(Debatten i sak 1, 2 og 3 begynte på formiddagsmøtet)

 

Jenny Klinge (Sp) [18:02:42]: Det er ikkje noka hemmelegheit at mange brukar denne anledninga til å helse heim – til å omtale dei prosjekta som vi veit er særleg viktige i heimfylka våre. Eg skal driste meg til det same i dette innlegget, men vil avgrense meg til tre prosjekt.

I Møre og Romsdal er det tre prosjekt som av ulike grunnar har stor betydning. Først vil eg nemne Tresfjordbrua og tunnelen mellom Måndalen og Våge på eksportvegen E136, som vi kan sjå samla som eitt stort prosjekt. Vegstandarden i og rundt Tresfjorden er håplaus, og det har vore mange alvorlege ulukker på strekninga.

Tresfjordbrua vil bli eit stort framskritt. Den nye tunnelen vil avløyse ein rasfarleg, smal og krunglete veg langs fjellsida, der det kjennest som eit lykketreff kvar gong to trailerar møtest og den eine ikkje hamnar på sjøen. Mange års målretta kamp for dette bru- og tunnelprosjektet har vorte krona med hell, og det er grunn til å gratulere forkjemparane med ein stor dag.

Så er det ein annan stamveg i fylket som har to særlege utfordringar, og det er rv. 70. Dei fleste har fått med seg raset på Oppdølstranda i august i fjor, då ein mann vart hardt skadd. Denne strekninga er definert som den desidert mest rasfarlege i Midt-Noreg. Raset sette tydeleg på dagsordenen behovet for å få på plass ei tunnelløysing her. Jubelen var derfor stor då Regjeringa la prosjektet inn med 400 mill. kr i første del av planperioden og resten, 200 mill. kr, i neste.

Dette var og er ein siger. Men så skjer det stadig nye steinsprang, og seinast i førre veke eit nytt ras med massive steinblokker. Derfor meiner eg ein må vurdere korleis ein kan sørgje for at tunnelarbeidet kan starte så snart planlegginga er ferdig, anten ved at ein opnar for ei forskotering eller aller helst ved at alle dei statlege løyvingane kjem på plass i første del av planperioden.

Til sist til strekninga mellom Tingvoll og Meisingset, som har falle ut i mange omgangar tidlegare, og som heller ikkje vart nemnd direkte i Nasjonal transportplan for neste periode. Nettopp derfor er eg glad for fleirtalsmerknaden som peiker på den særs dårlege standarden som er på denne parsellen, og som vidare viser til handlingsplanen til Statens vegvesen. Etaten får med dette eit signal om at parsellen både kan og bør gjerast noko med frå 2014.

I dag er eg stolt av å sitje i transport- og kommunikasjonskomiteen, og glad for det store lyftet som kjem til samferdsel både i fylket vårt og i alle andre delar av landet dei neste ti åra.

Jan Sahl (KrF) [18:05:39]: Jeg merket meg at representanten Alf Ivar Samuelsen gledet seg over at alle piler nå peker oppover for Nord-Norge. Det gleder jeg meg over også. Men jeg vil også minne om at vi nå har hatt fire år med den rød-grønne regjeringen, vi har hatt tidenes satsing på samferdsel, og samtidig er realiteten at pilene i hele perioden har pekt nedover for de tre nordnorske fylkene. Derfor er det etter mitt skjønn nå all grunn til å glede seg over det som skjer i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan, og det er en absolutt nødvendighet at Nord-Norge får sin rettmessige del av samferdselsmidlene.

Jeg skal bare kort innom noen prosjekter der Kristelig Folkeparti og andre deler av eller hele opposisjonen er med når det gjelder satsing i Nord-Norge. For det første vil jeg peke på Nordlandsbanen, som man nå så for seg at vi i nær framtid skulle få automatisert. Så viste det seg altså at man har valgt et system for automatisering, Merkur, som dessverre ikke blir godkjent av tilsynet, og vi havner i en situasjon der Nordlandsbanen blir satt mange år tilbake. I tillegg gjør ministeren det grepet at man tar 100 mill. kr fra Nordlandsbanen og flytter over til generelt innkjøp av utstyr til jernbanen totalt sett. Det er Kristelig Folkeparti sterkt imot. I vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett fører vi de pengene tilbake. Vi plusser på 25 mill. kr og vil bruke de midlene til krysningsspor – når vi ikke får den automatiseringen vi skulle få.

Så vil jeg også peke på en sak som har versert en stund, nemlig helikopterruten til ytre Helgeland, som ministeren har sagt at Regjeringen ikke vil gjøre noe med, fordi en mener det blir for dyrt. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har felles merknad og forslag til vedtak, der vi ber om at vi får en utredning om helikopterruten i 2010, for å få den realisert.

Jeg nevner videre Bjarkøyforbindelsen. Der er komitéen samlet, og jeg håper nå at Bjarkøyforbindelsen kan komme opp å gå, og at vi får en kommunesammenslåing på kjøpet.

Så bare kort om ferjeavviklingen i Vestfjorden. Ministeren har lovet to gassferjer. Det gleder vi oss over og håper de skal komme i 2012. Men jeg tror det er behov for en konsekvensutredning når det gjelder totaliteten av ferjeforbindelser i fjorden, og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber om at det blir utredet.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:08:57]: Det er svært viktig at transportsystemet er universelt utformet, slik som denne talerstolen er. Infrastruktur må være utformet og tilrettelagt slik at alle sikres best mulig mobilitet.

For Kristelig Folkeparti innebærer prinsippet om universell utforming at samfunnet legger til rette for alle, ikke bare for de fleste. Når nye løsninger og infrastruktur planlegges, skal det legges opp til én hovedløsning som er tilrettelagt for alle. Vi kan ikke ha én hovedløsning som passer for de fleste, for så å supplere med spesialløsninger for grupper med særskilte behov.

Funksjonshemmede og bevegelseshemmede har rett til å delta i samfunnet på like fot med andre borgere. Altfor mange møter i dag hindringer i form av dårlig tilrettelegging, fysiske hinder og menneskeskapte barrierer. Transportsektoren har dessverre store utfordringer på dette området. For Kristelig Folkeparti teller universell utforming og tilrettelegging for alle mer enn økonomiske hensyn og markedskrav.

Funksjonshemmede passasjerer må sikres tilgang til assistanse under reisen, spesielt ved knutepunkter når man skal videre med et annet transportmiddel. Informasjon må finnes i et format som er lesbart for alle, og betjeningspaneler må kunne brukes av alle. Dessverre svikter storsamfunnet på disse områdene.

NSB har et betydelig ansvar for å skape universelt utformede løsninger. Derfor bør Regjeringen i kjøpsavtalen med NSB stille mer spesifikke krav om tilgjengelighet. Det må stilles krav ved innkjøp av nye tog og ved oppgradering av eksisterende materiell. Både departementet og NSB har et ansvar for å gjøre nytt og eksisterende materiell tilgjengelig for funksjonshemmede. Det er nettopp når avtaler skal inngås ved offentlige kjøp at konkrete og forpliktende krav om bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede kan og må stilles.

Borghild Tenden (V) [18:11:24]: Saksordføreren for Oslopakke 3, Truls Wickholm, gav en redegjørelse om den tidligere i dag, så jeg skal ikke gjenta det. Jeg har imidlertid fulgt denne pakken i flere år, og sett på nært hold det gode, men også krevende arbeidet som er lagt ned lokalt. Jeg har sett hvordan partier har måttet ta og gi. Mye har smertet, men det vitner om at nesten alle, tverrpolitisk, i Oslo og Akershus ser at man må holde sammen for å oppnå noe og få framdrift for miljøet, framkommeligheten og viktige kollektivprosjekter i Norges mest folkerike område. Nå håper jeg ingen lar seg lokke til å bruke valgkampen til kortsiktige løsninger som kan være skadelig på lang sikt.

Så fremmet representanten Wickholm et forslag på vegne av regjeringspartiene. Det har Venstre ingen problemer med å støtte, men det jeg vil oppfordre Wickholm til, er at han påvirker Regjeringen til å la staten ta sin del av regningen når det gjelder Ulvensplitten–Sinsen. Er det noe som virkelig kan gå ut over kollektivtrafikken, som Wickholm var opptatt av i sitt innlegg, så er det det at staten ikke tar sin del av ansvaret.

Jeg vil også oppfordre representanten Wickholm til å påvirke Regjeringen til å overføre mer av belønningsmidlene til nettopp Oslo og Akershus, istedenfor å skylde på en samferdselsbyråd fra Fremskrittspartiet. Han burde heller berømme den samferdselsbyråden. Det er jo ikke dagligdags å se folk fra Fremskrittspartiet gå inn for at bompenger kan brukes til drift av kollektivtrafikk.

Avslutningsvis vil jeg litt inn på E18. Representanten Marianne Aasen snakket om at man trengte miljøtunneler i Asker og Sandvika. Men behovet er faktisk mye større enn som så. Jeg står daglig ved den veien, og har gjort det i mange år, og nå er kollektivfeltet sprengt. Vi politikere har latt elbilene kjøre der, og det synes jeg er rett. Men det vitner om at man trenger veier også i byer, nettopp fordi vi ønsker utslippsfrie kjøretøy, og da må vi også legge til rette for det.

Elisabeth Aspaker (H) [18:14:16]: Jeg har for moro skyld googlet «Nasjonal transportplan 2009» og fått nærmere 100 000 treff. Det viser noe av den enorme oppmerksomheten denne saken faktisk har.

Oljeformuen gir oss inntekter og muligheter andre land misunner oss. Likevel er vi kommet i en situasjon der mange av veiene våre holder en uakseptabel standard. Raskere fram – sikkert hjem; Høyre vil satse betydelig mer enn Regjeringen i Nasjonal transportplan. Det er nødvendig å ta et større skippertak på vei, og Høyre mener Norge har økonomiske muskler til å kunne gjøre det.

Bedre og nye veier, bruer og tunneler er avgjørende for bosetting og for et lønnsomt næringsliv i nord. Om Regjeringen mener alvor med sin nordområdeplan med fokus på næringsutvikling og reiseliv, krever dette større satsing på samferdsel i regionen. Det er f.eks. bemerkelsesverdig at regjeringspartiene ikke engang vil være med på å utrede kystriksvei i Finnmark.

Alle som har kjørt E6 nordover til Kirkenes, vet at veien varierer fra fantastisk til katastrofal. Fra Bodø, der toget stopper, er det fortsatt 1 330 km vei til Kirkenes, der veien er eneste alternativ. Sammen med E6 er øst–vest-forbindelsene E10 og E8 til Sverige og Finland hovedtransportårer lengst nord. Det er på tide at disse veiene får en totalstandard som gjør det både raskere og tryggere å ta seg fram. Høyres forslag om å bruke OPS for å få opp tempoet i veiarbeidet burde derfor også regjeringspartiene ha støttet.

Tromsø by vokser raskt med de transportutfordringene dette gir. Veisystemene i og rundt byen må videreutvikles og gjenstående deler av E8 ferdigstilles. For Harstad er stamveistatus for E10 viktig for havneutviklingen i byen.

Nye Lofast har betydd en veirevolusjon i den mest folketette regionen i Nord-Norge. Trafikken på veien bare øker, og resten av E10 må komme opp på samme standard som Nye Lofast. Strekningen fra Tjeldsund bru til Gullesfjord er en flaskehals som krever snarlig utbedring.

Hålogalandsbrua ved Narvik er utpekt som et av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene i transportplanen. Narvik er et svært viktig godsknutepunkt. Brua vil gi kortere vei, god miljøgevinst og erstatte en rasfarlig og ulykkesbelastet veistrekning. Det er derfor svært viktig at dette prosjektet kan realiseres raskt.

Hurtigruta er uunnværlig som godstransportør for mange lokalsamfunn langs kysten. Reiselivsproduktet Hurtigruta er en av Norges fremste merkevarer. Hurtigruta er utvilsomt inne i en meget kritisk fase, og Regjeringens somling med nye anbudsbetingelser er derfor beklagelig. Selskapet trenger rask avklaring av framtidige rammebetingelser.

Dagen i dag er en milepæl for Bjarkøyforbindelsen når en samlet komité påpeker at økt bruk av ferjeavviklingsmidler vil kunne gjøre prosjektet lønnsomt. Mye skulle da ligge til rette for at tre øyer kan bindes sammen med tunneler og kommunesammenslåingen med Harstad gjennomføres.

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:17:29]: Det er interessant å lytte til ein innhaldsrik debatt om samferdsle. Debatten viser ein opposisjon som sprikjer i alle retningar. Då inneverande Nasjonal transportplan vart vedteken, bygde Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet ei bru og samla seg om prioriteringar og ambisjonar som ein skulle ha gjennomført. Og dei har me gjennomført. Viss det etter valet til hausten vert ei anna regjering utgått frå ein eller annan konstellasjon av opposisjonspartia, er det ingen som i dag kan få ein idé om kva slags transportpolitikk me får.

Framstegspartiet er i ein eigen klasse, med pengar til alt og satsing særs i folketette område, iallfall ikkje på Vestlandet og i Nord-Noreg. Dei andre partia tyr til avbetaling og OPS.

Helleland svara ikkje på kor store bindingar dei 23 prosjekta ville gi på statsbudsjettet etter 2020. Men eit overslag som er gjort, viser at det vil vere rundt rekna 8–10 milliardar kr pr. år når prosjekta er ferdigstilte rundt 2020 – på det tidspunktet som Høgres partileiar, Solberg, i salen sa at det begynner å stramme seg til. Det er då ein ikkje har handlingsrom. Det er no me har handlingsrom, og då er det uforståeleg at ein skyv betalinga for desse vegprosjekta inn i ei framtid der me veit at det er andre utfordringar som vert tydelege.

Fleire hevdar at kostnadene i samferdslesektoren har auka med 40 pst. Det er ikkje rett. Det som er rett, er at fornyinga av dei funksjonskontraktane som kom etter utskiljing av Mesta og konkurranseutsetjing av drift og vedlikehald, har vist ein kostnadsauke på 40–50 pst. Då spørst det kor mykje som vert igjen av dei store innsparingane som Tenden og Venstre viste til. Dei forsvinn nok ganske så sikkert i det store sluket som kjem når konkurransen ikkje er så stor, og ein skal inngå fornying av funksjonskontraktane – dessverre.

«Ja, penger har de, men det er også alt de har», sa Helleland i sitt innlegg. Det er òg feil. Me har tusenvis av dyktige fagfolk som me spelar på lag med, og som me omtalar med respekt, som står på kvar einaste dag med å omgjere alle dei ekstra midlane som me tilfører, til nye prosjekt rundt omkring i heile landet. Når representanten Gundersen samanliknar satsing på OPS og privatpersonar sine kjøp av bustad, er det ein stor forskjell. Mens me som privatpersonar vanlegvis har forholdsvis slunken lommebok, er det ei velfylt statskasse, gode statsfinansar, som gjer at det ikkje er behov for å byggje veg på avbetaling.

