Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [11:10:39]: (ordfører for saken): Norge er å regne som en stormakt når det gjelder havområder, og vi har et stort potensial for å utnytte disse for å produsere havbasert energi enten i form av vindkraft eller andre energiformer. Proposisjonen og lovforslaget som vi i dag har til behandling, omfatter både en strategi for utvikling av næringsliv og energiressurser knyttet til havbasert fornybar energi og et forslag til lov om fornybar energi til havs, nemlig havenergiloven.

Dette er en sak som først og fremst kjennetegnes av stor grad av tverrpolitisk enighet, og jeg vil takke energi- og miljøkomiteens medlemmer for et godt samarbeid under behandlingsprosessen.

Saken har sin bakgrunn i klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra januar 2008, hvor partene var enige om å lage en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder. En slik strategi skulle se på behovet for forskningsinnsats, vurdere å opprette et eget senter for forskningsdrevet innovasjon på området og finne et egnet lovverk, konsesjonssystem og ikke minst definere arealer som kan la seg benytte til energiproduksjon uten å komme i for stor konflikt med fiskeriinteresser og andre næringer samt det marine miljø.

Lovforslaget er basert på Norges lange erfaring med forvaltning av vannkraftressursene, petroleumsressurser og infrastruktur for elektrisitet og gass. Forslaget innebærer en regulering av hele livsløpet til et energianlegg, dvs. både planlegging, utbygging, drift og nedstenging, og det omfatter både anlegg for fornybar energiproduksjon og anlegg for omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Loven slår fast at retten til å utnytte de fornybare energiressurser til havs tilhører staten.

Lovens virkeområde er som hovedregel havområdene utenfor grunnlinjen, men den kan også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen i visse tilfeller. Lovforslaget fastsetter konsesjonsplikt for å bygge, eie og drive slike anlegg. Videre er lovfremlegget basert på arealvurderinger med tilhørende prosedyre for konsekvensutredninger.

Ved åpning av areal inviteres aktører til å søke konsesjon. Det åpnes for mulighet for prekvalifisering av anbydere samt krav om konsekvensutredning. For å sikre fremdrift i prosjekter vil også myndighetene ha mulighet for å sette tidsfrister for oppstart av energianlegg. Det slås videre fast i forslaget at nettinfrastrukturen til havs ikke skal belastes strømkundene på land.

Konsesjonsperioden er foreslått å gjelde for inntil 30 år. Fra Høyres side ønsker vi å ha en konsesjonsperiode på inntil 50 år og fremmer forslag om dette. Bakgrunnen for at vi ønsker en lengre konsesjonsperiode, er todelt: I Storbritannia settes konsesjonsperioden til 50 år, og vi er fra Høyres side opptatt av å gi like rammebetingelser rundt Nordsjøbassenget. Videre har flere høringsinstanser gitt uttrykk for at en lengre konsesjonsperiode er å foretrekke med bakgrunn i hvor omfattende og kostnadskrevende denne type investeringer i fornybar energi faktisk er, og at dette krever en lang og forutsigbar horisont i forhold til rammebetingelsene.

Det er positivt at det allerede nå er igangsatt et arbeid med å vurdere egnede arealer, og at resultatet av dette arbeidet skal presenteres i siste halvdel av 2010, og videre at det legges opp til en strategisk konsekvensutredning av disse, inkludert en høringsprosess, i 2011. Det er viktig at denne fremdriftsplanen holdes.

Komiteen har i sine merknader understreket betydningen av å ta hensyn til fiskeriaktivitetene i våre havområder, og jeg vil også fra talerstolen i dag signalisere betydningen av dette. Utviklingen av havbasert fornybar energi må skje i god sameksistens med andre næringer, spesielt fiskerinæringen.

Forslaget har utpekt den sørlige del av Nordsjøen som det området en regner med at det i første omgang vil være mest aktuelt med utnyttelse av havenergi, fordi området ligger nær store markeder og tilknytning til infrastruktur sannsynligvis vil være lettere. Det er verdt å merke seg at en samlet komité ber om at også den nordlige Nordsjø ses på med samme intensitet, bl.a. fordi det kan være andre vindforhold her som gjør det interessant i et helhetlig bilde av energiproduksjonen til kontinentet.

Det er bra at et lovverk nå kommer på plass for å utnytte havenergiressursene også utenfor grunnlinjen. I Europa, særlig i Tyskland og Storbritannia, foreligger det store planer for utbygging av havvind – ikke bare planer, men også økonomiske tilskuddsordninger som gjør det attraktivt å investere. Faktisk regner en med et marked på mellom 700 og 900 milliarder kr som skal investeres i energiproduksjon fra havvind i de kommende årene. Dette er et marked som også norske bedrifter og kompetansemiljøer posisjonerer seg for.

Statoil og Statkraft har fått konsesjon til å videreutvikle og eventuelt bygge ut et stort felt på Doggerbank i britenes tredje konsesjonsrunde, som ble offentliggjort nylig. Det er bra at disse selskapene satser ute, for det er ikke til å underslå at utbygging av havenergi i Norge har et såpass høyt kostnadsnivå i forhold til muligheter for økonomisk støtte at det ikke er realistisk å se for seg en storstilt utbygging av havenergi i Norge med det første. Derfor er det viktig å få et demonstrasjonsanlegg for norsk teknologi på plass.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en konsesjonsperiode på 50 år.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Per Rune Henriksen (A) [11:16:18]: Klimakrisen stiller verdenssamfunnet overfor store utfordringer. Den viktigste utfordringen er på energisiden. Det er å få til en overgang fra fossil til fornybar energi. Dette er helt nødvendig både av hensyn til klimaet og av hensyn til velstandsutviklingen i den fattige delen av verden, hvor befolkningen øker raskt.

Europas valg av energipolitiske strategier tar opp i seg klimautfordringene. I tillegg har Europa et sterkt ønske om å bli mindre avhengig av Russland som dominerende gassleverandør. De sterkeste driverne i den europeiske energipolitikken er altså klima og energisikkerhet. Utfaset kullkraft må erstattes. Naturgass og fornybare energikilder som sol og vind seiler opp som de nye energikildene.

Vindkraften har i årtier blitt utnyttet som energikilde, men det er først i de senere årene utbyggingen virkelig har tatt helt av. Vindmøller til havs har blitt en stor og viktig del av forventet framtidig energiproduksjon. Det er enorme perspektiver i satsingen på vindkraft. Den raske utbyggingen skaper muligheter for industriutvikling og sysselsetting, som er svært kjærkomment i en tid hvor økonomien er på lavbluss etter finanskrisen. Det sies at i Tyskland er det nå flere sysselsatte innenfor vindkraftutbygging enn i bilindustrien. I England har statsminister Gordon Brown sagt at han forventer 70 000 nye arbeidsplasser i denne industrien. Det forventes at det innen 2020 vil være installert 40 GB vindkraft til havs, noe som innebærer investeringer på om lag 800 milliarder kr. Om 20 år forventes det at det globale markedet for investeringer i vindkraft totalt vil ligge på 1 700 milliarder kr.

Europas behov for mer fornybar energi gir store muligheter for Norge, både som energileverandør og som leverandør av infrastruktur. Vår tradisjonelle satsing på vannkraft har gitt oss en fornybarandel i energimiksen som er formidabel. I tillegg kommer våre store gassressurser på sokkelen. Begge deler har et vekstpotensial. Når vi i tillegg til vannkraft også tar med vårt store potensial på vindkraft, ser vi at Norges rolle i europeisk kraftforsyning kan bli stor.

Vindkraft er kostbar kraft sammenlignet med vannkraft. Kostnadsbildet på produksjon og prisleiet på elektrisk kraft i Norge gjør at vindkraft pr. i dag og i nærmeste framtid vil spille en marginal rolle i den norske energibalansen. Dette må ikke føre til forhastede konklusjoner om at vindkraft ikke er interessant.

