Øyvind Vaksdal (FrP) [15:25:24] (ordfører for saken): Utenrikskomiteen har behandlet den årlige stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid. Jeg er tilfreds med at innstillingen fra komiteen også denne gangen er enstemmig.

Meldingen gjør rede for norsk eksportkontroll av våpen, ammunisjon og annet militært materiell og flerbruksvarer. Den omtaler også omfanget av eksporten i 2008 av både forsvarsmateriell og tjenester og teknologi knyttet til disse produktene. Utenrikskomiteen er positiv til den åpenhet det etter hvert er blitt om eksporten av forsvarsmateriell, og er tilfreds med at det pågår en løpende vurdering av mulighetene for å gi ytterligere innsyn i prosessene rundt dette.

Verdien av eksporten i 2008 økte i forhold til året før, og variasjonene vi ser fra år til år, har i hovedsak sammenheng med tidspunktet for når enkeltleveranser finner sted. Produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig verdiskaping for landet, og det er også viktig å nevne at forsvarsindustrien også bidrar med utvikling av teknologi som i mange tilfeller kan brukes sivilt.

Hovedmottakere av norsk forsvarsmateriell er NATOs medlemsland, de nordiske land og andre nærstående land. Fra norsk side praktiseres det et strengt eksportkontrollregelverk, og det arbeides fortløpende i departementet for å sikre at regelverket til enhver tid er tidsmessig og effektivt. Utenrikskomiteen har understreket at man til enhver tid må stille til disposisjon nødvendig kapasitet og kompetanse for å forebygge brudd på eksportkontrollregelverket og for å sikre en forsvarlig behandling av lisenssøknader.

Komiteen vedtok enstemmig en framdriftsplan for å behandle denne saken før ferien. Kort tid før avgivelsen mottok komiteens medlemmer skriftlig innspill og ønske om høring. På bakgrunn av den enstemmig vedtatte framdriftsplan, at skriftlig materiale var gjort kjent for komiteens medlemmer, og sist, men ikke minst at det var holdt omfattende høring om disse spørsmål i vinter, fant komiteens flertall ikke å kunne imøtekomme dette.

Komiteen er kjent med at flere organisasjoner ønsker at det skal innføres obligatorisk sluttbrukererklæring for alle mottakere av norsk forsvarsmateriell. Vi er også kjent med at det ønskes en bedre parlamentarisk kontroll med norsk våpeneksport, og mange viser til den svenske modellen i så måte. Vi ber derfor om at Regjeringen tar dette med i vurderingen i sitt løpende arbeid for å forbedre eksportkontrollregelverket.

Vi har i tidligere innstillinger påpekt at det må stilles strenge krav til situasjonen på menneskerettighetsområdet i de aktuelle mottakerland når søknad om eksportlisens skal vurderes. Regjeringen har nå fulgt dette opp med å presisere hensynet til menneskerettigheter i retningslinjene.

Utenrikskomiteen gir i likhet med Regjeringen sin støtte til utviklingen av et nærmere samarbeid i internasjonale fora for å få til bedre kontroll med konvensjonelle våpen, håndvåpen, lette våpen og tilhørende ammunisjon. Det arbeidet som pågår innenfor internasjonale fora for å oppnå enighet om et folkerettslig bindende instrument for merking og sporing av håndvåpen, er særdeles viktig.

Jeg vil til slutt takke utenrikskomiteens medlemmer, som har bidratt til at vi også denne gangen kan behandle en enstemmig innstilling.

Marit Nybakk (A) [15:29:38]: Det er bare et halvt år siden vi sist behandlet en stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell og internasjonalt ikke-spredningsarbeid. Det var en runde hvor vi hadde ganske omfattende høringer, og komiteen viser da også til den meldingen som ble behandlet den gangen, for øvrig sammen med en annen melding, nemlig St.meld. nr. 27 for 2007–2008, om Nedrustning og ikke-spredning.

Jeg vil takke saksordfører Vaksdal ikke bare for denne innstillingen, men for innstillinger i alle de fire årene vi har hatt disse eksportmeldingene. Hver gang har han bidratt til enstemmige innstillinger, og det har vært et veldig konstruktivt samarbeid om et område som er vanskelig, men der vi har greid å bli enige.