Tord Lien (FrP) [18:20:24]: Det har flere ganger i dag vært framsatt en påstand i denne sal om at høyhastighetstog er miljøvennlig. Da må jeg si at da legger man på bordet en meget snever tolkning av miljøbegrepet. Her skal man altså i teorien bygge en snorrett linje mellom Oslo og Trondheim – en snorrett linje som må beskyttes av høye gjerder og en trasé som kommer til å bli et sted mellom 70 og 100 meter. Hvis en treffer en elg i 70 km i timen – det gjør Dovrebanen stadig vekk – får det verst konsekvenser for elgen. Å treffe en elg i 300 km i timen vil få helt andre konsekvenser. Dette kommer til å bli et gigantisk miljøinngrep, med høye gjerder, store kraftlinjer og en veldig bred trasé, som, i motsetning til jernbanen i resten av landet, ikke kan følge de naturlige endringene i terrenget, men som må gå rett fram – en operasjon som er langt enklere å få til i Europa enn i Norge. Dette kommer til å bli norgeshistoriens største inngrep i til dels urørt natur i kommuner som toget i all hovedsak kommer til å dundre igjennom i 300 km i timen.

Argumentet for dette gigantiske inngrepet er klima. Utslippene fra norsk flytrafikk går ned fra år til år. I 2020 forventer norske flyselskaper at utslippene fra flytrafikken er gått ned med 20 pst., til tross for en trafikkøkning på 4–5 pst. Innen 2050 vil norsk flytrafikk være klimanøytral. I beste fall – eller i verste fall – er høyhastighetsbanen ferdigstilt i 2030. Da får vi en investering på 350 milliarder kr, som i beste fall er marginalt klimapositiv i 20 år – 350 milliarder kr. I dag er Oslo og Trondheim bundet sammen av infrastruktur som til sammen er 200 meter bred og to ganger 4 km lang. 4 km lang. Det kalles flyplasser. De fungerer helt utmerket. Disse flyplassene er ikke avhengig av en eneste skattekrone. Dette bør Høyre få med seg. Vi er ikke avhengig av en eneste skattekrone for å forbinde disse to byene.

Å tro at høyhastighetstog kan bli konkurransedyktig, samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk, sett mot flytrafikken, er absurd. Når denne antakelsen er basert på utredninger fra folk som har alt å tjene på at man skal bruke 350 milliarder av mine og dine skattepenger på å bygge dette, gjør det bare saken enda mer håpløs. Skulle det bli sånn at man får redusert flytrafikken som man ønsker, med 90 til 95 pst., vil det si at man ønsker å ta farvel med Værnes lufthavn, som i dag server 300 000 mennesker i Midt-Norge direkte.

Gunn Olsen (A) [18:23:37]: Denne regjeringen har virkelig stadfestet at Nasjonal transportplan er et verdidokument. Veiprosjekter har blitt ferdigstilt etter planene, og den gamle Nasjonal transportplan har blitt overoppfylt. Jeg kan gjerne bruke innfarten til min egen by, Kragerø, som prakteksempel på det.

Arbeiderpartiets representanter i Telemark har i mange samferdselsdebatter gitt uttrykk for sterk misnøye fordi vi har følt at vi ikke har fått gjennomslag for viktige transportløsninger i vårt fylke. I Nasjonal transportplan har vi nå fått bevis for at vi egentlig har hatt rett, og at våre prosjekter har vært vel begrunnet. Vi har nå fått gode gjennombrudd i de fleste telemarksakene – endelig. Jeg synes vi skylder Regjeringen og statsråden, og også vår fraksjon i transportkomiteen, stor takk.

Telemark er det fylket som i mange år har prioritert jernbane på topp. Det er vi veldig stolte av. Vi har ventet i tålmodighet og holdt fast ved at vi må ha en Eidanger-tunnel, som den heter på lokalspråket. Det er ikke bare et telemarkprosjekt, men et nasjonalt jernbaneprosjekt som er avgjørende viktig for jernbanens framtid i denne landsdelen og en forutsetning for framtidig sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Nå tror vi endelig at vi skal få se lyset i denne tunnelen. Vi har merket oss de siste dagers drahjelp – om jeg kan bruke det ordet – fra Jernbaneverket, som har vist stor interesse for denne jernbanestrekningen.

Når det gjelder E18 gjennom Bamble, har den med tyngde kommet på den politiske dagsordenen. Det er nå nedfelt i innstillingen at det skal settes fart i planleggingen på denne strekningen. Det er vi rett og slett lykkelige for. Jeg nekter å la meg dra ned i den politiske jammerdalen sammen med representanten Bård Hoksrud i den saken. Det er også et nasjonalt prosjekt. Det er en strekning som det er stor trafikk på, som har mange ulykker og stygge dødstall.

Min partifelle fra Telemark, Oppebøen Hansen, har nevnt tunnelen mellom Århus og Gvammen i et tidligere innlegg. Han har også nevnt Haukeli-tunnelene. Det er også saker som stadfester at vi har fått gjennomslag i Regjeringen for våre prosjekter, som er noe av det som knytter by og land sammen også i Telemark.

Så vil jeg vise til side 70 i innstillingen og takke våre medlemmer i transportkomiteen. Det er en svært viktig presisering de har gjort når det gjelder ferjestrekningene på Randsfjorden og i skjærgården i Kragerø.

Truls Wickholm (A) [18:27:00]: Det har vært interessant å følge debatten her og høre på de partiene som skal gå til valg på å kaste en rød-grønn regjering. Det må være utrolig sikre på at de skal greie å bli enige om en transportpolitikk. Jeg må jo si at de har et godt fundament for det når de har greid å legge fram to forskjellige nasjonale transportplaner og de ikke engang sitter i regjering sammen. Det er et greit utgangspunkt for velgerne å se at Høyre og Fremskrittspartiet ikke engang greier å samarbeide når de er i opposisjon. Vi, de rød-grønne partiene, har i hvert fall greid å legge fram en nasjonal transportplan sammen.

Grunnen til at jeg tok ordet, var klimaforliket. Jeg har inntrykk av at alle partiene som var med på klimaforliket, er ganske stolte av det. Ved klimaforliket dobler vi belønningsordningen. Der sier vi at den doblingen som vi har fått til, skal være forbeholdt de byene som inngår forpliktende, langsiktige avtaler om trafikkreduserende tiltak. Så kommer altså representanten Dørum og representanten Tenden opp her og er skuffet over at Oslo ikke får noen av disse pengene. Men det er faktisk ikke så rart, for byråden for miljø og samferdsel i Oslo, Gøran Kallmyr, har uttalt at han ikke vil innføre trafikkreduserende tiltak. Han mener ikke at det er riktig. Men både representanten Tenden og representanten Dørum sa i sine innlegg at det var viktig med trafikkreduserende tiltak, arealplanlegging og parkeringsrestriksjoner. Er det sånn å forstå at så lenge Venstre sier det er greit, skal man på en måte slippe å innføre de tiltakene som hele Stortinget minus Fremskrittspartiet er enig om skulle ligge til grunn for å få mer penger i klimaforliket? Så lenge Gøran Kallmyr sitter som byråd i Oslo, konkurrerer Oslo bare om halve potten av pengene. Dette har absolutt ikke noe med politikk å gjøre. Høyrestyrte Kristiansand har vært villig til å gå inn på en slik avtale, vært kreative, prøvd å finne løsninger som gjør at de får mer penger – og det har de fått, fordi de følger opp klimaforliket. Oslo følger ikke opp klimaforliket. Venstre sier at de er en av de største pådriverne og er stolte av klimaforliket. Men bare fordi Venstre sier det, skal altså Oslo få mer penger – til tross for at de ikke har fulgt opp de viktigste kriteriene, nemlig at man skulle inngå forpliktende, langsiktige avtaler om trafikkreduserende tiltak?

Olav Akselsen (A) [18:30:12]: Det er få område der det har vore lova og loge meir enn når det gjeld samferdsleområdet. Sjeldan sit pengane lausare enn når Stortinget behandlar NTP. Både i 1997 og i 2001 lovde opposisjonen milliardlyft til samferdsle ved behandlinga av NTP. Begge gongene blei det regjeringsskifte berre månader etterpå, og opposisjonen inntok regjeringskontora. Men i staden for at løyvingane til samferdsle gjekk opp, gjekk dei ned. Også i 2005 lovde opposisjonen – den gongen rett nok ein annan opposisjon – meir pengar til samferdsle. Òg i 2005 blei det regjeringsskifte, men denne gongen gjekk faktisk løyvingane opp og ikkje ned, og for første gong kan me slå fast at NTP har blitt følgd opp i løpet av perioden. Han er faktisk overoppfylt. Derfor er dagens regjering historisk. Ho er den første som har halde lovnadene til samferdsle.

NTP for neste periode er òg historisk. Aldri før har det vore føreslått liknande lyft i samferdsleløyvingane. Nok ein gong er det slik at opposisjonen prøver seg med det gamle trikset med meir pengar. Men kor er truverdet? Historia har vist at lovnadene er lite verde når dei ikkje blir gjennomførde. Kvifor skal me i dag t.d. stola på Høgres lovnader når historia har vist at det ikkje er samferdsle som blir prioritert når dei kjem i ein situasjon der dei har moglegheit til å gjennomføra lovnadene?

Den lange talarlista i dag viser at samferdsle er viktig for alle som bur i dette langstrakte landet. Anten me skal på arbeid, skule eller besøkja venner og kjende, er me avhengige av gode og tenlege transportløysingar. Neste år feirar flyplassen på Stord 25-årsjubileum. Som pendlar mellom Stord og Oslo i 20 år har eg sett kva denne flyplassen har betydd. Særleg for det lokale næringslivet som er svært eksportretta, har det vore viktig med tenlege flytilbod. Den lokale viljen til å stilla opp for flyplassen har vore enorm, og både det lokale næringslivet og kommunen har strekt seg langt for å sikra drifta ved flyplassen. Alle andre samanliknbare flyplassar i Noreg er statlege. Eg er svært glad for at staten no skal ta eit ansvar for flyplassen på Stord. Sjølv om det skjer gjennom eit tilskot og ikkje ved å overta drifta, er det viktigaste for brukarane at flyplassen blir halden i drift. Med eit årleg driftstilskot sikrar ein vidare drift av flyplassen på Stord, samtidig som ein får utnytta den lokale evna til billeg og effektiv drift.

Ny veg forbi Røldal på E134 er ikkje berre eit viktig vegprosjekt. Ein ny veg vil redusera køyretida med 25 minutt, og det vil redusera opp- og nedstiginga, slik at ein får redusert drivstoffbruk og dermed utslepp av CO₂ og NO_x. Det er viktig at dette viktige miljøprosjektet blir sett i gang så fort som mogleg.

Alle som er opptekne av samferdsle, har grunn til å gle seg i dag, men òg eg er bekymra: Om det blir regjeringsskifte, er det ingen som veit kva samferdslepolitikk me får i dette landet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:33:30]: Vei, bane og havner har vært forsømt under skiftende regjeringer. Denne regjeringa startet snuoperasjonen etter valget i 2005, og i arbeidet med å oppfylle planramma for perioden 2006–2009 har den rød-grønne regjeringa nådd langt bedre resultater enn tidligere regjeringer, sjøl om handlingsrommet i budsjettpolitikken grovt sett har vært det samme under denne regjeringa som under Bondevik II.

Det har under denne regjeringa, medregnet saldert budsjett for 2009, blitt bevilget om lag 10,6 milliarder kr mer til samferdsel enn under tidligere regjering. Senterpartiet ser taktskiftet i transportpolitikken, hvor det er tilført økte midler til drift, vedlikehold og investeringer, som stort. Likevel står mye ugjort. Ja, etterslepet for vedlikehold har økt jevnt, bl.a. på riks- og fylkesveier i mitt fylke – altså dårligere framkommelighet på veier for all nyttekjøring. Derfor er NTP positiv. Det trengs en kraftinnsats, og det må vurderes framover om NTP ikke bør bli bindende som minimum, slik at det kan gå inn i konsekvensjustert budsjett for regjeringene.

Den økonomiske konjunktursituasjonen gjør det lettere å sikre en slik investering. Den norske stat er rik i motsetning til USA, Italia og Storbritannia. Vi trenger ikke å låne penger som dem. Staten trenger ikke å lease veier gjennom OPS. OPS er bare dyrt, men finansnæringa som formidler og låner ut, vil tjene mer. Høyres hovedpoeng må være å gå deres ærend og skyve regninga foran seg – rein privatiseringsideologi, en tapsbringende samfunnsøkonomi.

Jeg er glad for at Regjeringa går for prosjektfinansiering, sammenhengende planlegging og investering på lengre strekninger. Ja, Regjeringa går lenger i positiv retning. For å oppnå en mer enhetlig og høyere standard bør lengre strekninger på store deler av riksvegnettet med liten trafikk vurderes i sammenheng, slik at utbedringer planlegges og utføres under ett. Disse utbedringene er det viktig å se i sammenheng med drift og vedlikehold.

Regjeringa mener det er behov for å gå videre med nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av veistandarden. Det er en kontraktstype som innebærer langsiktighet både for kontraktspartner og for lokalsamfunn. Ja, det er krevende å utvikle slike kontraktsformer, spesielt fordi det ikke må bli slik at det bare kan utføres av de store entreprenørene. Det gir for liten konkurranse. Dette arbeidet har Senterpartiets fulle støtte og vil fullstendig ta bort alle argumenter for Høyres flaggskip, nemlig OPS, som jeg vil kalle for fattigmannsfinansiering som alternativ for en rik stat.

Som representant for Buskerud Senterparti arbeider jeg systematisk for å krympe avstandene i det langstrakte Norge. Tilbudsstyrt fiberutbygging innen breibånd, sterk satsing på bane i området rundt Oslo, rushtidsavgift på bomveier inn til Oslo samt veiinvesteringer i hele landet, hvor det ikke bare er snevre nytte–kost-vurderinger som Fremskrittspartiet står for, men hvor også perspektivet «bygge Norge» står sentralt.

Det er i innstillinga mye positivt for Buskerud. Alle fylkestingets topprioriterte saker er kommet med i tiårsperioden, og finansiering av Ringeriksbanen og plattformer innen jernbane håper vi kan få en ytterligere styrking, slik at også det kan komme med i enda større grad.

Bård Hoksrud (FrP) [18:36:49]: Det var interessant å høre foregående taler prate om fattigmannsfinansiering. Jeg vil vel kanskje påstå at bompenger er i omtrent samme kategori, i hvert fall hvis man ser hva det koster, og hvor mye ekstra man må ut med for å betale inn med bompenger. Vi vet at representanten Lundteigen har stemt imot OPS i bøtter og spann i denne salen bare i denne perioden – sammen med representanten Irene Johansen, som var opptatt av akkurat det samme, at OPS er en dyr måte å finansiere på. Jeg tror ikke akkurat at bompenger er noen bedre måte å finansiere på. Jeg tror nok at alle som betaler bompenger hver eneste dag, opplever at de betaler mye mer enn det de faktisk får tilbake.

Representanten Gunn Olsen var inne på at NTP ble oppfylt, og viste til innfartsveien til Kragerø. Nå er det slik at innfartsveien til Kragerø skulle ha vært bygd for mange, mange år siden – lenge før denne nasjonale transportplanen. Det er i hvert fall ikke tvil om at mye av pengene har gått fra rammene til Telemark fylkeskommune, og det har gått på bekostning av andre riksveier. Men selvfølgelig er det bra at veien er på plass.

