Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:34:07]: (ordfører for saken): I Midt-Norge er forbruket av kraft høyere enn produksjonen, og overføringskapasiteten mellom landsdelene er generelt for dårlig. Dette har gitt oss en situasjon der Norge er delt inn i flere prisområder, og der Midt-Norge og Nord-Norge opplever kraftpriser som er langt høyere enn ellers i landet i belastede perioder. Kraft til høye priser importeres, og svingningene har vært store i vinter. Ingen av oss kan være fornøyd før Norge er ett prisområde når det gjelder strøm.

I Dokument nr. 8:71 S for 2009–2010 bes «regjeringen utarbeide en handlingsplan med konkrete tiltak for å avverge en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal». I den forbindelse opplyser regjeringen at den allerede i 2006 la fram en foreløpig handlingsplan. Omfattende tiltak er gjennomført, senest forbindelsen Nea–Järpströmmen.

Om vi skal unngå liknende tilstander i Midt-Norge som det vi har opplevd i vinter, krever det vilje til politisk handling. Når markedet styrer alene, ser vi at det gir stor usikkerhet og sterke svingninger for kraftkundene. Energiøkonomisering er svært viktig, og potensialet i landsdelen er stort. Det er verdt å merke seg utspillet fra Norsk Industris Stein Lier Hansen tidligere i år om begrensninger i strømforbruk ved hytter. Selv om verken de rød-grønne partiene eller regjeringen har konkludert med tanke på en sterkere styring av strømforbruk, er det en debatt som fortjener mye oppmerksomhet framover, fordi det oppfattes som svært urettferdig – og det med rette – at vanlige familier i Trøndelag betaler mer om vinteren for sitt basisforbruk enn det velstående mennesker i andre deler av landet betaler for luksusforbruk. Men dette er en viktig debatt også fordi teknologien gir oss stadig flere muligheter.

Representanten Astrup fra Høyre hadde for kort tid siden en god interpellasjon om informasjonsteknologiens rolle i klimaarbeidet. Her er smart styring av strømforbruk en veldig viktig bestanddel, som SV la stor vekt på da debatten om kraftkrisen raste i vinter. Teknologiutviklingen gjør dette sporet stadig mer relevant, og er garantert noe vi vil komme tilbake til her i Stortinget.

Utbygging av fornybar energi er en annen viktig del av arbeidet for en mer stabil kraftsituasjon. Siden 2005 er det gitt konsesjon til prosjekter med en årlig produksjonskapasitet på om lag 720 GWh vannkraft og om lag 1 TWh vindkraft i Midt-Norge. Det er en kraftig økning sammenliknet med situasjonen før regjeringen la fram sin handlingsplan. I går kunngjorde regjeringen at det gis 280 mill. kr til vindkraftprosjektet i Ytre Vikna. Det er ytterligere 110 GWh grønn kraft, og det tilsvarer det årlige forbruket til 5 000 husstander.

Det er i 2010 gitt 1,8 mrd. kr til Enovas arbeid. Det er to og en halv gang så mye som da de borgerlige styrte landet. I 2008 og 2009 er prosjekter i Midt-Norge tildelt 350 mill. kr, som vil gi ny energi tilsvarende mer enn 500 GWh. Prosjektet ved Elkem Thamshavn i Orkdal gir 180 GWh gjenvunnet elektrisitet. Norske Skog på Skogn har et energieffektiviseringsprosjekt som vil gi 250 GWh i redusert årlig energiforbruk.

Her skjer det mye, og det er grunn til å følge opp handlingsplanen med enda større politisk kraft framover. Det er mer å hente på energieffektivisering. Det er mer å hente på ny, grønn energi, og det er mer å hente om viljen til å styre kraftmarkedet øker. Både smartere styringssystemer for strømforbruk, Smart Grid, og ikke minst hvite sertifikater, er saker vi må jobbe med i tiden som kommer. Hvite sertifikater gir energisparing og merkes på lommeboken til folk. Dette kan også, som komiteen fikk beskrevet hos energidepartementet i Storbritannia, målrettes slik at husstander som ikke har likviditet til å gjøre investeringer i enøk, prioriteres først. Slik kan vi gjennomføre tiltak som merkes på lommeboken til dem som trenger det mest, samtidig som vi sparer energi.

Dette er spor vi bør følge i kraftdebatten framover. Det er derfor skuffende, men ikke overraskende, å se opposisjonen i disse debattene for det meste fokusere på fossil energi. At Fremskrittspartiet ikke har hatt skrupler med å beskrive de mobile gasskraftverkene som et pristiltak, er ikke noe overraskende, selv om det er å føre velgerne i Midt-Norge bak lyset. Men jeg er mer forundret over at miljøpartiene Venstre og Kristelig Folkeparti i Nord-Trøndelag krevde en oppstart av de sterkt forurensende mobile gasskraftverkene i vinter. At de borgerlige partiene tyr til gass som løsning på hvert et problem, er smått ironisk med tanke på at det var disse partiene som i stor grad skapte den vanskelige forsyningssituasjonen i Midt-Norge.

La meg minne om at SV advarte mot denne situasjonen da utbyggingen av Ormen Lange ble behandlet i Stortinget i april 2004. Jeg siterte i en tidligere debatt olje- og energiministeren på den tiden, Einar Steensnæs, som tidligere uttalte til pressen at det var så stor begeistring over Ormen Lange at ingen våget å foreslå å utsette den på grunn av kraftsituasjonen. Det gjorde altså SV.

Det var midtnorske forbrukere som i vinter måtte betale prisen for de borgerliges manglende framsynthet da de styrte landet. Det er det verdt å minne om når retorikken fra opposisjonen innimellom skiller lag med realitetene. La oss se om det kanskje også gjør det i debatten i dag.

Eirin Kristin Sund (A) [11:39:27]: Det hersker ingen politisk uenighet om at situasjonen knyttet til kraftforsyningen i Midt-Norge, er veldig utfordrende.

Spørsmålet vi i dag diskuterer, er om vi skal bruke ressursene på utredninger og planer, eller om ressursene skal brukes på å øke tilførselen av energi i og til området. For Arbeiderpartiet og for denne regjeringen er dette valget enkelt. Vi prioriterer konkrete resultater framfor nye utredninger og handlingsplaner.

Dagens energisituasjon skyldes mange års unnfallenhet fra ulike regjeringer gjennom veldig mange år. Vi skal ikke bruke tiden på historien i dag, for vi er nødt til å se framover. Men det er allikevel viktig å nevne det.

Vår regjering bevilger milliarder av kroner til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova. Statnett skal investere titalls milliarder av kroner i utbedring og bygging av nytt linjenett de kommende årene. Spesielt det siste er det som vil skape en varig bedre situasjon i Midt-Norge. Bare gjennom å gjøre Norge til ett energirike gjennom et godt utbygd linjenett for best mulig kraftflyt landsdelene imellom, kan vi nå vårt langsiktige mål om en felles strømpris i hele Norge. Dette er vårt mål, og dette jobber vi målbevisst for.

For regjeringen og Arbeiderpartiet er det viktig med store, men også realistiske, ambisjoner for energiutbyggingen. Vi har de senere årene satset store ressurser og milliarder av kroner på fornybar energi. Det var et markert temposkifte på dette politikkområdet ved regjeringsskiftet høsten 2005. La meg kort minne om følgende for å illustrere dette:

• Vi har siden 2006 og fram til i dag satt av over 7 mrd. kr til satsing på fornybar energi gjennom Enova.

• Vi har opprettet et energifond som nå er oppe i 25 mrd. kr, der avkastningen går utelukkende til Enovas arbeid innen fornybar energi og energieffektivisering.

• Regjeringen har også gjennom en ny avtale med Enova forpliktet Enova til å levere energiresultater på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering fra 2002 til 2011. Og vi har en avtale om at de skal levere resultater på 40 TWh innen 2020.

• Vi har styrket NVE betraktelig nettopp med tanke på utbygging av fornybar energi. Dette har ført til at konsesjonsbehandlingskapasiteten hos NVE er omtrent doblet sammenlignet med 2005.

• Regjeringen har inngått en intensjonsavtale med Sverige med tanke på etablering av et grønt sertifikatmarked fra januar 2012.

• Vi har innført energimerking av bygg, som blir obligatorisk fra 1. juli i år.

• Vi har fått på plass en havenergilov som vil bli et av de viktigste rammeverkene for framtidig utbygging av fornybar energi til havs.

• I den forbindelse må det nevnes at statsråden i september i fjor kunne være med og åpne Hywind – verdens første fullskala flytende vindmølle, som er plassert rett utenfor Karmøy i mitt hjemfylke, Rogaland. Det er et prosjekt som neppe hadde vært mulig uten medfinansiering fra det offentlige gjennom Enova.

• Senest i februar i år tildelte Enova 137 mill. kr i støtte til SWAY for å utvikle verdens største vindturbin. Målsettingen til SWAY er å kunne ta denne teknologien ut til havs etter en testperiode. Dette er tidenes største tildeling til umoden teknologi.

• I juni 2009 hadde Enova sin aller største vindkrafttildeling noensinne, med 1,1 mrd. kr fordelt på fire prosjekter.

Dette er bare noen eksempler på det store taktskiftet i vår nasjons energipolitikk innenfor fornybarområdet. Det er en tid for planer og en tid for handling.

Situasjonen i regionen som er berørt av dette forslaget, er veldig, veldig utfordrende. Tiden for fagre ord, utredninger og planer er for lengst forbi. Vi trenger mer energi i regionen, ikke flere dokumenter og papirer.