Den voldsomme satsingen på vindkraft globalt vil medføre en produkt- og produksjonsutvikling som nok vil senke kostnadene betraktelig. Det er derfor flere grunner til at vi bør engasjere oss politisk for utviklingen av vindkraft, og særlig for havvind. Vi har et stort potensial for produksjon av kraft til havs. Enova snakker om 1 400 TWh. Men i den nærmeste framtiden mener jeg det er viktigst for oss å fokusere på industrien. Vi har en industri med offshoreerfaring og kraftkompetanse som vil kunne hevde seg i konkurransen om oppdrag. Den kompetansen som har vært bygd opp gjennom 40 års utvikling av sokkelen i olje- og gassindustrien, er gull verdt når vi nå skal bygge videre på dette med fornybar energi til havs.

Men da er det, som saksordføreren også var inne på, viktig for vår leverandørindustri at staten bidrar med midler til forskning og utvikling. De bidragene som gis i dag, har bl.a. ført til at vi har fått Hywind utenfor Karmøy, som er verdens første flytende havvindmølle. Selskapet SWAY har fått konsesjon og økonomisk støtte til utbygging av en kjempestor vindmølle i Øygarden, hvor man prøver ut oppdimensjonerte vindmøller, noe som er helt nødvendig for å få ned kostnadene med vindmøller på sikt. Vi har forskningssentre for miljøvennlig energi. Vi har diverse nettverk av industri og forskning rundt i Norge som jobber med dette, som er store og trekker til seg et ufattelig antall bedrifter og næringsmiljøer i tillegg til forsknings- og utviklingsmiljøer, som er med og driver fram utviklingen, og som er med og driver fram en omstilling i industrien til å ta fatt på de utfordringene som ligger i å komme inn på leverandørsiden på vindkraft.

Den rollen Statoil og Statkraft har fått i utviklingen av havbasert vindkraft i Storbritannia, er kjent. Vi er på mange måter helt i tet både teknologisk og når dette skal bygges ut, men det er en tøff konkurranse for vår industri for å komme inn på denne sektoren. Jeg synes det kan være grunn til å nevne at den erfaringen vi har med drift og vedlikehold på installasjoner i Nordsjøen i dag, også vil være gull verdt når disse vindmøllene kommer opp og skal driftes i framtiden.

Så har det fra industri- og forskningsmiljøene blitt framhevet behovet for test- og demonstrasjonsanlegg i en større skala enn det vi har i dag. Jeg tror at det er viktig å få til. Jeg tror at f.eks. Havsulprosjektet, som Vestlandsalliansen har fått konsesjon på og står klar til å bygge ut på Nordvestlandet, kan være et godt sted å etablere et test- og demoanlegg. Vi har også fått innspill fra bransjen, som dette notatet «Demo 2020» – et test- og demonstrasjonsanlegg med åtte turbiner til vel 2,5–4 milliarder kr. Dette er interessante innspill, og jeg mener det er viktig at vi fra statlig side også er med, og at vi kontant, raskt, kommer med støtte til denne produktutviklingen for at norsk industri skal kunne ta den rollen som vi håper de skal få nå når utviklingen og utbyggingen begynner, spesielt på britisk sektor.

Den andre rollen vi som politikere spiller, er rollen som regulatorer. Det lovforslaget som vi her har til behandling, er selvfølgelig den viktigste delen av det, og det føyer seg på mange måter inn i rekken av de tradisjoner vi har for forvaltning av landets naturressurser, spesielt på energisiden. Vi slår kort og godt fast at disse ressursene tilhører staten. Det legges rammer som gir demokratisk kontroll over utbyggingen av dette og over forvaltningen av ressursene. Det legges opp til en balansert utnytting av arealer, og det tas hensyn til både miljø, annen næring og de forholdene som måtte være aktuelle.

Det er bred politisk enighet om lovverket, slik som det ligger. Det eneste spørsmålet jeg vil kommentere her nå, er spørsmålet om konsesjonstid. Dette spørsmålet er blitt behandlet i proposisjonen og er blitt drøftet der, og det er klart at det er gode argumenter for både 30 år og 50 år. Det som det er viktig å ha med seg, er at det legges opp til at det normale skal være forlenget konsesjon når det søkes om det, dersom det ikke er spesielle forhold som tilsier noe annet.

Avslutningsvis vil jeg takke saksordføreren for en god og ryddig jobb i komiteen under behandlingen av denne saken. Jeg synes det har vært en lærerik prosess for oss alle, og det er et godt lovforslag som vi nå behandler.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:24:53]: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid om en viktig og framtidsrettet lov som havenergiloven virkelig er. Fremskrittspartiet er enig med Regjeringen i at det er viktig å få fram et lovverk som regulerer bruk av arealer og de forskjellige energiformer til havs.

Lovforslaget om fornybar energiproduksjon til havs skal gi staten det rettslige rammeverket for å gi konsesjoner og på annen måte regulere forhold knyttet til planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for produksjon av fornybar energi. Lovforslaget omhandler også anlegg for omforming og overføring av elektrisitet fra produksjonssted og videre mot konsument.

Lovforslaget er i store trekk basert på arealvurderinger med tilhørende prosedyrer for konsekvensutredninger. Regjeringen skriver i proposisjonen at den ønsker at Norge skal utvikles videre som en miljø- og klimavennlig nasjon og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

EU er en pådriver for fornybar energi med sine 2020-målsettinger. Innen 2020 skal EU-landene produsere 20 pst. mer fornybar energi enn i dag. Svært mye av denne fornybare energien vil komme fra vindmøller, og da særlig vindmøller til havs.

Som Regjeringen skriver, vil det nok ta lang tid før vi i Norge bygger vindmøller i stor skala til havs, og da i særdeleshet flytende vindmøller, som er både kostbare og teknisk vanskelige. Strømprisen fra vindmøller til havs vil for Norges del bli altfor høy. Likevel er det av stor betydning at norsk leverandørindustri forbereder seg på å kunne levere utstyr til bl.a. havvindmøller. Statoils og Statkrafts innpass på det britiske gigantprosjektet for vindmøller på Doggerbank vil kunne få stor betydning for den norske leverandørindustrien.

En stor del av klimautfordringene som verden står overfor, skal løses med fornybar energi. Dette er Fremskrittspartiet også enig i. En større produksjon av fornybar energi vil være med på å redusere klimautslippene globalt. Havvind vil på lang sikt kunne gi et betydelig tilskudd til den fornybare energien som produseres i dag.

Fremskrittspartiet vil særlig peke på Norge som en stormakt på energieksport.

Vannkraft har vært og er grunnpilaren i det innenlandske forbruket av energi, både til industri og til husholdninger. Norge har et stort potensial fra både regulerbare og ikke-regulerbare energikilder.

Reserver i vannkraft er ikke ubetydelig, og bør etter Fremskrittspartiets mening bygges ut. Vernede vassdrag må vurderes på nytt i lys av dagens mer miljøvennlige utbyggingsmuligheter. Energi fra vannkraft er billig å produsere, og bør i langt større grad enn i dag bygges ut. Vannkraft vil bli enda viktigere når EUs fornybardirektiv blir gjort gjeldende. På vindstille dager og når behovet for elektrisk strøm er særlig stort innenfor EU, kan et stort norsk vannkraftoverskudd være den beste garantien for lavere klimagassutslipp fra EU-landene. Alternativet for norsk vannkraft som erstatning for EU-vindkraft vil i stor grad måtte være kullkraft.

Vindkraft fra landbaserte anlegg har også et meget stort energipotensial og vil bli prioritert før anlegg bygges på dypt vann i norske farvann.

Fremskrittspartiet mener det er et stort behov for en grundig gjennomgang av gjenværende vann- og vindressurser i Norge. Når slike oversikter foreligger, vil prioritering være lettere. Uten slike prioriteringer vil det være vanskelig å planlegge og bygge ut et tilfredsstillende nett for framføring av den elektriske kraften til forbruker.

Fremskrittspartiets syn er at utbygging av vannkraft er mest miljøvennlig og billigst. Derfor må denne type fornybar energi komme først. Dette synet deles av mange i bransjen og blant ledende økonomer. I et marsnummer av Teknisk Ukeblad sier BI-professor Torger Reve bl.a. at Norge bør satse på den miljøteknologien der vi er best. Han sier videre at vannkraften er den beste fornybare energien vi har, og at det ikke er noen form for fornybar energiproduksjon vi kan bedre i dette landet.

