Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:53:10]: I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, opplever mange det som om regjeringen Stoltenberg aktivt motarbeider folk og næringsliv som sliter med høye strømpriser og stengte veier. I etterkant av at interpellasjonen ble fremmet, har regjeringen etter stort press fra opposisjonen og industrien endelig lagt fram en såkalt redningspakke for de maritime næringene. At det kommer tiltak nå, er bra, og det er på høy tid.
Torsdag 15. april hadde VG en artikkel om kronprins Haakons besøk om bord i det innovative seismiske fartøyet Polarcus Asima i Dubai. Overskriften var «Norsk alt sammen». Artikkelen viste til et fartøy som kan bryte seg gjennom 1 meter tykk is. Fartøyet er designet av Ulstein Group og er stappfullt av high-tech utstyr fra den maritime klyngen på Møre. Den norske maritime offshoreindustrien med sterke krav til sikkerhet, miljø og ergonomi fikk mye skryt av rederiet Polarcus. Tore Høifødt, informasjonsdirektør i Det Norske Veritas i Asia, mener det gir «rederiet et internasjonalt kvalitetsstempel når så mye av skipet har norsk signatur». Han sier følgende:
«Norsk offshoreteknologi og design er internasjonal State of the Art.»
Dette stiller store krav til oss som politikere og til forutsigbare og gode rammevilkår. Det viser at det må satses mer på innovasjon, forskning og utvikling, og det viser hvilken fantastisk kreativitet og kompetanse næringslivet langs kysten har, kompetanse som må ivaretas og videreutvikles. Men dessverre: Regjeringen har skrudd til skatteskruen, redusert SkatteFUNN-ordningen og reversert avskrivningsreglene på nye maskiner, ny teknologi som er viktig for at bedriftene skal ha økonomi til fornying.
Verftsnæringen sliter med å få fylt opp tomme ordrebøker. Allikevel mangler regjeringens såkalte verftspakke, ifølge næringen sjøl, og vesentlige tiltak som sterkere satsing på miljøvennlige og gassdrevne skip.
Det er verdiskapingen i alle landets små og store bedrifter som legger grunnlaget for velferden. Enhver styrende regjering må ha en politikk som ivaretar helheten av rammebetingelsene som må til for å styrke bedriftene og trygge arbeidsplassene. For mange bedriftsarbeidsplasser er den rød-grønne regjeringen synonymt med skatteskjerpelse. Skjerpelse er derfor et dekkende stikkord for regjeringen. Begrensningen i eiendomsretten er innskjerpet. Det strammes inn på boplikten, noe som resulterer i at stadig flere gårdsbruk blir stående tomme. Kommunenes råderett i hundremetersbeltet og den såkalte strandsonen er innskjerpet. Vannkraftressursene er blitt mer nasjonalisert. Det rammer investeringer og arbeidsplasser langs kysten og resulterer i at det har blitt nesten umulig for bønder og grunneiere å etablere småkraftverk som en attåtnæring. Til tross for skrikende mangel på ny fornybar energi må stadig flere bønder og grunneiere gi opp drømmen om et eget småkraftverk.
Interpellasjonen var ment å ta for seg og vise de samlede utfordringene som industrien og næringslivet i Møre og Romsdal sliter med. Så langt har jeg nesten ikke nevnt mangelen på energi og prisområdet som til tider har gitt ekstremt høye strømpriser og nedstengte bedrifter. Debatten om energimangelen kan ikke tas ofte nok ettersom regjeringens somling med å få på plass tiltak på området er ganske alvorlig. I energikrisesaken lytter ikke regjeringen engang til sine egne stortingsrepresentanter eller til LO – som har kommet med flere utspill – og virkelighetsbeskrivelser i media. En kan også stille seg følgende spørsmål: Hva hjelper det å skape arbeidsplasser og produsere varer når stamveier og andre veier inn og ut av fylket blir stengt av snø og steinras grunnet mangel på vedlikehold og rassikring?
Askeskyen fra Island burde ha gitt oss alle en vekker. Det er grunn til å tenke nytt og handle raskt, for i vår del av verden finnes det heller ikke engang en dårlig jernbane som alternativ når veien er stengt og flyene står askefast. En uke etter at eksportveien E136 over Ørskogfjellet mot Romsdalen var stengt av snøras i flere døgn, kom askeskyen fra vulkanen på Island og flystopp. Det var et under at det ikke skjedde samtidig. Det ville i så fall ha blitt en katastrofe for regionen. Vi har ikke andre utfartsårer. Asken rammet riktignok alle landets flyplasser, men den rammet ekstra hardt ute i distriktene der det ikke finnes alternative transportårer som jernbane eller tilgang til mer sjøveis transport. Etter at naturkreftene viste sin styrke, er jeg forsterket i min tro på at alternativet med mer gods over på sjø vil være både fremtidsrettet og miljøvennlig. I tillegg må regionen få tilgang til å bruke hurtigbåt langs kysten når Stad skipstunnel forhåpentlig kommer på plass. Men også i den saken er dessverre Stoltenberg-regjeringen, foreløpig i hvert fall, bremsekloss.
Geiranger står på UNESCOs verdensarvliste, og Hotel Union er hjørnesteinsbedriften i den lille bygda, som har 230 innbyggere. De er avhengig av åpne veier for å kunne frakte turister og andre besøkende ut og inn av fjorden. Årlig går det flere ras på den eneste helårsveien som er den forbindelsen bygda har, rv. 63. Bedriften har beregnet et tap på nærmere 2 mill. kr årlig som følge av ras og stengte veier. Dette er svært mye for en liten familiebedrift som årlig blir avkrevd formuesskatt til staten, uansett driftsresultat. Når eldste datter til dagens driver står klar til å overta generasjonsbedriften, vil hun ikke ha økonomi til å klare det grunnet arveavgiften. Flotte generasjonsbedrifter står dermed i fare for å bli kjøpt opp av de store kjedene. Og hvor er sikkerheten i verdensarvområdet, som årlig nektes politi i turistsesongen til tross for 700 000 tilreisende turister? Går noen seg bort og skader seg i fjellet, skjer det trafikkulykker i de bratte Ørnesvingene, eller går det snø- eller steinras over veien, er bygda avskåret fra omverdenen og uten tilgang til politi og ambulanse. Er været dårlig, kan en ofte heller ikke benytte seg av båt.
Dette høres sikkert helt begredelig ut, men det er fakta – det er bare slik det oppleves. Og jeg vet at man i Geiranger er veldig fortvilet over den situasjonen de opplever hver sommer, når det er så mange turister til stede og de mangler politi.
Når det gjelder utfordringene for verdensarvområdet Geiranger, har jeg faktisk tatt det opp mange ganger, og jeg har forsøkt å ta det opp med flere statsråder, fordi jeg mener at det er et spesielt område. Det er et verdensarvområde, et turistområde, som flere statsråder egentlig burde ha et ansvar for. Det er rett og slett et nasjonalt ansvar.
