Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Rune Henriksen (A) [13:25:39]: (ordfører for saken): Stortinget har i Verneplan for vassdrag gjennom seks vedtak vernet viktige nasjonale naturkvaliteter og et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, selv om det også skal tas hensyn ved andre inngrep. Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opptil 1 MW i vernede vassdrag. I Bjerkreimsvassdraget ble grensen satt til 3 MW. Forutsetningen var at slike utbygginger ikke skulle svekke verneverdiene i vassdragene.

Vår regjering går inn for å øke den fornybare energiproduksjonen betydelig. Dette vil også innebære en økt satsing på vannkraft, og det blir viktig å finne fram til de gode prosjektene. Vårt land er fullt av vassdrag som ikke er vernet. Jeg mener derfor at fokuset må være på å utvikle disse på en fornuftig og hensiktsmessig måte framfor primært å rette øynene mot de av våre vassdrag som er vernet. Det er også slik at da Stortinget behandlet suppleringen av Verneplan for vassdrag i 2009, forutsatte Stortinget at det skulle etableres et prøveprosjekt med helhetlig forvaltning i Vefsnavassdraget, der det kan legges til rette for mindre og skånsom vannkraftproduksjon fristilt fra maksgrensen på 1 MW. Dette prøveprosjektet vil bli interessant å følge med tanke på det forslaget som vi nå diskuterer. Jeg konstaterer også at det prosjektet er satt i gang, og det jobbes videre med det.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at ny teknologi kan gi muligheter som ikke var forutsatt da vernevedtakene i sin tid ble gjort. Det er et spor som vi vil se hvordan utvikler seg i forbindelse med Vefsnavassdraget, men det er også klart at det kommer andre innspill og situasjoner opp rundt omkring som det er all right å se litt på, når det gjelder hvordan vi kan få gjort disse tingene på en god måte.

Et poeng i dette, som jeg synes er litt vesentlig å ha med seg, er at med den utviklingen som vi ser framover med ekstremvær, kan det kanskje i noen områder rett og slett være ønskelig å ha den muligheten til flomregulering som kraftutbyggingen gir.

Jeg vil på ingen måte avvise at dette er en god idé. Vi ønsker å innhente mer erfaring før vi går videre på dette sporet. Men, som sagt, vi setter ikke foten bastant ned, og vi anbefaler derfor at forslaget vedlegges protokollen.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:28:59]: I alle energidebatter som vi har på Stortinget, påpeker representanter fra de rød-grønne partiene viktigheten av å øke den fornybare elproduksjonen. I merknaden fra en samlet energi- og miljøkomité, minus representantene fra Fremskrittspartiet, heter det:

«Flertallet mener derfor at klimautfordringen må være et overordnet hensyn i alle politiske spørsmål, og at hensynet til klima må legge føringer på politiske beslutninger på en rekke områder.»

Og videre:

«Flertallet peker på at bruk og produksjon av fossil energi er den viktigste kilden til klimagassutslipp, og at det derfor er nødvendig med en overgang fra fossil til fornybar energi dersom vi skal møte klimautfordringen. Flertallet peker på at nesten all norsk kraftproduksjon i dag kommer fra fornybar vannkraft, og at Norge fortsatt har et betydelig potensial for økt fornybar kraftproduksjon.»

Med en så klar og tydelig merknad til Innst. 319 S er det uforståelig og ulogisk at komiteens rød-grønne flertall går imot forslaget i representantforslaget som nå diskuteres.

De fleste av verneplanene for vassdrag er fra begynnelsen av 1980-årene. Utbyggingsmetodene har forandret seg betydelig fra den tid og er blitt stadig mer miljøvennlige. Fremskrittspartiet er enig med seniorrådgiver Haakon Thaulow i Norsk institutt for vannforskning, NIVA, som uttaler seg til Teknisk Ukeblad i mai 2008. Der hevder Thaulow at ny kunnskap om vassdragsreguleringer og miljø må føre til at gamle vassdragsplaner må vurderes på nytt, inkludert tidligere vernede vassdrag.

