Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden.

Videre foreslås det at de talere som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [13:21:50]: (ordførar for saka): Forslagsstillarane viser i denne saka til den debatten som har vore knytt til framtida for Aker sykehus i Oslo.

Dei aktuelle strukturendringane blir av desse oppfatta som ei nedlegging av Aker sykehus. Forslagsstillarane meiner at dette er lite fornuftig, då auka helsekøar og ventetider tilseier eit stort behov for den kapasiteten som i dag er ved Aker sykehus. Forslagsstillarane meiner at ei nedlegging av Aker sykehus vil føra til eit svekt pasienttilbod i Oslo-regionen. Forslagsstillarane stiller seg undrande til at Aker sykehus blir lagt ned som ein konsekvens av overkapasitet ved Ahus. Dei viser til signal som tyder på at kapasiteten ved Ahus allereie er sprengd, og meiner at omfanget av korridorpasientar synleggjer dette. Forslagsstillarane meiner at Regjeringa må gripa inn overfor styret i Helse Sør-Øst i denne saka, slik at ein får sikra vidare drift ved Aker sykehus fram til nødvendig kapasitet eksisterer ved Ahus eller pasienttilbodet blir sikra på anna vis. Fleirtalet i komiteen viser til at eit breitt fleirtal i Stortinget har gitt si tilslutning til Regjeringa si avgjerd om å slå saman Helse Sør og Helse Øst. Den nye helseregionen fekk av Stortinget eit klart oppdrag, å få til ei betre samordning og betre utnytting av ressursane.

Fleirtalet i komiteen vil òg visa til St.prp. nr. 1 for 2003–2004 når det gjeld endeleg vedtak om byggjestart for nye Ahus ved Akershus univsersitetssykehus. I planane for denne utbygginga var pasientgrunnlaget til bydelane Grorud, Stovner og Alna medrekna. Fleirtalet er kjent med at innbyggjarane i bydelane Stovner og Grorud vart flytta over i 2004, og at pasientar frå Alna bydel etter planen skal overførast i 2011. Innan den tida skal òg ei ny avdeling med pasienthotell bli teke i bruk.

Komiteen understrekar i innstillinga at det skal gjennomførast ei evaluering av pasienttilbodet til innbyggjarane i bydelane Grorud og Stovner, før den varsla overføringa frå Alna bydel kan bli realisert. Komiteen legg òg til grunn at innbyggjarane skal vera trygge på at det blir gitt eit godt og forsvarleg lokalsjukehustilbod både ved Akershus universitetssykehus og ved dei tre lokalsjukehusa i Oslo.

Komiteen viser òg til at helse- og omsorgsministeren har teke initiativ til eit samarbeid for at delar av noverande Aker sykehus kan utviklast til ein samarbeidsarena for livsstilssjukdomar, kronisk sjuke, rehabilitering og andre helsetilbod i samband med Samhandlingsreforma. Føresetnaden er at Oslo kommune ser det store behovet som er for dette, og ønskjer å gå inn i eit slikt samarbeid. Komiteen viser òg til vedtaket om å etablera rusakutt ved Aker sykehus og til at Oslo kommune vil kunna lokalisera storbylegevakt hit.

Fleirtalet si innstilling i saka er ut frå dette at representantforslaget blir lagt ved møteboka.

Tore Hagebakken (A) [13:25:29]: Aker sykehus har levert gode sykehustjenester til folk i Oslo i over 100 år. Aker er et godt sykehus med sterke fagmiljøer. Vi har forståelse for alle som har uttrykt sin bekymring over at de skal flytte lokalsykehustilhørighet til andre sykehus innenfor nye Oslo universitetssykehus' helseforetak.

Vi ønsker å forsikre alle det gjelder, om at ingen vil få dårligere helsetjenester enn de mottar i dag, uansett omorganisering eller flytting. Trygge og gode helsetjenester står høyest i fokus for oss rød-grønne, og det er helt uaktuelt å kompromisse på kvalitet når det gjelder folks helse. Derfor vil jeg understreke at det er slått fast at det skal gjennomføres evaluering av pasienttilbudet til innbyggerne i bydelene Grorud og Stovner før den varslede overføringen til Ahus for pasienter i disse bydelene blir realisert, som planlagt, i 2011. Dette er også i samsvar med kravet fra Oslo bystyre.

Vi støtter omstilling for både store og små sykehus når det gjelder å sikre bedre kvalitet på tilbudene. Noen ganger innebærer det upopulære beslutninger der og da, men likevel kan det være nødvendig for å sikre at framtidens helsetjenester blir så gode som folket i dette landet fortjener.

Vi har lansert Samhandlingsreformen, som skal styrke helsetjenestene på en mer hensiktsmessig og bærekraftig måte for framtiden. Vi trenger å samle høyspesialisert medisin i færre sykehus, der man tar seg av de mest krevende og kompliserte behandlingene. Så trenger vi å bli bedre på å behandle de store gruppene som lever med sykdom store deler av livet. Mer av dette kan skje nærmere der folk bor.

Vi må tilrettelegge bedre for de eldste med sammensatte lidelser, alle med livsstilssykdommer, kroniske plager og de som lider under rusavhengighet og psykiske utfordringer. Disse vil få bedre behandling med nærhet til kommunehelsetjenesten, som skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om å levere høy kvalitet på alle deler av tjenestene. Derfor synes jeg det er svært positivt at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har varslet at Aker sykehus kan bli et pilotprosjekt for et livsstils- og samhandlingssykehus. Det forutsetter at Oslo universitetssykehus og Oslo kommune raskt begynner å behandle samhandlingen om hvordan Aker sykehus kan utvikles innenfor et slikt konsept. Kommuner og sykehus må spille på lag skal vi lykkes med reformen.

Vi ser for oss at f.eks. storbylegevakt og rusakutt kan være viktige deler av et slikt konsept på Aker, sjøl om det ikke er riktig av Stortinget å forskuttere hvilket innhold en slik samhandlingsarena skal ha.

Aker har fra før av stor kompetanse og erfaring når det gjelder kronikere, minoritetshelse, rusbehandling, psykiatri og livsstilsrelaterte sykdommer, for å nevne noe. At et så tungt fagmiljø får ta ansvar for slike viktige tjenester, kan bidra mye til mye god helse. Ikke minst gir det spennende kunnskap om hvordan vi kan bekjempe og behandle folkesykdommer best mulig. Vi mener det er nødvendig at Oslo universitetssykehus raskest mulig kommer med avklaring på hvilke deler av Akers virksomhet som skal være på Aker-området de nærmeste årene og eventuelt på lang sikt, dette for å hindre at man bryter opp fagmiljøer og unngår at nødvendig personell og kompetanse forsvinner.

Urologisk avdeling ved Aker er kanskje landets beste. Det ville sjølsagt være veldig uheldig for pasientene om man ikke klarer å bevare et slikt miljø. Jeg forstår også svært godt kritikken av at det er foreslått salg av bygningsmassen på Aker. Vi må ikke under noen omstendighet komme i den situasjon at fellesskapet først selger, og så må leie tilbake eiendommene.

Vi må jobbe for en best mulig løsning for pasientene i Oslo og i Groruddalen. Vi vil garantere overfor befolkningen at vi skal følge denne prosessen veldig nøye. Folk skal være sikre på at de har tilgang til best mulige og godt koordinerte helsetjenester.

Per Arne Olsen (FrP) [13:30:25]: I dagens sak får vi med all tydelighet vist at Regjeringens løfter fra Soria Moria om ikke å legge ned lokalsykehus har null verdi. Dette var for så vidt noe vi visste godt fra før, all den tid seks lokalsykehus allerede er lagt ned under den rød-grønne regjeringsepoke. Dette vil jeg komme tilbake til senere.