Jeg har lyst til å spørre reiselivsstatsråden om han, som reiselivsstatsråd, har nok innflytelse i regjeringen til å ta tak i disse problemene. Jeg håper inderlig på et positivt svar, for jeg begynner kanskje å bli litt lei av å ta opp Geiranger så mange ganger. Men jeg føler at det er noe som jeg bare er nødt til å gjøre videre, fordi jeg syns de har store utfordringer. Og jeg håper at Geiranger skal få lov til å fortsette å utvikle seg positivt.
Det er én av flere bedrifter som har mange utfordringer – med strøm, med samferdselsbiten og med rammevilkårene generelt.
Statsråd Trond Giske [21:01:51]: La meg først litt humoristisk si at etter å ha hørt denne elendighetsbeskrivelsen av Møre og Romsdal må jeg være glad for at faren min fikk den studieplassen på NTH på slutten av 1950-tallet og kom seg ut før det var for sent. Skulle man bli presentert for Møre og Romsdal med det innlegget som nettopp ble holdt, måtte det være mange som tenkte at her står det stusselig til. Sannheten er selvsagt det motsatte; Møre og Romsdal er ikke bare et fantastisk vakkert fylke og et godt fylke å bo i, men også – etter tallene å dømme – et meget sterkt næringslivsfylke. Gode vilkår for konkurranseutsatt industri i Norge generelt opptar meg, men i Møre og Romsdal ser vi også veldig mange av de næringene, de fantastiske bedriftene, som Norge lever av. Møre og Romsdal er rett og slett et viktig industrifylke som faktisk har klart seg bedre igjennom finanskrisen enn mange andre fylker i det landet som har klart seg bedre enn de fleste andre land igjennom finanskrisen. Møre og Romsdal er faktisk et av de beste fylkene i et av de beste landene i verden. Det kan ikke være noen dårlig karakteristikk.
Så vet vi at Møre og Romsdal har noen næringer som er ekstra utsatt for den internasjonale krisen. I Møre og Romsdal er betydelige deler av norsk konkurranseutsatt industri representert. Maritim og offshorerettet industri er sterkt til stede i denne delen av landet. Møbelindustrien er den største i landet og bidrar til å sette norsk kvalitet på kartet rundt om i verden. Fylket har også Norges største aluminiumsverk. I tillegg er Møre og Romsdal, målt i verdiskaping, Norges største sjømatfylke. Disse tallene forteller jo i seg selv at om ikke næringspolitikken i Norge har virket noe annet sted, har den i hvert fall virket i Møre og Romsdal. Her har den virkelig ført til at Møre og Romsdal er et slagkraftig og sterkt fylke. Men vi vet at der eksportmarkedene nå forsvinner eller er blitt kraftig redusert, der får også eksportrettede bedrifter utfordringer.
Prosessindustrien, som i stor grad er avhengig av internasjonale råvarepriser, er av de næringene som har merket finansuroen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget sterkest. Aluminiumsverket i Sunndal har merket dette. Aluminiumsprisene falt med 60 pst. Aluminiumseksporten fra Norge gikk ned med 36 pst. Nå ser vi heldigvis tegn til bedring, både når det gjelder priser, og når det gjelder etterspørsel, og det er positivt. Og som kjent ble det nylig gjort grep fra Hydros side for å sikre seg framtidig tilgang til råvarer, som forhåpentligvis også kommer den norske produksjonen til gode.
Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å redusere de negative konsekvensene av finansuroen. Tiltakene har kommet konkurranseutsatt industri til gode. Konkrete eksempler er fleksible permitteringsordninger, midlertidig skattelette ved å kunne tilbakeføre underskudd mot tidligere års overskudd og økt satsing på utdanning og kompetanse i bedriftene. Kapitalmarkedstiltakene og redusert rente har også betydd mye. Målet med tiltakene har vært at bedriftene skal komme styrket ut av finansuroen.
Samtidig har maritim og offshorerettet industri fått en spesiell oppmerksomhet gjennom revidert nasjonalbudsjett, med en rekke tiltak som skal hjelpe norske verft og maritime utstyrsleverandører igjennom en tøff tid.
Etter innspill både fra GIEK, Innovasjon Norge, Eksportfinans og mange andre fikk vi på plass en pakke som bl.a. innebærer 10 mrd. kr mer i GIEKs garantiordninger, 200 mill. kr i økte rammer for innovasjonslån fra Innovasjon Norge og en rekke andre ordninger for maritim sektor.
La meg avsløre en hemmelighet. Ingen av disse tiltakene gjelder bare i Møre og Romsdal; de gjelder i hele Norge. Men mange av dem vil komme Møre og Romsdal spesielt til gode, fordi Møre og Romsdal har industrier, bedrifter, som har spesiell nytte av disse tiltakene.
Vi har også bidratt til styrking av den maritime forsknings- og innovasjonsinnsatsen. For å stimulere nettverk og klynger har Innovasjon Norge i samarbeid med Norges forskningsråd og SIVA utviklet programmene Arena og Norwegian Centre of Expertise. Møre og Romsdal har et tungt maritimt miljø. Det er derfor ikke tilfeldig at NCE Maritime er lagt til Ålesund.
Interpellanten peker på mange konkrete rammevilkår som er av betydning for industrien. Mye av dette ligger under andre statsråder, men jeg kan forsikre om at både samferdselsministeren, olje- og energiministeren, kunnskapsministeren, utenriksministeren og mange andre er opptatt av rammebetingelsene for næringslivet, også når det gjelder veiutbygging, rassikring, kraftsituasjonen og alle de andre spørsmålene som interpellanten tar opp.
Kraftsituasjonen i Midt-Norge kjenner jeg godt til fra mitt eget fylke, som er i samme båt som Møre og Romsdal. Det er ingen tvil om at en av hovedårsakene til dette var ilandføringen av Ormen Lange-gassen uten at det samtidig ble lagt til rette for gode energiløsninger. Det var en tidligere regjering som sto for det. Det er gjort, og det er historie. Vi må nå finne gode løsninger slik at vi får både overføringsnett, at vi får ekstra kraftproduksjon og energiøkonomiseringstiltak som gjør at kraftbalansen i Midt-Norge blir bedre, og at utfordringene – ikke bare for industrien, men også for befolkningen generelt – blir løst.
I Møre og Romsdal er det bl.a. en stor satsing på fornybar energi. Her finner vi Norges største vindpark som drives av Statkraft på Smøla. I fylket er det også gitt konsesjon til Norges første havvindpark. Havsul I er planlagt i havområdene utenfor Sandøy kommune. Satsingen gir ikke bare økt kraftproduksjon, men innebærer også spennende muligheter for industri- og næringsutvikling.
