Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det åpnes for replikkordskifte etter de talere som har ordet innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:14:21]: (ordfører for saken): Høyre mener det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge, og at målet må være å minske administrative kostnader. Det er full forståelse i komiteen for at offentlige regler, skjemaer og påbud som regel skal ha en velmenende hensikt. Samtidig vet vi at det ofte fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk for bedriftene.

Forslagsstillerne tar dette på alvor når de viser til at det å skape et mer effektivt regelverk og minske bedriftenes administrative byrde, vil frigjøre tid og ressurser som kan brukes på gründervirksomhet og til å videreutvikle eksisterende bedrifter. Det er derfor skuffende at regjeringspartiene ikke støtter forslaget. Spesielt skuffende er det når vi vet at norsk næringsliv bruker 54 mrd. kr på rapportering som følge av norske regler og skjemabelastning.

Det vises i forslaget til at behovet for forenkling for næringslivet ikke er et særnorsk fenomen, og at Sverige i 2009 etablerte Regelrådet for å bistå forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådet, som skal jobbe fram til 31. desember 2010, kan allerede nå – etter ett år – se en betydelig forbedring.

Noen av oppgavene som Regelrådet fikk, var å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler, med mål om å kutte bedriftenes administrative kostnader med 25 pst. innen utgangen av 2012. De skal også vurdere utformingen av forslag til nye regler og endringer i eksisterende regler, og ta stilling til om forvaltningen har gjennomført tilstrekkelige konsekvensutredninger av reglene. De skal gjøre sjølstendige vurderinger av om reglene oppnår sin ønskede effekt på en så enkel og kostnadseffektiv måte som mulig. Sist, men ikke minst skal de følge utviklingen generelt når det gjelder regjeringens arbeid med forenkling for næringslivet, og gi råd og informasjon som kan fremme en kostnadseffektiv regel- og lovgivning.

Det er sterkt beklagelig at statsråden i brevet til komiteen sier at han ikke ser det hensiktsmessig å etablere et regelråd etter modell fra Sverige, til tross for at vi med sikkerhet vet at rapporteringskrav og et omfattende næringsregelverk er tyngende også for norsk næringsliv, og spesielt for små og mellomstore bedrifter.

Høyre har lenge jobbet for å få redusert offentlige pålegg som rammer verdiskapingen. I Dokument nr. 8:7 for 2008–2009 fremmet vi forslag i Stortinget om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader. Vi tok allerede den gangen opp erfaringer fra Sverige og mente at Norge raskt burde innføre det vi omtalte som et forenklingsråd.

At regjeringspartiene kun nøyer seg med å vise til handlingsplanen Tid til nyskaping og produksjon, som regjeringen la fram i august 2008, syns jeg er synd, spesielt med tanke på at planen av næringslivet sjøl ble omtalt som lite ambisiøs. I etterkant har det dessverre vist seg at næringslivet hadde rett. Regjeringen med sine fire næringsministre i rekken har ikke lyktes med å redusere skjemaveldet, til tross for at de i store ordelag også skryter av eget forenklingsarbeid.

Jeg vil oppfordre statsråden til å ta bedriftene på alvor og innføre et tilsvarende organ som kan bidra til forenkling også for norsk næringsliv. Jeg tar herved opp forslaget fra en samlet opposisjon, der Stortinget ber regjeringen snarest etablere et eget regelråd etter modell av tilsvarende organ i Sverige.

Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingrid Heggø (A) [20:18:50]: Vi er alle samde om intensjonane om at vi treng eit godt og enkelt regelverk, som tek i vare viktige samfunnsomsyn samtidig som det ikkje gjev unødvendige belastningar for næringslivet. Så er vi usamde om det er rett å ta ein blåkopi av det Sverige har, nemlig eit regelråd.

Skal vi ha eit regelråd, må det byggjast opp eit nytt sekretariat, og vi må ha representantar/styre som skal gjennomgå alle nye reglar for å kontrollera effekten av nye reglar før dei trer i kraft.

I handlingsplanen Tid for nyskaping og produksjon, som regjeringa la fram i august 2008, kom ein med over 120 tiltak for å redusera bedriftene sine administrative kostnader. For å ta omsyn til dei minste bedriftene vart det i handlingsplanen lagt vekt på at det ved alle utgreiingar av nytt regelverk skal vurderast om regelverket kan verta differensiert mellom små og mellomstore bedrifter og store bedrifter. Langt på veg må ein dermed seia at vi alt gjennomfører mykje av det regelrådet skal gjera.

