Anders B. Werp (H) [18:59:12]: Vi skal prise oss lykkelig over at vi har et rettsvesen her i landet som nyter stor respekt, og som både har autoritet og tillit. Dette er i seg selv med på å skape trygghet i samfunnet.

Men rettsvesenets solide posisjon kan ikke tas som en selvfølge. Takket være en solid fagkompetanse, god vurderingsevne og myndig rettsutøvelse har domstolene gjennom svært lang tid befestet denne posisjonen.

Domstolene, og dommerne som faggruppe, er lite synlige i den offentlige debatten. Jeg tolker dette som en bekreftelse på at dommerstanden tar sin konstitusjonelle rolle på alvor, og avholder seg fra debattene som kjennetegner den lovgivende og den utøvende makt. Nettopp derfor er det ekstra god grunn til å lytte når dommerne hever røsten og peker på en utfordrende situasjon. Det er nettopp det dommerne gjorde i forbindelse med årets statsbudsjett, og som de fastholder nå.

Vi har akkurat avsluttet en interpellasjonsdebatt om situasjonen i politiet. Den debatten viste at vi har store utfordringer både med de økonomiske rammene i politiet og styringen av midlene. Nå får vi meldinger fra de ellers så sindige representantene for domstolsapparatet om at de økonomiske rammene i domstolene heller ikke er som de burde være. Det er i dag en klar underbudsjettering av domstolene fra Regjeringens side.

I budsjettdebatten for justisbudsjettet, som fant sted i denne sal den 3. desember, uttalte statsråden at IKT-systemene i politiet er på steinaldernivå. Dette er resultatet av lang tids underprioritering. Vi i Høyre frykter at en tilsvarende situasjon er under utvikling for domstolene.

Med denne interpellasjonen ønsker vi derfor å få en debatt om hvordan vi kan klare å unngå dette. Stortinget og vekslende regjeringer har tidligere vært tydelige på at saker med unge lovbrytere og varetektsfengslinger skal ha prioritet ved domstolene. Én mulighet er jo naturligvis å fjerne tidsfristene ved disse sakene. Dermed vil domstolene kunne bruke like lang tid på disse som på øvrige saker. Dette er imidlertid en utvikling Høyre antar at svært få ønsker seg.

Resultatet av Regjeringens underbudsjettering av domstolene er at Domstoladministrasjonen nå gjennomfører ansettelsesstopp landet rundt. For å kunne ansette én eneste dommerfullmektig kreves det skriftlig søknad fra den enkelte domstol. Fra Høyres side setter vi pris på den jobben Domstoladministrasjonen gjør, som vokter av pengesekken. Det er ikke deres feil at pengesekken er for liten.

Domstoladministrasjonen har gitt helt klare tilbakemeldinger om behovet for en budsjettstyrking og spesifisert hvor pengene i så fall skal brukes.

For det første utgjør lønnsetterslepet fra oppgjørene i 2009 alene nesten 40 mill. kr. For det andre, hvis køene av saker ikke skal overstige nivået fra 2008, er det behov for 15 mill. kr allerede i revidert budsjett, med påfølgende 45 mill. kr i 2011 og 30 mill. kr i 2012. Fra Høyres side er vi spente på hvordan statsråden kommenterer disse tallene.

Domstolene har den senere tiden vist at de er i stand til å redusere saksbehandlingstiden. Dette er gledelig, og det er en utvikling domstolene fortjener honnør for. Men er det virkelig slik at domstolene skal straffes for å drive godt? Den økte sakstilgangen av sivile saker vi nå ser, er ikke bare et resultat av tvisteloven alene, siden antallet saker bare fortsetter å øke.

Nå som politikonflikten foreløpig ser ut til å være avsluttet, ser vi som resultat en økning i antall saker fra politiet til domstolene. Domstolene kommer til å bli en flaskehals hvis dagens budsjettnivå videreføres. Slik Høyre ser det, er det to hovedproblemstillinger:

For det første gir det grobunn for uro i befolkningen når mistenkte som politiet mener de har hjemmel til å varetektsfengsle, når de mener behovet er til stede, slippes ut igjen. Dette kan enten være fordi saksbehandlingen er uholdbart lang, eller at det ikke er varetektsplasser å oppdrive.

