Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:54:47] (ordfører for saken): Da er vi tilbake til den normale tilstanden.
Det vi skal behandle nå, er representantforslag fra stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Jan Tore Sanner og Gunnar Gundersen om avvikling av Aker Holding
slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA.
I november 2007 ble statens eierskap i Aker Holding opprettet og vedtatt her i
Stortinget.
Jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til saken. Jeg føler vel at en stor
del av dette har vært debattert tidligere i dag, at man har vært inne på de ulike
sidene av denne saken.
Det som et flertall i komiteen er opptatt av, er at Aker Solutions er en viktig
kompetansearbeidsplass med over 20 000 fast ansatte og med virksomhet i mange
land. Det er også slik at Aker Solutions er svært viktig for store deler av Norge.
Selskapet er lokalisert langs hele kysten, og er også en av Norges største private
arbeidsgivere. Det tror jeg er viktig å få med. Det er også et selskap som har
verdensledende kompetanse som er helt avgjørende.
Nå vil helt sikkert mindretallet redegjøre for sitt syn, som de også har gjort i
innstillingen, og fremme det forslaget som foreligger der, så det skal ikke jeg gå
inn på.
Det som har vært viktig for flertallet å ta hensyn til, er at man fører en
politikk som ivaretar det som er et stort norsk selskap, og ivaretar de norske
arbeidsplassene, og at man også sørger for at hovedkontorfunksjonene kan ligge i
Norge, og at selskapet også driftes fra Norge i framtiden.
Vi i Fremskrittspartiet har vært opptatt av behovet for profesjonalisering av det
statlige eierskapet ved i størst mulig grad å ha indirekte eierskap som på en god
måte kan skille politikk og profesjonell eierskapsforvaltning. Men det – som også
den forrige debatten dreide seg om – betyr at man har aktive styrerepresentanter,
som kan føre den politikken på en god måte, og som i så måte er våkne.
Da vil jeg anbefale komiteens innstilling, og så regner jeg med at mindretallet
redegjør for sitt syn.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over
presidentplassen.
Gunvor Eldegard (A) [13:58:07]: I 2007 erverva staten 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS. Det er vel kjent
stoff, ikkje minst etter den debatten som me har hatt her i formiddag. Eit slikt
erverv er heilt i tråd med Regjeringa sin aktive næringspolitikk. Gjennom dette
kjøpet bidrog staten til ein langsiktig og strategisk eigarskap i eit av Noregs
viktigaste industriselskap, noko denne regjeringa òg slo fast i Soria
Moria-erklæringa.
Det er tverrpolitisk einigheit om nasjonal eigarskap og å sikra
hovudkontorfunksjonar i Noreg, når staten er ein gigant i så måte og har
økonomiske musklar til dette. I tillegg til nasjonal eigarskap og
hovudkontorfunksjonen er det òg grunn til å nemna den gode forskingsaktiviteten
som er knytt til industriell utvikling i selskapet.
Det er ikkje overraskande at Høgre og Venstre ikkje er så opptekne av ein god og
aktiv statleg eigarskap. Det viste dei klart både i Bondevik I- og i Bondevik
II-regjeringa, der næringsnøytralitet var overskrifta for den næringspolitikken
som dei førte. Dei vanlege svara frå dei borgarlege partia er kutt i skattar og
avgifter. Det er ikkje aktiv næringspolitikk.
Når så forslagsstillarane gjennom dette representantforslaget ønskjer å avvikla
Aker Holding AS, slik at staten skal bli direkte aksjonær i Aker Solutions ASA, er
dette etter vår meining ikkje fornuftig dersom ein framleis skal ha det målet og
den intensjonen som låg til grunn for ervervet, bl.a. den tiårige langsiktige
avtalen som er spesielt viktig. På denne bakgrunn vil Arbeidarpartiet tilrå at
forslaget vert avvist.
