Rolf Reikvam (SV) [11:12:32] (ordfører for saken): Dette er et forslag fra Fremskrittspartiet om å endre måten lønnen til dommere i tingrett og lagmannsrett blir fastsatt på.

Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet består av alle partiene, minus Fremskrittspartiet som ønsker å endre dagens system.

Dagens system er slik at disse dommerne får fastsatt sin lønn av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Dette er basert på en protokoll fra 1999, altså en ti år gammel protokoll, mellom partene i arbeidslivet og departementet, som legger premissene for lønnsfastsettelsen.

Fremskrittspartiet er åpenbart redd for domstolenes uavhengighet og frykter at det blir knyttet sterke bånd mellom dem som fastsetter lønnen, og domstolene. Jeg tror ikke det er grunn til å frykte det og ha den engstelsen. Vi i flertallet oppfatter det også slik at her har vi etablert et system som partene i arbeidslivet er enige om, og vi mener at det er viktig at lønnsfastsettelsen skjer gjennom forhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere. Her har en funnet en form som partene er enige om. Protokollen åpner for at hvis en av partene ønsker å endre dette, kan de ta det opp. Verken staten som arbeidsgiver eller organisasjonene ønsker å endre denne måten å fastsette lønn på. Så vi føler at dette er en god måte, det er en riktig måte, og det skaper ingen avhengighet som gjør at domstolenes integritet er i fare.

Anders Anundsen (FrP) [11:14:25]: Ordføreren i denne saken, Rolf Reikvam, sa i forrige sak at debatten i den saken ikke dreide seg mye om det som var hovedopplegget i stortingsmeldingen. Det kan han i grunnen si om flertallets forhold til denne innstillingen også, for det dreier seg ikke mye om det saken faktisk handler om.

Det er tre hovedårsaker til at komitéflertallet ikke vil bifalle forslaget fra Fremskrittspartiet. Det ene er at det er et grunnleggende prinsipp at partene i arbeidslivet inngår avtale om lønn. Det andre er at partene ikke har initiert noen nye forhandlinger eller noe ønske om nye forhandlinger. Det tredje er at en ikke politisk skal overprøve et velfungerende forhandlingssystem.

Dette er ikke engang i randsonen av det som er forslagets prinsipielle utgangspunkt. Forslagets prinsipielle utgangspunkt dreier seg om det som skjedde på maleriet bak her: Grunnloven i 1814 og maktfordelingsprinsippet som der ble nedfelt. Den dømmende makts uavhengighet er der et helt grunnleggende prinsipp, og det skal være uavhengighet mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. I dag utnevnes dommere og embetsmenn av Regjeringen. De samme embetsmenn får sin lønn fastsatt av Regjeringen, og det er et helt klart avhengighetsforhold. Det er underlig at komitéflertallet ikke engang drøfter den problemstillingen det skaper, når staten i stadig flere saker er part i retten. Der møter altså staten som part den dommeren de selv har utnevnt, den dommeren de har forhandlet lønn sammen med, og den dommeren som i neste omgang skal forhandle lønn med staten. At den potensielt prinsipielle utfordringen som ligger der, ikke engang er verdt en setning fra komitéflertallet, synes jeg er underlig.

Domstolenes uavhengighet gjelder ikke bare Høyesterett. I dag er det en annen måte å beregne lønnen for høyesterettsdommere på, nettopp bl.a. for å sikre høyesterettsdommernes uavhengighet av staten. Domstolenes uavhengighet gjelder selvfølgelig hele domsapparatet fra tingrett til Høyesterett. Derfor er det underlig at heller ikke denne problemstillingen er nevnt fra flertallets side i innstillingen.

Riktignok ønsker Fremskrittspartiet en helt ny måte å utnevne høyesterettsdommere og embetsdommere på enn det som er tilfellet i dag, for å sikre uavhengigheten til den dømmende makt på en enda bedre måte. Forholdet til lønns- og arbeidsvilkår, særlig lønnsvilkår, er et viktig element i den enkelte dommers hverdag, og jeg hadde håpet at vi i denne saken hadde kunnet få en debatt som var noe mer prinsipielt betont, enn å si at det er et grunnleggende prinsipp at partene forhandler på den måten de alltid har forhandlet på, uten å vie det prinsipielle spørsmålet om uavhengighet for den dømmende makt en eneste setning fra flertallets side. Det er leit, men jeg tar det til etterretning. Jeg har heller ikke tenkt å bidra til å forlenge debatten for å provosere frem noen reaksjoner. Men dette handler ikke om forhandlingsteknikk. Det handler om beinharde, prinsipielle realiteter i forhold til hvordan vi for fremtiden skal sikre domstolenes uavhengighet.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.