André Oktay Dahl (H) [21:10:37]: Da vi behandlet stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, fikk Regjeringen tilslutning til hovedlinjene i denne – ja, faktisk var alle partier enige om at f.eks. Halden fengsel skal være et pionerprosjekt for en ny måte å tenke på, selv om vi den senere tid har sett at ikke alle har vært like klippefaste i media når det gjelder det, og selv om tegningene av fengselet og budsjettene vel ikke akkurat var ukjent for noen av de foregående medlemmene av justiskomiteen eller noen partier.
Denne interpellasjonen er ikke reist fordi Høyre er imot alle statsrådens tanker om kriminalomsorgen, men fordi veldig mange av de tankene som vi står sammen om, ikke ser ut til å bli realisert i forhold til noen av de store ordene vi ser i en del pressemeldinger og medieinnslag sammenlignet med hvordan en del mennesker opplever situasjonen ute i felten. Det er behov for å ta denne diskusjonen inn i stortingssalen, da det er lite tilfredsstillende at Stortinget som organ vet mindre og mindre om hva som egentlig skjer. En del spørsmål man tar opp, blir regnet som svartmaling, og man hensettes på mange måter utelukkende til å forholde seg til informasjon som minner litt mer om kampanjenotat.
Justisministeren hadde et viktig mål. Det var å fjerne soningskøene. Han har også ved gjentatte anledninger fremhevet denne regjeringens fremragende måloppnåelse innenfor kriminalomsorgen: Kriminalomsorgen har vært satset på og har levert. Spørsmålet nå er til hvilken pris, og hva man har levert. Kriminalomsorgens Yrkesforbund beskriver situasjonen på følgende måte i innlegg i ulike media og i sitt eget KY-blad:
«Det er riktig at Kriminalomsorgen har levert. Statsråden har kynisk utnyttet Kriminalomsorgens tilsatte for å oppnå egne politiske målsetninger. Lojalt og med engasjement har de tilsatte jobbet dugnad i håp om at de har bidratt til et bedre og tryggere samfunn, og i håp om å få en bedre arbeidshverdag. De har akseptert å jobbe gratis, de har akseptert å jobbe underbemannet, de har akseptert å jobbe med ufaglærte, de har akseptert å jobbe i gamle bygg som er helsefarlige, de har akseptert et arbeidsmiljø som ligger langt under den standard som en kan forvente (…) De fengselstilsatte er stolte av jobben sin, de setter samfunnets trygghet foran egen velferd, de tilsatte ønsker av hele sitt hjerte å levere god Kriminalomsorg til det beste for samfunnet.
(…)
Storberget har i sin regjeringsperiode brukt Kriminalomsorgen til å gamble med samfunnets trygghet. Kriminalomsorgen er blitt bedt om å ta større og flere sjanser i forhold til å overføre innsatte fra lukkede til åpne fengselsplasser.»
I mange av fengselsvesenets anstalter er pr. i dag antallet ufaglærte og vikarer urovekkende høyt. Grunnen må antas å være tosidig, tilgjengelighet på faglærte fengselsbetjenter og lønnsforskjellen mellom faglært og ufaglært. Per i dag vil en anstalt kunne spare vesentlige lønnsmidler ved å bruke flest mulig ufaglærte.
Artikkelen fortsetter slik:
«Statsråden er skyldig i århundrets profesjonsdrap!
(…)
Nå har dagen derpå kommet. Prisen for enkle løsninger er i ferd med å bli høy. Vi har tidenes største varetektsinnsettelser og vi ligger godt an til å bygge en ny soningskø. Med fengsler som er i ferd med å bryte sammen på grunn av manglende vedlikehold, et mer effektiv og tallmessig politi, bedre teknologi, mer internasjonal kriminalitet, for få fagutdannede tilsatte i fengslene, opptak av for få aspiranter på fengselsskolen og en ubalanse i straffesakskjeden vil nok denne realiteten komme tilbake til statsråden som en bumerang (…).
Denne gangen må statsråden stå alene. Han må selv forklare samfunnet hvorfor han ikke klarer å se lenger enn i et fireårsperspektiv.»
Dette er selvfølgelig formulert av en ansatteorganisasjon, men stort klarere kan det ikke uttrykkes hvilken situasjon man nå opplever at det er i store deler av kriminalomsorgen.
LO-forbundet Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, NFF, skriver på sin side i et notat fra forbundsleder Bjørkli til de regionale og lokale tillitsvalgte i NFF følgende:
NFF «ønsker at aktiviteten reduseres i 2010. Det er særlig ønskelig at prioritering av programmer trappes kraftig ned eller legges ned midlertidig, og at også arbeidet med framtidsplaner, individuell kartlegging og kontaktbetjentordningen reduseres da individuell kontakt er svært arbeidskrevende. (…) KY presiserer også at høy kapasitetsutnyttelse må få konsekvenser for innhold og aktivitet».
Og videre:
«Sentralstyret» – altså i NFF – «ber om at lokalforeningene og regionavdelingene følger den samme linje som forbundet sentralt. Vi ber om at forbundets tillitsvalgte i de forestående drøftingene om budsjettfordelingen foreslår at aktiviteten tilpasses budsjettrammene, dvs reduseres betydelig. Det er viktig at disse forslagene kommer med (…). Det er beklagelig, men helt nødvendig at forbundet nå må ta til orde for at den faglige utvikling på grunn av manglende finansiering, må bremses. Det bør være kjent at vårt mål er det motsatte, nemlig at kriminalomsorgen utvikler og styrker faglig arbeid i forhold til innsatte og klienter. Vi har forståelse for at alle våre medlemmer som for eks arbeider med programvirksomhet, spør om forbundet er mot faglig arbeid. Svaret er nei, men vi mener kriminalomsorgen må ta konsekvensen av politikernes vilje til å betale for sine bestillinger.»
Dette er en ganske alvorlig beskrivelse. NFF sier at kriminalomsorgen er i en krise. Spørsmålet til et samlet storting, en flertallsregjering og en statsråd er da: Hva gjør man nå, ikke minst hvis felles mål i kriminalomsorgsmeldingen skal nås?
Den 13. november 2009 streiket de ansatte i kriminalomsorgen for å markere sin misnøye. De pekte på at hver fjerde tjenestemann i fengslene ikke har etatsutdanning, og at opptaket til etatsutdanningen i realiteten er redusert i forhold til behovet. Høyre frykter, i likhet med dem, at soningskøene om kort tid begynner å øke igjen, at sikkerheten rundt ansatte og innsatte reduseres, og at varetektskapasiteten – til tross for åpningen av Halden fengsel, som vi alle er for – fortsatt vil være krevende. I tillegg føler mange av de frivillige på feltet at de ikke får støtte eller goodwill som korresponderer med festtalene, f.eks. Røde Kors’ nettverksgruppe.
I saken om Skien fengsel, hvor TV 2 kom inn i det aller helligste med våpen, så vi hvordan ting varsles, men blir sett bort fra i fem år når det gjelder de ansattes sikkerhet.