Så vil jeg også gi ros til Regjeringen og utenriksministeren for det arbeidet som er gjort i denne fireårsperioden når det gjelder humanrettslige spørsmål. Det dreier seg om å respektere internasjonal humanitærrett og motarbeide forsøk på å undergrave denne, og det dreier seg om humanitær nedrustning for å beskytte sivile mot å bli drept eller lemlestet.

Minekonvensjonen, Konvensjonen om klaseammunisjon og tiltak mot væpnet vold og håndvåpen faller inn under det norske arbeidet for humanitær nedrustning. Særlig gjelder dette arbeidet for å få i havn konvensjonen om klaseammunisjon. Hvem hadde trodd høsten 2005 at dette var mulig? Men Norge greide det. Det er viktig når vi vet at mer enn 2 millioner mennesker hvert år dør eller lemlestes av såkalt væpnet vold, dvs. av miner, eksplosiver, klaseammunisjon og håndvåpen.

Derfor vil komiteen, i likhet med Regjeringen, uttrykke støtte til et nærmere internasjonalt samarbeid om bedre kontroll med konvensjonelle våpen, særlig håndvåpen og lette våpen, med tilhørende ammunisjon. Og som saksordføreren understreket: Det arbeidet som gjøres innenfor relevante internasjonale fora for å oppnå enighet om et folkerettslig bindende instrument for merking og sporing av håndvåpen, er også svært viktig med tanke på de lidelser bruk av håndvåpen fører med seg. Jeg er også kjent med at Norge er aktive bl.a. i FN-systemet når det gjelder dette spørsmålet.

Så viser jeg til at ved behandling av forrige melding bad en enstemmig komité Regjeringen vurdere å innføre nye regler for merking av ammunisjon slik at ammunisjonen blir lettere å spore.

Det er mange som mener at håndvåpen er de virkelige masseødeleggelsesvåpnene, særlig i hendene på voldelige opprørsgrupper eller ustabile regimer.

Norge har et av verdens strengeste kontrollregimer når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. La meg også understreke den presiseringen om mottakerlandenes menneskerettighetssituasjon som kom inn i regelverket i 2007. Et resultat av det er at det ikke er åpnet for eksport av A-materiell til Saudi Arabia, et land med mange og grove brudd på menneskerettighetene. Komiteen ber også om at det vurderes tiltak som sikrer at norske våpen ikke kommer på avveie.

Jeg viser ellers til at det i meldingen slås fast at eksporten av forsvarsmateriell mellom de enkelte NATO-land bygger på en langsiktig utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, der leveranser av materiell er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Det inkluderer et stabilt tillitsforhold der mottakerne ikke videreselger materiell kjøpt i Norge.

Kan jeg få legge til at den prosentvise økningen av eksport av forsvarsmateriell også dreier seg om gjenkjøpsavtaler, med et flernasjonalt samarbeid om utvikling og anskaffelse som blir stadig mer avgjørende for å sikre en levedyktig industri. Dette kan ofte være teknologisk utstyr, som når Kongsberg skal levere overvåkingsutstyr til luftforsvaret i Helsingfors, eller når den nye fabrikken, også på Kongsberg, skal produsere komposittdeler til jagerflyet Joint Strike Fighter. Det vil gi seg utslag på eksportstatistikken over forsvarsmateriell når det skal skipes til USA.

Til slutt vil jeg gi ros til utenriksministeren for større åpenhet og økt innsyn i disse sakene. Som saksordføreren understreket, har vi hatt en gradvis økning i åpenheten omkring alle typer spørsmål når det gjelder eksport av våpen og annet forsvarsmateriell, og Regjeringen har vært opptatt av å gi størst mulig innsyn i utførselen av slikt materiell.

Jeg vil også gi ros for at UD i år inviterte presse og frivillige organisasjoner til et møte for å presentere og diskutere innholdet da meldingen ble lagt fram.

Det er viktig at Norge deltar aktivt i det omfattende internasjonale samarbeidet som er etablert på eksportkontroll- og ikkespredningsområdet. Der er det også et mål å jobbe for større åpenhet også om internasjonal våpenhandel.

Norge er medlem av alle de internasjonale eksportkontrollregimene. Det at Norge har lagt fram en årlig melding om vår eksport helt siden 1996, er et godt utgangspunkt for at vi kan ha en aktiv rolle når det gjelder å få andre land til å øke innsynet i sin eksport. Jeg er fornøyd med at Regjeringen vil videreføre en slik linje.