Det er viktig at operatører på norsk sektor får samme betingelser som i andre nærliggende land. Derfor foreslår Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, at konsesjonsperioden settes til 50 år fra igangsetting av anleggene, mot Regjeringens 30 år. I begge forslagene er det altså mulighet for å søke om forlengelse av konsesjonsperioden. Storbritannia, som det er naturlig å sammenligne seg med, har 50 års konsesjonsperiode.

Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at Petroleumstilsynet vil få ansvar for helse, miljø og sikkerhet for energianleggene til havs.

Oppsummert støtter Fremskrittspartiet Regjeringens forslag til havenergilov. Det er viktig at lovverket er i forkant av behovet, og er samstemt med andre lands lovgivninger på området. Standarder for kraftproduksjon, ikke minst for et nettverk for avhenting og leveranse av vindkraften, må utarbeides sammen med EU-landene.

Regjeringen legger i lovforslaget opp til en fornuftig framdrift hvor Regjeringen selv skal vurdere søkende selskaper, og til sist tildele konsesjoner. Fremskrittspartiet deler her Regjeringens syn.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:31:28]: Allerede etter fem måneder på Stortinget må jeg innrømme at noen dager er mer spennende enn andre – og dagen i dag er veldig spennende. I dag er jeg faktisk veldig stolt, for jeg vil kunne være blant dem som om noen tiår sier at jeg var med å behandle havenergiloven, var med da vi la grunnlaget for det neste energieventyret i Norge. Og det synes jeg er veldig artig. Og så gjør jo det at salen ikke er veldig full, opplevelsen enda mer eksklusiv.

For 100 år siden viste Norge vei med sitt lovverk for vannkraften. Det at rikets ressurser kommer fellesskapet til gode, er ikke en hovedregel på verdensbasis. I en rekke land ser vi fortsatt resultatene av en villet politikk, der noen få tjener store summer på å høste av verdier som burde tilhørt mange flere. Kanskje har det ekstra stor symbolkraft når det gjelder oljen. Nesten ingen land kan vise til den fordelingen av oljerikdom som Norge kan. Tvert imot er olje i mange deler av verden assosiert med uro, sosial ustabilitet og konflikt – endog krig. Oljen er et eksempel på at ressursrikdom i seg selv ikke nødvendigvis skaper velstand for folk – det er politiske valg som gjør det. Derfor er det helt naturlig at Norge sikrer rettighetene for utnyttelse også av vindressursene våre til havs. Det er en del av en stolt tradisjon, der helhetlig planlegging og politikk skaper verdier til fellesskapets beste. Det er derfor helt naturlig at loven baseres på elementer i petroleumslovgivningen. Det er bra for fagmiljøer og næringsliv, for koblingene er mange mellom dagens offshorevirksomhet, vår forvaltning av vannkraften og framtidens energiproduksjon til havs. Samarbeidet mellom Statkraft og Statoil i Doggerbank-prosjektet illustrerer dette.

Det er også bra for demokratiet, fordi det ikke blir internasjonale kapitalkrefter alene som får diktere betingelsene for landets ressursutnytting. Det er også viktig for å sikre en helhetlig planlegging av energiproduksjonen til havs. Tyskland har et lovverk som gir det offentlige styringen med utbygging av nett og infrastruktur, England har det ikke. For hver enkelt aktør er så klart marginalutbygginger som akkurat passer egne behov, det mest lønnsomme. Overordnet planlegging er ikke deres ansvar. Det er derimot i samfunnets interesse at utbygging av infrastruktur til havs, framtidens potensielle supergrid og kraftdistribusjon til havs, er et offentlig ansvar. Vi i SV mener derfor dette perspektivet er viktig, og at det i forlengelsen av det arbeidet som gjøres i dag, er naturlig å se til f.eks. Statnett som systemoperatør.

Dette spørsmålet er ett av flere som nå skal utredes, sammen med aktuelle arealer for fornybar energiproduksjon til havs og miljø-, nærings- og fiskeriinteresser osv. En interdepartemental arbeidsgruppe – det høres veldig tørt ut, men jeg tror arbeidet er spennende – skal legge fram en rapport om dette allerede til høsten, og det er bare å håpe at vi klarer å holde trykket framover.

Oppstart av en prosess som munner ut i et nytt energieventyr for Norge, krever at vi beholder engasjementet og beholder grepet om saken, utover debatten i dag. Det krever økonomiske ordninger som tar høyde for både langsiktig lønnsomhet og de store kostnadene som vil påløpe i starten. Det krever at vi opprettholder fokuset på kunnskapsmiljøene i Norge og bedriftene som er spydspisser, bl.a. SWAY i Bergen og Smartmotor i min hjemby. Det forutsetter test- og demonstrasjonsanlegg og aktiv involvering av industrien, som har en helt naturlig rolle i utviklingen av denne energien. Vi vet at det teoretiske potensialet for fornybar energi til havs i Norge er kjempestort. Det har vi visst ganske lenge. Men det er opp til oss å sørge for at dette potensialet hentes ut på en samfunnsnyttig måte, på en måte som skaper nye norske arbeidsplasser, nye utfordringer for teknologimiljøene våre og for leverandørindustrien.

Loven vi vedtar i dag, er et første skritt på veien, men først og fremst er det en forpliktelse som vi bør ta på oss med den største iver og glede.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:36:11]: Dette er historisk. Norge er, og skal fortsatt være, en energinasjon, også når oljen gradvis erstattes av fornybare energikilder. Derfor er jeg glad for at det juridiske rammeverket for produksjon av fornybar energi til havs nå er på plass.

Havenergi representerer en tilnærmet ubegrenset kraftreserve. Potensialet er enormt. Enova har regnet ut at det fysiske potensialet for havvind i norske farvann er svimlende 14 000 TWh pr. år. For å sette det i perspektiv: 1 TWh er omtrent det årlige strømforbruket i Drammen.

Havvind er bare én av flere energiformer som kan høstes fra havet. Også bølgekraft, tidevannskraft og saltkraft kan gi spennende muligheter. Riktignok ligger en storskala norsk satsing på offshore vindkraft langt fram i tid, men på sikt kan det bli en stor inntektskilde for Norge.

I Soria Moria slås det fast at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon. Klimautfordringene og forventet energibehov i verden framover krever et massivt skifte fra fossile til fornybare energikilder. Havenergi kan få oss et godt stykke i retning av det målet.

Soria Moria slår også fast at grønne arbeidsplasser innenfor energiproduksjon og miljøteknologi skal bli en ny vekstnæring i Norge. Satsing på havbasert fornybar energi representerer gode muligheter for norske bedrifter og kompetansemiljøer. Det globale markedet for vindkraft til havs er forventet å øke raskt. Vi må raskt inn på markedet. Norge har et betydelig fortrinn gjennom vår erfaring med olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Vi har lang erfaring med å bygge, drifte og vedlikeholde havbaserte installasjoner.

Vi ser allerede at nye markeder åpner seg. Det er gledelig at norske aktører deltar i byggingen av det som er blitt omtalt som verdens største vindmøllepark til havs.

Det fysiske potensialet for kraftproduksjon er gigantisk. Vi må ha fokus ikke bare på mulighetene, men også på utfordringene som ligger i en framtidig utbygging av havbasert energi.

Teknologi for havbasert kraftproduksjon er fremdeles i en tidlig fase, med både økonomiske og teknologiske utfordringer. Det er også utfordringer når det gjelder utvikling av kraftnett til havs. Verdens eneste fullskala flytende vindmølle er nettopp satt i drift. For å få fornybar energiproduksjon til havs kommersielt tilgjengelig trengs enda mer forskning og teknologiutvikling. I tillegg til de teknologiske utfordringene skal også miljø, sikkerhet og næringsvirksomhet ivaretas. Loven fastslår at energianlegg skal planlegges, bygges og disponeres i balanse med miljø, sikkerhet, fiskeri og sjøtransport.

Produksjon av havenergi er i en tidlig fase, og vi har fremdeles kunnskapsbehov. Vi vet ikke nok om konsekvensene av offshore vindkraft for sjøfugl. Vi har også manglende kunnskap om hvordan støy fra vindturbinene virker på fisk og sjøpattedyr. I tiden framover blir det avgjørende viktig å bygge ytterligere kunnskap. Det er også helt avgjørende at det tas hensyn til fiskeriinteressene når det skal utpekes egnede felt for vindkraftanlegg. Dialogen med berørte interesser, særlig fiskerinæringen, må være god, særlig når det gjelder valg av areal.