Når det gjelder Aker sykehus, er det helt nødvendig å se på omstendighetene for fremtiden. Oslos befolkning kommer til å vokse radikalt i årene som kommer, uansett hva Senterpartiet måtte ønske og håpe. Dette krever selvfølgelig større kapasitet – dersom man ønsker å opprettholde og videreutvikle tilbudet, dersom man virkelig ønsker å redusere ventetider og ventelister, og dersom man ønsker å få folk friske, fremfor å ha 260 000 mennesker på ventelister. Dersom man faktisk mener noe med de fine festtalene og lovnader i valgkampen, må man øke kapasiteten i helsevesenet, ikke bygge det ned, slik en nedleggelse av Aker i realiteten er.

Aker sykehus er langt mer enn en bygning og har, som representanten Hagebakken refererte til, en over 100 års stolt historie. Aker sykehus er også et kompetansemiljø, og det er innholdet som er viktig. For eksempel behandler Aker en stor andel av pasientene med prostatakraft i Norge, og det med stor hell. Jeg har vært på mange debatter med Kreftforeningen og Prostatakreftforeningen hvor man nettopp trekker fram Aker sykehus' kompetanse på dette området – og der er bekymringen stor.

Det Regjeringen i realiteten gjør, er å bryte opp viktige fagmiljøer uten å sikre at disse blir ivaretatt et annet sted. Dette kan bare betegnes som en risikosport med pasientene som innsats.

Vi vet også at eldrebølgen kommer til å slå inn over Oslo og resten av landet. Dette er en befolkningsgruppe som krever mer spesialisthelsetjenester sammenlignet med 30- og 40-åringer. Dette betyr igjen at vi er helt avhengig av en kapasitetsøkning. I denne sammenhengen fremstår det som et stort paradoks at de rød-grønne regjeringspartiene i dag stemmer imot en videreføring av Aker sykehus.

Jeg har registrert at en rekke oslopolitikere fra de rød-grønne partiene har løftet fanen meget høyt i denne saken. Jeg antar at det må være en flau dag for Jan Bøhler og andre arbeiderpartipolitikere som i dag må stemme for nedleggelse av Aker sykehus. Det er også et paradoks at det på Aker, for knappe tre år siden, ble brukt 40 mill. kr på en ny avdeling, som man i dag altså skal legge ned. Forstå det den som vil.

Jeg har registrert at regjeringspartiet Senterpartiet har gått skyhøyt på banen når det gjelder lokalsykehus – ingen skal legges ned, hører man fra den kanten. Det skal komme mer penger dersom noen er i fare for å bli lagt ned, har partilederen uttalt. Lærdal, Nordfjordeid, Volda og Kristiansund er nevnt – med rette – gang etter gang. Jeg er helt enig. Det nytter ikke å legge ned lokalsykehus. Men når det gjelder Aker sykehus, har Senterpartiet vært musestille. Hva er det som gjør at Aker lokalsykehus ikke er viktig for Senterpartiet? Jeg bare spør. Det som er åpenbart, er at for representanten Kjersti Toppe er et lokalsykehus for innbyggerne i Oslo langt mindre viktig – tydeligvis – enn et lokalsykehus i Navarsetes hjemfylke. Uttrykket «by og land, hand i hand» er åpenbart ikke relevant for Senterpartiet lenger. Nå er det åpenbart følgende uttrykk Senterpartiet styrer etter: By får være by, kun land får Senterpartiets hand. Når det er sagt, er det ingenting som tyder på at Senterpartiets hand er til mye hjelp for helsetilbudet i distriktene heller.

Dagen i dag vil fremstå som et synlig bevis på at Regjeringen bevisst velger å legge ned lokalsykehus i Norge – i en tid med stadig voksende helsekøer og ventetider, i en tid hvor eldrebølge og befolkningsvekst er i anmarsj, og i en tid hvor landets økonomi best kan sammenlignes med onkel Skrues pengebinge. I denne tiden går altså Regjeringen til en massiv nedleggelse av lokalsykehus. Det er rett og slett ubegripelig at man i denne tiden skal skape usikkerhet for folks helsetilbud ved å fjerne akuttfunksjoner og fødetilbud i distriktene og ødelegge viktige fagmiljøer, som f.eks. ved Aker. Nedleggelse av Aker er økonomisk, faglig og moralsk uforsvarlig.

Med disse ord vil jeg også ta opp forslaget som Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bent Høie (H) [13:35:42]: (komiteens leder): Jeg vil innledningsvis vise til saksordførerens innlegg. Høyre står i denne saken sammen med regjeringspartiene og legger til grunn at den prosessen som foregår knyttet til sykehustilbudet i hovedstadsområdet, er forankret gjennom to sentrale vedtak i Stortinget. Det første er investeringsvedtaket knyttet til bygging av nytt sykehus, Ahus. Det andre er Stortingets sterke engasjement for å få slått sammen Helse Sør og Helse Øst for å få en mer hensiktsmessig sykehusstruktur i hovedstadsområdet. En konsekvens av dette er nedleggelse eller endring av Aker sykehus slik vi kjenner det i dag. Det er flere grunner til det. Det ene er faktisk å gjøre det Stortinget har bedt om, nemlig å utnytte den kapasiteten som ligger til grunn i forhold til byggingen av Ahus.

En kan når man hører på denne debatten, få det inntrykk at det å opprettholde Aker sykehus ikke vil ha konsekvenser for andre deler av landet enn Groruddalen. Det er jo feil. En ser at mindretallets representanter verken fra Oppland eller Østfold er til stede i salen. Det burde de i høyeste grad vært. Hvis man velger å opprettholde Aker sykehus, må en fylle opp den ledige kapasiteten på Ahus fra fylkene Oppland og Østfold. Det betyr at da vil både nytt sykehus i Østfold og eventuelt et nytt innlandssykehus se helt annerledes ut enn det som disse fylkenes representanter snakker om i dag.

Det andre er knyttet til strukturen i hovedstadsområdet. Stortinget så helt klart at den strukturen som var etablert i hovedstadsområdet – som følge av delingen av ansvar som var både da fylkeskommunen hadde ansvar og kommunen hadde ansvar for sykehusene, og som ble videreført i delingen mellom Helse Sør og Helse Øst – ikke var hensiktsmessig, verken økonomisk eller faglig. Man fikk en splittelse av fagmiljøer i et stort bo- og arbeidsområde, der vi har muligheten til å bygge opp de mest solide og brede fagmiljøene i landet – de fremste i nasjonen, som ble hindret gjennom en uhensiktsmessig organisering.

Det andre er også det helt åpenbare, at en hadde en helt uhensiktsmessig bygningsmassestruktur, som nå kan bli realisert, slik at en bruker pengene til det som er hensikten med helsepenger, nemlig å behandle pasienter på et høyt og faglig godt kvalitativt nivå, og ikke opprettholde en uhensiktsmessig bygningsmasse.

Hvis en ikke velger å gjøre dette, vil det bety at en bruker en relativt større andel av nasjonens helsekroner for å opprettholde en uhensiktsmessig struktur i hovedstadsområdet. Det vil selvfølgelig gå på bekostning av helsetilbudet i resten av landet.

Nå legges det tre klare føringer, som gjentas fra Stortinget og i flertallsinnstillingen i denne saken, som det er viktig at departementet og helseministeren følger opp. Det ene er at det sies klart at det skal gjennomføres en evaluering av pasienttilbudet til innbyggerne i bydelene Grorud og Stovner før den varslede overføringen i 2011 skjer. Det er bra, og det er i tråd med Oslo bystyres ønske.

Det andre er at en legger til grunn at Stortinget ser til at de forutsetninger som Stortinget la til grunn for at endring skulle skje, blir oppfylt, og at en hele veien er sikker på at overføringen skjer på en trygg og god måte for pasientene, og at en tar hensyn til behovet for kapasitet.

Det tredje er at det legges opp til en positiv holdning til et godt og nært samarbeid med Oslo kommune for å opprettholde og etablere ny virksomhet på deler av dette området knyttet opp til lokale medisinske tilbud til innbyggerne i dette området.

