Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:02:37]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg gå igjennom komiteens innstilling, og jeg vil også si litt om det som Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av i denne sammenhengen.

Under behandlingen av budsjettet for 2010 sluttet Stortinget seg til å gi flere fedre rett til å ta ut fedrekvote ved at kravet om at mor må ha arbeidet minst halv stilling i opptjeningstiden, faller bort. Denne proposisjonen inneholder de nødvendige lovendringene for gjennomføring av budsjettvedtaket, og en samlet komité støtter det.

Grunnen til at vi ønsker å gi flere fedre mulighet til å ta ut fedrekvote eller foreldrepenger, er at vi mener det er behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensial utnyttes i større grad enn i dag. Barn trenger kontakt med både mor og far, og det gjelder ikke minst det første leveåret. Flertallet mener at mer og bedre kontakt mellom far og barn er positivt for barnet – for far selv, for mor og for familien som helhet. Denne endringen vil gi om lag 1 500 flere fedre rett til fedrekvote. Når den endringen er gjennomført, vil det være om lag 6 500 fedre som ikke har rett til å ta ut foreldrepenger på grunn av mors manglende yrkesaktivitet.

Kristelig Folkeparti mener likevel at flere fedre også etter denne endringen, bør få rett til å ta ut foreldrepenger. Kristelig Folkeparti fremmer derfor sammen med Fremskrittspartiet og Høyre et forslag der vi ber om at regjeringen legger fram sak om at de om lag 6 500 fedrene som fortsatt ikke har rett til å ta ut foreldrepenger på grunn av mors manglende yrkesaktivitet, skal få mulighet til å ta ut de foreldrepengene.

Det har over lang tid blitt jobbet godt tverrpolitisk for å stimulere en utvikling der menn tar ansvar for egne unger i større grad enn tidligere. Selv om det ikke er politiske vedtak alene som driver fram en sånn utvikling, er det helt klart at politikken på dette området også har hatt sin betydning. Fedrekvoten har her spilt en veldig viktig rolle. Forslaget om å fjerne fedrekvoten vil utvilsomt være et tilbakeskritt for likestillingen og for dette viktige arbeidet, ikke minst for ungene, nettopp fordi vi ennå ikke er kommet så langt at det er full valgfrihet på området. Arbeidsgivere har ulike holdninger til permisjon for henholdsvis kvinner og menn. Derfor er fedrekvoten fortsatt et godt virkemiddel, og vil være det i mange år framover, for å sikre valgfrihet for foreldrene.

Stortinget vedtok også nylig endringer i barneloven, som bl.a. innebærer at retten – dersom det foreligger særlige grunner – kan avgjøre at barnet skal bo fast hos begge foreldrene. Regjeringen foreslår her oppdateringer i barnetrygdloven og kontantstøtteloven som følge av forslaget om at delt bosted også skal kunne pålegges av domstolene. En samlet komité støtter forslaget til endringer i barnetrygdloven.

Når det gjelder forslaget til endring av kontantstøtteloven, er hele komiteen med unntak av Fremskrittspartiets medlemmer enig om at det ikke er behov for en endring av kontantstøtteloven på dette punktet. Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av barneloven føringer for praksis for adgangen til idømming av delt bosted. Et viktig og tydelig forbehold – og avgrensing – fra Stortingets side var at adgangen skulle være snever, at det skulle foreligge særskilte grunner, og at adgangen som hovedregel ikke skal anvendes for barn under sju år. Slik Stortingets vedtak om barneloven § 36 andre ledd forstås, mener derfor flertallet at det ikke er hensiktsmessig å endre kontantstøtteloven.

Nå er det jo av og til diskusjoner i denne salen om handlingsrommet i Stortinget for å endre på regjeringens forslag. Med de føringer som barneloven har lagt, kan man si at dette var en litt hypotetisk problemstilling, men likevel et viktig signal når Stortinget på denne måten markerer hva hovedregelen om sju år skal innebære. Jeg er derfor glad for at flertallet, med regjeringspartiene, har blitt med på å justere opplegget fra regjeringen i denne sammenhengen.

Gunn Karin Gjul (A) [10:08:10]: (komiteens leder): Gjennom det lovvedtaket vi fatter i Stortinget nå i dag, vil 1 500 flere fedre fra juli få mulighet til å ta ut pappapermisjon. Det skjer ved at kravet til mors lønn før permisjon blir redusert fra en halv stilling til 1G. På denne måten bidrar nå Stortinget skritt for skritt til at stadig flere fedre får egne opptjente rettigheter. I fjor ga vi fedrene i familier hvor mor gikk på arbeidsavklaringspenger, muligheter til egne opptjente rettigheter. Nå utvider vi ytterligere. Målet er at vi gjennom denne skritt-for-skritt-politikken til slutt skal ende opp med egne opptjente rettigheter for alle fedre. Fedrekvoten og egne opptjente rettigheter henger sammen, fordi de fedrene som ikke har egne opptjente rettigheter, har likevel rett til foreldrepermisjon, men ikke av fedrekvoten. Men både for fedre som har egne opptjente rettigheter og for dem som ikke har det, er det en aktivitetsplikt knyttet til resten av foreldrepermisjonen. Ergo henger fedrekvote og egne opptjente rettigheter tett sammen. Så når Høyre nå har foreslått å fjerne fedrekvoten og rette fokus mot egne opptjente rettigheter, blir det å fjerne fokus fra det som virkelig er det store problemet – nemlig å fjerne fedrekvoten.

