Sakene 4 og 5 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Borghild Tenden (V) [12:14:46]: (ordfører for sakene): Jeg har den glede å være saksordfører for to representantforslag fra representantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen. Det ene forslaget gjelder innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket for litteratur. Det andre er forslag om å gi merverdiavgiftsfritak for aviser som distribueres elektronisk. Begge forslagene blir, som presidenten sa, behandlet under ett her i dag.

Problemstillingen knyttet til forslagene er høyaktuell. Selv om det er vanskelig å spå nøyaktig hvilken utbredelse e-bøker vil få, er det neppe noen tvil om at markedet for e-bøker på sikt vil være betydelig. Det samme gjelder i og for seg aviser som distribueres elektronisk. Det er således svært betimelig med en politisk avklaring i forbindelse med hvilke rammefaktorer som skal gjelde for utgivelser på en elektronisk plattform. Det får vi dessverre ikke her i dag, og det beklager jeg.

Hele elleve foreninger og interesseorganisasjoner møtte til høring om disse forslagene, og jeg har mottatt svært mange henvendelser om tematikken vi nå drøfter. Dette forteller at interessen rundt denne saken er svært stor og viktig, og jeg kan gå så langt som å si at den er avgjørende for en rekke aktører, jf. gårsdagens Klassekampen, der forlagsredaktører både fra Aschehoug og Gyldendal uttalte at nå blir e-boklanseringen enda en gang utsatt. Resultatet fra høringen var langt på vei entydig. Alle som møtte opp, mente at moms på e-bøker og elektronisk distribuerte aviser er feil vei å gå. Det er jeg helt enig i.

Det er derfor trist at det ikke har lyktes en samlet finanskomité å bli enig om så godt som en setning – eller i det minste en intensjon – i denne saken. Jeg tillater meg også å si at jeg synes det er rart og kanskje en smule feigt at regjeringspartiene heller ikke er villig til å være tydelige på hva de mener. Merknadene i saken er usedvanlig kortfattede. Jeg regner med at de ulike partiene vil redegjøre for sine synspunkter senere i denne debatten, og jeg vil derfor nå redegjøre for Venstres syn.

La meg først si at det gjør inntrykk å sitte på en høring når Den norske Forfatterforening går så langt som å si at dersom e-bøker ikke får momsfritak, betyr det en gradvis nedbygging av et av de viktigste virkemidlene i norsk litteraturpolitikk de siste 40 årene. Flere gode argumenter for momsfritak kan nevnes og finnes i innstillingen.

Det å frita fysiske bøker i siste omsetningsledd for merverdiavgift har vært rettstilstanden siden midten av 1960-tallet. Begrunnelsen for dette fritaket har langt på vei vært språk- og kulturpolitisk – all den tid Norge da, som nå, er et lite språksamfunn, og at merverdiavgiftsfritaket har vært et effektivt virkemiddel med hensyn til både litteraturproduksjon, litteraturoversettelse og lesing. På 1990-tallet besluttet Stortinget at også parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker, skulle fritas for merverdiavgift, bl.a. av hensyn til grupper med lesevansker. Med andre ord har språk- og kulturpolitiske hensyn tradisjonelt sett veid tyngre enn rent fiskale hensyn i denne forbindelse. Slik bør det etter Venstre mening fortsatt være, og jeg beklager at ikke flertallet er enig i dette.

Statsråden sier i sitt svarbrev til komiteen at hovedbegrunnelsene for at Regjeringen ikke vil innlemme e-bøker og elektronisk distribuerte aviser i det eksisterende merverdiavgiftsfritaket, bl.a. er hensynet til statens inntekter og at et slikt unntak fra regelverket vil kunne medføre avgrensningsproblemer.

Venstre er rett og slett ikke enig i disse innvendingene. Det er etter vår mening grunnleggende inkonsekvent å ha forskjellige merverdiavgiftsregler for samme produkt – i dette tilfellet tekst – alt etter hvilken innpakning produktet har, eller på hvilken teknisk plattform produktet presenteres. Vi burde ha et merverdiavgiftssystem som er fleksibelt nok til å ta opp i seg den teknologiske utviklingen og et regelverk som er mest mulig plattformnøytralt. I innstillingen skriver flertallet at departementet ser argumentet om «lik avgiftsmessig behandling av lignende produkter», men de forholder seg altså ikke til det.

Med hensyn til avgrensningsspørsmålet er det åpenbart at det må foretas noen avgrensninger, men flere av dem som møtte på høringen, påpekte at dette ikke burde være uoverkommelig å gjennomføre i praksis. Blant annet var avgrensningsspørsmålet også et tema da trykte bøker fikk merverdiavgiftsfritak på 1960-tallet, men dette har i ettertid vist seg ikke å være et stort problem. Selvsagt kunne departementet, i samråd med berørte parter, arbeidet videre med avgrensningsspørsmålet – dersom flertallet bare hadde villet.

Det virker som de fleste deltakerne i samfunnsdebatten har skjønt at det å legge moms på elektronisk publisering – som Regjeringen står for – er å presse både forlags- og mediebransjen til å leve i fortida. Det er etter min mening erkekonservativt, og det undrer meg at Regjeringen vil fremstå slik.

Dag Ole Teigen (A) [12:20:02]: Dette er et tema som har skapt engasjement. Regjeringspartiene ser at den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter, men også nye utfordringer for norske bøker og norsk skriftkultur. De ser også at behovet for like konkurransevilkår mellom utenlandske og norske aktører som tilbyr digitale tjenester til norske forbrukere, er et sentralt spørsmål for bransjen. Dette er et tema som er omtalt i merknadene til innstillingen. Finansdepartementet har også innledet et arbeid for å sørge for at det blir like konkurransevilkår i forhold til merverdiavgiften. Dette er et arbeid som vi imøteser utfallet av.

Når det gjelder det ene forslaget, om momsfritak for e-aviser, er det også relevant å vise til at Mediestøtteutvalget skal ferdigstille arbeidet høsten 2010. En kan tenke seg flere mulige virkemidler som bør prioriteres opp mot hverandre. Jeg leser merknaden slik at også Høyre er enig med regjeringspartiene i at en bør prioritere de virkemidlene etter at utvalget har fullført sitt arbeid.

Merverdiavgiften er en av velferdsstatens viktigste bærere, med inntekter til fellesskapet på nærmere 200 milliarder kr hvert år. Generelt bør vi være forsiktige med fritak som uthuler regelverket. På den måten blir den administrative byrden ved å forvalte avgiftssystemet mist mulig, og det blir de berørte fagdepartementene og andre forvaltere som kjenner området best, som får muligheten til å støtte forskjellige formål over budsjettets utgiftsside, i stedet for at skatte- og avgiftssystemet i seg selv skal være utøveren av kulturpolitikk eller politikk på andre områder.

På noen områder er det likevel rett å bruke skatte- og avgiftssystemet som et incentiv til å fremme endringer som vi ønsker, slik vi f.eks. har gjort med engangsavgiften, eller som vi for den saks skyld gjør ved at vi har flere ulike momssatser – en generell sats på 25 pst., matmoms på 14 pst. og lav sats på 8 pst. for enkelte formål.