Vi gjennomfører også tiltak for å styrke krafttilgangen til den kraftintensive industrien. For å understøtte inngåelsen av kommersielle kraftavtaler arbeider vi for å få på plass en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp og har også fått på plass en tilskuddsordning til industribedrifter som etablerer konsortier for felles innkjøp av kraft.
Også på området rassikring, et område som ligger under en annen statsråd, har regjeringen gjort mye. Rassikring er et viktig satsingsområde for regjeringen, og i Nasjonal transportplan 2010–2019 legges det opp til en historisk satsing på rassikring. Her er det forutsatt at det i perioden 2010–2019 skal bevilges 1 mrd. kr per år til særskilte rassikringstiltak.
Innenfor denne rammen legges det opp til å gjennomføre en lang rekke prosjekter på både riks- og fylkesvegnettet. Av denne store satsingen har regjeringen lagt opp til flere store rassikringsprosjekter på riksveiene i Møre og Romsdal i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan.
Jeg mener at resultatene taler for seg. Sysselsettingen i Norge er mye bedre enn i de fleste land vi kan sammenligne oss med. Når vi ser på den krisen som Europa nå er i, som USA har vært igjennom og forhåpentligvis kanskje er på vei ut av, så har vi i Norge resultater vi kan være svært stolte av. Og heldigvis er disse resultatene også godt synlige i det glimrende og gode, flotte fylket Møre og Romsdal.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [21:10:35]: Jeg vil takke statsråden for svaret – et grundig svar – og jeg vil også takke ham for rosen som han ga til Møre og Romsdal fylke. Jeg er helt enig i at vi har et fantastisk fylke, en flott natur – herlig å bo og å leve i – og vi har et fantastisk næringsliv. Nettopp av den grunn forsøkte jeg å få fram noen utfordringer som næringslivet og folk i Møre og Romsdal sliter med. Jeg er klar over at utfordringene kan være like vanskelige andre plasser også, men det er min plikt å ta opp det jeg ser i vårt hjemfylke og i regionen rundt, og særlig fikk jeg en støkk da jeg opplevde stengte veier nå like før påske og denne askeskyen som kom i etterkant.
Grunnen til at jeg reagerte, var at vi nå er nødt til å tenke alternative muligheter. Hadde disse to ulykkene skjedd samtidig – jeg kaller det ulykker, det er jo naturkatastrofer på hver sin måte – så hadde fylket Møre og Romsdal vært totalt innestengt. Ikke hadde vi hatt fly, og ikke hadde vi hatt en utfartsåre der vi kunne transportert varene våre og folk fram og tilbake. Det skremmer meg, og det gjør at jeg mener at vi er nødt til å se alvorlig på dette og få på plass alternative transportårer raskt – full opprustning av eksportveien E136 for å unngå ras der, og vi bør ha på plass kyststamveien E39, og helst også Stad skipstunnel. Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på resten av kysten der de kan ta hurtigbåt fra Stavanger og Haugesund opp til Bergen, fra Bergen til Nordfjord, men så stopper det. Så kan du ta hurtigbåt videre fra Kristiansund til Trondheim. Men mellom Nordfjord og Kristiansund er det stopp, og det er fordi det er et vanskelig havområde, og det hindrer oss også i å sende mer av vårt gods på sjøen. Det hadde vært veldig positivt om man fikk på plass Stad skipstunnel – sånn som i hvert fall Høyre har tatt til orde for – og at regjeringen kunne støttet det, da hadde vi hatt et godt alternativ for oss langs kysten i form av personbåt og hurtigbåt, og også for godstrafikken vår.
Elendighetsbeskrivelse – jeg hørte det sjøl – men det var ikke en elendighetsbeskrivelse av fylket som det er i dag. Det var en beskrivelse av hva jeg frykter kan skje hvis vi ikke nå får tatt noen grep raskt.
Statsråd Trond Giske [21:13:53]: Jeg er glad for at vi i fellesskap har fått rettet opp inntrykket av Møre og Romsdal fylke. Sist jeg var der, var til og med fastlandsforbindelsen til Vigra, Valderøy, Giske og Godøy nedbetalt, så nå var bommen borte. Det må være til glede for alle. Sånn sett ser vi at verden går framover, men samtidig er nok askeskyen en påminnelse om at vi fortsatt er offer for naturkreftene. Vi har levd med naturen i alle århundrer, og det har man ikke minst hatt erfaring med langs kysten – også i Møre og Romsdal – men heldigvis er vi innovative. Vi utvikler både teknologier og løsninger som gjør at vi håndterer dette på en stadig bedre måte.
Det å få godstrafikk over fra vei til tog og skip er en strategi som regjeringen følger. De ulike samferdselsprosjektene i detalj tror jeg at jeg skal overlate til mulige kommende interpellasjoner om samferdselsspørsmål i Møre og Romsdal fylke, eller spørsmål ved ulike anledninger til samferdselsministeren. Men at rammebetingelsene for næringsvirksomhet fortsatt kan bli enda bedre og fortsatt skal fornyes og utvikles videre, til beste for den sterke industrien og den sterke maritime klyngen, ikke minst, men også med tanke på det reiselivspotensialet som er på kysten vår og ikke minst i Møre og Romsdal, står fast, og det skal regjeringen følge opp på en god måte.
Terje Aasland (A) [21:15:45]: Konkurransekraften i norsk næringsliv er avgjørende for vår velferd. Derfor er enhver debatt om konkurransekraft i næringslivet egentlig viktig, spesielt i denne sal.
Nå synes jeg nok interpellanten, i hvert fall i sitt første innlegg, var særdeles negativt lokalt fokusert. Det var egentlig en sterk appell om ikke å se til Møre og Romsdal, i hvert fall dersom man var investor. Jeg ville vel valgt en annen strategi skulle jeg ha hatt en tilsvarende fylkesinterpellasjon om mitt eget fylke. Men det ble vel rettet noe opp i det siste innlegget fra interpellanten, og ikke minst gjennom det synet som statsråden la til grunn for Møre og Romsdal, som et stykke Norge hvor man har mye flott.
Det fikk komiteen høre fra fire av komiteens medlemmer som selv er fra Møre og Romsdal, da vi skulle legge opp til den første komitéreisen. Da var det spenningen, mulighetene og det fortreffelige næringslivet i Møre og Romsdal som måtte avlegges et besøk. Det hadde komiteen særdeles godt av, for det var viktig.
Vi lever akkurat nå i en tid hvor verden faktisk rystes av kanskje det verste økonomiske tilbakeslaget i hvert fall i nyere historie. Det preger oss alle. Det preger ethvert menneske som er opptatt av næringslivet. Men til tross for at vi lever akkurat i den tiden, har altså Norge høy sysselsetting. Vi har lav ledighet – vi har sågar enda lavere ledighet enn vi hadde i stortingsperioden før den rød-grønne regjeringen overtok. Det er imponerende! Jeg skal ikke tillegge det bare politiske beslutninger, men det er også viktig.