For det andre har Norge gjentatte ganger fått kraftig korreks fra Europarådets torturkomité for behandlingen av varetektsinnsatte på glattcelle. Fengslede sitter i altfor mange tilfeller lenge i varetekt på glattcelle – i noen tilfeller så lenge at det av Europarådet omtales som torturlignende tilstander. Dette er resultatet av at Regjeringen har overfylt fengslene for å redusere soningskøen. Statsråden har gjennom hele sin virketid vært svært opptatt av å redusere soningskøen – et arbeid han langt på vei har lyktes med. Det har imidlertid også hatt flere konsekvenser som må ha vært klare for statsråden. Belegget i norske fengsler har vært svært høyt og til tider nær uforsvarlig høyt. Over tid er dette veldig krevende for både de ansatte og de innsatte. Varetektskapasiteten har også vært preget av denne prioriteringen fra statsrådens side. På denne bakgrunn framstår det som noe merkelig at statsråden gjerne tar æren for redusert soningskø, men nekter å ta ansvar for en uholdbar varetektssituasjon.

Befolkningens utrygghetsfølelse er en bekymring vi som politikere må ta på alvor.

Da justiskomiteen tidligere i vinter hadde møte med Domstoladministrasjonen og Oslo tingrett, fikk vi også servert to hyggelige historier. Saksbehandlingstiden ved Oslo tingrett har de senere årene falt dramatisk, både for sivile saker og straffesaker. Dette er svært gledelig. Vår frykt er nå at det gode arbeidet som allerede er nedlagt, resulterer i lavere budsjetter, og at køene dermed vil øke igjen.

Jeg har gleden av å bo i en kommune med en effektiv og god tingrett, Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Takket være god og rask saksbehandling bidrar den til en trygghet i lokalsamfunnet. På samme måten bidrar de reduserte restansene i Oslo tingrett, som behandler 20 pst. av sakene i hele landet, til at hovedstaden blir en tryggere by.

Høyre ønsker å legge til rette for at store og små domstoler landet rundt skal ha en ressurssituasjon som gjør det mulig å utføre sitt viktige arbeid på en effektiv og god måte.

Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Hvordan vil statsråden sikre at myndighetenes målsettinger om saksbehandlingstid i domstolene kan nås i en situasjon hvor domstolene har stort behov for økte ressurser?

Statsråd Knut Storberget [19:06:35]: Jeg takker for interpellasjonen som jeg syns er viktig. Her står Høyre og regjeringspartiene samlet. Vi hadde det samme budsjettforslaget når det gjaldt domstolene, som også ble vedtatt. Men interpellasjonen er viktig også utover budsjettet, fordi den kaster lys over en litt paradoksal situasjon: Vi avsluttet nettopp en interpellasjon som vel hadde som grunntone at politiet ikke gjorde jobben sin, mens vi nå er over i en interpellasjon som har som grunntone, som formulering

«at vi etter lang tids konflikt mellom politiet og regjeringen nå har sett en økning i saker som resultat av politiets aktivitetsnivå».

Ja, jeg er enig i det.

Vi ser bedre og bedre resultater fra politiet. Det er over 1 000 som sitter i varetekt. Det gir seg jo utslag i, som også interpellanten var inne på, en presset varetektssituasjon. Den tar jeg fullt ansvar for. Det er derfor vi nå skal åpne nytt fengsel i Halden med 252 plasser. Det er derfor vi bruker 20 mill. kr ekstra på å bedre varetektskapasiteten, og det er derfor vi – jeg får vel si det sånn – sammen med Høyre må ta det ansvar det er til enhver tid å sikre at domstolene gjør en så god jobb som domstolene faktisk gjør.

Jeg mener at vi har mange helter i kriminalomsorgen, og vi har mange helter i politiet som nå gjør en veldig god jobb. De fortjener et positivt lys på seg. Men vi har sannelig også mange helter ute i domstolene. Vi har Europas raskeste domstoler både i sivile saker og i straffesaker. Det er en utrolig verdi i det å kunne få en rask reaksjon. Vi har ikke lenger en situasjon der folk venter flere år på å komme inn til soning. Vi hadde i en periode nesten 3 000 som svirret ute og ventet på soning, som bidro til at reaksjonene kom altfor sent. Forutsetningen for dette er at domstolene klarer å levere så godt som de faktisk nå gjør.