For denne regjeringen og Arbeiderpartiet er det avgjørende å sikre og trygge krafttilgangen for folk flest, industrien og næringsdrivende. Av den grunn vil vi fortsette den politikken som vi har startet på. Vi skal sørge for mer kraft, flere linjer og bedre forsyning. Vi hadde håpet at alle andre kunne være enige i dette, men vi registrerer at det er ulike energipolitiske prioriteringer, og det får vi bare leve med.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [11:44:09]: Kraftsituasjonen i Midt-Noreg har hatt fokus i vinter på bakgrunn av svært høge prisar, med toppar opp mot 11 kr kilowatttimen. Men det er ikkje nytt at kraftsituasjonen i Midt-Noreg har vore anstrengd. Det har han vore over veldig, veldig mange år. Denne saka, som gjentekne gonger har vore debattert i denne salen, burde for lengst ha begynt å sjå eit tidsvindauge fram mot ei løysing.

Men alle forstår at eit slikt prisnivå på eit produkt vi skulle ha alle føresetnader for å produsere til ein rimeleg pris, har ein avvisningseffekt som er svært skadeleg for nyetablering av næringsverksemd. Sjølv hadde eg gleda av å leie nærings- og miljøutvalet i Møre og Romsdal over ein periode, og vi merka heilt klart at interessa for å etablere seg i Midt-Noreg og Møre og Romsdal ikkje var stor, rett og slett fordi ein fekk ein ekstrakostnad på straum som mange såg som direkte uhandterleg. Så Midt-Norge står fram som eit område som er lite attraktivt på grunn av energiprisane, og at dei held seg og ligg langt over elles i landet, er med på å understreke at dette ikkje er nokon god plass å etablere seg. Og lite tyder på at vi kan vente ei snarleg løysing. I fem år no har den raud-grøne regjeringa nærast sete med hendene i fanget og late denne krisa få gå sin gang.

Stortinget behandla våren 2006 Dokument nr. 8:52 for 2005–2006, eit forslag frå stortingsrepresentantane Børge Brende, Ivar Kristiansen og Petter Løvik om ein handlingsplan for å hindre forsyningskrise i kraftforsyninga til Trøndelag og Midt-Noreg. Under debatten om dette forslaget i Stortinget 1. juni 2006 uttalte dåverande olje- og energiminister Odd Roger Enoksen følgjande:

«Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir bedt om, for å møte kraftsituasjonen i Midt-Norge – med sikte på å legge handlingsplanen fram tidlig på høsten.»

Vi nærmar oss no juni 2010 og har framleis ikkje sett handlingsplanen for å møte kraftsituasjonen i Midt-Noreg. Ein kan då undre seg om kraftunderskottet er større i departement og hos statsrådar enn i Midt-Noreg. Det burde for lengst vore teke eit krafttak av ansvarleg statsråd for å løyse denne krisa, men handlekrafta ser ut til å vere fråverande. For innbyggjarar, næringsdrivande og ikkje minst for dei som slit økonomisk, er dette rett og slett ikkje godt nok. Vi hører om mange som må kontakte sine straumleverandørar og be om betalingsutsetjing. Dette breier seg, og rammar dei som har minst å rutte med, og som SV skulle fjerne frå ein fattigkvardag med eit pennestrøk. I staden har denne regjeringa med SV som bidragsytar, bidrege til at fleire kjem under nemninga «fattig» grunna uhandterlege straumrekningar. Så vil det nok òg komme påstandar om at det blir teke grep, som m.a. to reservekraftverk. Vi har hatt innlegg som viser til enkeltpunkt. Men det som kjenneteiknar desse punkta er at «vi skal», men dei har ikkje gitt eit tidsvindauge der vi ser ei løysing som ein kan halde seg til. Men det har blitt investert i to reservekraftverk i milliardklassa utan at det er aktuelt å vere med å starte dei opp som eit prisregulerande middel. Så høyrer vi at når marknaden bestemmer åleine, får vi svært høge prisar – og det er rett. Men på grunn av linjebygging og anna som ligg i hendene på ei regjering som er altfor lite løysingsorientert, der ein overlèt alt til marknaden, får ein desse prisane som er uønskte.

Så blir det òg hevda at vi skal byggje ut ei varig løysing Fardal–Ørskog, men der òg saknar vi ei konkret tidsramme. Det er eit paradoks at vinteren 2009–2010 var det faktisk atomkraftverka som redda oss gjennom vinteren. Det viser alvoret i situasjonen, og løysingar som monnar, kan ikkje ventast snarleg. Det er rett og slett ikkje godt nok.

Bjørn Lødemel (H) [11:48:43]: Kraftforsyninga i Midt-Noreg har vore ei svært brennbar sak dei siste åra. Komiteen peikar i innstillinga på at det i fleire år har vore underbalanse i forholdet mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Midt-Noreg. Situasjonen i Midt-Noreg har vore dramatisk både for næringsliv og for privatpersonar.

Det er svært beklageleg at tidlegare lovnader om å leggje fram ein handlingsplan for å møte den vanskelege situasjonen for kraftforsyninga i Midt-Noreg ikkje har blitt haldne. Tidlegare olje- og energiminister Odd Roger Enoksen lovde allereie 1. juni 2006 å leggje fram ein handlingsplan for kraftforsyninga. Verken Åslaug Haga eller noverande olje- og energiminister har halde denne lovnaden.

I brev til komiteen viser statsråden til at regjeringa har ein plan for å betre kraftsituasjonen i Midt-Noreg. Den består av å byggje meir nett, sørgje for auka fornybar energiproduksjon og energieffektiviserande tiltak.

Dersom den raud-grøne regjeringa hadde lagt fram ein konkret handlingsplan for korleis ein skulle løyse framtidige utfordringar med kraftsituasjonen i Midt-Noreg i 2006, hadde vi ikkje hatt dei katastrofale resultata av ein feilslått raud-grøn politikk som vi ser i dag.

Planlegginga og utbygginga av nett som tek omsyn til viktige naturverdiar og nærføring til busetnad, og der ein i langt større grad hadde vore villige til å bruke kabling som avbøtande tiltak, hadde gjeve raskare behandlingstid og raskare utbygging. Løftebrot om grøne sertifikat skapar også mistillit til offentlege myndigheiter, og kan redusere utbygginga av fornybar energi.

Vi ser mange eksempel på at regelverket i NVE og Enova set unødige avgrensingar i produksjonen av fornybar energi. I går blei det kjent at Enova hadde gjeve støtte til tre vindkraftprosjekt. Eit av desse var Ytre Vikna på 110 GWh. Det som ikkje står i pressemeldinga, er at det opphavleg var planar om å byggje ein vindmøllepark på 550 GWh. Det hadde gjeve fem gonger så mykje straum inn i underskotsområdet i Midt-Noreg.

Mange vindprosjekt er kontroversielle med omsyn til miljø, synlegheit, nærføring til busetnad m.m. Området på Ytre Vikna er blant dei minst kontroversielle i heile landet, og dei er ønskte av både grunneigarar, kommunen og eit samstemt næringsliv. At ein ikkje kan få til ei verkeleg storsatsing i eit slikt område, står i sterk kontrast til behovet for straum i Midt-Noreg. Det er Enova sitt regelverk som hindrar ei større utbygging.

Eit anna eksempel som ligg til handsaming i departementet, er Terråkvassdraget i Bindal kommune i Nordland. Alternativ A, som kommunen og fylkeskommunen vil byggje ut, vil gje ein årleg produksjon på 59,8 GWh. Alternativ D, som NVE vil byggje ut, vil gje ein årleg produksjon på 37 GWh. Dette betyr vel halvparten av produksjonen i eit område som allereie har vore brukt til kraftproduksjon. Regelverket i NVE gjer at det minste alternativet kan bli valt.

Bindal kommune håpar at departementet vil støtte ei utbygging som gir mest GWh og best lokale ringverknader, særleg fordi utbygginga skjer i eit område som slit med kraftunderskot, slik det har vore stort fokus på i vinter.

Ei anna viktig årsak til at det går altfor treigt med utbygging av kortreist straum, er handsamingstida for konsesjonar i NVE og departementet. Etter dei opplysningane eg har i dag, er det 528 konsesjonssøknader om kraftutbygging som ligg til handsaming. Det blir handsama ca. 70 konsesjonssøknader i året, og det betyr ei handsamingstid på meir enn sju år. Det er svært dramatisk for farten i utbygginga av fornybar energi.

Overføring av konsesjonshandsaming av dei minste kraftverka til kommunane ville gje raskare handsaming av konsesjonssøknader. Det hadde òg vore eit viktig tiltak for å få fleire prosjekt sett i produksjon.

Ein handlingsplan for å løyse kraftsituasjonen i Midt-Noreg, som var lova i 2006, kunne ha lagt til rette for å byggje kraftlinjer og kablar som tok omsyn til busetnad og naturverdiar. Det ville gjeve nett med større kapasitet og betre forsyningstryggleik. Massiv satsing på fornybar energi ville gjeve store mengder kortreist straum, og betre regelverk og effektivisering i statlege byråkrati ville gjeve raskare sakshandsaming og raskare utbygging.

Dette er nokre av dei konkrete tiltaka ein handlingsplan for kraftforsyninga i Midt-Noreg burde innehalde, og som det er svært skuffande å sjå at raud-grøne politikarar ikkje klarer å gjennomføre.