Vi har, til tross for finanssituasjonen, god verdiskaping. På noen områder kunne det ha vært bedre, men vi lever altså i en verden, i et land, hvor vi har orden i norsk næringsliv. Det er konkurransekraft i norsk næringsliv. Det vitner om at den norske arenaen for å spille globalt er et godt utgangspunkt. Vi har et godt økonomisk fundament, vi har kraftfulle tiltak som er gjennomført – nå sist med verftspakken, som betyr mye for de maritime næringene. Vi har et dyktig og produktivt næringsliv, og vi har sågar, for å opplyse interpellanten om det, et tilbud i jordbruksforhandlingene som er direkte rettet inn mot noen av de landbruksutfordringene som er i Distrikts-Norge, inkludert Møre og Romsdal.
Vi har hatt en merkelig vinter, med særdeles rare prisutslag på elektrisk kraft. Det er ikke bare et Midt-Norge-fenomen. Det er faktisk et nasjonalt fenomen også. Det var særdeles ugunstig med de prisene som har vært i Sør-Norge, hvor prisene har vært så lave at det er helt urimelig, samtidig som vi i Midt-Norge og i nord har hatt særdeles høye priser. På ingen måte tilfredsstillende! Den langsiktige løsningen, som er den eneste muligheten for å gi forutsigbare rammebetingelser, er at man får bedre kraftutveksling internt i eget land, og at man også øker mulighetene for å investere i ny kraft. Da er også nett nøkkelen. Uten nett vil vi ikke tiltrekke oss investeringer i ny kraftproduksjon. Derfor er nettutbygging særdeles viktig. Men årsakene til situasjonen er jo flere enn bare kapasitetsproblemer i nettet. Det henger sammen med fullinnfasing av industriutbygging i Midt-Norge. Det er kjempebra for regionen, men det gir utfordringer nå i ettertid, fordi man ikke hadde tilstrekkelige løsninger, som statsråden var inne på, samtidig som man hadde nedstengt kraftproduksjon i Sverige. Vi må gjøre alt for å unngå tilsvarende situasjoner i ettertid. Da er nettet den viktigste løsningen.
Så pekte interpellanten på en rekke andre problemstillinger. Jeg tror jeg skal gjøre det veldig kort, men ta opp én problemstilling når det gjelder Nasjonal transportplan. Det er en historisk satsing. Uansett hvilket parti man kommer fra, er det en historisk satsing som nå gjøres på samferdsel. Det vil fortsatt være rasutsatte strekninger, til tross for den historiske satsingen. Til tross for satsingen vil det også være stengte veier i årene framover. Det klarer vi ikke å bevilge oss ut av. Det vil fortsatt være samferdselsmessige utfordringer, men å beskylde oss for at vi bryter NTP, er noe drøyt. Vi har ikke sagt at vi skal bevilge flatt hvert år i tiårsperioden. Vi har sagt veldig tydelig at det skal være en opptrappingsplan i forhold til Nasjonal transportplan, slik at våre løfter om gjennomføring av NTP står i høyeste grad ved lag.
Harald T. Nesvik (FrP) [21:21:23]: Det var en stund jeg lurte på hvor jeg kom fra. I hvert fall kjente jeg meg ikke helt igjen i situasjonsbeskrivelsen med tanke på hvor jeg vokste opp, og hvor jeg har reist rundt, for Møre og Romsdal er på mange måter et Norge i miniatyr.
Møre og Romsdal har en fantastisk industri. Man er blant de fremste i landet både når det gjelder verftsnæring og møbelindustri, og fylket er også et av Norges største matfylker. Man har en gründerånd som er helt fantastisk. Jeg reiser også mye rundt i fylket og er imponert over at nesten uansett hvor man kommer, så finner man en hjørnesteinsbedrift. Komiteen fikk oppleve Olympic Shipping i Herøy, og vi har vært på Runde Miljøsenter. Man kan reise ut på Harøya i Sunnmøre og treffe f.eks. Inge Huse, som produserer noen av verdens største vinsjer, og man kan dra til Stranda og besøke den store Grandiosa-fabrikken. Ja, nær sagt hvor man kommer i hele fylket, er det et yrende liv. Det er et fantastisk fylke å komme fra, men jeg tror ikke det var intensjonen til interpellanten å snakke fylket ned. Jeg ønsker i hvert fall å snakke fylket opp, dvs. ikke «opp», men å få fram en virkelighetsbeskrivelse der kartet stemmer bedre med terrenget.
Selvfølgelig har man utfordringer. Til strømsituasjonen i Midt-Norge: Jeg bruker å nevne hele Midt-Norge, for jeg synes det blir galt å ta bare ett og ett fylke. Vi må prøve å ta regionene som seg hør og bør, og det er klart at Midt-Norge har hatt en spesiell situasjon i vinter – i perioder. Det er viktig at vi også tar med at det gjaldt «i perioder», for det er selvfølgelig en belastning i nettet. Det er også riktig, som næringskomiteens leder, Aasland, var inne på, at nettutbygging er viktig. Derfor er det viktig at man får forsert behandlingen av linjen Ørskog–Fardal. Det er viktig at man ser på transportåren – altså hovednettet inn til hele regionen – både via Sverige og fra Nord-Norge, men det er også viktig at man ser på hvordan man kan generere ny kraftvirksomhet i regionen. Hvis vi tenker oss en situasjon der man f.eks. på Sunndalsøra skal starte opp den ovnsrekken som har vært stengt ned på aluminiumsverket, blir det nok en gang økt etterspørsel etter kraft.
Jeg tror også det er viktig at vi ser bredest mulig på de utfordringene vi har innenfor sektorene – åpenbart har man store utfordringer innenfor transportsektoren. Jeg ser fram til – når vi skal diskutere disse tingene – at vi får sett på regionene i et litt bredere perspektiv. Jeg må si at det selvfølgelig er enkelte ting vi ikke liker i utviklingen, f.eks. at Aalesunds Fotballklubb har tapt to kamper på rad. Det er en betydelig belastning for regionen vår, men det skal vi nok komme over.
Jeg tror det er viktig at vi, når vi snakker om næringslivet, konsentrerer oss om et litt større felt enn bare et lite. Men vi har store utfordringer når det gjelder samferdsel, hvor rassikring er viktig. Vi har store utfordringer knyttet til kraftsituasjonen, og det var også statsråden inne på. Jeg tror at vi skal få mange debatter framover i forbindelse med hvert enkelt område når det gjelder disse tingene, og jeg ser fram til å diskutere det videre. Men én ting er i hvert fall helt sikkert: Regionen der oppe er en veldig god plass å bo. Men som enhver annen region har man utfordringer, og de må løses.
Presidenten: Presidenten er fullstendig klar over at Molde har tapt to kamper på rad, og at Tromsø idrettslag leder eliteserien.