Jeg vil starte beskrivelsen av budsjettet med å si at driftsbevilgningen for de alminnelige domstolene i 2010 utgjør om lag 1,52 milliarder kr. Det er en økning på om lag 77 mill. kr i forhold til saldert budsjett for 2009. Regjeringspartiene og Høyre valgte med andre ord ikke å kutte i domstolenes budsjetter. I denne økningen ligger det lønns- og priskompensasjon. Men domstolene er også styrket som følge av nye krav til begrunnelse i ankeavgjørelser, og Høyesterett er styrket med ny dommerstilling. Utover økningen på 77 mill. kr er det satt av hele 195 mill. kr til nye domstolslokaler i 2010, deriblant til Gulating lagmannsrett, som jo har ventet i mange, mange år. Det er derfor ikke riktig å si at det er kuttet i domstolenes totale rammer. Det vil ikke regjeringspartiene – og jeg tror heller ikke Høyre – ha på seg.

Domstoladministrasjonen har imidlertid på eget initiativ, på lik linje med mange andre offentlige etater, innført en midlertidig tilsettingsstopp i domstolene for å omprioritere midler innenfor vedtatt budsjett, fra bemanning og over til økt satsing på IKT, kompetansearbeid og utbedring av domstolenes lokaler. Tilsettingsstoppen er begrenset, og avganger vil bli erstattet i de domstoler der bemanningsbehovet er størst. Å prioritere innenfor domstolenes rammer ved å innføre tilsettingsstopp er noe Domstoladministrasjonen har full anledning til å gjøre som følge av sin uavhengige stilling. Her vil det vel kanskje være mer aktuelt enn noen gang å kritisere Justisdepartementet hvis vi skulle gå inn og overstyre hvordan man i detalj styrer domstolene.

Domstolene har etter mitt syn gjort en strålende jobb med å effektivisere saksavviklingen de siste årene. Oslo tingrett, som ble nevnt, er et særs godt eksempel. Der ligger det mye godt arbeid. Men det er også mange andre domstoler som har levert godt. Det er god kvalitet i avgjørelsene som fattes i norske domstoler. Vi kan være uenig i noen av dem, sånn er det. Men det er god kvalitet, og det er et godt juridisk håndverk som gjøres jevnt over i mange norske domstoler. Begynner man å sammenligne med andre lands domstoler, mener jeg at de norske domstolene står seg meget godt, takket være innsats ikke bare av den nåværende regjering, men også av foregående regjeringer. Dette har vi valgt å satse på.

Saksavviklingsstatistikk fra domstolene i 2009 underbygger momentet om rask saksavvikling. For tingrettenes del er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sivile tvister, enedommersaker og meddomsrettssaker godt innenfor Stortingets mål. For sivile tvister og meddomsrettssaker var den gjennomsnittlige behandlingstida rekordrask. Også lagmannsretten er endelig innenfor målet for anke over dom i sivil sak, men i straffesaker er saksbehandlingstida omtrent på samme nivå som i 2008. Det har endog gått så langt at enkelte, særlig advokater, hevder at det går for fort.

Tallene fra 2009 viser imidlertid også, som representanten peker på, at antall innkomne saker i 2009 har økt så mye i flere domstoler at saksbehandlingstida vil kunne stige framover. Det første tegn på dette er den økningen i restanser vi i 2009 har sett i flere av de største domstolene, særlig i Oslo tingrett. Justisdepartementet følger denne utviklingen nøye. Vi har hatt møte med Oslo tingrett spesielt. Jeg skal også besøke flere domstoler umiddelbart etter påske. Vi er i dialog med Domstoladministrasjonen om situasjonen.

Når det gjelder representantens antakelse om at en økning i politiets aktivitetsnivå forventes å føre til et økt ressursbehov i domstolene, er det nok riktig at Regjeringas styrking av politiet med et betydelig beløp, som vi var inne på i sted, vil føre til flere straffesaker. Det er imidlertid viktig å være klar over at deler av styrkingen av politiet også skal brukes til kriminalitetsforebygging, noe som på sikt vil bidra til å redusere domstolenes sakstilfang. Vi ser at enkelte politidistrikter opplever nedgang i kriminaliteten, og får i så måte også nedgang i antall straffesaker. Det er ikke noe mål i seg sjøl å ha mange straffesaker. Målet er å få færrest mulig straffbare handlinger.