Flere og tyngre kriminelle med utenlandsk bakgrunn skaper en mer utrygg hverdag.
Narkotikaen flommer i f.eks. Bjørgvin fengsel. De siste tallene viser at over halvparten av urinprøvene som blir tatt i Bjørgvin fengsel – et fengsel med såkalt lavt sikkerhetsnivå – viser bruk av narkotika. Og da er spørsmålet: Bør slike fanger sitte i et fengsel med lavt sikkerhetsnivå? I 2009 ble det tatt 611 urinprøver av de innsatte i Bjørgvin fengsel. 309 av prøvene var positive, 187 kan knyttes direkte til bruk av narkotika i selve fengselet. Dette fengselet ble åpnet som et ledd i å fjerne soningskøene og – spørsmålet her – til hvilken pris?
Summa summarum: Hvorledes vurderer statsråden situasjonen i kriminalomsorgen, på bakgrunn av de ansattes og befolkningens bekymringer når det gjelder behovet for trygghet – som jeg her har redegjort for – og behovet for en bedre balanse i straffesakskjeden?
Statsråd Knut Storberget [21:19:17]: Fra den Høyre-dominerte Bondevik II-regjeringa overtok vi en justissektor med betydelig ubalanse i straffesakskjeden og en svært lang soningskø. Da den rød-grønne regjeringa tok over, var mangelen på varetekts- og soningsplasser i kriminalomsorgen den største utfordringen vi sto overfor. Soningskøen hadde allerede forsterket problemet med gjengangerkriminelle og organisert kriminalitet, minsket straffens forebyggende virkning og svekket tilliten til kriminalpolitikken og straffesystemet. Fornærmede for kriminalitet fortjener bedre og raskere reaksjon, og Regjeringa tok derfor straks tak i situasjonen.
For å fjerne soningskøen og samtidig sørge for bedre innhold i soningen utarbeidet Justisdepartementet våren 2006 en svært ambisiøs plan for avvikling av soningskøen. Planen inneholdt flere fengselsplasser, tiltak for bedre kapasitetsutnyttelse, mer bruk av alternative straffereaksjoner og utvidet bruk av samfunnsstraff. Planen er fulgt opp, både i Regjeringas budsjettforslag og i lovforslag som Stortinget i veldig stor grad har sluttet seg til.
Etter å ha bygget nær 400 nye fengselsplasser, bygget Halden fengsel med ytterligere 251 fengselsplasser – som skal åpnes offisielt i neste måned – innført elektronisk hjemmesoning med en kapasitet tilsvarende 150 fengselsplasser, økt bruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon etter § 12 og styrket friomsorgskontorene betydelig er soningskøene nå langt på vei avviklet. Jeg minner om at vi overtok i en situasjon hvor nærmere 2 900 mennesker overhodet ikke var i noen soningsanstalt, men sto i kø ute i samfunnet, ruset eller ikke ruset.
Siden kriminalomsorg er god kriminalitetsbekjempelse, er det viktig at vi forbedrer innholdet i soningen. Over 60 pst. sliter bl.a. med et betydelig rusproblem. Derfor er bevilgningene – som er vedtatt enstemmig i Stortinget, så vidt jeg erindrer – til undervisning, bibliotek, pressetjeneste og helsetjeneste så viktige. Bevilgningene er økt med nærmere 80 mill. kr siden regjeringsskiftet, nettopp for å styrke innhold og utdanningstilbud i alle landets fengsler. Alle fengsler med mer enn 25 innsatte har f.eks. fått eget bibliotek eller fullgode bibliotektjenester. Man har fått undervisningstilbud. Vi har også økt innsatsen når det gjelder bolig, ved at man nå får boligkonsulenter inn i fengslene, og slik sikrer løslatte bolig. Man bringer Nav inn i fengslene på en veldig spennende måte, noe som gjør sitt til at man også kan sikre løslatte arbeid.
Jeg mener vi her i Stortinget skal være varsomme med å – så å si uten filter – bringe påstander, som jeg hørte interpellanten gjøre, inn i salen og nærmest legge dem til grunn. Spørsmålet om vedlikehold, som ble betydelig kritisert, faller på sin egen urimelighet. Vedlikeholdte lokaler er viktig for straffegjennomføringen, men det er altså grunn til å peke på at det i norske fengsler har bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep. Nå har altså Statsbygg, som en profesjonell eiendomsforvalter, overtatt de statlige fengselseiendommene i 2009, og vedlikeholdsinnsatsen er styrket med 78 mill. kr – jeg gjentar: 78 mill. kr. I tillegg ble det i 2009 som ledd i Regjeringas tiltakspakke, bevilget 150 mill. kr til vedlikeholdstiltak og modernisering ved en rekke fengsler. Hvis man – slik jeg hørte representanten Dahl refererte til – framstiller det som om man nå er i en situasjon der man ikke satser på vedlikehold, ja, da må man rett og slett studere nærmere hva som faktisk skjer.
Å vinne kampen mot rusavhengighet er tvingende nødvendig for et bedre liv etter soning. Det forebygger ny kriminalitet, og det gjør samfunnet tryggere. Siden vi tok over, er det etablert rusmestringsenheter i ni fengsler, hvor innsatte med rusproblemer får et tverrfaglig rehabiliteringstilbud for sine problemer. I 2010 kommer nye enheter i to fengsler. Med Stifinnerprosjektet ved Bredtveit fengsel har kvinnene fått et tilsvarende tilbud som i en årrekke har vært gitt menn i Oslo fengsel. Hvis man ikke ser hva som skjer ute i kriminalomsorgen, så får det være vår oppgave – og i så måte er det fint å få denne debatten – å bringe det fram i lyset.
Selv om bevilgningene tilknyttet kriminalomsorgen er styrket med om lag 1,6 milliarder kr i perioden 2005–2009, skal det ikke underslås at kriminalomsorgen fortsatt står overfor utfordringer.
Til tross for at kriminalomsorgens driftsbudsjett ble styrket med 7 mill. kr i budsjettet for 2006, 15 mill. kr til friomsorg i 2007 og 20 mill. kr i 2008, har køavviklingsarbeidet medført en presset arbeidssituasjon for kriminalomsorgens tilsatte. Fengslene har hatt, og har fortsatt, et svært høyt belegg. Politiet gjør en bedre og bedre jobb. Det har vært nødvendig for å kunne avvikle soningskøen og for å unngå ny kø. Målet er å redusere belegget til 90 pst., noe som vil gi kriminalomsorgen bedre muligheter til å arbeide med rehabilitering. Et redusert belegg vil også trygge arbeidssituasjonen og gi ansatte bedre tid til de innsatte.
Jeg er opptatt av at det skal være tilstrekkelig og riktig sammensetning av bemanningen i alle fengsler og friomsorgskontor i kriminalomsorgen, både fengselsbetjenter og personell med annen relevant utdanning. Det at man bringer inn nye yrkesgrupper, er jo av noen blitt framstilt som om man plutselig er ufaglært – det vil jeg ta avstand fra.