Bjørn Lødemel (H) [21:25:43]: Det verste er jo at Aalesund også har tapt to kampar, så det er på ein måte fullkome.
Eg er einig med statsråden og interpellanten i at Møre og Romsdal er eit flott fylke med store moglegheiter, men eg er ikkje heilt einig i at det er Trond Giske og deira raud-grøne politikk som har gjort det. Eg trur det er massevis av gründerar i Møre og Romsdal som har fått det fylket opp på eit toppnivå når det gjeld verdiskaping.
Eg kjem frå Sogn og Fjordane, og eg kjenner meg dessverre igjen i mange av dei utfordringane interpellanten Elisabeth Røbekk Nørve har framheva. Stoltenberg-regjeringa gjer ikkje ein god nok jobb for folket i fylket og langs kysten.
Regjeringa likar å framstille seg som verdsmeister i miljø- og næringspolitikk. Men leverer dei?
«Jeg hadde nok ønsket meg en klarere uttalelse om miljøvennlige ferger og kystfrakt. Det samme gjelder bestilling av nye kystvaktskip.»
Leiaren for Maritimt Forum Nordvest gav med desse orda tiltakspakka for verfta terningkast tre, og uttalte:
«Det som skuffer meg er miljøsatsinga på gass og utviklingen av ny teknologi på dette området.»
Ønsket om meir satsing på miljøteknologi og fleire gassdrivne ferjer og andre båtar er kjende ord for Høgre. Vi har derfor i våre alternative budsjett lagt inn 15 mill. kr til bygging av fleire gassferjer. Det kallar eg å levere.
Dagens Næringsliv 30. april kunne vise til at fleire var skuffa over at det ikkje vart opna for at GIEK kunne stille garantiar for alle typar skip til norske reiarar. Ei slik løysing kunne gje kjærkomne oppdrag både til verft og utstyrsprodusentar.
«Det paradoksale er jo at norske fergerederier kan oppnå en bedre tilrettelagt finansiering av nybygg for eksempel i Polen enn her i landet. Vi kan tilby finansiering til et fergeprosjekt for et rederi i Portugal, men ikke til et norsk rederi.»
Dette sitatet er frå direktør Iversen, Simek i Flekkefjord, i Dagens Næringsliv 24. mars.
Samtidig ser vi at regjeringa svekkjer reiarlaga si investeringsevne og deira internasjonale konkurranseposisjon ved å fremje eit forslag om reiarlagsskatt som utfordrar Høgsterett si avgjerd. Forslaget straffar dei reiarlaga som har satsa i Noreg, og rammar særleg dei selskapa som har føreteke miljøinvesteringar og bidrege til å gjere den norske maritime klynga og norske verft, som t.d. Ulstein, verdskjende.
Arbeidarpartiet sin leiar i finanskomiteen hånar reiarlagsnæringa og hevdar at han held seg for nasen når han høyrer at reiarlaga reagerer på regjeringa sin omkamp. Skal vi tru regjeringa «held seg for nasen» i møte med fleire frå Vestlandet?
I møte med kraftmangelen og det eigne prisområdet har vi sett bedrifter som har måtta stengje ned produksjonen på grunn av høge straumprisar.
I denne saka lyttar ikkje regjeringa eingong til sine eigne stortingsrepresentantar eller til LO. Det har vore eit samanhengande rop i media i Midt-Noreg frå raud-grøne politikarar om bl.a. å starte opp dei mobile gasskraftverka for å få ned prisen på straum. Til og med raud-grøne politikarar frå Midt-Noreg stakk av når det var votering her i salen.
Romsdals Budstikke viser måndag 3. mai til at Arbeidarpartiet sin partisekretær Raymond Johansen fekk reine ord for pengane frå Arbeidarpartiet sin gruppeleiar i Nesset og hovudtillitsvald ved Hydro i Sunndal, Eivind Torvik. Han sa:
«Vi trenger drahjelp frå partisekretæren, næringsministeren og regjeringen.»
Leiar for LO i Sunndal ber i eit lesarinnlegg i Romsdals Budstikke 28. april om «Krafttak for Midt-Norge». Han uttalar følgjande:
«Å starte ny næringsvirksomhet er vel heller ikke så aktuelt eller interessant i et fylke der mye av næringslivet allerede sliter økonomisk pga. de skyhøye strømkostnadene.»
Same dato i same avis uttalar fylkesleiaren i Møre og Romsdal Senterparti:
«Møre og Romsdal og Midt-Norge har kraftkrevende industri som må ha stabile rammevilkår inn i framtida.»
Slik kunne eg fortsetje å ramse opp sitat frå dei raud-grøne sine eigne allierte i Midt-Noreg. Dette er dessverre ikkje svartmåling frå opposisjonen på Stortinget.
Høgre ønskjer å stimulere næringslivet i Møre og Romsdal og i resten av landet ved hjelp av ein offensiv skatte- og avgiftspolitikk og ein pengepolitikk som gjev låg rente og konkurransedyktig kronekurs. Det viktigaste grepet offentlege styresmakter kan gjere for å betre rammevilkåra for næringslivet, er å byggje vegar og anna samferdsle. Høgre ønskjer å bruke meir pengar enn regjeringa på vegbygging. I tillegg ønskjer Høgre å opprette eit vedlikehaldsfond på 50 mrd. kr, som vil vere eit solid bidrag til å få orden på etterslepet på vegvedlikehaldet.
Høgre ønskjer også å starte opp tre–fem OPS-prosjekt i året, og det vil få fart på mykje nybygging. Blant anna ønskjer Høgre å gjennomføre bygging av Stad skipstunnel som eit OPS-prosjekt. Det vil vere eit av dei mest offensive tiltaka vi kan setje i verk på kysten av Nordvestlandet.
Alf Egil Holmelid (SV) [21:30:51]: Sidan eg har behalde litt av vestlandsdialekta mi, tør eg å ta ordet her i denne debatten. Men eg skal prøve å lyfte blikket litt frå dei flotte fjordane på Vestlandet.
Som eg har vore inne på tidlegare i dag, har Noreg klart seg betre gjennom finanskrisa enn mange andre land. Men finanskrisa rammar no industrien. Delar av aluminiumsindustrien er blant dei som blei hardt ramma. Før krisa hadde aluminiumsindustrien veldig gode prisar, no er dei inne i ein svært vanskeleg situasjon med låge prisar. Den frie marknadsprisen på kraft, som høgresida har vore veldig oppteken av å få innført, har skapt store problem for den industrien i vinter.
Maritim industri er ei anna næring som har gått frå ein situasjon med sterk vekst til ein situasjon med ordretørke.