Erling Sande (Sp) [11:53:28]: (leiar i komiteen): Kraftsituasjonen i Midt-Noreg har vore drøfta mange gonger tidlegare i dette huset, og den er òg aktualisert på grunn av dei låge temperaturane denne vinteren og den situasjonen som oppsto i samband med kjernekraftproduksjonen i Sverige, noko som i periodar ga svært høge prisar, ikkje berre i Midt-Noreg, men i heile Norden med nokre få unntak. Forsyningssituasjonen i dette området er framleis sårbar.

Saksordføraren gjorde på ein god måte greie for dei tiltaka som regjeringa har sett i stand for å møte denne situasjonen på kort og på lang sikt. Det er heilt openbert at satsinga på fornybar produksjon gjennom Enova er eitt av dei tiltaka, og det tiltaket verkar. Vi veit at regionen Midt-Noreg står særleg i fokus for regjeringa sitt arbeid nettopp på grunn av den vanskelege forsyningssituasjonen. Det er gitt konsesjon til bygging av ny kraft både for vatn og for vind, og den stønaden som Ytre Vikna no har fått, er siste tilskotet på stammen her.

Det har òg vore satsa på enøk, og det har vore satsa på energieffektivisering, som har gitt konkrete resultat, men så lenge situasjonen er sårbar, må arbeidet halde fram og styrkjast. Det gjer regjeringa.

Så er det sånn at ny nettilknyting er ein av dei sentrale jokerane for å sikre straum inn i denne regionen. Det er klart at det er heilt avgjerande med nett viss ein skal flytte straum frå eit område som har god kraftproduksjon – overskot av kraftproduksjon – og inn i område som har liten tilgang. Det kan jo også representanten Lødemel merke seg. Eg høyrde ikkje at han tematiserte det i sitt innlegg, men det er heilt klart at ny kraftforsyning frå Vestlandet til Midt-Noreg snarast mogleg er eit viktig element for å løyse utfordringane i Midt-Noreg og andre plassar i landet der vi ikkje har god nok kraftforsyning i dag.

Kritikken frå opposisjonen som kjem opp her, er den same som den som har vore tidlegare. Eg synest òg det hadde vore realt av opposisjonen å samanlikne denne regjeringa sitt arbeid med arbeidet til regjeringar som vi har hatt før, både når det gjeld dei politiske prioriteringane og dei politiske resultata på energiområdet, for då trur eg ein ville ha sett at denne regjeringa har kome ganske bra ut når det gjeld det ein har gjort, og at ein har varsla å jobbe vidare langs desse linene.

Eirin Sund nemnde i sitt innlegg mange av dei konkrete tiltaka som er sette i gang. Eg skal ikkje gjenta dei her no, berre slå fast at når det gjeld produksjon av fornybar, enøk, energieffektivisering, forsking, utvikling av ny energi også på nett, blir det gjort grep. Opposisjonen blir stadig einige om å fremje krav om planar, men utover det går jo ikkje einigheita særleg langt.

Det er fasinerande å følgje dei ulike partia sin argumentasjon i denne sal. Framstegspartiet har ingen hemningar når det gjeld å supplere energiforsyninga med ureinande gasskraft. Det har dei vore tydelege på, og for så vidt halde fast på heile vegen, så det er ei føreseieleg line. Høgre argumenterer for dette når det passar seg og mot det når det ikkje passar. Eg registrerer at representantar frå Høgre i denne salen har kravd oppstart av mobile gasskraftverk og bygging av nye ureinande gasskraftverk, og nokre dagar etter står partileiaren i Høgre på denne talarstolen og bekymrar seg for dei norske utsleppa og krev i samband med Mongstad-saka rekneskap for kor desse utsleppa skal bokførast. Dette er altså ikkje ei gjennomført konsekvent line. Her argumenterer ein ut frå dagsform og kva slag meiningar som passar inn dei enkelte dagane.

Det mest spennande som kan kome ut av denne debatten, er jo å få høyre om konkrete tiltak, utover dei vi kjenner, som allereie har kome når det gjeld gasskraft, og særleg frå dei opposisjonspartia som stør dette kravet, men som er samde med regjeringa i at vi ikkje skal starte opp dei mobile gasskraftverka med prisregulerande hensikt, og heller ikkje byggje nye forureinande gasskraftverk.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:58:25]: Jeg er glad for at vi har denne debatten her i salen i dag, fordi det er en viktig sak. Det er en sak som fortjener vårt fokus etter den vinteren som vi har lagt bak oss – en krevende vinter for energisektoren og krevende både for industri og husholdninger i Midt-Norge, men også i andre deler av landet.

Med blikket på vinteren ser vi at vi fikk stadig nye prisområder, og det forteller jo med all tydelighet at vi har en ubalanse i kraftproduksjonen i forhold til det forbruket vi til enhver tid har. Det er ikke ønskelig å ha så mange prisområder, men i vinter var det nødvendig, og det viser jo helt tydelig at her har vi en ubalanse som vi må ta tak i.

Saksordfører Serigstad Valens redegjørelse for dette forslaget var som musikk i ørene til en Kristelig Folkeparti-representant. Jeg tror saksordføreren sa det omtrent slik: Gjennom markedsstyring alene ser vi sterke svingninger.

Dette er noe som Kristelig Folkeparti har påpekt i denne perioden, men også i forrige periode med tanke på den dereguleringen vi fikk av kraftsektoren for 20 år siden.

I store trekk var dette en vellykket deregulering, men det er når vi har utfordringer knyttet til forsyningssikkerheten, vi mener at vi burde ha litt mer politisk styring. Etter å ha hørt på saksordfører Snorre Valen og også på komitéleder Erling Sandes utfordringer i forhold til hva opposisjonen vil gjøre, kan jeg ikke med min beste evne skjønne hvorfor ikke regjeringen, med SV om bord, følger litt av tankegangen til Kristelig Folkeparti, med mer politisk styring i kritiske situasjoner. Jeg – og vi – tror at dette er et riktig steg å ta.

Så må jeg også en liten visitt innom Enovas tildeling på Ytre Vikna i går, som ble omtalt i rosende ordelag. Ingenting ville være bedre enn om 5 000 hus får energi fra disse vindmøllene. Men vindmøllehistorien i Norge har lært oss én ting: Ingen av oss bør skryte av at det blir energi til disse husene før vi kan se at komfyren lyser rødt, for her har det vært mer utsettelse enn kanskje på noe annet område.

Dette fører meg over til representanten Eirin Sunds innlegg, at det er konkrete resultater som teller for denne regjeringen, ikke planer. La meg da si om resultatene og temposkiftet i forhold til vindkraft: Vi skulle hatt 3 TWh innen 2010. Det var et samlet storting enig i. Da Bondevik II-regjeringen gikk fra borde i 2005, hadde vi 1,4 TWh i orden. I fjor skrinla regjeringen 3 TWh. Vi hadde altså halvparten igjen for å nå et felles mål. Ikke det engang klarte regjeringen Stoltenberg II å få plass, tross sin store satsing på Enova. Målet er blitt skrinlagt. Det er en ramsalt kritikk fra Riksrevisjonen om hvordan Enova blir styrt. Dette er de konkrete resultatene. Når man legger disse til den skrytelisten som både representantene Eirin Sund og Erling Sande var innom, kunne man jo tro at man hadde hatt dårlig tid til å forberede seg til en debatt om Midt-Norge og heller tok med seg et manus for å fortelle om regjeringens fantastiske energisatsing. Jeg tror ikke at befolkningen i Midt-Norge denne vinteren har opplevd at regjeringen har vært så fantastisk på dette området. Jeg tror at vi alle gjør klokt i å være litt mer edruelige i hvordan vi omtaler den situasjonen vi har vært gjennom, og hva som helt konkret er gjennomført.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:03:36]: I likhet med flertallet i komiteen vil jeg vise til at regjeringa allerede i 2006 la fram en foreløpig handlingsplan, der hovedtrekkene i politikken var å forbedre kraftsituasjonen. Denne handlingsplanen har vi fulgt opp med omfattende tiltak. Nettet i og inn til området er styrket, og regjeringa har hatt en betydelig satsing på fornybar energi og energieffektivisering.

Statnett har foretatt svært omfattende nettinvesteringer i overføringsnettet i og inn til regionen. Samlet har Statnett i løpet av de siste åra foretatt investeringer for om lag 5 mrd. kr i området, inkludert kostnadene for reservekraftverkene. I tillegg kommer investeringer fra Svenska Kraftnät, som delvis kommer Midt-Norge til gode. Statnett planlegger også store investeringer i regionen de neste ti åra. Nettforsterkningene har gjort det mulig å importere mer strøm til Midt-Norge og gitt bedre kraftflyt i regionen. Det har vært viktig i den situasjonen vi har hatt denne vinteren.

Statnett har bl.a. bygd ny 420 kV-linje mellom Sunndalsøra og Fræna og Fræna og Nyhamna. Videre har Statnett idriftsatt ni kondensatorbatterier og to SVC-anlegg for å opprettholde importkapasiteten til området. Overføringsforbindelsen Nea–Järpströmmen ble idriftsatt i slutten av 2009. Avsluttende arbeid på strekningen ble gjennomført rett for påske i år. Denne forbindelsen har økt overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige betydelig.

Det viktigste enkelttiltaket i regjeringas arbeid i Midt-Norge er å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Statnett har fått konsesjon fra NVE, men NVEs vedtak er påklagd til Olje- og energidepartementet. Saken er nå til behandling i departementet. En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vesentlig.