I tillegg er det fra Regjeringas side særlig satsing på økt bruk av konfliktråd, som fikk en betydelig økonomisk økning, og mekling som alternativ til domstolsbehandling, som også vil bidra til å kunne lette på situasjonen. Jeg mener derfor at vi skal være oppmerksom på den budsjettmessige situasjonen for domstolene framover. Den følges veldig nøye. Jeg må komme tilbake til dette i de framtidige budsjetter. Jeg kan ikke forskuttere noe. Men samtidig kan vi også her ha blikk på hvordan vi bl.a. kan styrke alternative tvisteløsningsmekanismer, særlig gjennom mekling. Ny tvistelov er kommet på plass. Den har et veldig viktig meklingsinstitutt i seg som skal bidra til å få løst saker på et tidligere tidspunkt.

Jeg syns at domstolene, påtalemyndigheten og politiet har mye igjen for å gjøre avviklingen av straffesakene mer rasjonell, bl.a. med tilskjæring av bevislister, få gjort prosessene noe enklere og raskere finne tvistepunktene også i straffesakene, slik at vi ikke får så voluminøse straffesaker som vi har sett flere eksempler på.

Mitt svar til interpellanten i denne runden er at interpellanten reiser viktige spørsmål rundt beskrivelse av domstolene, som vi må følge nøye, og så må man komme tilbake i de framtidige budsjettrundene. Så får vi se om Høyre og regjeringspartiene fortsatt står sammen om hvor mye penger domstolene skal ha.

Anders B. Werp (H) [19:14:36]: Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden innleder med å avlegge Høyre en visitt med hensyn til at vi er tilfreds med at politikonflikten ble løst, og det er vi, det kan jeg underskrive på. Men vi er altså ikke dermed fornøyd med innsatsen fra politisk ledelse for å styrke politiet ytterligere, som forrige interpellasjon gikk ut på.

Statsråden nevner også de 77 mill. kr som budsjettet til domstolene ble økt med. I møte med en samlet justiskomité den 23. februar i år fikk justiskomiteen redegjort for en analyse som Domstoladministrasjonen har foretatt, som viser at 67 pst. av de 77 mill. kr går til ren lønns- og prisstigning. Og president, med all respekt, man trenger ikke ha vært finansminister for å forstå at det er forskjell på reelle og nominelle kroner. 30 pst. av de 77 mill. kr går til nye lokaler for Inn-Trøndelag tingrett, ren kompensasjon for lagmannsrettens merarbeid med begrunnelser utgjør 3 pst., en dommerstilling i Høyesterett osv. – det er kort og godt slik at de 77 mill. kr i stor grad går til å dekke kostnadsutviklingen og dekke allerede nødvendige investeringer og bemanningsstillinger. Det er altså nesten ikke midler igjen til å styrke driften av landets domstoler. Statsråden påpeker, på samme måte som i interpellasjonen, betydningen av at vi har et oppegående, dyktig, kompetent, aktivt og effektivt rettsvesen. Så mitt spørsmål blir jo om det er grunn til å betvile – eller mer presist, kanskje: Hva er statsrådens syn på Domstoladministrasjonens beskrivelse av den økonomiske situasjonen, også i lys av budsjettøkningen på 77 mill. kr, som vi er enige om var viktig?

Statsråd Knut Storberget [19:17:36]: Jeg skal være varsom med å forskuttere framtidige budsjetter og desslike. Men jeg har bare lyst til å si at når det gjelder Domstoladministrasjonens innspill til departementet både med hensyn til budsjett og når det gjelder øvrige grep man gjør i domstolene, mener jeg Domstoladministrasjonen opererer med stor troverdighet, for det første ved at man har gjort helt nødvendige grep i domstolene for å få til den raske og gode resultatutviklingen vi har i domstolene. Det er også, som det vel ble antydet i hovedinnlegget til interpellanten, slik at vi føler vel at det har vært moderate krav som har vært fremmet også fra domstolene, som gjør at man peker på helt nødvendige utfordringer, og det var derfor jeg gikk langt i svaret med å si at dette må vi nå følge nøye, fordi vi ser en økning i antallet saker som kommer. Og da får man jo se hva framtidige budsjettrunder bringer i forhold til domstolene.