Det er et faktum at det ikke er noe som kommer av seg sjøl. Det er innføringen av fedrekvoten i 1993 et tydelig bevis på, for før man innførte fedrekvoten, var det bare 3 pst. av ungene som ble født, som hadde en pappa som var hjemme. Av de ungene som er født i 1992, hadde altså bare 3 pst. en pappa som var hjemme i foreldrepermisjon. Tre år senere – i 1995, 1996 – var det 70 pst. av pappaene som var ute i permisjon. Fedrekvoten fikk altså menn til å være hjemme og ta ut foreldrepermisjon; den har bidratt til å endre fedrenes rolle i Norge betydelig. I disse dagene kan de første pappaene ta ut ti ukers foreldrepermisjon. Det er fire uker mer enn bare for et halvt år tilbake. Fra det at bare 17 pst. av fedrene tok ut mer enn seks uker med pappakvote, vil vi altså i løpet av det neste året oppleve at majoriteten av fedrene tar ut hele ti uker. Det er en konsekvens av at fedrekvoten ble utvidet fra seks til ti uker fra 1. juli 2009.

Man kan stille seg spørsmålet: Blir det flere fedre som tar ut pappapermisjon, eller blir det færre fedre som tar ut pappapermisjon hvis man fjerner fedrekvoten? Svaret er helt åpenbart. Det er ganske naivt av både Høyre og Fremskrittspartiet å tro at hvis man fjerner pappakvoten, vil fedrene likevel ha mulighet til å ta ut permisjon. Det ligger noen årsaker og forventninger i samfunnet vårt som tydelig viser at holdningene ikke er så enkle når det gjelder fedre, som en ville tro. Det er forventninger fra arbeidsgiver, et fortsatt sterkt tradisjonelt kjønnsrollemønster, og det at mange kvinner faktisk fremdeles ønsker å ha mesteparten av permisjonen sjøl – i den tro at den er hennes. Hvor stor denne valgfriheten som Høyre hyller, er for familiene, er jeg derfor høyst usikker på – nettopp fordi det er så mange ytre omstendigheter som påvirker foreldrepermisjonen. Jeg er derfor enig med Høyres Jan Tore Sanner, som uttalte til Aftenposten under landsmøtet til Høyre, at familienes valgfrihet vil bli mindre dersom man fjerner fedrekvoten. Det er et faktum og et poeng at mens de andre partiene – Kristelig Folkeparti og de rød-grønne – er opptatt av å gi fedrene mer tid sammen med ungene sine, bedriver altså Høyre og Fremskrittspartiet en politikk hvor de i faktisk handling bidrar til at fedrene får mindre tid sammen med ungene sine.

Likelønnskommisjonen viser at utvidelse av foreldrepermisjon er viktig for likelønn. Det dokumenteres at lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår idet familiene får barn. Mor jobber deltid, og far jobber overtid. Menn raser fra kvinner på lønnsstigen. Å tro at vi har kommet så langt at familien vil foreta en likeverdig fordeling av foreldrepremisjonen, mener vi er naivt av Høyre og Fremskrittspartiet. Det er en bevisst familiepolitikk som har gjort at fedrene tar en større del av ansvaret hjemme, og holdningsskapende arbeid gjennom lovgivning gjør at fedrene nå tar andre valg enn tidligere. For at mødre skal gi slipp, og for at fedre skal ta slike valg, må vi sørge for tilrettelegging. Derfor ønsker vi ikke å fjerne fedrekvoten, vi ønsker faktisk å sikre at fedre får enda mer tid sammen med ungene sine i årene framover.

Solveig Horne (FrP) [10:13:35]: Denne saken har, som både saksordføreren og foregående taler sa, kommet på grunn av endringer som ble gjort i statsbudsjettet og på grunn av den saken vi hadde, som gjaldt endringer i barneloven. Vi kan ha en debatt her i dag om fedrekvoter og ikke fedrekvoter, om selvstendig opptjeningsrett eller ikke selvstendig opptjeningsrett. Det har altså representanten Gunn Karin Gjul lagt opp til i denne saken.

Jeg har først av alt lyst til å gratulere Høyre med det vedtaket som de gjorde på landsmøtet sitt. I motsetning til foregående taler, har faktisk både Fremskrittspartiet og Høyre tro på familien, og tro på far. Det virker som om regjeringspartiene med flere sier at vi bare må ha lover og regler, for ellers hadde ikke far tatt ut kvoten. Jeg har tro på at den moderne far i dag vil være sammen med ungene sine, og mener at fordelingen av permisjonen må foregå rundt kjøkkenbordet, ikke her i denne sal.

Å fjerne fedrekvoten vil ikke si at likestillingen går tilbake, det vil ikke si at far tar mindre, men det vil si at familien får mer frihet og mer selvråderett over ukene sine. Når motstanderne står og sier at nei, vi kan ikke fjerne fedrekvoten fordi samfunnet ikke er klar for en slik frihet, da sier det seg selv at dette faller på sin egen urimelighet.

Det viktige i denne saken når det gjelder permisjon, er selvstendig opptjeningsrett. Nå har regjeringen lagt fram en sak der de viser at de er på god vei, men likevel har ikke regjeringen tatt inn over seg at far må ha selvstendig opptjeningsrett for å få dette til. For vi vet alle at når alt kommer til alt, er veldig mye avhengig av økonomien når familien skal fordele disse ukene. Man må også tenke på hva som er barnets beste. I dag er det slik at hvis far av en eller annen grunn ikke har anledning til å ta ut de ti ukene som regjeringen har lagt opp til, får ikke mor overta de ukene, og det går ut over barnet, som ikke får lov til å ha en av foreldrene hjemme hos seg. Derfor mener i hvert fall Fremskrittspartiet at det viktigste her er at familien får selvråderett over de ukene de skal ha permisjon, og jeg gleder meg til at vi kan få flertall for det sammen med Høyre en eller annen gang i framtiden.