Vi har valgt å satse på økte opptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS. Mens opptaket til KRUS i 2005 var på 100 aspiranter, har vi økt opptaket til ca. 200 aspiranter i 2006, 200 aspiranter i 2007, 250 aspiranter i 2008 og 170 i januar 2009. For å dekke opp frafall ble det 1. september 2009 i tillegg tatt opp 25 aspiranter ved et desentralisert opptak i Bergen. For å møte de ulike behovene har KRUS rekruttert aspiranter med lokal tilknytning til områder og fengsler der behovet for nye betjenter er størst. I tillegg til opptaket i Bergen høsten 2009 har det vært gjennomført desentraliserte undervisningsopplegg ved fengslene i Kongsvinger, Åna, Ravneberget og Vadsø/Tromsø. Til tross for ca. 450 nye årsverk i kriminalomsorgen i perioden 2005–2009 har vi likevel fortsatt behov for mer kvalifisert personell.
Som lovet i den nye politiske plattformen for flertallsregjeringa, har Justisdepartementet igangsatt arbeidet med en kompetanse- og bemanningsgjennomgang i kriminalomsorgen for å bedre straffens innhold. Gjennomgangen vil inneholde en analyse av forventet avgang av personell og årsaker til dette, nåværende og framtidig kompetansebehov og kompetansesammensetning i kriminalomsorgen, og en gjennomgang av disse forholdene sett i forhold til utdanningskapasiteten ved KRUS.
Så vil jeg peke på at bruken av varetekt siden høsten 2009 har økt betydelig. Det har hittil i år gjennomsnittlig vært 955 varetektsinnsatte i norske fengsler, mot 799 i 2009 og 730 i 2008. Per 1. mars i år var det 1 007 varetektsinnsatte i norske fengsler. Det er et stort tall – politiet leverer godt. Det er en utfordring for oss. Vi ser derfor nå på ytterligere kapasitetsutvidelse.
Jeg er glad for at vi skal åpne Halden fengsel. Men jeg minner samtidig om at det er ingen av opposisjonens partier som har lagt inn penger til ytterligere fengselsplasser i sine alternative budsjetter. Her har vi alle i felleskap en utfordring. Jeg er overbevist om at vi har mer kapasitet å hente, og at vi også skal få til det for framtida.
Det viktige nå er at vi får åpnet Halden fengsel. Det er en investering på over 1,3 milliarder kr. Det er denne regjeringa som har valgt å bruke så mye penger på dette anlegget. Vi mener det er viktig av to grunner: For det første gir det oss 251 plasser. For det andre – og jeg er helt enig med interpellanten – er det viktig at vi samtidig også klarer å tenke innhold i soningen. Den koblingen vi gjør i Halden, ved å trekke inn bl.a. flere aktører, er helt avgjørende.
Jeg må si at jeg misliker svært mye av den framstillingen som skjer av Halden fengsel ute i media – lettvinte utspill som ikke bidrar til at vi får redusert kvalitet. Jeg vil gi honnør til Høyre som har stått fast ved sine tidligere vedtak og sin holdning til kriminalomsorg, og som også forsvarer denne investeringen. Jeg tror den er viktig for å få ned kriminaliteten, men den er ikke minst viktig for nå å kunne øke kapasiteten i kriminalomsorgen – det vil hjelpe.
Så mener jeg at vi har mer å gjøre, og derfor tar vi sikte på å se på alle mulige tiltak som kan bidra til økt kapasitet i kriminalomsorgen – både nye plasser og også det å kunne tenke alternativt – for den store gruppen som sitter i norske fengsler, som sitter der gjerne for veldig korte dommer, som har betydelige rusproblemer, og som egentlig ville kunne fått langt bedre rehabilitering ved å sone alternativt. Det vil gi mindre kriminalitet og mer trygghet, men det vil også bidra til at kapasiteten i større grad kan vris over for å dekke nettopp det økte varetektsbehovet vi nå står overfor.
André Oktay Dahl (H) [21:29:36]: Stortinget forholder seg til hva statsråden og Regjeringen informerer og orienterer Stortinget om. De informasjonene vi har fått de siste fire årene, er et ganske godt stykke unna det som organisasjonene og de ansatte og innsatte i norske fengsler gir til oss.
Kriminalomsorgens Yrkesforbund sier at denne «statsråden er skyldig i århundrets profesjonsdrap». Det er heftig kost. Høyre sluker ikke alt hva en organisasjon sier, men jeg har lyst til å være veldig kort og konkretisere det jeg lurer på. Det er: Tar, ifølge statsråden, de ansatte og deres organisasjoner feil, og i tilfelle hva helt konkret er feil i deres beskrivelse?
De sier at døren er lukket, og «denne gangen må statsråden stå alene». Dette er deres holdning til den sittende regjering. Da er det slik at Stortinget og statsråden sammen må finne en løsning på noe som tydeligvis er en ganske betent konflikt – som ikke er propaganda fra Høyres side, men et forsøk på å få statsråden til å informere Stortinget noe mer i nærheten av det som er virkeligheten der ute, som de ansattes organisasjoner opplever. Så kan det være at de smører på litt, men dette er så pass klare og krasse ord at spørsmålet er rett og slett: Hva er det de ansatte og deres organisasjoner KY og LO-forbundet NFF tar feil i? Og konkretiser hvor de tar feil.
Statsråd Knut Storberget [21:31:39]: Jeg prøvde i mitt svarinnlegg nettopp å påpeke den satsingen som Regjeringa har foretatt når det gjelder kriminalomsorgen. Det har vært litt underlig noen ganger å oppleve, særlig da vi sto overfor en ganske anstrengt situasjon i politiet, å bli beskyldt for bare å favorisere kriminalomsorgen. Da var det gjennomgangstonen. Jeg var kriminalomsorgsminister. Det tok jeg som en hederstittel.
I den grad organisasjoner eller andre påstår at man har valgt å redusere tilskuddene til kriminalomsorgen, tar de feil. De er økt betydelig. I den grad organisasjoner eller personer påstår at man har redusert antall ansatte i kriminalomsorgen, både de fagutdannede og de ufaglærte, tar man feil. I den grad ansatte eller organisasjoner påstår at man ikke satser på å utdanne flere innenfor kriminalomsorgen, tar man feil. Tallenes tale er veldig tydelig. I den grad man – og som jeg også fikk referert – påstår at man nå ikke satser på vedlikehold, tar man feil. Vi kan bare reise rundt til fengslene og se hva som faktisk skjer.
Da KY og NFF og andre var veldig opptatt av at man f.eks. skulle fjerne firemannsrommene i Åna fengsel, var det mange av oss som sa at det bør vi gjøre. Det vil koste penger. Det er en etablering og en rehabilitering som nå er veldig godt i gang. Da de samme organisasjonene sa at du må gjøre noe med Rødgata på Åna for å bygge flere åpne plasser, valgte vi å gjøre det.
Flere fengsler nyter nå heldigvis godt av mer penger til vedlikehold. Det er betydelige penger som Stortinget har valgt å bevilge til dette. Det har vi alle i denne salen vært enige om. Så da finner jeg det litt underlig at man bare skal svelge at det ikke satses på vedlikehold.