Så skulle jeg gjerne ha sagt at jeg er veldig glad for at man nå har laget en merknad om de to ferjesambandene som ikke får lov til å være en del av riksveiferjesambandet, eller som ikke er en del av det øvrige riksveiferjesambandet som skal overføres til fylkeskommunene, men dessverre har vi opplevd at disse to ferjesambandene har vært inne i merknader tidligere – og flertallsmerknader – uten at det har blitt fulgt opp. Så jeg gleder meg faktisk til fortsettelsen, og jeg forventer at det nå blir fulgt opp. For representanten Gunn Olsen, sammen med sine andre kollegaer på telemarksbenken, har jo tidligere sagt at de egentlig vil støtte et forslag om å sørge for fullfinansiering og for at disse ferjestrekningene kommer inn på det øvrige riksveiferjesambandet.

Så hører jeg at representanten fra Arbeiderpartiet skryter voldsomt av E18 gjennom Telemark. Jeg synes det ikke er så veldig mye å skryte av når man først går ut og sier at det skal komme 500 statlige millioner i første del av planperioden, og så viser det seg at dette ikke stemmer. Så skal man bevilge 400 statlige millioner i sluttperioden, og så skal man altså få lov til å ta bompenger i første periode, med 500 mill. kr. Det betyr at det er 900 mill. kr til å finansiere en vei som det koster 3 milliarder kr å finansiere. Det betyr at veien Langangen–Dørdal ikke blir ferdig i inneværende nasjonale transportplanperiode. Dette er egentlig bare å holde velgerne for narr – ikke minst de som skal kjøre på veien – hvis det ikke blir fulgt opp med ytterligere bevilgninger. Så langt ligger det ingenting i dette framlegget til Nasjonal transportplan.

Så er jeg glad for at Århus–Gvammen på E134 kommer på plass. Det er kjempebra. Men jeg har lyst til å si at jeg synes det er litt trist – og jeg har hørt mange på denne talerstol prate varmt om hvor viktig det er med trafikksikkerhet – at man har rv. 36, som går gjennom Telemark, hvor det altså skjer én ulykke med personskader hver eneste uke. Det er altså ikke satt av en eneste krone til å gjøre noe med denne veien. Jeg synes det er skammelig når man hører på debatten, og hører mange snakke om hvor viktig det er med trafikksikkerhet. Her er det en vei hvor man virkelig kunne ha gjort noe med trafikksikkerheten hvis man ville. Hvis flertallet ville, kunne man bevilget penger, men det ønsker man altså ikke å gjøre – dessverre.

Svein Gjelseth (A) [18:40:06]: I dag er vi vitne til ein historisk Nasjonal transportplan. Han viser også ei historisk satsing på kysten, med ein auke i rammene på nærmare 80 pst. dei nærmaste ti åra.

For meg som er ein kystens mann, er det kjekt å lese om stamleia, som går frå Kirkenes til svenskegrensa, og om stamhamnene som no skal aukast frå ti sentrale hamner til 31 stamnettshamner. Vi veit også at alle desse stamnettshamnene vil verte knytte saman med ein stamveg. I tillegg veit vi at det vert lagt opp til opprusting av vegnettet, nord–sør, langs kysten. Dette vil i lag med stamvegtilknytingane sikre næringslivet ein sikker veg fram til stamnettshamna og til stamleia, med varer inn og med varer ut. Gods frå veg til sjø vil no i langt større grad kunne verte ein realitet. Vi må aldri gløyme at det er på kysten moglegheitene finst.

Møre og Romsdal kom godt ut i høve til stamvegane. I den samanhengen vil eg spesielt nemne Tresfjordbrua–Vågetunellen og rassikring på Oppdølstranda. Begge desse prosjekta ligg inne i første del av planperioden. Prosjektet Tresfjordbrua–Vågetunellen vil eliminere 20 km med trafikkfarleg veg, der vi fram til no har hatt mange, mange dødsulykker. Prosjektet vil også gje ein raskare og billegare transport for det store næringslivet oppe på Nordvestlandet, og dette prosjektet har i seg element som ein kan forvente i høve til ein god stamveg. Her er rassikring, vi har innkorting, her er trafikksikkerheit, og ikkje minst er dette eit miljøprosjekt. Rassikring av Oppdølstranda vil gje ein sikker veg til arbeid og skule for 2 000 personar.

Eg vil avslutte med å seie at for alle dei som har stått på for desse prosjekta opp gjennom tidene, er dette ein historisk dag.

Ivar Skulstad (A) [18:42:37]: Dette har vært en lang og viktig debatt om en omfattende og viktig plan. I et av sine tidligere innlegg tok representanten Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet en tur til Albania for å finne støtte for sin politikk. Jeg vil heller ta for meg utfordringer og muligheter mellom våre naboland. Men først er det på sin plass å gi ros til samferdselsministeren og Regjeringen for tidenes beste nasjonale transportplan.

I de nasjonale transportplanene i Norge og Sverige blir infrastrukturen i grenseområdene som regel betraktet som utkantstrøk. Men dette kan være infrastruktur gjennom områder som til sammen på norsk og svensk side har god kommunikasjon på tvers av grensen, og som til sammen har store befolkningskonsentrasjoner. I indre Skandinavia, med store deler av Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna, bor det ca. 1 million mennesker. Det krysset som forener disse områdene, ligger i Kongsvinger og kalles for Skandinavia-krysset. Krysset forener to nord–sør-forbindelser på norsk og svensk side. Nordover går den ene forbindelsen mot Midt- og Nord-Sverige, og sørover fra Karlstad går forbindelsen sammen gjennom Sverige mot Göteborg, Malmö, Øresund og kontinentet. Den raskeste ruta fra Oslo og Gardermoen til Stockholm går også gjennom Kongsvinger – aksen øst–vest, Bergen–Gardermoen–Gävle det samme. Både rv. 2 og Kongsvingerbanen går altså gjennom dette krysset.

Rv. 2 er Norges viktigste mellomriksforbindelse etter E6 over Svinesund. Det er viktig at nettopp denne mellomriksforbindelsen blir en del av det arbeidet som flertallet i komiteen, alle utenom Fremskrittspartiet, peker på i sin merknad. I merknaden ber man

«Regjeringen om å følge opp det nordiske samarbeidet om å utvikle jernbane og klimavennlige transportløsninger på tvers av landene».

Det nordiske samarbeidet kan få et løft når man for alvor setter dette på dagsordenen. Man vil kunne oppnå et samordnet transportnett mot Sverige og kontinentet. Det vil avlaste Oslo-området, gi miljøgevinster og vekstimpulser for hele innlandet. Alt dette er viktig.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:45:13]: Aller først har jeg et ønske om å ta oss fire år tilbake i tid. I 2005 gikk Arbeiderpartiet i Finnmark til valg med mottoet: «Det skal bli lys i husan.» Det har aldri vært så mørkt på finnmarkskysten som det er i dag. Det er trist. Hvorfor er det mørkt på finnmarkskysten? En av de viktigste årsakene er at vi mangler effektiv infrastruktur, og da spesielt vei.

Det går ikke an å forholde seg til et veisystem i Finnmark hvor man må kjøre både 18, 20 og 30 mil for å komme ut med varer og for å frakte sin egen befolkning. Bor man i Vardø og ønsker å dra til Båtsfjord, må man sette seg i bilen og kjøre nærmer 30 mil. Men ønsker man å utrede og bygge en kystvei, er ikke avstanden større enn 30 kilometer. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å få på plass en kystriksvei i Finnmark. Dette vil styrke kystens behov når det gjelder næringslivet, for både fiskeriene og ikke minst den næringen som er i størst vekst, turismen. Det er viktig å få på plass en riksvei som knytter kysten sammen på en langt bedre måte enn det gjøres i dag.

Hva så med E6? Vi har i dag en avstand mellom Alta og Kirkenes som er på 570 kilometer. Jeg er veldig enig med representanten Lundteigen som er opptatt av å krympe avstander. Ja vel, hvis man vil krympe avstanden på E6 i Finnmark, kan man lage en ny trasé til Lakselv fra Alta. Da har man krympet avstanden med ca. 90 kilometer. Hvis man utreder videre et veialternativ til Tanadalen fra Porsanger kommune, har man krympet avstanden med nye 80 kilometer. Det vil si at man kan forkorte avstanden mellom Alta og Kirkenes med et sted mellom 170 og 180 kilometer. Det er god krymping. Men finnes det politisk vilje i denne salen til å få på plass en effektiv struktur som ivaretar de behovene som er i Finnmark? Dessverre gjør det ikke det. Jeg må si at jeg er svært redd for at de lysene som vi så i husene, vil forsvinne for godt mange steder.

Bent Høie (H) [18:48:12]: Det er interessant å høre de rød-grønne politikerne snakke om OPS-finansiering som om dette bare var en finansieringsmodell og ikke en utbyggingsmodell. Ikke minst er det fascinerende å høre på representanten Lundteigen, som åpenbart er blitt nyfrelst tallmagiker. Han legger fram sine teorier. Det er teoriene i Finansdepartementet som vi alle kjenner så godt til, og som Lundteigen tidligere var en sterk motstander av, men som han nå er blitt en nyfrelst tilhenger av.

La meg ta et eksempel på det i forbindelse med et veiprosjekt som vil kunne realiseres raskere, billigere og tryggere ved å ta i bruk en OPS-løsning. Rogfast er en ferjefri forbindelse mellom Stavanger og Bergen. Det er kanskje et av de største regionale utviklingsprosjektene som dette landet kan sette i gang for å skape en vekstkraftig region som faktisk har kraft nok i seg til å være en motpol og konkurrent til hovedstadsområdet. Hvis det prosjektet igangsettes med en OPS-løsning, vil prosjektet kunne igangsettes tidligere, slik at man slipper å bruke penger på å bygge to nye ferjeleier og å investere i en ny ferje, som man vil bli nødt til hvis man bruker den framdriften som regjeringspartiene legger opp til i proposisjonen. Man vil få en sammenhengende utbygging. Ikke minst vil man legge risikoen for de utfordringene som ligger i et så stort prosjekt, på private hender i stedet for å ha risikoen på offentlige hender. Dette i sum viser at OPS ikke bare er en finansieringsmåte, men en utbyggingsmåte som gjør oss i stand til å bygge landet på en raskere og bedre måte enn det som regjeringspartiene legger opp til.

Et annet prosjekt som omtales i proposisjonen, er behovet for kollektivtransport i byene, altså bybaneutbygging. Jeg må si jeg er skuffet over at representanten Hallgeir Langeland i komiteen ikke har klart å få gjennomslag for sin store tanke om en statlig medfinansiering av en bybane på Nord-Jæren. De eneste partiene som står igjen med dette standpunktet, er Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Uten Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ved makten etter valget vil det altså ikke bli mulig å realisere et bybaneprosjekt på Nord-Jæren, som representanten Langeland kaller for sin egen baby. Hans egne partifeller og samarbeidspartnere i fylket har sviktet ham. Hans egne regjeringskamerater i Stortinget har sviktet ham. Han er nødt til å stole på en borgerlig seier ved valget i 2009.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [18:51:37]: I Sør-Trøndelag var det ikke akkurat noen stormende jubel den dagen Regjeringen la fram sitt forslag til Nasjonal transportplan. Til og med fylkesordføreren fra Arbeiderpartiet, Tore O. Sandvik, gikk ut og la ikke skjul på sin skuffelse. Hans eneste trøst var at han skulle på høring i Stortinget. Han skulle reise ned til Stortinget og til transportkomiteen. Han skulle sørge for at regjeringspartiene virkelig skulle styrke veisatsingen for trønderne. De var så misfornøyd at de til og med hadde ferdigskrevne merknader som de kom og la fram for transportkomiteen. Trønderne hadde store forventninger. Dessverre er dette en skuffelsens dag for Sør-Trøndelag. Mange trodde at regjeringspartiene ville følge opp forslagene fra sine egne, at de ville følge opp det deres egne kom og fortalte om, den store skuffelsen som nå var. Men regjeringspartiene har ikke nevnt verken lakseveien, Fosenvegen eller veien fra «Fjord til fjell» med et eneste ord.

E6 Trondheimsveien, som knytter Norge sammen, har heller ikke flertallet forpliktet seg til å følge opp slik som Trøndelag har bedt om. Men heldigvis, fylkesordføreren har blitt hørt. Høyre har tatt ham på ordet. Veldig mange av de innspillene som Trøndelag har samlet seg om, har også Høyre samlet seg om i denne innstillingen.

Jeg er glad for at jeg representerer et parti som evner å tenke nytt, et parti som ikke er redd for å finne nye løsninger til beste for hele landet. Nettopp derfor prioriterer Høyre Trondheimsveien, innfartsåren til Norges tredje største by, som i dag fremstår med en veldig kritisk standard når det gjelder trafikksikkerhet, fremkommelighet og næringslivets behov.

Strekningen Trondheim til Oppland grense er det viktigste prosjektet for Sør-Trøndelag. Høyre prioriterer en helhetlig utbygging av hele strekningen. I motsetning til Regjeringen, som klatter litt her og der, vil Høyre oppgradere den ved å bygge ut hele veien i ett. Jeg er bekymret for at Regjeringens manglende vilje til å prioritere å bygge ut denne strekningen vil utsette dette prosjektet i mange år framover.

Kjører man kysten mot Sør-Trøndelag, ser man at det er flotte veier. Den første strekningen, utover mot Orkanger, er den første OPS-strekningen i landet, som i rapport etter rapport fremheves som særdeles vellykket. Jeg liker å kalle den den blå veien, initiert, gjennomført og ferdigstilt under en Høyre-ledet regjering. Resten av veiene i Sør-Trøndelag kaller vi den rød-grønne veien. De er ikke oppgradert, de er ikke ferdigstilt, og det er en stor skuffelse i Trøndelag over at Regjeringen dessverre ikke leverer.

Magnar Lund Bergo (SV) [18:55:04]: Ingen kan være i tvil om at SV i regjering har bidratt til å få norsk jernbane tilbake på sporet, etter mange års forsømmelser under ulike regjeringer. Etter at vi overtok for de borgerlige, har vi lyktes i å få til en tredobling av jernbaneinvesteringene.

Vi har også fått til en firedobling av den statlige satsingen på klimavennlig kollektivtrafikk i Drammen og i de andre større byene. Jeg er komfortabel med at min hjemby, Høyre-styrte Drammen, følger opp miljøforliket og er en av de tre beste byene når det gjelder vilje til å satse på bane, buss og sykkel – og redusere biltrafikken.

SV og Regjeringen har startet en jernbanesatsing av stor betydning for regionen vest for hovedstadsområdet. Over noen år investerer vi 20 milliarder kr på jernbanen mellom Lysaker og Porsgrunn. Det betyr en radikal forbedring av togtilbudet mellom Drammen og Oslo. Det betyr at Grenland og vestfoldbyene knyttes stadig nærmere Buskerud.

Ringeriksbanen har i lang tid vært en hovedsak for Buskerud SV – og for SV. Prosjektet står inne i Regjeringens transportplan med 577 mill. kr mot slutten av tiåret. Det er vi ikke helt fornøyd med. Derfor arbeider vi for å framskynde prosjektet. Vi har fått drahjelp fra SVs landsmøte. I neste periode vil SV både trappe opp jernbanesatsingen ytterligere og få til nye finansieringsordninger, og vi vil bruke mer oljepenger til å bygge ut jernbanen. Slik skal vi få ringerikstoget på sporet. Vi må se nærmere på modernisering av andre banestrekninger i vår region. Ringeriksbanen alene vil kutte reisetiden mellom Oslo og Bergen med nesten 1 time. Det vil også bety enorme forbedringer for de 50 000 innbyggerne i Ringerike og Hallingdal. Ringeriksbanen vil kapre omtrent 1 million nye togpassasjerer, viser beregningene.