Vi diskuterer nå to saker, og de to sakene henger litt sammen. Først er vi veldig opptatt av at far skal være hjemme med barnet mest mulig, spesielt i det første leveåret. Men så diskuterer vi en sak som går på at det blir brudd i det lykkelige ekteskapet eller samboerskapet, og far og mor flytter fra hverandre. Da er man ikke interessert i å dele, i at det skal være likt, eller i at far skal få ta sin del av samværet med barnet. Da er det en glede for meg, på vegne av Fremskrittspartiet – og regjeringen – å få lov til å fremme det forslaget som Fremskrittspartiet gjør i dag, om at det skal kunne være en deling av kontantstøtten. Det er det kun regjeringen og Fremskrittspartiet som er enige om i denne sal, og det var litt kjekt å få lov til å si det. Fremskrittspartiet mener at når det blir et samlivsbrudd, skal det være automatisk delt omsorg. Da tror vi man kan unngå en del konflikter. Når man har automatisk delt omsorg, skal man også kunne dele både kontantstøtte og barnetrygd. Da regjeringen i endringene i barneloven la opp til at domstolene i enkelte tilfeller kan idømme delt omsorg, er det et skritt i riktig retning, men ikke så langt som Fremskrittspartiet vil gå. Derfor har vi fått lovendringen i dag som gjelder endringer i barnetrygdloven. Men jeg synes det er trist at ikke regjeringspartiene støtter sin egen regjering, og at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke er med på en deling av kontantstøtten når det er delt omsorg.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet og vært med på å fremme i saken.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:18:09]: Etter å ha hørt de foregående innleggene og debatten her i salen, fikk jeg nesten en følelse av at Høyres landsmøte ikke var over. Jeg er veldig glad for at Stortinget følger debattene på partienes landsmøter nøye, og jeg er glad for at debatter og vedtak som fattes på Høyres landsmøte, også skaper engasjement i denne salen.

Nå er det ikke slik at den saken vi har til behandling i dag, er et for eller mot fedrekvoten. Jeg har lyst til å presisere at fra Høyres side er det ingen tvil om at vi mener fedrekvoten har vært veldig viktig. Fedrekvoten har vært nødvendig nettopp for at far skal ha muligheten til å være hjemme med sitt nyfødte barn. Vi vet at det er det første året de sterke båndene knyttes mellom foreldrene og barna, og den muligheten vil vi ikke at far skal gå glipp av.

Fedrekvoten har også vært viktig i forhold til arbeidsgiveres holdning. Det er nå en forventning fra mange hold om at far skal være hjemme, og gode arbeidsgivere forstår at hvis man skal ha fornøyde arbeidstakere, må de også være fornøyde hjemme hos familien sin. Det er stor forventning knyttet til ulike arbeidsgivere.

Likevel ser vi at systemet med dagens foreldrepermisjon oppleves veldig rigid, veldig byråkratisk – det er lite fleksibelt, og det tar lite hensyn til at alle norske familier er ulike med ulike behov. Derfor mener Høyre det er veldig viktig at vi tar en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen – gjør systemet enklere, gjør det mer fleksibelt og gir større muligheter til foreldrene. Vi som sitter i familiekomiteen, får ofte meldinger om at folk har vanskeligheter med å forholde seg til Nav, at systemet er vanskelig å forstå. Det tok jeg en liten test på selv. Jeg har flere ganger den siste tiden ringt Nav og spurt detaljerte spørsmål som omhandler foreldrepermisjon. De har veldig vanskelig for å svare. Det er ikke motvilje fra Navs side – overhodet ikke – men det understreker poenget, at systemet er fryktelig vanskelig å forstå.

Det har vært en voldsom endring når det gjelder foreldrenes uttak av foreldrepermisjon de siste årene. Jeg tror vi fortsatt vil se at flere fedre kommer til å være hjemme, uavhengig av fedrekvote. Men det er ikke et ja eller nei til fedrekvoten vi diskuterer i dag. Stortinget skal få rikelig mulighet til å diskutere det. Vi har et forslag som ligger på bordet, der saksordførerens første merknader kommer utover dagen. Jeg ser frem til en særdeles spennende debatt i Stortinget når vi skal behandle selve fedrekvoten.

Jeg har lyst til å si at jeg er glad for at regjeringen legger opp til at 1 500 fedre nå skal ha rett til å ta ut fedrekvoten. Og jeg er veldig glad for at regjeringen nå er med på å bidra til at flere fedre skal få selvstendig opptjeningsrett, selv om de dessverre stemmer mot forslaget om at 6 500 fedre skal få denne muligheten. For Høyre er det aller viktigste at vi skal likestille mor og far som omsorgspersoner. Det er viktig at far skal få samme rettigheter og samme muligheter som mor. Der har vi en vei å gå. Derfor stusser jeg litt på hvorfor regjeringen så klart i denne saken sier nei til at de 6 500 fedrene som i dag ikke har rett til å ta ut fedrekvoten, skal ha muligheten til det.

Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti står sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i denne saken og nettopp ønsker å gi far og mor like muligheter når det gjelder å ta ut foreldrepermisjon.

Gina Knutson Barstad (SV) [10:22:58]: Fedrekvoten er en suksesshistorie. Jo mer vi øker fedrekvoten, jo mer permisjon tar far, og jo flere fedre tar ut mer enn den tiden de har krav på. Med regjeringens forslag sikrer vi at flere fedre får uttaksrett, og som representanten Gjul pekte på i sitt innlegg, henger dette nøye sammen.