Bjørn Jacobsen (SV) [15:36:04]: Regjeringa ønskjer størst mogleg innsyn i utførselen av forsvarsmateriell. Stortinget tek også tak og vil sikre størst mogleg innsyn. Skal vi få det til i praksis, må vi ha meir kontroll, og eg skal komme litt tilbake til det seinare.

Alltid når vi diskuterer desse tinga, så skal det uansett jamrast litt, og eg skal stå for litt av den jamringa i dag. Vanlegvis kjem meldinga veldig seint, og vi behandlar ho desto seinare. I år kom ho seint, men vi behandla ho fort. Og det skaper nokre problem i forhold til organisasjonar, i forhold til å få ei best mogleg behandling, og i forhold til dette med tid til innsyn. Løysinga ligg rett og slett i at meldinga må kome før, gjerne til påske – det kan jo vere at det er litt påskekrim i meldinga – sånn at det blir god tid til høyringar, at vi rett og slett får ein tidlegare og betre prosess, og at organisasjonane føler seg endå meir inkluderte og i alle fall ikkje overkjørde. No har eg sjølv snakka med organisasjonane i dag, og dei påstår at dei er inviterte med på prosessen i samband med neste melding. Så eg føler meg trygg på at utanriksministeren heilt klart har teke dette ad notam, at no skal ting bli betre, og at organisasjonane skal få kome endå tidlegare inn for å kunne bidra med sitt.

Så er vi jo allereie i gang med ATT, Arms Trade Treaty. Der kan vi jo allereie i sommar få noko gjennomslag. Humanitærrett kan, før sommarferien er over, få eit gjennombrot internasjonalt. Og det må eg seie: Eg er stolt over dei norske haldningane og det utanriksministeren gjer på dette området. Det er ingen tvil om at her går vi foran. Vi kan kanskje gå endå lenger, men det blir gjort på ein utruleg god måte.

Konkret kan det vere visse ulikskapar mellom Statistisk sentralbyrå sine måtar å antyde eksport på, og det som står i meldinga. Det kan verke som det er gått ut noko til f.eks. Jordan og andre land, som ikkje har kome med i meldinga. Det viser jo berre endå meir kor viktig det er å vere nøyaktig på dette området.

Eg er einig med representanten Nybakk som roser Framstegspartiets Vaksdal for å prøve å få til kompromiss. Det har vore nokre kompromiss som eg synest har kosta SV litt mykje av og til, men i heilskap vil eg seie at det truleg har vore ein god strategi, for vi har gode debattar om desse spørsmåla i Stortinget no, og Stortinget tek tak.

Det går fram av merknadene at ein ønskjer – det seier ein i alle fall frå fleire hald – å innføre meir parlamentarisk kontroll, ta dette opp i internasjonale fora, stille strengare krav. Og vi veit jo kva som ligg i kjømda av alle desse gode merknadene. Det er jo eksportkontrollråd etter svensk modell, der du får sjekka lisensieringa frå veke til veke, får ein parlamentarisk kontroll med det, nokon må konfronterast. Og så veit vi sjølvsagt at vi må bli flinkare på sluttbrukar. Italia og Tyskland har det internt i NATO. Det er ingenting i vegen for å få det internt i NATO.

Det er sjølvsagt eit dilemma når det største målet er at norske våpen ikkje skal vere til stades der krig og konflikt skjer, eller truar. Men vi byggjer det på ein langvarig tillit mellom allierte og dei nordiske landa. Eg er ikkje så sikker på at vi skal byggje det på det lenger. Eg trur vi skal byggje det på erklæringar, dokument og papir, sånn at i alle fall andre land kan sjå at når Noreg, som truleg er av dei snillaste i klassen her, gjer dette så nøyaktig, vil andre land òg kunne følgje opp. Vi har ei moglegheit til å gå foran her, og om det skulle koste norsk forsvarsindustri nokre kroner, er eg ikkje i det heile redd for det. Eg trur norsk forsvarsindustri likevel vil utvikle seg godt og leve vidare på å vere god teknologisk. Dei kjem ikkje til å utvikle seg vidare på at vi er slepphendte med eksportregelverket. Eg trur dei kjem til å klare seg uansett, så eg trur ikkje vi skal vere redde for den delen om vi innfører endå meir parlamentarisk kontroll.