Etter befaringen senhøstes i fjor sto det klart for Olje- og energidepartementet at det var behov for å få utredet alternativer til den konsesjonsløsningen som var valgt fra NVE på strekningen over Sunnmøre. Departementet sendte derfor brev til Statnett i går og ba om at Statnett søker konsesjon for alternativet med ny transformatorstasjon i Sykkylven kommune, med tilhørende sanering av eksisterende 132 kV ledning Ørskog–Sykkylven–Haugen. En slik konsesjonssøknad må til for at dette alternativet på fullverdig måte skal kunne vurderes opp mot konsesjonsgitt løsning på strekningen Ørskog–Ørsta. Jeg har samtidig kommet til at det nå ikke er sterke nok grunner til å anmode om konsesjonssøknad for sjøkabelalternativet, som også er utredet av Statnett. Det er vanskelige avveininger vi nå må foreta i Olje- og energidepartementet, for å sikre nødvendig framdrift i arbeidet for å få økt krafttilførsel til Midt-Norge.

I 2010 får Enova overført 1,8 milliarder kr til sitt arbeid med fornybar energi og energiomlegging. Det er to og en halv ganger så mye som i 2005. Det gir grunnlag for en betydelig satsing i år.

I 2008 og 2009 er prosjekter i Midt-Norge tildelt 350 mill. kr, som vil gi ny energiproduksjon tilvarende mellom 500 og 600 GWh. Et av de prosjektene er Norske Skog på Skogn. Enova har gitt tilsagn om 50 mill. kr i støtte til et energieffektiviseringsprosjekt med en kostnadsramme på til sammen 320 mill. kr. Til sammen får vi ut en effekt på om lag 250 GWh/år av dette. Det er et prosjekt under sluttføring, og et prosjekt der støtte fra Enova i tillegg har gitt grunnlag for et omfattende fjernvarmeanlegg og utbygging i regionen.

NVE prioriterer konsesjonsbehandling av prosjekter som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten i utsatte regioner. Det er omtalt overfor Stortinget tidligere. Det har gitt resultater i Midt-Norge. Blant annet er det gitt konsesjon til om lag 1 TWh vindkraft innenfor området NO3, altså Midt-Norge, siden 2005.

I går ble det offentlig kjent at Enova tildelte 228 mill. kr til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk til utvikling av vindkraftprosjektet Ytre Vikna i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Vindkraftverkets årsproduksjon er anslått til om lag 110 GWh. Vindkraftanlegget på Ytre Vikna er et svært godt energitiltak, som nå også vil føre til bedret energitilgang i Midt-Norge, slik som prosjektet skal gjennomføres. Gunstige vindforhold og små negative miljøvirkninger gir grunnlag for betydelig produksjon av fornybar energi.

Økte investeringer i fornybar energi og i kraftnettet er viktige tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. En bred satsing på fornybar energi og energieffektivisering er hovedelementer i vår politikk for å bedre situasjonen i regionen. Med tildelingen fra Enova er det nå lagt til rette for at vi skal kunne utnytte energiproduksjonspotensialet, og i dette tilfellet konkret i forhold til Ytre Vikna, på en bedre måte enn tidligere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:08:58]: Statsråden kom egentlig med nyheter da han fortalte om konsesjonssøknad til Midt-Norge. Kraftbransjen har selv etterlyst en avklaring rundt Ørskog–Fardal-linja, på samme måten som den har forventet en avklaring på kraftlinjesituasjonen inn til Hordaland og Bergen spesielt. Når en nå ber om å få en konsesjonssøknad med hensyn til Sykkylven, hva betyr det i forhold til videre framdrift? Kan statsråden gi et anslag om når en tidligst kan forvente en investeringsbeslutning? Forutsetningen er da at OED har gitt en konsesjon, eller at NVE har gitt en konsesjon, at den er ferdig påklaget og hele pakken. Når kan en tidligst forvente at en begynner å bygge denne etterlengtede kraftlinjen inn til Midt-Norge, og hva tror statsråden vil være nettoeffekten på kraftsituasjonen, altså netto tilført TWh, strøm, pr. år fra den linjen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:09:59]: Når jeg nå går ut og ber Statnett om å søke om konsesjon på en linjeføring til, er det for ikke å forsinke prosessen, og for å sørge for at vi har alternativer på bordet og slik sett kan fatte beslutninger når vi for øvrig er klar for det. Men det er jo flere ulike utfordringer langsetter traseen som må avklares, og som krever ganske omfattende prosesser for å ta opp i seg ankegrunnlaget, den lokale motstanden og de avveiningene som ligger lokalt ved valg av den ene traseen foran den andre. Så med all respekt for datoer og garantier, jeg tror jeg skal være litt forsiktig med å si eksakt når denne prosessen er ferdig. Men jeg tror Stortinget er kjent med min utålmodighet etter å få denne linja ferdig, og jeg skal love Stortinget at jeg skal gjøre det som er mulig for ikke å la noe tid gå tapt her med tanke på å få prosjektet realisert.

Bjørn Lødemel (H) [12:11:22]: Det var spennande å høyre nyheita om Ørskog–Fardal, kanskje vi kan få utdjupa det litt seinare.

Det er store flaskehalsar i linjenettet, det er vi heilt einige om. Men det er også store flaskehalsar i byråkratiet, og det blir sett store spørsmålsteikn ved farten på gjennomføringa av konsesjonssøknader, men det blir også stilt ein del spørsmål med omsyn til kompetanse. Seinast i Bergens Tidende den siste tida har det blitt stilt ein god del spørsmål rundt behandlinga av konsesjonane i Hardanger.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Korleis vurderer statsråden situasjonen i byråkratiet når det gjeld kapasitet og kompetanse?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:12:06]: Jeg erkjenner at på kapasitet har det vært for dårlig. Det som vi overtok på det området, særlig i forhold til saksbehandlingskapasiteten i NVE, var ikke bra nok, og det har medført at det har vært et etterheng her, som vi må si at vi fortsatt sliter med. Så jeg skulle ønske at det som nå har blitt gjort, altså at vi har nær doblet kapasiteten i forhold til konsesjonsbehandling, hadde blitt gjort tidligere. Det ville bidratt til at vi hadde kommet lenger i forhold til konsesjonssøknader nå, og at vi hadde unngått å bygge opp så mye restanser, så mye kø, som det vi har gjort.

Når det gjelder kompetansenivået, oppfatter jeg at situasjonen der hele tida har vært bedre. Jeg oppfatter at det er høy faglig kompetanse i NVE, og at vi har gode prosesser i Norge rundt vurderinger av ulike forhold knyttet til f.eks. det å få opp nye kraftlinjer.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:13:19]: Jeg skal senere komme tilbake til de utspillene som har kommet fra rød-grønne representanter knyttet til ansvaret for kraftsituasjonen i Midt-Norge og hvilke regjeringer osv. som skal tilskrives ulike deler av det ansvaret. Men det vi uansett kan være enige om, er jo at kraftforsyning og forsyningssikkerhet i alle deler av landet er et politisk ansvar og er myndighetenes ansvar.

Statsråden har forsvart prinsippet om områdepriser varmt, og det kan jeg for så vidt være enig i. Det skal være områdepriser som korrigerer når markedet trenger det, av ulike midlertidige grunner. Men hvis vi skulle få en skikkelig tørrårssituasjon, som vi ennå ikke har hatt, som gjør at vi får en vinter med månedsvis med langt høyere priser i Midt-Norge enn i resten av landet, vil jo folk i Midt-Norge betale en slags straffeskatt fordi myndighetene ikke har gjort jobben sin. Da er spørsmålet til statsråden: Er det derfor vi har områdeprissystemet? Er det rimelig at det fungerer på den måten?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:14:28]: Prisområder er ikke straffeskatt. Prisområder er en mekanisme for å unngå en beredskapskrise og en forsyningskrise, og for å bidra til at markedet fungerer godt nok med hensyn til å drenere kraften inn der hvor kraften trengs.

Så er jeg helt enig i at det vi har sett i vinter når det gjelder hvordan markedet har operert når det gjelder prismekanismer og prisutslag, er urovekkende. Jeg er ikke komfortabel med det vi har sett i vinter. Det var også derfor jeg ba NVE sette i gang en større studie på dette, for å gå gjennom hva som faktisk har skjedd. Jeg er innstilt på å se nøye på dette fram mot neste vinter, når jeg får noe mer bakgrunnsmateriale enn hva jeg har nå, for en situasjon hvor markedet er så sensitivt og reagerer så ekstremt som det gjorde i vinter (presidenten klubber), virker også på meg – for å si det forsiktig – urovekkende, og kanskje også mer enn det.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:15:53]: Jeg konstaterer først at statsråden ikke ønsker å gi en noenlunde tidsfrist eller noe tidsperspektiv på kraftlinjen til Midt-Norge, i en sak som denne regjeringen har styrt i over fire og et halvt år, der situasjonen var vanskelig allerede fra første sekund. Men det skal jeg la ligge.

Det som uansett burde være en bedre løsning enn en kraftlinje, er jo å bygge ut ny produksjon i området, sånn at en ikke bare trenger å fordele den produksjonen en har, men faktisk kan sikre enda mer produksjon i Norge.

I Midt-Norge har vi gasskraftprosjektet til Industrikraft Møre. De har fått konsesjon, og de har fått en utslippstillatelse som forutsetter CO₂-rensing ved oppstart. Denne regjeringen har i dag framlagt i revidert budsjett en sak der en utsetter rensing på Mongstad, som dermed betyr at man vil måtte gi dem en ny utslippstillatelse der man også utsetter kravet om CO₂-rensing. Dette er jo en åpenbar forskjellsbehandling mellom ellers like prosjekt.