Nå endrer vi regelverket slik at fedre får rett til å ta pappapermisjon selv om mødrene bare har hatt deltidsjobb. Barn trenger å bli kjent med begge foreldrene sine, og foreldre trenger tid til å være sammen med barna. Styrkede rettigheter for far medvirker til at barna knytter seg like sterkt til begge foreldre. Det gir et mer likestilt foreldreskap. Når mor og far deler foreldrepermisjonen, deler de ofte også omsorgsoppgavene etter at permisjonen er over. Det er bra for foreldrene, og det er bra for barna.

Kvinner tjener i dag gjennomgående mindre enn menn. Kvinners årsinntekt var i 2007 bare 64 pst. av det menns årsinntekt var. Jeg har sagt det før fra denne talerstolen, og jeg kommer til å gjenta det helt til kvinners årsinntekt kommer på nivå med menns: Å ha egne penger og kunne forsørge seg selv er nøkkelen til kvinnefrigjøring. Vi får aldri et likestilt samfunn dersom kvinner systematisk skal tjene så mye mindre enn menn.

Selv om likelønn er et stort og komplekst tema, med mange årsaker, betyr ikke det at vi ikke kjenner til årsakene til ulikelønnen. Tvert imot, vi vet masse om hva som skal til. Vi vet at det er kvinner som tar mest ansvar for hus, hjem og barn. Vi vet at denne skjevheten fester seg i et mønster som blir satt når barnet blir født. Vi vet at det er når kvinner får barn, de sakker akterut i lønnskampen. Og vi vet at det hjelper med tiltak som gjør at far er mer hjemme. Da er spørsmålet om vi skal gjennomføre slike tiltak. Det har SV jobbet for i årevis. Dette forslaget er et eksempel på tiltak som går i riktig retning.

Høyre, som tidligere var med på å innføre fedrekvoten, har nå forlatt likestillingspolitikken til fordel for retorikk fra det familiepolitiske 1950-tallet og regjeringsflørt med Fremskrittspartiet – et parti som aldri har vært for likestilling. For øvrig er det positivt at Høyre og Fremskrittspartiet løfter selvstendig opptjeningsrett som en viktig sak. Men det er trist at de samtidig, gjennom sine landsmøtevedtak, i praksis vil frata mange fedre muligheten til å ta ut permisjon. Det er også betimelig å minne om at ingen av de nevnte partiene hadde satt av penger til selvstendig opptjeningsrett i sine alternative budsjetter.

Fra og med 1. juli får 1 500 flere pappaer muligheten til å ta ut permisjon. Opposisjonen prater, de rød-grønne handler. Med regjeringens mål om å utvide pappakvoten til 14 uker tar vi viktige skritt i retning likestilling for kvinner og menn.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [10:26:02]: Senterpartiet er opptatt av familien, og vi er opptatt av at vi skal ha et likestilt foreldreskap, der både mor og far påtar seg det ansvaret som følger med det å ha unger. For at en unge skal ha god kontakt med både mor og far, er det viktig at muligheten til å knytte bånd det første året er til stede.

Det primære er selvsagt at vi skal få gode og sterke familier, men dette vil også ha effekt på andre områder. Når far tar mer ansvar for ungene, unngår vi den skeive ansvarsfordelingen som vi ser i dag, der mor i hovedsak påtar seg dette ansvaret, noe som igjen virker inn på lønn, arbeidssituasjon og rettigheter senere i livet.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010 ble det vedtatt at flere fedre skal ha rett til fedrekvote. Det ble gjort ved at kravet om at mor må ha arbeidet i minst halv stilling i opptjeningstiden for at det skal foreligge rett til fedrekvote, faller bort.

Fremskrittspartiet og Høyre snakker om valgfrihet for familiene. Familiene har mye valgfrihet i dag. Den største delen av permisjonen kan man faktisk sitte rundt kjøkkenbordet og diskutere hvordan man kan dele. Man har fleksible ordninger med f.eks. tidskonto. Det er ikke sånn at far må ta ut sin del av foreldrepermisjonen til en bestemt tid. Familiene har altså stor mulighet til å sette seg rundt kjøkkenbordet og diskutere hvordan de ønsker å legge opp livet for sin familie. Men i de fleste tilfellene skjer ikke dette. Derfor blir forslaget som Høyre vedtok på sitt landsmøte, nemlig fjerning av fedrekvoten, ikke et forslag som forholder seg til realitetene og det samfunnet vi faktisk ser i dag.

Selv om vi fortsatt har en del som må gjøres før vi kan si at vår foreldrepengeordning er en likestilt og oversiktlig ordning, er dette absolutt et skritt i riktig retning. Regjeringen er i gang med et arbeid som vil ha stor betydning for familiene, og arbeidet vil forhåpentligvis gi oss en bedre, mer oversiktlig og mer fleksibel ordning.

Når det gjelder forslaget om endring i barnetrygdloven og kontantstøtteloven for å tilpasse Stortingets vedtak om endringer i barneloven, viser jeg til merknadene, der man legger til grunn at endringene i barnetrygdloven er tilstrekkelig tilpasning, og at det derfor ikke er hensiktsmessig å endre kontantstøtteloven.

Statsråd Audun Lysbakken [10:28:43]: Stortinget har i dag til behandling et forslag som innebærer at flere fedre får rett til fedrekvote. Kravet om at mor må ha arbeidet i minst 50 pst. stilling i opptjeningstiden, faller bort, og det vil være fedrekvote i alle tilfeller der både mor og far har opptjent rett til foreldrepenger. Jeg er, og det er ingen hemmelighet, en varm tilhenger av fedrekvoten, og jeg er veldig glad for at om lag 1 500 flere fedre nå får muligheten til å være hjemme og ta omsorgsansvar når barna er helt små.

