25 pst. Vi foreslår en kraftigere
satsing på veibygging enn Regjeringen, og vi vil la kommunene beholde en andel av
selskapsskatten for å motivere kommunene til å legge til rette for
næringsutvikling. Høyre foreslo også å utvide låneordningen til kommunene fra 2
milliarder kr til 5 milliarder kr for å sikre mer aktivitet innen oppussing av
skolebygg mv., noe som i aller høyeste grad ville ha kommet byggenæringen til
gode.
Høyre mener det er positivt at forslagsstillerne foreslår å sette søkelys på
byggenæringens utfordringer gjennom en ny stortingsmelding, og vi støtter derfor
forslaget.
Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget som Høyre har i innstillingen?
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [22:32:58]: Ja takk, representanten vil gjerne ta opp det forslaget.
Presidenten: Da har representanten Elisabeth Røbekk Nørve tatt opp forslaget fra Høyre.
Øyvind Korsberg (FrP) [22:33:23]: Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig. Saksordføreren redegjorde for det som
er opposisjonens syn i saken, og det gjorde hun på en god måte.
Nå er det jo sånn at byggenæringen vel er den næringen som først opplever
virkninger når det er økonomiske svingninger. Det gjelder ikke bare i den
krisesituasjonen som man er inne i nå, man har også opplevd det tidligere.
Så er det sånn at det mange ganger blir fremmet en stortingsmelding i perioden. Vi
har nettopp, i dag, behandlet Nasjonal transportplan, som kommer én gang i
perioden. Man har også andre typer meldinger som kommer med jevne mellomrom, som
meldingen om rikets miljøtilstand og en del andre.
Jeg synes det på mange måter er ganske merkelig at det ikke er et samlet storting
som vil ha en slik stortingsmelding, rett og slett fordi det er svingninger i
bransjen, og det også er store etterslep i offentlige bygg. Bare innenfor
kommunesektoren skal man investere for 100 milliarder kr de neste ti årene.
Innenfor skole er det 65 milliarder kr, og når det gjelder offentlige sykehus, er
investeringsbehovet 7 milliarder kr hvert eneste år. At man ikke har en mer
bevisst strategi fra Regjeringen i så måte, synes jeg er litt forunderlig, og det
er også litt forunderlig at regjeringspartiene ikke kan støtte oss i denne saken.
Men det er jo blitt en tradisjon, dessverre, at samtlige forslag som opposisjonen
fremmer, stemmer regjeringspartiene ned. Det synes jeg er trist, for jeg tror også
denne næringen har behov for å kunne få litt mer oppmerksomhet og litt mer stabile
og forutsigbare tiltak innenfor offentlig sektor.
Til slutt vil jeg ta opp forslaget som Fremskrittspartiet har i innstillingen
sammen med Venstre.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [22:35:47]: Jeg skal bare kort si noen ord om hvorfor vi ikke støtter forslaget. Det er rett
og slett fordi at da vi laget Soria Moria-erklæringen, trakk vi fram mange
næringer som vi sa vi skulle prioritere ved å lage egne meldinger for og trekke
dem fram på forskjellige andre måter. Det betyr på ingen som helst måte at vi ikke
mener at byggenæringen er viktig, men vi følger Soria Moria-erklæringen i vår
regjeringsperiode disse fire årene, og så får vi komme tilbake igjen etter valget
med en ny runde på forskjellige områder.
Det som er viktig å si om byggenæringen, er at er det en næring som har fått føle
at vi har en regjering som har villet føre en aktiv politikk, så er det nettopp
byggenæringen. Vi har gjennomført veldig mye i dialog med byggenæringen, som har
utviklet næringen, sørget for at byggenæringen ikke opplever nedgangstider, og vi
har støttet de seriøse delene av byggenæringen. Det er nok å nevne at vi i disse
svingende konjunkturtider har sørget for å putte inn mye penger, bl.a. gjennom
Husbanken, som har vært viktig for byggenæringen. Hadde det vært opp til Høyres og
Fremskrittspartiets programmer i forrige periode, hadde vi ikke hatt Husbanken som
en motkonjunkturbank å bruke i disse tider. Vi har sørget for å innføre nye
byggeforskrifter i samarbeid med byggenæringen, som nettopp har sørget for at vår
byggenæring er en av dem som beveger seg veldig sterkt og i riktig retning når det
gjelder miljø og klima. Vi har sørget for nye regelverk rundt planlovgivningen,
som er viktige for at byggenæringen skal få forutsigbarhet og langsiktighet i
forhold til planloven. I forbindelse med krisepakken har vi også lagt fram tiltak
knyttet til avskrivningssatser for investeringer som er gjort i år, som har vært
viktige. Vi har også tatt grep for å støtte opp under den seriøse delen av
byggenæringen gjennom vår politikk for allmenngjøring av tariffavtaler, ved å
følge opp at man skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår i byggenæringen, noe
som nettopp er viktig for å sørge for at useriøse ryker ut, og at de seriøse
klarer seg godt i konkurranse med andre.
Så byggenæringen har vi alle, både finanskomiteen, næringskomiteen og
boligkomiteen osv., hele tiden hatt et tett og godt samarbeid med, for å sørge for
å fremme det beste for byggenæringen som næring og i forhold til langsiktighet og
stabilitet. Derfor sier vi at byggenæringen er en bra næring og en viktig næring
for Norge, men vi har ikke valgt å gå inn for en egen stortingsmelding for
byggenæringen i denne omgang. Vi støtter ikke opposisjonens forslag, rett og slett
fordi vi mener at det ikke er nødvendig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 3600)Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.
Presidenten: Etter at det var ringt votering, sa
Presidenten: Stortinget skal da votere i sakene nr. 1–13.
Sidan presidenten har delteke i ein debatt tidlegare i dag, vil han i samsvar med
§ 35 fjerde ledd i forretningsordenen be om samtykke frå Stortinget til at han
likevel leiar voteringa.
Ingen innvendingar har kome til det, og det er vedteke.