Vil statsråden gripe fatt i dette for å sikre at gasskraftverk også kan bygges i Midt-Norge, der strømmen trengs mest?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:17:01]: Jeg tviler på om gasskraftverk i Midt-Norge ville bli bygd under den forutsetning at det var et midlertidig fritak fra rensing, altså at det var noen år fram i tid til rensingen skulle komme. Det er jo det som er situasjonen på Mongstad; det er jo ikke at en har latt være å gå videre med planene om å rense utslippene der, men det kommer til å gå noe mer tid. Slik sett mener jeg at den sammenligningen ikke er riktig i forhold til hva som er prosessen på Mongstad inn mot et renseanlegg, inn mot en situasjon hvor det håndteres CO₂-utslipp, og det at vi har sagt at de kraftverk i Norge basert på gass som heretter planlegges, må inn i et tilsvarende regime fra dag én. Det er forutsigbart, og jeg mener det er framtidsrettet i forhold til miljø- og klimautfordringene.

Når vi får mer kunnskap rundt fangst og lagring av CO₂, vil vi også få ned kostnadene, og teknologien vil være mer anvendelig enn i dag. Her mener jeg det er viktig at myndighetene er tydelige og viser at man mener alvor med å få på plass renseteknologien (presidenten klubber), og få det inn som en del av kraftforsyningen basert på fossil energi.

Presidenten: Før siste replikant får ordet, vil presidenten bare minne om at representanten og statsråden også har en klokke foran seg, som er den samme som presidenten følger!

Siri A. Meling (H) [12:18:25]: Det er ingen tvil om at forbrukerne og næringslivet i Midt-Norge har måttet betale en pris for en mislykket politikk innenfor energiområdet. Statsråden henviste i sitt innlegg til en foreløpig handlingsplan som ble lagt fram for noen år tilbake. Vi vet at det som skjedde i vinter, var en varslet krise. Statsråden har også ramset opp en rekke tiltak som han mener at denne regjeringen har gjort for å bedre situasjonen, men likevel ser vi resultatene, i form av den høye prisen Midt-Norge har måttet betale.

Spørsmålet til statsråden er: Kunne statsråden og den rød-grønne regjeringen gjort noe annerledes, etter å ha sittet med makten siden 2005, for å unngå at forbrukere og næringsliv i Midt-Norge skulle betale den høye prisen for energien som det vi har opplevd i vinter?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:19:20]: Til det siste vil jeg si at det er jo åpenbart at hvis en hadde kommet lenger med kraftlinjeprosjektene, og hvis en hadde kommet tidligere i gang med bygging av energiproduksjonen i området, ville det bidratt på plussiden. Men jeg tror vi skal være så pass ærlige med hverandre å si at etter en vinter hvor et sted mellom 4 000 og 5 000 MWh falt ut på svensk side, er vi et stykke unna at det er noen enkeltprosjekter på norsk side som er hovedforklaringen på det som gikk galt.

I vinter hadde vi en diskusjon rundt reservekraftverkene og deres betydning. Vi snakker da om en produksjon på ca. 140 MW per kraftverk, mens det svenske utfallet altså er et sted mellom 4 000 og 5 000 MW på det meste. Så når det gjelder det som representanten Meling startet med å si om «en varslet krise», vil jeg nok si at noe av utfordringen i vinter faktisk var at vi ikke var varslet om det som ble situasjonen i forhold til kraftforsyningen fra våre svenske venner.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:20:51]: Flere kjernekraftverk i Sverige ble satt ut av drift eller gikk på redusert kapasitet i vinter. Strømprisene gikk til himmels i Midt-Norge og ga alvorlige prisutslag langt ut på nyåret.

Det er grovt urettferdig at næringsliv og husholdninger i Midt-Norge må betale langt mer for strømmen enn resten av landet. Det er også kritikkverdig at regjeringen i snart fem år har unnlatt å ta nødvendige grep for å rette på situasjonen utenom det å montere to mobile gasskraftverk, to miljøbomber til 2,5 mrd. kr, som ikke kan brukes før alt går i svart.

En kan fristes til å tro at dette er en villet politikk fra regjeringens side ettersom Høyre gjentatte ganger har fremmet forslag i Stortinget om å få utarbeidet en egen handlingsplan for Midt-Norge. Gang på gang har regjeringen og skiftende statsråder fra Senterpartiet bagatellisert situasjonen og avvist alle innspill. Tidligere statsråd Odd Roger Enoksen hevdet at regjeringen arbeidet med en handlingsplan med sikte på å legge den fram for Stortinget høsten 2006. Så langt har ingen sett planen.

I denne alvorlige saken er eksemplene mange på at regjeringen viser handlingslammelse. Da Statoil fikk konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat om å bygge gasskraftverk på Tjeldbergodden, ble prosjektet skrinlagt fordi regjeringen krevde full fangst av CO₂ fra dag én. At det ikke kan bygges med slike krav, er forståelig, da slik fangst fra dag én er svært kostnadskrevende. Da Industrikraft Møre endelig fikk konsesjon for å bygge gasskraftverk i Fræna, stilte regjeringen de samme strenge krav. Her snakker vi om et moderne gasskraftverk med dobbelt så høy virkningsgrad som de to mobile miljøbombene til 2,5 mrd. kr.

Det er vanskelig å forstå at samtidig som regjeringen stiller krav til full rensing av CO₂ fra dag én i Norge, bygger norskeide Statkraft gasskraftverk uten CO₂-rensing i Tyskland, og bruker norsk gass – der anleggene miljømerkes!

Særnorske krav om fangst og lagring av CO₂ er meningsløst, ettersom gasskraftverk både i Norge og Tyskland vil være en del av EUs felles kvotemarked for klimagasser. Det er de totale tildelte utslippskvotene som bestemmer klimagassutslippene – ikke om de kommer i Norge eller i Tyskland.

Konsekvensene av regjeringens nei til gasskraftverk bidrar kun til å høyne strømprisene i Midt-Norge, ikke til å redusere klimagassutslipp. Høyre sier ja til bygging av gasskraftverk i Møre og Romsdal uten særnorske krav til fangst og lagring av CO₂ fra dag én.

Vi sier ja til mer fornybar energi ved bygging av flere småkraftverk og modernisering og skånsom utbygging av eksisterende eldre kraftverk, som kan gi mer fornybar energi.

Og vi forventer nå at overføringslinjen mellom Ørskog og Fardal, med krav om kabling i de mest sårbare områdene, snarest blir igangsatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:24:24]: Bygger man industri i Midt-Norge, får man ikke bygge gasskraftverk. Bygger man ut et oljefelt utenfor Finnmark, får man bygge gasskraftverk – uten rensing. Bygger Hydro i Qatar, reiser kongefamilie og statsråder dit og jubler. Bygger man det samme i Møre og Romsdal, får man kjeft hvis man i det hele tatt nevner ordet «gasskraftverk».

Dette illustrerer utfordringene i norsk energipolitikk og er hovedsakelig årsaken til dagens situasjon, nemlig en sviktende vilje eller evne til å skjære igjennom i vanskelige saker og sørge for at kraftforsyningssikkerhet står over nasjonale CO₂-regnskap.

Verdens CO₂-utslipp hadde ikke vært større om en hadde brent gassen i Midt-Norge framfor å eksportere den til utlandet. Det er mengden gass en pumper opp, som avgjør hvor store utslippene blir, ikke om det brennes i Norge, i Qatar, i England eller i Tyskland.

Historiebeskrivelsen til representanten Serigstad Valen var interessant. Det er helt riktig at SV var imot prosjektet – det synes jeg også han skal nevne for representanten Langeland, som i Rogaland, for å tekkes oljeindustrien, skryter av at SV var for prosjektet. Jeg skal la det ligge. Men representanten Valen lar være å si at Fremskrittspartiet også påpekte kraftsituasjonen. Vår løsning var det motsatte av det representanten Valen hevder var SVs løsning. Vi sa: Bygg Ormen Lange, men bygg også et gasskraftverk.

To av de partiene som i dag sitter i regjering, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, hadde ingen alternative løsninger til Bondevik-regjeringen i Ormen Lange-saken. Det å sitte og kjefte på Bondevik-regjeringen for manglende handling i 2004 er lite troverdig når en ikke hadde alternative løsninger selv. Det er det en må sammenligne med i de fleste sakene når en diskuterer dette: Hva var det regjeringen Bondevik foreslo, kontra det det enkelte partiet foreslo det året. Det nytter ikke å komme og vise til at en de to siste årene har foreslått enorme økninger i NVEs mandat og bevilgninger – for det har det ikke vært noen uenighet om. Spørsmålet er om det var noen av regjeringspartiene som i 2003–2004 foreslo noe annet – og det var det ikke. Så der er dagens og forrige regjering i samme båt.

Dagens forslag ville ikke vært nødvendig om en hadde hatt evne i dagens regjering til å gjøre noe for fire og et halvt år siden. Det er ingen fra opposisjonen som ønsker flere handlingsplaner for papirets del. Grunnen til at vi fortsatt etterlyser dette, er at regjeringen ikke har levert noe av betydning. Den linjen som en f.eks. skryter av fra Sverige – ja, en kan begynne å lese om den allerede under Bondevik-regjeringens styre – er altså ikke et genuint rød-grønt prosjekt. Det eneste genuint rød-grønne i Midt-Norge i dag er to mobile gasskraftverk, som saksordføreren argumenterte veldig godt for hvorfor regjeringen ikke ønsker å ta i bruk. Hvorfor i alle dager brukte de penger til å kjøpe det, istedenfor heller å sette av en pott hos Enova til å stimulere produksjonen av fornybar energi kun i Midt-Norge – eventuelt stimulere et CO₂-renseprosjekt på et gasskraftverk i Midt-Norge, eventuelt å framskynde linjeutbyggingen? Det er jo problemet.