Regelrådet sine oppgåver er å etterprøva konsekvensane av nye reglar og endringar i eksisterande reglar. Når vi likevel seier at vi vil følgja utviklinga i Sverige vedrørande regelråd nøye, er det nettopp fordi vi er opptekne av å henta lærdom frå andre land. Rapportering, regelverk og skjema for næringslivet skal medverka til at føremålet vert nådd. Styresmaktene må såleis framleis ha kontinuerleg merksemd på om nytta ved nye krav står i forhold til kostnaden.

Eg deler ministeren sitt syn på at det kan vera formålstenleg å setja konkrete mål på reduksjon i denne byrda, men det viktigaste er at vi ikkje foreslår nye tiltak utan at det er konsekvensutgreidd korleis dette slår ut for bedriftene kostnadsmessig, arbeidsmessig i forhold til formålet med kontrollen.

Etter at den raud-grøne regjeringa overtok i 2005, har vi greidd å redusera skjemainnrapporteringa med over 1 100 årsverk. Vi har òg etablert eit eige strategisk råd for små og mellomstore bedrifter som har starta arbeidet sitt.

Det å utarbeida konsekvensanalysar i forkant av vedtak er eit minst like godt hjelpemiddel som å skulla etterprøva konsekvensen av vedtaka i ettertid. Derfor går fleirtalet ikkje inn for å oppretta eit regelråd.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:21:42]: Dokument 8:61 S for 2009–2010 om etablering av et eget regelråd er et godt og for næringen et ønsket forslag, fordi dagens skjemavelde er stort, det er innviklet, det er kostbart, og ikke minst tar det mye tid. Særlig for små bedrifter med små marginer er dette en stor belastning. Mange skjemaer tar ikke hensyn til om man er en stor eller liten bedrift, men må fylles ut av alle uansett. Det sier seg da selv at belastningen blir uforholdsmessig stor på det lille firmaet, og det er jo dem det er flest av i Norge – små og mellomstore bedrifter.

Fremskrittspartiet har vært opptatt av dette i alle år og prøvd å forenkle systemet. Fremskrittspartiet fremmet bl.a. Dokument nr. 8:83 for 2005–2006 for å opprette et samarbeidsprogram for å redusere skjemabelastningen for næringslivet og offentlig sektor samt senere Dokument 8:15 S for 2009–2010 om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet. Dette området er en sak som daglig rammer på en urettferdig måte, og det burde vært enkelt å gjøre tilpasninger.

Næringslivets Hovedorganisasjon gir i brev av 12. mars 2010 støtte til forslaget. Det er også verdt å legge merke til Riksrevisjonens undersøkelse fra 2005, hvor det sies at «det er store mangler ved statens regelverksarbeid overfor næringslivet». Næringsdepartementet sier:

«Det har lenge vært klart at utredning av økonomiske og administrative konsekvenser ofte har vært av varierende kvalitet. Dette gjelder særlig konsekvensene for bedriftene og for verdiskapingen. Utilstrekkelig utredning av økonomiske konsekvenser for næringslivet skyldes ikke i første rekke at det mangler formelle krav til utredningene, men at kravene ikke følges godt nok i praksis.»

Det er mange gode etablerte firmaer i Norge, men samtidig er det også mange mennesker rundt omkring i hele landet som sitter med en god idé om å skape noe. Men barrieren er for stor til at de tør, vil eller kan realisere drømmen om sin egen arbeidsplass, gjerne i samarbeid med andre. Det er ikke tvil om at et stort skjemavelde er en del av denne barrieren. Målet om å redusere administrative kostnader ved skjemaveldet med minst 25 pst. innen 2012 burde være mulig å nå. Sverige etablerte i 2009 Regelrådet for å bistå forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådets oppgave er å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet kan svenskene se en betydelig bedring. Det svenske regelrådet er et uavhengig rådgivende organ, underlagt det svenske næringsdepartementet.