Vi har òg eit lite aber her, ved at vi sjølvsagt eig delar av denne forsvarsindustrien. Noko av det foregår i Noreg – det meste foregår i Noreg. Men det er klart at når vi har ein praksis med at NHD delvis, og vi i siste omgang – storting, regjering – eig bedrifter i USA, i Finland, som òg går bra, men som sjølvsagt òg kan bli mistenkte for nettopp å ha oppretta det eigarskapet for delvis å kunne omgå det regelverket vi har, krev det i alle fall ekstra vaktsemd med omsyn til det å vera aktiv eigar i denne type bedrifter.

Så kjem det òg opp nye former for militære tenester. Vi ser no at vi har sitjande to karar i Kongo. Kva dei har gjort, har eg inga aning om. Men det å eksportere sikkerheitstenester, private alarmselskap osv. ser ut til å bli ein veksande industri, både delvis for tidlegare tilsette i Forsvaret og andre. Men det er klart at det er ei teneste som blir produsert, og sjølvsagt bør den då komme under norsk eksportregelverk. Eg trur det må både lisensierast og rapporterast årleg om det som foregår frå norsk personell si side på dette viset.

Så trur eg vi alle saman er interesserte i å ha ein god balanse mellom det største ønsket vi har, nemleg å vere ein fredsnasjon, og det at vi òg er ein krigsprofitør, på den måten at når omsetjinga av våpen går opp, går ho også opp i Noreg. Men den balansen kan vi, trur eg, få endå betre ved å vere endå meir restriktive på kontrollen – då sjølvsagt gjennom eksportkontrollråd og sluttbrukarerklæring.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [15:42:45]: Fra Kristelig Folkepartis side har vi aktivt bidratt til de forbedringer som i senere år er gjort for å sikre størst mulig innsyn i utførselen av forsvarsmateriell fra Norge. Vi er glad for at det gradvis er blitt bedre regelverk, større åpenhet og bedre rapporteringsrutiner til Stortinget. Men vi kan forbedre regelverket ytterligere, både kontrollsystemene og rapporteringsrutinene. Det vil vi bidra til.

Den samlede verdien av norsk eksport av våpen og annet forsvarsmateriell var i fjor på 4,2 milliarder kr. Det var vel 17 pst. mer enn året før. Denne industrien bidrar derfor til en betydelig verdiskaping. Den bidrar også til utvikling av teknologi som kan ha sivil nytte.

Samtidig viser utviklingen i den internasjonale sikkerhetssituasjonen at det er viktigere enn noen gang å hindre at våpen kommer på avveie eller i feil hender. Det gjelder ikke bare A-materiell, altså våpen og ammunisjon, men også annet militært materiell. Og det gjelder ikke minst kontroll med eksport av såkalte flerbruksvarer. Det er viktig bl.a. for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen eller destabiliserende våpenleveranser. Her trengs god samordning innenfor rammen av internasjonalt samarbeid.

Det ligger viktige begrensninger i at forsvarsmateriell bare eksporteres til bruk av myndigheter, og i at lisens for slik eksport til NATO-land, nordiske land og andre nærstående land som er godkjent som mottakere, bare gis dersom det kan dokumenteres hvem som er sluttbruker.

Ved vurdering av søknader om eksportlisens er hensynet til den militære sikkerhet viktig. Men det er også viktig at det stilles strenge krav til respekten for menneskerettighetene i det aktuelle landet. Kristelig Folkeparti ønsker å styrke både menneskerettighetene og den internasjonale humanitærrettens stilling i eksportkontrollen. Vi har merket oss at det ikke er åpnet for eksport av A-materiell til Saudi-Arabia, et land som ifølge menneskerettighetsorganisasjoner står for mange og klare brudd på menneskerettighetene.

I Kristelig Folkeparti er vi også sterkt opptatt av å få bedre kontroll med håndvåpen, andre lette våpen og ammunisjon. I mange konfliktområder rammes sivilbefolkningen sterkt av den store spredningen av håndvåpen. Vi mener også det er viktig å arbeide aktivt for å få til bindende folkerettslige bestemmelser om merking og sporing av håndvåpen.