Mange av de tingene som regjeringen skryter av her, er generelle virkemidler for hele Norge. Det har ingenting med Midt-Norge å gjøre, og derfor får en heller ikke løst situasjonen i Midt-Norge.

Eirin Kristin Sund (A) [12:27:54]: Først: Når representanten Solvik-Olsen sier at det er viktig at en kommer med hele historiebeskrivelsen, så er jeg enig med representanten i det. Og når jeg har nevnt, ikke bare i dag, men andre ganger også, at dette er unnlatelsessynder fra 15 år tilbake, så innrømmer jeg med det også at det gjelder andre regjeringer, med andre farger enn de regjeringene som satt før denne regjeringen, hadde. Så ulike regjeringer, med ulike farger, må ta ansvar for at vi har havnet i denne situasjonen.

Når representanten Line Henriette Hjemdal ikke liker at vi sier noe om hva vi har gjort – og faktisk har fått til – og kaller det en skryteliste, så hører jeg det, og registrerer det. Men det er nå engang sånn at det regjeringen har gjort, det har den gjort, og det er sant at vi har gjort det vi har gjort. Det viktigste da er ikke hva vi har gjort, men det er viktig i en sak som denne å påpeke at en faktisk har gjort noe.

Men det viktigste er å si hva vi skal gjøre. Når representanten Hjemdal skaper et inntrykk av at posisjonen ikke tar på alvor situasjonen i Midt-Norge, vil jeg på det sterkeste si at det er å skape et feil bilde. For det er nettopp på grunn av situasjonen i Midt-Norge og utfordringen der – det at vi ikke har fått gjort nok – at vi ikke kan komme med politiske, lettvinne løsninger eller ord. Vi er nødt til å komme med handling. Og da er det mer kraft, flere linjer og bedre forsyning som skal til. Det må jo være et paradoks for representanten Hjemdal at de andre partiene som hun er i opposisjon sammen med, har to svar. Det ene er at de skal bygge gasskraftverk – og det skal gjøres uten rensing – og det andre er nettutbygging. Jeg var i London sammen med miljøpolitisk talsperson fra Høyre, som ikke kunne svare et klart og tydelig ja til utbygging f.eks. når det gjaldt Ørskog–Fardal eller Sima–Samnanger, for den saks skyld, og man legger seg en plass midt i. Det sier noe om hvor vanskelig denne saken er, og at det er mye mer komplisert enn spørsmålet om gasskraftverk eller ei.

Så vil jeg si til representanten Holten at ja, representanten Holten har helt rett når hun påpeker at vi ikke nådde målet på vindkraft. Det er altså ikke slik at vi har skrinlagt det målet, men vi har innsett, og vi har erkjent, at vi ikke fikk det til. Den uroen som var i verdensøkonomien, bedret ikke akkurat den situasjonen; det er ikke hele forklaringen.

Men så er det også slik at Enova har blitt bedt om å bruke penger der en får mest igjen for pengene. Det har da gått på bekostning av vind, for det har hatt en prislapp, det har vært så dyrt, og det har gjort at det har gått mer til bio. Så da blir jeg litt overgitt over at vi blir kritisert for hva vi har gjort, og kommentert på hva vi vil gjøre. En opposisjon ønsker seg en handlingsplan, men veldig få utenom Ketil Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet sier noe om hva de mener at den eventuelle handlingsplanen skal inneholde av tiltak.

Presidenten: Presidenten antar at den stadige henvisningen til representanten Holten er ment å gjelde representanten Hjemdal.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:31:15]: Representanten Røbekk Nørve forviller seg jo inn i nettopp den polemikken som jeg advarte mot i begynnelsen av denne debatten. Men det kan virke som om Høyre – og det fikk jeg inntrykk av i gårsdagens debatter på miljøfeltet også – for tiden går helt på tomgang. Ikke ett tiltak er gjennomført i Midt-Norge, hevder representanten, selv om både jeg og statsråden har redegjort for de mange tiltakene som er gjennomført og vil bli gjennomført både innen energisparing, tildeling av penger og konsesjoner til ny energi og forbedringer av nett.

Så må Høyre bestemme seg – nå må de begynne å ta et valg i spørsmålet om gasskraft. For litt mindre enn en uke siden sto flere Høyre-representanter på talerstolen i Stortinget og betegnet det som en katastrofe for klimaet at Mongstad er utsatt, selv om Høyre selv tidligere har tatt til orde for at det var greit, om det viste seg å være nødvendig. Regjeringen har av representanten Astrup blitt kritisert for å mangle ambisjoner i klimapolitikken, fordi man ikke får til rensing fort nok. Da kan ikke Høyre samtidig, i en vinter der vi opplever en kraftkrise, løpe land og strand rundt og ta til orde for å starte opp de sterkt forurensende mobile gasskraftverkene, som pristiltak, og så etterpå komme her på talerstolen og omtale de samme kraftverkene som klimabomber – for det er det jo noen av oss som har prøvd å si hele tiden. Man kan ikke samtidig som man kritiserer regjeringen for manglende ambisjoner på gasskraftfeltet, skrive i merknads form i saken vi faktisk diskuterer her, at regjeringen gjennom å stille særnorske krav om full CO₂-håndtering fra dag én i realiteten har sagt nei til nye planer om gasskraftverk i Norge. Det henger bare på ingen måte på greip. Enten er man for å stille krav om rensing fra dag én – og da er det helt legitimt å kritisere regjeringen for ikke å handle fort nok, det er en oppfatning vi alle deler; vi ønsker alle å rense gasskraftverk så fort som mulig – eller så må man si at særnorske krav om CO₂-rensing er negativt fordi det hindrer utbygging av gasskraft. Det gjør Høyre i salen i dag. Men det blir umulig å debattere gasskraft og CO₂-rensing og klima med Høyre når man endrer posisjoner ut fra hvilke velgere man er ute etter å nå med sin populistiske retorikk på en dag-til-dag-basis. Det blir en svært uryddig og uoversiktlig debatt, ikke bare for oss i regjeringspartiene, men ikke minst for velgerne, som får svært ulike signaler fra Høyre fra dag til dag.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:34:13]: Kraftsituasjonen i Midt-Norge er alvorlig. Den er alvorlig fordi det fram til overføringslinjen Ørskog–Fardal er på plass er stor usikkerhet knyttet til om landsdelen takler en periode uten nedbør. Og det bør ikke være slik i Norge anno 2010 at en landsdel blir utsatt for en sånn usikkerhet.

Prisbildet i vinter har imidlertid vært slik at Midt-Norge i stor grad har hatt samme priser som Nord-Norge og resten av det nordiske markedet. Det forundrer meg av og til i disse debattene at folk som vil Midt-Norge vel og ønsker at det skal være attraktivt for næringslivet å investere i Midt-Norge, ikke anstrenger seg mer for å gi et nyansert bilde av prissituasjonen som den har vært, og er, i Midt-Norge. Men kraftsituasjonen er alvorlig på grunn av usikkerheten det skaper for tørrårssituasjoner.

Så vil jeg gi ros til representanten Sund, som er mer nyansert enn sine rød-grønne kolleger når det gjelder ansvarsfordelingen for den situasjonen vi er i, og viser til at det skyldes flere regjeringer. Men flere av de andre rød-grønne representantene har vært desto mindre ydmyke og framstilt det som om Bondevik II-regjeringen manglet framsynthet og ikke foretok seg noen ting, mens de rød-grønne har fulgt opp etterpå med mange tiltak.

Det er jo bare å ta en liten test på en del av de viktigste tiltakene som er nevnt. Når startet planleggingen av overføringslinjen Ørskog–Fardal? Når startet planleggingen av overføringsforbindelsen Nea–Järpströmmen? Under hvilken regjering startet Statnett arbeidet med å skaffe de mobile reservekraftverkene? Svarene på disse spørsmålene viser klart at Bondevik II-regjeringen handlet i forhold til kraftsituasjonen i Midt-Norge, og den rød-grønne skrytelista blir jo desto kortere av en slik test.

Likevel er det ingen regjering som kan slå seg på brystet og si at den er fornøyd med sin innsats. Men når det gjelder utfordringen fra representanten Sund om å vise til hvilke tiltak som bør stå i en slik handlingsplan, kan jeg nevne to ting. Det første vil jo være å sette en tidsfrist for behandlingen av Ørskog–Fardal-linjen – ikke fordi saksbehandlingen ikke skal være skikkelig, men for å sette press på alle parter for å sikre maksimal framdrift, slik at vi kan få en beslutning så snart saken er forsvarlig behandlet. Det andre er om olje- og energiministeren kunne fastslå at prisområder har vi for å håndtere normale variasjoner i kraftmarkedet mellom forbruk og produksjon, mens en situasjon over tid der en landsdel må betale en ekstra straffeskatt på strømprisen fordi myndighetene ikke har gjort jobben sin, ikke er hensikten med prisområdene. Statsråden kan erklære at en slik situasjon vil vi ikke akseptere at disse områdene skal utløse.

Erling Sande (Sp) [12:37:31]: Det var innlegget til representanten Røbekk Nørve frå Høgre som gjorde at eg tok ordet. Viss eg forstod representanten riktig, står ho altså og seier at det spelar inga rolle kor desse utsleppa kjem, om det er i Noreg eller i andre land. Bygg derfor gasskraftverk.