Jeg forstår godt behovet for likebehandling av produkter, uavhengig av måten de distribueres på. Men spørsmålet om momsfritak bør være en del av det samlede skatte- og avgiftsopplegget som behandles én gang hvert år. Stortinget tar stilling til hvor mye vi skal støtte kulturformålene med. Skal vi støtte mer enn i dag, og er i så fall utvidet momsfritak det riktige virkemidlet? Eller skal vi fordele støtten på en annen måte? Og er det viktigste for bransjen å få etablert ordninger gjennom momsregelverket, eller er det like viktig med andre typer ordninger fra kulturbudsjettet? Dette er spørsmål jeg tror det er viktig å se i en sammenheng, og det må også tenkes igjennom hvilke konsekvenser et avgiftsfritak får for andre områder. Hvordan skal vi i så fall stille oss til likebehandling av e-bøker, e-aviser og fritak for andre elektroniske varer?

Arbeiderpartiet ser at det finnes gode argumenter for likebehandling av e-bøker og e-aviser. Jeg tror likevel det er bra at vi ser dette i en helhetlig sammenheng i forbindelse med budsjettet. Å behandle et forslag som har budsjettmessige virkninger midt i budsjettåret, gjør også at det blir mer krevende å se forskjell på partienes alternative budsjetter. I fjor høst oppsto den uvanlige situasjon at de borgerlige partiene sto samlet om å bruke mindre penger fra Pensjonsfondet enn Regjeringen la opp til å bruke. Men hvis vi tar hensyn til det forslaget om økte utgifter som kommer i løpet av budsjettåret, er jeg slett ikke sikker på at det er et bilde som fortsatt står seg.

Ib Thomsen (FrP) [12:23:35]: Det er fristende å starte innlegget med ett minutts stillhet. Jeg er redd for at vi har mistet det norske språket, den norske litteraturen, norske forfattere, norske forleggere og norske bokhandlere, som er ekspertisen på dette området. Det er en bransje som nå vil møte mye motgang og sterk konkurranse fra utlandet. Det norske språket vil møte sterk konkurranse fra utlandet, spesielt fra det engelske språket.

Jeg vil også gratulere finansministeren med at han nå delvis har overtatt som kulturminister. Han er en markant aktør innenfor dette viktige kulturfeltet. Vi har en statsminister som er moderne og skryter av at han bruker iPad og er aktiv på sosiale medier. Samtidig ser vi at Regjeringen er gammeldags og lite framtidsrettet når det gjelder å likestille papirbok, lydbok og den fremtidsrettede boken som e-bok er.

Det gjør ikke noe at Regjeringen og Stortinget følger med i tiden. Vi har mange eksempler på at dette ikke er tilfelle. Da vil jeg bare ta fram farge-tv, som var et prøveprosjekt i mange, mange år.

Under høringen kom det fram fra en enstemmig bransje hvor viktig det er å likestille papir-, lyd- og e-bøker. En storstilt lansering av norske e-bøker ble lagt på is i mars etter at verken kulturministeren eller finansministeren har hørt på bokfolkets bønn om å gjøre e-boken momsfri. SVs representant Lars Egeland har uttalt at forslaget ikke vil løse noe som helst. Nei, vi snakker om en ordning som ble innført på 1960-tallet, og som har gjort Norge til et av de landene i Europa der man leser mest papirbøker. Så snakker man om at dette vil bli kostnader for staten. Nei, man vil flytte dem som leser fra papiret over på e – altså null proveny.

Etter dagens debatt forstår jeg at det fortsatt er en uholdbar kulturpolitisk situasjon – en uforståelig forskjellsbehandling av trykte og elektroniske utgaver. Begrunnelsen er avgiftsteknisk og vurderes av disse såkalte økonomene. Dette er kulturpolitikk. Dette er ikke avgiftspolitikk. Sentrale kulturverdier står i fare, og kulturministeren er plassert på sidelinjen. Norsk litteratur og norsk språk trues i en digital framtid der momsfritak vil mangle for den moderne og sentrale distribusjonsformen.

Dette vil være starten på nedbyggingen av det litterære Norge. Ikke kom og si at regjeringspartiene ikke har blitt advart, både politisk og av hele bransjen.

Avisbransjen opplever også store utfordringer om dagen med ny teknologisk utvikling. Avisene kunne sikkert ha trengt en håndsrekning, eller noen aviser kunne ha trengt en håndsrekning. For å skape nyvinning må man sikre inntekter i denne digitale framtiden. En e-avis på pdf-fil som sendes til abonnenter rundt omkring i landet, er dyrere enn om avisen er trykt på papir og sendes med posten. Det er også etter mitt syn et miljøperspektiv som vi bør ta hensyn til.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at engasjementet tatt i betraktning, hadde presidenten ventet at representanten også tok opp forslag.

Ib Thomsen (FrP) [12:27:34]: Det gjør han nu!

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspatiet står bak.

Presidenten: Det er notert. Representanten Ib Thomsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Arve Kambe (H) [12:27:47]: Regjeringen Borten har en stolt kulturhistorie når man ikke bare innførte bransjeavtalen, som var nødvendig, men også var forutseende nok til å frita bøker for moms. Med andre ord var begrunnelsen språkpolitisk. Man ønsket at den oppvoksende generasjon skulle lese bøker på norsk, at forfattere kunne selge bøker på norsk uten at det ble for dyrt for dem som skulle lese og kjøpe. Det var gode argumenter på 1960-tallet. I 2010 er de enda bedre. I 2010 opplever man at veldig mange i ungdomsgenerasjonen leser Harry Potter på engelsk, og de leser andre bøker på engelsk. De blir vant med en engelsk lesekultur – det er mer og mer vanlig. Når man i tillegg kan laste bøkene ned, vil man få en situasjon der ungdommer ikke har problemer med å få tak i engelskspråklige bøker. Så er det også mange som sier at det gjerne er på originalspråket at bøker er best. Det blir utfordringen for det norske skriftspråket. Det blir dyrere for norske forfattere, for norske forlag, for norske boklesere å kjøpe norske bøker, mens det er billigere å kjøpe kopier eller andre, mindre gode bøker fra utlandet. Et helt Kultur-Norge taper når Senterpartiet glemmer sin kulturhistoriske tradisjon og sitt kulturhistoriske ansvar og slipper til moms på bøker.

Høyre fokuserer på det språklige og det kulturelle aspektet. Norge er et lite land, og med momsfritak har man bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at smalere norske forfattere har kunnet selge bøkene sine til en lavere pris. Det gjør at flere skriver på norsk. Flere leser norske bøker, og vi har etter hvert fått et godt fungerende bokmarked som involverer både forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

For å styrke det norske språk mener Høyre at språkpolitikken må være teknologinøytral og likestille alle formater. Det er en skjebnens ironi at bøker på papir som forurenser – både gjennom transport og trykkeri – har momsfritak, og bøker man kan lytte til på øret, har momsfritak, mens staten skal ha penger for bøker man kan laste ned med et museklikk. Det er ganske merkelig at Regjeringen gjør det. At Arbeiderpartiet gjør det, er som forventet, men at Senterpartiet og SV ikke makter å legge det kulturelle aspektet til grunn i en så stor sak som denne, er skuffende.