Torbjørn Hansen (H) [14:00:23]: Debatten om Regjeringens håndtering av Aker Holding-saken nå i vinter er jo
tilbakelagt, og det samme gjelder for så vidt debatten om kjøpet av disse aksjene
i Aker Holding i 2007.
Årsaken til at Høyre med dette tar opp forslaget i innstillingen om å avvikle Aker
Holding, er at det er en mulighet for en slik avvikling i aksjonæravtalen. Det
står omtalt direkte i aksjonæravtalen. Der framgår det at selskapet kan avvikles
dersom aksjonærene er enige om det.
Høyre mener at erfaringen med eierskapet i Aker Holding klart peker i retning av
at denne type struktur for statlig eierskap av flere årsaker er uheldig.
La meg først understreke at Høyre ikke er prinsipiell motstander av alt statlig
eierskap. Staten har direkte eierposter i en rekke selskaper, og Høyre har ingen
planer om å selge ut alle disse aksjepostene. Vi støtter heller ikke forslaget i
innstillingen om å selge ut aksjene i Aker Solutions i den situasjonen som vi har
i norsk næringsliv i dag.
Men for Høyre er det svært viktig at det statlige eierskapet er profesjonelt og
ryddig. Et profesjonelt statlig eierskap er nødvendig for å sikre en forsvarlig
forvaltning av fellesskapets økonomiske midler. Et profesjonelt statlig eierskap
må til for å sikre en god eierskapsstyring i forhold til andre aksjonærer i
selskaper staten er inne i. Et profesjonelt statlig eierskap er viktig for å sikre
en stabil ramme rundt viktig aktivitet og arbeidsplasser i Norge.
Det å utøve et profesjonelt eierskap er ikke alltid ukomplisert.
Eierskapsutøvelsen fra statens sin side er fra tid til annen oppe til debatt, også
for de selskaper staten har et direkte eierskap i. Jeg vil likevel understreke at
staten har en ganske stor grad av respekt for sin profesjonalitet i utøvelse av
eierskapet, gjennom en kompetent eierskapsavdeling.
Problemet med Aker Holding er at denne eierposten i innretning avviker helt
fundamentalt fra de direkte eierposter som staten er vant til å forvalte. I stedet
for normal eierutøvelse via deltagelse i generalforsamlinger og valgkomiteer, har
staten her et indirekte eierskap. Man har en aksjonæravtale, og man har en
direktevalgt styrerepresentant i Aker Holding.
Det er selvsagt prisverdig at kontroll- og konstitusjonskomiteen nå mener at det
et behov for en tydeliggjøring av statens forventninger til informasjon i
forbindelse med dette eierskapet. Men det viser også at saksbehandlingen i denne
eierstrukturen framstår som uklar for Regjeringen. Uklarhet i selskapsstyringen er
svært uheldig.
Etter mitt syn har Aker ASA langt på vei rett i måten de tolker aksjonæravtalens
bestemmelser om saksbehandling og informasjon til aksjonærene på. Høyre mener at
staten må delta med eierskap på en langt mer avklart måte.
Foruten uklarhet er det flere alvorlige innvendinger mot denne eierstrukturen. For
det første overfører jo staten kontrollen over de aksjene som staten eier, til en
annen aksjonær. Dette gir denne andre aksjonæren større makt over de underliggende
selskaper enn det aksjonærens egen aksjepost skulle tilsi. Det er ingen tvil om at
denne maktoverføringen er uheldig. Det er nettopp utøvelsen av denne eiermakten
som her tilligger en annen aksjonær, som er bakgrunnen for hele Aker Holding-saken
som vi behandlet i sted.
Det er også slik at bindingsavtalen mellom aksjonærene i Aker Holding låser
statens eierpost på en måte som svekker verdiene. Det at staten ikke kan disponere
over sine egne aksjer i visse situasjoner, kan påføre staten et økonomisk tap. Det
er en innretning som i aksjemarkedet normalt gir en såkalt aksjerabatt.