Det er helt vitalt for oss når vi satser så mye på kriminalitetsbekjempelse og straffesaker, enten det er vold, organisert kriminalitet, de vinningskriminelle som reiser rundt – og man ser at man tar mange av dem – at vi har et domstolsapparat som fungerer og håndterer de sakene. Det er mange trekk i tida også som viser oss at vi stadig rettsliggjør mange av de velferdspolitiske utfordringene, som gjør sitt til at mange tunge, vanskelige prinsipielle saker blir brakt inn for domstolene. Jeg mener at den situasjonen vi nå har i domstolene, er en forutsetning for å drive effektivt arbeid av rettslig art, enten det er i kriminalitetsbekjempelsen eller i forhold til sivilretten, og derfor må jeg bare gi uttrykk for at de signaler vi får fra Domstoladministrasjonen, lytter vi til meget nøye.

Stine Renate Håheim (A) [19:19:46]: Jeg deler interpellantens glede når det gjelder aktivitetsnivået hos politiet. Men jeg må innrømme at for meg blir det noe underlig når Høyre i det ene øyeblikket etterspør hvor resultatene av tidenes politiløft er blitt av, for så i det neste øyeblikk å glede seg over en aktivitetsøkning i politiet. Men la nå det være.

Politiet har uten tvil opplevd et løft under den rød-grønne regjeringen, og det har naturlig nok også ført til at flere saker er fremmet for domstolen. Alt henger sammen med alt. Styrking av politiet gir flere saker, det ser vi nå eksempel på, og satsingen på politiet fungerer. Men så er det jo underholdende for en fersk stortingsrepresentant å se at Høyre spør i den ene interpellasjonen og svarer i den andre.

Så har jeg lyst til å understreke at vi må kunne forvente at politiet nå også er i stand til å drive mer forebyggende arbeid. Politiet skal også være med og bidra til å forebygge kriminalitet, og på sikt må vi kunne forvente at antall saker som fremmes for domstolene, reduseres.

Når vi nå ser at antall saker til domstolene øker, er det grunn til å være oppmerksom. Jeg er glad for at representanten Werp tar opp dette i en interpellasjon, og jeg opplever at situasjonen i domstolene tas på alvor både fra opposisjonen, fra posisjonen og fra statsråden. Det er utfordringer akkurat nå, men så er det allikevel grunn i dag til å minne oss om at bildet ikke er helt svart. Saksbehandlingstiden i norske domstoler er blant de laveste i Europa, og domstolsstatistikken fra 2009 viser også at saksbehandlingstiden for sivile tvister og for meddomsrettssaker er på et rekordlavt nivå. Det er stor grunn til å rose alle dem som hver eneste dag gjør en viktig jobb i norske domstoler.

Så må vi også evne å se helheten og tenke langsiktig, for det er jo ikke noe mål i seg selv at alle saker skal fremmes for domstolene. Når vi greier å løse sakene før de kommer i domstolsapparatet, sparer vi samfunnet for mye ressurser, og det sparer også den enkelte for den menneskelige belastningen det kan være å måtte møte i en rettssal som f.eks. vitne. Derfor er nettopp ordningen med konfliktråd utrolig viktig. Jeg er glad for at Regjeringen satser på mer bruk av konfliktråd for unge lovbrytere, for ungdom som har begått kriminalitet, får en unik sjanse til å forstå hva de faktisk har gjort. De får muligheten til å rette opp skadene og til å få hjelp slik at de ikke kommer opp i lignende situasjoner igjen.

I inneværende år styrker Regjeringen bevilgningene til konfliktrådene med 5 mill. kr for å utvide bruken av oppfølgingsteam for unge lovbrytere og utprøving av ungdomsstormøter i saker der ungdom har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet. Satsing på konfliktråd og mekling er derfor både viktig og riktig, og vi må da også kunne forvente at det vil avhjelpe situasjonen i domstolene på sikt.

Så er det, som statsråden også var inne på, av og til vanskelig når toppene nås på saker i domstolene, å tilpasse bemanningen kontinuerlig. Men jeg er glad for de signalene som kommer fra statsråden, nemlig at vi nå må følge utviklingen på sikt. Jeg tror det er viktig at vi tenker helhet og langsiktighet også når det gjelder situasjonen i domstolene.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [19:23:40]: Jeg forstår at dette er den store skrytedagen for regjeringspartiene, men jeg vil skryte av både den foregående og nåværende interpellant for å ta opp spørsmål som er svært viktige for at vi skal få Justis-Norge til å fungere. Jeg har hørt representanter her si at alt henger sammen med alt. Det er en korrekt observasjon. Derfor er man når man da gir politiet så store ressurser som man har gjort, også nødt til å følge opp i forhold til domstolene.