Dagens utbygging av kraftanlegg er mer skånsom enn tidligere. Det betyr at mange vernede vassdrag med fordel kunne få bygget kraftverk med en konsesjonsgrense på 3 MW. Småkraftforeninga deler fullt ut synet om at effekten fra småkraftverk i vernede vassdrag bør økes fra 1 MW til 3 MW. Her har vi en parallell sak for Senterpartiet fra debatten vi hadde i Stortinget den 3. juni om tilskuddsordning for småkraftverk bygget i perioden fra 2004 til september 2009.

De fleste eiere av småkraftanlegg er bønder som vil utnytte vannressursene som ligger på gården, til å få større inntekter fra gårdsdriften. Utad på folkemøter o.l. virker det som om flere av de rød-grønne politikerne kan være med på å øke effekten fra 1 MW til 3 MW. Blant annet skal komiteens leder, Erling Sande fra Senterpartiet, ha sagt følgende på et møte hos Bondelaget høsten 2009:

«Eg har personleg sans for å få utvida grensa for kva som kan tillatast utbygd i verna vassdrag frå 1 til 3 megawatt.»

Dette er en modig uttalelse frå komitéleder Sande, som støttes helt av Fremskrittspartiet. Det som er synd, ikke minst for senterpartivelgere som eier småkraftverk, er at heller ikke i denne viktige saken har Senterpartiet klart å få gehør innad i regjeringen. SVs medlemmer er nok bremseklossen også i denne fornuftige saken om å øke produksjonen av fornybar elkraft i Norge. SV er i all vesentlighet ferdig med vannkraftutbygging. Selv om SV bruker enhver anledning til å skjelle ut alle som vil at norsk olje- og gassproduksjon skal fortsette, og kaller disse miljøverstinger, endrer det ikke SVs syn på mer vannkraftutbygging i Norge. For SV gjelder nå vindkraft både på land og – helst – til havs. I tillegg nevnes også bioenergi, uten at partiet bør skryte mye av sin håndtering av biodieselsaken forrige høst. Kostnadene med å produsere vind- og biokraft ser ikke ut til å bekymre SVs representanter. Regningen dekkes enten av subsidier eller av norske konsumenter.

Fremskrittspartiet mener det er ulogisk når flertallet i komiteen går imot å utvide konsesjonsgrensen fra 1 til 3 MW, som representantforslaget foreslår. Vannkraft er fornybar energi, det billigste og mest miljøskånsomme tiltak som kan benyttes. I Norge står vannkraft for ca. 98 pst. av all produsert elektrisk strøm. Det virker som om komiteens flertall ikke innser dette, men foretrekker visjonen om en storstilt vindkraftutbygging til lands og til havs for å få bukt med klimaproblemene.

Til slutt tar jeg opp fellesforslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har tatt opp det forslag han refererte til.

Siri A. Meling (H) [13:33:47]: Tidligere denne uken kunne NRK melde om en rapport fra Det internasjonale energibyrået, IEA, som plasserte Norge på tilnærmet jumboplass på en rangering over stater i Europa og deres satsing for å få frem ny fornybar energi. På denne oversikten var altså Norge det nest dårligste landet i Europa. Dette er en plassering som energinasjonen Norge ikke kan si seg fornøyd med, og som i hvert fall ikke Høyre er fornøyd med. Vi har ambisjoner innenfor energiområdet og ønsker at vi i større grad skal kunne ta ut det potensialet vannkraftressursene representerer for landet vårt.

Det er ingen tvil om at småkraft er en viktig kilde til inntekt for den enkelte grunneier eller gårdbruker rundt omkring i Distrikts-Norge. Dette bidrar til å styrke næringsgrunnlaget og inntektene til kommunene og derigjennom at man kan opprettholde et godt tilbud til kommunens innbyggere.

Småkraftpotensialet har selvfølgelig også en dimensjon når det gjelder kraftbalansen som sådan. Selv om dette er mindre kraftutbygginger, utgjør som kjent mange bekker små en stor å. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, anslår at det gjenværende potensialet for utbygging av småkraft i Norge er ca. 18 TWh. Dermed vil småkraft samlet sett også utgjøre et viktig bidrag inn i det totale kraftforsyningsbildet. Videre er vannkraft, som det er sagt fra talerstolen tidligere i dag, en utmerket energikilde i et klimaperspektiv.