Det samme kan man si om aktivitetstilbud. Aktivitetshuset i Oslo, som man valgte å legge inn i fjorårets budsjettbehandling, er en betydelig satsing. Selve Halden-komplekset er en betydelig satsing. Så i den grad noen også påstår at man foretar profesjonsdrap, er jeg også uenig i det. Da tar man feil. Hvis vi hadde ønsket å kvele en profesjon, ville vi ikke ha valgt å øke utdanningstakten til den samme institusjonen så mye som vi har gjort ved Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Så skal jeg være den første til å medgi at vi må alle være åpne for at man kan være uenig i volum og si at vi vil ha mer av det samme. Det er en del av politikken. Men det fins grenser for språkbruk. Jeg tror ikke det bidrar til å gjøre politikken på dette området bedre ved å føre den slags argumenter i marken.
Stine Renate Håheim (A) [21:34:59]: Jeg har lyst til å takke representanten Dahl for interpellasjonen, som gir oss mulighet til å diskutere situasjonen i kriminalomsorgen. Det er mye bra som er blitt gjort de siste årene for å styrke kriminalomsorgen, og sette den i stand til å gjennomføre straff som virker.
Så er det verdt å minne om hva som var situasjonen da den rød-grønne regjeringen tok over i 2005. Det var virkelig ingen hyggelig arv vi tok over etter fire år med borgerlig styre. Det sto nesten 3 000 straffedømte i soningskø. Det skapte mye frustrasjon, frustrasjon blant de ansatte i kriminalomsorgen, som aldri følte de hadde hodet over vannet, frustrasjon hos de straffedømte, som måtte gå med en usikkerhet for når de kunne sone, gjøre opp for seg og komme seg videre i livet som lovlydige borgere, og frustrasjon hos ofre, som visste at gjerningspersonene ikke sonet sin straff. Vi har tidligere i dag diskutert voldsoffererstatning. I tillegg til økonomisk erstatning fortjener faktisk ofrene at gjerningsmannen blir dømt, får rask reaksjon og må sone med en gang.
Lange soningskøer var en stor utfordring som justisministeren heldigvis tok på strak arm. Det ble tatt et skikkelig krafttak for å fjerne køen inn i fengslene. 400 nye fengselsplasser, flere på plass på skolebenken ved Fengselsskolen og alternative soningsformer ble tatt i bruk, og bevilgningene til kriminalomsorgen har økt. Det er klart at det har kostet, men det har vært viktig, og det har vært helt riktig.
Så må vi nok også her i dag ta inn over oss at det har kostet også for alle dem som hver eneste dag gjør en viktig jobb i kriminalomsorgen. Det er på sin plass her i dag å gi en stor honnør til alle de dyktige, engasjerte og samvittighetsfulle ansatte. Jeg har selv vært i mange fengsler de siste månedene og møtt ansatte som forteller om en hektisk hverdag, og ansatte som er urolige fordi de ikke får gjort godt nok arbeid i forhold til rehabilitering.
Jeg deler, et stykke på vei i hvert fall, den bekymringen interpellanten og de ansatte i kriminalomsorgen har, for det er ingen tvil om at belegget er for høyt i dag. Målet vårt er derfor også å redusere belegget til 90 pst. Da vil de ansatte settes bedre i stand til å jobbe med rehabilitering, og det blir mer sikkerhet og bedre tid.
Så har vi utfordringer når det gjelder varetakt. Men det er god grunn i dag til å minne om at da vi behandlet statsbudsjettet for ikke så lang tid tilbake, var det ingen partier som foreslo en eneste krone mer til flere fengselsplasser. Så der har vi en felles utfordring. La meg si det sånn: Jeg hadde vært bekymret om Fremskrittspartiet hadde vært det største partiet i en regjering dersom de rød-grønne hadde tapt valget. Med et fremskrittsparti som er mer opptatt av lengre straffer enn straffer som faktisk fungerer, som er imot eller i beste fall skeptisk til alternative soningsformer, og, som flere har vært inne på i dag, som ville ført en politikk som hadde ført til mer kriminalitet, hadde situasjonen i hvert fall ikke vært noe særlig bedre enn det den er i dag.
Interpellanten Dahl stiller spørsmål ved om det er nok fagutdannede i fengslene våre, og om kapasiteten ved Fengselsskolen er stor nok til å møte behovet. Vel, inntaket til fengselsutdanningen har vært rekordhøyt siden de rød-grønne tok over styringen. Og det handler jo om at vi er opptatt av at de ansatte i kriminalomsorgen skal ha den rette og best egnede kompetansen for å gjennomføre straff som virker. For å forsikre oss om det er det nå satt i gang en nødvendig og helhetlig gjennomgang av kompetansen i kriminalomsorgen. Det er bra at departementet har satt i gang utredningsarbeid som skal redegjøre både for dagens situasjon og behovet for kompetanse inn i framtiden. Det arbeidet er godt i gang, og i god arbeiderpartiånd skal vi også ta de ansattes fagforeninger med i prosessen.
Denne regjeringen tok over en kriminalomsorg som på ingen måte var et glansbilde. Vi har fjernet soningskøen, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene av den grunn. Vår ambisjon er å fjerne køen tilbake til samfunnet. Da må vi forebygge mer, og vi må rehabilitere bedre. Derfor har den rød-grønne regjeringen satset på alternative soningsformer, ikke først og fremst for å avlaste fengslene, men fordi vi vet at det fungerer. Derfor har vi satt i gang med utdanningstilbud og rusmestringsenheter, fordi det gir den innsatte bedre verktøy til å mestre et liv som lovlydig borger. Derfor er det ansatt boligkonsulenter i fengslene, fordi vi vet det er helt kritisk hvis ikke den innsatte får et sted å bo når soningen er fullført. Derfor er det også viktig at tilbakeføringsgarantien innføres for å sikre at vi greier å fjerne køen tilbake til samfunnet. Det er både samfunnet, ofrene og de straffedømte best tjent med.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [21:40:11]: Det er en viktig debatt interpellanten reiser, for vi vet at mangelen på ansatte med kompetanse i norske fengsler begynner å nærme seg grensen for det uansvarlige flere steder. Det kreves flere ansatte og bedre kompetanse for å kunne ivareta de ansattes og innsattes sikkerhet, for det er slik at stadig flere av dem som er innsatt i norske fengsler, har dommer for grove forbrytelser, og det kriminelle miljøet blir stadig hardere. Det blir stadig flere fra det organiserte kriminelle miljøet som ikke skyr noen midler for å oppnå noe de ønsker, selv om de sitter i fengsel. Det forundrer meg at dette i seg selv ikke får en del varselklokker til å ringe, hvis de ansattes og innsattes sikkerhet er viktig.