I tiden framover må vi fokusere på å skaffe et bredest mulig grunnlag for å peke ut areal som ut fra tekniske og økonomiske forhold er egnet for utbygging av vindkraftanlegg. Areal i sørlige Nordsjø vil ha kortest overføringsavstand til forbruksmarkedene i Europa, men har utfordringer knyttet til samvariasjon med andre store planlagte utbygginger i samme havområde. Arealer i nordlige Nordsjø har lengre overføringsavstander til markedene, men vil på grunn av andre vind- og værsystemer ha mindre grad av samvariasjonsproblematikk ved strømeksport og har også større vindressurser.

I begge havområdene trengs det også mer kunnskap om mulig elektrifisering av sokkelen med offshore vindkraft. Derfor er det viktig at man i kommende arealutredninger vurderer mulige areal i nordlige Nordsjø i tillegg til i den sørlige Nordsjø, ut fra de tekniske og økonomiske forholdene det er pekt på i proposisjonen, og i begge havområder får fram vurderinger om mulig elektrifisering av sokkelen med havbasert vindkraft.

I dag har vi gått et viktig steg på veien for å legge grunnlaget for en framtidig storskala norsk vindkraftproduksjon. Det juridiske rammeverket er på plass. Vi har lært av vår lange erfaring med forvaltning av vannkraftressurser, petroleumsressurser og infrastruktur for elektrisitet og gass. Loven om fornybar energiproduksjon til havs bygger på dette. Naturressursene skal fortsatt være i offentlig eie og skal forvaltes til fellesskapets beste. Vi har tatt et viktig steg i retning av grønne arbeidsplasser, grønn energiproduksjon og grønn miljøteknologi.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:41:23]: Lovforslaget og strategien som Stortinget behandler i dag, er et første forsiktig skritt på veien mot det som kan vise seg å bli en viktig framtidsnæring for Norge. Oljealderen er på hell, og vi er på vei inn i den fornybare tidsalderen. Om en del år kan dagens oljeinstallasjoner i Nordsjøen være erstattet av vindmøller og andre fornybare energiteknologier.

Oljen i Nordsjøen har gitt oss enorme verdier og bidratt sterkt til utviklingen av vårt velferdssamfunn. Det er jeg takknemlig for. Samtidig vet vi at oljeressursene ikke varer evig, og at forbrenningen av olje og andre fossile energikilder har skapt utfordringer når det gjelder klimaet på kloden. Forbrenning av olje og gass bidrar sterkt til global oppvarming.

Det er vanskelig å forutbestemme framtiden, men jeg har et håp om at dagens fossile energiproduksjon på sikt blir erstattet av fornybar, også i Nordsjøen.

Proposisjonen vi behandler i dag, er todelt. Den inneholder både en strategi for utvikling av næringsliv og energiressurser knyttet til havbasert fornybar energi og et forslag til lov om fornybar energi til havs.

Strategien er en oppfølging av klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra januar 2008, der det ble enighet om at det skulle lages en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder. Loven skal gi det rettslige rammeverket for å gi konsesjoner og på annen måte regulere forhold knyttet til planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for produksjon av fornybar energi og anlegg for omforming og overføring av elektrisitet til havs.

Bruk av fossil energi står for 70 pst. av klimagassutslippene globalt, og energibruken i verden øker med folketall og bedret levestandard. Økt produksjon av fornybar energi vil være et viktig bidrag til bedre miljø globalt. Havvindkraft vil på sikt kunne gi et betydelig tilskudd til den fornybare energien som produseres i Norge i dag.

Satsing på havbasert fornybar energi vil representere muligheter for norske bedrifter og kompetansemiljøer. Det globale markedet for vindkraft til havs er forventet å øke raskt. Norske bedrifter har betydelig kompetanse fra petroleumsvirksomhet til havs og kraftproduksjon på land, noe som kan gi muligheter også innen fornybar energiproduksjon til havs. Norge har i dag en viktig posisjon som energileverandør til Europa. Ved å satse ytterligere på energiproduksjon vil vi videreutvikle Norges rolle som energistormakt.

Flere land har allerede satset betydelig på utvikling av havenergi, og da spesielt offshore vindmøller som faste installasjoner på relativt små dyp. EU-kommisjonen har allerede varslet en handlingsplan for vindbasert havenergi som en del av sitt fornybardirektiv.

Det største konfliktpotensialet i denne saken retter seg sannsynligvis mot fiskeriinteressene. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene langs kysten.

Etablering av vindkraftproduksjon til havs eller bølgekraftanlegg kan påvirke fisket negativt, dersom installasjonene blir plassert i fiskeriområder.

Potensialet for vindkraft til havs, både fra faste og flytende installasjoner, overstiger forventet behov for elektrisk kraft i Norge de kommende årene. Derfor er det viktig at det er gode muligheter for avsetning av kraft fra norsk vindkraftproduksjon til havs i det europeiske kraftmarkedet. Et nytt tredje generasjons hovednett for overføring av kraft i sjøkabel langs kysten, et såkalt supernett, vil kunne være viktig i så måte. Dersom et slikt nytt nett skal bygges, betyr det store investeringer, men det vil også legge til rette for store framtidige inntekter. Det er derfor viktig at et slikt nett blir utredet grundig, og at man setter i gang de første utredningene allerede nå.

Borghild Tenden (V) [11:46:15]: Havenergiloven, som behandles her i dag, er en viktig byggekloss i det byggverket som en storsatsing på marin energiproduksjon vil innebære. Venstre slutter seg til komiteens innstilling, som også er en oppfølging av enigheten i klimaforliket. Det er positivt at klimaforliket følges opp på ett punkt til, selv om Venstre synes Regjeringen er for passiv med oppfølging av de nasjonale målsettingene for utslippsreduksjoner, som det er bred enighet om.

Forslaget til havenergilov inneholder også en nasjonal strategi for marine fornybare energikilder. Allerede så tidlig som i april 2007 foreslo Venstre i Stortinget at det skulle utarbeides en nasjonal strategi for fornybar energiproduksjon til havs, herunder havmøller. Dette forslaget stemte regjeringspartiene ned, men etter press fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti kom dette inn i klimaforliket som ble inngått i Stortinget i januar 2008. Den strategien Regjeringen har lagt fram, mangler imidlertid viktige elementer, slik som konkrete målsettinger for utbygging og signaler om et konkurransedyktig støtteapparat, noe som vil gjøre at utbygging kan finne sted i Norge, og ikke bare i andre land, som f.eks. Storbritannia.

Jeg har lyst til å bruke tiden her i dag på å dra opp noen linjer for fremtiden. Fremveksten av næringsaktivitet knyttet til olje og gass har vært en viktig årsak til Norges sterke økonomiske utvikling og velstandsvekst de siste tiårene. Vi ser nå at det tas en rekke statlige initiativ for å få fart på satsingen på fornybar energi i mange land, og at Norge dessverre er på jumboplass når det gjelder støtteopplegg til fornybar energi. Som en del av Venstres samlede strategi for gradvis å erstatte olje- og gassutvinning med produksjon av ren, fornybar energi, vil vi stimulere dagens næringsklynger rundt olje- og gassindustrien til å flytte investeringer og kompetanse over til fornybar energi og fremtidsrettet næringsaktivitet. I fremtiden må det være produksjon av fornybar energi og eksport av fornybare energiløsninger som skal skaffe de store inntektene. Norge har særlig store muligheter til å lykkes med å utvikle og ta i bruk ny teknologi innen ny fornybar kraftproduksjon, både på land og til havs. For å nå dette trengs økt forskningsinnsats og bedre rammevilkår for utvikling av fornybare energikilder og klimatilpasset kraftteknologi.

Dette er bakgrunnen for at Venstre har etterlyst, og også foreslått, å opprette et statlig investeringsselskap som har som formål å investere forretningsmessig i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av eksisterende næringsliv. Og vi er utålmodige når det gjelder å få på plass det grønne sertifikatmarkedet for støtte til landbasert fornybar energiproduksjon.