Justiskomiteen har nå hatt en dialog med domstolene. Flere av oss har vært rundt og besøkt tingretter og lagmannsretter, og vi har også som komité vært i Høyesterett, og da får vi jo en annen beskrivelse enn den hyllesten som representantene for regjeringspartiene har av sin politikk overfor domstolene. Man har hatt en økt sakstilgang i løpet av 2009, spesielt i annet halvår i 2009, og innover i 2010, spesielt for sivile saker. Og det er jo grunn til å anta at hvis effektene av økte ressurser til politiet kommer, vil antallet straffesaker øke betydelig utover i 2010.

Man har behov for økte investeringer i IKT, og det er store behov for tolker. Spesielt hvis statsråden skal lykkes i å fange disse omreisende bandene, er dette store utgifter. Videokonferanseutstyr er også svært viktig for å avlaste politiet, slik at man slipper å kjøre folk til fremstilling fra f.eks. fengselet i Kongsvinger og inn til Oslo tingrett.

Det vi som justiskomité har erfart, både i løpet av høsten 2009 og så langt i 2010, er den ærligheten som ledelsen i Domstoladministrasjonen har vist. Det er utrolig verdifullt at vi som stortingspolitikere – og spesielt vi som er i opposisjon, som ikke sitter med den samme informasjonstilgangen som regjeringspartiene – opplever embetsmenn som er så tydelige og sier så klart ifra om situasjonen. Det står det utrolig respekt av.

Det som er mindre imponerende, er jo at statsråd Storberget og Regjeringen tidlig ble gjort kjent med den vanskelige budsjettmessige situasjonen som domstolene ville komme i nå i 2010. Jeg har her et brev fra Domstoladministrasjonen, datert 1. juli 2009, hvor Domstoladministrasjonens styreleder og direktør uttrykker stor uro rundt den økonomiske situasjonen for domstolene. I tillegg, etter at statsbudsjettet for 2010 ble vedtatt, kom det et veldig alvorlig brev fra Domstoladministrasjonen undertegnet Domstoladministrasjonens direktør, datert den 22. desember 2009, hvor man varsler konsekvensene av budsjettet som ble vedtatt for 2010, med stillingsstopp, stans i investeringer, stans i kursing av dommere osv. Det som jeg synes er kritisk, og det synes jeg at statsråden bør svare på her, er hvorfor justisministeren ikke er i stand til å ta inn over seg de faglige råd som man får fra Domstoladministrasjonen om budsjettsituasjonen.

Det er klart at det å løse situasjonen i domstolene er langt enklere enn å løse situasjonen i politiet, fordi Domstol-Norge er en mye enklere organisasjon. Så her kunne man hvis man hadde tatt disse rådene inn over seg, med enkle grep unngått hele denne interpellasjonen og den situasjonen som vi er i nå. Og det forundrer meg at man med vitende og vilje går inn i en slik situasjon.

André Oktay Dahl (H) [19:29:02]: Jeg synes det er godt å se at nye representanter i justiskomiteen har fått med seg at alt henger sammen med alt. Det er jo det denne debatten egentlig handler om, i forlengelsen av den forrige, nemlig hvordan de ulike delene av straffesakskjeden er koordinert i forhold til hverandre. På fint heter det balanse i straffesakskjeden. Det er et begrep som alle vi i justiskomiteen kan ganske mye om etter hvert, og det er noe som statsråden kanskje var enda mer opptatt av i opposisjon enn han har vært nå.

Ved budsjettbehandlingen foreslo Høyre noe som kanskje hadde vært litt lurt, som man burde se på, nemlig å søke å utrede og gjennomføre en samlet bemanningsplan for hele justissektoren, sånn at de ulike delene kan tilpasses hverandre. Noe som griper inn i den forrige interpellasjonen, og denne, er f.eks. etableringen av Barnas Hus. Både politiet og domstolene peker jo på store økonomiske og praktiske utfordringer knyttet til bruken av disse, og de gjør jo ikke det uten grunn. Men vi har vedtatt noe politisk, og så har vi ikke sjekket ut om domstolene og politiet nødvendigvis er i stand til å håndtere den utfordringen de har. Dette er et veldig bra tiltak, men dessverre er det en del praktiske ting knyttet til økonomi, avstander, små domstoler, små politidistrikt, kompetanse, osv.