Vassdragene våre representerer også viktige naturverdier, og flere vassdrag inngår av den grunn i verneplaner. Dermed er vi avskåret fra småkraftutbygging i disse vassdragene dersom installert effekt ikke overstiger 1 MW – med noen unntak. I Bjerkreimsvassdraget og Vefsna er denne konsesjonsgrensen inntil 3 MW, og Høyre ønsker at dette blir regelen for alle vassdrag innenfor verneplanen.

Det er to viktige elementer som bør ligge til grunn for hvordan vi tilnærmer oss vernespørsmål. Det ene er selvfølgelig å klart kunne definere hva som er formålet med vernet. Hvilke verdier er det vi ønsker å ta vare på? Dernest bør utfordringen være å stille spørsmålet om hvordan vi finner gode, balanserte løsninger mellom bruk og vern i det enkelte området.

Høyre stiller seg bak ønsket om å ta vare på viktige naturverdier langs våre vassdrag. Samtidig ser vi at utforming av og løsninger på dagens småkraftutbygginger kan gjøres på måter som gjør at vi ikke kommer i konflikt med verneverdiene og formålet med vernet. Høyre mener at vi må kunne ha en pragmatisk tilnærming til disse spørsmålene, hvor vi sikrer en bedre balansegang mellom bruk og vern. Ved å følge et slikt spor tror jeg også at det enkelte lokalsamfunn i større grad kan se positivt på vern av områder og vassdrag som båndlegger mulighetene for næringsaktivitet eller andre typer inngrep.

Når det gjelder Bjerkreimsvassdraget, har det på tross av åpningen som har vært gitt på inntil 3 MW installert effekt, ikke blitt gitt noen konsesjoner i dette vassdraget. Flere ligger til behandling i NVE, og saksbehandlingstiden er dessverre kritikkverdig lang. Det er viktig at regjeringen nå synliggjør at de faktisk følger Stortingets ønske om å åpne for småkraftutbygging inntil 3 MW i dette vassdraget. Det gjenstår som sagt å se.

Det er positivt at også Vefsna fikk samme type unntaksbestemmelse, men fra Høyres ståsted trenger vi ingen utsettelse av beslutningen om å åpne for utbygginger på inntil 3 MW i vernede vassdrag. Hver søknad vil uansett bli vurdert på selvstendig grunnlag i forhold til om tiltaket på noen saklig måte må sies å være i konflikt med de verneverdier verneplanen har omtalt for det enkelte vassdrag.

Aksel Hagen (SV) [13:38:08]: Det er ikke noen tvil om at verden trenger mer fornybar energi i årene framover. Vi trenger en overgang fra fossilt brensel og fossil økonomi. Vi trenger gjerne en elektrifisering av sokkelen og ikke minst av transportsektoren. Det forutsetter – det er vi alle enige om – en større grønn energiproduksjon og i den forbindelse absolutt en evne til å tenke nytt. Så langt tror jeg vi alle er enige.

Å utfordre verneverdier er ikke akkurat noe nytt fra høyresida i norsk politikk, og ikke er det særlig klokt heller. Å begynne sitt resonnement med behovet for å møte klimautfordringene med ny energi, for så å hoppe rett på et angrep på eller en uthuling av verneverdier, synes vi er en litt for enkel tilnærming til det hele. Det er ikke her det største og nødvendige potensialet ligger, det ligger ikke i vernede vassdrag.

Selv kommer jeg fra et fylke, Oppland, der det å verne områder og vassdrag ikke er et problem eller en hemsko for samfunnsutvikling, det er rett og slett nærmest en nødvendig forutsetning for god samfunnsutvikling. Ikke minst når det kommer til vassdrag, er ofte flerbruk et godt stikkord. Det å bygge ut vannkraft hindrer ofte slik flerbruk.

Samtidig er det ingen tvil om at utviklinga har muliggjort at vannkraftutbygging gir mer skånsomme naturinngrep enn det gjorde tidligere, som flere har vært inne på. I Vefsnavassdraget vet vi at det åpnes opp for små kraftverk som fristilles fra dagens maksgrense, såfremt kraftverkene ikke er i strid med verneverdiene.