Samtidig gir denne spesielle innretningen et ganske uriktig inntrykk av hvilket
vern dette eierskapet gir for virksomhet og arbeidsplasser i Aker Solutions. Det
er opplagt at man fra hovedeiers side har en innflytelse som gjør det mulig både å
gjøre store endringer i virksomhetens underliggende aktiviteter, flytte
arbeidsplasser ut av landet og foreta store uttak fra dette selskapet uten at
staten som aksjonær kan gripe inn. Dermed er også ideen om at
innlåsningsmekanismen sikrer arbeidsplassene, relativt illusorisk.
Høyre mener derfor at samtlige aksjonærer i Aker Holding kunne ha nytte av at Aker
Holding ble avviklet, slik at eierne fikk et direkte eierskap på vanlig måte.
Dette ville også være opplagt positivt for de andre minoritetsaksjonærene i Aker
Solutions, fordi en slik opprydding og styrking av selskapsstrukturen vil kunne gi
en bedre verdsettelse av hele selskapet.
Jeg mener alt i alt at erfaringene med Aker Holding-investeringen, både
kjøpsprosessen i 2007 og det som har foregått nå i 2009, helt entydig bekrefter at
denne type eierstruktur bør staten holde seg langt unna. Det tror jeg også at en
del av regjeringspartiene ser, men i motsatt fall ville det vært svært interessant
å vite om det kunne vært aktuelt for denne regjeringen å inngå tilsvarende oppkjøp
og avtale med andre eiere i norsk næringsliv.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har teke opp det forslaget han viste til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:05:50]: Kristeleg Folkeparti strekar under at nasjonalt eigarskap er viktig i nokre
tilfelle for å sikra at bedriftene har hovudkontor og forskingsaktivitet i Noreg.
Men det må skje på ryddige vilkår og ikkje slik me har sett det i Aker-saka.
Kristeleg Folkeparti stemde imot statens kjøp i Aker Holding i 2007, nettopp fordi
kjøpet var mangelfullt grunngjeve, prisen var for høg, og statens innflytelse var
for liten. Regjeringa brukte ikkje finansiell ekspertise i samband med kjøpet. Den
svenske investorgruppa inngjekk ein avtale som sikrar dei mot tap, og ei
moglegheit til å selja eigardelen. Staten og Aker ASA på si side inngjekk ein
avtale med ti års bindingstid.
Aker ASA sitt sal av fem selskap til Aker Solutions AS, som er eit dotterselskap
til Aker Solutions ASA, til ein verdi av rundt 2 milliardar kr vart gjennomført
med effekt 2. april i år, og det har jo nett vore gjenstand for behandling i denne
salen.
Regjeringas problem med handteringa av interntransaksjonane er ein indikasjon på
at dette er ein komplisert struktur for staten, ved at ein er minoritetseigar i
eit holdingselskap til eit børsnotert føretak saman med ein dominerande privat
eigar.
Kristeleg Folkeparti meiner at den modellen staten har vald, styrkjer innflytelsen
til ein utvald storaksjonær i det underliggjande selskapet, med dei utfordringane
dette inneber når det gjeld selskapsstyring og interntransaksjonar.
Staten si investering i Aker Holding er ikkje i seg sjølv eit hinder for sal av
verksemd, utflytting og omstilling i dei underliggjande selskapa, og det er
usikkert om investeringa sikrar arbeidsplassar. Tvert imot har det vore hevda at
oppkjøpa som vart gjennomførte, auka dei finansielle forpliktingane i det
underliggjande konsernet.
Staten har derimot lang erfaring med direkte eigarskap som eigarmodell for slike
store aksjepostar. Ein slik modell er meir ryddig, og han er transparent når det
gjeld maktstruktur. Ved at Aker, dei svenske eigarane og staten vert direkte
eigarar i Aker Solutions ASA, vil eigarane kunna utøva den innflytelsen som
følgjer av den faktiske eigarskapen, og gje selskapet eit meir normalt
styringsopplegg. Betre selskapsstyring vil vera positivt for verdiane i eit
børsnotert føretak.