Kristelig Folkeparti har god kontakt med representanter fra det sivile samfunn som jobber for å bedre reguleringen av eksport av forsvarsmateriell, herunder håndvåpen og ammunisjon. Høringsrundene hvor disse organisasjonene reiser spørsmål og kommer med etterspill, er alltid nyttige. Derfor er det beklagelig at meldingen i år kom så sent at det ikke ble tid til høring før sommeren. Kristelig Folkeparti og Venstre har i arbeidet med utenrikskomiteens innstilling foreslått at saken blir utsatt til høsten for å sikre en slik høringsrunde også i år. Det ble det dessverre ikke flertall for, men vi mener det er viktig å sikre slike høringer for framtiden.

Bortsett fra uenighet på dette punkt er det positivt at innstillingen fra utenrikskomiteen viser så bred enighet om de spørsmål som behandles. Det er av stor betydning at utenrikskomiteen har klart å sikre bred oppslutning om retningslinjene når det gjelder eksport av forsvarsmateriell og internasjonalt ikke-spredningsarbeid.

Anne Margrethe Larsen (V) [15:47:19]: Ifølge St.meld. nr. 42 var verdien av norsk våpeneksport på til sammen 4,2 milliarder kr i 2008. Dette utgjør en vekst på 22 pst. i forhold til året før, og det gjør Norge til en betydelig eksportør av våpen, faktisk blant de største i verden pr. innbygger.

Det påligger oss derfor et spesielt ansvar for å forsikre oss om at våpen eller våpenkomponenter produsert i Norge ikke brukes til å begå brudd på menneskerettighetene.

Venstre mener at åpenhet er en viktig nøkkel for et godt kontrollregime. I St.meld. nr 42 viser Regjeringen vilje til økt åpenhet innenfor rammen som norske lover og regler setter. For å bidra til enda større åpenhet er det i årets melding gitt ytterligere detaljer om hvilke varer som er eksportert, om lisenssøknader som ble avslått, samt om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere. Dette er små skritt i riktig retning. Det gis ikke innblikk i det konkrete innholdet i eksport brutt ned på land.

Norske myndigheter krever som kjent sluttbrukererklæring, men ikke fra allierte i NATO. Dette bygger på en mangeårig praksis basert på tillit mellom partene innad i alliansen. Derimot krever en del NATO-land sluttbrukererklæring fra sine allierte.

Kravene til sluttbrukererklæring kan imidlertid variere fra land til land. I praksis viser det seg at forskjellen mellom dem som krever sluttbrukererklæring og dem som krever en annen form for dokumentasjon, ikke nødvendigvis behøver å være så stor.

Jeg mener derfor det hadde vært ønskelig med en større grad av samordning slik at reglene innad i alliansen blir mest mulig like på dette punktet. Dette vil gi en enklere, mer oversiktlig og dermed bedre våpeneksportkontroll.

Jeg har også lyst til å peke på at norske eierinteresser, herunder staten, kan gå inn i bedrifter i andre land som kan ha et svakere kontrollregime enn det norske. Dette gjør at slike bedrifter kan eksportere våpen til land som det norske regimet ikke ville ha tillatt. Utenriksdepartementet har nylig erkjent at dette er en utfordring knyttet til det norske kontrollregimet.

Jeg mener at staten bør bruke sitt eierskap for å sikre at salg av våpen og ammunisjon foregår i samsvar med norske regler, uansett i hvilket land produksjonen finner sted.

I 1997 gikk et enstemmig storting inn for at Utenriksdepartementet skal ta hensyn til politiske spørsmål ved tildeling av eksportlisenser. Dette omfatter demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Ser man gjennom listen over land som Norge har eksportert ulikt forsvarsmateriell til, utmerker ikke alle seg med verken demokratiske rettigheter eller respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Saudi-Arabia er ett eksempel.

Jeg mener derfor at det i vurderingen av søknader om eksportlisens må stilles reelle krav til situasjonen på menneskerettighetsområdet i mottakerland.

Venstre mener at det er positivt at komiteen ble med på en merknad om nettopp det.

Det er en betydelig utfordring for norsk utenrikspolitikk på den ene side å framstå som en stor våpeneksportør og på den annen side å arbeide aktivt for å fremme fred og forsoning i andre land.

