Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkar etter dei enkelte innlegg, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Magnar Lund Bergo (SV) [14:02:44] (ordfører for saken): Dette forslaget, fra representantene Leirstein, Rytman, Hagesæter og Tybring-Gjedde, dreier seg om å få en årlig beregning av en såkalt skattefrihetsdag. Forslagsstillerne viser til at det i noen land og i enkelte miljøer blir forsøkt gjort beregninger på å finne den dagen da en skattyter har tjent nok penger til å betale skatter og avgifter, og at en etter denne dagen kan begynne å tjene penger til seg selv. Disse miljøene har beregnet at den såkalte skattefrihetsdagen f.eks. for USA er i midten av april og for land som Norge og Sverige i slutten av juli. Forslagsstillerne sier selv at de ikke har hatt mulighet til å vurdere om de ulike beregningene er sammenlignbare, men hevder samtidig at å finne en slik dato vil være en god indikator på hvordan skattetrykket utvikler seg i Norge. Vi er også kjent med at Skattebetalerforeningen i Norge har foretatt slike beregninger i flere år.

Når en ser begrunnelsen for forslaget, og hvordan tallene brukes, er det vel greit å fastslå at de som ønsker denne type beregning, er folk som gjør det av ideologiske grunner. De mener at så lite skatt og så tidlig dato som mulig er målet, mens en sein dato og høyere skatt er ille – dvs. USA er bra, men Sverige og Norge er fy.

Et flertall i komiteen, alle unntatt representantene for Fremskrittspartiet og Høyre, mener at forsøk på slik beregning som foreslått, er lite anvendbart, og at det verken er behov for eller tilrådelig å bruke ressurser på å opprette en slik indikator. Flertallet mener at indikatoren som er foreslått, baserer seg på et resonnement om at skattyteren ikke får noen gjenytelser av innbetalte skatter og avgifter. Flertallet deler ikke et slikt resonnement og mener at størstedelen av skatteinntektene kommer skattyterne til gode. Det norske velferdssystemet er jo nettopp basert på at myndighetene gir sine innbyggere en rekke viktige tjenester, tjenester som en i land en ønsker å sammenligne seg med, må betale helt eller delvis av egen lomme. Om f.eks. sykehusopphold og utdanning ikke var finansiert over offentlige budsjetter, ville det bidratt til at skattefrihetsdagen kom tidligere på året. Vi er kjent med at i enkelte afrikanske stater er det ikke skatt i det hele tatt. Der kan de begynne å feire 1. januar. Det er vel kanskje ikke noe mål verken for Fremskrittspartiet eller andre.

Jeg mener at en slik indikator gir liten eller ingen mening, og konstaterer også at denne indikatoren i liten grad brukes internasjonalt. Flertallet mener selvfølgelig at det er viktig å gjøre sammenligninger med andre land, men viser til at det eksisterer en rekke internasjonalt anerkjente indikatorer som er godt egnet til å gi sammenlignende analyser og god informasjon om ulike sider av skatte- og avgiftssystemer. Dette er indikatorer som er kvalitetssikret for å sikre mest mulig internasjonal sammenlignbarhet.

Representanten Rytman uttalte i forrige sak at han var bekymret for bruk av sine skattepenger til kulturformål i Nord-Norge. Jeg er bekymret for at det skulle gis beskjed til det offentlige byråkratiet i Norge om at de skulle sitte og utrede saker av denne type for mine skattepenger.

Flertallet deler statsrådens konklusjon, at det ikke er behov for eller tilrådelig å bruke ressurser på å opprette en slik indikator som representantene fra Fremskrittspartiet foreslår. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, bifaller derfor ikke forslaget.

Jørund Rytman (FrP) [14:06:43]: Som saksordføreren har redegjort for, er bakgrunnen for dette forslaget at en årlig beregning av skattefrihetsdagen vil være en god indikator på hvordan skattetrykket utvikler seg i Norge, og hvordan det skattetrykket er sammenlignet med skattetrykket i våre konkurrentland. Det er hovedårsaken. I tillegg gjøres dette for at folk flest enkelt skal forstå at fram til denne datoen er man, for å spissformulere det, en «slave for staten». Etter denne dagen jobber man for å øke inntektene til seg selv og sin egen familie, inntekter som man selv har råderett over.

Forskningsmiljøer i flere land beregner den såkalte Tax Freedom Day. I Storbritannia er dagen 2. juni, i USA er det 3. mai, mens i Canada er det 4. juni. I vårt naboland Sverige var skattefrihetsdagen i fjor 29. juli.

Her i Norge har Skattebetalerforeningen i flere år forsøkt å beregne skattefrihetsdagen i Norge. Dagen har de siste årene vært satt til 20. juli, og vil sannsynligvis ende på samme dato i år. Men går vi tilbake til 2002 var skattefrihetsdagen i Norge 31. juli, mens den i 2005 og 2006 kom tidligere, nemlig 22. juli.

Selv om beregningen fra Skattebetalerforeningen gir en klar indikasjon på endringen i skattetrykket fra 2002 til f.eks. 2005 og 2006, er beregningen ikke kvalitetssikret, da vi i Norge har et ganske komplisert skattesystem, og en fullstendig beregning er ressurskrevende. Derfor ønsker vi at det er Finansdepartementet som er ansvarlig for en slik årlig beregning, og at dette foretas i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dersom revidert nasjonalbudsjett medfører en endring i skattetrykket, bør det få som konsekvens at skattefrihetsdagen fastsettes på nytt.