Det er også en annen ting som forundrer meg. Politiet fikk i 2010 et stort budsjettmessig løft, i hvert fall på papiret. Intensjonen med dette såkalte løftet var å gjøre politiet i bedre stand til å utføre sine oppgaver. Flere kriminelle skulle tas. Det vil si at flere saker skulle etterforskes, flere skulle dømmes, og flere skulle havne i fengsel for sine forbrytelser. Denne effekten har i stor grad uteblitt. Det store økonomiske løftet ble spist opp av en lønns- og prisøkning som ikke ble kompensert fullt ut, det var videreføring av igangsatte prosjekter, arbeidstidsbestemmelser, IKT-investeringer og andre nødvendige investeringer som gikk på beskostning av daglig operativt arbeid. Det vi nå ser, er, som sagt, at virkningen etter tidenes løft for politiet ikke har blitt slik vi ble forespeilet. Det har ikke blitt etterforsket flere saker, det har ikke blitt brakt mange flere inn til domstolene, og det har ikke blitt mange flere i fengslene.
Vi vet at domstolene sliter både økonomisk og saksbehandlingsmessig. Vi vet også at fengslene er rimelig fulle, varetektsplasser finnes knapt, og at det, som jeg tidligere nevnte, er mangel på ansatte med god kompetanse. På grunn av dette er nok både domstolene og kriminalomsorgen glad for at det store løftet ikke ble som forespeilet.
I denne sammenheng må det være lov til å stille et spørsmål: I og med at politiet fikk dette såkalte løftet som skulle føre til flere arresterte, dømte og fengslede, og den økonomiske og bemanningsmessige situasjonen er som den er i domstolene og kriminalomsorgen, hvorfor ble det verken bevilget større økonomiske ressurser eller lagt klare opptrappingsplaner for domstolene og kriminalomsorgen, slik at vi kunne ta imot denne økte veksten av siktede og dømte som var forventet?
Det er fristende å påstå at regjering og statsråd visste at det ikke ville bli noe press verken på domstoler eller kriminalomsorg. De visste kanskje at dette såkalte økonomiske løftet ikke var noe reelt løft, men en illusjon. For i og med at man visste at denne skapte illusjonen ikke ville føre til flere dømte og fengslede, var det heller ikke nødvendig å bevilge økte ressurser til verken domstoler eller kriminalomsorg.
Jeg håper jeg tar feil i mine vidløftige tanker. Men det som er viktig, er at en ser realiteten og sørger for at hele straffesakskjeden priortieres, og at kampen mot kriminalitet skjerpes. Det er også viktig å ivareta sikkerheten til både ansatte og innsatte i norske fengsler. Ressurser til personell og investeringsmidler for å gjøre sikkerheten bedre må prioriteres høyt. Et godt eksempel på dette er bygging av sikkerhetssluse ved fengslet i Skien, slik at både ansatte og innsatte ikke behøver å leve i frykt for at væpnede kriminelle kommer inn i fengslet på en lett måte, slik de kan i dag.
Til slutt må jeg få lov til å håpe at statsråden har lagt merke til at jeg i mitt innlegg ikke har nevnt noen ting om statsrådens slipp fangene fri-politikk, så dét ikke skal bli en debatt i dag.
Anders B. Werp (H) [21:44:21]: Interpellanten reiser en viktig diskusjon, fordi vi her debatterer situasjonsbeskrivelser i kriminalomsorgen, som spriker. Som både interpellanten og statsråden var inne på, er det en bred enighet i Stortinget knyttet til at alle ønsker å avvikle soningskøene, fordi det er viktig for hele kriminalitetsbekjempelsen.
Vi opplever altså en diskusjon knyttet til kriminalomsorgen, som interpellanten påpeker det er viktig for oss som beslutningsorgan å få mer innsyn i. Vi opplever en diskusjon f.eks. knyttet til bruken av ufaglærte i fengslene og ved soningsstedene. Vi opplever en situasjon hvor varetektsplassene er under et meget sterkt press – for å si det mildt – med de konsekvenser det får for de øvrige soningsplassene. Vi opplever også fra tid til annen en diskusjon om fangesammensetningen, de ulike kategoriene fanger, og at det også kan være med på å øke presset på bemanning og sikkerhet. I det siste har vi også sett situasjoner knyttet til vakthold og sikring av spesielt ett fengsel, noe det også er viktig for Stortinget å gå nærmere inn på.
Sett fra Høyres side reiser dette tre grunnleggende spørsmål med hensyn til hva som er korrekt situasjonsbeskrivelse. Vi har hørt statsråden, vi har hørt organisasjonene. Spørsmål 1: Trenger vi å redusere ambisjonsnivået for å løse dette? Spørsmål 2: Er det behov for å øke ressursinnsatsen – er det det eneste svaret? Spørsmål 3: Eller er situasjonen den at vi har et nullalternativ, at alt er såre vel, og at vi ikke trenger å gjøre noen ting, men fortsette som før? Dette synes jeg er viktige spørsmål å få avklart for oss som storting.
Akhtar Chaudhry (SV) [21:47:27]: Min påstand vil naturligvis være at Regjeringen har gjort en god jobb siden den overtok regjeringskvartalene i 2005. Vi overtok ansvaret da hele straffesakskjeden skrek etter modernisering og styrking. Det eneste den daværende regjering, med Høyre i spissen, drev med, var kreativt bokholderi, slik den daværende justisministeren skriver i sine memoarer. Det var ingen friske penger, skriver Odd Einar Dørum i sine memoarer. Det var ingen friske tanker – kan jeg legge til. Det var imidlertid lange soningskøer.
Denne regjeringen har igjen satt kriminalomsorgen på kartet. Vi har bygget nær 400 nye fengselsplasser, vi har bygget Halden fengsel med ytterligere 251 fengselsplasser, vi har innført elektronisk hjemmesoning, noe som tilsvarer 150 fengselsplasser, vi har økt bruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon etter § 12, og vi har styrket friomsorgskontorene. Soningskøene er nå langt på vei avviklet. Det er noe Høyre ikke kunne drømme om i sin tid. Men det er bra med engasjement fra Høyre i partiets opposisjonstilværelse.
I vår tid har vi virkelig kjørt hardt på, både for å sørge for at de som skal sone, skal sone fortest mulig fordi det er viktig og riktig for folks rettsoppfatning, og fordi det er riktig for den domfelte å bli ferdig med sin straff og komme videre i livet. Vi har i tillegg satset på at de innsatte skal få gode rehabiliteringsmuligheter. For SV er det veldig viktig at vi som samfunn gjør alt vi kan for at domfelte blir bedre samfunnsborgere når de kommer ut av fengslene, enn da de kom inn. Det er da vi oppnår målet med frihetsberøvelsen. Og det er dét samfunnet først og fremst bør være opptatt av, selv om jeg må skynde meg å legge til at har du brutt loven, så skal du ta konsekvensen av det.
Samfunnet må legge til rette for at de innsatte blir rusfrie, tar utdannelse, får yrkestrening og botrening og gjøres i stand til å leve et lovlydig liv etter soningen. Vi er fornøyd med at det i vår tid er etablert utdanningstilbud i alle landets fengsler. Det er økte bevilgninger til bibliotekene i fengslene – alle fengsler som har mer enn 25 innsatte, har nå et bibliotektilbud. De innsatte får hjelp til å skaffe egen bolig. Nav yter hjelp til de innsatte i mange fengsler og bidrar til at de innsatte kan komme tilbake til samfunnet i ordnede former. Det er etablert rusmestringsenheter i ni fengsler, og flere vil komme.
