Ivar Kristiansen (H) [11:25:33]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Hæren avsluttet nylig øvelsen Faryab, en avsluttende sertifisering for PRT 14 som
deretter vil reise til Afghanistan i månedsskiftet november/desember 2009. I
forbindelse med øvelsen ble det klart at en del av den oppsatte styrken ikke klarte
sertifiseringskravene.
Hvilken del er dette snakk om, hvor mye har disse soldatene øvet gjennom sin
førstegangstjeneste, og ser statsråden en sammenheng mellom det meget lave øvings- og
aktivitetsnivået i Hæren og det at en avdeling nå ikke klarte sertifiseringskravet?»
Statsråd Grete Faremo [11:26:18]: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er krevende, og dette stiller store krav til våre
soldater og avdelinger. For å sikre at de er godt forberedt til internasjonale
operasjoner, setter Forsvaret derfor strenge sertifiseringskrav.
Regjeringen har gjennom langtidsproposisjonen styrket øvingsperioden før
utenlandsoperasjoner. Øvelse Faryab er en viktig sertifiseringsøvelse for våre
avdelinger som sendes til Afghanistan.
Sluttevalueringen for øvelse Faryab viser at PRT 14 har gjennomført en meget god
trenings- og utdanningsperiode. Samtidig er det klart at en mindre del av avdelingen
ikke innfridde alle krav. Dette gjelder deler av infanteritroppen som inngår i PRT
Meymaneh. Enheten er rekruttert fra Hans Majestet Kongens Garde og har, i tillegg til
tolv måneders førstegangstjeneste siden 9. august, gjennomført spesifikk trening
rettet mot Afghanistan-oppdraget.
På grunn av sitt spesielle oppdrag er tjenesten i Hans Majestet Kongens Garde
forskjellig fra andre hæravdelinger. Garden har gode soldater, men det har vist seg å
være behov for en mer målrettet avdelingsutdanning tilpasset Afghanistan-oppdraget.
Forsvaret foretar nå en evaluering av treningen for PRT 14 for å kartlegge årsakene
til at deler av infanteritroppen ikke bestod kravene.
Samtidig er det positivt at Forsvaret har et sertifiseringssystem som avdekker
eventuelle kompetansemangler. Dette gjør at Forsvaret ved behov kan iverksette tiltak,
slik at avdelinger kan løse sine oppdrag og ivareta sikkerheten for personellet på en
god måte.
Infanterienheten fortsetter sin trening i Norge til den er godkjent før den sendes
til Afghanistan. I mellomtiden vil en infanterienhet fra Telemark bataljon ivareta
oppdraget.
Avdelingene i Hæren har i 2009 i gjennomsnitt ca. 20 øvingsdøgn. Soldater som deltar
i internasjonale operasjoner, gjennomfører i tillegg en misjonsspesifikk
treningsperiode. I dette tilfellet har det vist seg at soldater som ble rekruttert fra
Garden, hadde et ekstra treningsbehov. Dette blir nå fulgt opp på en god måte.
Jeg mener derfor at den manglende sertifiseringen ikke kan relateres direkte til det
generelle øvings- og aktivitetsnivået.
Jeg vil avslutningsvis understreke at resten av styrken på 300 personell som ble
testet på øvelse Faryab, har bestått sertifiseringskravene og er således godt
kvalifisert til tjeneste i Afghanistan.
Ivar Kristiansen (H) [11:28:55]: Jeg takker statsråden for svaret.
Dette var et enkeltstående eksempel. Det kunne ha vært vist til nokså mange andre
eksempler på den situasjonen dagens norske forsvar er i. Jeg slutter meg til det som
statsråden sier om at sikkerhetssituasjonen er krevende, og den skulle dermed tilsi
økt satsing, økt styrking, på begrepet «øving og trening».
Gårsdagens budsjetthøring om Forsvarsdepartementets budsjett avslørte imidlertid den
situasjonen vi er i. Eksempelvis har Ingeniørbataljonen en tredjedel av de ressursene
den trenger for å oppfylle vedtatte utdanningsmål. Vi fikk høre om artillerister som
gjennom de to ukene sist vinter var på den store NATO-øvelsen «Cold Response», og som
ikke fikk skyte et eneste skarpt skudd. De ladet med luft, som de sa.
Viser ikke det generelt lavere aktivitetsnivået innenfor øving at de styrkene som
skal ut i skarpe oppdrag, er dårlig rustet for situasjonen?
Statsråd Grete Faremo [11:30:07]: Jeg mener at den konkrete saken ikke kan relateres direkte til det generelle øvings-
og aktivitetsnivået i Hæren, og Regjeringens forslag til budsjett legger gjennomgående
til rette for at aktivitetsnivå og personelloppbygging vil kunne bli videreført på
samme nivå som i 2009. Budsjettet for 2010 oppfattes i Forsvaret som stramt, men det
vil på prioriterte områder likevel være mulig med aktivitets- og kapasitetsøkninger.
Og da er misjonsspesifikk trening og øving til internasjonale operasjoner et slikt
prioritert område. Jeg vil gjerne understreke at den misjonsspesifikke treningen, som
gjennomføres i inntil seks måneder før deployering, kommer i tillegg til den ordinære
utdanningen som gjennomføres i løpet av førstegangstjenesten.
Ivar Kristiansen (H) [11:31:07]: Igjen takk for svaret, men jeg kan ikke slutte meg til statsrådens konklusjoner. Jeg
tror at dette eksempelet som jeg viste til i mitt spørsmål, illustrerer en meget
alvorlig situasjon, som i Afghanistan kommer til å vise seg mer og mer krevende. Dette
er meget tydelig understreket, ikke minst av Riksrevisjonens gjennomgang av
aktiviteten i Forsvaret, hvor det konkluderes med at Forsvarets operative evne samlet
sett ikke er styrket i perioden 2005–2008, slik som forutsatt. Den nylig fremlagte
gjennomgangen fra Riksrevisjonen understreker dette på nytt. Man når rett og slett
ikke de nivåer man har satt som ønskemål. Den operative evne er blitt lavere enn
ønsket, og det pekes på en utstrakt reduksjon av øvelsesaktiviteten. Ligger ikke den
dypeste forklaringen nettopp i de konklusjonene som Riksrevisjonen har gitt, og som
blir anskueliggjort i mitt spørsmål?
Statsråd Grete Faremo [11:32:12]: Jeg skal ikke gjenta meg selv, men jeg ser behov for å understreke igjen at det er
strenge sertifiseringskrav før utreise til deltakelse i oppdrag, f.eks. i Afghanistan,
og at det er lagt til rette for en misjonsspesifikk trening som gjennomføres i inntil
seks måneder før deployering. Så kan sikkert representanten Kristiansen og jeg ha
lange og gode diskusjoner om hvordan gjennomføre ambisjonen i langtidsplanen for
Forsvaret. I perioden fram mot 2012 har vi en felles ambisjon: å balansere på en god
måte ambisjonen for Forsvaret med tilgjengelige ressurser.