Avslutningsvis: Venstre mener det er behov for å etablere et samlet støtteregime for utvikling av fornybar kraftproduksjon til havs, som er internasjonalt konkurransedyktig, og vi mener det bør opprettes et nasjonalt verdiskapingsprogram for satsing på utvikling av marine fornybare energikilder, hvor staten bl.a. bidrar med en kraftig økning i bevilgninger til forskning og pilotanlegg på fornybar energi.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:50:06]: Regjeringa la i juni i fjor fram proposisjonen om lov om fornybar energiproduksjon til havs – havenergiloven. Dette dokumentet består av en strategidel som peker ut retninga for offshore vind i Norge, og en lovdel som gir grunnlag for konsesjonsbehandling av anlegg utenfor grunnlinja. Det er en historisk begivenhet at vi i dag fullfører lovverket for disponering av naturressursene våre til energiformål til fellesskapets beste. Først kom vannkraften med banebrytende lovverk for 100 år siden, deretter petroleumslovgivinga tidlig på 1970-tallet, og nå fullfører vi med å sikre rettighetene for utnyttelse av vindressursene våre til havs. Loven markerer samtidig at vi nå tar satsinga på fornybar energi ut i havet! 50 år fram i tid er det godt mulig at når man ser tilbake i historien, ser man at 11. mars 2010 er en dato som man husker tydelig i den sammenhengen.

Det er gode grunner til at Norge bør satse på vindkraft til havs. Energipotensialet i norske havområder er svært stort. Vårt næringsliv er basert på en teknologi som gir oss et godt utgangspunkt for å delta aktivt i utviklinga av fornybar energiproduksjon til havs.

Lovforslaget gir offentlig styring og kontroll med disponeringa av fornybare energiressurser til havs og er basert på elementer i petroleumslovgivinga. Staten skal stå for en tidlig vurdering av andre relevante samfunns- og miljøinteresser før områder åpnes for søknader. Det vil redusere potensielle konflikter, sikre koordinering med nettutvikling og gi økt forutsigbarhet for aktører.

Loven er et rammeverk, og det er nødvendig med utfyllende forskrifter, bl.a. når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. For å vurdere hvordan vi skal organisere tilsynet av HMS best mulig, er det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som nå vurderer bl.a. hvilken tilsynsmyndighet som er best egnet. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag om at Petroleumstilsynet skal være tilsynsmyndighet, er en forskuttering av denne utredninga.

Norge har over 100 års erfaring fra vannkraft, og vi har 40 års erfaring fra offshore petroleumsaktivitet. Vi er en skipsfartsnasjon som kjenner forholdene til havs, og vi har forskningskompetanse og høyteknologiske leverandørbedrifter som er verdensledende. Et eksempel er Statoils Hywind-mølle, som er verdens første flytende vindturbin i full størrelse.

Forskning og demonstrasjon er nødvendig for å få ned kostnadene og for å bidra til at framtidig utbygging i Norge og i Europa kan gjøres med et stort innslag av norsk teknologi og kompetanse. Historien har vist at norsk leverandørindustri er omstillingsdyktig og at den griper nye muligheter. Det gir meg håp om at mange arbeidsplasser innen teknologi og leverandørindustri også på dette området er noe vi vil se i årene som kommer.

Fornybar energi til havs er gitt høy prioritet innen forskning og demonstrasjon. Som vi har framhevet i strategien, er det viktig å få fram demonstrasjonsprosjekter som kan ta kunnskapen fra forskningsmiljøene videre. Dette er sentralt for at norsk næringsliv skal lykkes med en havenergisatsing i årene som kommer.

To av de åtte forskningssentrene vi har for miljøvennlig energi, har fokus på vind til havs. Et tredje senter skal se på hvordan vannkraften kan utnyttes best mulig og mest mulig miljøvennlig i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg har Enova opprettet et demonstrasjonsprogram for havbasert kraftproduksjon med økonomisk støtte bl.a. til demonstrasjonsprosjektene Hywind og SWAY.

I september i fjor fikk NVE i oppdrag å lede en direktoratgruppe med Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystverket og Oljedirektoratet. Denne gruppen skal grovsortere aktuelle arealer for fornybar produksjon til havs. Det skal bl.a. tas hensyn til andre arealbruksinteresser, miljø, havdyp, vindressurser, markedspotensial og forholdet til overføringsnett mv. Som komiteen påpeker, er det viktig at det gjøres en bred vurdering av de ulike havområdene i norsk økonomisk sone. Gruppen skal legge fram sitt arbeid denne høsten.

Arealvurderinger for havvind og planlegging av overføringsnett til havs henger nært sammen. Det er mulig å se for seg ulike løsninger for nettilknytning av vindkraft til havs. Det viktigste prinsippet som foreslås i denne omgangen, er at nettkundene på land ikke skal dekke kostnadene for et overføringsnett til havs.

Jeg vil også kort nevne at vi har undertegnet en deklarasjon om et offshorenett i Nordsjøen. Det er et viktig arbeid og en del av den brede jobben vi nå gjør for å få havenergisatsinga på plass og omgjort i konkret energiproduksjon.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:39]: Den proposisjonen som vi behandler i dag, er det knapt noen uenighet om. Men mange i bransjen sitter likevel og lurer på hva som skjer framover med hensyn til faktisk å kunne skape de arbeidsplassene mange snakker om, og når kommersialisering vil skje.

I valgkampen reiste Erik Solheim til Rogaland for å se på Hywind-møller, og utbrøt gledestrålende at dette ville være med og hjelpe EU til å innfri sine 2020-mål. Det betyr også at en må ha bygd ut ganske mange TWh med offshore vindkraft i Norge for at Erik Solheims løfte skal kunne innfris.

Tror statsråden at Norge vil ha bygd ut særlig mange kommersielle havvindmøller som leverer strøm til EU, allerede i 2020?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:56:30]: Nei, jeg gjør ikke det. Jeg mener at perspektivet på dette nok er lengre. Grunnen til det er at vi pr. i dag har et kostnadsnivå på dette området som er veldig høyt, og jeg tror at vi må se betydelige teknologiske gjennombrudd før vi ser den store kommersielle utbredelsen og det store gjennombruddet for havenergiteknologien.

Jeg mener vel at SWAY, som vi nå ser utvikle seg på Vestlandet, og hvor en har teknologi som bidrar til å redusere vekten i toppen av møllene betydelig, er et eksempel på hva vi må jobbe mer med. De møllene vi har i dag, er antakeligvis ikke godt nok tilpasset sterk vind og røffe havforhold, så vi har en lang vei å gå her. Jo før, jo heller, men her må det gås betydelige runder med tanke på teknologiutvikling.

Siri A. Meling (H) [11:57:40]: Dette handler om energi, men det handler først og fremst om industri og det å bygge industri her hjemme.

Statsråden sier selv at han ikke forventer noe hjemmemarked. Da blir betydningen av å få opp test- og demonstrasjonsanlegg viktigere, for utbyggingen i Nord-Europa skjer nå. Norsk industri trenger en plass til å utvikle teknologi og prøve ut, få frem referanseprosjekter – og det trenger de nå. Demo 2020 er et prosjekt med over 100 bedrifter, fem universiteter og fire forskningsinstitutter som har gått sammen om å ønske et test- og demonstrasjonsanlegg, nettopp for å kvalifisere norsk industri til å utnytte mulighetene i Europa nå. De ber om støtte og dialog med myndighetene, og mener at et slikt anlegg må opp å stå i 2011 for at vi i det hele tatt skal ha muligheten til å benytte oss av markedet i Europa.

Statsråden har fått en henvendelse fra denne gruppen. Den fikk han i februar. Kan statsråden si noe om mulighetene for å støtte Demo 2020?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:58:47]: Jeg er litt overrasket hvis representanten Meling mener at vi nå skal la enkeltprosjekter – jeg hadde nær sagt – gå utenom køen og utenom de formelle prosessene vi har når det gjelder støtte til fornybar energi i Norge.