Nåværende fylkesmann i Hedmark, daværende næringsminister, Sylvia Brustad, sendte 16. juni 2009 ut en pressemelding hvor det ble lovet at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på forenklinger i det norske lovverket. Svært lite har skjedd. Nå må det også sies, i rettferdighetens navn, at også andre næringsministre og andre ministre har lovet tilsvarende uten at det har skjedd så mye. Men det er ingen unnskyldning overfor næringslivet.

Mange små og mellomstore bedrifter sliter med å unngå røde tall. Når man vet at kostnadene som det norske næringslivet har på skjemaveldet, er ufattelige 54 mrd. kr, kan vi skjønne at frustrasjonen er rimelig stor blant mange bedrifter. Tid og penger de kunne brukt på produksjon og utvikling, må brukes på kontoret eller hos innleid profesjonell hjelp for å fylle ut rubrikkene i skjemaet riktig. Gjør de ikke det, eller om tallet er feil, trues det med bøter og det som verre er.

For Fremskrittspartiet er det merkelig at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ikke vil se nærmere på dette og ta lærdom av svenskenes suksess på dette området. Jeg registrerer i brev av 12. mars 2010 fra Nærings- og handelsdepartementet ved statsråden at man følger erfaringer fra Sverige og andre land som har innført tilsvarende ordninger, nøye. Fremskrittspartiets oppfatning av det som skjer i disse landene, er at det har vært en suksess. Derimot sies det i nevnte brev at statsråden ikke ser det som hensiktsmessig å etablere et regelråd etter modell fra Sverige. Det synes Fremskrittspartiet er synd, nettopp fordi det kanskje kunne hjelpe de bedrifter som sliter med skjemaveldet, slik at tiden kunne vært brukt, som sagt, mer produktivt.

Alf Egil Holmelid (SV) [20:26:47]: Det er ei viktig problemstilling representantane Skei Grande og Tenden tek opp. Det er viktig at bedriftene kan bruke energien sin på produksjon og verdiskaping og ikkje bruke for mykje tid på byråkrati og administrasjon.

I eit moderne samfunn og i eit ordna arbeidsliv er det behov for ein del lovar og reglar. Det er bl.a. nødvendig for å sikre interessene til fellesskapet, til miljøet og til dei tilsette. I eit samfunn utan reglar rår den sterke sin rett. Men det er ikkje tvil om at vi i dag har eit unødvendig komplisert regelverk. Når regelverket blir for komplisert og for omfattande, tener det heller ikkje dei formåla som det er meint å tene. Vi opplever nok ofte at ulike etatar går litt i beina på kvarandre. Kvar for seg kan reglane vere fornuftige, men når dei er lagde oppå kvarandre, blir det eit stort byråkrati.

Som vi har vore inne på før i dag, har regjeringa teke fatt i denne problemstillinga, bl.a. i tiltakspakka Tid til nyskaping og produksjon. Sidan den raud-grøne regjeringa tok over, er arbeidet med skjemarapportering redusert med over 1 100 årsverk. Det finst ikkje noko enkelt grep som kan løyse den utfordringa vi står overfor. Vi har vanskeleg for å sjå at etablering av eit nytt råd utanfor kontroll av regjering og storting, som ein her har vore oppteken av tidlegare i dag, skal vere ein garanti mot byråkratisering. Skal vi få til ei forenkling, må det satsast breitt, og det må satsast på mange felt, slik regjeringa har lagt opp til. Gode elektroniske tenester er eit viktig grep i den samanhengen, slik som vi har sett i satsinga på Altinn.

Skal vi oppnå resultat i arbeidet med forenkling, er det viktig å ha god kontakt med dei som kjenner problema på kroppen. Derfor har regjeringa oppretta Strategisk råd for små og mellomstore bedrifter. Det er veldig viktig å halde den dialogen høgt oppe på agendaen og få aktiv handling i det vidare forenklingsarbeidet.

Irene Lange Nordahl (Sp) [20:29:07]: Det er av avgjørende betydning at regjeringen hele tiden er i tett dialog med næringslivet for å bedre vilkårene for næringslivet i Norge. Som statsråden også viser til i sitt svarbrev, er regjeringen i gang med å se på hvilke problemstillinger som allerede er klare til å behandles raskt i departementene. Framfor å nedsette et regelråd nå er det derfor viktigere å få iverksatt konkrete tiltak umiddelbart. Samtidig vil jeg bemerke at forslagsstillerne har gode poenger i forslaget som er fremmet, og at vi i Senterpartiet har merket oss disse.