På denne bakgrunnen støttar Kristeleg Folkeparti forslaget i saka om å avvikla
Aker Holding og erstatta den indirekte eigarskapen med direkte eigarskap i Aker
Solutions.
Leif Helge Kongshaug (V) [14:09:08]: Det representantforslaget som vi behandler i dag, har vært debattert grundig
tidligere. Det gjelder både statens eierskap og eierskapspolitikken. Jeg skal
derfor ikke gå inn og gjenta de argumentene som har vært ført tidligere.
Venstre stemte mot statens oppkjøp i Aker Solutions ASA med den begrunnelse at
avtalen som ble forelagt Stortinget, ikke var noen god avtale. Jeg vil også påstå
at begrunnelsen for oppkjøpet fra Regjeringen var uklar.
Regjeringen betalte nesten 5 milliarder kr for at en av Norges rikeste menn kan
sitte på alle sider av bordet i ti år, hvor staten som minoritetseier har nesten
ingen råderett over viktige beslutninger i selskapet. Røkke kunne ifølge avtalen
fortsatt selge deler av virksomheten til det Regjeringen var så redd for, «noen
ukjente norske eller utenlandske investorer». Så kommer alle de sakene som
regjeringspartienes representanter har vært så opptatt av de siste fire årene: den
aktive næringspolitikken ved å blande seg opp i styresammensetning,
utbyttestørrelse og lederlønninger i selskaper der staten er en betydelig eier.
Ingen av disse forholdene har staten i realiteten noen som helst innvirkning på
gjennom eierskapet i Aker Holding.
Venstre mener derfor at Regjeringen må ta initiativ overfor de andre eierne i Aker
Holding til å avvikle selskapet. Selvfølgelig må det gjøres på en ryddig og
forutsigbar måte, og det må gjøres på et tidspunkt der det blir tatt vare på
statens midler i en slik situasjon. Derfor vil ikke Venstre fremme noe konkret
forslag om det nå, men i vår merknad anmoder vi om at Regjeringen tar initiativ
for å arbeide fram mot det.
Venstre vil ikke støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti i denne saken.
Det er et godt forsøk på å gjøre en vanskelig situasjon bedre, men jeg tror det
fortsatt blir uklarheter og problemer fordi staten blir sittende med eierandeler i
selskap som i ettertid kommer til å konkurrere med hverandre. StatoilHydro er en
bedrift som er på banen. Jeg tror det er uheldig at staten sitter med eierskap i
flere selskap som skal konkurrere med hverandre på ulike måter. Derfor vil Venstre
støtte flertallets innstilling denne saken.
Statsråd Sylvia Brustad [14:12:14]: Statens engasjement i Aker Holding AS er med på å sikre norsk forankring av Aker
Solutions ASA. Det er, som det ble sagt i debatten i forrige sak, et viktig
teknologi- og industriselskap med stor betydning for norsk verdiskaping og norske
arbeidsplasser. Det er denne regjeringas grunnholdning at det er positivt at det
utvikles framtidsrettet virksomhet i Aker Solutions, og det var også en viktig
grunn til at staten gikk inn på eiersida.
Forslaget fra Høyre innebærer at staten tar initiativ til å avvikle eiermodellen
som staten, Aker, Saab og Investor var enige om å etablere i 2007.
Staten er som kjent gjennom en aksjonæravtale forpliktet til å eie 30 pst. av Aker
Holding i ti år. De øvrige partnerne i Aker Holding investerte sammen med staten,
og jeg er ikke kjent med at de har noe ønske om å avvikle denne avtalen. Det er
således ikke uten videre gitt at avtalen bare kan oppheves dersom staten skulle
ønske det. Vi må heller ikke glemme at staten gikk inn i Aker Holding som en
langsiktig og stabil eier for å sikre norsk forankring og et viktig teknologimiljø
for olje- og gassektoren. På den bakgrunn hadde det vært unaturlig av staten å
kreve en salgsopsjon, slik de svenske eierne har.
