Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Merete Sønsterud (A) [19:39:36]: (ordfører for saken): Saken vi nå har til behandling, kostnadsøkningen på E6 Øyer–Tretten i Oppland, må ses i sammenheng med St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 for 2008–2009, som ble behandlet i denne sal i juni i fjor.

Prosjektet var beregnet til 880 mill. kr. Hovedentreprisen ble lyst ut i høst, med tilbudsfrist 15. oktober. Det var i forbindelse med Statens vegvesens vurdering av de innkomne tilbud at en ble oppmerksom på at det var gjort enkelte grove feil i kostnadsberegningen. Konsekvensene av dette ble en kostnadsøkning på 250 mill. kr, og det er dette vi nå skal behandle.

Denne kostnadsøkningen er svært uheldig. Det har ikke vært gjort godt nok arbeid verken av Statens vegvesen eller i den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet. Utviklingen i markedet har heller ikke vært slik som den eksterne konsulenten la til grunn i sin tilrådning til kostnadsoverslag. Selv om de fleste kostnadsoverslag fra Statens vegvesen ligger på rett nivå, er det helt nødvendig at man nå foretar en nøye gjennomgang av rutinene for fastsetting av kostnadsoverslag. Jeg vil understreke viktigheten av god kostnadsstyring i alle investeringsprosjekter i samferdselssektoren. Vi må kunne forvente at vi unngår tilsvarende saker i framtiden.

Når dette er sagt, er det svært viktig at man nå kommer i gang med gjennomføringen av dette prosjektet, som utgjør første etappe av nye E6 nord for Lillehammer. Dette er en sterkt ulykkesbelastet vei, og utbyggingen vil føre til tryggere forhold på strekningen for alle trafikantgrupper og mye bedre framkommelighet. Utbyggingen av parsellen Øyer–Tingberg gir trafikksikker E6 fra Lillehammer til Tretten med sammenhengende lokalvei og en gang- og sykkelvei. I tillegg til reduksjoner i antall ulykker vil prosjektet også medføre en innkorting av E6 med 2 km. Dette er tidsbesparende for trafikantene og bra for miljøet. Veiprosjektet er viktig både for lokaltrafikken i Gudbrandsdalen og transport mellom landsdelene. Disse effektene medfører, til tross for kostnadsøkningen, at nettonytten er høy.

Når det gjelder finansiering, er det lagt opp til at kostnadsøkningen skal dekkes av staten, bompengeselskapet og Oppland fylkeskommune. Oppland fylkeskommune har enstemmig sluttet seg til revidert finansieringsplan.

Jeg anbefaler med dette flertallets innstilling.

Arne Sortevik (FrP) [19:42:38]: Dette skal jeg gjøre kort. Derfor kan jeg bruke ett av mine minutter på en liten visitt til forrige sak og statsrådens avslutning, der hun selv brukte bildet om husbygging. La meg bare få lov til å gjenta det jeg har sagt før, at ingen ville bygge hus til seg selv slik staten bygger jernbane og veier. Det er helt riktig som statsråden sier, at man går ikke og tar opp lån hvis man har penger i banken. Det har den norske stat, det har det norske folk. Men vi klarer altså ikke å kombinere det at vi er en av verdens rikeste nasjoner med å få opp investeringstakten på infrastrukturen fordi vi tviholder på et syn om at investering i jernbane og vei faktisk er en utgift. Der ligger den store utfordringen, den store nøkkelen og det store problemet som Regjeringen ikke makter å løse.

Så til denne saken, nemlig kostnadsøkningen på E6 Øyer–Tretten. Det skal jeg gjøre kort. Prosjektet er fortsatt veldig viktig. Vi i Fremskrittspartiet ønsker fortsatt at dette prosjektet skal finansieres med statlige midler. Det foreslo vi da hovedprosjektet var fremme. Derfor er det naturlig for oss å foreslå at også denne økningen, den overskridelsen som nå kommer, skal dekkes av staten. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Det er heldigvis sjelden kost at vi får en sprekk på nesten 25 pst. Så vidt jeg husker, er totalrammen nesten 1 milliard kr på det opprinnelige prosjektet, og vi får nå altså melding om at det trengs en kvart milliard kr til. Det er fordi at det er gjort enkelte til dels grove feil i kalkylen. Det har departementet selv redegjort for. Det er selvfølgelig svært bekymringsfullt, svært beklagelig. Både Fremskrittspartiet og andre partier legger til grunn at Samferdselsdepartementet følger dette grundig opp, og at statsråden på en aktiv måte også gjør det med tilbakerapportering til Stortinget. Regnefeil, metodefeil og kontrollfeil som denne saken bærer frem til Stortinget, skal vi unngå, det skal vi være spart for, og det kan vi selvfølgelig heller ikke akseptere.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [19:45:22]: Denne saken dreier seg ikke om et vegprosjekt. Nei, den dreier seg dessverre om dårlig planlegging, oppsiktsvekkende uteglemmelser, og dessverre ikke om det som kunne vært en ny firefelts parsell på en svært ulykkesutsatt E6 gjennom Gudbrandsdalen.