Alt dette har vært mulig med god og uunnværlig hjelp fra de ansatte. De har stått på og tatt ansvar. Det står det respekt av. Men det betyr at vi må lytte til dem. Vi har registrert at det er misnøye i etaten, til tross for at vi har utdannet langt flere aspiranter enn den forrige regjering gjorde, og til tross for at det er satset mye i kriminalomsorgen.
I Soria Moria II lovet vi at vi skulle igangsette arbeidet med en kompetanse- og bemanningsgjennomgang i kriminalomsorgen for å bedre straffens innhold. Justisdepartementet har igangsatt dette arbeidet. SV ser fram til denne gjennomgangen. Vi er sikre på at etaten kommer til å være aktiv i denne prosessen, og vi lover at vi skal lytte nøye til de ansatte. For SV og Regjeringen er det viktig å være på lag med dem som tar ansvar for kriminalomsorgen i landet.
Så vil jeg bruke de siste 50 sekundene på det morsomme innlegget fra Fremskrittspartiet. Hvis det nå er slik at det ikke er blitt et bedre budsjett, at det ikke er blitt mer til etterforskning, at ikke flere er blitt dømt, at det ikke er flere innsatte, begynner jeg å lure: Hvor ble det av de 1,3 milliarder kr som vi bevilget mer enn det som ble bevilget i fjorårets budsjett? Skal det bare kjøpes blomster? Kjøper de blomster til hverandre for 1,3 milliarder kr? Da blir det mange blomster, veldig mange, i politietaten, og mange flere bør tenke på å levere flere. Og hvis det virkelig er slik at de kjøper blomster, er det ingenting å bekymre seg for når det gjelder fengslene. Da lurer jeg på hva som var meningen med selve innlegget.
Jenny Klinge (Sp) [21:52:48]: Kriminalomsorga er ein særs viktig etat. Dei som arbeider i denne etaten, tek imot menneske som har brote lova, og skal helst bidra til at dei ikkje kjem tilbake igjen, den dagen dei slepp ut. Og da er det opplagt at fengsla ikkje berre skal vere oppbevaringsanstaltar, men at soninga skal ha eit innhald som verkar rehabiliterande og førebyggjer seinare lovbrot.
Justisministeren har gjort god greie for alle dei tiltaka som er gjennomførte for både å fjerne soningskøen og å betre innhaldet i soninga. Dei som arbeider i kriminalomsorga, har gjort, og gjer, ein fenomenal innsats med dette som målsetjing. Det er viktig å verdsetje den jobben dei gjer, og leggje til rette for vidare innsats. Derfor er slike debattar heilt klart viktig, men endå meir viktig er det likevel kva vi faktisk gjer. Det er som sagt mange tiltak ein kan vise til: styrking i form av betre undervisningstilbod, bibliotek i fengsla, hjelp til innsette med å skaffe seg bustad og arbeid til den dagen dei slepp ut, osv. Framover blir det vesentleg å redusere belegget i fengsla, slik at dei tilsette får frigjort meir tid til å arbeide målretta med dei som er innsette.
Forsøksordninga med soning med elektronisk kontroll har gitt gode resultat, og vil vere eit viktig verkemiddel også framover. Friomsorgen fortener sin del av auken til etaten, fordi noko av nøkkelen ligger nettopp i overgangen mellom fengsel og det å vere ute igjen, og i alternative soningsformer.
Når det gjeld varetektssituasjonen, er den nært knytt til at politiet har fått fleire ressursar og brukt desse godt, som m.a. å ta fleire utanlandske kriminelle. Også her viser statsråden handlekraft ved å sørgje for tiltak for å betre tilgangen på varetektsplassar no.
Det er sagt at inga regjering er så god som ho sjølv seier at ho er, eller så dårleg som opposisjonen seier. Det er lett å bli freista til å skryte uhemma av seg sjølv – men alt er faktisk relativt. Resultata innafor kriminalomsorga har ikkje kome av seg sjølve. Resultata har si årsak i at den raud-grøne regjeringa har satsa relativt mykje meir enn den førre. Vi skal halde fram med å leggje til rette for at dei som sit i fengsel, eller som sonar på andre måtar, klarer seg den dagen dei er ferdige med soninga.
Thomas Breen (A) [21:55:35]: Jeg må si jeg til dels forstår den frustrasjonen som er ute blant de ansatte i kriminalomsorgen. Det har vært noen år nå, hvor trykket har vært enormt. Man har hatt beleggsprosent opp mot 100 pst., og i tillegg har vi kommet med en stor innholdsreform, som også skaper en hverdag hvor man ikke helt ser hvordan morgendagen blir. Dette har vært gjort i godt og tett samarbeid også med de ansattes organisasjoner.
Jeg hadde, i forrige stortingsperiode, en rekke møter med både KY og NFF, hvor vi f.eks. diskuterte kriminalomsorgsreformen. De følte at det var en riktig og viktig reform å komme med. Men det er klart at når mennesker opplever endringer i hverdagen eller i arbeidslivet, skaper det også utfordringer, og til tider frustrasjoner. Jeg skjønner deler av den frustrasjonen.
I tillegg er det ikke slik at Regjeringen hadde et ønske om å ha en beleggsprosent opp mot 100 pst., for alle skjønner at det over tid ikke går. Da får man ikke jobbet godt nok med de innsatte, og presset på de ansatte er for tøft hvis det varer for lenge. Dette har altså vært en politisk villet situasjon, og det har skjedd i godt og tett samarbeid med de ansatte.
Situasjonen da vi overtok i 2005, var, som godt beskrevet, helt uholdbar. Vi hadde nesten 3 000 kriminelle som gikk ute i samfunnet og ventet på å få komme inn til soning. Jeg har lyst til å stille et enkelt spørsmål til f.eks. Kielland Asmyhr, som skal snakke etter meg: Tror han at det har skapt flere eller færre ofre for kriminalitet, når den køen nå er borte?