Det er vanskeleg å kompensere fullt ut for finanskrisa, som er skapt av marknadsliberalisme og spekulasjonsøkonomi. Men regjeringa har sett inn ei rekkje tiltak for å dempe verknadene. Vi har fått generelle tiltak som meir fleksible permitteringsordningar, mellombels skattelette og auka satsing på kompetanseheving. I tillegg har vi fått ei stor pakke for den maritime næringa. Eg veit ikkje korleis pakka blei motteken på Møre, men på Sørlandet blei ho motteken med entusiasme.
I Fædrelandsvennen, som eg har med meg her, stod det då dei fekk industripakka: jubel i sørlandsindustrien og julekveld for Sørlandet. Så det forbausar meg at ikkje dei som representerer Møre, også kan glede seg over den industripakka der ein verkeleg har teke eit viktig grep for å få dynamikken i gang igjen i ei næring som har ein del utfordringar. Eg opplevde faktisk at denne pakka som er lagt fram for maritim næring, har veldig store positive effektar for Møre og Romsdal og for mine to fylke, må eg seie, som er Agder.
Det som er overraskande, er at i dag klarte Høgre-representanten frå Vest-Agder å gå ut og seie at det er ingen ting som betyr noko for Agder i revidert statsbudsjett. Det er ganske oppsiktsvekkjande når næringa ein dag seier at det er julaften, og Høgre-representanten dagen etter seier at ingenting har skjedd. Då må eg lure på kvar Høgre-representantane er når det gjeld å følgje med på kva som går føre seg i næringslivet.
Irene Lange Nordahl (Sp) [21:33:52]: Interpellanten tar opp rammevilkårene for næringslivet i Møre og Romsdal, og jeg vil takke statsråden for svaret han ga.
Senterpartiet og regjeringen er opptatt av gode vilkår for konkurranseutsatt industri og tilrettelegging for næringslivet. Møre og Romsdal er et viktig industrifylke med både maritim og offshorerettet industri samt møbelindustri som viktige bransjer. Møre og Romsdal har klart seg bedre gjennom finansuroen enn mange andre fylker. Ledigheten har vært og er lavere enn gjennomsnittet for landet, men mange bedrifter har likevel møtt store utfordringer.
Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å redusere de negative konsekvensene av finansuroen. Tiltakene har kommet konkurranseutsatt industri til gode.
Maritim og offshorerettet industri er viktig i Møre og Romsdal. I større grad enn for mange andre næringer er det nå en krevende situasjon i denne industrien. Jeg var selv på reise i fylket i januar i år og møtte da representanter for flere av bedriftene i denne bransjen, som understreket den krevende situasjonen.
Den 29. april i år la Regjeringen fram en rekke tiltak for norske verft og maritime utstyrsleverandører. Regjeringens tiltakspakke innebærer bl.a. økte rammer på 10 mrd. kr for GIEKs garantiordning og 200 mill. kr i økte rammer for innovasjonslån fra Innovasjon Norge, og en rekke andre ordninger for maritim sektor.
Interpellanten tar også opp spørsmålet om satsing på vei, og rassikring av veier, i Møre og Romsdal. I landet vårt er det mange rasutsatte veiforbindelser, og dette innebærer en stor belastning for næringslivet og befolkningen som berøres. Rassikring er et viktig satsingsområde for regjeringen, og i Nasjonal transportplan 2010–2019 legges det opp til en historisk satsing på rassikringstiltak, noe samferdselsministeren har redegjort for ved en rekke anledninger.
I perioden 2010–2019 legges det opp til 1 mrd. kr per år i særskilte rassikringstiltak. Innenfor denne rammen legges det opp til å gjennomføre en lang rekke prosjekter både på riks- og fylkesveinettet. Flere store rassikringsprosjekter er planlagt på riksveiene i Møre og Romsdal i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan. Et slikt eksempel framgår av samleproposisjonen som regjeringen la fram i dag. Der forutsetter regjeringen at en omdisponerer 10 mill. kr innenfor rammen på post 31 Rassikring til planleggings- og forberedelsesarbeid på Hjartåberga i Volda kommune, slik at arbeidet kan starte tidlig i 2011.
Et annet viktig eksempel på veiprosjekt i regionen er E39 stamveg Kvivsvegen mellom Volda i Møre og Romsdal og Hornindal i Sogn og Fjordane, som skal stå ferdig høsten 2012. Prosjektet er under bygging, og byggingen har gått raskere enn planlagt. Regjeringen har derfor bevilget 80 mill. kr i dagens reviderte nasjonalbudsjett, slik at arbeidet kan fortsette uten stans. Prosjektet har en total kostnadsramme på om lag 1 milliard 2008-kroner.
I dagens nettutgave av Sunnmørsposten står en representant for næringslivet fram og forteller hvor mye denne veisatsingen betyr for hans bedrift. Dette er noen eksempler på at regjeringen satser på veibygging og rassikring – til beste for både næringsliv og befolkning i hele landet.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [21:37:33]: Interpellanten tar opp konkurransevilkårene for industrien i Møre og Romsdal, og hun peker særlig på viktige områder som samferdsel og kraftsituasjonen i fylket.
Jeg er enig med interpellanten i mange av utfordringene i rasfylket, i fergefylket og i veifylket med de langstrakte fjordene. Men på ett punkt er jeg ikke enig med henne, og det gjelder den lempingen hun vil ha på CO2-kravet til oppstart av gasskraftverk i Fræna, for det stemmer lite med innholdet i klimaforliket som Høyre er en del av.
Kristelig Folkeparti mener at Norge trenger en ny energipolitikk som tar inn over seg lærdommen fra Midt-Norge. Det skal ikke skje at det i en region planlegges for mer forbruk enn forsyningskapasiteten tillater uten at det settes i gang tiltak som forsikrer forsyningen i takt med forbruksveksten.
Ved en ellers så vellykket deregulering av kraftsektoren for 20 år siden overlot myndighetene for mye av ansvaret til markedet, og forvaltningen inntok en for tilbakelent rolle i tiltro til at markedsmekanismene sikret forsyningen. Kristelig Folkeparti har foreslått endringer i energiloven for å styrke den politiske styringen og styrke olje- og energiminsterens ansvar for forsyningen. Den rød-grønne regjeringen har ikke ønsket å følge opp dette.
Kristelig Folkeparti foreslår også sammen med Høyre og Fremskrittspartiet at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan med konkrete tiltak for å avverge en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal, og legge den fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2010.
Midt-Norge er i dag avhengig av import fra Sverige, og vi kjenner alle til situasjonen i vinter, noe som ga høye strømpriser i Midt-Norge. Vi må bli mindre avhengig av svensk import, og derfor er det viktig med en rask avklaring i departementet når det gjelder spørsmålet om ny overføringslinje mellom Ørskog og Fardal.