Hvis Finansdepartementet står for den offisielle beregningen, unngår vi at det blir sådd tvil fra finansministeren eller andre som mener at tallene ikke er riktige, fordi det ikke er et nøytralt eller statlig organ som har utført beregningen.

For en stund siden sendte jeg skriftlig spørsmål til statsråden der jeg refererte til en undersøkelse fra The Wall Street Journal og The Heritage Foundation, som årlig utarbeider «Index of Economic Freedom». Denne rankingen plasserer Norge langt bak våre naboland når det gjelder økonomisk frihet. De aller fleste land i Nord-Europa, som f.eks. Irland, Danmark, Sveits, Storbritannia, Nederland, Estland, Island, Luxemburg, Finland, Belgia, Østerrike, Tyskland og Sverige, er langt bedre enn Norge på dette området. Norge ligger på 28. plass.

The Wall Street Journal og The Heritage Foundation påpekte spesielt det høye skatte- og avgiftsnivået, som trekker Norge ned. Videre får Norge en lav score på frihet innen arbeidskraft/fleksibelt arbeidsmarked, bl.a. på grunn av stive og rigide arbeidsreguleringer. En tredje faktor som trakk ned, var for stor offentlig administrasjon, offentlige inngrep og offentlig eierskap. Andre momenter i denne undersøkelsen som var verdt å merke seg, er at i 2000 lå Danmark dårlige an enn Norge på rankingen, men i løpet av åtte år har Danmark gått forbi Norge med solid margin. I dette tilfellet avviste finansministeren rangeringen fordi avisen The Wall Street Journal er en såkalt høyrevridd avis og The Heritage Foundation en kjent tenketank på høyresiden i USA.

Derfor ber vi om at Finansdepartementet, eller gjerne Statistisk sentralbyrå eller Senter for statlig økonomistyring, beregner den årlige skattefrihetsdagen, slik at vi får offisielle tall, og ikke begynner å så tvil om hvem som har utført dette.

I forrige sak diskuterte vi et representantforslag om sporbarhet av skattepenger. Der var det enighet om at det skal være åpent for hvem som helst i Norge å se hva skattepengene går til, noe finansministeren og alle i finanskomiteen er positiv til. I denne sak mener vi i Fremskrittspartiet at folk flest også har rett til å vite om det skattetrykket vi har i Norge. En årlig beregning av skattefrihetsdagen vil være en grei måte å illustrere dette for folket på. Men det skjønner jeg at flertallet i denne sal ikke er opptatt av. Jeg vil allikevel ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Subsidiært støtter vi forslaget fra Høyre om at representantforslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har teke opp det forslaget han refererte til.

Presidenten registrerer at det er fleire som kunne tenkje seg ein replikk, men det er ikkje anledning til replikkordskifte i denne debatten.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:11:55]: Fra Høyres side har vi ikke behov for å holde noe langt innlegg i denne saken. Jeg ønsker å ta opp forslaget fra Høyre og knytte en kort kommentar til det.

Det er viktig å presisere at skattenivået i Norge er for høyt i forhold til i mange land rundt oss, særlig formuesskatten, som rammer privat eierskap og norske arbeidsplasser, og gjennom det også er med på å svekke det norske velferdssamfunnet. Skattene på lavere og midlere inntekter må reduseres, derfor kan en slik markering av skattefrihetsdagen skape viktig oppmerksomhet rundt skattenivået i Norge. Det finnes imidlertid ingen internasjonale standarder som en skattefrihetsdag nøyaktig kan beregnes etter, og de landene som har det, og som representanten Rytman refererer til, tar ofte utgangspunkt i en rekke forskjellige frittstående forskningsmiljøer, som også legger ulike kriterier til grunn.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har teke opp det forslaget ho refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:13:31]: Jeg innrømmer gjerne at det hadde vært mer fristende med en replikk.

På en måte fikk jeg en dypere forståelse av forslaget til Fremskrittspartiet da representanten Rytman uttrykte at man var «slave for staten» i den grad man betalte skatt. Det gir jo uttrykk for en prinsipiell holdning som jeg ikke helt leste ut av representantforslaget, men som på en måte grunngir forslaget litt mer. En som betaler mellom 30 og 40 pst. skatt, som undertegnede, er vel da ca. en tredjedels slave for staten.

Det kunne vært greit å vite om dette er Fremskrittspartiets prinsipielle holdning, at i den grad man betaler inn til fellesskapet, er det en slags slavehandel, og at når man har betalt sine dager med skatt, er det noen lenker som faller, og man er plutselig fri. For det gir jo et annet perspektiv på velferdssamfunnet enn det jeg tror de fleste andre partier har i denne salen. Det at vi i fellesskap bidrar til noe som hele fellesskapet har glede av, og som ikke minst løfter dem som ikke har samme midler som andre, synes jeg er et kvalitetstegn ved det norske samfunnet. Så er det sagt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.

(Votering, sjå side 3692)