For det andre er modellen med indirekte eierskap i Aker Solutions god når det
gjelder å ivareta statens målsetting med eierskapet. Gjennom aksjonæravtalen har
staten med en relativt begrenset finansiell investering sikret seg kontroll over
viktige spørsmål, som endringer av vedtekter, hovedkontor og transaksjoner mellom
nærtstående. Slik kontroll ville vi ikke hatt dersom Høyre hadde fått gjennomslag
for sitt forslag.
Det at vi nå har hatt en diskusjon om fortolkinga av bestemmelsen i
aksjelovgivinga, endrer ikke på statens innflytelse over interntransaksjoner
gjennom dagens modell. Modellen med indirekte eierskap sikrer også et langsiktig
og stabilt eierskap gjennom at en stor eierandel på over 40 pst. forblir samlet i
en lengre periode. Det mener vi i seg sjøl er viktig. Dette bidrar etter min
vurdering mer til å sikre en god industriell utvikling for Aker Solutions enn
dersom staten hadde vært minoritetsaksjeeier i selskapet med 12 pst. av aksjene,
slik Høyre foreslår.
Vårens hendelser har avdekket et behov for og et gjensidig ønske om å gjennomgå
aksjonæravtalen på nytt. Derfor skal vi som kjent nå gjøre presiseringer i den
avtalen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Hansen (H) [14:15:03]: Forutsigbarhet er viktig i eierskapspolitikken. Det er viktig at samfunnet og
Stortinget vet hvordan Regjeringen opererer i forhold til eierskapsutøvelse,
særlig i forhold til oppkjøp.
Oppkjøpet i 2007 kom jo helt uten forvarsel. Vi hadde behandlet stortingsmeldingen
om eierskap like før. Der stod det ikke ett ord om nye oppkjøp i norsk næringsliv
og heller ikke ett ord om en ny eierskapsmodell som vi fikk i forhold til Aker
Solutions.
Det kunne derfor vært interessant å få en kommentar fra statsråden på om hun mener
at dette er en modell som kan brukes i forbindelse med nye oppkjøp. For vi har jo
andre eiere i norsk næringsliv som har store aksjeposter i børsnoterte selskaper,
som også kan tenke seg å parkere disse hos staten på et fornuftig tidspunkt. La
meg nevne viktige selskaper som f.eks. Marine Harvest og Orkla. Vil staten da stå
klar med Oljefondet for å være parkeringsplass hvis disse aksjonærene ønsker å
selge ut sine aksjer?
Statsråd Sylvia Brustad [14:16:08]: Det kommer veldig klart fram – også i den debatten vi nå har – at Høyre er imot
dette, og jeg går ut fra at det er derfor man foreslår å avvikle det. Vi mener at
det i 2007 var riktig å gå inn på den måten som vi gjorde, fordi vi er svært
opptatt av at vi greier å beholde det viktige teknologiselskapet, som Aker
Solutions er, på norske hender.
Når det gjelder spørsmålet om eventuelle nye oppkjøp eller endringer, vil jeg
overhodet ikke spekulere i det. Det tar vi stilling til når det eventuelt måtte
komme fra selskaper. Vi behandler det fortløpende, på helt vanlig måte.
Leif Helge Kongshaug (V) [14:17:00]: Det er gitt et inntrykk av at denne saken under forberedelsene gikk rimelig fort,
men det var selvfølgelig tatt kontakt – og ble gitt råd – internt i departementet.
Nå er det jo slik at staten også er eier i andre selskap som har kompetanse på
dette, som f.eks. Statoil og Hydro. Den gang var det to selskaper. Det kunne være
interessant å vite om det var gitt noe signal fra de selskapene, om det var gitt
noen gode råd om hvordan man burde opptre i forhold til et slikt oppkjøp som ble
gjort. Så har det også vært mye snakk om at det her var fare for at det kom
utenlandske investorer og truet norske arbeidsplasser.