Regjeringen la også fram en handlingsplan i august 2008, med tittelen «Tid til nyskaping og produksjon». Handlingsplanen inneholder over 120 tiltak for å redusere bedriftenes administrative kostnader. En særdeles viktig vektlegging her er at det skal vurderes om nytt regelverk kan differensieres mellom små og mellomstore bedrifter og store bedrifter. Små og mellomstore bedrifter har helt andre utfordringer enn store bedrifter. Dette kommer regjeringen til å fokusere på i tiden framover, og det har også tidligere i dag vært tema her i salen.

Senterpartiet vil fortsatt arbeide for å forenkle lover og regler, fjerne unødvendig byråkrati og regelverk og redusere avgiftsnivået i næringslivet, slik at næringslivet samlet sett står sterkere i konkurransen på de internasjonale markedene.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [20:31:06]: Som vi har hørt, etablerte Sverige i 2008 Regelrådet for å bistå forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådets oppgave er å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler.

Regelrådet skal jobbe til og med 31. desember 2010, og målet er å kutte bedriftenes administrative kostnader med hele 25 pst. innen utgangen av 2010. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet kan svenskene se en betydelig bedring. Her må vi lytte, og her må vi lære.

Kristelig Folkeparti mener i likhet med forslagsstillerne at Norge bør etablere et tilsvarende råd. Vi har behov for en uavhengig instans som kan kontrollere effekten av nye regler og endringer i eksisterende regler, før de trer i kraft. Derfor støtter vi forslaget om at et regelråd snarest etableres i Norge, etter modell av tilsvarende organ i Sverige.

Næringslivets administrative byrder er ifølge NHO relativt sett like store som for ti år siden. De er beregnet å koste bedriftene omkring 57 mrd. kr årlig. Det er en stor sum. Dette rammer særlig de over 99 pst. av bedriftene som er små eller mellomstore. Disse bedriftene er Norges ryggrad. De er viktige for distriktene og for folk flest. Det er viktig at disse bedriftene kan bruke tid på det de skal bruke tid på, heller enn å sette seg inn i stadig nye lover og regler som tynger og tapper dem for konkurransekraft.

Kristelig Folkeparti mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. For Kristelig Folkeparti er det en hovedoppgave i næringspolitikken å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter samt å forenkle rapporteringen gjennom økt bruk av Internett-baserte løsninger, som f.eks. Altinn. Vi vil følge opp «Et enklere Norge» med en praktisk tilnærming, i dialog med næringslivet. Derfor støtter vi forslaget fra Venstre om å etablere et regelråd, istedenfor å vente på tiltak som vi ikke vet om virker.

Borghild Tenden (V) [20:33:53]: La meg starte med å uttrykke glede over at både Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter helhjertet opp om Venstres forslag om et eget norsk regelråd etter svensk modell. La meg også få uttrykke tilsvarende skuffelse over regjeringspartiene, som stemmer mot forslaget fra opposisjonen uten at det argumenteres med spesiell politisk substans, men med den stadig tilbakevendende leksen om at det pågår noe i regjeringen.

For Venstre er det et politisk mål at det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative kostnadene som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med minst 25 pst. innen 2012. Målet må også være å skape en merkbar og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag. Gjennom å skape et mer effektivt regelverk, og dermed minske bedriftenes administrative byrder, frigjøres tid og ressurser som i stedet kan brukes på gründervirksomhet og til å videreutvikle eksisterende bedrifter, som flere har vært inne på.

Regelforenkling betyr ikke at man skal ta bort regler som er nødvendige av hensyn til f.eks. miljø og helse. Det handler om en fornuftig vurdering av om eksisterende regelverk er hensiktsmessig i forhold til de administrative byrder og krav de fører med seg, eller om dette kan forenkles. Det er min påstand at regelverk og administrative byrder nesten utelukkende kan bli enklere og allikevel oppnå sin hensikt.

Norsk næringsliv bruker 54 mrd. kr på rapportering, som følge av norske regler og skjemabelastning. Oppnås målet om 25 pst. reduksjon, betyr det at mer enn 13 mrd. kr frigjøres til gründervirksomhet og videreutvikling av norske bedrifter.

