Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 3 minutt til kvar gruppe og 3 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Første talar er Dagrun Eriksen, som får ordet på vegner av ordføraren for saka, Jan Sahl.

Dagrun Eriksen (KrF) [20:38:56] : Representantforslaget som vi behandler, omhandler ideelle organisasjoner og de utgiftene disse organisasjonene har knyttet til konsesjonsavgift for bruk av sambandsutstyr i redningsaksjoner med sikte på å redde liv og helse. Forslagsstillerne foreslår at ideelle organisasjoner fritas for denne konsesjonsavgiften.

Det er enighet i komiteen om at de frivillige organisasjonene yter viktige bidrag på en rekke områder, bl.a. i forbindelse med redningsaksjoner. Det er således en samlet komité som anerkjenner, og vil støtte opp om, det viktige arbeidet som her gjøres.

Ideelle organisasjoner har betydelige utgifter knyttet til innkjøp av varer og tjenester, og organisasjonene bruker mye tid og krefter på å skaffe midler til driften. Det er viktig at staten støtter opp om ideelle og frivillige organisasjoners driftsgrunnlag.

En samlet opposisjon deler forslagsstillernes syn om at et fritak fra konsesjonsavgiften for bruk av sambandsutstyr vil være et godt bidrag for å bedre de aktuelle organisasjonenes økonomi.

Regjeringspartiene støtter imidlertid ikke forslaget, og de er – som det står i innstillingen – skeptisk til at man uthuler etablerte offentlige ordninger ved å gi fritak for enkelte grupper. Flertallet vil løse denne typen problemstillinger gjennom generelle tilskuddsordninger.

Videre mener flertallet at et fritak for ideelle organisasjoner innebærer at andre aktører må finansiere virksomheten til disse, all den tid Post- og teletilsynet er selvfinansierende i hovedsak gjennom gebyrer og avgifter.

Jeg har en viss forståelse for dette siste argumentet fra regjeringspartiene. Men samtidig er det jo slik at de ideelle organisasjonene står for en svært liten del av tilsynets inntekter. Således burde dette greit kunne la seg løse uten at det går ut over andre brukere.

Jeg har merket meg at regjeringspartiene også i denne saken heller vil bruke direkte tilskudd som virkemiddel, i stedet for å la organisasjonene selv få beholde mer av egne inntekter.

Når flertallet i innstillingen viser til Regjeringens løfte om 1 milliard kr ekstra til frivilligheten, er jo dette noe de kommer med når det er snakk om avgiftslettelser for frivilligheten, enten det gjelder momsfritak eller annet. Men det er svært uklart hva denne milliarden skal gå til. Det eneste vi vet, er at det skal gis som statlig tilskudd. Denne milliarden kommer de nok til å bruke mange ganger.

Jeg tar dermed opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) [20:41:49]: Fungerende saksordfører redegjorde rimelig godt for forslaget. Det handler faktisk om at det er en del organisasjoner som gjør en veldig god innsats, som, hvis man skulle gjort dette med statlige midler, laget en offentlig ordning, sannsynligvis ville kostet langt, langt mer enn det de organisasjonene mottar i tilskudd for å drive det arbeidet som er så viktig. Det er klart at ved redningsaksjoner skulle det blott mankere at man ikke kunne bruke det redningsutstyret som finnes, og da synes vi det er litt urimelig at man skal bli pålagt å betale rundt 2 mill. kr i avgift for å finansiere dette viktige arbeidet.

Fungerende saksordfører redegjorde godt for saken, men jeg har lyst til å kommentere – det er bakgrunnen for at jeg egentlig tok ordet – denne milliarden som regjeringspartiene er veldig flinke til å skryte av hver gang man diskuterer dette. Vi ser de håpløse utslagene som de ordningene vi i dag har, gir, bl.a. med moms. Vi opplevde at Senterpartiet som hadde et landsmøtevedtak angående dette, mindre enn fem dager etterpå vedtar det stikk motsatte av det man faktisk vedtok på landsmøtet sitt, her i salen, og sørget for at det ikke ble flertall for en ordning hvor man gav fritak for moms for frivillige lag og organisasjoner. Det er omtrent det samme vi diskuterer her. Her handler det altså om å gjøre ting litt lettere for organisasjonene. Det er vanskelig å forstå hvorfor man skal måtte betale inn avgifter når man driver med humanitært arbeid og sørger for å hjelpe mennesker som er i nød. Og det er det dette handler om.

Jeg synes også det er litt provoserende at man hele tiden viser til den milliarden man skal levere tilbake til frivilligheten. Når vi vet at bare bortfallet av spilleinntektene sannsynligvis medfører ca. 2–2,5 milliarder kr netto tap for frivillige lag og organisasjoner i Norge, blir 1 milliard ikke så veldig bra – når man altså taper 2–2,5 milliarder kr netto fordi man ikke får kompensert dette fra staten.