Jernbane og kollektivtrafikk er mye mer enn lokalpolitikk. Det handler om å skape effektive og framtidsrettede transportløsninger på tvers av både kommuner og fylkesgrenser. Det handler om å binde sammen landsdelene med rask og klimavennlig jernbane. Jeg og SV vil derfor gjøre det til en hovedsak å få framskyndet Ringeriksbanen. Da behøver vi et sterkt SV i en ny rød-grønn regjering.

Med SV i regjering vet folk hva de får på samferdselsområdet: en storsatsing på jernbane og framtidens klimaløsninger. Det vil tjene vår region, og det vil tjene klimaet. Drammen vil bli et knutepunkt for persontrafikk og et nav for godstransport i Norge, der bl.a. utbygging av havna kombineres med utbygging av moderne toglinjer i alle retninger. En slik visjon betinger ikke bare gode løsninger for Drammen, men et fungerende jernbanesystem i hele regionen og nasjonalt.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Robert Eriksson (FrP) [18:58:02]: Det har så langt vært interessant å høre på debatten i dag. Det er tydelig at det er festtalernes aften – vi har hørt en rekke festtaler fra regjeringspartiene her.

Å høre på debatten minner meg også om Lillebjørn Nilsens vise «Ola Tveiten». Jeg siterer starten på det nest siste verset, som lyder som følger:

«Og snart skal vegen opnast med mange store ord,

Så får vi sjå ein kakse som kan klippe av ei snor.

Og narren står og smiler – vi har sett det så ofte før –

og held si takketale for den stolte kontraktør.»

Jeg er redd det nok er en rekke kontraktører som ikke vil stå så stolte med denne nasjonale transportplanen. Jeg tror regjeringspartiene har forlovet seg når det gjelder mange snorklippertaler – som det ikke blir noe av, for denne nasjonale transportplanen er ikke noe løft, den betyr en stagnasjon.

Hvis vi ser på de trønderske veiene, ser vi at selv denne såkalte historiske satsingen fra Regjeringen vil bety at veikapitalen forringes. Så skryter regjeringspartiene av, merker jeg meg, at de har prioritert at Værnes–Kvithammar i Nord-Trøndelag skal bli motorvei. Det er 5 kilometer. Hvem er det som skal betale regningen? Jo, det er bilistene, gjennom bompenger. Det er de norske bilistene som får regningen. Dette blir, etter mitt skjønn, på mange måter som å invitere til fest, og så ber man festdeltakerne betale både maten, musikken og det som har vært av underholdning på festen.

Jeg registrerer også at når det gjelder rv. 17, som har vært en viktig sak i Nord-Trøndelag, gjør Regjeringen det samme grepet. Den skal man overføre til fylkeskommunene uten at det følger penger med. I tillegg er det bilistene som – også her gjennom bompengefinansiering – skal betale gildet.

Når det gjelder jernbane, er jeg svært skuffet over den sittende regjering og regjeringspartiene. Jeg oppfatter det slik at Regjeringen går inn for å bruke 350 milliarder kr på lyntog sør for Trondheim, noe som i alle fall ikke vil glede trønderne spesielt. Det vi er opptatt av, er å få elektrifisert Trønderbanen og Meråkerbanen, og å satse på det som har vært det store prosjektet, og som Arbeiderpartiet i vårt hjemfylke har lovet i tre valgkamper – én times reisetid mellom Trondheim og Steinkjær. Det ser det ut til at man må se langt etter. Det er fortsatt bare valgløfter og festtaler også på det området.

Jeg har registrert den enorme satsingen på lyntog. Hvis man skal følge den retorikken som har vært i salen i dag, og alle de påstandene som har kommet fra regjeringspartiene, må det bety at man kan si takk og farvel til Værnes Lufthavn, at dens tid er forbi. Jeg tror og håper selvfølgelig ikke det, men jeg registrerer at det kun er Fremskrittspartiet som satser på vei, bane og lufthavner.

Torstein Rudihagen (A) [19:01:27]: Debatten i dag streka under kor viktig politikkområdet samferdsel er. Det er eigentleg så viktig at det er litt underleg at denne sektoren har vore nedprioritert i såpass mange år.

Eg nemnde ikkje eit einaste konkret prosjekt i mitt fyste innlegg. Men dei ulike prosjekta rundt i dei ulike korridorane har fått ei grundig omtale – naturleg nok frå ulike representantar, for ein forventar at representantane er opptekne av prosjekta i deira fylke og i lokal- og regionalmiljøa rundt omkring.

Elles sa førre talar, Robert Eriksson, at regjeringspartia har forlova seg. Ja, eg lurer på kven som har forlova seg i denne salen. For det som står fast, er at Framstegspartiet vil bruke 900 milliardar kr på veg – eller kanskje 1 000 milliardar kr, som eg refererte til frå Drammens Tidende. Men det gjenstår å sjå kva moglegheiter Framstegspartiet har til å få realisert dei lovnadene.

Den einaste sjansen Framstegspartiet har for å komme i regjeringsposisjon, er i eit samarbeid med Høgre. Men både Per-Kristian Foss og Jan Tore Sanner seier at det er fullstendig uaktuelt å gå inn på Framstegspartiet sin økonomisk politikk. Eg har eit avisutklipp frå Dagbladet her. Der seier Jan Tore Sanner:

«Min beskjed til Siv Jensen er klar. Høyre blir ikke med på noen økonomiske eksperimenter. Folkes trygghet er det viktigste. Vi samarbeider gjerne med Frp, men den økonomiske politikken skal Høyre styre.»

Høgre har jo sete i posisjon, men da prioriterte dei aldri samferdsel. I opposisjon gir dei atter ein gong uttrykk for at no skal det bli ein annan sving på dette. Alt skal løysast gjennom OPS. Eg registrerer at dei er ute og «sel» OPS-prosjekt over heile landet. Høgre har heller ikkje svara på kva bindingar dette kan føre med seg. Statsråden var innom det. Høgre har vore utfordra på det fleire gonger. Det er altså snakk om 22 punkt i innstillinga – 35 OPS-prosjekt. Eit estimat – i og med at Høgre seier at dei skal bruke 57 milliardar kr årleg – viser at det fort vil dreie seg om 90 milliardar kr. Da vil det fort belaste statskassa med 8–10 milliardar kr i året. Så seier altså Høyre at det er viktig at vi investerar no, for om nokre år kjem dei store pensjonsutgiftene, og oljeinntektene går ned. Kvifor foreslår ikkje Høgre da at staten rett og slett skal finansiere dette ved å løyve pengar no, i staden for å skyve dei utgiftene til statskassa 20 år fram i tid?

Anne Margrethe Larsen (V) [19:04:46]: Venstre vil bygge en framtidsrettet jernbane – også på Sørlandet. Transportvekst i og mellom de største byene bør skje via jernbane og kollektivtrafikk. Venstre har dessuten et mål om å doble gods- og persontransporten med jernbane innen 2020. Da må vi bygge ut og oppgradere jernbanen, med oppretting av kurver og dobbeltspor for høyere hastighet.

Miljø, nullutslipp, mobilitet og verdiskapning er her viktige stikkord. Å satse på tog er faktisk å ta klimautfordringene på alvor. Derfor er jeg veldig tilfreds med at Venstre har en betydelig økt satsing på tog. En togreise mellom Kristiansand og Oslo på tre timer er vårt klare mål. Det er et klart alternativ til flyturen, og et langt bedre miljøalternativ.

Venstres alternativ går lenger enn regjeringspartienes forslag, nemlig å sikre en sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, nærmere bestemt det vi kaller Grenlandsbanen, eller, som noen kaller den, Sørvestbanen. Dette er virkelig framtidsrettet og kan være på sporet av en høyhastighetsbane. Det er også svært viktig at Sørlandsbanen i Sør-Rogaland, nærmere bestemt i Drangsdalen, igjen er satt på dagsordenen som forslag her i kveld. Det er noe underlig at dagens regjering nå signaliserer høyhastighetstog, mens toget på denne strekningen i dag går med en hastighet på 20 km/t! Det er nå behov for et oppdatert plan-/kostnadsoverslag for sikkerhet og tunnel på strekningen, og oppstart må skje i denne planperioden.

Dessuten har Venstre en viktig merknad når det gjelder E39 i Vest-Agder, fra Søgne til Rogaland grense. Det er svært viktig å få på plass virkningsberegninger og konsekvensutredning for en veitrasé med lav standard og betydelig trafikkøkning. Gods fra hele Vest- og Sør-Norge skal faktisk til kontinentet herfra. Det er svært viktig å få på plass en plan for hele traseen, ikke bare en klattvis utbygging på 3,5 km.

Til slutt: Venstre vil øke belønningsordningen kraftig, nettopp for å fremme bedre kollektivtrafikk i storbyene, bl.a. i Kristiansand. Å gi økonomisk belønning til byer, fylker og transportetater som når sine miljømål, vil gi frihet til å ta i bruk aktive virkemidler for å få transport til buss og bane, til glede for mange innbyggere.

Torfinn Opheim (A) [19:07:37]: Ryfylkevegen, Fjordvegen, eller rv. 13, er en og samme vei, og det er en veldig viktig vei, en indre stamvei. Den strekker seg pr. i dag fra Jæren i sør, gjennom Ryfylke og Hardanger og går helt til Førde i Sunnfjord. Som alle skjønner, knytter denne veien kommunene og næringslivet i indre strøk sammen. Vi vet gjennom rapporter som er utarbeidet, at en utbedring av denne veistrekningen har en utrolig stor verdi for de kommunene som er knyttet til veien. Selvsagt betyr den mye for næringslivet, som igjen betyr mye for bosetting, fordi nettopp disse elementene, avstand og trygghet, vil gi et bedre grunnlag for pendling.

Hvis vi tenker etter, ser vi at det ligger svært mange viktige næringsklynger i indre strøk i Rogaland, både innen mat, turisme og smelteverk – for å nevne noen. For all denne industrien er kommunikasjon viktig, ikke bare for å komme nærmere markedene, men også for kommunikasjonen mellom kommunene i indre strøk.

La meg ta et eksempel. Innen mekanisk industri, som har spesialisert seg på smelteverksindustrien, vil det være svært avgjørende om det er korte strekninger mellom verkene. Da er det litt ufornuftig om de ansatte i disse virksomhetene først skal kjøre ut mot kysten, før de må svinge innover igjen for å komme til neste smelteverk. Det finnes selvsagt flere eksempler. Sikker og god vei er clouet for videreutvikling av denne delen av landet.

Det vareproduserende næringsliv er lokalisert i hele landet, og da sier det seg selv at denne produksjonen genererer transport. Vi vet at det aller vesentligste av transporten går på vei, og om lag 70 pst. av godsvolumene fraktes kortere enn tre mil. Dette betyr at vei er viktig og kanskje det eneste alternativet mange steder. Samtidig ser vi at lagerkapasiteten til flere virksomheter snart er ikke-eksisterende. Lageret er nå inne i en eller annen trailer på vei fra ett sted til et annet. Vei er viktig. Kommunene i indre strøk i Rogaland valgte å støtte de gigantiske prosjektene i ytre strøk, fordi de også er viktige for indre strøk. Kommunene i ytre strøk har støttet de mindre prosjektene i indre strøk, fordi de er viktige for ytre strøk.

Jeg vil spesielt nevne to prosjekter i indre strøk som er viktige. Det ene er bru over Sandsfjorden. Denne brua vil erstatte en ferjestrekning mellom Sand og Ropeid og binde kommunene Suldal, Vindafjord og Sauda tettere sammen. Det andre prosjektet er tunnel mellom Sauda og Etne. Den er ikke lengre enn 11 km, og gjør nesten ikke noen inngrep i naturen utover selve tunnelen.

I og med at de to største veiprosjektene i Rogaland, nemlig Ryfast og Rogfast, nå kan bli en realitet i løpet av de neste ti årene, vil en nødvendigvis måtte ha en mye større fokusering på veiprosjektene i indre strøk framover. Her ligger det både et statlig og et fylkeskommunalt ansvar.

Jeg har hørt at en god del av debatten i dag har dreid seg om høyhastighetstog. Da kan jeg fortelle at Sauda kommune allerede har lagt inn høyhastighetstraseen i sin arealplan, og har tomten til en stasjon klar.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:10:39]: I mitt lille innlegg vil jeg nå omtale E6 og strekningen Kolomoen i Stange i Hedmark til Lillehammer. Her er det foreslått midtrekkverk. Dette er en strekning som har hatt svært mange ulykker, på samme måte som resten av E6, som også kalles dødsveien. Midtrekkverk kan på enkelte strekninger være riktig, men det gjør også at f.eks. forbikjøringer blir svært vanskelig. Dette er mindre heldig når f.eks. utrykningskjøretøy raskt skal fram.

Grunnen til at jeg nevner midtrekkverk, er at hvis det blir det på nevnte strekning, fører det til at man må vente med å gjøre veien til firefelts vei. Dette opplyser prosjektsjef Stein Fyksen i Statens vegvesen til Hamar Arbeiderblad 9. juni i år. Han anbefaler midtrekkverk, fordi det er «en effektiv og forholdsvis billig løsning».

Jeg mener bestemt at E6 må være firefelts vei. Dette er den veien som uten sammenligning har flest ulykker og flest ulykker med døden til følge. Den er svært trafikkert, og det er heller ikke noe som tyder på at det blir færre trafikanter i framtiden. Området har en forholdsvis stor befolkningstetthet og et rikholdig næringsliv. Dessuten bygges det allerede i dag firefelts vei noen steder, og det blir da mindre fornuftig og trafikksikkert med en overgang fra firefelts vei til tofelts vei og igjen tilbake til firefelts vei.

Det er også billigere på sikt å gjøre seg ferdig med utbyggingen i én fase. Det å utvide senere koster mer enn om vi gjør det nå. Dette er anslått til en ekstrautgift på 1 milliard kr – hvis vi venter – pluss planleggingsomkostninger og ikke minst tidsforlengelse. Derfor bør vi, slik Fremskrittspartiet ønsker, bygge ut E6 til firefelts vei også på denne strekningen.

Dette er også alle politikerne i de berørte kommuner, med ordførerne i spissen, enige om. De har bl.a. laget en brosjyre om dette, hvor overskriften er: E6 4-felts motorvei nå, det må alle forstå!

Harald T. Nesvik (FrP) [19:13:11]: Jeg har flere ganger hatt gleden av å få være med og behandle og ikke minst følge debattene knyttet til Nasjonal transportplan. Også dagens debatt har nærmest vært en vandring i NAFs veibok, fra nord til sør, innover fjordene og utover fjordene, ut langs kysten og inn i innlandet. Man hører utrolig mange gode ønsker, og man hører om alle de prosjektene som vi nå skal sørge for blir realisert. Og det er veldig bra.

Men etter å ha fulgt nesten den samme debatten opptil flere ganger i denne salen, stiller jeg meg spørsmålet: Hvordan har vi klart å stille oss i en slik situasjon at dagens veinett i Norge er blant de dårligste i Vest-Europa – ja, ikke bare i Vest-Europa, men i hele Europa?