Stortinget har vedtatt et rammeverk knyttet til Enova, hvor Enova gis nødvendig kompetanse til å fatte beslutninger om enkeltprosjekter. Det ville være helt galt hvis jeg gikk inn og signaliserte støtte til enkeltprosjekter og enkeltideer fra denne talerstolen. Vi har betydelige ressurser. Vi har bortimot 2 milliarder kr innenfor Enova-systemet i 2010. Senest for noen uker siden ga vi 135 mill. kr av det til SWAY-prosjektet, som i praksis er det som representanten Meling her er opptatt av, nemlig demonstrasjonsprosjekter og utviklingsprosjekter som bidrar til å ta teknologien videre.

Så vi jobber bredt med den intensjonen jeg hører i representantens spørsmål, som jeg deler fullt og helt, men å gå inn på enkeltprosjekter her og skulle kortslutte prosessene når det gjelder søknader, ville være galt.

Borghild Tenden (V) [12:00:08]: I mitt innlegg nevnte jeg at Venstre har foreslått å opprette et nytt halvstatlig investeringsselskap, Klimatek, som skal investere målrettet i teknologibedrifter. Synes statsråden det er noen god idé?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:00:28]: Jeg mener at når vi nå har løftet bevilgningene i Enova opp på et nivå som er svært høyt i forhold til hva det var bl.a. da Venstre styrte over det, så har vi fått en mulighet til å være aktive fra myndighetenes side og gå inn og støtte teknologiutvikling. Jeg nevnte prosjektet SWAY akkurat. Vi har hatt Hywind-mølla hvor vi har vært inne med flere titalls millioner kroner. Vi har nå muskler fra myndighetenes side, noe som gjør at vi kan være en aktør, at vi kan være en medspiller i forhold til teknologiutvikling.

Så er det selvsagt mulig å se på det i forhold til organisering, men jeg tror nok vi skal være ærlige og si at det reelt sett handler om å ville bruke penger på dette området. Det vil vi nå når vi bruker nesten 2 milliarder kr på fornybar energi over statsbudsjettet i 2010.

Siri A. Meling (H) [12:01:31]: Da vil jeg benytte anledningen til å spørre ytterligere om dette med hvordan statsråden har tenkt at norsk industri og norske leverandørbedrifter skal kunne klare å komme inn i et marked i Europa, som Tyskland og Storbritannia – vi snakker om 700 milliarder–900 milliarder kr – og levere det vi alle roser av kompetanse og teknologiske løsninger, når vi vet hvordan britene f.eks. la ut sine anbud. Statoil og Statkraft måtte der skissere hvilke britiske industribedrifter som de så hadde mulighet til å levere til prosjekter.

Det er klart at de legger masse penger på bordet i subsidier, og de ønsker jobbskaping tilbake igjen i Storbritannia. Det er konkurransebildet. Hvis vi skal ha håp om at norske miljøer skal kunne hevde seg i dette markedet – så lenge vi vet at vårt eget hjemmemarked ligger langt fram i tid – så haster det med å få det på plass. Jeg skulle ønske at statsråden viste større utålmodighet når det gjelder å benytte seg av denne muligheten for norsk industri.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:02:36]: Jeg mener at min utålmodighet er svært stor. Jeg mener jeg også har vist det ved mange, mange anledninger når det gjelder å bidra til å løfte de samlede statlige bevilgningene til dette sånn at vi får fram nye prosjekter, kan bruke penger på demonstrasjon og kan bidra til teknologiutvikling i Norge. Jeg nevnte SWAY og Hywind som eksempler på det, hvor vi er i verdenstoppen når det gjelder teknologiutvikling. Det er konkret også bedriftsutvikling.

For en drøy uke siden var jeg i Sogn og Fjordane, bl.a. i Måløy. Der så jeg også en del av den virkeligheten vi ser ute på kysten. Jeg besøkte konkrete bedrifter som nå er operative, som er i markedet, og som har kompetanse som vindkraftindustrien i Europa etterspør. Det dreier seg om spesialbygde båter, det dreier seg om ny teknologi for å utprøve vindmotstand, osv. Så heldigvis er vi der at industrien i Norge er i markedet. Men jeg er utålmodig, som representanten, etter å komme videre. Derfor skal vi bruke masse penger i 2010 nettopp på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Marianne Marthinsen (A) [12:04:01]: Det er flere i denne debatten som har trukket parallellen til petroleumshistorien og de strategiske veivalgene som ble gjort den gangen på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Det er på mange måter en god parallell. Den handler om noen som trodde på noe få andre trodde på. Den handler om noen som så muligheter der hvor få andre så dem. Det handler om politikere som tok grep, tok styring og sørget for nasjonal kontroll, og det handler om norsk teknologiutvikling.

Den loven vi vedtar i dag, er også nybrottsarbeid. Den legger det juridiske rammeverket for det som skal skje på norsk sokkel i årene som kommer. Så er det selvfølgelig all grunn til å være ganske nøktern når det gjelder hva havenergi vil bety for norsk energiforsyning de nærmeste årene.

Dette er teknisk krevende. Det er dyrt, det vet vi. Men det er også all grunn til å ha store visjoner på vegne av norsk leverandørindustri og de store mulighetene som ligger i å ta del i den teknologiske utviklingen som kommer til å skje både her og andre steder i årene som kommer. Representanten Henriksen refererte til de 800 milliardene som man anslår skal investeres i havvind fram mot 2020.

Det er først og fremst her vi har mye å lære av petroleumshistorien, om hvor avgjørende hjemmemarkedet har vært for at norsk leverandørindustri i dag konkurrerer med de beste i verden. Fram til vi er der, er det avgjørende viktig at vi har gode test- og demoprosjekter på plass.

For noen uker siden fikk vi melding om at Statkraft og Statoil har dratt i land en gigantkontrakt om utbygging av Doggerbank utenfor Storbritannia. Den meldingen førte med seg en del kritikk som handlet om at dette skulle ha skjedd i Norge. Jeg må si at jeg er enormt glad for det prosjektet og for den rollen som to svært tunge norske energiselskaper har i det.

Storbritannia er et land som i stor grad er fyrt opp på kull. De har tatt på seg enorme forpliktelser gjennom fornybardirektivet. De er nødt til å ta drastiske grep. Det at andre land bidrar med kraftige subsidier, bidrar til teknologisk utvikling, må ikke gjøres til noe problem, og særlig ikke når de viktigste energiselskapene i Norge er med og drar tunge veksler på det. Forhåpentligvis ligger det mye lærdom i de prosjektene som kan brukes når vi skal kommersialisere flytende havvind i Norge, som jo er langt mer krevende teknisk.

Vi har Hywind, verdens første flytende havvindmølle, men vi er fortsatt på forskningsstadiet. Derfor er det bra at to av de åtte sentrene for fornybar energi som ble opprettet for drøyt et år siden, driver med havvind. Så er havenergi mer enn bare vind. Vi har fått verdens første saltkraftverk på Hurum, også et veldig spennende prosjekt. Potensialet i bølger er ukjent, men kan også være stort.

Det er mange som er skeptiske til lønnsomheten i havvind. Det er selvfølgelig her den store usikkerheten ligger. Forskning, testing og piloter kan dra kostnadene ned. Men samtidig tror jeg at fornybardirektivet og de tunge forpliktelsene som mange land nå har fått, vil bidra til å øke etterspørselen og betalingsviljen for norsk fornybar energi, selv om perspektivet på dette selvfølgelig går mye lenger enn 2020. De fleksible mekanismene i det direktivet kan også sette oss i den situasjon at utenlandske aktører kommer til Norge med sine nasjonale støttesystemer i ryggen og ønsker utbygging av havvindkraft her.

Så er det også mitt sterke ønske at havvind kan bidra til større grad av elektrifisering av norsk sokkel enn det som er realistisk å se for seg i dag. Da kan vi bidra til utslippskutt fra den sektoren som har hatt den sterkeste utslippsveksten av alle siden 1990, med i nærheten av en dobling.