Det er eit standpunkt ein kan ha. Det er heilt fair å ha det standpunktet, men det går ikkje i hop med at ein har underteikna ei avtale her på Stortinget med alle parti, med unntak av Framstegspartiet, om klimaforlik, der ein sette mål om utsleppskutt i Noreg – norske kutt. Her har jo også regjeringa, som fleire har vore inne på, av Høgre sine representantar blitt kritisert for å ha vore for lite ambisiøs. Eg er ganske overraska over at eit parti som Høgre, med ei historie som i alle fall eit konsekvent og seriøst parti, no i stadig fleire saker kjem og har minst to standpunkt, i denne sal, innafor same parti. Her må ein gjere nokre val, og så synest eg dei må klargjere – no står det to Høgre-representantar etter meg på talarlista – følgjande: Står Høgre framleis inne for klimaforliket? Viss ja, kor har ein tenkt å saldere utsleppa frå dei gasskraftverka ein har tenkt å byggje i Midt-Noreg? Er det innafor transportområdet? Er det innafor næringsområdet? Kor har Høgre tenkt å ta inn dei auka utsleppa, på kva område?

Så har denne debatten gått inn i eit gamalt spor, nemleg at ein er meir oppteken av å diskutere det som har vore, enn det vi skal gjere framover. Eg synest opposisjonen ikkje har svart på utfordringane om å kome med konkrete tiltak. Ein har kome med eit tiltak, og det er gasskraftverk. Så gjorde representanten Håbrekke eit forsøk i sitt siste innlegg med enda eit tiltak, nemleg maks framdrift på Ørskog–Fardal-linja. Det er eg einig i er eit viktig tiltak, og det har statsråden sagt han skal halde. Eg hadde håpt at denne debatten skulle bli ein debatt om fleire tiltak vi kunne gjere på energisida for å løyse den utfordrande situasjonen som vi har.

Bjørn Lødemel (H) [12:40:05]: Eg har registrert, både i går og i dag, at raud-grøne politikarar er urolege for Høgre og for at vi skal ha ulike standpunkt i ulike saker. Eg meiner vi følgjer ei konsekvent linje. Når dei i tillegg er bekymra for Høgre sin opptur, med bakgrunn i eit flott landsmøte, og at statsråd Solheim og SV og også Senterpartiet blir urolege etter ein flott debatt som den i går, kan vi berre love at her kjem det til å kome mykje meir.

Det er også interessant å høyre representanten Valen når han snakkar om kven som kom på bana då det storma som mest rundt forureinande gasskraftverk i Midt-Noreg. Jau, det var raud-grøne politikarar som fylte avisene i Møre og Romsdal, i Trøndelagsfylka med krav om oppstart av dei mobile gasskraftverka. Det var dei som gjekk tøffast ut. Det er òg verdt å merke seg at dei representantane som ikkje var i salen då dei forslaga skulle behandlast, nettopp var raud-grøne politikarar frå Midt-Noreg. Det er svært beklageleg.

Det blir peika på at Høgre ikkje har lagt nokon løysingar på bordet. Det meiner eg er fullstendig feil. Eg sa i innlegget mitt at eg ønskte auka lokal produksjon, småkraft- og annan lokal produksjon. Vi treng betre retningslinjer som gjer at vi kan få produsere meir straum. Vi treng mykje raskare sakshandsaming, bl.a. kan kommunane overta mykje av sakshandsaminga av småkraftverk, og vi treng ein ny nettpolitikk som gjer at vi kan få ei meir skånsam utbygging av nettet.

Eg bur sjølv i eit område som kunne blitt ramma ved utbygginga av av Ørskog–Fardal-linja, og eg har kjent på kroppen den sterke uroa som det betyr for mitt nærmiljø, for mi heimbygd og for mine folk. Eg jobba mykje med dei sakene då eg var ordførar i min kommune. Derfor skal ein ha respekt for dei folka som kjempar imot desse kraftlinjene på grunn av at dei ser at dei vil øydeleggje nærmiljøet deira, øydeleggje mykje av det livsgrunnlaget som er. Eg meiner ein skal ha respekt for det.

Så høyrer eg stadig vekk representanten Erling Sande kommentere mi haldning til Ørskog–Fardal-linja. Eg var i ein valkamp der raud-grøne politikarar gjentok gong etter gong at dersom Ørskog–Fardal-linja kjem, skal ho kome vekk frå folk. Vi hadde ein runde med ministeren for ikkje lenge sidan der vi snakka om Naustdal, eit område der folk verkeleg får svi, for dei får ei 420 kV kraftlinje rett i fanget.

Mitt spørsmål tilbake til representanten Sande er: Kva gjer representanten Sande med Naustdal? Korleis vil han påverke situasjonen slik at ministeren får gjort ei fornuftig vurdering av det luftspennet som er planlagt gjennom Naustdal, når både fylkeskommunen og kommunane seier at dei ikkje ønskjer det? Kva vil representanten Sande gjere når det gjeld Naustdal?

Presidenten: Presidenten vil på ingen måte gripe inn i debatten, men bare påpeke at det er varslet et relativt langt kveldsmøte i dag.

Siri A. Meling (H) [12:43:21]: Jeg ba om ordet etter innlegget som representanten Snorre Valen holdt, hvor han går høyt på banen og kritiserer Høyre for å mangle ambisjoner i klimapolitikken, for å kritisere Mongstad-prosessen og for å endre retorikk fra dag til dag – for å gjenta det Snorre Valen sa.

Hvis vi begynner med det første, beskyldningen om å mangle ambisjoner i klimapolitikken, kan jeg forsikre representanten Valen om at Høyre har store ambisjoner i klimapolitikken. Vi er mer spørrende til hva som er Sosialistisk Venstrepartis og regjeringens ambisjoner i klimapolitikken. Klimakur ble nettopp lagt frem. Regjeringens svar på disse 160 tiltakene for å redusere klimagassutslipp innenfor en rekke sektorer er å utsette en klimahandlingsplan med ett år. Hvilke ambisjoner, hvilken fremdrift, hvilket aktivitetsnivå er det regjeringen og Valens eget parti legger til grunn for klimapolitikken?

Til og med prosjekter som ville redusere klimautslippene og som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, har ikke denne regjeringen klart å iverksette. Vi vet at for hver dag som går, blir tiltakene vi må iverksette, dyrere for næringslivet, for den enkelte forbruker og for samfunnet, nettopp fordi vi venter på det vi er enige om av mål fremover.

Så kritiserer representanten Serigstad Valen vår kritikk av prosessen rundt Mongstad. Ja, vi kritiserer denne prosessen. Regjeringen har selv gått høyt på banen med sine løfter om full rensing på Mongstad og har måttet gå tilbake på disse løftene med hensyn til de teknologiske og industrielle utfordringene som ligger der. Høyre har ikke vært imot at vi skulle satse på rensing på Mongstad, men det er regjeringen – og statsråden fra samme parti som representanten Serigstad Valen – som sitter med nøkkelen når det gjelder styring fra dag til dag og kontakten med de berørte parter. Det at vi kritiserer prosessen, betyr ikke at vi ikke stiller oss bak ambisjonene om å utvikle renseteknologi som lar seg kommersialisere og kan brukes andre steder.

Høyre endrer på ingen måte retorikken fra dag til dag. Vi er opptatt av klima, og vi er også opptatt av forsyningssikkerheten. Vi ser at gass og gasskraftverk kan bidra her, men vi ønsker også å utvikle tekologi som gjør det mulig å rense gasskraftverkene på sikt.

Representanten Erling Sande kan jeg berolige med å si at Høyre stiller seg selvfølgelig bak det klimaforliket vi har inngått, og vi er innstilt på å være med og bidra konstruktivt med tanke på hvor kuttene skal komme. Vi etterlyser – og har etterlyst – regjeringens initiativ til å ta diskusjoner om hvordan vi skal ta disse kuttene.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:46:36]: Denne debatten dreier seg om å utarbeide en handlingsplan for å hindre en slik forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal som den vi har opplevd i år. Vi ønsker en plan, ikke en opplisting i en debatt om hva som er gjort – for det er det helt umulig å sette sammen i en plan. Skal dette gjennomføres, må planen inneholde delmål – definerte mål. Målsettingen er at det skal bli en sikker strømforsyning til Midt-Norge. Da må man ha definerte mål, man må ha tidsfrister og delmål for hva som skal gjøres det enkelte år – og normalt kommer det kostnader til. Det virker som om regjeringen er like immun mot handlingsplaner som den er mot private initiativ. Det er klart at i forbindelse med sikker strømtilførsel til Midt-Norge er det mange vanskelige avgjørelser som må tas, men man kan ikke hoppe over det. For å komme videre må dette gjennomføres.

Fremskrittspartiet erkjenner at gasskraftverk i området hadde vært det beste. Og vi har vanskelig for å forstå at et gasskraftverk i Midt-Norge ikke er like nyttig som det som Statkraft bygger i Tyskland – der er det er helt ok, staten eier Statkraft, men der er det ingen grunn til at vi skal ha noen inngripen fra eierne. Hele kjernen, hele poenget er å få fram en plan, som ble lovet i 2006, men som ikke finnes i dag. Man hører om mange gode ting som er gjort – og det er helt sikkert riktig, også mange vanskelige ting – men får vi en samlet plan, kan vi vurdere om den er god. Politikerne klarer ikke å lage den planen, men faginstansene som regjeringen kan benytte, må lage planen. Så får vi diskutere den og se om den er god nok for å sikre at vi unngår en situasjon med høye strømpriser og til dels dårlig tilgang på kraft til Midt-Norge, som i år.