Ute langs kysten og i min del av Norge kjører man faktisk bil, for man er redd for at barna i skolebussen skal bli tatt av ras. Vi snakker om et av verdens rikeste land.

Representanten Klinge var i et av sine innlegg her i dag inne på nettopp dette temaet, når det gjelder Oppdølstranda. Der har det nettopp gått et ras igjen, rett etter at man igjen har begynt å kjøre skoleelevene i busser. Og så sier representanten, som også sitter i transportkomiteen, at det er viktig å prøve å få en løsning, slik at vi kan komme raskere i gang. Ja, jeg er helt enig. Det skulle bare mangle om vi ikke kunne sørge for å få på plass penger, slik at i hvert fall barna våre som skal til skolen, kan reise på en trygg måte!

Og den eneste måten å få til det på på det strekket, er å få på plass en tunell. Man har muligheten, det ligger faktisk et forslag på bordet i dag. Det er fullt mulig å slutte seg til forslag nr. 116. Senterpartiet er mer enn velkommen til å slutte opp om dette forslaget, skape flertall, så Jenny Klinge kan komme tilbake til sin del av Møre og Romsdal og fortelle: Ja, jeg tok dere på alvor – ja, jeg sørget for at Fremskrittspartiets forslag fikk flertall i Stortinget. Det skulle bare mangle – for dere er like mye verdt som alle andre i dette landet.

Her er også en rekke andre gode prosjekt: Tresfjordbrua, Måndal–Våge har blitt nevnt. Måndal–Våge er faktisk også et rassikringsprosjekt. Vi har mange gode tiltak, og man trenger midler. Det vi ikke trenger, er mer av det landeveisrøveriet som vi ser rundt omkring, der det popper opp bomstasjon på bomstasjon. Norge har råd til å gjøre litt av finanskapitalen sin om til realkapital og sørge for at folk kan ferdes godt og trygt på veiene i landet.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «landeveisrøveri» ikke er et parlamentarisk uttrykk om vedtak Stortinget har fattet.

Marianne Aasen (A) [19:16:36]: Jeg tar ordet for annen gang i denne debatten som et svar på representanten Jan Tore Sanners innlegg tidligere i dag. Han brukte halve innlegget sitt på å reise tvil om Regjeringens interesse, intensjon og vilje til å gjøre sin del av jobben i forhold til ny E18. Jeg må si jeg synes det er litt rart, rett og slett fordi det er den første regjeringen som har klart å få E18 gjennom Asker og Bærum inn i Nasjonal transportplan, f.eks. i kontrast til den forrige regjering, hvor Høyre satt. Jeg mener at dette ikke er en dag for å surmule eller svartmale, når vi akkurat har fått det på plass.

Den andre grunnen til at jeg vil kommentere representanten Sanners innlegg, er at han harselerte litt rundt det jeg sa om at det hviler på alle parter i Oslopakke 3 å respektere de grunnprinsippene som man er enige om, særlig gjelder det styringsgruppa, dvs. fylkesordfører Jegstad i Akershus og byråd Kallmyr i Oslo. De har et særlig ansvar for forankring. Jeg mener det ikke er noe problem å måtte understreke det, i stedet burde representanten Sanner ha gjort det samme selv. Også han har et ansvar for at vi, alle parter, skal samarbeide videre. At Oslo og Akershus tidligere har slitt med å få prosjekter inn i Nasjonal transportplan, handler om at vi har samarbeidet for dårlig på tvers av partigrenser. Vi har mye å lære av mange andre fylker i så måte. Derfor beklager jeg at den tonen kom inn når det gjelder Oslopakke 3.

Øyvind Halleraker (H) [19:18:34]: Senterpartiet har funnet en ny retorikk i dag om OPS: Vei på avbetaling. Det er forresten pussig at det kommer fra Senterpartiet, som egentlig er for OPS. De har stemt for det her i salen tidligere. Vei på avbetaling eller lånefinansiert? Tja. Sykehus blir lånefinansiert, skoler lånefinansieres, til og med Gardermoen er lånefinansiert. Forretningsbygg lånefinansieres, skip lånefinansieres, maskiner lånefinansieres. Det skulle ikke forundre meg om også traktoren til Lundteigen er lånefinansiert. Hvorfor? – Jo, fordi avkastningen på det ikke-lånefinansierte er langt større enn rentekostnadene. Dessuten har vi et knippe saker som vi skal stemme over her i kveld, bl.a. fire bompengeprosjekt, og jeg tror jammen andelen bompengefinansiering, altså lånefinansiering, ligger på mellom 80 og 90 pst. i de prosjektene. Snakket noen om at de ikke ville ha prosjekt på avbetaling?

Utbygging av OPS går dobbelt så raskt. Det er alle enige om – TØI, Veidirektoratet og Jernbaneverket. Men det blir ikke billigere, sier statsråden og de rød-grønne. – Ja, mon det. En KPMG-rapport fra England viser faktisk det motsatte. Men det interessante er: Billigere for hvem? For staten? – Tja, kanskje. Men ikke for næringslivet, for folk flest eller for de trafikkofre som ikke fikk veien fire–fem år tidligere. Dette er viktig for Høyre. Derfor har vi gått tungt inn for OPS. Jeg la merke til at statsråden ikke var i salen da jeg holdt mitt innlegg. Men jeg sa faktisk at en av grunnene til at vi går så tungt inn for OPS som en prosjektfinansieringsløsning, er nettopp at vi ønsker å forplikte oss og bruke oljeinntektene på langsiktige investeringer. Ja, det vil gi bindinger. Ja, det er privatfinansiert, og – ja, det er en suksess. Det er imidlertid ikke Regjeringens løfte om prosjektfinansiering.

Det er galt når Lundteigen kaller det å få et prosjekt, en egen post på statsbudsjettet, for prosjektfinansiering. Med all respekt – da har han ikke satt seg inn i hva prosjektfinansiering er. Det kunne være fristende å spørre hva representanten Steinar Gullvåg fra Arbeiderpartiet og hans kampfeller, som måtte kuppe inn en formulering i Arbeiderpartiets program, sier om Lundteigens tolkning. Han må jo også være svært skuffet over (presidenten klubber) at dette ikke er tatt inn i flertallsinnstillingen.

Presidenten: Taletiden er over.

Presidenten tillater seg å minne om at vi fortsatt har en betydelig dagsorden foran oss i Stortinget og deretter i Odelstinget.

Rolf Terje Klungland (A) [19:21:52]: Nasjonal transportplan er det dokumentet innenfor transportstrukturen som Regjeringen i planperioden legger til grunn for sitt arbeid. Men nå må Stortinget snart kreve at statsråden følger opp vedtak som allerede er fattet. Jeg sikter da til vedtak om nattog-tilbud fra Kristiansand til Oslo. Liv Signe Navarsete har uttalt i Stortinget den 19. november 2008:

«Eg tek sterkt avstand frå alle insinuasjonar om at me ikkje følgjer opp Stortinget sine vedtak.»

Videre sa hun:

«Me jobbar for å oppfylle dette og alle andre stortingsvedtak på ein ryddig og god måte. Det skal me fortsetje med å gjere.»

Hun sa også:

«I mitt hovudsvar sa eg at me jobbar med denne saka, at NSB jobbar med saka, at me har hatt eksterne konsulentar som jobbar med saka, og at dei løyvingane som er stilte til disposisjon, på ingen måte er dekkjande for det som dette vil koste. Men når det er Stortinget si prioritering, må me òg finne rom for dei midlane.»

Om statsråden fortsatt tar sterkt avstand fra insinuasjoner om at hun ikke følger opp stortingsvedtak, vet jeg ikke, men det virker i alle fall slik på meg. Jeg har vært i kontakt med departementet om denne saken flere ganger. Når svaret fra politisk ledelse i departementet er at det ikke er mulig å skaffe Norges femte største by et nattogtilbud, lyder det hult og utrolig. I dag er det to sovevogner fra Stavanger, og toget stopper i Kristiansand. At det er umulig å sette av en av vognene i Kristiansand, mener jeg taler for seg selv.

NSBs verksted på Strømmen skal bygge nye vognsett til Flytoget – et frittstående selskap der togsettene har langt større hastighet. At de samme ikke har kompetanse til å bygge sovevogn, virker også utrolig for meg. At et selskap i Drammen som heter MiTrans kunne bygge om og modernisere vogner til den svenske jernbanen, som NSB ikke ville ha, i løpet av seks måneder, er også et tankekors.

Det var «all makt i denne sal» som ble uttalt, ikke all forrakt for denne sal. Nå må stortingsvedtaket følges opp. Det forventer jeg, og det bør også Stortinget forvente.

Dagrun Eriksen (KrF) [19:24:38]: Da NTP ble lagt fram, var det sterke reaksjoner på Sørlandet. Og som vi hørte av foregående taler, kan sørlendinger være ganske sterke i sine reaksjoner. Bortsett fra oppkonstruerte hyllingsscener som var arrangert for og av de rød-grønne, og uttalelser fra Freddy de Ruiter, representanten fra Aust-Agder, om at dette var julaften for Sørlandet, var resten av landsdelen preget av dyp skuffelse. Knappe 500 mill. kr var vi tilgodesett med gjennom planperioden. Det var sågar så ille at på kartet på sidene 277 og 278 i NTP-en har man til og med klart å kutte ut selve sørlandsspissen – man har ikke klart å få hele Sørlandet med på kartet.

I Bondevik II-perioden fikk vi et etterlengtet prosjekt til Sørlandet – 500 milliarder kr var med på å gjøre at alle de prosjektene vi nå ser ferdigstilles, ble igangsatt. Som en trønder som var på besøk hos meg sa: Jeg skal aldri mer klage på E6-en etter å ha beveget meg på veinettet nede hos dere. I dag har vi fått bekjentgjort at NODE blir et NCE, Norwegian Centres of Expertise, en næringsklynge som virkelig har hatt utrolig suksess, og som trenger bedre infrastruktur.

En sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen med prosjektmidler, burde vi klart å få til. Jeg ser at det står gode ord, men å få inn midlene så man kan komme i gang, hadde vært bra.

Motorveien må gjenspeile at det bor mennesker også vest for Kristiansand. Vi våknet riktignok opp til et jublende Senterparti, som jublet over at nå var veien blitt litt mer forlenget enn det som stod i NTP-en. Det viste seg at det var ca. 100 meter. Hvis statsråden har et par hundre meter til, tror jeg vi skal klare å ta det imot.

Kristelig Folkeparti har laget en trafikksikker transportplan. En av de tingene som har gledet meg mest, er at vi har tatt til orde for å få en Barnas transportplan. Det å klare å se trafikkens utfordringer og løsninger med barns øyne og ut ifra deres behov, var noe vi skulle gjort på mange flere felt, ikke bare i forbindelse med trafikkløsninger.

Vi har et motto: Sørlandet – der du får overskudd til å skape. Alt det som nå skjer på Sørlandet, fortjener at vi får bedre infrastruktur enn det det ligger an til i den planperioden som nå ligger foran oss. Jeg spør meg selv: Hva slags julaften er det de rød-grønne har, når de kan uttale at dette er julaften for oss? Det eneste vi har fått, er jo et tilbud om sovevogn – men nei, det er jo sant, den har vi ikke sett snurten av, den heller.

Truls Wickholm (A) [19:27:51]: I Oslopakke 3 meisler vi ut framtiden for trafikken innenfor fylkesgrensene i Oslo og Akershus. Kollektivtrafikk står i fokus, klima og miljø skal være styrende. Hvis også Venstre kunne avslutte sin nesegruse beundring for fremskrittspartibyråden for miljø og samferdsels innsats for å få på plass klimaforliket, kunne vi kanskje også fått en enda sterkere satsing på kollektivtrafikk.

Vi kan godt krangle om belønningsordningen, men om Oslopakke 3 må vi stå sammen. Det er det mange som har vært oppe her og understreket i dag, og det er jeg glad for. Det er et skjørt kompromiss, og vi har lite å hente på å utfordre hverandre på dette i denne salen.

Vi må også ha kollektivtrafikk i hele landet. Da er høyhastighetstog et stikkord. Vi må kunne reise raskt fra Oslopakken til Bergenspakken, for å si det slik. Derfor vil Regjeringen også utrede høyhastighetstog, slik at vi har en mulighet til å komme i gang med prosjektering og bygging – kanskje allerede ved neste rullering av NTP. Det er det et stort flertall her i Stortinget som er enig i. Det er bare Fremskrittspartiet som står på siden av dette.

Men har du sett: I Bergens Tidende 8. juni, i forbindelse med Bergensbanens markering, slår Fremskrittspartiets ordfører i Bergen, Gunnar Bakke, et slag for lyntog. Det er bra at fremskrittspartiordføreren deler vårt optimistiske syn på lyntog, men fremskrittspartiordføreren i Bergen er nok på full kollisjonskurs med Fremskrittspartiet på Stortinget, som Fremskrittspartiet på Stortinget er det med sine lokallag i veldig mange saker. Her har Sandberg og Sortevik brukt Stortingets talerstol til å latterliggjøre det rød-grønne initiativet om en grundig, positiv utredning av lyntog. Slike visjonære tanker vil ikke partitoppene i Fremskrittspartiet høre snakk om – nok et eksempel på at de fremste tillitsvalgte i Fremskrittspartiet er uenige med folk flest og Fremskrittspartiet ute i landet.

Per Sandberg har tidligere uttalt her i salen at FrP-ere som går inn for bompenger, lider av Stockholm-syndromet. Antakeligvis er det da gisler som må reddes fra seg selv. Det kunne være interessant å spørre Sandberg om han mener at ordfører i Bergen, Gunnar Bakke, også lider av Stockholm-syndromet, siden han går inn for noe som Regjeringen er for. Forrige gang noen i Bergen gikk inn for bompenger, måtte man sentralt gripe inn og redde dem fra seg selv. Kommer også Fremskrittspartiet sentralt til å gripe inn for å redde Gunnar Bakke fra de farlige tankene om raske tog mellom Oslo og Bergen?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at uttrykket «latterliggjøre» er på kanten av det som er parlamentarisk språkbruk.

Elisabeth Aspaker (H) [19:31:03]: Regjeringen omtaler forvaltningsreformen som en gavepakke til fylkene, men jeg har ikke sett eller hørt én fylkesordfører eller fylkesrådsleder som jubler over å få riksveiene i fanget – tvert imot.

Sannheten er at Regjeringen har ofret riksveiene på fylkenes alter. I stedet for å være opptatt av helhetlig planlegging og effektiv ressursutnyttelse vil Regjeringen aktivt bidra til det motsatt når 19 fylker skal planlegge hver for seg og stykkevis og delt. Regjeringen har gjort alle veifarende tidenes bjørnetjeneste.

Troms fylke har i dag store uløste fylkesveioppgaver, og samferdselsråden fra Arbeiderpartiet har kommet med følgende advarsel: Overføring av riksveier fra staten vil ytterligere forverre situasjonen, fordi det ikke følger nok penger med. Regjeringen legger opp til et svarteperspill med fylkene, som Høyre tar avstand fra og ikke vil være med på.

Høyre går imot å overføre riksveiene til fylkene, fordi det vil gi mer fragmentert og mindre effektiv veiutbygging. Høyre vil ha mer vei for pengene, ikke mer byråkrati. Vi vil ikke ha mindre veier, og vi vil ikke ha et system som gjør innbyggerne til tapere når overføring av riksveiene var det reelle innhold de rød-grønne kunne gi forvaltningsreformen.