Utfordringene er store, men så er det også store ting vi ønsker å få til. I dag legger vi på plass en byggestein i det som kan bli fundamentet for en ny æra for energinasjonen Norge.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:08:36]: Dette er en debatt der stort sett alle er enige om selve innholdet som ligger foran oss, men der nok enkelte av oss blir veldig ivrige og andre blir litt mer festbrems med hensyn til hvordan framtiden vil se ut rent kommersielt sett for aktørene som skal leve av dette. Regjeringen har ikke lagt fram et regime – og det skal de heller ikke få kritikk for, for jeg respekterer at det er komplisert og tar tid. Men jeg tror likevel at når mange skisserer så store visjoner som man gjør her, skaper man et inntrykk i næringen av at det vil komme rammevilkår som faktisk gjør det mulig å leve opp til de visjonene. Og det vil jeg advare litt mot, for vi har altfor mange ganger i norsk energidebatt framskrevet ting som skal skje, uten at rammebetingelsene faktisk ligger der når tiden er kommet. Det fikk vi et eksempel på i Dagens Næringsliv den 12. januar 2010, der lederen for Statoils fornybare energistrategi, Alexandra Bech Gjørv, uttrykte at de i ti år har fått beskjed om å satse på onshore vindkraft, og når prosjektene kommer, er ikke rammene der likevel. Litt blir realisert, men langt fra det som bransjen trodde de skulle få realisere. Og det tror jeg kan bli det samme her.

Sammenlikningen med olje og gass synes jeg blir litt søkt, for olje og gass har stått på egne ben nærmest fra dag én. Man har hatt risikovillig kapital, man har tjent penger på det. Vi vet at offshore vindkraft i lang tid framover vil kreve betydelige subsidier. Det kan være interessant kommersielt sett fra en aktørs side å investere selv om det er subsidiert, for så lenge man tjener penger, er det interessant. Men vi vet samtidig at i mange land i Europa har de hatt sjenerøse støtteordninger, f.eks. når det gjelder sol i Spania, men når man begynner å skjerpe inn de støtteordningene fordi det begynner å koste en del penger totalt sett, ser vi også at bransjen rundt kollapser fordi den er blitt bygd ut for raskt i umoden tilstand og ikke klarer å forsvare investeringene sine i konkurranse med andre når man ikke får de samme sjenerøse subsidiene.

Selv om Storbritannia har vedtatt å studere Doggerbank og gitt oppdrag til bl.a. Statoil og Statkraft om å skissere mulighetene, skal vi ha respekt for at engelskmennene gjerne når dette kommer på bordet og de ser totalregningen, ikke nødvendigvis vedtar full utbygging. Så det å forvente at det her er et marked på 900 milliarder kr som Norge bare kan tappe av så mye vi vil, tror jeg vi skal være litt forsiktig med. Men jeg vil samtidig si at det betyr ikke at det ikke er næringsveier her for norsk leverandørindustri. Vi vet allerede i dag at det er norske selskap som er godt knyttet til f.eks. Vestas som underleverandører, bl.a. fra mitt hjemfylke, Rogaland, og lever godt med det. Men det er forskjell fra å være underleverandør til å tro at man skal få styring på hele bransjen selv, slik som enkelte gir inntrykk av.

Det er to viktige tema som Stortinget må ha med seg, og ikke minst Regjeringen, når man går videre i dette. Det ene er: Hva skal vi med kraften? Det er åpenbart at skal vi bygge betydelig med havbasert vindkraft i Norge, er det for eksport. Da tror jeg at veldig få norske skattebetalere vil synes at det er greit at den eksporterte kraften også skal subsidieres med kroner pr. kWt bare for at vi skal få europeere til å kjøpe den. Dermed betyr det at jeg tror ikke at det blir bygd ut veldig mye offshore vindkraft i Norge i den nærmeste framtid, og jeg er veldig glad for det svaret som statsråden ga, for det viser en viss nøkternhet som SV-statsråder ikke har hatt i denne saken.

Spørsmål to, som er relatert til spørsmål én, blir da: Med et manglende hjemmemarked, hvordan skal man klare å utvikle leverandørindustrien, slik at de faktisk kan konkurrere ute? Der mener jeg at vi som politikere absolutt har en rolle med å sikre at det er FoU-prosjekt, og med å sikre at vi er med på å bidra til finansieringen av pilotprosjekt for å teste ut teknologi. Det er måten man kan få leverandørindustrien til å øve seg på og til å få på plass det grønne sertifikatmarkedet, slik at man kan realisere litt flere vindkraftprosjekt enn det man har gjort de siste årene. Da vil man også få erfaringen.

Vi skal i denne sammenhengen huske at i Europa og i verden for øvrig installeres det uhorvelig store mengder vindkraft i mange land. I USA, i Tyskland og i Kina har de allerede et enormt forsprang. Ja, vi er flinke til å få ting til å flyte, men jeg tror det er mer realistisk hvis vi sier at vi skal være mer prosjektpartnere framover enn at vi skal overta denne næringen bare fordi Statoil og Statkraft har kommet inn i et prosjekt i England. Dette handler om god ressursbruk. Engelskmennene må gjerne gjøre dette, for de har ikke andre alternativ innen fornybar energi. Norge har betydelige mengder vann, onshorevind, bioenergi og geotermisk varme som utkonkurrerer offshorevind. Det er et perspektiv man må ta med seg i denne debatten.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørn Lødemel (H) [12:14:07]: Den nye havenergilova er eit viktig verkemiddel for fornybar energi til havs, og den vil danne grunnlaget for ei satsing på dette området i åra som kjem.

Noreg har vore ei energistormakt på olje og gass i fleire tiår, og det vil vi også vere i mange år framover. På same måten har vi store ressursar som kan utnyttast når det gjeld vindkraft både til lands og til havs.

Vi ser i dag at andre land satsar stort på utbygging av vindkraft til havs. Dette gjeld ikkje minst i Storbritannia der òg norske interesser er med på store utbyggingar.

Både i Norskehavet og i Nordsjøen er det eit stort potensial for produksjon av vindkraft. Vindkraft er ein viktig ressurs for å nå måla både i klimaforliket og i EU sine målsettingar om 20 pst. fornybar energi frå 2020. Det er forventa at det innan 2020 er installert 40 GW vindkraft til havs, og det betyr formidable investeringar i åra som kjem dersom dette skal realiserast.

Det er svært positivt at ein samla komité går inn for å vurdere areala i den nordlege Nordsjøen også i den første runden. Det trengst store areal for utbygging av vindkraft til havs. Ulike vindsystem og havdjup gjer at det er behov for ulike løysingar. Areal i sørlege Nordsjø har kortaste overføringsavstand til forbruksmarknaden i Europa, men dei har på same tid utfordringar knytte til samvariasjon med andre store planlagde utbyggingar i same havområde. Areal i nordlege Nordsjø har lengre overføringsavstand til marknaden, men vil på grunn av andre vind- og vêrsystem ha mindre grad av samvariasjonsproblematikk ved straumeksport, og ein har også større vindkraftressursar i den nordlege delen av Nordsjøen. Denne fleksibiliteten er viktig å ha med seg frå starten.

Potensialet for vindkraft til havs, både frå faste og flytande installasjonar, er langt større enn behovet for elektrisk kraft innanlands dei komande åra. Med bakgrunn i Europa sitt store behov for fornybar energi vil dette gje store moglegheiter for eksport av elektrisk kraft frå vindkraftproduksjon til havs i den europeiske kraftmarknaden. Norsk vindkraft til havs kan spele ei viktig rolle for å møte det europeiske behovet for fornybar energi i framtida, både for å redusere klimagassutslepp og for å sikre Europa sin forsyningstryggleik for elektrisk kraft.

God infrastruktur for overføring av elektrisk kraft er avgjerande for utviklinga og utbygginga av fornybar energiproduksjon til havs, forsyningstryggleik og ein fornuftig bruk av ressursane. Eit nytt 3. generasjons hovudnett for overføring av kraft i sjøkabel langs kysten, eit såkalla supernett, vil vere viktig for å få dette til.

Det er svært positivt at Noreg slutta seg til arbeidet med planlegging av eit europeisk supernett i Nordsjøen i starten av februar. Det gjer at norsk fornybar energi kan få ein viktig plass i den europeiske kraftbalansen. Norsk vasskraft er peika på som ein viktig faktor i det europeiske kraftsystemet, og Noreg må leggje til rette for å utnytte dette potensialet.