Tilbudet av engelskspråklige bøker er i løpet av kort tid blitt stort og til svært lave priser. Utenlandske bøker har nå et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed leve godt med lavere inntekter pr. bok. Med moms på e-bøker blir prisgapet kontra norske bøker enda større. Det er dokumentert en priselastisitet knyttet til omsetningen av bøker. I Danmark og Sverige, som er land det er naturlig å sammenlikne oss med, ser vi at når prisen øker med 1 pst., synker etterspørselen med 1,45 pst. I Sverige reduserte man bokmomsen fra 25 pst. til 6 pst. i 2002, noe som medførte en salgsøkning på hele 17 pst.

Høyre synes det er veldig bra at barn, ungdom og voksne leser bøker på fremmedspråk, men det vil på sikt kunne svekke norsk som skriftspråk og også føre til færre norske oversettelser.

For å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlige, og de kan oppdateres kontinuerlig istedenfor at en må vente til neste opplag. Høyre synes det er meningsløst at bøker på papir og lydbøker skal være momsfrie, mens på mp3-filer og i digitalt format skal de samme bøkene avgiftsbelegges. Det virker som om utviklingen går for fort for Regjeringen, at man bruker sin ryggmargsrefleks på at alt nytt skal avgiftsbelegges, koste hva det koste vil, og så får man finne på nye tiltak for å bøte på det i framtiden.

Flere vil velge e-bøker, og da er det viktig at tilbudet av norske e-bøker blir attraktivt i antall, aktualitet og pris. Kanskje det er på tide at statsministeren overtar kulturpolitikken fra kulturministeren, for det ser ut som om kulturministeren på det ene feltet etter det andre gir opp å drive kulturpolitikk, og det reagerer Høyre sterkt på.

Når det gjelder saken om moms på e-aviser, har Høyre sagt at vi ønsker å avvente Mediestøtteutvalgets innstilling. Vi oppfatter at situasjonen for avisbransjen ikke er i nærheten av å være så prekær som for bokbransjen, som nå er klar for lansering, og Stortingets vedtak i dag øker faren for at dette kan bli et mageplask framfor en satsing.

Presidenten: Da tar kanskje representanten opp forslag også i tråd med det han omtalte?

Arve Kambe (H) [12:32:58]: Det er veldig bra at presidenten er ivrigere enn forslagsstillerne. Jeg tar herved opp Høyres forslag.

Presidenten: Da har representanten Arve Kambe tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Egeland (SV) [12:33:19]: Jeg skal ikke glemme å ta opp noe forslag!

Jeg har lyst til å si at Norge er et lite språksamfunn, og norske forfattere skriver for et forholdsvis lite publikum. Det er viktig å legge til rette for at de kan leve av å skrive, og at publikum velger å lese bøkene deres. Dette var jo bakgrunnen for at momsfritaket på papirbøker ble innført. Det har virket. Det er vel verdt å bruke penger på norsk litteratur. Jeg skjønner bokhandlere og forleggere som er bekymret når noen vil ta fra dem disse pengene, men jeg tror det er nødvendig å starte en debatt om pengene kan brukes annerledes. Det er jo heller ikke overraskende at når noen spør bokhandlerne og forleggerne om de vil ha mer penger, så svarer de ja. Jeg er ikke primært opptatt av å spare penger for staten, men jeg er opptatt av å fremme norsk litteratur, og da har jeg lyst til å si at jeg ikke vil gjøre noen endringer i dagens momsfritak på papirbøker, uten at vi har på plass andre virkemidler. Men det er verdt å tenke over at en tredjedel av dagens penger som går til momsfritak på papirbøker, går til utenlandske bøker på utenlandsk språk, og det er mer enn hva alle innkjøpsordningene på litteratur- og musikkområdet koster. Det er ordninger som er viktige for den smale litteraturen, og som er øremerket norske forfattere. I år er disse ordningene også utvidet til å gjelde digitale bøker – en liten økning, og en satsing som etter min mening bør kunne utvides.

Det er jo ikke noe nytt med moms på e-bøker. Det har det vært i flere år, også da dagens opposisjon styrte. Kulturfeltet har hatt den posisjonen at de har ønsket å utvide momsfritaket. Finansdepartementet har vært imot. Dette har vært en fastlåst posisjon i mange år som vi etter min mening bør komme oss ut av. At Stortinget kommer til å avvise dette forslaget i dag, vil ikke bety slutten på debatten om moms på e-bøker, like lite som det betød begynnelsen på debatten. Men det ville være en fordel om vi kunne få en konstruktiv debatt om avgrensninger med hensyn til hva som er en e-bok, og om denne debatten også kunne skje innenfor en forståelse av at vi snakker om bruk av fellesskapets midler, der én krone i tapt inntekt i Finansdepartementets budsjett ikke er mindre verdt enn én krone i utgift på Kulturdepartementets budsjett.

Ett av spørsmålene vi da kan stille, er: Vil det være riktig å gå inn for momsfritak på e-bøker hvis prisen samlet blir høyere enn hva vi f.eks. i dag bruker til hele det norske bibliotekvesen? Vi trenger etter min mening å utrede en rekke tiltak, også effekten av en flat kulturmoms som kunne være bredere enn det som i dag er totalt fritatt. Det er ikke noe vanskelig å bli enige om at det er åndsverket det er behov for å støtte, men er det åndsverket i form av det skrevne ord, eller er det åndsverket i form av ytring? Vi ser jo nå en sammensmelting av sjangre, der oppfatningen av hva som er en bok, endres. Vi får ikke bare bøker med bilder, men vi får bøker med levende bilder. Vi får film, vi får lyd, vi får interaktivitet, og vi får grensedragninger mot film og musikk og dataspill.

Skal vi diskutere en annen momsordning for e-bøker enn dagens ordning, må vi velge en løsning som har bærekraft for teknologisk utvikling i noen år framover, også overfor lyd og levende bilder, etter min mening. Og slik er det ikke med forslaget som ble fremmet fra Fremskrittspartiet, som definerer e-boka som en digital utgave av en papirbok. Det vil bety at svært mye faller utenom, f.eks. Store norske leksikon, eller andre kunnskaps- og kulturkilder på nett, som aldri kommer til å bli publisert igjen på papir.

Et synspunkt som jeg har møtt, er at dagens momsfritak på papirbøker er en generell bransjestøtte som setter bokhandlere og forlag i stand til å utgi annet enn bestselgere. Momsfritaket på bøker blir et bidrag fra staten i et samarbeid, der staten byr på momsfritak mot at forleggerne og bokhandlerne tar kulturpolitiske hensyn. Det blir lett et argument for status quo. Problemet er at dagens ordning ikke stimulerer til utvikling av digitale tilbud.