Så til Tromsbanen: Sist fredag brakte Nordlys nyheten over hele førstesiden om at Stortinget sier ja til Tromsbanen, og SV-representant Lena Jensen presenterte like godt togets rutetabell og anslo byggestart i 2014. I et innlegg på formiddagsmøte i dag fortsatte Jensen lovprisingen av ideen om å bygge Tromsbanen Narvik–Tromsø. Dette er tidenes velgerbedrag! Jensens problem er for det første at hennes drøm om byggestart på Tromsbanen i 2014 er behørig knust av regjeringspartner Arbeiderpartiet, med nestleder Helga Pedersen i spissen. For det andre har Jensen åpenbart ikke studert NTP-tallene, for det ligger ikke én krone der til den jernbanen hun skal bygge, eller til utredningen av den.

Nord-Norge og Troms har veiutfordringer så langt tanken rekker, og store deler av bosettingen er konsentrert langs kysten. Dit vil toget aldri komme, og det må Lena Jensen og andre jernbaneentusiaster snart ta inn over seg. Derfor må det være en soleklar prioritering at veiene i nord – europaveier, riksveier og fylkesveier – må være i tipp topp stand før det kan komme på tale med noen jernbane. Dernest har vi en rekke kystkommuner som skriker etter bedre havner og tryggere farleder. Derfor er det etter Høyres mening en solid avsporing å bringe inn Tromsbanen når andre uløste samferdselsprosjekter står i kø.

Forslaget om å utrede Tromsbanen framstår mest som et desperat og useriøst valgkamputspill – uten finansiering og dermed uten sjanse til å kunne bli realisert.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:34:17]: Representanten Halleraker uttrykte seg slik at det kunne høres ut som om lånefinansiering er billigst, og for virkelig å understreke det kom han med KPMGs rapport fra England for å bevise det.

For meg er det bare sunt bondevett – lån er dyrest. Det er noe en bruker når en ikke har råd til å finansiere noe sjøl, så enkelt er det. En trenger ikke å gå til England for å erfare det.

Så til Høyres Bent Høie, som lurte på om Lundteigen var blitt tilhenger av Finansdepartementets regnemodeller. Nei, det er fortsatt et godt stykke igjen til det. De er fortsatt ganske ufullstendige, men mitt hovedpoeng om OPS var – og jeg har lyst til å understreke det – at OPS er fattigmannsfinansiering som alternativ for en rik stat.

Representanten fra Høyre sa at OPS er for Høyre både finansieringsmåte og utbyggingsmåte. Jeg refererte til Regjeringas standpunkt på side 91 i stortingsmeldingen angående nye kontraktsformer, hvor en ber om å utrede nye kontraktsformer som også skal gjelde ved planlegging og utbedring av lengre strekninger, med lav trafikk på veien, altså hvor drift, vedlikehold og utbedring settes på anbud, som innebærer reell konkurranse. Det er forbilledlig. Dermed vil utbyggingsmåten komme i de beste hender, samtidig som finansieringsmåten er i de beste hender.

Fremskrittspartiet og Høyre har et ideologisk dogme i prioritering av veiinvesteringer. Det er nytte–kostvurderinger. «Global økonomi - Hvordan de rike ble rike og de fattige blir fattigere», er en aktuell bok om internasjonal økonomisk politikk fra professor Erik S. Reinert. Dette blir også resultatet i veisektoren dersom enkle økonomiske nytte–kost-vurderinger er ledesnora. Sagt på veiens måte, blir boktittelen: Hvorfor de gode veiene blir bedre, og de dårlige veiene blir dårligere. Dette er slik mange lokalsamfunn føler det rundt omkring i distriktene.

For Senterpartiet er det viktig å bruke statens makt og økonomiske ressurser til å motarbeide sentraliseringskreftene – krympe landet, som Fremskrittspartiet var tilhengere av – fiber, tilbudsstyrt gjennom offentlige investeringer, vei og moderne jernbane. Dermed vil vi slippe å kappfly med økende køproblemer rundt våre store byer, et kappløp som alle regjeringer verden over taper, uansett demokratisk farge.

Representanten Aspaker fra Høyre kritiserte den rød-grønne regjeringa for manglende bevilgninger til Nord-Norge. Fakta: Med Høyre-regjering ble investeringene til vei i Nord-Norge i forrige planperiode halvert, jf. den tidligere perioden. Nå er det fire ganger økt utbyggingstakt i den nye NTP-en. Dette viser den rød-grønne regjeringa, som på dette området tar slagordet «By og land hand i hand» mer på alvor enn det som er gjort tidligere. Og takk og pris for det!

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Borghild Tenden (V) [19:37:16]: Representanten Truls Wickholm slutter ikke å forundre meg. I motsetning til alle andre her i kveld, taler han imot sitt eget valgdistrikt, nemlig Oslo. Det er oppsiktsvekkende, og det bør faktisk velgerne merke seg.

Det gjelder belønningsordningen. På Samferdselsdepartementets side står det følgende:

«Belønningsordningen er i utgangspunktet en resultatbasert ordning som skal premiere dokumenterte resultater».

I hele kveld har han stått og snakket om det klimaforliket som vi i opposisjon faktisk var en pådriver for. Så står det også på Samferdselsdepartementets side hvordan belønningsordningen skal håndteres.

Listen over hva Oslo faktisk har gjort, kan Truls Wickholm få av meg etterpå. Det rekker jeg ikke å si på det korte minuttet jeg har.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [19:38:21]: Historisk sett er det dessverre slik at veldig mye av det man planlegger innenfor samferdsel som ligger i annen halvdel av planperioden, aldri blir realisert. Det har vi sett under mange regjeringer.

Dessverre er det også slik at veldig mange av de veiutbygginger som er planlagt i Finnmark, ligger i annen halvdel av planperioden. Derfor har Fremskrittspartiet løftet ut både utbyggingen Skaidi–Hammerfest og utbyggingen Tana bru. Vi har løftet E105 Storskog–Hesseng inn i første plandel, og vi har også ekstrabevilget 100 mill. kr til Storskog–Hesseng.

Jeg kan heller ikke si mye positivt om den rassikringen som det er lagt opp til i NTP for Finnmarks del. Det er ingen storstilt satsing, slik noen representanter legger opp til at det er her.

Men min største bekymring er kanskje den at vi ser at Senterpartiet ønsker en formidabel satsing på lyntog, med 350 milliarder kr. Det kan være vel og bra for store deler av landet.

Samtidig vet vi at vi har veldig få flyplasser som går med økonomisk overskudd, og den tildelingen som flyplassene med økonomisk overskudd i dag gir til flyplassene i Finnmark, er faktisk livsnødvendige for at vi skal ha regularitet på våre flyplasser. Samtidig avviser dagens regjering enhver form for statlig drift av våre flyplasser. Er det slik at Senterpartiet tar til orde for å legge ned våre flyplasser i Finnmark? Det finnes ingen finansieringsmodell for disse i det som blir forelagt Stortinget i dag.

Trond Helleland (H) [19:40:44]: Dersom statsråd Navarsete, Torstein Rudihagen, Irene Johansen, Rune J. Skjælaaen, Marianne Aasen, Per Olaf Lundteigen og alle andre som har viet Høyres OPS-forslag i dag oppmerksomhet, er bekymret for at Høyre ikke skal kunne dekke inn utgiftene i framtidige statsbudsjett, må jeg skuffe dem.

Ja, det vil gi større bindinger med OPS – ja, det vil det! Samtidig vil det gi Norge et tjenlig veinett i løpet av en mye raskere periode enn det vi har sett at vi har fått til så langt. Vi vil få lange, sammenhengende utbyggingsstrekninger. Vi vil ikke få et etterslep, fordi veien skal vedlikeholdes i 25 år som en del av kontrakten.

Norge har penger nok, sier de rød-grønne. Hvorfor har da samferdselsandelen av BNP gått nedover hvert eneste år, også under det rød-grønne styret? Hvorfor står det da mange titalls prosjekter urealisert fra den gamle transportplanen – den vi nå er midt inne i, og som de rød-grønne skryter av er overoppfylt? Hvorfor er det et tjuetalls prosjekter som ikke er startet opp i det hele tatt? Jo, fordi fokuset hele tiden har vært på kroner og øre, ikke på prosjektenes gjennomføring.

Med OPS vil en få den muligheten, og derfor kommer jeg til å slåss videre for dette. Jeg er glad for at en samlet opposisjon har sett det som representanten Lundteigen, representanten Rudihagen osv. ikke har sett, nemlig at OPS er et tjenlig verktøy, som svært mange andre land bruker. «OPS er fattigmannsfinansiering», sier Lundteigen. Lånefinansiering er liksom fattigmannsfinansiering. Røkke, Fredriksen og til og med sambygdingen min, Olav Thon, har lånefinansiert det meste av det de driver med. Lånefinansiering er en hensiktsmessig ordning, og det er også lånefinansiering staten legger opp til ved å bruke bompenger i de aller fleste prosjekter.

Ta Buskerud som et eksempel. Rv. 7 Sokna–Ørgenvika er klar til utbygging. Alt er klart, men departementet vil at det skal komme i 2013–2014. La oss komme i gang med en gang. Vi kan votere over det her i kveld. Representanten Lundteigen og andre kan få lov til å stemme for eller imot oppstart av Sokna–Ørgenvika.

Hva med rv. 23? Oslofjordtunnelen er nedbetalt i 2013. Da kommer trafikken til å strømme gjennom Lier og Røyken, men det er ingen planer om å starte opp dette før tidligst i 2014–2015. Høyre vil komme i gang tidligere. Derfor ønsker vi å bruke utradisjonell finansiering, derfor ønsker vi et løft for samferdsel. Det er alvorlig ment, og det har vi tenkt å følge opp.

Presidenten: Representanten Eirin Faldet har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Eirin Faldet (A) [19:43:50]: Da vi behandlet forrige transportplan her, var det et løft. Det var alle enige om. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fikk støtte fra Fremskrittspartiet. Takket være Fremskrittspartiet fikk vi løftet inn mer penger til samferdsel. Det var vi glade for.

Nå bevilger Regjeringen enda mer penger, og da kan folk få seg til å si at det er så lite penger at det blir mørkt på finnmarkskysten. Men det er faktisk mer penger! Jeg synes det er litt stusslig – når vi kan se at det blir økning på budsjettene – at noen går opp her og framstiller det som så svart og dystert at det ikke bare er mørkt, men at noen faktisk må ha stjålet hele sikringsskapet!

Arne Sortevik (FrP) [19:44:57]: Når Fremskrittspartiet i sak nr. 2 her i dag foreslår en egen stortingsmelding om sjøtransport, er det som et supplement til NTP. Det sa jeg i mitt første innlegg, og debatten her har vist at det er lite fokus på tiltak og strategi for å få økt sjøtransporten. En del av denne meldingen må dreie seg om omorganisering, om finansieringsgrunnlaget for å få forsert innsats for å bygge ut farleder og oljevernberedskap, og også om å investere i havnestrukturen.

Det bringer meg til de økonomiske rammene. Da tror jeg først jeg skal hjelpe representanten Rudihagen med å rydde opp i hans forvirring. Hvis han begynner med å lese innstillingen på side 9, vil han kanskje oppfatte at det er forskjell på en tiårsperiode og en 25-årsperiode. Det er klart fremvist på side 9 at i tiårsperioden er det snakk om en investering på 580 milliarder kr, i tillegg til Regjeringens forslag, og i hele perioden frem til 2034 er det snakk om en investering på 1 015 milliarder kr – altså i et 25-årsperspektiv. Fremskrittspartiet blir da beskyldt for å opptre økonomisk uansvarlig når vi vil bruke 580 milliarder kr mer enn Regjeringen.

Men regjeringspartiene og de andre partiene som vil ha lyntog, sier jo relativt klart at de er villige til å bruke inntil 350 milliarder kr mer enn det som ligger i Nasjonal transportplan til et ganske uklart prosjekt, nemlig lyntog. Altså vil de gå lenger enn det som ligger i rammene for den planen som nå blir vedtatt. Det betyr at det er jo ikke noen diskusjon om man skal bruke mer penger eller ikke, diskusjonen går på hvor mye man skal bruke. Vi vil bruke 580 milliarder kr på vei og på dagens jernbane. Regjeringspartiene vil bruke det som er tilmålt til vei og dagens jernbane i denne planen, og så vil de bruke inntil 350 milliarder kr mer på et ganske uklart prosjekt. Så kan man jo vurdere hvem som er uansvarlig.

To statsråder har i denne salen gitt feilaktige opplysninger om Fremskrittspartiets prioriteringer på samferdsel utover landet. Det er fortsatt feil at vi ikke prioriterer på Vestlandet og ikke prioriterer i Nord-Norge. Det er faktisk slik at hvis man tar for seg alle de åtte korridorene, hvis man tar for seg rassikring, hvis man tar for seg fergesatsingen, hvis man tar for seg utmåling til øvrige riksveier, så ligger vi godt over det denne regjeringen har foreslått i denne planen. Hvordan det kan bli dårligere prioritering er vanskelig å forstå.

Så er det til slutt å si at når det gjelder fattigmannsfinansiering, så ligger det altså 60 milliarder bompengekroner i denne planen – 60 milliarder kr.

Jan Tore Sanner (H) [19:48:15]: Når representanten Per Olaf Lundteigen snakker om dogmatisme, så skal man lytte, for da er det en ekspert som uttaler seg. I den grad Høyre er dogmatisk, så er det at vi er dogmatisk pragmatiske. Vi ønsker OPS-prosjekter, Offentlig Privat Samarbeid, og noe mer pragmatisk enn samarbeid mellom offentlige og private kan man vel vanskelig tenke seg. Høyre er nemlig ikke opptatt av om oppgaven løses av offentlige eller private, vi er opptatt av at veiene skal bygges, at jernbanen skal bygges, og da ønsker vi å finne de løsningene som gir oss raskest mulig og billigst mulig utbygging.

Lundteigen velger å kalle OPS for fattigmannsfinansiering. Han får kalle det hva han vil. Det er realitetene som må avgjøre. Når det er slik at man gjennom OPS kan få bygget veiene raskere, når man gjennom OPS kan få bygget veiene til den tiden som er avtalt og til det beløpet som er avtalt, og når man i tillegg kan utløse kreativitet gjennom konkurranse, så er dette et virkemiddel som må benyttes.

Jeg registrerer at flere har forsøkt å fremheve at kanskje ikke finanspolitikerne i Høyre vil være tilhengere av det som ligger i Høyres veiplan. Jo, Høyres finanspolitikere er sterke tilhengere av Høyres transportplan. Vi ønsker å bruke store deler av de oljepengene som skal fases inn i norsk økonomi, til å bygge landet, til å investere i veier, kunnskap, forskning, gode rammebetingelser for bedriftene og til miljøinvesteringer.

Så til representanten Marianne Aasen som åpenbart likte dårlig at jeg påpekte den manglende entusiasmen i Arbeiderpartiet over at E18 vestkorridoren nå fremskyndes. Det minner meg om at Arbeiderpartiet og statsråd Navarsete i alle år har slept beina etter seg i forhold til å realisere E18. Først var man sterkt imot å få bygget E18 vestkorridoren, og siden man har fått på plass en enighet, har man med jevne mellomrom, særlig fra statsråd Navarsetes side, satt spørsmålstegn ved om E18 vestkorridoren skal bygges.