Næringsliv, og særlig kraftkrevende industri, har for dårlige rammebetingelser. Samtidig er det liten tvil om at næringslivet i vårt område også lider under dårlige samferdselsløsninger. Jeg mener det er viktig å holde trykket oppe når det gjelder videre planer for kystveien. Det er ikke bare i Møre og Romsdal. Strekningen Florø–Måløy er en viktig del av prosjektet. Det er viktig at kystveien også sør for Florø ikke kommer i bakleksa. Vi må se på totaliteten, for Kristelig Folkeparti er opptatt av at hele strekningen mellom Bergen og Ålesund ses i en sammenheng. De enkelte prosjektene må tas i en fornuftig rekkefølge, i tråd med fylkenes egne vurderinger og prioriteringer. Her er ikke minst Stad skipstunnel et viktig prosjekt som sikrer transporten på dette området.
Kyststamveien er et stort og viktig prosjekt som vil bety mye for mange i vårt område. Verdiskapingen langs kysten er stor, og gode kommunikasjoner er helt avgjørende for fremtidig verdiskaping og bosetning. Langs kysten har vi kommet i bakleksa når det gjelder veiinvesteringer, særlig i forhold til det sentrale Østlandet. Det ville vært svært viktig for næringslivet i Møre og Romsdal at Møreaksen kom på plass. Da vil vi få en fergefri kyststamvei, og da vil reisetiden mellom Molde og Ålesund bli under én time. 200 000 mennesker bor i aksen Kristiansund–Molde–Ålesund, og Møreaksen vil samle dem i en bo- og arbeidsmarkedsregion. Det vil være bra for næringsliv, utdannings- og kulturinstitusjoner og for kontakt mellom mennesker som bor i regionen. Derfor er det viktig for Kristelig Folkeparti å jobbe for Møreaksen. Og som en del av Møreaksen regner vi også med fastlandssambandet til Hareid, som ytterligere øker bo- og arbeidsmarkedsregionen og binder sammen store deler av fylket vårt, fra sør til nord.
Else-May Botten (A) [21:42:03]: Jeg må si at interpellanten startet med en veldig dårlig markedsføring av Møre og Romsdal som et reisemål, og jeg håper det – jeg hadde nær sagt – blir mellom oss. Jeg har lyst til å si at i Halsa kommune hvor jeg er oppvokst, har vi et slagord som heter «kjenn kor du trivest», og det mener jeg er et slagord man kan bruke på hele Møre og Romsdal. Jeg er utrolig stolt over at jeg kommer fra dette fylket.
Det er prisverdig at man er opptatt av næringslivet i hjemfylket sitt, men jeg opplever også at det er noe navlebeskuende når man bare snakker om dette fylket og alle de utfordringene som ligger der. Det høres ut som om regjeringen motarbeider næringslivet, og spesielt da i Møre og Romsdal, og det kjenner jeg meg ikke igjen i. Senest i dag legger regjeringen fram en tiltakspakke for verft og utstyrsleverandører som er offensiv, og som er viktig for denne næringen som har store utfordringer. Samtidig legger vi fram en politisk økonomisk styring som gir fortsatt lav rente og stabil kronekurs, noe som også er viktig for denne næringen.
Opposisjonen er tydeligvis motivert for å klage på regjeringen. Men når det gjelder askeskyene fra Island, kan man faktisk ikke skylde på regjeringen, og jeg er glad for at trygghet ble prioritert framfor trafikk i denne situasjonen. Den askeskysituasjonen viser at vi er sårbare. Når det gjelder finanskrisen, er det utrolig bra at man har klart å komme seg gjennom denne så bra som man har gjort, ikke minst i Møre og Romsdal, men også i Norge.
Så har jeg lyst til å ta tak i noe som står i interpellasjonsteksten, nemlig
«forslag om å forsøke å ta i bruk de mobile kraftverkene for å dempe ekstremt høye strømpriser i perioder».
Jeg er veldig opptatt av kraft selv, og det at man må få økt kraftproduksjon og bedre linjetilførsel, er grunnleggende viktig for oss i Møre og Romsdal. Men jeg har mine tvil om hvorvidt kraftprisen ville blitt voldsomt redusert om man hadde satt i gang de mobile gasskraftverkene. Det er jo faktisk kanskje det motsatte som kunne skjedd. Men det ville ha hjulpet på situasjonen ved at man hadde fått mer kraft.
Jeg er stolt av å komme fra Møre og Romsdal, jeg kjenner det spesielt godt etter det innlegget som Røbekk Nørve har holdt. Og jeg er veldig glad for å komme fra Arbeiderpartiet, for vi har ikke en tom verktøykasse å tilby næringslivet, vi har faktisk en aktiv næringspolitikk å komme med. Men det betyr ikke at alt er løst, og vi har mange utfordringer.
Den rød-grønne regjeringen har faktisk levert tiltakspakke etter tiltakspakke gjennom hele finanskrisen nettopp for å holde hjulene i gang, og den siste tilbakemeldingen fikk jeg i går. Da var jeg i Nesset kommune, som har vært en kommune som har hatt rimelig høy ledighet, men jeg kan melde tilbake om at ledigheten der går ned, og det er veldig bra.
Så jeg tror det er gjort mye bra, selv om utfordringene fortsatt er der, og det må vi håndtere på en god måte. Jeg tenker at da er det viktig å prøve å se under de mørke skyene som vi har hørt om her, og kanskje er det også lys i tunnelen for alle disse næringene som vi har å forholde oss til.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [21:45:53]: Eg må seie at eg blei noko forundra då eg såg at denne interpellasjonen viste til eitt konkret fylke, nemleg Møre og Romsdal, som om det fylket på eit generelt grunnlag skulle ha eit større problem enn resten av landet. Eg må innrømme at eg kjenner meg ikkje igjen i den beskrivinga. No har det vore mange som har beskrive næringslivet, m.a. den tidlegare leiaren i næringskomiteen, Nesvik, som meinte at næringslivet i Møre og Romsdal definitivt er oppe og går, trass finanskrise, trass mange utfordringar som næringa har.
Men på eitt punkt skal eg gje interpellanten rett, og det gjeld samferdsleutfordringane knytte opp mot verdsarvsområdet, som er eit unikt område, og som regjeringa definitivt burde sjå på, i tillegg til det som Rigmor Andersen Eide òg peikte på. Ho viste til viktige prosjekt, som den planlagde tunnelen mellom Hareid og Ålesund.
Men dei beste føresetnadene for å lykkast i næringssamanheng er faktisk føreseielege rammevilkår. Det gjeld ikkje minst skatte- og avgiftsregimet. Der har vi mykje å lære av biodieselsaka, som har ført bedrifter rake vegen til skifteretten. På skattesida kan vi sjå ein høgsterettsdom som gjeld skattlegging av reiarlag, der enkeltfråsegn frå Sosialistisk Venstreparti går på at reiaren skal takast, nærmast åkkesom. Det medverkar ikkje akkurat til at reiarane går mann av huse for å bestille nye skip i ei verftsnæring som ser ut til å slite med tomme ordrebøker.