Så den milliarden er ikke så veldig mye å skryte av, og jeg synes det er trist at man ikke kunne være med på dette. Jeg tror at de fleste som betaler avgift til Post- og teletilsynet, ville synes det var helt greit at visse typer organisasjoner slipper å betale denne konsesjonsavgiften. Jeg er enig i at argumentene kan være at alle skal betale, men, som sagt, dette er en spesiell type organisasjoner. De fleste synes at det er viktig at de faktisk kan fortsette dette viktige arbeidet, og at man sørger for at motivasjonen fortsatt er der hos de frivillige. Derfor hadde det vært en utrolig god håndrekning å sørge for å ta bort denne avgiften. Det er også slik at Post- og teletilsynet har økt gebyrene ganske kraftig de siste årene. Det er i hvert fall ikke tvil om at det burde være rom for at tilsynet kunne redusere sine utgifter med 2 mill. kr, som er en bitte liten andel.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:44:57]: Eg vil fyrst og fremst gi uttrykk for den respekt og beundring eg føler for Raudekrossen og alle dei andre som arbeider heilhjarta for å halde oppe tryggleik og beredskap på fjellet og andre stader. Dei har medlemer som gir av seg sjølve og fritida si for at alle som dreg ut i naturen, skal vite at viss noko går gale, vil det kome kyndige folk på kort varsel for å hjelpe dei.

For at dei ideelle organisasjonane skal kunne gjere dette arbeidet på best mogleg vis, og så raskt som råd er, er det naudsynt både med kommunikasjon mellom dei frivillige og med dei ordinære naudetatane. Slik kommunikasjon skjer i stor grad ved hjelp av radiosamband som kommuniserer i eit såkalla lukka sambandsnett. For å bruke radiosamband er det naudsynt med eit spektrumsløyve frå Post- og teletilsynet. Spektrum er ein avgrensa ressurs. Post- og teletilsynet administrerer og koordinerer nasjonal og internasjonal forvaltning av spektrum.

Ved opprettinga av Post- og teletilsynet vedtok Stortinget at tilsynet skulle vere sjølvfinansierande, dvs. at drifta i tilsynet skulle betalast av dei som brukar tilsynet sine tenester. Gebyrforskrifta som sikrar finansiering av Post- og teletilsynet, har ei føresegn om at innehavar av spektrumsløyve for profesjonell mobil radio – PMR – skal betale 100 000 kr for kvart nett dei har, og 6 250 kr for kvar 12,5 kHz-kanal som vert disponert.

I Dokument nr. 8-forslaget kjem det fram at Raudekrossen betaler ei årleg avgift for frekvensar på ca. 500 000 kr. Dei organisasjonane som tilhøyrer Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum, betaler i alt ca. 2 mill. kr i årleg avgift. Avgifta er ein del av sjølvfinansieringa for Post- og teletilsynet.

Gebyra som tilsynet tek inn etter gebyrforskrifta, er kostnadsorienterte basert på gjennomsnittskostnader for det arbeidet tilsynet har med dei ulike forvaltningsområda. Det grunnleggjande prinsippet er at alle brukarane skal betale i samsvar med dei faktiske kostnadene tilsynet har med arbeidet på deira område.

Tilsynet legg m.a. vekt på kostnadene dei har på det aktuelle saksområdet, og på kostnader kvar gebyrpliktige brukar påfører tilsynet, både direkte og indirekte.

Viss tilsynet skulle gi frivillige organisasjonar fritak frå plikta til å betale gebyr, ville dette innebere at andre brukarar må finansiere verksemda for dei frivillige organisasjonane som eventuelt skulle nyte godt av fritaket. Det ville vere ei løysing som klårt vil stride mot det grunnleggjande prinsipp om kostnadsorientert sjølvfinansiering som tilsynet sine gebyr byggjer på. Det er i dag ingen eksempel på at tilsynet har gitt slike unntak frå å betale gebyr.

Eg er einig med dei som har fremma forslaget, i at frivillige organisasjonar yter viktige bidrag på ei rekkje område, m.a. i samband med redningsaksjonar. Det er klårt at desse organisasjonane har ei rekkje innkjøp av varer og tenester knytte til desse aktivitetane, og det vil difor oppstå spørsmål om korleis dei skal finansierast.

Det er difor naturleg at ein heller bør vurdere å sjå på slike finansieringsordningar på eit meir overordna og prinsipielt grunnlag og sjå nærare på generelle tilskotsordningar overfor dei frivillige organisasjonane, og på momsfritak.

Når det gjeld visitten til Senterpartiet sitt landsmøtevedtak, står det absolutt fast. Me arbeider for å finne gode løysingar for frivilligheita.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, sjå side 3598)