Som et tiltak for å oppnå en slik reduksjon har Venstre sett til Sverige, hvor de har etablert et eget regelråd som et viktig redskap for å nå sitt tilsvarende 25 pst.-mål. Erfaringene så langt er utelukkende positive. Og i årsrapporten for 2009 slås det fast at som en konsekvens av etableringen av Regelrådet har lover og regler for svensk næringsliv blitt betydelig forbedret på kort tid.

Jeg opplever det derfor som rimelig inkonsekvent når statsråden skriver i sitt brev til komiteen:

«Vi følger erfaringene fra Sverige og andre land som har innført tilsvarende ordninger nøye. Vi trenger et godt og enkelt regelverk som ivaretar viktige samfunnshensyn samtidig som det ikke gir unødvendige belastninger for næringslivet.»

Og samtidig konkluderer han med at man ikke ser det «som hensiktsmessig å etablere et «regelråd»» i Norge.

Følgende fakta er uomtvistelige:

• Næringslivets kostnader knyttet til skjemavelde og etterlevelse av regelverk er kun redusert med 0,5 pst. de tre siste årene – under denne regjeringen. Det er på tross av gjentatte løfter om en kraftig forenkling.

• Regjeringen har lovet både å nedsette et eget utvalg som skal se nærmere på hvordan forenklingen av det norske lovverket kan gjennomføres, og å tallfeste et konkret mål for forenklingsarbeidet i Norge. Det er ingen sporbar fremdrift i noen av disse løftene. Og på toppen av det hele klarer ikke regjeringen å bruke de pengene som Stortinget har bevilget til fremdriften i utviklingen av Altinn-løsningen, som har vært et tema flere ganger her i dag. 55 mill. kr sto ubrukt i 2009 i det enkelttiltaket som regjeringen og regjeringspartiene stort sett viser til når konkrete forenklingstiltak etterspørres.

• Det svenske Regelrådet virker. I 43 pst. av tilfellene har Regelrådet avvist forslag til regelverk overfor svensk næringsliv fordi regelgiveren ikke har kunnet rettferdiggjøre at den enkleste administrative løsningen er valgt.

Med tanke på regjeringens dokumenterte manglende resultat på forenklingsområdet er det åpenbart at vi kan behøve et uavhengig organ som kan kontrollere effekten av et nytt regelverk og endringer i eksisterende før dette effektueres overfor næringslivet – ikke slik som representanten Heggø feilaktig sa, at det var i etterkant.

I Sverige er et slikt regelråd en av den svenske regjeringens viktigste grep for å oppnå målet om å kutte bedriftenes administrative kostnader knyttet til regelverk og skjemabelastning med 25 pst. Her hjemme har vi dessverre en regjering og et stortingsflertall som er så tilfredse med å ha redusert de administrative kostnadene med 0,5 pst. på tre år, at vi dessverre bare kan drømme om å få lignende tilstander.

Statsråd Trond Giske [20:39:06]: Det er avgjørende for vår verdiskaping at bedriftene får lov til å bruke tiden sin på den produksjonen og tjenesteyting de er gode på og som de tjener penger på. Derfor er jeg opptatt av at bedriftene og deres eiere skal ha gode og forutsigbare rammebetingelser.

Forslagsstillerne peker på at Sverige har etablert et uavhengig organ, Regelrådet, som har som oppgave å bistå forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådet kan bl.a. etterprøve konsekvensvurderinger fra departementene.

I forenklingsarbeidet opplever vi av og til at vi må foreta en avveining mellom ordninger som er «kjekt å ha» for offentlige myndigheter, og hensynet til enklest mulige rammevilkår for næringslivet. Jeg opplever kanskje at vi står overfor noe av det samme i denne saken, at det utvilsomt ville vært «kjekt å ha» et regelråd, men at vi ennå ikke vet om behovet er tilstrekkelig for å lage et nytt organ.

Vi har mange måter å oppnå gode rammebetingelser for næringslivet på, og kanskje er ikke enda mer byråkrati eller flere omveier før en beslutning tas, den riktige. Vi trenger regelverk som ivaretar viktige samfunnshensyn, samtidig som regelverket ikke blir unødvendig belastende for dem som må etterleve det. Som næringsminister skal jeg arbeide for å ivareta næringslivets behov. Balansegangen mellom samfunnsnyttige og opplevde belastninger for næringslivet er derfor svært viktig for meg.