Den debatten som vi har sett de siste dagene, viser at det er store politiske uenigheter om hva som er bra for barn og foreldre. Det er etter Høyres vedtak om å fjerne fedrekvoten blitt tydeligere at frontene i likestillingspolitikken er skjerpet, og at de på vesentlige punkter går mellom venstresiden og sentrumspartiene på den ene siden, som ønsker å fortsette å bygge ut det norske likestillingsprosjektet, og Høyre og Fremskrittspartiet, som synes at det har gått for langt.

Denne regjeringen er opptatt av at flere fedre tar ut permisjon. Vi er sikre på at fedrekvoten bidrar til det. Ordningen betydde en liten revolusjon da den ble innført i 1993. Uten fedrekvoten hadde vi ikke fått den positive utviklingen vi har hatt når det gjelder fedres permisjonsuttak.

Fremskrittspartiet mener at fedrekvoten bør fjernes, og nå har Høyres landsmøte oppsiktsvekkende vedtatt det samme.

Når vi diskuterer fedrekvote her i dag, henger det veldig nært sammen med det som er denne debattens tema, nemlig hvordan vi skal sikre uttaksrett for flere fedre. Arbeidet for å sikre uttaksrett gir liten mening for de fedrene som vil miste muligheten til å ta ut permisjon hvis fedrekvoten fjernes. Slik er dessverre vårt arbeidsliv fortsatt. Altfor mange menn møter arbeidsgivere – og også av og til partnere og kvinner – som ikke er positive til at menn skal ta ut så mye permisjon som det vi legger opp til i dag. Derfor vil fjerning av fedrekvoten være et dramatisk tilbakeskritt for et likestilt foreldreskap og for likestilling i arbeidslivet. Det er ikke fordi norske fedre ikke ønsker å ta omsorgsansvar, men fordi erfaringene både fra Norge og fra andre land – som f.eks. Danmark, der man ikke har noen fedrekvote og har langt lavere tall for fedres uttak av foreldrepermisjon enn Norge – viser at fars uttak i stor grad følger lengden på fedrekvoten. Arbeidslivet vårt er ganske enkelt ikke kommet så langt at det er mulig å få til dette uten kvoten. Der er jeg også enig med Høyres Jan Tore Sanner, som på landsmøtet i helgen sa at det var for tidlig å fjerne fedrekvoten. Jeg mener at kvoten ikke er noe mål i seg selv, det er resultatene som er et mål, men så lenge kvoten er nødvendig for å sikre rettigheter til far, trenger vi den.

At far tar foreldrepermisjon, betyr at han tidlig knytter kontakt med barnet og tar sin del av spedbarnsomsorgen. Det vi også ser stadig større bevis på, er den nære sammenhengen mellom dette og arbeidet for likelønn. En ny svensk undersøkelse viser at mor tjener mer når far tar lang permisjon. Sammenhengen er oppsiktsvekkende sterk. Fedrekvoten og uttaksrett for flere menn bidrar både til å legge grunnlaget for likestilt foreldreskap og til å øke likestillingen i arbeidslivet.

Selv om vi nå tetter et hull i regelverket og gir 1 500 nye fedre rett til fedrekvote, er det fortsatt anslagsvis 6 500 fedre med egen opptjening som ikke kan ta ut foreldrepenger. Fedre har altså selvstendig opptjeningsrett, men på grunn av aktivitetskravet kan mors tilpasninger før og etter fødsel blokkere for fars uttaksrett.

Det er åpenbart at vi ikke er i mål når det gjelder å sikre fedre uttaksrett. Det er f.eks. slik at mange menn tar kontakt med meg og synes det er urettferdig at de ikke får anledning til å ta ut permisjon fordi mor er uføretrygdet. Det er jeg enig i, og det er et viktig mål å gjøre noe med. Men denne regjeringen har de siste årene systematisk utvidet rettighetene til fedre, både i form av flere uker og i form av uttaksrett for nye grupper. Det arbeidet er jeg veldig bestemt på fortsetter. Derfor har regjeringen også sagt at vi skal foreta en gjennomgang og komme til Stortinget med forslag om en mer likestilt og enklere foreldrepengeordning. Det kommer jeg til å gjøre. Den rød-grønne regjeringen vil fortsette arbeidet med å gi flere fedre muligheten til å ta omsorgsansvar.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [10:34:21]: Jeg skal ikke spørre statsråden om hva han mener om fedrekvoten, for det tror jeg at jeg vet, og det får vi sikkert debattert flere ganger.

Jeg har lyst til å ta opp et tema som gjelder endringer i kontantstøtteloven. Regjeringen har lagt fram et forslag for Stortinget om at hvis det blir idømt delt bosted mellom to foreldre, kan de også dele kontantstøtten. Det har statsråden ikke fått støtte til fra sine egne i regjeringspartiene her i denne salen. Det er Fremskrittspartiet som fremmer et forslag om det som regjeringen foreslår.

Mitt spørsmål til statsråden går på hva han tenker om dette, og hva han vil gjøre for at foreldre som har fått delt omsorg, også kan dele kontantstøtten.

Statsråd Audun Lysbakken [10:35:09]: Jeg tar til etterretning at komiteens flertall ikke ønsker å endre kontantstøtteloven, og det er helt udramatisk. Min agenda når det gjelder dette, er nemlig akkurat den samme som flertallet i denne sal har, at vi har gitt en svært snever adgang til å idømme delt bosted. Departementet sa i proposisjonen at idømmelse av delt bosted ikke antas å være aktuelt for barn under syv år. Det er den intensjonen vi har hatt med dette.