Der oppfatter jeg at det er en positiv holdning både fra helseministeren og fra Oslo kommune, og jeg håper at det kan realiseres og avklares raskt, slik at en skaper ro rundt dette, og at dette blir et godt tilbud til innbyggerne i dette området.

Så med det slutter Høyre seg til flertallets forslag og innstilling i saken.

Geir-Ketil Hansen (SV) [13:41:00]: Etter å ha hørt foregående innlegg kunne jeg egentlig ha frafalt, for jeg var enig i hvert ord som ble sagt av representanten Høie. Men jeg kan jo repetere noe.

Utgangspunktet er, som det ble sagt, to viktige vedtak i Stortinget. Det ene er bakgrunnen for saken om Aker sykehus, som nå debatteres. Det er sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, som var et enstemmig vedtak, hvis jeg ikke tar helt feil. Bakgrunnen for det vedtaket – det som lå i forutsetningen, oppdraget, om man vil, til det nye Helse Sør-Øst den gangen – var å få til en bedre utnyttelse av sykehusressursene i hovedstaden, både de menneskelige og de økonomiske og at gevinsten skulle komme befolkningen til gode – ikke bare i hovedstaden, i Helse Sør-Øst-regionen, som er halve landet, men også befolkningen i resten av landet. Dette er en viktig forutsetning som også er viktig å følge opp.

Det andre vedtaket er byggingen av Nye Ahus – en investering på ca. 8 milliarder 2010-kroner – som er et av Nordens mest moderne sykehus. Grunnlaget for byggeprosjektet, altså fundamentet – at det også skulle være et lokalsykehus for en befolkning på 350 000 innbyggere – var at man flyttet bydelene Stovner, Grorud og Alna over til Nye Ahus. Denne omstillingsprosessen, som har ligget til grunn for disse to sentrale vedtakene, er man nå inne i og i ferd med å gjennomføre. Dette er en komplisert prosess som ikke må undervurderes. Sikkerheten til befolkningen i disse bydelene som nå skal overflyttes til Ahus, må ivaretas på en forsvarlig måte, og gjennomføringen må skje i et tempo som ivaretar sikkerheten. Det føler jeg meg helt trygg på at helseministeren vil ivareta.

Derfor er debatten om Aker sykehus ikke bare en debatt for deler av lokalbefolkningen i Oslo, som også Bent Høie var inne på. Det er en debatt, en diskusjon, som har nasjonale dimensjoner. Det er en sak som angår hele landet.

Jeg viser også til det initiativet som helseministeren har tatt overfor Oslo kommune om å etablere et fortsatt helsetilbud ved Aker sykehus. En samhandlingsarena for livsstilssykdommer har vært nevnt, psykiatri, rus, rehabilitering – et spennende og viktig pilotprosjekt for hovedstaden. Dette er tilbud som man også har i andre storbyer i Europa, og som det kan være verdt å studere nærmere. Men det er klart at skal vi få dette på plass – og det håper jeg inderlig vi får til – er det viktig at Oslo kommune også er med som en aktiv samarbeidspartner. Det har jeg all grunn til å tro at de vil være. Så her har staten og Oslo kommune et felles ansvar.

Laila Dåvøy (KrF) [13:44:34]: Det varsles nå store forandringer i sykehustilbudene rundt om i landet, og det skaper stor debatt. Det er gjort risikoanalyser for overflytting av pasienter fra Aker universitetssykehus til Akershus universitetssykehus, Ahus, som viser at ventetidene vil øke, og at behandlingskapasiteten vil bli dårligere. Kristelig Folkeparti er opptatt av at endringer av eksisterende behandlingstilbud først bør skje, og kan skje, når et nytt og bedre tilbud er etablert.

I saken har det vært trukket frem hva som skjedde i 2003, da det ble vedtatt å starte byggingen av nye Akershus universitetssykehus, Ahus. Det opprinnelige sentralsykehuset i Akershus, SiA, var på slutten av 1990-tallet i en svært dårlig forfatning. Det var heller ikke plass til den forventede befolkningsveksten. Det var et åpenbart behov for et nytt sykehus. Det nye sykehuset ble dimensjonert for å dekke lokal- og sentralsykehusfunksjoner for 340 000 mennesker. Som dimensjoneringsgrunnlag ble befolkningen på Romerike og tre bydeler i Oslo lagt til grunn. Samtidig utredet det som da var Helse Øst, hvilke oppgaver og funksjoner sykehusene i regionen skulle ha. I april 2004 ble sykehusansvaret for bydelene Grorud og Stovner i Oslo overført til Ahus, som flere har sagt. Aker universitetssykehus ble tilført lokalsykehusansvar for Follo. Men disse endringene omkring nedslagsfelt har Stortinget aldri som sådant tatt stilling til.

Representanten Geir-Ketil Hansen sier at denne debatten har nasjonale dimensjoner. Det er jeg enig i. Jeg er på grensen til å kalle den situasjonen vi nå har i sykehusene, for en systemkrise. Pasientrettigheter i sykehusene brytes. Det er bekymring for om dette gjøres for å pynte på statistikker og for å spare penger. Lokalsykehus en rekke steder i landet er nedleggingstruet, noen er lagt ned. Dette skaper stor bekymring i befolkningen. Jeg har lyst til å sitere en jordmor på Nordfjord sjukehus i Sogn og Fjordane, som sier følgende: Jens Stoltenberg sier at føde- og akuttfunksjoner må sentraliseres. Ønsker han virkelig at kvinner i distriktene skal få flere timers kjøretur i ambulanse, og ønsker han flere ambulansefødsler?

Dette er bare et bilde på at befolkningen er svært urolig. Lokalsykehus som har gode resultater – både faglig og økonomisk – med rimelige vaktordninger, blir likevel saldert, muligens for å finansiere nye dyre og spesialiserte sykehus eller avdelinger, som vi finner både i Ahus og St. Olavs hospital. Store reorganiseringer, som hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst, uttrykker fylkeslegen i Oslo og Akershus bekymring for. Han frykter at den vil ramme pasientene. Det er alvorlig når en fylkeslege sier dette. Også de ansatte blir frustrerte og opplever situasjonen uholdbar. Tilbakemeldinger fra ansatte i sykehusene gir uttrykk for frustrasjon over et stadig voksende byråkrati. De opplever at direktører kommer og går, og at stadig nye rapporteringssystemer innføres. Leger og sykepleiere føler de må rapportere på en rekke områder fremfor å drive med pasientbehandling. Vi ser at penger fra Opptrappingsplanen for psykisk helse dekker underskudd for annen sykehusbehandling enkelte steder i landet.

Fra flere vises det til Samhandlingsreformen. Den har vi da vitterlig ikke fått, en rekke utredninger skal foretas. Likevel ser vi altså nedbygginger i dag i sykehusene, uten nødvendig og parallell oppbygging i det kommunale helsetilbudet. Dette bekymrer. Så det er riktig, det har nasjonale dimensjoner når vi er inne på sykehus, lokalsykehus, endringer i lokalsykehus.

Vi ønsker å ha tilbake en sterkere politisk styring av sykehusene. Vi ønsker selvfølgelig også å ha sykehus i distriktene, noe som innebærer å sikre fødetilbud og akuttberedskap, slik at folk blir rolige og trygge. Askeskyene viste oss hvor sårbart et system basert på luftambulanse kan være. Vi trenger lokalsykehusene, som har god generell kompetanse for å sikre og stabilisere pasienter som trenger mer spesialisert behandling.