Mitt spørsmål er: Kan statsråden antyde hvilke utenlandske investorer som
eventuelt hadde vist sin interesse, slik at det hastet så veldig med å gå inn på
det som her ble gjort?
Statsråd Sylvia Brustad [14:18:02]: Det er litt vanskelig for meg å svare veldig detaljert på alt i den forbindelse, i
og med at jeg ikke hadde så detaljert ansvar for den saka da. Jeg ber om
forståelse for det. Derfor kan jeg heller ikke svare på hvilke råd som eventuelt
ble gitt fra andre selskaper.
Det jeg kan si, er at da man foreslo dette oppkjøpet og gikk inn, og Stortinget
sluttet seg til det, foregikk det på den måten som det skulle foregå på. Det var
en juridisk gjennomgang, og det var et selskap som var analysert, som altså var
kjent for markedet. Det som var Regjeringas begrunnelse for å gjøre det, var, som
sagt, at vi var svært opptatt av å beholde dette på norske hender. Vi er fornøyde
med at vi har fått en avtale om det, i alle fall i ti år, fordi vi mener at det er
av vesentlig betydning – også for norske arbeidsplasser – at viktige beslutninger
fattes her hos oss og ikke i andre land.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:19:13]: Statsråden gjekk veldig hardt ut mot Aker i april og kravde at transaksjonane
skulle behandlast på generalforsamling eller at dei skulle nullstillast. Seinare
har ho gjort heilomvending og sagt at ho var nøgd med at det vart halde ei
generalforsamling, der staten forplikta seg til å stemma for alle transaksjonar.
Men då generalforsamlinga skulle haldast, var det ikkje naturleg for Nærings- og
handelsdepartementet å stilla opp.
«Vi er indirekte eier av Aker Solutions gjennom Aker Holding, og da er det Aker
Holding som representerer.»
Dette seier statssekretær Øyvind Slåke til VG.
E24-kommentator Per Valebrokk konkluderte etter dette med at:
«Stoltenberg-regjeringens håndtering av Aker-saken går fra dårlig til hysterisk
dårlig.»
Viser ikkje dette at det hadde vore betre om staten hadde hatt eit direkte
eigarskap i Aker Solutions i staden for den spesielle modellen med indirekte
eigarskap gjennom Aker Holding?
Statsråd Sylvia Brustad [14:20:14]: Nei, vi mener dette er en god modell fordi vi oppnår mer når det gjelder negativ
kontroll her, altså viktige beslutninger for Norge og for norske arbeidsplasser,
ved å organisere det på den måten som det er gjort i dette tilfellet.
Så vil jeg ta avstand fra at det skal være gjort en helomvending av meg,
Regjeringa eller fra statens side i denne saka. Vi har – på linje med Saab og
Investor – sagt at det var tre ting som var særlig viktige her. Det ene var å få
en uavhengig gjennomgang. Det har vi fått. Det andre var å få en
generalforsamling. Det har vi fått. Og det tredje var å sørge for at vi gjør det
vi kan – og det er i alles interesse – for ikke å komme opp i en slik situasjon i
framtida. Derfor endrer vi også aksjonæravtalen. Så det å si at det er gjort en
helomvending her, og at det ikke er oppnådd noe, er faktisk feil.
Jeg er glad for at vi har fått en løsning. Og jeg er glad for – på vegne av hele
aksjonærdemokratiet – at det ble en generalforsamling slik at også 60 pst. av de
andre aksjonærene fikk mulighet til å mene noe om dette. Så er det ellers helt
normalt at store eiere blir enige på forhånd, slik det er gjort også i denne
saken. Det skjer i andre selskaper titt og ofte.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Gunnar Gundersen (H) [14:21:42]: Dette har vært en veldig interessant dag for dem som er opptatt av norsk
næringsliv og eierskap. Det er mange viktige selskaper i norsk næringsliv, og
Regjeringen kunne kanskje ha i fokus å bygge et bredt – både privat og offentlig –
eierskap i Norge, slik at man trygger det på den måten. Saken rundt Aker Solutions
og Aker Holding bør gi en lærdom slik at man unngår noen tabber.
