Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om utdanningslinja ((Innst. 192 S (2009–2010), jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009)))

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om forsterket innsats mot frafall i skolen ((Innst. 190 S (2009–2010), jf. Dokument 8:4 S (2009–2010)))

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe om nye læreplaner og mer fleksible opplæringsløp for yrkesfagene ((Innst. 191 S (2009–2010), jf. Dokument 8:52 S (2009–2010)))

Innstilling fra næringskomiteen om SAS AB – konvertibelt obligasjonslån ((Innst. 199 S (2009–2010), jf. Prop. 89 S (2009–2010)))

Innstilling fra næringskomiteen om SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse ((Innst. 200 S (2009–2010), jf. Prop. 79 S (2009–2010)))

Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:
«I VG 21. februar 2010 meldes det om at nyutdannede politibetjenter må melde seg på Nav fordi det ikke er lønnsmidler til å ansette disse. I Asker og Bærum politidistrikt må man redusere med 50 stillinger. I Aftenposten 22. februar 2010 vises det til at Norge grunnet manglende varetektskapasitet gjentatte ganger har fått kritikk fra FN og Europarådet i forhold til bruk av glattcelle. I Østfold politidistrikt pågrep man nylig en svært aktiv gjenganger. Manglende varetektskapasitet gjorde at han måtte settes fri umiddelbart. I flere politidistrikter meldes det om at ordenstjeneste må nedprioriteres, og det varsles at flere stillinger vil bli holdt vakante mot sommeren. Nylig så vi hvordan en homofil ble dynket i etterbarberingsvann og satt fyr på mens flere personer så på. Politiet hadde ikke tid eller ressurser til å sikre bevis, og saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Når gir «tidenes satsing på politiet» synlig resultat?»

Interpellasjon fra representanten Anders B. Werp til justisministeren:
«Landets ulike domstoler opplever økt tilfang av saker, eksempelvis økte antallet tvistesaker for Oslo tingrett fra 2 136 i 2008 til 2 661 i 2009, samtidig som antallet fengslinger økte fra 2 741 til 3 522 i samme tidsrom. Det er utvilsomt gledelig at vi etter lang tids konflikt mellom politiet og regjeringen nå har sett en økning i saker som resultat av politiets aktivitetsnivå. En økning i politiets aktivitetsnivå forventes også å føre til et økt ressursbehov i domstolene. Dette står i skarp kontrast til den økonomiske situasjonen vi har i domstolene, hvor det er ansettelsesstopp og kutt i budsjettene som preger hverdagen. Resultatet av dette blir trolig at vi igjen får en økning i saksbehandlingstiden, og at restansene øker.
Hvordan vil statsråden sikre at myndighetenes målsettinger om saksbehandlingstid i domstolene kan nås, i en situasjon hvor domstolene har stort behov for økte ressurser?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren:
«Kjernekraft har et oppsving i de fleste land. IEAs World Energy Outlook 2009 anslår at kraftproduksjon fra kjernekraftanlegg vil vokse med rundt 110 pst. fram mot 2030. Samtlige av våre naboland diskuterer økt satsing på kjernekraft, Bill Gates vil støtte utvikling av ny kjernekraftteknologi, og USAs president har lovet støtte til bygging av nye kjernekraftverk. Dette gir både muligheter og utfordringer for Norge. Thoriumutvalgets rapport fra 2007–2008 var nærmest entydig positiv i forhold til norsk engasjement rundt forskning på kjernefysikk og kartlegging av thoriumressurser. Høringsuttalelsene ga sterk støtte til utvalgets anbefalinger, uten at det reddet rapporten fra en skjebne i departementets støvete skuffer. Utviklingen tilsier at utvalgets rapport bør forelegges Stortinget for en bredere debatt om Norges rolle innen forskning og utvikling av sikker kjernekraft.
Vil statsråden ta et slikt initiativ?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til miljø- og utviklingsministeren:
«Norsk industri opplever global konkurranse. Særnorske CO₂-kostnader kan ikke videreføres kundene, da prisen settes globalt. Samtidig er vår industri blant verdens mest miljøvennlige. En sterk industriklynge, med innovative ingeniører og ledere, har utviklet produksjons- og rensemetoder som gjør at både energibruk og uønskede utslipp er blant verdens laveste. Mange av disse metodene er i seg selv blitt eksportprodukter. Norsk industri er åpenbart en del av løsningen for å redusere globale CO₂-utslipp, men særnorske CO₂-kostnader kan ødelegge konkurranseevnen. Industrien må vite at de i fremtiden ikke pålegges store ekstrakostnader i forhold til sine konkurrenter. Regjeringen signaliserer stadig at de ikke vil tildele gratis CO₂-kvoter etter 2012 – det skaper usikkerhet og nye investeringer utsettes, siden EU trolig går i motsatt retning.
Vil regjeringen sikre at norsk industri får et CO₂-regelverk på linje med EUs?»

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 160/2009 av 4. desember 2009 om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsforordning nr. 2062/94 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen (Bilbao-kontoret) ((Innst. 201 S (2009–2010), jf. Prop. 71 S (2009–2010)))