Men mitt hovedpoeng i dag er ikke at vi ikke enkelte ganger skal være enig i endringer. Poenget er at vi må ikke legge ned før et nytt og bedre helsetilbud er på plass, og i særdeleshet før også befolkningen forstår at det faktisk er på plass. Vi er ikke der i dag, heller ikke når det gjelder Ahus og Aker universitetssykehus.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:49:29]: I likhet med forslagsstillerne er jeg opptatt av at pasientene i hovedstadsområdet skal være sikret gode spesialisthelsetjenester, både i dag og i fremtiden. Som komiteen viser til, var det et bredt flertall i Stortinget som ga sin tilslutning til å slå sammen Helse Sør og Helse Øst. Før sammenslåingen i 2007 var hovedstadsområdet preget av at sykehusene i Oslo lå i to ulike helseregioner, og av at miljøer innen samme fagområde var lokalisert på flere steder. Som eksempel kan jeg nevne at det var hele seks akuttmottak i hovedstadsområdet. Det førte til at store deler av personellressursene ble brukt til å opprettholde vaktberedskapen heller enn til å behandle pasienter. Det var dermed klare forbedringsmuligheter for å samordne miljøene og få et mer oversiktlig tilbud. Målet var å sikre bedre utnyttelse av ressursene, helsepersonellet, sykehusarealene, det medisinske utstyret, teknologien og støttefunksjonene.

Omstillingene i hovedstadsområdet er del av et større omstillingsarbeid i Helse Sør-Øst, etter sammenslåingen i 2007. Den nye regionen fikk et klart oppdrag om å få til bedre samordning og bedre ressursbruk – til beste for pasientene. Det er også riktig som komiteen viser til, at en forutsetning for byggingen av Ahus, som også flere her har vært inne på, var at befolkningen i de tre nordligste bydelene i Oslo skulle få fremtidige tjenester ved det nye sykehuset. Ahus ble derfor dimensjonert til å omfatte Grorud, Stovner og Alna. Dette er sentrale premisser for omstillingene som nå pågår i hovedstadsområdet. En mangeårig politisk prosess, der flere aktører og Stortinget har vært involvert, ligger altså bak. Befolkningen i bydelene Grorud og Stovner ble overført fra Aker sykehus til Ahus allerede i 2004, mens befolkningen i Alna – og også Follo – er planlagt overført fra 2011.

Vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten – dette som en konsekvens av en økende andel eldre og et endret sykdomsbilde, med flere kronikere og mennesker med sammensatte lidelser samt en rivende teknologisk og medisinsk utvikling. I denne sammenheng må omstilling til. Et sentralt tiltak er å forbedre samhandlingen mellom helsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Dette har Stortinget debattert mye. Hovedstaden trenger en samhandlingsarena, og jeg har tatt til orde for at et fremtidig tjenestetilbud ved Aker sykehus kan utvikles i et nært samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og Oslo kommune. Jeg forventer at Helse Sør-Øst og Oslo kommune viderefører en fortsatt god og konstruktiv dialog for å finne gode løsninger her. Aker sykehus skal omlegges på en måte som kommer innbyggerne i hovedstaden til gode, og slik at det kan bli et foregangssykehus på samhandlingsområdet.

Når det er sagt, deler jeg forslagsstillernes syn på at endringene ikke kan iverksettes før vi er sikre på at befolkningen som overføres fra Aker, er sikret et like godt eller bedre tilbud ved Ahus. Forslagsstillerne er bekymret for kapasiteten ved Ahus og viser til at det har vært problemer med ventetider og korridorpasienter. Til det vil jeg bemerke at Ahus ikke er ferdig utbygd ennå. Kapasiteten vil være vesentlig utvidet fra 2011, når den siste sengefløyen og et nytt pasienthotell er ferdigstilt. Helse Sør-Øst har informert meg om at Ahus samarbeider med sykehusene som i dag betjener befolkningen i Alna og Follo, for å sikre gode løsninger når pasientene skal overføres. Jeg har forsikret meg om at Helse Sør-Øst fortløpende gjør risikovurderinger og korrigerer planene dersom det viser seg at det kan oppstå kapasitets- eller forsvarlighetsutfordringer i forbindelse med overføringen.

En erkjennelse jeg har gjort etter at jeg ble helse- og omsorgsminister, er at sykehusstrukturen og oppgavefordelingen mellom sykehusene ikke er optimal for å møte de krav og utfordringer vi står overfor. Regjeringens politiske plattform er helt klar på at ingen lokalsykehus skal legges ned. Samtidig fremgår det at arbeidet med å få til en bedre oppgavefordeling mellom sykehusene skal videreføres. Det er innenfor dette handlingsrommet vi finner gode løsninger. Det betyr at enkelte sykehus kan få andre oppgaver enn i dag, slik tilfellet er med Aker sykehus. Endringene ved Aker sykehus er også resultat av en mangeårig politisk prosess.

En bærekraftig helsetjeneste i årene fremover krever omstillinger for å legge til rette for gode og forsvarlige spesialisthelsetjenester og en bedre ressursbruk. Det er derfor et viktig arbeid som pågår i Helse Sør-Øst og i hovedstadsområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [13:54:46]: Det er relativt godt gjort retorisk i samme setning både å påpeke at man ikke skal legge ned noen lokalsykehus, og begrunne hvorfor man legger ned Aker sykehus. Jeg synes ikke det står helt til troende.

Jeg har lyst til å stille statsråden et spørsmål, for hun sier hele tiden at hun er forsikret om og forventer og har tillit til, men det er viktig for Oslos befolkning å få en garanti for at tilbudet skal bli like godt ved det som blir alternativet.

Jeg har i tillegg lyst til å spørre: Siden statsråden står fast på dette vedtaket, til tross for at Oslo Arbeiderparti ved både Bøhler og Nybakk nærmest har garantert for at ingen nedleggelse skal skje, lurer jeg på hva det er statsråden har vektlagt som gjør at hun er grunnleggende uenig med Oslo Arbeiderparti.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:55:47]: Jeg mener jeg redegjorde ganske grundig for at den prosessen som Aker er i nå, er et resultat av en mangeårig politisk prosess. Det er ikke bare ett års øyeblikkelige vedtak, det er en lang politisk prosess.

Når det er sagt, er jeg opptatt av at når man skal overflytte pasienter fra et sykehus til et annet, skal det bli et bedre tilbud. Jeg tror alle som har vært og besøkt det nye sykehuset Ahus, fort kan la seg overbevise om at dette er meget godt tilrettelagt for å møte fremtidens pasienter. Det er helt klart at ingen skal få et dårligere tilbud enn i dag. De skal få et like godt eller et bedre tilbud i fremtiden, og ingenting skal overflyttes før det er kapasitet.

Bent Høie (H) [13:56:48]: Jeg er enig med statsråden i at en har et stort potensial for å utnytte en del av området på Aker sykehus til å bygge opp en god samarbeidsarena for livsstilssykdommer, kronisk syke, rehabilitering og andre helsetilbud i samarbeid med Oslo kommune. Helse Nord har veldig mange gode eksempler på at en skaper samarbeidsarenaer, der både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er rause mot hverandre, også økonomisk, for å få dette til å fungere. Helse Sør-Øst har ikke den tilsvarende erfaringen, og det gjør meg litt bekymret hvis helseministeren har tenkt å overlate dette alene til Helse Sør-Øst.

På hvilken måte vil helseministeren påse at Helse SørØst møter Oslo kommune på en raus og åpen måte, også når det gjelder de økonomiske forholdene, for at de faktisk skal lykkes med å etablere en slik samarbeidsarena?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:57:46]: Jeg er opptatt av at man skal få til et godt samarbeid ved Aker sykehus i fremtiden. Samtidig må jeg si at jeg registrerer at små kommuner rundt omkring bygger samhandlingsarenaer. Blant annet har de nylig gjort det på Otta og brukt mange titalls millioner for å få dette til. Det må jo være en noenlunde lik praksis rundt om i landet.