Det er viktig at ikke e-bokmarkedet overlates til engelskspråklige forlag, hvor e-bøker i dag i praksis er momsfrie fordi det ikke finnes noe system for å kreve det inn. Jeg hadde nylig et møte med dem som lager det norske streamingsystemet WiMP. De sa: Vi kan gjerne betale 30 pst. moms, bare konkurrentene våre gjør det samme. Derfor haster det med å innføre avgiftsplikt for leveranser av digitale produkter fra utlandet, som jeg forstår at Finansdepartementet nå jobber med, og som vi forhåpentligvis får på plass i statsbudsjettet til høsten. Da vil det være like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske e-bøker.

Når det gjelder aviser, venter vi på Mediestøtteutvalgets utredning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:38:41]: Det er viktig å fremme lesning av bøker på norsk språk. Senterpartiet er enig i og støtter det. Det er en del av vår kulturarv, og som kjent er all kultur dyrking. Det er det dynamiske. Det er endringene. Det er det som lever. Det er det som har livets rett framover også.

Norsk språk er en del av vår felles identitet, og det er en del av vårt fellesskap. Senterpartiets kulturpolitiske innsats ble nevnt her, og referansen var bl.a. tidligere representant Hovdhaugen fra Venåsen i Ringebu. Han står som en bauta i dette arbeidet. Vi som er i dag, har litt av en oppgave med å følge opp videre det arbeidet han sto for.

Spørsmålet i dag er hvordan vi skal støtte lesning av bøker på norsk språk gjennom nullmoms, lav moms eller bevilgninger. Det er en forskjellsbehandling av trykte og elektroniske medier. Trykte er varer, mens elektroniske er tjenester. Denne usikkerheten for framtidas rammebetingelser skyver e-boksatsingen til de norske forlagene lenger inn i framtida. Det er behov for en avklaring.

Senterpartiet mener, som flere har sagt her, at like varer og tjenester skal behandles likt når det gjelder moms. Det er viktig og nødvendig at Finansdepartementet har innledet et arbeid for å innføre avgiftsplikt på leveranser av digitale produkter fra utlandet til forbrukere i Norge, slik at det merverdimessig blir like konkurransevilkår for utenlandske og norske aktører. Teknologien for e-bøker utbres raskt, og for mange type bøker er det grunn til å forvente et stort salg. De rød-grønne i Stortinget har bedt Finansdepartementet arbeide hurtigere med en avklaring i saken. Men det er jo naturlig at endringer bør komme i de årlige statsbudsjettene, gjennom grundig vurdering og med avgrensning mot varer og tjenester som ikke har med fremme av lesning av norsk språk å gjøre. Klare regler reduserer byråkratiet som følge av et mindre handlingsrom, så det er viktig at en får gjort den jobben godt.

Når det så gjelder aviser, har Kulturdepartementet nedsatt et utvalg, Mediestøtteutvalget, som skal foreta en helhetlig vurdering av bruk av tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler, herunder momsfritaket for aviser, et momsfritak som også gjelder løssalgsaviser. Populært er avgiftsfritaket for løssalgsaviser kalt VG-momsen. Det er en av de mest lukrative ordninger som slike bedrifter har, med en størrelsesorden på støtten i forhold til dem som må betale moms, på 500 000 kr pr. årsverk, som utgjør et langt, langt større beløp enn pressestøtten til de meningsbærende avisene, som det er så mye diskusjoner om. Men alt dette blir nå gjennomgått i Mediestøtteutvalget.

Den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer for den norske skriftkulturen. Det er mange positive muligheter ved produksjon og distribusjon av e-aviser. Det gir mulighet både for billigere produksjon, billigere og raskere distribusjon og bedre tilgjengelighet. Da er det viktig å se sammenhengen i rammebetingelsene og sammenhengen mellom produksjon og distribusjon – når det gjelder produksjon: felles behandling både av den trykte avisen og e-avisen, og når det gjelder distribusjon: å legge til rette for at en kan få elektronisk distribusjon gjennom fiberkabel. Dette er ikke mulig over hele landet uten at vi går over til en tilbudsstyrt og ikke en etterspørselsstyrt utbygging av fibernett i landet. Rammebetingelsene for produksjon må også ses i sammenheng med de rammebetingelser som gjelder for distribusjon, slik at en kan distribuere til hele landet på samme tid, og dermed oppnå en total og god nasjonal politikk.

Når det gjelder aviser, er det Senterpartiets og resten av regjeringspartienes vurdering at en kommer tilbake til dette i statsbudsjettet. Og som sagt: Det er viktig med klare avgrensninger mellom aviser som skal få lavere merverdiavgift, og de trykte blad og publikasjoner som ikke skal få det. Vi regner med at dette er en av de sentrale utfordringene som Finansdepartementet går inn i, når en både skal se på rammebetingelser for bøker og for aviser.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:43:26]: Som flere har vært inne på, har det fra Finansdepartementet vært en 40-årig motstand mot å frita bøker for moms. Så en kan vel si at det er en tradisjon som jeg føler blir fulgt opp også i svarbrevet fra Finansdepartementet i forbindelse med dette representantforslaget.

Jeg synes også det er en endring i Finansdepartementets argumentasjon. Jeg vet ikke om det har med statsrådsskiftet å gjøre, men da Kristin Halvorsen skrev om dette – og det er også referert i innstillingen – brukte man faktisk kulturpolitiske argumenter for at man skulle ha fritak. I svarbrevet fra Sigbjørn Johnsen kan man, hvis man leter lenge, kanskje finne et indirekte argument i samme retning. Men jeg tror vel et viktigere moment for Sigbjørn Johnsen har vært følgende setning: «Presset på merverdiavgiftssystemet er stort.» Det tror jeg også er grunnlaget for en så vag flertallsinnstilling som vi har. Sier den egentlig at flertallet ønsker at man skal ha likebehandling? Egentlig gjør den ikke det, heller. Den sier bare at dette får man komme tilbake til, og at det er store avgrensningsutfordringer. Så når Johnsen nå skal ha ordet, har jeg lyst til å utfordre: Mener finansministeren at det er rett og rimelig at det er en likebehandling, tross alt, om man har moms eller ikke, av bøker, slik som vi kjenner det i dag, og av det som distribueres elektronisk, eller mener han at det er greit at det er en forskjellsbehandling? Det samme spørsmålet gjelder også for aviser.

Fra Kristelig Folkepartis side går vi inn for representantforslaget. Vi er klar over at vi er midt i et budsjettår, men som høringen vel ganske klart viste, er det vel ikke provenyet som her er den store utfordringen i det hele tatt. Det er i tilfelle et helt vikarierende argument. Spørsmålet er imidlertid hvilke skadefølger det får dersom man ikke foretar denne endringen. Det var også påfallende i høringen at der var man ganske entydige, fra alle aktører innenfor bransjen, med henvisning også til det som skjedde da man fikk momsfritaket på bøker i sin tid, at dette hadde en positiv virkning for bransjen og dermed det norske språk.