Jeg mener at noe av gapet mellom to så ulike hensyn kan fylles ved å vise til en streng norsk eksportkontroll og Norges aktive rolle for å fremme internasjonal humanitærrett. Dette gjelder ikke minst i forbindelse med inngåelse av mine- og klasevåpenkonvensjonene.

Videre kan vi vise til FNs arbeid med en Arms Trade Treaty. Den skal øke kontrollen med omsetningen av alle former for konvensjonelle våpen, herunder også håndvåpen. Det er veldig bra.

Gitt motstand blant ledende våpeneksporterende land som USA, Kina og Russland, kan det nok ta tid før en Arms Trade Treaty blir vedtatt og ratifisert.

I mellomtiden forutsetter jeg at Regjeringen sammen med andre likesinnede land gjør hva den kan for å påvirke disse landene i riktig retning.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:52:06]: Jeg vil også gi ros til hele komiteen og til saksordføreren for en viktig innstilling. Det er en styrke for denne type melding at den blir bredt og godt mottatt. Jeg vil også tillate meg å gi ros til mitt embetsverk i Utenriksdepartementet, som har ansvaret for å håndheve det vi mener er blant verdens strengeste regelverk, på en måte jeg mener det står respekt av og som det går an å skrive klokt om i stortingsmeldingen.

Så vil jeg si – selv om jeg ikke er ansvarlig for den industrielle delen av dette – at det er ingen grunn til å skamme seg over at vi har en industri som kan levere på et marked der det er sterk konkurranse. Det ble nevnt eksempler fra Kongsberg her. Dette er norsk høyteknologiindustri som er knoppskyting av en lang industriell tradisjon, hvor vi også kan høste fordeler på andre områder. Jeg mener det er mulig å kombinere rollen som eksportør av våpen og det å være en nasjon som ønsker fred, forsoning og framskritt på det humanitære området, for også for oss er freden sikret av at vi har et militært forsvar.

Så vil jeg på vegne av Regjeringen si at vi tar de ulike henstillingene fra komiteen til etterretning. Det er naturlig at vi går inn i dem og vurderer hvordan vi kan følge opp. Bjørn Jacobsen tok opp særlig to spørsmål – dette med en parlamentarisk eksportkontrollfunksjon og det tema vi ofte har vært inne på, nemlig sluttbrukererklæring. Det kommer opp i forskjellige sammenhenger. Vi skal se grundig på det med sikte på at vi både har en sterk kontroll og at vi opprettholder forbindelser til våre allierte, som det høver seg. Men jeg merker meg også at det er land internt i alliansen som har sluttbrukererklæring. Vi skal gå inn i disse spørsmålene.

Så beklager også vi at det ikke var mulig å ha en bred høring på grunn av tidsfaktoren. Men jeg er glad for at Stortinget fant tid til å behandle meldingen nå – og ikke utsatte behandlingen av den. Som det ble sagt i debatten i forrige uke, er vi faktisk allerede i gang med å forberede neste års rapport. Og jeg vil også si, som jeg sa da, at det er utstrakt kontakt mellom Utenriksdepartementet og det sivile samfunn om disse spørsmålene. Det er ikke bare i forbindelse med en høring rundt en melding at vi har det. Nå underslår jeg ikke for komiteen at det å ha en høring med det sivile samfunn, ikke kan erstattes av at vi har mye kontakt i Utenriksdepartementet. Men jeg vil allikevel understreke at vi har det. I forbindelse med prosjektet «Refleks», med debatter om utenrikspolitikk landet over, kan jeg sannelig understreke at jeg har møtt det sivile samfunn ved hver korsvei – der man har stilt både gode og krevende spørsmål rundt vår eksport av våpen.

Så vil jeg si at det har vært en historisk periode å ha ansvaret for dette. Som Marit Nybakk sa: Klasevåpenkonvensjonen, som mange her i Stortinget var med på å drive fram – og en modig formulering i Soria Moria-erklæringen – har vi jobbet med og lyktes med, i den forstand at vi har en konvensjon. Men la meg minne om at det er 96 stater som har signert, så skal det ratifiseres, og så skal det være tilsynskonferanser og et videre arbeid for at intensjonene bak konvensjonen gradvis kan bli en realitet.