Jeg tror at problemene må sorteres og løses nærmest mulig den som har mulighet til å gjøre noe med dem. I Norge har vi klare krav i utredningsinstruksen om at økonomiske konsekvenser skal vurderes for dem som er berørt av en sak. Hvert enkelt fagdepartement er ansvarlig for å følge denne utredningsinstruksen om utarbeidelse av konsekvensanalyser for næringslivet. I tillegg følger Nærings- og handelsdepartementet særskilt med på at næringslivets konsekvenser utredes godt nok når det gjøres endringer i regelverk eller nye regler innføres.

Det er viktig å lytte til de rådene vi får fra næringslivet. En stor del av min arbeidsdag er fylt av samtaler med bedrifter og næringslivets organisasjoner. Vi har ulike råd og organer som jevnlig gir oss rapporter om hvordan små og mellomstore bedrifter, men også de største, opplever det offentlige regelverket. I dette arbeidet diskuteres både overordnede rammebetingelser og konkrete saker med bedrifter og næringsorganisasjoner. Målet er å få flest mulig innspill på et så tidlig tidspunkt som mulig, også når det gjelder opplevelsen av regelverk.

Jeg vil også nevne at vi i Norge har en god og lang tradisjon i å ta berørte parter med på råd gjennom høringsinstituttet. Dette sikrer at næringslivet blir hørt i saker som angår dem. Denne åpenheten i forvaltningen er ikke like godt innarbeidet i alle andre europeiske land.

Så vidt jeg vet, har vi ingen indikasjoner på at måten Norge organiserer arbeidet med konsekvensanalyser for næringslivet på, ikke fungerer godt nok. Det er slik at reglene for hvordan vi skal gjennomføre konsekvensanalyser, er tydelige, men det er kanskje også slik at de ikke alltid har blitt godt nok etterlevd. Vi har derfor kommet til at et eget regelråd ikke nå er nødvendig for å gjøre Norge til et godt land å starte, drive og eie bedrift i. Men som vi også sier i brevet til Stortinget, skal vi følge det nyopprettede Regelrådet i Sverige og trekke veksler på den erfaringen som svenskene gjør.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:43:14]: Det var akkurat det siste jeg tenkte jeg skulle spørre litt om og få en forklaring på, for i brevet fra Nærings- og handelsdepartementet, ved statsråden, datert 12. mars 2010, står det følgende:

«Vi følger erfaringer fra Sverige og andre land som har innført tilsvarende ordninger nøye.»

Mitt spørsmål blir da: Hvorfor vil statsråden bruke så mye tid og energi på å følge utviklingen i et land når man så klart og tydelig sier at man ikke skal ha et slikt regelråd?

Statsråd Trond Giske [20:43:48]: Etter mitt syn er det viktig å lære av andre. Regelrådet i Sverige er jo forholdsvis nytt – opprettet i 2008 – så svenskene har også hatt ganske kort tid på å få erfaringer med dette. I Storbritannia har man nylig etablert et uavhengig råd som skal gi råd til regjeringen om forholdet mellom kostnad og nytte i regelverket. I Nederland har man gjort det på en litt annen måte, slik at vi må følge med på hva andre europeiske land gjør i forenklingsarbeidet generelt, men også når det gjelder formalisering av måter å få innspill fra de berørte på.

Vi har jo høringsinstituttet, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, som nok går langt utenpå hva mange andre land har. Slik ser vi at ulike europeiske land organiserer seg på ulike måter, men det er like fullt viktig og nyttig å se og lære av hva andre gjør.

Svein Flåtten (H) [20:45:03]: Sammen med en rekke andre synes jeg det var fint å høre statsråden signalisere på NHOs årskonferanse at han ville fastsette et tallfestet mål for forenklingsarbeidet.

Jeg blir litt mer usikker på dette når jeg leser brevet hans til komiteen i forbindelse med denne saken, for da går han over til å diskutere litt at det er mange forutsetninger for å kunne fastsette dette konkrete målet, ting må utredes og problemstillinger kan være komplekse og vil til og med måtte behandles i et offentlig utvalg. Nå har vi tidligere i dag snakket om en rekke enkeltsaker, hvorav jeg skjønner at noen er ganske komplekse. Men akkurat dette å fastsette et tallfestet mål som statsråden lovte på årskonferansen – hvor lang tid vil det ta?