Når det gjelder forhandlingene mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune om de økonomiske detaljene fremover, kan ikke jeg legge meg opp i det, i hvert fall ikke her og nå. Det jeg forutsetter, er at man her finner gode løsninger til pasientenes beste, for jeg tror man har en unik mulighet til å lage et fremtidsrettet samhandlingstilbud på Aker. Jeg forutsetter at begge parter ønsker å få det til og finner gode økonomiske modeller for å samarbeide godt.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:58:59]: I løpet av runden rundt nedleggelse av Aker sykehus er det stadig oftere blitt frembrakt at dette har ligget i kortene fra 2004 og fremover. Jeg anser det som å være en feil historisk fremskrivning fra særlig representanter for regjeringspartiene. Hvis det nærmest var forutbestemt at Aker skulle nedlegges, hvorfor har man da i Helse Sør-Øst sørget for at en infeksjonsavdeling til en nettosum på over 100 mill. kr ble åpnet i januar 2010 – hvis det var slik at Aker var forutbestemt til å bli nedlagt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:59:52]: Når det gjelder den avdelingen, har jeg forstått det slik at skulle man overhodet drive i den perioden og i de årene som sto igjen å drive Aker, var det nødvendig å gjøre en omfattende rehabilitering.

For øvrig vil jeg si at hvis man tar pasientgrunnlaget fra et sykehus, må man jo stille spørsmål om man har behov for det sykehuset som står der. Det er i hvert fall min klare oppfatning at fra 2003–2004, da man valgte å bruke disse tre bydelene i Oslo og Follo som pasientgrunnlag for det nye Ahus, var det en forutsetning at det ville ramme pasientgrunnlaget til Aker, og at det var sett i en lengre prosess. Så kom hovedstadsprosessen, sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, hvor det var en klar forutsetning at man måtte samordne funksjoner – både de medisinske og andre ressurser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Marthinsen (A) [14:01:10]: Dette er en viktig sak for oss fra Oslo. Vårt engasjement i denne saken handler om en bekymring for de signalene som er kommet fra de to bydelene Stovner og Grorud, som allerede er overflyttet, og de urovekkende meldingene vi har fått om korridorpasienter og lange ventetider ved Ahus – f.eks. halvannet år for hjerteutredning.

I den offentlige debatten om Ahus og Aker er det mange som har snakket om avstand, mange som har sagt at folk i Groruddalen må tåle å kjøre til Lørenskog. Men jeg synes det er viktig å si at dette ikke er et spørsmål om avstand; det er et spørsmål om kapasitet. Med overflytting av Alna og Follo vil Ahus få ansvaret for 160 000 nye innbyggere. I tillegg skal man håndtere befolkningsøkningen i Akershus, som man regner med vil bli på rundt 90 000 mennesker fram mot 2020.

For oss er det avgjørende at Ahus får kontroll over dagens situasjon med ventetider, korridorpasienter og økende befolkningsvekst før nye pasienter kan overflyttes. Den tryggheten må folk ha. Dette er viktig, ikke bare for de pasientene som skal overflyttes, men også for dem som er pasienter ved Ahus i dag. Derfor er jeg veldig glad for at flertallet skriver i innstillingen at det ikke er aktuelt å overføre disse pasientene før erfaringene fra Grorud og Stovner er evaluert.

Vi er også veldig glad for uttalelsene helseministeren har kommet med om Akers videre framtid som et pilotprosjekt for et livsstils- og samhandlingssykehus, og at man har slått fast at salg av Aker ikke er på dagsordenen. Det er viktig at det blir slått fast i en situasjon hvor administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus ved to anledninger har foreslått salg og styret har måttet gripe inn mot dette.

Kamp mot sosiale helseforskjeller er en hovedsak for oss, og Aker har fra før solid kompetanse når det gjelder kronikere, minoritetshelse, overvekt, kols, diabetes, psykiatri – alle disse typiske problemstillingene for Oslo øst. Oslo Arbeiderparti støtter Oslo universitetssykehus' planer om å samle spesialisert medisin ved Aker, Ullevål og Rikshospitalet innenfor én klinikkstruktur, men det betyr ikke at hele storbysykehuset fysisk må bygges sammen på Ullevåls område.

Urologi er ett av flere gode eksempler på en kompetanse som i all hovedsak er samlet på Aker. Som representanten Hagebakken understreket, er det viktig at det nå kommer raske signaler om hvilke avdelinger og kompetansemiljøer som vil forbli samlet på Aker i overskuelig framtid, for å hindre at de går i oppløsning, og at folk rømmer fra jobbene sine. Det er innbyggernes trygghet for et godt helsetilbud som må være det viktigste i denne saken.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Peter N. Myhre (FrP) [14:04:43]: Jeg lyttet med interesse til representanten Tore Hagebakkens innlegg i denne saken. Han understreket at Aker sykehus er et godt sykehus med sterke fagmiljøer. Han understreket at det er viktig å gi et bedre helsetilbud til alle. Han var usikker på om det var mulig å bevare urologisk avdeling på Aker sykehus. Han var i tvil om det var mulig å etablere en storbylegevakt og en samhandlingsarena på det nåværende Aker sykehus. Da satt jeg bare og ventet på konklusjonen, nemlig for Tore Hagebakken å stemme for Fremskrittspartiets forslag om ikke å nedlegge Aker sykehus. Det er så mange usikre momenter knyttet til den situasjonen som vil oppstå i forbindelse med nedleggelse, at det vil være uforsvarlig.

Jeg har lyst til å komme med et sitat også. Jeg siterer:

«Ingen lokalsykehus skal legges ned.»

Det er tatt fra Soria Moria-erklæringen side 39.

Jeg skal komme med et sitat til:

«Ingen lokalsykehus skal legges ned.»

Det er fra Soria Moria II, side 45. Og det er kanskje det aller verste med denne saken, at regjeringspartiene sier det ene og gjør det stikk motsatte. De lover å ikke nedlegge et eneste lokalsykehus i hele Norge, og det første de gjør når de kommer inn i hverdagen – i regjering, i valgperioden – er å sette i gang og gjøre det stikk motsatte av hva de har lovet i disse to erklæringene, som er de viktigste politiske dokumentene som ligger til grunn for Regjeringens arbeid. Dette bidrar til politikerforakt. Dette er et løftebrudd som er så eklatant og så brutalt at folk reagerer med vantro på at en regjering kan gjøre noe slikt etter å ha lovet å ikke nedlegge et eneste lokalsykehus.

Geir-Ketil Hansen var inne på at dette ikke bare er en sykehusdebatt. Nei, det er jeg helt enig i. Dette er et spørsmål om politisk moral. Det er det denne debatten først og fremst dreier seg om.

At det er for galt å legge ned Aker sykehus, sier seg selv i en by som har hatt en befolkningsvekst på 150 000 innbyggere på 25 år. Innbyggertallsveksten bare i selve Oslo har vært på størrelse med et mindre norsk fylke. Da er ikke tiden inne til å legge ned behandlingskapasitet, men til å øke den.

Kjersti Toppe (Sp) [14:07:45]: Representanten Per Arne Olsen gjorde eit poeng av at Senterpartiet er berre for land og ikkje for by. Då har eg lyst til å nemna at Noregs største senterpartikommune målt i talet på hovud heiter Bergen by, med over 4 000 senterpartistar.

Det blei hevda at Senterpartiet ikkje ser på Aker sykehus som eit lokalsjukehus, all den tid sjukehuset ligg i eit sentralt strok. I Dagsavisen 4. desember slår eg fast at «Aker er en form for lokalsykehus», og at eg «har stor respekt for alle strukturendringer i helsevesenet».

Når det gjeld Soria Moria-erklæringa II og formuleringa «Ingen lokalsykehus skal legges ned», er det heilt spesielle her at det er ei sak med lang forhistorie. Det har vore gjort klare politiske vedtak, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti inkludert, der vi har gitt Helse SørØst det klare oppdrag at dei må omorganisera sjukehusdrifta og effektivisera. I tillegg er det gjort politisk vedtak om å byggja eit nytt sjukehus. Dette er ikkje tilfellet mange andre stader. Og når ein snakkar om moral og politikarforakt: Dersom ein ikkje kan stå for tidlegare politiske vedtak, kan det òg i høgaste grad bidra til politikarforakt.

Poenget er at det trass alt har vore ei stor geografisk skeivfordeling i sjukehusbudsjetta. I hovudstadsområdet har det vore eit klart overforbruk. Det har vore ei stor politisk sak i mange valkampar rundt omkring i landet, som òg Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti ute i landet har vore veldig opptekne av.