Humanitær nedrustning er et felt vi kommer til å prioritere i Utenriksdepartementet i tiden som kommer, og her kommer spørsmålet om masseødeleggelsesvåpnene – håndvåpen – inn, her kommer spørsmål om regulering av handel med konvensjonelle våpen inn, og jeg ser også for meg en ytterligere skjerping av norsk arbeid generelt for internasjonal humanitær rett. Her har vi nå en forståelse med bl.a. Det internasjonale Røde Kors og en del land både i nord og i sør om å sette denne dagsordenen allerede under FNs generalforsamling i New York i september for å følge opp dette arbeidet.

Men, som sagt, jeg takker Stortinget for den interessen som er. Jeg mener vi kan leve opp til benevnelsen at vi har verdens strengeste eksportkontrollregime. Det bør vi ha. Så får vi se på hvordan vi kan innrette det på en måte som gjør at vi lever opp til den ambisjonen.

Marit Nybakk (A) [15:56:28]: Kort til to punkter – det ene på grunn av representanten Woie Duesunds innlegg. La meg understreke at jeg er helt enig i alt det representanten sa om våpeneksport, kontroll av forsvarsmateriell, åpenhet – alt det faglige hun tok opp. Men hun nevnte også at Kristelig Folkeparti hadde ønsket en utsettelse. Jeg vil vise til det som saksordføreren sa i sitt innlegg, at utenrikskomiteen enstemmig vedtok en framdriftsplan, og vi gav, som vi pleier, saksordførerskapet til Vaksdal – med god erfaring – men dagen før avgivelse kom det opp en situasjon hvor Kristelig Folkeparti ønsket en utsettelse for å få til høringer. Jeg vil gjerne understreke at alle partiene i utenrikskomiteen er veldig opptatt av den kontakten vi har, har hatt og kommer til å ha med det sivile samfunn om disse sakene. For et halvt år siden hadde vi en omfattende høring. I tillegg kom de samme organisasjonene inn under behandlingen av meldingen om utenrikspolitikken, men også i forbindelse med bedrifters samfunnsansvar – vi har fått skriftlige innspill, og veldig mange har jo uformell kontakt med de samme organisasjonene. Så dette mener jeg er ivaretatt, og det kommer en ny melding neste år. Vi legger også forrige innstilling til grunn for denne innstillingen, så jeg tror ikke dette er noe problematisk. Men igjen: Jeg vil også understreke betydningen av at vi har denne kontakten med det sivile samfunn, som er veldig verdifull.

Så vil jeg ta opp noe som Bjørn Jacobsen nevnte, og det gjelder spørsmålet om parlamentarisk kontroll. Vi har hatt merknader i et par–tre av disse innstillingene. Merknadene har variert noe, men dette er til syvende og sist en sak som Presidentskapet i Stortinget må avgjøre. Vi har vel i en tidligere fase diskutert om Utenriksdepartementet, den kommende utenriks- og forsvarskomiteen og Presidentskapet bør se på dette. Jeg er ikke sikker på om den svenske modellen fungerer spesielt bra. Så vidt jeg vet, har eksporten av forsvarsmateriell fra Sverige økt i den perioden hvor man har hatt dette kontrollrådet i Riksdagen. Det er vel slik at veldig mange parlamentarikere har vanskeligheter med å si nei hvis det er industri i deres eget fylke det er snakk om. Men det kan sikkert gjøres på en bedre måte – en eller annen form for parlamentarisk kontroll eller økt parlamentarisk medvirkning. Men det får vi se på i neste periode.

Øyvind Vaksdal (FrP) [15:59:43]: Jeg har bare noen korte kommentarer.

Representanten Jacobsen kritiserte framdriften i behandlingen av denne saken, til tross for at hans parti stod bak da komiteen vedtok framdriftsplanen, og også står bak den enstemmige innstillingen vi i dag behandler. Så jeg synes det var en smule rart at man skulle få kritikk fra det holdet, all den tid man står bak innstillingen og prosedyrene.

Også representanten Woie Duesund fra Kristelig Folkeparti var kritisk til framdriften, og sa at hun heller kunne tenkt seg å skyve på saken til høstsesjonen. Til tross for dette foreligger det verken i innstillingen eller i salen i dag noe forslag om utsettelse. Burde ikke disse partier, som har en protokolltilførsel i innstillingen, fremmet et forslag om utsettelse, dersom man egentlig hadde ment noe med dette?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.