Jeg noterte meg at representanten Eldegard sa at dette er et langsiktig eierskap i
ett av de viktigste industriselskapene i Norge. Det er jo et indirekte eierskap i
mange av de viktigste eierskapene i Norge, fordi man her – gjennom Aker Holding –
sitter med en struktur på eierskapet som kanskje ikke er hensiktsmessig. Her satte
man seg i baksetet i stor tillit til at det var en annen eier som ville gjøre
jobben for staten. Det var kanskje nesegrus beundring som var starten, og så ble
man særdeles skuffet da det viste seg at den aksjonæren kanskje ikke helt hadde de
samme interessene som staten hadde i alle sammenhenger. Lærdommen bør være at alle
kapitalister og alle aksjonærer bør behandles likt, og at staten har et ansvar for
ikke å sette noen i en særstilling. Det føler jeg at man har gjort her.
Mange av reaksjonene etter at katastrofen kom ut i offentligheten, var et tegn på
at man drev eierskap via en panikkreaksjon. For det statsråden sa i
replikkordskiftet tidligere i dag, var ganske presist: For å møte i
generalforsamling, må man faktisk være aksjonær. Hadde hun skjønt det fra starten
av, hadde hun kanskje ikke kommet med de uttalelsene som hun kom med, for da bad
jo staten egentlig om en særbehandling av staten som aksjonær. Man ønsket å
reversere avtaler som allerede var underskrevet, og som var blitt kjent for alle.
Hvordan skulle man da ha forholdt seg til andre aksjonærer, som kanskje allerede
hadde vært ute og reagert på transaksjonene ved enten å selge eller å kjøpe på
børsen, hvor dette var notert? Hvordan skulle man ha kunnet reversert alt overfor
dem? Her er det mye som tyder på at man førte en eierskapspolitikk via en
panikkreaksjon da omfanget av saken ble kjent.
Staten satte seg som sagt i baksetet og stolte på at andre ville gjøre jobben som
de var tjent med. Det tror jeg er en erfaring som man skal trekke lærdom av – at
staten er tjent med å ta direkte eierskap når man skal ta et eierskap. Da skal man
ta et eierskap som er stort nok til at man når de målsettingene man har. Ellers
skal man holde seg unna å blande sammen sine interesser med andres.
Statsråd Sylvia Brustad [14:24:52]: Jeg følte etter representanten Gundersens innlegg behov for å tilbakevise at vi på
vegne av staten har bedt om særbehandling i denne saken. Jeg vil også minne om hva
jeg faktisk sa på vegne av staten før påske. Det var: generalforsamling eller
nullstilling. Noen har prøvd å gjøre «eller» til «og». Det er det ene. Det andre
er at dette var noe vi stod sammen med Saab og Investor om også.
Sjølsagt har det vært kjent for oss fra dag én at ikke vi skulle være til stede
personlig – hadde jeg nær sagt – på denne generalforsamlingen i Aker Solutions.
Det var ikke det som var poenget. Vi er jo ikke direkte aksjonærer der, så det er
helt sjølsagt at vi ikke skulle være det. Jeg skjønner ikke dem som kritiserer oss
for at vi ikke var der. Det ville ha vært meget uryddig om vi var der. Sjølsagt
var det vår representant via Aker Holding som var der.
Jeg registrerer at vi fra regjeringspartienes side sjølsagt er uenig med Høyre i
denne saken. Vi mener at dette er en god modell for norske arbeidsplasser.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 4012)
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Dokument 8:82 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Jan Tore Sanner og Gunnar Gundersen om avvikling av Aker Holding
AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA – bifalles ikke.
Voteringstavlene viste at det var det avgitt 76 stemmer
for innstillingen og 23 stemmer for forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
(Voteringsutskrift kl. 02.49.20)