Jeg må få lov til å spørre statsråd Navarsete, som har ordet etter meg, og også Marianne Aasen om det er slik at man er uenig i at E18 vestkorridoren skal fremskyndes til 2013? Det er et viktig spørsmål. Jeg mener at det skulle bare mangle, bilistene startet å betale på den veien allerede i 2008. Hvis det er slik at man mener at veien først skal realiseres etter 2014, så leverer bilistene, mens vi som politikere leverer dårlig. Det skulle bare mangle at ikke prosjektet fremskyndes.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:51:34]: Når ein høyrer på enkelte av innlegga i salen i dag, må eg seie at det er godt gjort å framstille ei satsing på 45 pst. i auka ramme i Nasjonal transportplan som det me på godt sognemål kallar «inkjevetta», og det frå parti som sjølve la fram ein nasjonal transportplan der dei reduserte veginvesteringane. Dei auka rett nok på drift og vedlikehald bitte litt, slik at dei kom ut omtrent i nullvekst. Så legg me fram ein nasjonal transportplan med 45 pst. vekst, med 100 milliardar kr i vekst, og så vert det framstilt som om det er ingenting. Då sloknar lyset på Finnmarkskysten. Representanten Lundteigen har vel gjort greie for forskjellen på denne og den førre regjeringa si satsing nettopp på Nord-Noreg.

Sortevik framstiller det som om det i dag er sagt ja til å starte bygging av høgfartsbane, og bruker ein sånn 350 milliardar kr som eit eksempel på det. Det vert feil. Det ein har sagt i salen i dag, er at ein skal ha fram eit godt fagleg grunnlag, slik at Stortinget kan ta avgjerd i denne store saka. Det skal gjerast før neste rullering av Nasjonal transportplan, og det skal sjølvsagt verte følgt opp.

Når det gjeld fordelinga mellom landsdelar, må me for å sjå på Framstegspartiet sin vilje til vegløyvingar i heile landet, sjølvsagt sjå på deira totalitet og fordele den prosentvis. Då ser me kor dei store pengane frå Framstegspartiet går. At det enkeltvis for regionen vert større summar enn regjeringspartia – vel, vel når du blar opp ein halv milliard ekstra, skulle det berre mangle at du ikkje greier å overgå det meste. Men det er jo fordelinga mellom dei ulike regionane som ein då må sjå på.

Det var eit sterkt innlegg om nattog til Kristiansand. Eg vil berre slå fast at eg har stor respekt for Stortinget, og følgjer opp Stortinget sine vedtak. Saka ligg i Regjeringa og vil verte avgjord i Regjeringa. Representanten som var så skarp, kan snakke med sine partifellar i Regjeringa og slik vere med og syte for at saka vert avgjord som ho skal. Men eg følgjer opp det som Stortinget har pålagt.

Når det gjeld Oslopakke 3, har me eit særdeles godt samarbeid med dei regionale styresmaktene som er Oslo og Akershus. Eg ynskjer å få bygt ut E18, men eg ynskjer òg å følgje opp det som er grunnleggjande i Oslopakke 3, nemleg balansen mellom kollektiv og veg. Det er jo den balansen som det er stilt spørsmålsteikn ved, om han no vert forstyrra gjennom dei prioriteringane som er gjorde. Det må ein i så fall gå inn og sjå nærare på.

Odd Einar Dørum (V) [19:54:40]: Etter å ha jobbet med Oslopakke 3 i 11 år, ca. 3,5 år før unnfangelsen for å forberede unnfangelsen, og deretter 7,5 år etter unnfangelsen for å pleie barnet til det vokser opp, kan jeg si følgende: Dette er den oppriktige norske spleise- og dugnadsmodellen. En samferdselsminister fra Senterpartiet og alle andre bør glede seg. Det er 80 pst. lokal bilbeskatning til fordel for a) kollektiv 40 pst., b) 10 pst. trafikksikkerhet, c) 50 pst. vei. Jeg tror statsråden skal legge til grunn – slik som det blir stemt over senere i kveld – at den fordelingen blir holdt. Det legger jeg til grunn.

Men jeg tok ordet for å understreke én ting til. Jeg vil gjerne slippe at noen rød-grønne har lyst til å ta en Frp-er fordi det er det de elsker mest i denne verden. Jeg slåss med Frp-ere når det er saklig grunn for det. Men når en fremskrittspartibyråd i Oslo sitter i et byråd og kollektivtransporten øker med 12 pst., biltrafikken avtar med 1 pst., må man ikke være så lysten på å ta noen for at de har gal partietikett, da må man holde seg til at Oslopakke 3 er såpass solid i Oslo at der er alle unntatt Rødt med – Fremskrittspartiet er med. Når man skal fordele disse belønningsmidlene, må vi ikke risikere at Oslo og Akershus som har en 40 pst. kronesats i bomringen, ikke får belønning for det. Man burde egentlig få belønning for det. Jeg vet at statsråden er ganske flink til å ta disse tingene til seg, men jeg har behov for å si det. En bør heller se det slik at her har man i de sentrale deler av landet tatt krafttak for at man også andre steder kan satse der det ikke er så mye å hente inn av bompenger.

Når det gjelder kollektivmidlene, er det oppnådd utrolig mye, og de resultatene bør man være stolte av. Man bør studere hvordan kollektivtransporten kan øke med 12 pst., hvordan biltrafikken kan avta med 1 pst., og så bør man skjønne at det å betale 40 kr, som man da gjør, til dels får satsingen i Stockholm til å blekne noe. Dette er et norsk resultat. Det er et samarbeid mellom sentrum/høyre og sentrum/venstre for å stå fast på en pakke.

Jeg tok ordet nå fordi jeg har merket meg at det er noen små reflekser og litt sånn politisk nervøsitet rundt dette. Det bør det ikke være. Selvfølgelig er det slik at alle kan ha markeringsbehov i mange retninger, men soliditeten i dette verket ligger der. Det er to hovedpilarer i verket, pluss noe i tillegg. Hovedpilarene er kollektivsatsing og E18. Det er det som er grunnkontrakten, og så kommer de andre tingene med som ble med i det omforente, lokale forliket.

For å avslutte: Jeg synes det er flott at Trondheim får til den pakken de får. Men det må ikke bli slik at man snakker ned resultatet i Oslo og Akershus fordi det passer ut fra politisk korrekthet å gjøre det. Det vil jeg advare veldig sterkt imot. Hvis noen har lyst til å ha en konflikt med Venstre, er det bare å velge akkurat denne konflikten, for det å belønne en suksess som å styrke kollektivmidler må være noe av det beste man kan gjøre. Så la det gjerne bli belønning i Trondheim, men ikke bruk belønningen i Trondheim fordi det er rød-grønt, og noen andre i tillegg: sentrum. Sørg for at det blir skikkelig uttelling også i Oslo og Akershus, for det fortjener de ut fra resultatene.

Presidenten: Neste taler er Vera Lyseklætt.

Vera Lysklætt (V) [19:57:41]: Mitt navn er Lysklætt, ikke Lyseklætt, bare for å ha sagt det.

Presidenten: Presidenten beklager.

Vera Lysklætt (V) [19:58:04]: Det er en veldig viktig plan vi behandler i dag, nemlig en tiårsplan for samferdselssektoren her i landet.

Som finnmarksrepresentant er jeg svært glad for at vi nå kommer skikkelig i gang med en utbygging av E6 vest for Alta. Dette er en sak som vi i Finnmark Venstre over år har kjempet sammen med veldig mange andre i fylket vårt for at vi må få på plass. Den er særdeles viktig både for næringslivet, reiselivet og for hele fylkes befolkning i alle mulige sammenhenger, bl.a. i beredskapssammenheng.

Så vil jeg si at jeg kommer til å stemme for forslag nr. 18 i innstillingen, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede kystriksvei i Finnmark.»

Jeg anser det for å være svært viktig at vi i hver fall kan komme i gang med å utrede en kystriksvei i denne transportplanperioden. Finnmark er et enormt stort fylke, på størrelse med Danmark, og vi har et stort behov for å kunne knytte de ulike delene langs kysten mye tettere sammen enn slik vi har det i fylket vårt i dag. En slik vei ville kunne redusere avstanden fra Loppa og Sørøya til Hammerfest med 20 mil og avstanden fra Båtsfjord til Vardø med 19 mil. Det vil eventuelt kunne kreve kun 50 km ny vei og to broer.

Den store fraflyttingen fra finnmarkskysten er bekymringsfull, og den bør også bekymre våre sentrale myndigheter. Vi må gjøre noe for å stoppe denne fraflyttingen. Å knytte de ulike samfunn og kommuner mye tettere sammen via en kystriksvei kan være veldig viktig i denne sammenhengen. En kystriksvei vil også være svært viktig med tanke på den aktiviteten vi ser for oss i framtiden i nord, i Barentshavet, i reiselivssammenheng og sist, men ikke minst i beredskapssammenheng, f.eks. ved havari av en oljetanker utenfor finnmarkskysten. Først må selvfølgelig et slikt prosjekt utredes, slik at vi kan veie de positive og eventuelt negative sidene opp mot hverandre.

Til slutt vil jeg si litt om noe som står mitt hjerte veldig nær, nemlig hurtigruta – verdens vakreste sjøreise. Det er viktig at denne nevnes på en dag som denne. Hurtigruta er svært viktig for Nord-Norge. Den er så viktig at vi i Venstre har programfestet at vi skal opprettholde de anløpsstedene vi har i dag. Jeg kan derfor ikke være med på at vi skal utvanne det hurtigrutekonseptet som vi har ved at, slik enkelte nå tar til orde for, hurtigruta skal seile fra Stavanger til Kirkenes, og ikke slik den gjør i dag, tur–retur Bergen–Kirkenes.

Det er svært viktig at vi fastholder det seilingsmønsteret som er, og at vi heller setter alt inn på å bidra slik at vi kan opprettholde de anløpsstedene som er langs seilingsruta fra Bergen til Kirkenes. Hurtigruta er det viktigste reiselivsproduktet vi har her i landet, og også det som er mest kjent i utlandet. Da blir det helt feil å ta fokus vekk fra den opprinnelige seilingsruta.

Heikki Holmås (SV) [20:01:19]: Vi skal behandle Oslopakke 3 her i dag også. Dette har vært en lang prosess, som flere representanter tidligere har vært innom.

Jeg vil minne om hva det er som ligger til grunn for dette forliket. Dette forliket har fire komponenter som det er viktig å huske – det er et kjempesvært forlik: Det handler om rekkefølgen på prosjektene. Det handler om finansieringen av prosjektene. Det handler om balansen mellom hva pengene skal gå til. Og det handler ikke minst om klima.

Jeg vil si det så sterkt at når vi her på Stortinget etter alle de forhandlingene som har funnet sted lokalt og alt det arbeidet som har skjedd fram til nå – vi har merknader fra hele komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, som sier at alle eventuelle endringer skal være godt forankret lokalt – så grenser det til illojalitet mot det forliket vi får til her i dag, å gå ut dagen før dette skal behandles i Stortinget og løfte inn et kjempesvært veiprosjekt, E18, et enormt veiprosjekt som har ligget etter 2014 i Oslopakke 3, slik som den nå foreligger, og på den måten, innenfor den neste fireårsperioden, si at dette skal nå prioriteres opp. Det er ingen tvil om at alle vi som sitter her og prioriterer samferdselsprosjekter, vi vet jo at prioriterer du noe opp, så prioriterer du andre ting ned.

Når vi er enige om at klima skal ligge til grunn for det arbeidet vi skal gjøre, vil jeg stille det grunnleggende spørsmålet om det å sette inn E18 i dette prosjektet og dermed prioritere ned andre ting, vil være noe som forbedrer klimaet i den pakken. Svaret på det er at det vil det ikke kunne gjøre.

Dermed synes jeg at det opplegget det legges opp til, og de ballongene og de forslagene som er fremmet fra de to fra styringsgruppen, fra både byråden i Oslo og fylkesordføreren i Akershus, er med på å gjøre det vanskeligere for oss når vi skal drive på her.

Jeg merker meg at dette dras opp som en sak til valgkampen. Dette er altså et forlik vi har gått sammen om for å sørge for både å løse problemene i samferdselssektoren i Oslo og sørge for den første satsingen der vi faktisk tar bompenger og bedrer driften av kollektivtrafikken. Vi ser at allerede før vi vedtar dette i dag, er altså Høyre og Fremskrittspartiet på krigsstien. Jeg stiller ett spørsmål til høyresiden, og det er om Høyre og Fremskrittspartiet her ikke skjønner at det de holder på med, er å sette på spill et kjempesvært og viktig forlik, som i utgangspunktet også var for å løse klimaproblemene.

Så er det det siste (presidenten klubber) … og det får vi ta på et senere tidspunkt.

Presidenten: Taletiden er ute.

Presidenten vil igjen minne om at vi har fortsatt et heftig program foran oss.

Per Sandberg (FrP) [20:04:41]: Jeg er enig i det siste presidenten slo fast. Jeg skal prøve å gjøre mitt beste for ikke å provosere noen til videre debatt.

Årsaken til at jeg tok ordet, er Senterpartiet og Lundteigen, som har snakket om fattigdomsfinansiering.

Fremskrittspartiet er for Offentlig Privat Samarbeid, men vi deler ikke Høyres oppfatning av det som ligger i Offentlig Privat Samarbeid. Vi har en mistanke om – men det må Høyre selv få bekrefte eller avkrefte – at det ligger bompengefinansiering til grunn for deres offentlig-private samarbeidsprosjekt.

Men Offentlig Privat Samarbeid kan brukes på mange måter uten å innføre brukerbetaling fra bilistene. Det er Fremskrittspartiet for, fordi det de tre OPS-prosjektene har vist, er, som også Høyre har presisert ganske kraftig, at det går mye raskere å få på plass en vei. Når man får på plass en vei raskere, vil det gi samfunnsøkonomisk gevinst på sikt. Det er det ingen tvil om.

Men når representanten Lundteigen oppfatter Offentlig Privat Samarbeid, OPS, som fattigdomsfinansiering, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at i denne perioden, som avsluttes ganske snart, vil Senterpartiet ha stått bak 32 bompengeprosjekter – 32 bompengeprosjekter! – med en samlet kostnad for bilistene på nærmere 81 milliarder kr. Av de 81 milliarder kr som Senterpartiet har pålagt bilistene i avbetaling på vei, er det 13 milliarder kr i finanskostnader og innkrevingskostnader.

Jeg registrerte at representanten Lundteigen sa at det skal ikke være nødvendig å ta veier på avbetaling i Norge når man er så rik. Jeg er helt enig! Men hvorfor i all verden stiller da Senterpartiet seg bak og aksepterer å betale 13 milliarder kr i finanskostnader og innkrevingskostnader ved at de har akseptert 32 bompengeprosjekter som er vei på avbetaling? Det er akkurat det Fremskrittspartiet prøver å presisere: Vi har da pengene til å få en kontantflyt til å bygge denne typen infrastruktur. Så blir vi også kritisert for det. Men som representanten Sortevik klart og tydelig sa i sitt siste innlegg, er det jo ikke det at vi bruker så mye penger, det handler om, for regjeringspartiene ønsker også å bruke tilsvarende midler, men da til å bygge lyntog i Sør-Norge.