Da vi i fjor hadde gjentatte debatter i denne sal om politiets situasjon, opplevde jeg, og regjeringspartiene, en rekke ganger å bli kritisert for at vi hadde altfor stort fokus på kriminalomsorgen. Da var det ingen som refererte til den samme lederen i KY, og mitt enkle spørsmål er: Hvorfor var ikke han den rette mannen å referere til da, når han var ute og kritiserte det han kalte aksjoner fra Politiets Fellesforbund? Alle husker vel at lederen i KY begynte å hoste litt i et innslag på TV 2 og følte seg litt dårlig. Så at KY nå, inn i lønnsforhandlingene, posisjonerer seg, det var både varslet og forventet. En del av det som nå kommer fra den kanten, skal man selvfølgelig ta med en klype salt fordi det er en del av posisjoneringen i trepartssamarbeidet. Det er jeg ganske sikker på at også representanten Oktay Dahl skjønner godt. Når han da ukritisk, uten refleksjon refererte det – jeg sier ikke at det er Oktay Dahl som sier det han refererte fra talerstolen – bekymrer det meg noe. For skal vi igjen få en situasjon hvor fagforeninger nærmest kan få lov til å si hva som helst i det offentlige rom, med et heialag fra opposisjonen bak seg, som vi opplevde i forbindelse med politiets situasjon for et drøyt år siden, da er jeg bekymret for utviklingen for trepartssamarbeidet. Det kan ikke være slik at det er bare noen som skal stå opp for det systemet man har, når det gjelder fri lønnsdannelse, og det krever også at man stiller noen krav til de aktørene som er med i det trepartssamarbeidet.
Så vil jeg gi ros til Høyre for at de i hvert fall ikke har hivd seg på kritikken av pengebruken når det gjelder oppbyggingen av Halden fengsel. Det er veldig nyttig at flere ser poenget med at vi må ha flere plasser.
Det bringer meg over til varetektssituasjonen, som er utfordrende. Når Ørsal Johansen harselerte over politisatsingen, så har jeg et enkelt spørsmål til ham. I 2008 var det i gjennomsnitt 730 varetektsplasser. Nå er vi på over 1 000, altså en økning på nesten 30 pst. i forhold til varetektsplassene. Tror Fremskrittspartiet at dette har kommet av seg selv, eller er det fordi at man har tatt flere kriminelle? Et enkelt spørsmål, president.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tid for kveldsmøtet straks er omme, men foreslår at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet.
– Det anses vedtatt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [22:00:30]: Jeg vil gi representanten Dahl skryt for å ta opp denne interpellasjonen.
Det er viktig at vi tar situasjonen i kriminalomsorgen på alvor. Det er ikke noen tvil om at det har vært for få plasser, og at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep innen sektoren. Da kan man altså ikke svare med å ta de ansattes bekymringer med «en klype salt», som representanten Breen uttaler fra Stortingets talerstol. Det synes jeg er relativt arrogant av en representant fra et regjeringsparti. Det betyr at man ikke ønsker å lytte til dem som har skoen på, og som jobber i denne sektoren daglig.
Det som fikk meg til å ta ordet, var innlegget fra representanten Stine Renate Håheim, som får det til at Fremskrittspartiets politikk bidrar til flere kriminelle. Det er grunn til å minne om at en debatt i stortingssalen ikke er det samme som et debattkurs i AUF. Her må man kunne dokumentere de påstandene som man kommer med. Jeg tror det er relativt anerkjent i det norske samfunnet at Fremskrittspartiet i alle år har vært, og fortsatt er, et parti som har en betydelig offensiv justispolitikk, og som markerer seg betydelig i den offentlige debatt med gode forslag. Vi ønsker et betydelig økt straffenivå. Det er Fremskrittspartiets press gjennom mange år som har ført til at politiet nå har fått en betydelig økning på sine budsjetter. Vi har foreslått å øke investeringsbudsjettet for politiet, slik at politiet får oppdatert og godt utstyr – det beste utstyret som man kan få tak i.
Fremskrittspartiet har i mange år etterlyst mer politi i gatene – vi gjør det fortsatt – nettopp for å skape trygghet for folk flest ute i gatene. Er det å skape flere kriminelle? Vi ønsker også flere fengselsplasser. Vi har ikke kritisert byggingen av Halden fengsel. Vi har kritisert deler av pengebruken knyttet til byggingen av Halden fengsel og nivået på standarden. Og ikke minst: Man skaper ikke flere kriminelle ved å kreve en rask utsendelse av utenlandske kriminelle til deres hjemland og foreslå soning i utlandet! Derfor burde det egentlig ha vært påtalt av presidenten når man kommer med påstander om at et annet partis politikk bidrar til flere kriminelle.
Og så er jeg usikker på om vi skal ta representanten Chaudhrys innlegg på alvor. Når man altså påstår at andre er mer opptatt av kreativ bokføring, bør man da dokumentere det.
Representanter for regjeringspartiene må ta de debatter som kommer i denne salen, på alvor og ikke harselere over de debatter som blir reist. De må ta det på alvor, ikke med «en klype salt» og «uten refleksjon», slik representanten Breen har tillatt seg å si i denne debatten.
Presidenten: Presidenten vil anmode om at alle innlegg som blir holdt på Stortingets talerstol, blir tatt på alvor.
Elisabeth Aspaker (H) [22:05:13]: Dette er en viktig interpellasjon, og en velfungerende kriminalomsorg er en viktig brikke for å sikre god og effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Justisministeren har uten tvil investert mye prestisje i å fjerne soningskøen. Da må det kanskje kunne karakteriseres som maks uflaks at utenlandske kriminelle nå er i ferd med å overfylle norske fengsler, med det resultat at det nå er politiet som må stå i kø for å få varetektsplasser. I dag beklager direktøren i Region nord at kriminalomsorgen ikke er i stand til å stille opp når politiet har behov.
Slik kan vi ikke ha det. Det er ingen løsning at innsatte skal slippes fri før tiden for å frigjøre plasser til varetekt. Terskelen for varetekt er allerede høy, og når politiet ikke kan varetektsfengsle på grunn av plassmangel, kompliseres etterforskningen, samtidig som samfunnet ikke får den nødvendige beskyttelse mot kriminalitet.
Som medlem av justiskomiteen i forrige periode har jeg hørt justisministeren en rekke ganger forsikre Stortinget om at avtaler om soningsoverføring til hjemlandet skulle frigjøre kapasitet i norske fengsler. I dag kan vi kanskje undres over hva som har gått galt, og hvorfor dette arbeidet ikke gir synlige resultater.
Mangel på varetektsplasser har vært et tilbakevendende problem, og statsråden viste selv i kveld til en radikal økning i antall varetektsinnsatte. Høyre har kritisert Regjeringen – jeg mener med rette – for en ubalansert satsing på åpne framfor lukkede fengsler. Konsekvensen ser vi nå ved at tilgangen på varetektsplasser er utilstrekkelig, og at kapasiteten stadig er sprengt.
Høyre har pekt på det spesielle problemet i nord, der store politidistrikter faktisk står helt uten varetektsplasser. Midtre Hålogaland politidistrikt er i en slik situasjon. Politiet tvinges her til å bruke betydelige midler og knappe personellressurser som ledsagere til fengsler som kan ligge hele dagsreiser borte. Å unnlate å løse dette problemet er uklok politikk, fordi dette rammer politiets effektivitet og evne til å løse langt mer presserende politioppgaver.
Høyre har siden 2005 ved flere anledninger foreslått å etablere nye varetektsplasser i Midtre Hålogaland politidistrikt. Som statsråden er vel kjent med, foreligger det konkrete forslag om lokalisering av varetektsplasser til nedlagte Nes Fort i Lødingen. Kommunen har en beliggenhet midt i politidistriktet og med flere domstoler i samme nedslagsfelt. Også disse har behov for tilgang på soningsplasser under avvikling av rettssaker.