Vi vet at Fremskrittspartiet har en annen politikk når det gjelder idømming av delt bosted, et utgangspunkt som i større grad bunner i et foreldreperspektiv enn i et barneperspektiv, etter min mening. Mitt syn på det er annerledes.

Det at departementet fremmet dette, var bl.a. fordi vi vet at for en del adoptivbarn kan det gis kontantstøtte fram til barnet når skolealder. Men vår intensjon bak dette er det samme som det som tidligere har fått tilslutning i salen, og jeg har ingen problemer med den innstillingen som foreligger fra komiteen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:36:31]: Jeg forstår det slik at det er litt delte meninger om hva regjeringen selv legger i det som står i Soria Moria om selvstendig opptjeningsrett. Jeg forstår det slik at noen statsråder kanskje mener at alle fedre skal ha opptjeningsrett, at alle fedre skal ha rett til fedrekvote, basert på sin inntekt og sin yrkesaktivitet, og at det er derfor regjeringspartiene i dag stemmer mot forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om de om lag 6 500 fedrene som fortsatt ikke har rett til å ta ut foreldrepenger.

Kan statsråden klargjøre for Stortinget hva som egentlig ligger i Soria Moria? Er det slik – som noen statsråder i regjeringen kanskje har vært inne på – at man mener at mors manglende aktivitetsplikt skal føre til at far ikke skal ha rett til å ta ut fedrekvote, eller skal alle fedre få selvstendig opptjeningsrett?

Statsråd Audun Lysbakken [10:37:32]: Det har tidligere vært bred enighet om, bl.a. da dette ble diskutert i flere runder på 1990-tallet, at det var et mål å unngå såkalt dobbeltomsorg, altså situasjoner der både mor og far var hjemme på det offentliges regning med barna. I dag tror jeg den debatten sakte, men sikkert er under endring. Det er stadig flere som ønsker at vi skal vektlegge mer at flere fedre får muligheten til å være hjemme. Det er også regjeringens politikk. Hvor langt vi skal gå med det vil Stortinget få svar på når vi legger fram de konklusjonene vi trekker, etter den gjennomgangen av ordningen som vi har lovet å gjøre, men der målet er både en mer likestilt og en enklere ordning.

Jeg har veldig god samvittighet for det regjeringen har gjort på dette området, for i motsetning til i perioden med borgerlig styre har også fedres rettigheter i denne gruppen blitt systematisk utvidet – senest nå i dag, med de 1 500 nye fedrene som får uttaksrett.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:38:49]: Jeg tror nok at statsråden må gå gjennom stortingsperioden 2001–2005 og Bondevik II-regjeringens rulleblad en gang til vedrørende styrking av fedres rettigheter og fedrekvote. Men det var ikke det mitt spørsmål gjaldt. Han vil i så fall komme til en annen konklusjon når han gjør det.

Han nevner at det har vært et mål å unngå dobbeltomsorg. Derfor har vi et aktivitetskrav for mor, som må oppfylles for at far skal kunne få foreldrepenger. Derfor står det en del fedre igjen etter vedtaket som gjøres i dag.

Siden statsråden ikke ville svare forrige replikant, vil jeg snu på det og spørre på en annen måte: Er det rimelig at aktivitetskravet bare gjelder den ene veien – at det ikke anvendes overfor far, hvis det er far som er hjemme i utgangspunktet, og mor ønsker å ta ut foreldrepenger?

Statsråd Audun Lysbakken [10:39:52]: Det kan tenkes mange måter å lage en mer likestilt ordning på. Det er åpenbart at aktivitetskravet må til debatt. Men det er en debatt om det er riktig å ha aktivitetskrav begge veier, om det er riktig å ha aktivitetskrav i det hele tatt, eller om det vil være riktig å si at noen grupper som i dag ikke har rettigheter, bør få det. Det kan være ulike modeller, og jeg tror det vil være ulike syn på dette, også i de ulike partiene her på Stortinget. Regjeringen gjør en slik gjennomgang nå, nettopp for å veie de ulike hensynene opp mot hverandre og vil komme til Stortinget med forslag knyttet til det.

Mitt klare mål er at flere fedre skal få rettigheter. Den situasjonen vi har når det gjelder fedre som ikke får muligheten til å ta ut foreldrepenger fordi mor er uføretrygdet, er et veldig godt eksempel på noe vi burde forbedre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [10:41:09]: Dagens regelverk for utbetaling av foreldrepenger gjør familien avhengig av mors opptjening, og er således en diskriminerende lov. Alle mennesker skal i utgangspunktet ha mulighet til å opparbeide sine egne rettigheter gjennom sine egne gjøremål. Der begge foreldre ønsker å ta ut foreldrepenger, er det ønskelig at også begge foreldres yrkesaktivitet skal legges til grunn.

Jeg ønsker å ha fokus på en annen liten gruppe. De er ikke mange, og det har ikke store budsjettkonsekvenser. Jeg har en sak fra avisen der en familie står frem, hvor mor er uføretrygdet på grunn av en trafikkulykke, og da er det ikke pappaperm for alle i slike saker. Tvert imot – det er ikke mulig for far å ta pappaperm fordi mor ikke har mulighet til å opparbeide egne rettigheter. Fordi mor ikke har opparbeidet denne rettigheten, blir derfor far diskriminert på grunn av at hans kone er uføretrygdet.