Når det gjelder det andre forslaget, som gjelder aviser, er vår holdning at det er helt greit at vi får en utredning fra Mediestøtteutvalget, men uavhengig av det bør prinsippet om likebehandling gjelde. Derfor støtter vi forslaget slik det ligger. Så får vi eventuelt komme tilbake, hvis Mediestøtteutvalget skulle anbefale en felles moms, f.eks., og ta stilling til det. Poenget her for oss er å ta stilling til prinsippet om likebehandling.

Så dermed har jeg redegjort for vårt syn, og jeg imøteser egentlig en litt klarere føring fra flertallet, om man mener at man skal ha en endring, eller om man skal opprettholde status quo.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:47:35]: Jeg vil bruke noen ord på å si litt om momssystemet, og hva som er poenget med momssystemet – jeg vil begynne der. Momssystemet er en generell forbruksavgift og har som hovedformål å skaffe inntekter til statsbudsjettets alle gode formål på utgiftssiden. Det er et generelt system, det mest ideelle momssystemet har én sats, slik at det for så vidt er likebehandling av ulike varer og tjenester, og det er et enkelt system. Det er nok også noe av grunnen til at systemet er innført i over 150 land.

Vi trenger et momssystem som er enkelt og effektivt, og vi har jo også hatt en tidligere diskusjon her i Stortinget om forenklinger for næringslivet. Det interessante er at jo mer komplisert momssystemet blir, jo mer plunder og heft blir det også for dem som skal praktisere et momssystem med mange ulike satser og fritak og formål. Jeg tror også det er viktig å ha med seg denne diskusjonen, at jo flere ulike formål et skattesystem eller et momssystem skal ivareta, jo mer komplisert og uthulet blir det. Og vi har en praksis for i Norge at når vi ønsker å ivareta gode formål, er det enklere og mer målrettet å gjøre det direkte over statsbudsjettet.

Så har også momsfritak det ved seg at det er ingen rammestyrt ordning, men verdien av et fritak øker med omsetningen. For eksempel er det slik at momsfritaket for VG og Dagbladet samlet utgjør mer enn den samlede pressestøtten. Så det er sider ved dette som jeg tror det er viktig å diskutere nøye igjennom. Hovedregelen er at en har en momssats på 25 pst., så har en 14 pst. på næringsmidler, så har en 8 pst. på en del tjenester, og så har en null også på en del ting.

Representanten Tenden var innom deler av forhistorien, og det interessante her er at fritaket for både bøker og aviser har vært der siden momssystemet kom, fra 1. januar 1970. Og, som representanten Tenden riktig sa, bøker ble fritatt for omsetningsavgift i 1965. Faktisk var ukeblader m.m. fritatt allerede fra 1935, med den begrunnelse at det ville bli for komplisert og skape for mye bryderi å innkreve den avgiften. Så skal jeg ikke gå lenger inn på historien, men når en ser på begrunnelsen, har det delvis dreid seg om mer avgiftstekniske spørsmål, men også selvsagt historisk vært en begrunnelse for ønsket om å ivareta det norske språket og spesielle kulturpolitiske interesser.

Så er det slik at dagens fritak utgjør om lag 2,5 milliarder kr, hvis vi inkluderer både aviser og bøker, og hvis en nå skulle innføre et nytt fritak, for e-bøker, ville det komme på toppen. Så det er et mer innfløkt spørsmål enn her og nå bare å si at vi innfører momsfritak på e-bøker.

Mitt hovedpoeng er at den debatten vi har i dag, og den saken vi har i dag, hører hjemme i en mer helhetlig diskusjon om momssystemet, der en også selvsagt må foreta det en kan kalle kulturpolitiske avveininger mellom et momsfritak, som er på bøker i dag, og andre ting som har en kulturpolitisk side. Fra Finansdepartementets side vil vi følge nøye med i det som skjer i EU, for utviklingen av netthandel er jo noe nytt, den har først skutt fart i de siste årene, og jeg vet at mange land opplever mye av det samme som Norge gjør, at en spør seg hvordan en kan komme i inngrep med denne økende netthandelen, som på mange måter er med på å uthule en del av avgiftsgrunnlaget på andre områder. Så vi må se dette i en større sammenheng, følge med i det som skjer i EU, avvente Mediestøtteutvalgets innstilling, og når disse tingene ligger på bordet, vil Finansdepartementet foreta en helhetlig gjennomgang både av e-bokmomsen og hele systemet med fritak, eller andre satser, på diverse skrift og kultur, både ut fra en avgiftsmessig og, som jeg sa, en kulturpolitisk vurdering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:52:43]: Jeg takker statsråden for informasjon om historien rundt moms, men det var jo en grunn til at man innførte momsfritak på bøker på 1960-tallet, nemlig å fremme det norske språk og norske forfattere, og endre rammebetingelser for hele bransjen. Det glemte statsråden å ta med. Han nevnte heller ikke noe om provenyet, altså regnestykket, når departementet sier at dette vil koste for mye. Kan statsråden si noe om det?

Kan statsråden også si noe om dette med å likebehandle papirbøker, lydbøker og e-bøker? Ser ikke statsministeren – unnskyld, finansministeren – at dette truer hele bransjen, og at dette er viktige kulturpolitiske virkemidler?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:53:33]: Jeg mener bestemt at jeg også sa at det var avgiftstekniske argumenter for å frita bøker for moms, men også språkmessige og kulturpolitiske argumenter. Så den diskusjonen har vi hatt med oss lenge.

Så nevnte jeg i innlegget mitt at hvis en ser på verdien av det fritaket som er der i dag på bøker, aviser m.m., utgjør det om lag 2,5 milliarder kr i proveny. Jeg mener at en viktig del av den diskusjonen er om det provenyet kunne brukes f.eks. kulturpolitisk på en mer målrettet måte enn det vi ser i dag. Det er en del av denne diskusjonen. Det er usikkert å beregne et eventuelt proveny av fritak på e-bøker, men det vil i så fall komme i tillegg til de 2,5 milliarder kr.

Ellers er jeg enig med representanten i at det beste i momssystemet er når man får en likebehandling mellom ulike varer og tjenester, og jeg synes egentlig at den diskusjonen vi har i dag, fortjener at vi ser hele problemet i en helhetlig sammenheng.

Arve Kambe (H) [12:54:45]: Statsråd Johnsen innledet sitt foredrag for Stortinget med poenget med momsen. Poenget med opposisjonens forslag er bøker og kulturpolitikk, og det har noe med hvilken innfallsvinkel man velger. Dette er en klassisk problemstilling fra denne regjeringen i denne sal: For hvert forslag som kommer fra opposisjonen, viser man til budsjetter, og dermed vil man ikke gjøre noe. Men hadde det vært sånn at Regjeringen ønsket å gjøre noe med moms på e-bøker, så kunne man gjort det.

Stortinget opplever at Regjeringen lekker som en sil når det gjelder revidert budsjett, den lekker som en åpen bøtte når det gjelder statsbudsjettene. Det betyr med andre ord at man ikke ønsker å gjøre noe med det.

Stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul sier at momskutt ikke uthuler momssystemet. Er statsråden enig med sin egen kulturpolitiske talskvinne?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:55:49]: Det er sikkert ikke veldig overraskende at finansministeren er opptatt av statens inntekter. Det er veldig mange flere som er opptatt av statens utgifter. Det er viktig at vi får inntekter inn i statskassa, og momsen utgjør en inntekt på om lag 200 milliarder kr. Så det er naturlig for meg å være opptatt av det.

Det som er ganske tydelig, og som all erfaring tilsier, er at hvis man gir et fritak på ett område, så får man bestandig en diskusjon om avgrensninger opp mot nye områder. Og det er noe av det vi opplever i forbindelse med denne saken.

Jeg tror nok også at hvis man fjerner en momssats, er det i utgangspunktet et tapt proveny. En formening om at det skal føre til økt proveny, er jo en slags dynamisk effekt om at det skal føre til økt omsetning på andre områder. Men sett ut fra et mer avgiftspolitisk ståsted er et fritak et provenytap.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:56:58]: Representanten Thomsen var i ferd med å omtale statsråden som statsminister, men jeg så også at statsråden ikke hadde noe imot det! Kanskje det hadde innvirket på svaret? Det vet jeg ikke.

Jeg hørte i innlegget fra statsråd Johnsen at han var inne på at det kanskje var bedre å synliggjøre den støtte som f.eks. et momsfritak innebærer, gjennom å få det på budsjettets utgiftsside, altså som en subsidie. Mitt spørsmål er da: Er det Regjeringens prinsipielle utgangspunkt også for den saken vi her diskuterer, at man primært ønsker å gi støtte fremfor et momsfritak?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:57:53]: Slik at det ikke skal bli noen misforståelse om det: Vi har en veldig god statsminister, og jeg er godt fornøyd med å være finansminister!

Mitt poeng var at vi for så vidt har et etablert system om at hvis det er noe en gjerne vil bygge opp under veldig målrettet, så er det mer målrettet å gjøre det via budsjettet enn på en måte å uthule skatte- eller avgiftssystemet.

Det var jo noe av dette som var dilemmaet da en gjorde en stor skattereform tidlig på 1990-tallet: Det ble for mange unntak og fradrag i skattesystemet, og en byttet da ut et bredere skattegrunnlag med lavere skattesatser.

Jeg mener at det som representanten Syversen tar opp, må bli en del av den helhetsvurderingen som departementet skal gjøre. Og i bunnen må det ligge en holdning om at ulike varer og tjenester i utgangspunktet bør behandles likt når det gjelder avgiftssystemet.

Borghild Tenden (V) [12:58:55]: I gårsdagens Klassekampen går to forlagsredaktører fra Aschehoug og Gyldendal ut og sier at de vil utsette e-boklanseringen. Til Klassekampen sier Nygaard at det vil være starten på en nedbygging av det litterære Norge hvis man ikke finner en løsning på dette spørsmålet.

Så mitt spørsmål til finansministeren er: Ønsker han å finne en løsning på den utfordringen vi står overfor?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:59:23]: Som jeg sa i innlegget mitt, er det tre ting som det er viktig å gjøre nå: Det er å se på utviklingen i EU-systemet, avvente Mediestøtteutvalget og på bakgrunn av det foreta en helhetlig gjennomgang som også inkluderer e-momssaken. Da må en ha som utgangspunkt at en må søke å finne fram til en løsning som gjør at en både kan ha et godt avgiftssystem i framtiden, og for så vidt også støtte opp under de kulturpolitiske tiltak som er viktige.

For øvrig, med henvisning til et sitat i Aftenposten fra vedkommende forlagsdirektør, er det et ordtak på Hedmarken som sier at «de store ordene får en spare til det blir anledning til å bruke dem». Jeg tror det også vil gjelde i denne saken.

Olemic Thommessen (H) [13:00:18]: Statsråden har vist til at man nå skal vente på Mediestøtteutvalget, så skal man se på utviklingen i EU, og så skal departementet utrede. Jeg synes jeg allerede hører at det vil komme til å gå noen år!

Problemet nå er at dette haster alvorlig. E-bokmarkedet har ligget og vaket – det har ikke løsnet. Nå løsner det! Amazon og de store aktørene internasjonalt er i ferd med å iverksette sine systemer for dette.

Det er et utrolig viktig poeng at vi har systemer og distribusjonssystemer som springer ut fra norske miljøer, norske forhold. Hele tyngdekraften i det digitale markedet er enorm og viser seg å virke veldig monopoliserende, også i internasjonal forstand: Wikipedia, Google – jeg nevner i fleng store, tunge internasjonale aktører, som altså presser på.

Problemet i denne saken, til forskjell fra en del av det andre som diskuteres, er at hvis bransjen ikke får et klart svar på hvor dette havner, så vil vi ikke få satt i gang de norskbaserte systemene.

Er statsråden bekymret over at vi ikke later til å få systemer for distribusjon av e-bøker som springer ut fra den norske bransjen, eller synes statsråden det er helt greit at vi vil være henvist til Amazon, Google eller hvem det skal være av de store, i fremtiden?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:01:46]: Dette er på mange måter en debatt som er avhengig av hvilken ende du ser problemstillingen fra. Én måte å se det på er å stille spørsmålet om hvorvidt dagens regelverk er til hinder for utvikling av ny teknologi og nye digitale løsninger. Det er én diskusjon.

En kunne jo svare med å si at nei, det er vel snarere slik at det er dagens momsfritak for det trykte ord – altså vanlige bøker – som er noe av utfordringen, ikke det at en mangler fritak for digitale versjoner. Det er en måte å se det på. Så langt jeg har kjennskap til saken, jobbes det nå under høytrykk i EU for å prøve å komme fram til felles regler, både når det gjelder netthandel og de problemstillinger vi her har tatt opp, og Mediestøtteutvalget skal legge sitt fram senere i høst. Jeg lover at vi ikke skal bruke vinter og vår på å utrede dette spørsmålet. Det er et viktig spørsmål – både det enkeltspørsmålet vi behandler i dag, og også det å se det i sammenheng med momssystemet totalt. Så vi skal ikke bruke mer tid enn nødvendig.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Egeland (SV) [13:03:20]: Olemic Thommessen er bekymret for konkurransen fra engelske e-bøker, og det er jeg også. Derfor er det veldig viktig å få til en likebehandling. Den får vi håpe kommer på plass allerede i høstens statsbudsjett. Som statsråden sa, jobbes det under høytrykk med det i Finansdepartementet. Det er viktig for norske e-bøker, men det er også viktig for en aktør som WiMP, som har 150 arbeidsplasser, og som truer med å flytte til Sverige hvis de ikke får et likt avgiftsregime.

Representantene Kambe og Thomsen mener at vi som utgjør flertallet, ikke har forståelse for teknologi, og vi blir nærmest sammenlignet med dem som var imot farge-tv. De som sier det, er de som krever likebehandling bundet til varianter av papirboka som original. Det er etter min mening bakstreversk, og det vil faktisk fort bli en hemsko for overgangen til nye teknologiske plattformer. Vi er nødt til å finne fram til mer intelligente løsninger som kan stå seg over tid.