Statsråd Trond Giske [20:46:03]: Vi satser på at arbeidet med forenkling og effektivisering skal foregå på en enkel og effektiv måte, slik at vi skal få fastsatt et slikt mål så raskt som mulig.

En av de tingene som vi ser når vi jobber med dette, er at anslaget på et sted mellom 50 og 60 mrd. kr i administrative kostnader for bedriftene består av mange ulike elementer. Én ting er skatteregler og offentlige regler som er knyttet til dette. Et annet element er alt det som Statistisk sentralbyrå trenger av rapporter til informasjon. Så er det også en del av dette som er bedriftsinterne ting, som faktisk i en viss grad også er viktig for bedriftens verdiskaping. Det å ta bort prosesser og administrative oppgaver som faktisk er viktig for verdiskapingen, er det siste vi ønsker. Så vi må få kartlagt dette på en god måte og så få satt opp konkrete mål.

Borghild Tenden (V) [20:47:17]: Jeg hører nå at statsråden ikke vil tallfeste, men kan han si noe om i hvilken størrelsesorden han kan tenke seg at man kan kutte i bedriftenes administrative kostnader? Han må ha gjort seg noen refleksjoner rundt størrelsesordenen.

Statsråd Trond Giske [20:47:37]: Jeg vil si at ambisjonen er mest mulig, så får vi sette et tall som er oppnåelig og realistisk samtidig som det er ambisiøst.

Som jeg sa i mitt forrige svar, er det noen av disse administrative kostnadene som er knyttet også til bedriftens verdiskaping, som selvsagt må fortsette, ellers vil det faktisk svekke bedriften.

Så er det også slik at noen grep har Norge allerede gjort. Jeg nevnte tidligere Altinn, som er et stort grep som har effektiviseringspotensial i seg, så noe av den nytten har vi allerede lagt til rette for.

Vi skal være så ambisiøse som det er mulig, og prøve å sørge for at Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Vi vet veldig klart at små og mellomstore bedrifter opplever dette som en tyngre belastning fordi de i enkelte sammenhenger blir utsatt for det samme regelverket eller rapporteringsveldet som store bedrifter, samtidig som de har mye mindre ressurser å hjelpe seg med for å få gjort jobben.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [20:49:02]: Det som fekk meg til å ta ordet, var at representanten Tenden fortsette si svartmaling av tilstanden for bedriftene i Noreg, og det heilt utan å kommentera at Noreg har kome gjennom finanskrisa med den lågaste arbeidsløysa i Europa.

Til regelråd: Det vesentlege er at dei tiltaka vi set i verk, inneber reelle forbetringar for næringslivet. Regjeringa har ein politikk med konsekvensutgreiing i forkant av lovendringar. Venstre står på at dei vil byggja opp byråkratiet med eit nytt regelråd, som skal sjekka ut lovreglane etter at dei er vedtekne. Eg skal sitera frå forslaget:

«Regelrådets oppgave er å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler.»

Borghild Tenden (V) [20:50:15]: Det blir et tolkningsspørsmål, men det er faktisk ikke slik som Heggø har oppfattet det. Det er det ikke.

Og så: Jeg reiser også rundt til en del bedrifter, akkurat som statsråden gjør. Det første de sier til meg, er akkurat dette med å kutte i bedriftenes administrative kostnader. Det er det første de sier. Deretter er det ofte samferdsel.

Som jeg sa i mitt innlegg: Næringslivet bruker 54 mrd. kr på rapportering. Til tross for disse 120 tiltakene, som det har blitt skrytt av flere ganger her i dag, har man ikke klart å redusere det mer enn med 0,5 pst.

Så har vi snakket om solnedgangslovgivningen, som jeg følte Heggø herset litt med her i sted. Det var noe denne regjeringen avskaffet som kunne vært et virkemiddel. Lover og regler skulle gjelde maks i ti år, og så skulle man se på dem. Hvis de var aktuelle, skulle man vedta dem på nytt, hvis de ikke var aktuelle, skulle man droppe dem. Så Venstre har virkelig foreslått flere positive, konkrete ting, og jeg beklager at det ikke blir fulgt opp her.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.