Vidar Bjørnstad (A) [20:07:57]: Som beboer i Oslo- og Akershus-området er jeg glad for at man nå har kommet i gang med Oslopakke 3. Jeg tror at den viktigste årsaken til at vi har fått Regjeringen på linje, er den tverrpolitiske enigheten Oslopakken hviler på. Jeg har merket meg at Regjeringen har levert i Nasjonal transportplan, og i en egen proposisjon om Oslopakke 3, og jeg er glad for innstillingen fra komiteen. Det er først gang det står i Nasjonal transportplan at det vil skje en utbygging av E18.

Når jeg tok ordet, var det fordi jeg satt på kontoret og hørte et innlegg fra Jan Tore Sanner, som påstod at Regjeringen og samferdselsministeren dro beina etter seg når det gjelder utbyggingen av E18. Og det sier altså en representant fra området – Jan Tore Sanner, som i valgkampen i 2001 lovte at ny E18 ville komme i neste stortingsperiode bare Høyre kom i regjering. Det ble ikke en millimeter mer E18 i løpet av den borgerlige regjeringsperioden, verken i ord eller i handling.

Det var ingen som var i tvil om at det var en del usikkerhet knyttet til planene rundt prosjektene i pakken, og at man sannsynligvis måtte ta en runde etter at det var kvalitetssikret, og at man måtte ta en diskusjon om porteføljen. Men poenget her er følgende: Det ble nedsatt en lokal styringsgruppe som skulle komme med innspill til hvordan man eventuelt skulle endre rekkefølgen i prosjektene, men det skulle skje etter en omforent holdning blant dem som var blitt enige om pakken i utgangspunktet. Så jeg må si at den største faren for framdriften i Oslopakke 3, er hvis Høyre skal fortsette å valgkampposisjonere seg og ikke forholde seg til at man her fortsatt må prøve å holde på den lokale enigheten politisk både i Oslo og i Akershus.

Truls Wickholm (A) [20:10:32]: Jeg tror mye av den debatten vi har hatt rundt Oslopakke 3, med all tydelighet viser at det er behov for at vi fatter det vedtaket som mange har signalisert at de vil være med på, at vi er enige her om balansen, og at vi på en måte slipper en situasjon der vi skal gjøre det til største valgkampsak å slåss om hvem som er best på millimeteren. Det tror jeg det er Oslopakke 3 og innbyggerne i Oslo og Akershus som kommer til å tape på.

Grunnen til at jeg tok ordet, er at jeg reagerer ganske sterkt når en representant fra et annet fylke kan gå på denne talerstolen og si at jeg svikter mitt eget valgdistrikt. Det synes jeg er ganske sterk kost. Det jeg har vært opptatt av, er at vi følger klimaforliket, og da skal jeg lese klimaforliket. Der står det:

«Flertallet er enig om at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk eller tilsvarende ordning, skal styrkes. Flertallet er videre enig om at bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtrafikken dobles i statsbudsjettet for 2009, forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk. Byområder som ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak, skal prioriteres. Veiprising er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres veiprising uten lokal tilslutning.»

Det er dette jeg mener at byråden i Oslo ikke har fulgt opp. Legg også merke til at jeg ikke tar hele byrådet under ett. Jeg legger ansvaret der det er, for byråden har uttalt ganske tydelig at han ikke ønsker å gå inn i en dialog om denne typen tiltak. Det mener jeg Oslo taper på, og da synes jeg det er dumt at Venstre på en måte skal lage et spill ut av dette og framstille det som om det er Regjeringen som svikter Oslo. Regjeringen følger opp det vedtaket som hele Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet har stått bak, ordrett. Jeg tenker det må være en grunn til at man satt natt etter natt i forbindelse med klimaforliket og kom fram til akkurat disse ordene. Det var ikke for moro skyld. Det var ikke for at noen partier skulle ha definisjonsrett på hva som var bra nok. Når Samferdselsdepartementet sender et brev til byråden i Oslo med invitasjon til dialog for å prøve å få til en forpliktende avtale, og det blir avfeid, kan man jo ikke henge bjella på Samferdselsdepartementet og si at de ikke har gjort jobben sin. Oslo skal ha ros for alt de gjør innen kollektivtrafikk. Oslo gjør veldig mye bra, og derfor får også Oslo over 80 mill. kr i tildelingen, men de følger altså ikke opp klimaforliket, det er det jeg har tatt opp her i dag, og det er jeg er skuffet over at byråden ikke gjør.

Gunnar Gundersen (H) [20:13:44]: Det var et par ting som fikk meg til å ta ordet, bl.a. dette med 45 pst. vekst. Man prøver å skape hallelujastemning for 45 pst. vekst siden forrige Nasjonal transportplan. Da spør jeg hva prisstigningen har vært i samme periode, og svaret er at den er rundt 40 pst. Det betyr jo at det knapt nok har vært reell vekst, og i en økonomi som har vokst ganske kraftig i samme periode, betyr jo det at andelen som går til samferdsel, faktisk går ned fortsatt. Så her bør man kanskje holde snørr og barter fra hverandre, og se på forskjellen mellom hva som er reell vekst, og hva som er nominell vekst. Så det er ikke så rart at det ikke skaper den hallelujastemningen som statsråden er ute etter.

Så har jeg også hørt at man har brukt ordet «fattigmannsfinansiering» i forbindelse med OPS. Det synes jeg er et ganske utrolig begrep. Den fattigmannsfinansieringen som det da dreier seg om, er jo det som faktisk har gjort det norske folk til et selveiende folk av sine egne boliger, altså at det er mulig å få realisert en bolig i dag mot de inntekter man vil ha i framtiden. Fattigmann – det er jo når man ikke får lån og ikke har inntekter eller noen ting å spille på framover. Det å bruke framtidige inntekter og framtidig avkastning til å få realisert et prosjekt i dag er faktisk en ganske velkjent modell for å realisere en høyere levestandard enn man kan realisere gjennom kontantbetaling i dag. Det er jo det OPS faktisk dreier seg om. Mye av Distrikts-Norge har ikke tid til å sitte og vente til vi har spart opp den kapitalen vi trenger for å realisere prosjektene. Vi må få dem i gang i dag. Det som ligger bak det, er jo at avkastningen ved å få prosjektene i gang er langt høyere enn ved å sitte og vente, og da er faktisk OPS den fornuftige løsningen å velge.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset oppad til 1 minutt.

Odd Einar Dørum (V) [20:16:04]: Jeg vil kort ta opp tre ting angående Oslopakke 3.

• Vedtak i Oslo bystyre er vel så avanserte når det gjelder klima, som det nasjonale klimaforliket. Det forplikter alle, uansett hvem de er, også byråder.

• Oslo og Akershus søker i fellesskap om incentivordninger. Derfor bør ingen prate det ned. Alle bør prate det opp og si at man har fortjent det nå etter å ha gjort en god innsats, når kollektivtransporten øker og biltrafikken avtar.

• Det å kunne forskuttere noen prosjekter er nevnt i departementets egen sak. Det er tre eksempler i departementets sak. Det er E18 vest, det er E18 øst Mosseveien, og det er E6-lokk i Groruddalen.

Når noen har nevnt det, er det fordi det er solid grunnlag i den saken som Regjeringen har lagt fram. Når Regjeringen har nevnt det, er det fordi Regjeringen på dette punkt også selvfølgelig er lojal mot det som er oppnådd lokalt. Da bør vi alle sammen forholde oss til det. Så kan vi ta det veldig rolig, fordi vi alle sammen er interessert i ikke å skjære hull i den livbåten vi sitter i alle sammen. Oslopakke 3 er til for borgerne i Oslo og Akershus.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad begrenset oppad til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:17:14]: OPS er fattigmannsfinansiering som alternativ for en rik stat. Europa bruker OPS fordi staten ikke har penger. Så enkelt er det.

Representanten Sanner sa at Høyre er dogmatisk-pragmatiske når det gjelder Offentlige Privat Samarbeid. Det er ikke noe nytt i økonomisk politikk at private tjener penger på statens, eller stortingsflertallets, naivitet. Staten betaler, og finansnæringen tar fortjenesten.

OPS bygger veier raskere? Det er ikke sant. Staten har penger til å betale nå dersom det er politisk vilje til å gjøre det. OPS utløser kreativitet gjennom konkurranse. Med Regjeringas nye kontraktsformer er det borte.

Høyres finanspolitiske talsmann får spørsmål om han er tilhenger av OPS. Jeg har aldri vært i tvil om at han er det.

Høyre har gått inn for Entra som alternativ til Statsbyggs ansvar. Nytt høyskolebygg i Drammen, skyhøy husleie, velter økte finanskostnader over på framtidige storting, kunne vært finansiert over statsbudsjettet dersom det var politisk vilje til det.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:18:28]: God kommunikasjon er ein avgjerande føresetnad for eit oppegåande og pulserande næringsliv. Difor gjekk næringsliv, kommunar og fylkeskommunar saman i ein felles dugnad, eit felles lyft, for mange år sidan og laga flyplassen på Stord. Seinare har dei same aktørane teke ansvar gong på gong for å halda liv i denne flyplassen. Det har vore frustrasjon, det har vore usikkerheit om framtida, men dei har halde det gåande, og det har skapt ein heilt annan situasjon, ein annan tryggleik, at det no ligg inne 12 mill. kr årleg garantert i statsbudsjettet kvart år til denne flyplassen.

Men det ligg likevel ei usikkerheit der, for me veit at ein kan ikkje garantera årlege løyvingar på statsbudsjettet – vips så kan dei vera vekk. Difor har Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre gått saman om eit forslag om statleg overtaking av flyplassen på Stord. Det ville gjeve ein heilt annan tryggleik. Det ville gjeve ei trygg landing for denne viktige flyplassen, som er av enorm og uvurderleg betydning for næringslivet i heile Sunnhordland, og det hadde Sunnhordland-industrien fortent.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:20:01]: Det er framleis interessant å sitje i salen og høyre på mange gode innlegg, sjølv om nokre av dei er vel negative når ein tek situasjonen i betraktning. Eg vil visitere to.

Først til Vera Lysklætt, som snakka varmt om behovet for veg i Finnmark. Det står ikkje heilt i stil med det som Venstre har lagt inn i sin transportplan, der ein utset Storskog–Hesseng, og der det er mange andre kutt som ikkje er spesifiserte. Slik sett burde det kanskje vore interessant for både denne salen og ikkje minst dei utafor salen å vite kva andre vegar i Finnmark som vil verte utsette med Venstre sine prioriteringar og kutt på vegsektoren.

Ja, eg veit det er eit sterkt ynske om å utgreie kystriksvegen. Utgreiinga er ressurskrevjande. Difor konsentrerer ein midlane til dei prosjekta som ligg inne i Nasjonal transportplan, og som det er vedteke skal byggjast.

Det er mange prosjekt rundt om i landet som ein ynskjer å få utgreidd, og som eg gjerne skulle vere med å få utgreidd isolert sett. Men samtidig har me auka rammene med 45 pst. – med 100 milliardar kr – og det er lagt inn mange, mange prosjekt, ikkje minst i Finnmark, der den førre regjeringa faktisk halverte innsatsen, mens me legg opp til ei firedobling av innsatsen. Så håpar eg folk ser kven som jobbar for at det skal vere lys i husa.

Representanten Gunnar Gundersen var kanskje ikkje inne då eg gjorde greie for prisveksten i eit tidlegare innlegg. Prisveksten har ikkje vore 40–45 pst. generelt for investering i samferdsle. Han har variert frå vel 4 pst. til 8 pst. i 2008, som var eit heilt spesielt år, med ein spesiell høgkonjunktur. Etter at finanskrisa slo inn, har kostnadene gått ned. Me ser på fleire prosjekt at det er andre tider. Korleis ein i Høgre då får det til å verte 40–50 pst., er ei gåte for meg. Men funksjonskontraktane, sjølve flaggskipet for konkurranseutsetjing frå den førre regjeringa, då ein skulle fornye dei, hadde prisen auka med 40 pst., og faktisk opp mot 50 pst., noko som viser at det kanskje ikkje held stikk med hallelujasang om konkurranseutsetjing når det kjem til fornying av kontraktane, at ein då faktisk ikkje har ein god konkurranse, men at det er entreprenørar som kan setje tøffe krav, og ta høge prisar.

Så elendeskildringane står lite i stil med alle dei innspela som me har fått frå positive folk i heile landet, med næringslivet i spissen. LO, NHO, både arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar innafor transportsektoren, jubla då denne transportplanen kom, og sa: Endeleg finst det ei regjering som vil satse på samferdsle – det har me venta på lenge.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:23:31]: Sidan det er så lenge sidan kyst- og fiskeriministeren er nemnd, får eg nemna ho i mitt innlegg, og seia at det er veldig bra at me no får ei skikkeleg satsing på hamner, får transporten over på sjø – miljøvennleg transport – og får betre samordning mellom dei ulike transportformene.

Så hadde eg tidlegare i dag ein replikk på Venstre om jernbanesatsing og privatisering. Eg fekk ikkje noko svar på replikken min, men eg blei skjelt ut for at SV stort sett ikkje hadde fått til noko som helst på jernbanesatsing. Det var svaret frå representanten Tenden, og at det eigentleg var viktigare med anbod enn med miljø. Det var liksom utgangspunktet. Eg har då berre lyst til å minna om at i budsjettet for 2005 la Torild Skogsholm fram eit forslag til jernbanesatsing på heile 1,6 milliardar kr, mens me med SV i regjering i 2009 altså bruker 10 milliardar kr på jernbane. Det er då ingenting, og viser at SV har tapt i regjering, sa Venstre. Men tala her taler vel for seg sjølve.

Eg er òg litt overraska over at Venstre ikkje har med Nord-Noreg i tankane om nasjonen si framtid når det gjeld jernbane. Denne regjeringa ønskjer å greia ut dette, gå nærare inn på det, og SV ønskjer å starta bygging i 2014. Venstre meiner ingenting om jernbane i Nord-Noreg. Det synest eg òg er skuffande.

Så har representanten Høie frå Høgre gått til angrep på Regjeringa for at Regjeringa ikkje går tungt inn i bybanesatsinga på Nord-Jæren – ein bybane som ein kallar for «Hallgeirs baby». Det er jo for så vidt sant at det var SV som foreslo det i 1993. Men det er feil det han seier, for det er nemleg slik at Regjeringa har løyvd 6 mill. kr til planlegging av bybane. Me er interesserte i å halde fram med å vere med på det spleiselaget, og SV ønskjer å gå tungt inn i ei bybanesatsing. Problemet er berre at det ikkje er fatta lokale vedtak som sluttar opp om at ein skal ha bybane der, og då er det vanskeleg å løyva konkrete midlar til det.

Høgfartstogdebatten synest eg har vore ein milepæl. Me har no hatt ein skikkeleg, grundig debatt om høgfartstog i Stortinget, og veldig mange parti, stort sett alle, har sagt noko om det. Det viser at det verdivalet me står framfor, er stort. Eitt parti vil satsa meir på forureining, meir på trafikkmaskinar, meir på asfalt, meir på klimagassutslepp, mens me andre vil ut av denne asfalttåka og inn i ei grøn framtid som bind regionar og distrikt saman.

Presidenten: Dermed er taletiden ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–3.

(Votering, se sidene 3587 og 3597)