Vi seier i denne saka at tilbodet no skal evaluerast for å sikra at ein får gode spesialisthelsetenester òg i hovudstadsområdet, og at Aker sykehus har eit stort potensial for å bli omgjort til ein samarbeidsarena for livsstilssjukdomar, kronisk sjuke, rehabilitering og andre helsetilbod der ein forventar stor vekst. Framstegspartiet sit sentralt i Oslo kommune og kan vera ein pådrivar for at dette samarbeidet kan realiserast.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:10:40]: Man kan forsøke å legge ansvaret over på Oslo kommune, men det er ikke derfor vi debatterer denne saken i dag. Ansvaret ligger hos Regjeringen og de rød-grønne – og et par andre partier, som har sluttet seg til regjeringspartiene og stemmer imot forslaget. Og forslaget lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen sørge for videre drift av Aker sykehus, slik at pasienttilbudet ikke svekkes, og den kapasitet som eksisterer, blir benyttet frem til nødvendig kapasitet er ferdig utbygd.»

Dette stemmer kun Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet for, til tross for at statsråden fra denne talerstol uttalte at man ikke skal flytte pasienter før det er et like godt, nei bedre – la hun til – tilbud til pasientene, og ingenting skal overflyttes før dette er tilfellet. Ja vel, da burde man egentlig hyllet dette forslaget og sagt: Dette er i tråd med det jeg står og sier fra talerstolen. Men i neste åndedrag sier man: Det var ikke hensiktsmessig bygningsmasse, det var overkapasitet, lite hensiktsmessig struktur, vi må ha bedre utnyttelse av ressurser osv. Det kom senere. Man står fast på det første, men det står altså i motsetning til det man sier senere. Det er en selvmotsigelse. Så er det å minne om at det allerede er korridorpasienter på Ahus.

Nedleggelse av Aker sykehus er en fallitterklæring, for det er helt klart at kapasiteten på Ahus og sykehusstrukturen i Helse Sør-Øst er underdimensjonert. Med den politikken som Regjeringen fører, forventer man en vekst i innbyggertallet i Oslo på 200 000 mennesker i løpet av en 10–15-årsperiode, i tillegg til den befolkningsveksten som ble referert til av representanten Marthinsen – var det vel – på 90 000 i Akershus. Det er underdimensjonert. Statistisk sentralbyrå har sagt at så og så stor vekst vil det være. Hvert eneste år kommer det flere mennesker og bosetter seg i Oslo enn det statistikken viser. Det burde man også ta hensyn til når man ser på sykehuskapasitet. Det er ingenting som tilsier at det vil bli færre. Og de menneskene som kommer til Norge, trenger ofte flere sykehustjenester enn den generelle befolkningen, for de kommer ofte fra fattige områder, og de trenger altså mer. Det har også erfaringen vist. Videre står vi foran en eldrebølge – det er et negativt ladet ord, men i hvert fall veldig mange flere eldre, som vil trenge flere sykehustjenester og ikke færre sykehustjenester. Allikevel velger man å legge ned Aker sykehus på det nåværende tidspunkt. Det er helt meningsløst.

Så lite grann til Oslo Arbeiderpartis representanter. Jeg leder oslobenken nå et par år til. Vi har altså hatt en enstemmig oslobenk som hele tiden har gått rundt og sagt: Dette aksepterer vi ikke, vi finner oss ikke i det – ikke minst representanten Nybakk og representanten Bøhler, som har vært veldig aktive mot nedleggelsen av Aker sykehus, og er ikke engang til stede i salen i dag og bryr seg rett og slett ikke om debatten når alt kommer til alt. Så her har vi to representanter som protesterer for all verden, men er altså med på ferden.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:13:43]: Av svaret på den replikken jeg hadde til statsråden, fikk jeg inntrykk av at i det øyeblikk Ahus ble bygd, måtte man jo skjønne at det ville medføre nedleggelse av Aker sykehus, fordi man tok bort, som statsråden sa, pasientgrunnlaget. Men dette er jo ikke riktig. Da Ahus ble bygd, var forutsetningen at Follo skulle over til Aker sykehus. Dermed ville sykehuset som sådant bli bevart og være et lokalsykehus som også kunne tilby befolkningen i Groruddalen tjenester på de særskilte områdene som vi vet det er behov for i dette området. Dette er nok et eksempel på hvordan man fortegner historien for å få den tilpasset den konklusjonen man ønsker i dag.

Og det er ikke nok med det. Hele denne prosessen har vært selsom. Da organene i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus vedtok dette, understreket statsråden at hun var veldig opptatt av Samhandlingsreformen, og at Aker sykehus skulle spille en rolle i den sammenheng.

Hva gjør så styret i Oslo universitetssykehus like etterpå? Jo, administrasjonen der fremmer for styret forslag om at nå burde man selge hele Aker og helst på det åpne markedet, et sykehusområde med bygninger som ble vederlagsfritt overgitt staten fra Oslo kommune i sin tid. Sånn er det de styrende organer og administrasjonen har behandlet Aker Sykehus. Det sier alt om hvilken posisjon Aker har hatt i dette systemet – den posisjonen har vært lik null. Min påstand er at administrasjonen i Helse SørØst har hatt dette som et langsiktig mål hele veien, og nå får de det antakelig som de vil.

Men jeg må si at i løpet av denne prosessen, setter man jo statsråden i forlegenhet, f.eks. i spørsmålet om samhandling. Etter utspillet om at man vil samhandle med Oslo kommune om det, går det noen dager, og så kommer altså administrasjonen og blåser av det og sier at de vil selge hele greia. For øvrig bryr de seg katten om at Oslo kommune ga dette vederlagsfritt til staten, og at man skulle hatt et oppgjør, selv om det faktisk også står i Stortingets innstilling at man bør ha et rimelig oppgjør hvis det skulle skje endringer.

Dette har vært styrt av helseforetaket fra første stund med den målsetting å få nedlagt Aker, og det skjer med de rød-grønnes velsignelse.

Presidenten: Presidenten er usikker på om «bryr seg katten om» er et parlamentarisk uttrykk.

Trine Skei Grande (V) [14:16:58]: Dette er mer enn en stemmeforklaring. Venstre ønsker å stemme for Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiets forslag, men jeg er ikke helt enig i argumentasjonen på alle nivåer i saken. Derfor har vi behov for sjøl å argumentere for hvorfor vi stemmer som vi stemmer.

Nedleggelsen av Aker handler for Venstre ikke om bygg og lokalitet. Det handler først og fremst om trygghet for de borgerne som i dag får tilbudet sitt der. All behandling som har skjedd i det siste, har ikke økt vår trygghet eller vår sikkerhet for at de får et like godt tilbud i det som er planlagt. Det er hovedgrunnen til at vi stemmer for forslaget.

Den befolkningsgruppen nasjonalt som i dag blir sørvet av Aker, har en spesiell sammensetning. Den har spesielle utfordringer både innenfor rus og innenfor psykiatri.

Jeg tror jeg er den første Venstre-leder i historien som har gått i 1. mai-tog, men det gjorde jeg på 1. mai. Det var i kampen for sjølstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter. Men det var flere bannere jeg kunne gått under. Jeg kunne også ha gått under «Bevar Aker». Det var rørende å se alle rusmisbrukerne som gikk under den fanen. Det synes jeg bør være et varsko – et varsko om at noen føler at mye av den faglige sikkerheten og mange av de fagmiljøene som gjør at de fortsatt er i live, faktisk skal tas bort. Hadde det vært en annen sykdom, tror jeg det hadde vært enda større opptøyer i gatene hvis man skulle rasere et fagmiljø på samme måte som det man gjør her. Det er Venstres store bekymring. Det er en bekymring knyttet spesielt til rus og psykiatri, og det er en bekymring knyttet til om det er nok plasser til en stor del av befolkningen, nemlig vår mest befolkede dal, Groruddalen.