Rekruttering til domstolene kunne vi også tenkes å diskutere noe. Vi ser jo at det er ikke like attraktivt for alle å søke seg til domstolene som det var før. Det blir større konkurranse om arbeidskraften. Dette er noe jeg vet at statsråden er opptatt av, og som han følger med på. Men hvis vi ser spesielt på f.eks. jordskifterettene og lønnsnivået der versus i andre deler av rettssystemet, ser vi at det kanskje er et litt lite spennende navn. Jeg tror kanskje ikke det er bare navnet, men liksom en gammel kultur, som kan virke om ikke frastøtende, så kanskje ikke tiltrekkende for alle de unge menneskene man gjerne skulle hatt dit. Men en stor utfordring fremover er faktisk å sikre nok folk til domstolene som kan ta seg av de store oppgavene som domstolene har.

Så er det ikke så spesielt at man i to interpellasjoner peker på utfordringene når det gjelder politiet. For det skulle selvfølgelig bare mangle, når politiet får mer penger fra et år til et annet etter en politikrise og man får inngått en avtale om å jobbe mer, at det ikke skulle komme mer saker til domstolene. Men problemet er jo at det ser ut som om julekvelden kom på en viss person med tanke på hvor sprengt varetektskapasiteten er. Det sier jo noe om hvorfor man har hatt behov for å utrede mer samlet i justissektoren, sånn at det ikke hver eneste gang kommer som et sjokk at så fort politiet begynner å gjøre en viss innsats igjen etter en konflikt, får man faktisk press på varetektssituasjonen, som gjør at man har sluppet løs – også inntil nylig – folk som er gjengangere.

Når det gjelder sammenhengene i straffesakskjeden: Riksrevisjonsrapporten kan brukes effektivt, og jeg håper jo at det blir en åpen høring om den i kontrollkomiteen. Da er det utrolig viktig å fokusere på nettopp samhandlingen mellom politi, domstol og kriminalomsorg i en sånn høring. For hvis vi bare diskuterer domstolen for seg og politiet for seg, kommer vi til å oppleve akkurat de samme utfordringene år etter år, nemlig at man ikke greier å balansere de ulike delene av straffesakskjeden. Og utfordringen for alle oss i justiskomiteen må jo være at vi bruker litt mer tid på å kontrollere at det vi faktisk vedtar, fungerer. Det er også en del av grunnen til at Høyre her i dag har hatt to interpellasjoner – en om politiet og en om domstolene – rett og slett for å etterprøve om alle lovordene, glansbildene, pressemeldingene som sendes ut, er i samsvar med virkelighetens verden. Så hvis vi kunne bruke litt mer enn en time på kontroll og litt mindre diskusjon på budsjett, kunne vi kanskje oppleve at det ble mer balanse i straffesakskjeden, og at man greide i enda større grad å se grunnen til at det er viktig å diskutere både politiet og domstolene på én og samme dag, selv om det er to forskjellige interpellasjoner. Så jeg vil gratulere nye representanter med å ha fått med seg hvordan ting faktisk henger sammen.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Anders B. Werp (H) [19:33:46]: Interpellasjonen dreier seg om å forsøke å være i forkant, slik at domstolene ikke blir en flaskehals i straffesakskjeden. Og sånn at det ikke skal være noen tvil: Høyre vil berømme den innsatsen man gjør i domstolene og i rettsvesenet.

Jeg vil advare mot, som det kom fram i debatten, å forstå det som nå skjer i rettsvesenet, som en midlertidig topp i antall saker. Etter vår mening er det ingenting i tallmaterialet som tyder på at dette er forbigående. Det kan snarere tyde på at den økte saksmengden vil være konstant, og til og med økende, i tiden som kommer. Så her er det viktig at Stortinget og Regjeringen er i forkant, slik at ikke rettsvesenet og domstolene mister den styrefarten de er avhengig av for å møte de utfordringene de til enhver tid står overfor. Det er en viktig kompetanse de besitter, som ikke nødvendigvis lar seg bygge opp i større volum på kort sikt. Vi må holde styrefarten og bidra til det.