Endre Skjervø (FrP) [12:49:08]: Som nordtrønder synes jeg det er veldig frustrerende å høre på den debatten som foregår her i salen. Når SV sier at man skal løse denne krisen ved å gjøre noe med strømforbruket til hyttefolket i regionen, har man overhodet ikke skjønt hva det er snakk om. Vi har et næringsliv i Trøndelag som nå over flere år – ja, faktisk over en tiårsperiode – har sagt at dette går den gale veien. Hvis man ikke gjør noe med én gang, vil man få betydelig reduksjon i kapasitet, fordi det blir for dyrt. Det har vi sett resultatet av, og det ser vi i avisene i Midt-Norge dag ut og dag inn. Så det skulle ikke være noen overraskelse for noen at store industribedrifter nå vakler og har store problemer med å holde arbeidsstokken i virksomhet. Å dra det dit hen at det er strømforbruket til hyttefolket og sparingen til vanlige husholdinger som vil løse dette problemet, blir jeg veldig provosert av å høre. For det er ikke det som er realiteten; da har man ikke skjønt hva det er snakk om.

Så sier Arbeiderpartiet i debatten at man prioriterer handling. Ja, men hvorfor gjør man ingenting da? Fra et nordtrøndersk ståsted har man i år etter år sett uttalelser fra Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag, på årsmøter, i fylkesting osv., om at nå må noe gjøres, nå har man kontroll, og bare man sender folk til Stortinget, skal man sannelig ordne opp i dette. Men ingenting blir gjort. Ordføreren i Levanger, Robert Svarva fra Arbeiderpartiet, uttalte til fylkesårsmøtet i Nord-Trøndelag i mars, etter Jens Stoltenbergs tale, at man kunne like godt sendt katta til naboen til Stortinget. Underforstått: Man gjør ikke noen verdens ting. Det blir veldig frustrerende, spesielt for ordføreren i Levanger, som har en stor industrivirksomhet i sin kommune, Norske Skog. Norske Skog er kjempetydelig på at nå er det like før man må stenge, hvis man ikke kan få noen langsiktige rammebetingelser som er gode nok. Hva gjør da regjeringen og stortingsflertallet? Jo, man sier at man skal handle, men ingenting blir gjort.

Så viser Senterpartiet og Sande til at man ikke gjorde så veldig mye under forrige regjering heller. Det sa stortingsflertallet i forrige periode og viste til Bondevik II-regjeringen. Da var det for så vidt legitimt nok å hevde det, men å fortsette med å hevde det i denne perioden, synes jeg nesten blir latterlig. Jeg håper at man kan komme fra ord til handling, og at man får gjort noe med den situasjonen som vi opplever i Midt-Norge hver eneste dag, som gjør at vanlige husholdninger må betale kjempedyre strømregninger, og at industrien lider under det som stortingsflertallet ikke gjør.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:52:31]: Representanten Sande etterlyste forslag til tiltak fra undertegnede utenom bygging av gasskraftverk. Jeg kan referere til hva jeg sa:

«Vi sier ja til mer fornybar energi ved bygging av flere småkraftverk, og modernisering og skånsom utbygging av eksisterende eldre kraftverk, som kan gi mer fornybar energi. Og vi forventer nå at overføringslinjen mellom Ørskog og Fardal, med krav om kabling i de mest sårbare områdene, snarest blir igangsatt.»

Dessverre rakk jeg ikke å vise til at vi senest i går hadde møte med bønder og jordeiere, som er alvorlig rammet ved regjeringens løftebrudd når det gjelder grønne sertifikater og småkraftverk. De fleste sliter i dag med røde tall og fare for konkurs. De ber Høyre om hjelp, og de viser til våre planer om grønne sertifikater, som var igangsatt med forhandlinger med Sverige da vår regjering gikk av i 2005 – vi snakker altså om fornybar energi som vannkraft. Og jeg lurer på: Hvorfor sviktet Senterpartiet i denne enkle saken?

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:54:09]: Det var representanten Sande som fikk meg til å ta ordet, fordi han etterlyste igjen tiltak i handlingsplanen som vi mener regjeringen bør iverksette. Jeg sa ikke bare «maksimal framdrift» i arbeidet med Ørskog–Fardal. Jeg sa at olje- og energiministeren faktisk bør sette en tidsfrist, slik at folk i Midt-Norge vet hva de har å forholde seg til – en tidsfrist som er rimelig for å få en forsvarlig behandling, men som setter press på partene og gir folk i Midt-Norge en trygghet for at her får vi faktisk en beslutning.

I mitt innlegg viste jeg også til områdeprisene. Det er faktisk mulig å etablere et prinsipp om at områdepriser skal korrigere for normale variasjoner i kraftforsyningen i ulike deler av landet, men skal ikke brukes som et særpålegg i en landsdel hvis vi over tid får en spesielt anstrengt situasjon, som åpenbart skyldes at myndighetene har sviktet. Det er ikke rett at Statnett skal skrive ut regningen til forbrukerne hvis det er Statnett som har ansvaret – eller politiske myndigheter for den del. Det prinspippet kunne olje- og energiministeren ha slått fast for lenge siden, og dermed gitt folk i Midt-Norge en mye større trygghet i forhold til den usikkerheten man møter i årene framover.

Så har vi også pekt på energieffektivisering, fornybar energi osv. som kan være gjennomført, men paradokset i denne debatten er at vi har kommet så langt at mange av de nye tiltakene som kunne ha vært gjennomført, f.eks. av ny kraftutbygging, ikke vil være ferdig før Ørskog–Fardal står klart. Det er nettopp den rød-grønne regjeringens nøling som har gjort at vi står her i dag i en situasjon der det er for sent å gjennomføre en del av de tiltakene som burde ha vært gjennomført.

Til slutt vil jeg også minne om at den debatten vi nå har om Midt-Norge, kanskje også er en anledning til å løfte blikket og til å diskutere: Er det noen svakheter i energipolitikken som har gjort at vi står her og diskuterer en sånn situasjon? For vi har jo ikke bare en Midt-Norge-situasjon. Energimyndighetene sier at vi har foran oss en potensielt anstrengt situasjon i Hordaland. I fjor vår diskuterte vi utbygging av Goliat-feltet, der regjeringen og det rød-grønne flertallet ikke var i stand til å si at vi kunne forsyne Goliat med fornybar energi om elleve år. Det kunne man ikke med sikkerhet fastslå, fordi Statnett måtte jo regne ut om det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge denne kraftforsyningen. Så vi har en Finnmarksituasjon, som skaper klimagassutslipp, vi har en usikkerhet om Hordaland, vi har en usikkerhet i Midt-Norge.

Kanskje er det nettopp tid for å løfte opp energipolitikken og si at vi trenger mer politisk styring av energipolitikken? Vi trenger energi- og klimaplaner som viser at vi holder klimaforpliktelsene uten gasskraftverk med utslipp, og vi forsyner hver enkelt landsdel sikkert i et 10-20-30-årsperspektiv. Det er styring av energipolitikken.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:57:31]: Jeg vil anbefale representanten Skjervø å følge med i debatten og få med seg det som blir sagt før han uttaler seg i så kraftige ordelag som det han gjorde. Det er ikke undertegnede og SV som har kommet med noen utspill om strømforbruk i hytter. Det er det Norsk Industri som har gjort, det er det NHO som har gjort, det er det næringslivet – altså Fremskrittspartiets venner i næringslivet, som Skjervø selv omtalte i sitt innlegg – som selv har kjørt ut. Det burde Skjervø være klar over før han holder innlegg for å hilse hjem til hjemfylket i denne debatten.

Så synes jeg Høyres mangel på ydmykhet er ganske oppsiktsvekkende. Det kan hende at det er Stortinget og en samlet miljøbevegelse som har fulgt veldig dårlig med, men jeg har i hvert fall ikke fått med meg hvilke store tiltak Høyre gjorde for klimaet de fire årene de styrte landet, før de rød-grønne tok over. Hvor viktig er klima for Høyre når partileder Erna Solberg truer med å gå vekk fra enkelte punkter i klimaforliket? Nå garanterer representanten Meling at Høyre står ved klimaforliket. Hvis det stemmer – og det håper jeg virkelig det gjør – hvordan skal da Høyre forklare sin iver etter å bygge flere gasskraftverk i Norge uten CO₂-rensing, som det aktivt tas til ordet for i merknadene til saken her? Hvor er det vi skal gjøre større utslippskutt da?

Hvis klimaforliket er svært viktig for Høyre, skulle man tro at Høyre hadde et avklart forhold til disse spørsmålene før man tok til orde for mer bygging av forurensende gasskraft. Hvordan kan Høyre forklare de diametralt motsatte standpunktene og innstillingen til gasskraft som partiet oppviser – i debatten under forsyningskrisen i vinter, og i forrige ukes spørretime, da det plutselig var viktig å få på plass rensing av gasskraft så fort som mulig av hensyn til klimaet, og i behandlingen av denne saken, hvor man tvert imot omtaler full CO₂-håndtering som «et særnorsk krav» i svært negativt ladede formuleringer? Det henger ikke sammen, og det kan ikke Høyre snakke seg bort fra ved å drive polemikk mot et SV i regjering som har utrettet mange, mange, mange ganger flere tiltak for miljøet, og som har fått mer gjennomslag for klimaet enn det Høyre noensinne har gjort i regjering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.