I lys av vedvarende kapasitetsproblemer når det gjelder varetektsplasser, kunne det være interessant å høre om justisministeren har endret oppfatning og nå vil bidra til at Midtre Hålogaland politidistrikt kan utstyres med egne varetektsplasser – og derigjennom bidra til å frigjøre lukkede fengselsplasser som politiet i dette distriktet i dag legger beslag på andre steder.
André Oktay Dahl (H) [22:08:31]: Alt er ikke svart-hvitt. Statsråden og Regjeringen har gjort mye bra, og de har bevilget mer penger. Det er ingen her i denne salen som er blinde.
Men det jeg må konkludere med hvis det ikke kommer noe nytt, er jo at statsråden mener at de ansatte i kriminalomsorgen tar feil. Det er altså ikke for mange ufaglærte i kriminalomsorgen, det er altså ikke «mismatch» mellom åpne og lukkede plasser. De tar feil når de hevder at samfunnets behov for trygghet har blitt skadelidende. De tar feil når de påpeker at det er et stort behov for og manko på varetektsplasser. De tar feil når de sier at det er store problemer med rusmisbruk i norske fengsler. De tar feil når de hevder at fengselsplassene ikke er tilpasset nye og tyngre utenlandske kriminelle. De tar feil når de hevder at soningskøene kommer til å øke ganske raskt. De tar feil i at det vil bli mindre fokus på innholdet i soningen, slik som NFF varsler. De tar også feil når de påpeker at ufaglærte tar på seg oppgaver de ikke bør ha. De tar feil i at det er et rettssikkerhetsproblem at ufaglærte får anvende maktmidler de ikke egentlig etter loven har adgang til. Og de tar feil når de sier at det er et problem at det forskes for lite, eller at det ikke kontrolleres nok det som skjer i norske fengsler. Jeg kunne ha fortsatt slik.
Mitt og Høyres poeng er, som representanten Werp sa, at det er ikke nødvendigvis for å nagle statsråden for ikke gjør noe som helst. Det er et behov for at Stortinget og alle dets partier og organer har et virkelighetsbilde som er i nærheten av noe som er sant, fordi det er noen som har feil, og noen som har rett. Når statsråden har den holdningen at organisasjonene tar fullstendig feil, og de har den holdningen at statsråden tar fullstendig feil, er det altså noen som må ha bitte lite grann feil – og det kunne det ha vært veldig greit om Stortinget kunne ha fått et nærmere innblikk i.
Så spørsmålet mitt til statsråden er kort og godt: Er statsråden bekymret for den utviklingen man ser nå fremover i kriminalomsorgen, eller har man tenkt å fortsette å lese opp alle kronene og ørene og tiltakene man er fornøyd med å ha gjennomført de siste fem årene, mens man ikke er opptatt av å ta ansvaret for den tilspissede holdningen og konflikten mellom hans egen regjering og de ansatte og organisasjonene?
Til slutt til Representanten Chaudhry: Det var «kreativ bokføring» denne gang. Jeg må si at nok en gang viser representanten Chaudhry – som er medlem av Presidentskapet – et stort repertoar når det gjelder å insinuere at andre representanter begår kriminelle handlinger. Jeg må si at jeg lurer litt på hvor han henter all den inspirasjonen fra. Jeg håper kanskje at Presidentskapet begynner å diskutere hvor langt det er anledning til å gå, når man altså tidligere – riktignok i VG, etter at VG ringte – har måttet beklage at man har påstått at folk er kjøpt og betalt. «Kreativ bokføring» er for så vidt litt mildere, men det er grunn til å stille spørsmål om hvor han henter inspirasjon fra til alle disse innleggene.
Statsråd Knut Storberget [22:11:48]: Det er en fordel ved denne debatten, og det er jo at den bidrar til at vi kan forsøke å få fram faktum. Jeg skal prøve å gi et ytterligere bidrag.
For det første mener ikke jeg at organisasjonene på dette feltet tar feil i alt det de hevder, men det var noen ganske spesielle påstander som kom innledningsvis i debatten, som jeg følte behov for å tilbakevise. Men mange av de innspillene vi får fra både yrkesforbundet og NFF er særdeles viktige for oss å ha med. Det er derfor jeg er glad for at vi har god kontakt med disse organisasjonene, særlig opp mot den bemanningsanalyse som nå skal foretas.
Det er ikke riktig det representanten Ørsal Johansen påstår i sitt innlegg, at det nærmest er en skapt «illusjon» at vi satser på politiet, men at det ikke gir noen resultater. Der er jeg faktisk helt enig med interpellanten og Høyre i at vi nå må erkjenne at politiets innsats bidrar til såpass mye resultater. Det som er foranledningen for bekymring både hos Høyre, regjeringspartiene og organisasjonene, er jo at varetektsantallet øker så betydelig. Det må tas på alvor.
Representanten Werp stiller egentlig tre konstruktive spørsmål. Det første var: Har man tenkt å redusere ambisjonsnivået? Svaret er nei. Vi har ikke tenkt å redusere ambisjonsnivået. Vi ønsker fortsatt å ha fullt trykk på kriminalomsorgen. Det andre spørsmålet var: Tenker man å øke ressursinnsatsen? Ja, i år skal vi øke ressursinnsatsen. Det at man åpner et helt nytt fengsel, er å øke ressursinnsatsen betydelig. Hva som kommer i de framtidige budsjetter, vil jo helgens opplevelser på Thorbjørnrud – i hvert fall for min del – kanskje bidra til, men vi har ikke lagt bort ambisjonene for kriminalomsorgen. Det er viktig nå, fordi vi opplever press. Og det tredje spørsmålet: Har man bare tenkt å fortsette som før? Nei, det har vi ikke tenkt. Vi har ikke tenkt å gjøre som man gjorde i forrige stortingsperiode – ikke bygge utdanningstilbud i fengslene, la soningskøen bevege seg opp mot 3 000, ikke trekke Nav inn i fengslene, ikke få progresjon i soning, ikke få hjemmesoning. Dette har vi ikke tenkt å gjøre. Vi har fortsatt tenkt å satse på kriminalomsorgen, for det er så viktig når politiet får tatt personer, at man da faktisk også får snudd personene, slik at de ikke begår straffbare handlinger. Det er grunn til å peke på at det er en betydelig utfordring vi har i kriminalomsorgen, særlig nå når vi ser at så mange er blitt pågrepet.
Så må jeg bare til slutt si at det er fascinerende å høre på representanten Aspaker, som ber om flere lukkede plasser. Vi refererte jo til Høyres alternative statsbudsjett. Det finnes ikke én lukket plass i det alternative statsbudsjett – ikke engang til Lødingen – så et visst ansvar må en jo ta for egen politikk. Så jeg er innstilt på å fortsette arbeidet med å bygge flere plasser. Jeg må erkjenne at det måtte en rød-grønn regjering til for å få 651 nye plasser.
Presidenten: Sak nr. 10 er dermed avsluttet.