Jeg må si at dialogen med Oslo kommune må bli bedre når bystyret er så enstemmig som det er. Det er ikke alltid Oslo bystyre er det – det må jeg bare si. Da bør det ringe noen bjeller.

Jeg har en liten kommentar om det siste som Syversen tok opp, nemlig lokaliteter. Jeg var byråd i Oslo da sykehusene ble overført fra kommunen. Jeg var kulturbyråd. Det betyr at jeg ikke hadde å gjøre med så mye annet enn kunstsamlingene som var på disse sykehusene. Da mente staten at all kunst som Oslo kommune hadde kjøpt inn og fått i gaver, bare skulle overføres direkte til staten uten en krone. Det var statens holdning til dette. Hvis statens holdning til dette skulle gjennomføres fullt ut, skulle vi i dag kjøpe tilbake de maleriene som Munch har gitt til Oslo kommune – hvis denne logikken skal følges. Den kan ikke følges.

Her må staten klare å ha samme tanke i hodet over noen år, og man må klare å behandle lokaldemokratiet ordentlig, sjøl om det er den kommunen som Regjeringa drev valgkamp mot, nemlig Oslo.

Per Arne Olsen (FrP) [14:20:16]: Jeg har bare lyst til å understreke Fremskrittspartiets utgangspunkt i denne saken, nemlig ønsket om å opprettholde det kompetansemiljøet som i dag finnes på Aker. Spesielt er vi bekymret på urologisiden, men også med hensyn til livsstilssykdommer og kronikere. Vårt utgangspunkt er rett og slett å bevare nødvendig kapasitet inntil eventuell alternativ kapasitet er bygget opp. Sånn sett kan man jo sette spørsmålstegn ved de innlegg man har hørt fra de rød-grønne i dag om hvorfor man ikke kan være med på dette forslaget.

Jeg skal forbigå innlegget til representanten Toppe stort sett i stillhet. Jeg har bare lyst til å si at det er fortsatt bortforklaringer på hvorfor man ikke står for det som står i Soria Moria. Jeg har også lyst til å si at det at det finnes 4 000 senterpartister i Bergen, gjør ikke Senterpartiet til et urbant parti – men skremmende er det.

Siden representantene Jan Bøhler og Marit Nybakk ikke har anledning til å være til stede her i dag, tenkte jeg at jeg bare skulle få lov til å komme med et par sitater fra hva de har uttalt i media om denne saken, slik at det i hvert fall har kommet fram hva de mener. Jeg har lyst til å sitere først Jan Bøhler:

«Aker må bygges opp, og ikke ned. Det må igjen bli Østkantsykehuset, erklærte han bestemt.»

Det sa han til Dagsavisen.

Videre uttalte Marit Nybakk til samme avis – det er rart, de uttaler seg stort sett til denne avisen:

«Dersom planene om å legge ned Aker sykehus opprettholdes, må helseministeren gripe inn og stanse det, sier Nybakk.»

Hun sier videre:

«Slaget om Aker er på ingen måte over. Oslopolitikere på Stortinget (…) er i harnisk over forslaget om nedleggelse.»

Den harnisken ser vi ikke mye til i dag.

Nybakk har videre uttalt:

«Det er et demokratisk problem at vi ikke har medbestemmelsesrett. Omorganisering av sykehussektoren i Oslo er så omfattende og dramatisk at det politiske miljøet må ha et minimum av innflytelse.»

Den innflytelsen kunne man gjort gjeldende i dag ved å være til stede i salen og si hva man mener.

Videre har Jan Bøhler sagt:

«Da kan man ikke samtidig legge ned sykehuset som har størst kompetanse på og erfaring med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Derfor er det politisk umulig å legge ned Aker. Hvis man gjør det, blir det en helsemur mellom Groruddalen og resten av Oslo, sier Bøhler.»

Helt avslutningsvis kunne jeg tenke meg å komme med nok et sitat fra Bøhler, som jeg også synes er godt. I Dagsavisen sto det:

«Jan Bøhler, leder av Oslo Arbeiderparti, har engasjert seg i kampen for Aker sykehus.

Vi må gjøre det motsatte av det HSØ foreslår. Aker sykehus er det fremste virkemidlet mot sosiale helseforskjeller, sa han på et allmøte på Aker sykehus.»

Det er jeg hjertens enig i. Jeg synes flere burde høre på ham i denne saken.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:23:39]: Det var representanten Bent Høie som fikk meg til å ta ordet. Han sa at han ikke så noen østfoldinger som engasjerte seg i denne saken – han så ingen østfoldinger i salen. Det satt to stykker her da han holdt sitt innlegg, og i mellomtiden er vi blitt enda flere.

Det er i hvert fall slik med undertegnede at jeg kan ikke tåle den urett som blir begått mot Oslos innbyggere, fordi det eventuelt ikke rammer meg selv og kanskje skulle gavne Østfold og da kanskje meg. Derfor er jeg også medforslagsstiller til dette forslaget.

Det jeg merker meg, er Høyres retorikk i denne typen saker. Jeg husker den debatten som foregikk i Østfold, det var den som fikk meg politisk aktiv i sin tid. Jeg husker utmerket godt at Høyres fylkestingsrepresentant Martin Engeset den gangen sa at selv om vi hadde vasset i penger, mener Høyre at lokalsykehuset i Sarpsborg skal legges ned. Det var greit nok, det, det var en holdning Høyre hadde. De var for en sentralisering.

Det var mye verre med Arbeiderpartiet, for de kom med det ene løftet etter det andre, spesielt før valgkamper. Jeg husker utmerket godt overskriften i avisen dagen før valget: Nå stoler vi på Arbeiderpartiet. Så ble valget vunnet, og så startet man med å plukke bort funksjon etter funksjon, avdeling etter avdeling, la ned og rotet opp i fagmiljøene, slik at det etter hvert ble veldig vanskelig å få ansatt fagfolk i faste stillinger.

Det var den måten de arbeidet på der. Etter hvert kom alle til den erkjennelsen at vi tverrpolitisk måtte samle oss om den eneste muligheten for Østfold, å få et nytt sentralsykehus. Det synes jeg også statsministeren når han bruker Østfold som eksempel, burde ha med seg i bagasjen.

Det som har preget Arbeiderpartiet gjennom hele denne prosessen, er regelrette løftebrudd. Det er vel det jeg føler at denne saken også dreier seg om. Jeg viser til Soria Moria-erklæringen og de partiprogrammene man gikk til valg på, og da har vi dette at «Ingen lokalsykehus skal legges ned». Når vi da ser hva som skjer rundt om i det ganske land, synes jeg historien gjentar seg.

Statsråden sa at det skal bli et bedre tilbud og ingen ting skal overflyttes før det er kapasitet. Det forslaget vi fremmer i dag, er tredelt. Det sier at Regjeringen skal sørge for videre drift, pasienttilbudet skal ikke svekkes, og man skal benytte eksisterende kapasitet inntil nødvendig kapasitet er utbygd. De to siste elementene sier statsråden seg enig i. Det eneste som da gjenstår, er at «Stortinget ber regjeringen sørge for». Det er det man da tar avstand fra, at man ikke vil «sørge for» akkurat det. Da tror jeg igjen vi står overfor nye løftebrudd. Da blir det bare tomme ord.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:26:32]: Å beskylde noen for løftebrudd er egentlig ganske alvorlig. Det blir ikke mer sant om Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti gjentar det.

Vi har ikke lagt ned lokalsykehus. Hvis man ønsker å lese Soria Moria-erklæringen, så må man også lese mer enn det som står i én setning. Man må også se at vi må fortsette en omlegging, vi må fortsette en endring i takt med den teknologiske og medisinske utviklingen som er.

Det er slik, som komiteen har bedt om, at vi skal ha en evaluering før det blir overført flere pasientområder til Ahus. Det skal vi selvfølgelig gjennomføre.