Statsråden var inne på i sitt innlegg at her må det gjøres noe. Da dette er en smal, liten gruppe, mener jeg man burde ha fanget opp denne saken, uten at det hadde hatt så store økonomiske konsekvenser. Hva må familien gjøre for ikke å bli diskriminert? At man diskriminerer familien, innebærer at man nekter barn å få sin fars fulle oppmerksomhet i en periode. Det å straffe en familie på grunn av omstendighetene gjør det enda mer tragisk, spesielt når mor er så ufør som hun er. Dette kan umulig være lovens hensikt. Det er en verdi i seg selv å sikre at både far og mor får sin andel av tiden sammen med barnet, og det er alle i denne salen enig i. Hvorfor kan man ikke gjøre noe for denne gruppen, bl.a. gjennom uttak av foreldrepenger. En stadig jevnere fordeling av foreldrepengeuttak mellom mor og far er en gledelig utvikling som alle støtter.

Mor og fars rett til foreldrepenger samt en innføring av selvstendig opptjeningsrett er viktig. Det finnes mange fedre som ønsker samvær med barna sine, men som hindres fordi mor ikke er yrkesaktiv eller har skoleplass til offentlig godkjent utdanning. Jeg håper statsråden kommer raskt tilbake med denne utfordringen.

For meg, og for et optimalt familieliv – slik som jeg ser det – er det viktig at en familie kan planlegge å gjøre sine egne valg, etter sine egne behov. Det har i hvert fall fungert for meg, og jeg tror det kan fungere for mange andre – uten at staten griper inn og detaljstyrer.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:44:24]: Jeg tar ordet, for det første, for å klargjøre at det er en feil i komiteens tilråding i innstillingen.

I vedtak til lov, der det er ramset opp hvilke lover som komiteen foreslår å endre, står det «folketrygdloven, kontantstøtteloven og barnetrygdloven». Men det skal altså ikke stå «kontantstøtteloven» i innstillingen. Det ordet bør strykes ut.

Så tar jeg også ordet for å kommentere det som er sagt knyttet til valgfrihet og fedrekvote. Valgfrihet forutsetter faktisk at rammevilkårene omkring det valget som skal gjøres, er slik at du har mulighet til å velge det du selv ønsker. De rammevilkårene kan ganske enkelt illustreres ved det situasjonsbildet vi ser hver dag på ulike norske arbeidsplasser:

En kvinnelig arbeidstaker kommer til sin sjef og opplyser om at hun er gravid, hvorpå sjefen smiler og sier: så hyggelig og gratulerer. Så ser du med en gang at øynene begynner å gå rundt i hodet på ham, og så begynner han å tenke igjennom hvordan skal jeg gjøre dette nå, vi trenger sannsynligvis nærmere et års vikariat neste år.

Så er det en mannlig arbeidstaker som kommer til den samme sjefen og opplyser om det samme, at vi venter barn. Gratulerer, så hyggelig, sier sjefen gjerne, og tenker at nå fortsetter vi som før. Kanskje blir det noen ukers pappaperm om vel et års tid, og forhåpentligvis tar han det i forbindelse med sommerferien når det er litt stilt og rolig i bedriften, og uten at det får for store konsekvenser.

Dette er hverdagen på norske arbeidsplasser. Det er holdninger henholdsvis kvinnelige og mannlige arbeidstakere møtes med. Derfor er ikke rammevilkårene for et helt fritt valg av fordeling av permisjon lagt til rette i utgangspunktet. Derfor er fedrekvoten en positiv stimulans, som gjør det lettere for veldig mange menn å velge nettopp det man ønsker: å ta ut en del av permisjonen. Noen vil ta en lang del, og noen vil ta en mindre del ut fra familiesituasjonen, men den legger til rette for at flere menn kan ta ut en del av permisjonen som man faktisk uansett ønsker. Det er et godt og viktig kort å ha i ermet når man møter arbeidsgiveren med et krav om den permisjonen. Det betyr at å forsvare fedrekvoten er et virkemiddel for økt valgfrihet. Det er et virkemiddel for økt likestilling, og det er et virkemiddel for bedre familiepolitikk.

Presidenten: Da har vi notert oss at sakens ordfører har gjort oppmerksom på at ingen vil ha «kontantstøtteloven» som en del av innstillingen, og det ordet vil dermed bli fjernet i innstillingen.

Thor Erik Forsberg (A) [10:47:54]: Det har skjedd en stor og flott forandring de siste årene etter at fedrekvoten kom, og vi har fått en ny generasjon menn som ønsker å ta mer ansvar for sine barn.

Jeg har lyst til å gi honnør til Høyre som, litt blendet av gode målinger om dagen, tør å være så ærlig at man går inn for å fjerne fedrekvoten. Det er positivt, fordi det skjerper frontene i familiepolitikken, og folk får et godt og tydelig valg.

Det er et mål for den rød-grønne regjeringen å styrke fars rettigheter. Vi trenger å videreutvikle fødselspermisjonen for å få en jevnere fordeling enn det vi har i dag. I dag taper kvinner på likelønn, spennende arbeidsoppgaver, pensjon, og man blir også utsatt for diskriminering ved ansettelser. Menn er heller ikke i dagens samfunn likestilt som omsorgspersoner. De mer dramatiske konsekvensene av det kan vi se ved samlivsbrudd når man skal fordele barn, hvor nærmere 90 pst. blir fordelt til fordel for mor.

Samfunnet og vi som storting har et stort ansvar med å legge til rette for en jevnere fordeling av fødselspermisjonen, nettopp for å sikre kvinner bedre rettigheter i arbeidslivet. Menn skal ha sin viktige plass hjemme, men først og fremst er det barna som skal ha lik rett til mor og far. Da er det vårt ansvar å sørge for en likere fordeling av fødselspermisjonen. Jeg vil tro at Høyre og Fremskrittspartiets forslag om å fjerne fedrekvoten vil bidra til en mobilisering av norske menn til den rettmessige plassen de skal ha i hjemmet, og at kvinnene får sin rettmessige plass i arbeidslivet.