Saksordføreren spør hva vi kan forvente av salg av e-bøker, og hun svarer at vi kan forvente mye. Jeg er enig med henne i det. Ib Thomsen sier at dette kommer til å handle om null-proveny – en direkte overgang fra papir til e-bøker. Det tror jeg skyldes en manglende forståelse både av hva som er drivkraften i økonomien i samfunnet, og – ikke minst – en forståelse av teknologi. Jeg er helt sikker på at e-bøkene kommer til å bli viktigere, men jeg tror ikke uten videre at de kommer til å erstatte papirbøkene. Det ser vi i bibliotekene, der bruken av digitale kilder går rett til værs, mens bruken av papirbøker er rimelig stabil. Og vi ser det når det under høringen ble sagt at bare Universitetet i Oslo i forfjor betalte 7,5 mill. kr i moms på det jeg vil definere som e-bøker, og i fjor 11 mill. kr. Det vi ser, er egentlig det samme som vi har sett når det gjelder telefonbruk. Tellerskrittene er blitt billigere, telefonen er mer tilgjengelig, og de fleste av oss bruker i dag mer penger på telefon enn vi gjorde da telefonen var stor og grå og hadde skive og satt fast i veggen.

Vi står overfor store endringer i produksjon, salg og bruk av åndsverk. Samtidig er jeg enig med dem som sier at det er større behov enn kanskje noen gang for å beskytte norsk språk og norsk litteratur. Men dette må gjøres på en gjennomtenkt måte, og det oppfordrer jeg bransjen til å delta i en konstruktiv debatt om. Jeg hører også at finansministeren sier at vi trenger en helhetlig diskusjon, og at den må omfatte både Finansdepartementet og Kulturdepartementet – og komme i forbindelse med statsbudsjettet. Så dette synes jeg er positive signaler.

Solveig Horne (FrP) [13:06:27]: At finansministeren har blitt kulturminister, viser denne debatten. Det er utrolig at det ikke er noen fra kulturfraksjonen til Arbeiderpartiet til stede i denne debatten. Men kanskje de ikke tør å ta debatten.

Det er også veldig synd at denne saken har blitt en finansdebatt der det er snakk om provenyer – en budsjettdebatt i stedet for en kulturdebatt. Det er utrolig synd for bransjen at denne saken har endt slik.

Det eneste lille snev av lysglimt var faktisk da representanten Lundteigen snakket om lik vare for lik tjeneste. Og det er det vi snakker om her. Om det er aviser eller bøker, så snakker vi om moms for samme innhold. Vi snakker ikke om erstatning av bøker, som Egeland var inne på, vi snakker om det samme innholdet som i bøkene, som nå kan legges ut i e-bok eller i e-aviser.

Det hadde vært spennende om finansministeren hadde snakket med statsministeren, om han kanskje hadde lyst til å laste ned en bok på den iPad-en som han hadde med seg gjennom Europa, eller om han ville ha boka i hardformat – om han ser forskjellen på det når det faktisk er samme innholdet. Men denne regjeringen har lagd mye mer styr om denne saken enn det som er nødvendig.

Egeland snakket om at det har vært et tema i mange år. Og kanskje er det det som er problemet – kanskje Stortinget rett og slett er gammeldags, gammelmodig, kanskje vi er litt bakstreverske alle sammen. Jeg skal ærlig innrømme at for seks måneder siden visste jeg faktisk ikke hva en e-bok var. Men det vet jeg nå, etter å ha vært i møter med bransjen – mediebransjen og bokbransjen – som faktisk skriker etter at Regjeringen, eller Stortinget, nå handler og tar situasjonen der ute på alvor.

Men istedenfor skal det utredes og utredes. Og mens vi utreder, får vi ny teknologi. Det skjer så mye i den bransjen at det er viktig at Stortinget viser handlekraft. Det er viktig for å fremme norsk litteratur, og det er viktig at bransjen får de virkemidlene den trenger. Det som skjer nå, er at det er bransjen som må lide under det. Så derfor vil jeg si at dette faktisk er en sorgens dag for hele bransjen, når ikke Regjeringen og stortingsflertallet klarer å se viktigheten av at vi får et momsfritak på den samme varen som en vanlig bok, som en e-bok er.

Olemic Thommessen (H) [13:09:00]: Finansministeren mente at problemet her lå i at det var momsfritak på papirbøker, og at det var det som skapte ubalansen. Da tar finansministeren feil. Problemet er jo at på den internasjonale tjenesten, eBook, er det ikke moms, og det gjør at eventuelle norske aktører på markedet vil stille med et handikap dersom de vil starte. De starter med utgangspunkt i et lite marked, med lav inntjening og veldig vanskelige konsepter for faktisk å tjene penger. Og det må man altså gjøre for at noen skal bruke sparepengene sine på å få disse systemene i stand.

Det som er litt forstemmende, er at denne debatten føyer seg inn i flere debatter der Regjeringen er helt uten strategi med hensyn til overgangen til digitale plattformer. Vi har hatt flere runder med kulturministeren i den senere tid, bl.a. om Store norske leksikon og overgangen til digital plattform for kunnskapsformidling, hvor det argumenteres helt firkantet med rene forretningsmessige argumenter, og hvor man støtter seg på begrensninger i EØS-systemet. Problemet er at vi står overfor det faktum at Finansdepartementet er den største bidragsyteren til norsk kulturliv. Det er avgiftssystemene, og det er de strukturene som følger av avgiftssystemene, som er de viktigste incitamentene for hvordan distribusjonskanalene innenfor kulturlivet utformes og utvikler seg videre.

Den problemstillingen later Regjeringen ikke til å ta inn over seg ved overgangen til digital formidling, der altså hele systemet forskyves, også i forhold til det avgiftsmessige. Det er påfallende hvor fraværende kulturministeren er i dette. Jeg hadde kanskje trodd at Kulturdepartementet og Finansdepartementet hadde samtalt mer om dette, slik at vi hadde fått tydeligere signaler om hvilken strategi og hvilke hovedgrep Regjeringen vil arbeide etter i denne problemstillingen.

Så er man altså heller ikke villig til å ta hastverket inn over seg når det gjelder dette konkrete spørsmålet om e-bøker. Hva er det egentlig vi snakker om? La oss nå si at man hadde solgt 200 000 e-bøker à f.eks. 250 kr. Det er langt flere enn man tror, til en langt høyere pris enn man tror. I så fall snakker vi om et proveny på 12,5 mill. kr, som er relativt lite, for ikke å si «knapper», i forhold til hvilke store beløp vi ellers snakker om. Et annet faktum er at erfaringene fra USA forteller oss at e-boken fortrenger papirboken – det er ikke slik at den kommer på toppen av papirboken. Det betyr at det totale bidraget til norsk litteratur synker i tråd med e-boksalget, og at Regjeringen sånn sett undergraver det systemet man har hatt for å støtte norsk språk og norsk litteratur.