I juni derimot behandlet vi selve vegprosjektet Øyer–Tretten. Den gangen hadde flertallet i denne salen et ønske om en mer framtidsrettet løsning, om en trafikksikker veg med god framkommelighet, det vi kalte for smal firefelts veg. Flertallet pekte også på de store trafikkvolumene på denne strekningen, med en sommertrafikk på godt over 10 000 kjøretøyer i døgnet. Høyre tok derfor initiativ til en bred flertallsmerknad om å endre standard til smal firefelts veg. Fellesmerknaden var med andre ord en bestilling til departementet. På grunn av det brede flertallet var det grunn til optimisme. Men nei, vi ble orientert om at dette ville føre til utsettelse og en, om enn liten, kostnadsøkning på prosjektet. Det kunne ikke prosjektet bære, selv om flertallet hadde gitt åpning for at tunnelen, som jo var mye mer kostnadskrevende, men som er regulert til firefelt, kunne vente. Men altså nei av hensyn til framdrift og økonomi.

Så etter noen måneder opplever vi at ikke bare forsinkes prosjektet og saken, men hele prosjektet blir 250 mill. kr dyrere. Dette er det tydeligvis godt rom for innenfor finansieringen av prosjektet. Og forsinkelsen – ja, den er jo selvforskyldt på grunn av uprofesjonell håndtering, så da så.

Statsråden beskriver selv sin egen underetat som følger: Dette er ikke godt nok arbeid, dette er svært uheldig, ja, hun skriver sågar at det er gjort dårlig arbeid både i Statens vegvesen og i kvalitetssikringsarbeidet. KS2, som det heter, skal jo nettopp avsløre mulige feil. Når ikke engang så opplagte feil som det her er tale om, avsløres, er det faktisk grunn til å reise spørsmål ved hele KS2-ordningen. Det er en kostbar ordning med dyre konsulenthonorarer, men i dette tilfellet altså til ingen nytte.

Det som er mest synd i denne saken, er at det ikke ble valgt en OPS-løsning for dette prosjektet, slik Høyre foreslo. Høyre fikk støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre om å realisere hele E6 gjennom Gudbrandsdalen som OPS-parseller. Først Tretten–Øyer, deretter parsellene nord og sør for denne. Hadde vi fått tilslutning til dette, hadde vi unngått saken vi behandler i dag. Vi ville vært i gang med å bygge. Vi ville hatt en framtidsrettet firefelts veg gjennom hele Gudbrandsdalen på rekordtid.

Trafikkprognosene er altfor forsiktige, og vi bygger nå en veg tilpasset gårsdagens utvikling, ikke framtidens behov, og vi bygger på en dyr måte. Så det er grunn til å stille et par spørsmål: Lærer Statens vegvesen og departementet noe av dette? Får slike glipp som dette noen konsekvenser?

Jeg tror jeg avslutter med det og håper jeg kan få svar på dette i løpet av statsrådens innlegg.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:49:22]: Då utbyggingsprosjektet E6 Øyer–Tretten vart lagt fram for Stortinget våren 2009, var kostnadene ved prosjektet kvalitetssikra både internt i Statens vegvesen og eksternt gjennom ordninga med ekstern kvalitetssikring. Det var då ikkje noko som kunne tyda på at kostnadsoverslaget var meir usikkert enn vanleg. Ved utlysinga av hovudentreprisen hausten 2009 viste det seg likevel at det måtte reknast med ein kostnadsauke på 250 mill. kr.

Kostnadsauken kjem av at det var gjort einskilde, til dels grove, feil i kostnadsoverslaget. Dette er knytt til at fleire postar i kostnadsoverslaget var underkalkulerte, m.a. rigg- og byggherrekostnader.