Så har også debatten synliggjort at det er et forventningsgap som oppstår når man fra politisk ledelse omtaler satsingen på justisområdet som tidenes satsing og et historisk løft. Det er nettopp det Høyre forsøker å peke på ved disse to interpellasjonene, at det forventningsgapet skaper et problem for oss alle sammen når de som nær sagt møter problemene i det daglige, ikke opplever at de store ordene blir omsatt i handling og med nødvendige ressurser, først og fremst i politiet. Det må vi være forsiktige med, og ikke skape det forventningsgapet. Det samme gjelder ikke minst også for domstolene, at vi tar de signalene de gir, på alvor.

Vi fra Høyre kommer til å følge dette videre. Jeg legger en positiv mening fra statsråden i at dette skal vi også etter beste evne se på i fellesskap.

Statsråd Knut Storberget [19:36:34]: Dette syns jeg har vært en veldig positiv debatt, og jeg stiller meg veldig bak interpellanten, først og fremst fordi jeg brenner for domstolene. Jeg mener at det er en forutsetning – jeg bare gjentar det – for at vi skal lykkes på både de sivilrettslige utfordringene vi står overfor, og også de strafferettslige utfordringene – veldig viktig!

Og det er ingen tvil om at Regjeringa ikke ønsker seg tilbake i en tid da det var ubalanse i strafferettskjeden. Det er helt riktig, som bl.a. representanten André Oktay Dahl påpekte, at det var et begrep vi brukte mye i opposisjon, å få balanse i strafferettskjeden. Det var ikke balanse i strafferettskjeden da det sto 3 000 mennesker og ventet på soning ute i samfunnet. Det var ikke balanse i strafferettskjeden da man utdannet 600 færre politifolk enn det man gjør nå i løpet av en fireårsperiode, og som innebar at man fikk færre og færre politifolk ute i samfunnet. Det var ikke balanse i strafferettskjeden da vi ikke hadde fått godt nok utstyr til politiet, enten det var nødnett, vester eller våpen, som det er investert betydelig i. Det var ikke balanse i strafferettskjeden da man ikke fikk satt i gang investeringene og løftet som Halden fengsel gir oss, for bl.a. å møte varetektssituasjonen. Og det var heller ikke balanse i strafferettskjeden da vi så de saksbehandlingstidene som var i domstolene, og som nå altså er Europas raskeste, og etter mitt skjønn også noe av det beste vi står overfor.

Dette er jo en situasjon som vi ønsker å videreutvikle, og det er helt riktig som interpellanten sier: Økt aktivitet bl.a. hos politiet, fordi vi har satset på politiet, gir et økt behov inn i domstolene.

Så jeg mener at dette har vært en veldig bra debatt, og den vil selvfølgelig være krevende for oss når vi skal vedta framtidige budsjetter, men jeg lover å gjøre det jeg skal og kan, opp imot det bl.a. å sikre at domstolene får fortsatt økte midler til sin virksomhet, særlig knyttet opp mot IKT – helt åpenbart. Det ble nevnt videokonferanseutstyr av representanten Kielland Asmyhr. Det er avgjort viktig hvis vi skal kunne spare enda mer politiressurser på transport og desslike. Det er veldig viktig også at domstolene ser de nye instrumentene som man har gitt i strafferettskjeden, på en konstruktiv måte. Jeg er ikke enig i at barnehusene bidrar til å skape mer belastning for politi og domstoler, særlig ikke domstolene. Og mye av de oppslagene man har sett der, har jeg ikke så sans for. At dommere må gå i 10 minutter eller noe sånt for å komme seg til barnehus, er ikke først og fremst et budsjettspørsmål, det må være et kulturspørsmål.

Så blir det også nevnt at vi bør ha en bemanningsplan for hele sektoren. Ja, men det er jo det vi er i ferd med å få. Vi skal ha det i kriminalomsorgen nå, vi har fått det i politiet, og vi skal ha en bemanningsanalyse. Jeg er overbevist om at med de gode signaler vi har fått også fra Domstoladministrasjonen, får vi klare signaler om hvor stor bemanningen også der bør være.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 8 avsluttet.