Trine Skei Grande (V) [10:50:07]: Det er en mye viktigere likestillingskamp som har gått på dette området. Jeg mener som liberaler at det fortsatt er mye ugjort på likestillingsfeltet. Jeg tror også at spesielt på det feltet vi omtaler i dag, er det veldig mye ugjort når det gjelder fedres rettigheter. Mye av den lovgivninga vi har, den barnelovgivninga vi har, favoriserer helt klart mor.

Vi har en grunnholdning i lovverket vårt som favoriserer mor. Vi har en grunnholdning i stønadssystemet som favoriserer mor. Dette er et system som er laget for en annen tid med andre holdninger. I en av de viktigste likestillingskampene i dag snakker vi om å gi far rettighetene han virkelig har rett på. Det handler egentlig om å snu lovverkets tankegang til en mye mer likeverdig tilnærming til foreldreskap.

Dette er egentlig snakk om likestilling for menn, menns rett til å kunne være fedre. Kampen om pappapermisjonen er ikke diskusjonen om å styre i familier, men det er faktisk diskusjonen om å gi et minimum av rettigheter også til fedre i et parforhold.

Alle vi som er med i mange slike diskusjoner hos venner og i omgangskrets, vet at det er ikke slik at mødre lett gir fra seg det som de oppfatter som sin del. Dette er faktisk et håndslag fra oss for å gi fedre et ekstra argument når dette skal fordeles.

Så er det slik at vi i Venstre hvert eneste år de siste fem årene har lagt inn fars opptjeningsrett i våre budsjetter. Vi er veldig glad for at vi kommer videre i dag. Vi vil også stemme for Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiets forslag om at vi burde tatt dette helt ut. Det handler om en grunnleggende tilnærming til at dette er rettigheter du har bygd opp sjøl. Det handler om en tankegang om at fedre er like viktige omsorgspersoner for barn som mødre er. Vi burde egentlig hatt en fullstendig gjennomgang av hele vårt regelverk og prøvd å kjønnsvaske vårt regelverk knyttet til foreldreskap, slik at menn og kvinner faktisk hadde blitt behandlet likt.

Når det gjelder dette feltet, er det menns likestillingskamp som det faktisk er viktig å føre, for det er de som har blitt tråkket på i veldig lang tid. Nå har vi oppdradd generasjoner av menn som bryr seg om papparollen sin, men vi har ikke endret lovverket vårt slik at de får lov å bry seg med rollen sin.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:53:07]: Det var synd at forrige taler gikk ut av salen, for jeg hadde tenkt å gi ros til det innlegget som nettopp ble holdt. Det er veldig godt å høre et slikt budskap fra partiet Venstre, og jeg slutter meg til mesteparten av det som ble sagt.

Av åpenbare årsaker er det veldig sjelden at man får klump i halsen når man hører en debatt i stortingssalen. Men i dag har jeg faktisk nesten kjent tårene presse på – når jeg hører Høyre og Fremskrittspartiet hylle fedrekvoten og hvor viktig den faktisk har vært for å utvikle papparollen, utvikle samfunnets syn på hvor viktig det er at fedre er hjemme, når jeg hører Hofstad Helleland si noe om hvor viktig den kvoten har vært, når man samtidig vet at det samme partiet var skeptisk til innføringen i sin tid og ville utsette hele innføringen. Det skulle utredes og utredes, og vi kan jo spørre oss om hvor vi hadde vært i dag hvis de hadde sittet i førersetet. Det er også noe merkelig i retorikken til de samme partiene som ønsker å fjerne kvoten, når man på den ene siden hyller hvor viktig både innføringen av den og den stadige utvidelsen har vært, og at man samtidig ønsker å fjerne den.

Jeg fikk også klump i halsen da jeg hørte Solveig Horne snakke om den moderne mannen som selv ønsker å være hjemme. Ja, selvfølgelig. Mange menn ønsker nå å være hjemme, bl.a. takket være flere år med fedrekvote som har endret både samfunnet og hver enkelt manns holdning til det å være hjemme og yte omsorg til sine barn.

Men det er ikke reell valgfrihet i dag, og det ville heller ikke vært reell valgfrihet for familien om man bare fjernet fedrekvoten – overhodet ikke. Vi vet at mange menn mangler selvstendige rettigheter. Vi vet at mange menn vil få utfordringer i møte med arbeidsgivere. Men vi vet også at de aller fleste menn tjener mer enn kvinner. Det er et ganske enkelt regnestykke for hver enkelt familie når man skal sette seg ved kjøkkenbordet og regne på det: Hva kan vi gjøre i forhold til å fordele permisjonen oss imellom hvis mannen tjener 200 000 mer enn kvinnen? Det er også veldig vakkert å høre når det er snakk om selvstendige rettigheter for menn. Men hvorfor ikke gjøre noe med det når man kan? Det står ingenting i historiebøkene med gullskrift om Høyres innsats når de har sittet i regjering, om å sørge for selvstendig opptjeningsrett for mannfolk. Det står heller ikke noe i siste statsbudsjett om forslag verken fra Høyre eller Fremskrittspartiet om å sikre selvstendig opptjeningsrett for fedre. Dette blir bare tom retorikk. Det er nok å se hva som har skjedd i Danmark etter at de har ført den politikken. Der har utviklingen stagnert fullstendig. Det vises også til at det oppfattes rigid og byråkratisk. Vel, jeg viser til dagens oppslag i Dagbladet hvor en undersøkelse viser at et overveldende flertall av foreldrene ønsker å beholde dagens permisjonsordning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og dermed er debatten i sak nr. 1 avsluttet.