Kostnadsoverskridinga er alvorleg, og det er spesielt alvorleg når overskridinga kjem av at det ikkje er gjort godt nok arbeid i førebuinga av utbyggingsprosjektet. Dette skal ikkje skje! Spørsmålet er stilt i dag: Lærer departementet noko av denne saka? Svaret er ja. Eg skal syta for at det blir sett i gang eit arbeid med å gå igjennom rutinane for fastsetjing av kostnadsoverslag for å vurdera om det er behov for endringar i desse rutinane.

Så er det likevel ikkje tvil om at prosjektet E6 Øyer–Tretten er eit godt prosjekt. Ny E6 vil gje ein betre og meir trafikksikker veg for trafikantane, og framkomsten vil bli betra gjennom at ny E6 vil bli om lag 2 km kortare enn den eksisterande vegen, slik saksordføraren grundig og godt har gjort greie for. Så vil det i tillegg bli bygd eit samanhengande lokalvegnett og gang- og sykkelvegnett. Det vil òg bidra til auka trafikktryggleik i området.

Eg meiner difor det er viktig at prosjektet blir vidareført som opphavleg lagt til grunn av Stortinget. Statens vegvesen hadde avtalt med dei aktuelle entreprenørane utsett vedståingsfrist i påvente av Stortingets handsaming av forslaget om revidert kostnadsramme for prosjektet.

Eg er glad for at komiteen i innstillinga har slutta seg til Regjeringa sitt forslag, og understreka at prosjektet er viktig både for trafikktryggleik og framkost på E6. Gjennom Stortinget si behandling av denne saka i dag vil grunnlaget bli lagt for ein trygg og sikker veg på strekninga E6 Øyer–Tretten, slik at han kan stå ferdig i 2013.

Så høyrer eg når ulike representantar her har ordet, at det har vore ulike syn – på breidda på vegen og på finansieringa. Desto viktigare er det for meg å lovprisa den framdrifta som komiteen har sørgt for i dette prosjektet. Stortinget fekk proposisjonen den 5. februar, vi skriv i dag 9. mars. Det er all grunn til å rosa komiteen for måten dei tok imot denne saka på.

Så skjønar eg at det påligg meg eit stort ansvar for nødvendig sikring av kostnader for ettertida. Lat meg understreka at eg er den siste som er interessert i at det skal vere overskridingar i fleire prosjekt. Eg skjønar at det frå tid til anna kan vera usikkerheit om dei totale kostnadene, men eg er oppteken av at vi skal få mest mogleg veg for pengane, og mest mogleg veg for dei pengane som blir løyvde. Det blir jo ikkje meir veg dersom ein får store overskridingar i fleire prosjekt. Så dette skal eg følgja veldig nøye.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Halleraker (H) [19:54:42]: Jeg syns dette var et godt innlegg fra statsråden. Det gir grunn til å håpe at vi kan få sett litt nærmere på disse tingene.

Det er ingen som er uenig i at det er viktig at dette prosjektet får en raskest mulig framdrift, men jeg pekte i mitt innlegg på det paradoksale i at vi fikk beskjed om at det ikke var mulig å få til denne smale firefeltsvegen, som ville vært en trafikksikker veg, nettopp av hensyn til framdrift og økonomi. Og så skjer dette allikevel, noe som utsetter det, og som krever mer penger i budsjettet.

Jeg spurte om det får noen konsekvenser. Jeg spurte også om det er grunn til å vurdere KS2-ordningen. Det gjorde jeg fordi jeg alltid syns det er riktig å forbedre systemene våre. Overskridelser tror jeg nok vi må leve med – det kommer nok til å skje framover – men det at riggkostnader og kostnader ved bortkjøring av tunnelmasse fra en tunnel er uteglemt både av prosjektledelsen og i kvalitetssikringsrapporten, overrasker meg.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:55:55]: Eg deler representanten Halleraker sitt syn. Det å utegløyma riggkostnader og til og med føreta kvalitetssikring og heller ikkje då oppdaga at riggkostnader ikkje er rekna inn, er totalt uakseptabelt.

Kva konsekvensar får så dette? Det er klart at Statens vegvesen òg har fått seg ein vekkjar – lat det ikkje vera tvil om det. Men eg sørgjer altså for at vi no gjennomgår rutinane for fastsetjing av kostnadsoverslag. Vi må sjå veldig nøye på om det her er behov for endringar. Og lat meg leggja til at dette skal bli meldt tilbake til Stortinget på eigna måte.

Presidenten: Debatten i sak nr. 9 er dermed avsluttet.