Så er det slik at spesialisthelsetjenesten nå er så mye mer spesialisert enn den var tidligere, og det behovet man har for sykehusplass og behandlingskapasitet, ivaretas i veldig stor grad på medisinske avdelinger og på en ny type samhandlingsarenaer. Mens man tidligere hadde store hjerteoperasjoner, er i dag hjerteoperasjonene høyspesialisert og gjøres på en helt annen måte. Liggetid kan ikke sammenlignes. Kreftoperasjoner kan skje i løpet av en dag. Man ligger ikke på sykehuset, heller ikke på etterbehandling. Det samme gjelder magesår. Mens man tidligere hadde store operasjoner og lå på sykehuset lenge, er det i dag en medisinsk behandling. Man må også ta med seg at det har vært en medisinsk utvikling som gjør at man kan ikke gjøre tingene på samme måte i dag som man gjorde tidligere.

Så er den store utfordringen at vi får flere eldre, som også flere har vært inne på, og flere livsstilssykdommer, og rusavhengige er en gruppe som må ivaretas bedre. Dem kan vi ivareta bedre på Aker. Hvis vi får gjennomført den fremtidsrettede samhandlingsarenaen på Aker sammen med Oslo kommune, kan vi virkelig ivareta rusavhengige på en bedre måte. Nå er det etablert en rusakutt. Den kommer til å være fullt operativ fra august, med sengepost. Da kan vi bli bedre til å ivareta det som veldig store grupper trenger, nemlig å behandle livsstilssykdommer som diabetes, demens, rus, psykiatri og kols.

Marianne Marthinsen (A) [14:29:40]: Jeg vil bare gjøre det helt klart at for Oslo Arbeiderparti er det aller viktigste at våre innbyggere sikres et best mulig helsetilbud. Det handler ikke om å gå imot å samle spesialisthelsetjenesten i ett storbysykehus. Vi er for en omfattende omstilling av lokalsykehusene, i tråd med Samhandlingsreformen. Det må gjelde alle, både offentlige og private sykehus, i alle deler av landet. Vi bør samle høyspesialisert medisin i færre sykehus, omstille lokalsykehusene til bl.a. å møte livsstilssykdommene og behovene til kronikere og eldre med sammensatte lidelser. Det er i tråd med Soria Moria II-erklæringen, der man går inn for en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, åpner for at de kan gjøre andre oppgaver enn i dag.

Vårt engasjement nå handler om å sørge for at pasienter ikke overflyttes før det er forsvarlig. Med den innstillingen som ligger fra flertallet, skal det ivaretas. Det handler om å sørge for at bygningene på Aker ikke selges. Her har vi helseministerens forsikringer om at det ikke står på dagsordenen.

Vi er opptatt av å få til det pilotprosjektet som helseministeren nå varsler. Det vil være et viktig tilbud for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det gjelder kols, diabetes, overvekt, alle disse problemstillingene som er typisk for befolkningen i Oslo øst. Rusakutt vil være en viktig del av tilbudet. Vi er også opptatt av at den nye storbylegevakten legges dit. Det ligger i byrådets hender. Men jeg vil understreke hvor viktig det er, for her har Oslos pasienter store udekkede behov som gjør at for mange blir gående til de blir alvorlig syke. Det å legge en storbylegevakt til et høyspesialisert sykehus som Ullevål er, vil være uheldig både for pasientene og for ressursbruken og i strid med selve grunnideen i Samhandlingsreformen.

Prosjektet med å gjøre Aker til en pilot for samhandling når det gjelder livsstilssykdommer, til et miljø som skal være spesialisert på de helt spesielle utfordringene som befolkningen i Groruddalen har, som handler om minoritetshelse, som handler om kronikere, som handler om mange eldre med sammensatte lidelser, er et resultat av Oslo Arbeiderpartis tunge engasjement i disse spørsmålene. Og det å stå på denne talerstolen og betvile vårt engasjement for helsetilbudet til befolkningen i Groruddalen blir rett og slett for drøyt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:32:32]: Denne gangen skal jeg ikke betvile engasjementet til Oslo Arbeiderpartis representanter for pasienter og beboere i Groruddalen, men jeg skal si litt om Hagebakken, som snakket om at det var viktig å spille «på lag» – og da snakket han om departementet og Oslo kommune – og om statsråden som da var freidig nok til å si at hun forventer en «konstruktiv dialog».

Jeg har tenkt å komme med et par sitater som gjelder en avtale mellom Helsedepartementet og Oslo kommune fra 2002 – det er litt til representanten Syversen når det gjelder bygningsmasser osv. – hvor det står følgende:

«Det skal knyttes tilbakeføringsklausuler til alle varige formuesposisjoner. Dette innebærer at formuesposisjonen vederlagsfritt skal tilbakeføres Oslo kommune dersom den besluttes nedlagt, avhendes eller på annen måte benyttes til andre formål.»

Litt senere står det:

«Etter at partene hadde fremforhandlet resultatet som omtales» – dette er en særmerknad i protokollen – «i denne protokoll, har det fremkommet opplysninger om at Helse Øst RHF» – som det het den gangen – «vurderer planer som foreslår nedleggelse av Aker sykehus til fordel for bygging av nytt sykehus i Follo. Oslo kommune beklager den usikkerhet som er skapt rundt videre drift av Aker sykehus og forutsetter at Helsedepartementet sikrer videre drift av dette for Oslo svært viktige sykehus. Oslo kommune krever tilbakeføringsklausuler for alle varige formuesposisjoner. Dersom Aker sykehus nedlegges og avhendes, og at det ikke bygges et nytt sykehus til erstatning i Oslo kommune, gjør Oslo kommune krav på at eiendommen med alle formuesposisjoner tilbakeføres til Oslo kommune.»

I rest my case.

Laila Dåvøy (KrF) [14:34:26]: Jeg har to spørsmål til statsråden. Jeg mente å høre at statsråden sa at vi har ikke lagt ned lokalsykehus. Mitt spørsmål er: Er ikke Mandal sykehus nedlagt av Stoltenberg I-regjeringen?

Det andre spørsmålet er: Hvordan har statsråden tenkt å følge opp og påse at Helse Sør-Øst følger de klare forutsetningene som statsråden sier hun har lagt for prosessen videre, altså at det blir en politisk styrt prosess? Bakgrunnen for spørsmålet er erfaring med at hvis man legger føringer inn i oppdragsdokumentene til de regionale foretakene, hender det svært ofte at de ikke blir fulgt opp. La meg bare ta et lite eksempel som er ferskt.

I forbindelse med statsbudsjettet for i år ble fysioterapifinansieringen i enkelte poliklinikker lagt om, slik at det ikke lenger kom direkte midler til sykehusenes poliklinikker. Det gjaldt noen sykehus. Det ble da sagt i denne sal at dette skulle man sørge for ble opprettholdt, og statsråden la inn i oppdragsdokumentene for 2010 – det synes jeg var bra – at disse tilbudene skulle opprettholdes videre. Dette ble gjort til tross for endringene i finansieringsordningen, ble det sagt da. Dette dreide seg om bassengtrening for tusenvis av ulike kronikergrupper. Det dreide seg om fysioterapitjeneste for nyopererte osv. Omleggingen ble gjort, bassengene ble stengt, og fysioterapitjenesten ble redusert for mange pasientgrupper. Dette var en følge av at noe ble lagt inn i oppdragsdokumentene. Det skulle ikke skje. Til tross for at det står der helt klart, avvikles disse tilbudene, og departementet og statsråden lar det skje. Det er derfor jeg spør: Hvordan har man tenkt å følge opp at disse forutsetningene som nå ligger, blir fulgt? Skal det bare skrives inn i oppdragsdokumentene, eller skal man sørge for at det skjer på annen måte?

Jeg er bekymret, fordi de regionale helseforetakene driver veldig mye i dag, uten at vi, etter min mening, klarer å ha den nødvendige politiske styringen med det som skjer, og det skaper usikkerhet. Nå ser vi altså at en stor gruppe mister et helt livgivende, avgjørende tilbud rundt omkring på en del poliklinikker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.