Det gjer at vi allereie no bør starte planlegginga av eit norsk supernett vidare nordover langs norskekysten. Det vil tilføre både norsk vasskraft og norsk vindkraft til det europeiske supernettet, og det kan vere med på å få fleire deltakarar i spleiselaget for å få fram nettkapasitet lenger nord. Det vil også gjere det lettare å vurdere vidare utbygging av vindkraft, og det kan redusere behovet for dei største linene inne i landet. Det vil vere positivt på mange måtar.

Vi ser i dag at det er for dyr og for dårleg teknologi for å få utnytta vindenergien på ein økonomisk forsvarleg måte. Derfor ønskjer Høgre å leggje til rette for demonstrasjonsanlegg både for å teste ut teknologi og for å prekvalifisere norske aktørar med tanke på marknader utanfor Noreg. Norske bedrifter viser stor vilje til å vere med på den teknologiske utviklinga innan havvindkraft, og Demo 2020 er eit godt døme på dette. Dei representerer meir enn eit hundretals industribedrifter, fem universitet og fire forskingsmiljø, frå Verdal i nord til Kristiansand i sør. Dei har innleidd eit unikt samarbeid og ønskjer å etablere eit norsk test- og demonstrasjonsprogram for havvind og havenergi.

Som statsråden nemnde, er teknologimiljøet i Måløy i Sogn og Fjordane også retta inn mot offshore vind. Søsterbedriftene Easy Form og Best Mould designar og produserer originale støypeformer for vindmøller til kundar i utlandet. Stadt Towing Tank har eit 182 meter langt testbasseng og lanserer nyutvikla teknologi bl.a. inn mot offshore vind. Brothers AS utviklar det nye konseptet Sea Bridge for entring av offshore vindmøller frå båt, medan Måløy Verft byggjer service- og forsyningsskip for vindmølleparkar.

Skipsreiar Fredrik Odfjell i FOB Shipping har tinga den første båten og har opsjon på tre til. Odfjell seier til avisa Firda at bransjen meiner at det innan tre–fire år er behov for 100 nye båtar til vindmølleparkane. Det syner litt av potensialet i denne industriutviklinga, og det er også ein viktig del av ei framtidig satsing på vindenergi til havs.

Tor-Arne Strøm (A) [12:19:32]: Vi behandler i dag et lov- og rammeverk for den framtidige fornybare energiproduksjonen i våre havområder. Vi har tradisjoner i Norge når det gjelder denne type lovgivning. Det startet med konsesjonslovene tidlig på 1900-tallet for utnyttelse av vannkraft. Det fortsatte med lovverket knyttet til høstingen av petroleumsforekomstene på 1970-tallet, og det fortsetter i dag med behandlingen av denne proposisjonen.

Samfunnets konflikt mellom privatkapitalistiske interesser og fellesskapets interesser blir tydelig i slike saker. Vi husker alle sammen hvordan interessemotsetninger har blusset opp ved de siste års behandling av hjemfallsinstituttet. Når det står om milliardverdier, er det viktigere enn noensinne å være ideologisk bevisst og hele tiden ha fellesskapets beste for øye. Når det blåser som verst og presset er størst, kreves det en sterk rygg og en tydelig politisk forankring.

For Arbeiderpartiet er dette resultatet av en ideologisk forankring samt bevisste valg når vi er tydelige på at landets store og naturgitte energiressurser er vår alles eiendom, og skal derfor komme fellesskapet til gode i så stor utstrekning som mulig. Etter vår mening er det grunnleggende urettferdig om så store verdier skulle havne i lommene på enkeltstående privatpersoner eller selskaper. For å unngå at nettopp det skal skje, trenger man tydelig lovgivning, både i forhold til eventuell eiendomsrett samt rammeverk og kjøreregler når det kommer til hvem som skal stå for den konkrete høstingen av ressursene. I tillegg er det avgjørende at man har et skatte- og avgiftsregime som sikrer en rettferdig fordeling av de høstede gevinster og verdier.

I tillegg til de perspektivene jeg nå har omtalt, er et godt rammeverk viktig med tanke på å tiltrekke seg privat kapital og private interessenter. Stabilitet og forutsigbarhet er kanskje den viktigste faktoren for et vellykket Offentlig Privat Samarbeid.

Det er vanskelig i dag å inneha en sikker og bestemt oppfatning om framtidspotensialet til fornybar energiproduksjon til havs, enten det er vindmøller til havs eller andre fornybare energikilder ute i havet. Her spriker prognosene enormt, fra den største optimist til den mest negative pessimist. Uavhengig av hvem som skulle får rett, er det viktig å ha en industriell tenkning rundt det som kan komme av fornybare energikilder fra havområdene i framtiden.

Norge innehar stor industriell kompetanse når det gjelder installasjoner og løsninger offshore. I tillegg til dette er vi en stor energinasjon, med alle de fortrinn det fører med seg. Det må vi forvalte med alt det ansvar som ligger i det. Vi må sørge for at denne kompetansen gjør oss til verdensledende innenfor fornybar energi. Dette gir oss store industrielle muligheter som vi ikke må la gå fra oss. Vi kan skape tusenvis av arbeidsplasser og få stor verdiskaping innenfor dette området i framtiden. Denne sjansen må vi ta vare på, og behandlingen av dagens sak er et viktig ledd i dette arbeidet.

Rammeverket for produksjon av fornybar energi til havs, som vi i dag vedtar, tror jeg vil vise seg å bli svært viktig for vår framtidige verdiskaping, slik at vi kan ha store verdier til fordeling også i framtiden.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Holmås (SV) [12:23:00]: Jeg synes det er utrolig gledelig at vi får på plass dette regelverket i dag, for uansett hvordan en vrir og vender på ting, er det slik at hvis en ikke har et regelverk som ligger til grunn, kan en heller ikke få noen utvikling. Derfor er dette veldig, veldig bra. Det er også et første skritt på veien til noe som kan bli stort, og som uansett vil være viktig, for uansett hvordan en vrir og vender på det, er vi nødt til å snu energiproduksjonen vår, slik også sakens ordfører var inne på. En er nødt til å sørge for å komme fra en fossil energiverden til en fornybar energiverden, og da finnes det ikke ett spor som er det enkle svaret – en er nødt til å følge alle veiene til målet.

Offshorevind er utvilsomt en av veiene som har stort potensial, på grunn av at ressursene er svære, områdene er svære, og det finnes mange land som er interessert i å hente ut dette. Jeg tror at en av de sentrale rollene som Norge kan spille, er den rollen som vi nå tar i forhold til teknologiutvikling. Det er nettopp fordi vi i Norge har vesentlig lavere strømpriser enn det en har i de fleste andre land, og vi har også et strømsystem som er basert på fornybar energi, og derfor vil det være slik at vi har den motsatte veien inn i denne problemstillingen enn det en del andre land har. Andre land sier: Vi har svært forurensende energiproduksjon, vi må over til noe annet – og da er offshorevind en satsing både i Danmark, i Storbritannia, i Tyskland. Vi har en energiproduksjon som er ganske så ren. Det betyr at vårt mål, når vi får opp dette, vil være eksportmålet, som er ekstremt viktig for oss på litt lengre sikt.

Det andre er at vi har en motsatt vei innenfor teknologisiden, for der andre land har satset på vind på land først, og deretter satset på vind til havs, har vi hatt en offshoreteknologikompetanse. Det at vi nå er gode på understell i offshoreteknologien, gjør at vi har fått bedrifter som Ovec Tower, Aker Verdal og andre som er interessert i å bringe denne teknologien ut og er teknologileverandører der. På teknologisiden synes jeg også at det er riktig å nevne nettopp SWAY og Hywind, som er prosjekter som er veldig spennende, og som trekker på mange miljøer.

Men jeg vil si én ting til slutt, og det er at vi må ha en helhetlig tilnærming til dette. Det er ett område der vi forurenser mye i dag på energiproduksjon, og det er offshore, i forhold til petroleumsvirksomheten. Det er ingen tvil om at kostnadene ved energiproduksjon når det gjelder petroleumsvirksomheten i dag, er høye nok til å forsvare f.eks. vindkraft produsert fra offshorevindmøller. Det er derfor det er ekstremt viktig at staten har en helhetlig tilnærming når vi ser på hvordan vi kan skape vekst innenfor denne næringen i tiden som kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.