Vidare kan vi ta nettolønsordninga, som ein framleis kallar ei nettolønsordning, sjølv om ordninga er svakare enn den nabolanda har og representerer eit inntektsnivå under 200 000 kr – med andre ord, ei delnettolønsordning. Denne ordninga er blitt utfordra gong på gong, og er lite føreseieleg for næringa, som med eit pennestrok kan flytte til våre naboland og få betydeleg betre rammevilkår der.
Vi kan gå vidare til Hydros anlegg på Sunndalsøra, der ein tredjepart av produksjonskapasiteten er nedstengd på grunn av høge energiprisar og låge aluminiumsprisar, men ikkje dårlegare enn at same selskap vel å byggje ein gigantfabrikk i Qatar, der ein har uavgrensa tilgang på billig energi og ingen krav til CO2-avgifter. Derfor er det òg viktig at vi samsvarer våre miljøambisjonar med m.a. EU sine, slik at vi ikkje pålegg bedriftene våre ekstra byrder som eksporterer arbeidsplassane ut av landet. Der er Hydro eit godt eksempel.
Dei er òg eit godt eksempel på miljøvenleg produksjon. Ingen produserer reinare og meir miljøvenleg enn dei norske aluminiumsverka. Men kva er rammevilkåra deira framover? Og er det nokon som føler seg trygg på at Su 3 i Sunndal blir starta opp att?
Mange av eksempla som er tekne opp her, gjeld Møre og Romsdal, industrifylket Møre og Romsdal, men eg ønskjer å streke under at mine bekymringar ikkje går på dette fylket spesielt, då eg veit at folk i denne landsdelen ikkje ber om nokon særpakke for sin del. Dei ber om generelle vilkår som gjer det føreseieleg same kvar i landet ein driv næringsverksemd. Derfor er spørsmålet om kva ein vil gjere for næringslivet i Møre og Romsdal, på mange måtar eit feilspor etter mi meining. Det må gå på kva som kan gjerast for landets bedrifter og næringsdrivande generelt.
Avslutningsvis har eg eit eksempel frå gårsdagens media. No har regjeringa kome på plass og begynt sitt daglege virke, men når det er valkamp, ser ein eksempel på eksempel der dei raud-grøne lover og er omtrentlege med sanninga. Og eg siterer:
«Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag, Robert Eriksson (…), tror alle husker da Gerd Janne Kristoffersen (Ap) og Arild Stokkan-Grande (Ap) midt i valgkampen i august i fjor troppet opp på Norske Skog Skogn.
– Der fremsto de som frelsere for industrien. Det har snart gått åtte måneder utan at det har skjedd en døyt, sier Eriksson til Trønder-Avisa og legger til:
– De har rett og slett fremstått som klovner i manesjen, og holdt Norske Skog og den øvrige kraftkrevende industri for narr!»
Det er nettopp denne typen verksemd vi som politikarar må halde oss for gode til. Lov det ein kan halde, og ikkje meir enn det!
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [21:50:47]: Det er herlig med temperatur i debatten. Jeg må innrømme at jeg hadde en litt spesiell følelse i forhold til denne debatten, nettopp på grunn av at interpellasjonen var forholdsvis smalt fremmet, og også fordi jeg regnet med at jeg mest sannsynlig ville stå her sammen med statsråden alene. Så takk til alle sammen for stort engasjement, og ikke minst for alle rosende ord om Møre og Romsdal, som jeg uten problem skal slutte meg til. De fleste har snakket om vårt fantastiske næringsliv og industrien som vi har. Ja, det setter jeg veldig stor pris på at næringskomiteen virkelig har fått med seg, og er klar på dette.
Da jeg sendte interpellasjonen inn, var den faktisk stilet til statsministeren. Jeg er enig med statsråden i at det ikke er enkelt for ham å ta hele bredden når det gjelder statsråder. Det gjelder samferdsel, det gjelder energi, og det gjelder andre utfordringer som jeg tok opp her.
Jeg valgte å sette fokus på helheten av de utfordringene som dette fantastiske fylket, og næringslivet, har å slite med innimellom. Når jeg gjorde det, var det for å være føre var, sett ut fra at vi i verste fall kan risikere å bli innestengt – det var overhodet ikke meningen å beskylde regjeringen for denne askeskyen, men den kom faktisk bare en uke etter at hovedferdselsåren inn til Møre og Romsdal var stengt på grunn av store snøras. Det ga meg grunn til å tenke at vi faktisk må se på hvor sårbare vi kan være. Det er snakk om at Katla kan komme. Det er en mye større vulkan. Ikke for å lage noe skremmebilde, men det skader heller ikke å tenke over at vi kan være sårbare i slike tilfeller. Det kunne i verste fall ha skjedd at begge vulkanene kom samtidig. Hva da med næringslivet, som alle har skrytt av, som vi alle syns er fantastisk, og som alle vi som bor i Møre og Romsdal, er utrolig kry av? Det er nettopp dette næringslivet, det er nettopp Møre og Romsdal, reiselivsnæringen og mulighetene med det som skal produseres og leveres framover, som gjorde at jeg tok opp denne interpellasjonen, og fokuserte på de utfordringene vi har når det gjelder transport for næringslivet, og også når det gjelder energipriser, som til tider kan være så høye at de skader næringslivet i Møre og Romsdal.
Statsråd Trond Giske [21:54:04]: Jeg vil også takke for mange gode innlegg i debatten, som har vært mangfoldig – får vi si – selv om den har handlet om ett fylke. Vi har etablert noen helt klare felles fakta: for det første at Møre og Romsdal er et fantastisk fylke, for det andre at det er mange grunner til at det er fantastisk – og at ikke alle skyldes den rød-grønne regjeringen – og for det tredje at askeskyen definitivt ikke skyldes den rød-grønne regjeringen.
Selv satt jeg askefast i London. Da jeg hørte interpellanten snakke om at Møre og Romsdal var isolert, kom jeg på at når det er tåke i kanalen, bruker det å stå i britiske overskrifter: tåke i kanalen, kontinentet isolert. Jeg tror kanskje interpellanten bør ha den samme tilnærmingen til Møre og Romsdal, at det er Norge som er avskåret fra Møre og Romsdals herligheter!
En helt sikker konklusjon etter denne debatten er i hvert fall at det er mange faktorer som påvirker næringsutviklingen i et fylke. Det er ikke bare den velfylte og aktivt brukte verktøykassa som Næringsdepartementet rår over, men det er samferdsel, det er utdanning, det er kommunikasjonsårer til havs, det er energispørsmål og mye annet. Så vi får fortsette i lag, både i regjering og i storting, og gjøre ikke bare Møre og Romsdal, men Norge til et enda bedre sted å bo.
Presidenten: Dermed skulle det meste være sagt om Møre og Romsdal. Det er bare 18 andre fylker igjen!
Debatten i sak nr. 11 er avsluttet.