Presidenten: Lars Egeland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Lars Egeland (SV) [13:12:40]: Et par korte kommentarer til Olemic Thommessen. Han snakker om Store norske leksikon. Men de leverer jo faktisk et forslag som definerer en tjeneste som Store norske utenfor det de mener skulle støttes med momsfritak. Han antyder også et mulig provenytap på 12,5 mill. kr for salg av e-bøker i Norge, men det tilsvarer det bare biblioteket på Universitetet i Oslo betaler i moms på sine digitale tjenester i dag.

Og så er det spørsmålet om likebehandling med utenlandske e-bøker. Nå er det sagt ganske tydelig fra at det jobbes under trykk med det i Finansdepartementet, og at det forhåpentligvis kommer i høstens statsbudsjett. Jeg synes man skal være veldig forsiktig med å så tvil om at det kommer, for det kan gi gale signaler overfor nettopp de aktørene som sitter og venter på å få en sånn likebehandling på plass. Vi skal være tydelige på at den kommer, og at Finansdepartementet jobber for det.

Olemic Thommessen (H) [13:13:40]: Nå synes jeg altså ikke det er opposisjonen som skal ta inn over seg problemet med å gi ulne og dårlige signaler. Saken er jo at det er Regjeringen som mangler en tydelig strategi og det å ha en helhetlig tilnærming til overgang fra fysisk distribusjon til digital distribusjon. Det er det som er problemet. Og det er ikke bare et problem knyttet til e-bøker. Dette er også et problem f.eks. knyttet til filmdistribusjon.

Regjeringen bør snarest snakke sammen på tvers av departementene og faktisk forklare omverdenen hvilke målsettinger man jobber frem mot, og hvilke helhetlige grep og prinsipper man vil følge. Det vi ser, er at hele spørsmålet om kulturmoms ligger «i stilla», kanskje med god grunn. Vi ser at spørsmålet om generell kunnskapsformidling ikke håndteres etter noe helhetlig grep. Vi ser at det er en utrolig somling når det gjelder distribusjon innenfor mediene. Det finnes ingen tydelig politikk for f.eks. tilgjengeligheten i kabeldistribusjon knyttet til åpne og lukkede nett. Det finnes ingen helhetlige grep eller tydelige signaler om hvor man vil når det gjelder mediestøtte, forholdet mellom avgifter og støtteordninger der. Det finnes kort sagt utrolig få signaler å holde seg til i en periode hvor vi har en sterkere utvikling enn noen gang. Aldri før i historien har rammebetingelsene for formidling endret seg så dramatisk som i vår tid. Det betyr at man kan ikke drive og nedsette utvalg og vente i årevis før man kommer opp med noen signaler om hvor man vil og hva man vil.

En annen problemstilling som man heller ikke tar inn over seg, er de utfordringene vi har knyttet til EU-systemet og konkurransereglene. Konkurranseregelsystemene innenfor EU er en kontinuerlig utfordring for det virkemiddelapparatet vi har i Kulturdepartementets regi. Her er det også et spørsmål om hvilket spillerom som finnes, altså hvilke regelverk som gjør seg gjeldende for det avgiftspolitiske, og hvilke som gjør seg gjeldende for de kulturpolitiske virkemidlene. Der er det konkurransemessige faktisk et ganske viktig skille, og der tror jeg Finansdepartementet har muligheter som Kulturdepartementet ikke har. Ser man det opp mot de unntakene som så langt bestemmer, f.eks. knyttet til definisjon når det gjelder språk, er det ting å ta tak i som gir Finansdepartementet betydelige muligheter. Jeg håper Finansdepartementet vil synliggjøre og klargjøre at de også er bærer av kulturpolitiske hensyn i fremtiden.

Trine Skei Grande (V) [13:17:15]: I denne sal er det fattet mange store, kloke beslutninger som har brakt norsk kultur og norsk språk videre. Det har blitt gjort store grep, ikke bare kulturpolitiske grep, men også grep der man bruker hele politikkspekteret for å fremme norsk kultur og norsk språk.

Norsk er et utrolig lite språk. Jeg er ikke enig med dem som tror at det norske språk er i ferd med å dø ut, men det er et språk det må vernes om. Det er et språk det må hegnes om på alle mulige måter.

I fjor var jeg saksordfører for språkmeldingen. Da var det bred enighet i denne salen om hvor viktig det var å hegne om det norske språket. Da var det bred enighet om hvor viktig det var å utvikle språket på alle områder – fagspråk og mediespråk. Alle de elementene var tatt med, og det var bred enighet om det.

Nå ser vi at vi kanskje bruker språk mye mer aktivt enn hva vi noensinne har gjort. I min generasjon skrev vi stort sett bare når vi skrev stil. Det var da vi tok opp pennen og skrev hele setninger. Dagens ungdom skriver veldig mye mer, i alle mulige sosiale media, og kommuniserer mye mer skriftlig. Det betyr at vi har en stor utfordring i å beholde språket vårt, fordi mange av de arenaene er internasjonale, der det er like greit å kommunisere på et annet språk.

Vi kommer til å leve i en flerkulturell verden der vi kan ulike språk, der vi forholder oss til ulike språk hele tida. Hvis vi da legger an en politikk fra denne salen som ikke tar det offensivt, som ikke bryr sg om å ta vare på språket, som ikke framelsker norsk litteratur, vil det ikke være noen forskjell mellom det som er norsk, og det som er utenlandsk litteratur. Hvis vi gjør noen grep herfra, ikke bare for å stimulere kunsten og kulturen som en viktig del av dette, men også for stimulere det norske språket, sørge for at det norske språket utvikler seg, sørge for at norske forfattere utvikler spennende norsk litteratur på det norske språket, er dette en del av den formidlingen. Det som er forskjellen mellom at utenlandske journalister kan skrive artikler og vi bare kan klippe dem inn i våre, om det faktisk er med på å utvikle det norske språket også som formidlingsspråk for journalistikk, det er det dette egentlig er snakk om. Det er ikke bare kulturpolitikk, men først og fremst språkpolitikk – hvordan vi i denne sal skal ta djerve tak for å bevare det norske språket videre framover.

Jeg syns at det vedtaket vi gjør i dag, gjør skam på våre forgjengere i denne sal. I denne sal har det blitt gjort mange djerve vedtak for å beholde det norske språket. Det ble utviklet en kreativ politikk for å beholde det norske språket, mens det vedtaket vi gjør her i dag, undergraver det norske språk som kunst- og kulturformidler. Det undergraver det som journalistisk språk. Ja, det undergraver sjølve den jobben vi gjør her i denne sal.

Presidenten: Flere talere har ikke forlangt ordet til sakene nr. 4 og 5.

Presidenten får legge til at finansministeren må ta med seg den trøst tilbake at sjelden har vel departementets kulturpolitiske betydning vært fremhevet så sterkt i noen debatt, selv om presidenten er litt i tvil om det gjelder alle de saksdokumenter som har kommet og kommer fra departementet.