Slik sett er SV åpne for at vi skal høste erfaringer fra det som her vil bli gjort. Det vi anbefaler, er nettopp å ta tida litt til hjelp, ha litt lave skuldre og høste litt erfaringer før en trekker noen absolutte konklusjoner, som kan få konsekvenser for alle vernede vassdrag i hele landet. Her er det, som ellers, ofte lurt å være erfarings- og kunnskapsbasert, ta oss tid til å høste noen nødvendige erfaringer og god kunnskap før vi eventuelt går videre og hever grensen.

Erling Sande (Sp) [13:40:45]: (leiar i komiteen): Eg har ved enkelte høve hatt gleda av å bli sitert i komitéinnstillingane, og i dette tilfellet frå denne talarstolen på ein ypparleg måte, og for ein gongs skuld heilt i tråd med det eg faktisk har sagt. Når det blir gjenteke her, må eg – om eg får vere så frimodig, president – berre seie at det var godt sagt den gongen, og eg har ingen problem med å stå ved det den dag i dag.

Vasskrafta er ein fornybar ressurs. Ho er den viktigaste bidragsytaren til at vi i vårt land har stabil, god og rein elkraftforsyning, og det er ingenting som tyder på at vasskrafta sin verdi vil bli mindre i tida som kjem.

Dei store vasskraftutbyggingane skapte debatt: Kvar skulle grensa gå mellom energiproduksjon på den eine sida og natur på den andre? Var det rett at alle dei store elvane skulle byggjast ut, med neddemming av store område, bygging av damanlegg og røyrlegging av fossane? Så kom plantenkinga, som eit svar på desse debattane, som har gitt som resultat at Stortinget har vedteke planar for å ta omsyn til nokre av dei mest verdifulle vassdraga våre, med tanke på naturverdiane.

Ein av dei reglane som er knytt til vassdragsvernet i dag, gjeld den øvre grensa for kraftverk på 1 MW. Så veit vi – og det har vore nemnt av fleire før her òg – at to vassdrag er unnatekne den regelen. Regjeringa seier ein no vil lære og hente erfaring frå dei vassdraga som ikkje er bundne av den regelen i dag, når det gjeld kvar grensa skal trekkjast i framtida. Eg oppfattar det ikkje slik som ein kunne få litt inntrykk av at opposisjonen – i alle fall Framstegspartiet – prøvde å framstille det som, at dette var ei avvising av å sjå på dette spørsmålet. Tvert om har det vore ein konstruktiv debatt, og det har vore uttrykt ynske om å sjå på og hente erfaringar frå elvar der dette er fleksibelt i dag. Det er ei veldig god løysing.

Frå Senterpartiet si side har vi vore opptekne av at verneplanar av ulikt slag skal fokusere på det reelle verneformålet, altså ikkje vere til hinder for tiltak som ikkje er i strid med vernet sitt formål. Mange stader vil kraftverk over 1 MW fint kunne byggjast, utan at dette er i strid med verneformålet for vassdraget eller fører til vesentlege inngrep i naturen. Paradoksalt nok er det faktisk slik at det å ha ei slik rigid grense kan føre til større inngrep i naturen, fordi det blir bygt fleire små kraftverk i staden for eitt litt større, i enkelte tilfelle.

Derfor er det god grunn til å sjå nøye på dei vassdraga som no ikkje er bundne av dette regelverket, for å sjå om ein kan finne eit regelverk der kvart enkelt vasskraftprosjekt får ei sjølvstendig vurdering – det skal dei jo uansett ha – og at ein, i den grad det ikkje bryt med formålet i vassdragsvernet, ser på moglegheita for å realisere kraftverket. Det vil vere bra for miljøet. Det vil være god næringspolitikk i tillegg.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:44:17]: Stortinget har i Verneplan for vassdrag gjennom seks vedtak vernet viktige nasjonale naturkvaliteter og et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag. I Bjerkreimsvassdraget ble grensa satt til 3 MW. Forutsetningene var at slike utbygginger ikke skulle svekke verneverdiene i vassdragene.

Ved den avsluttende suppleringen i 2009 forutsatte Stortinget at det skal etableres et prøveprosjekt med helhetlig forvaltning i Vefsnavassdraget, der det kan legges til rette for mindre, skånsom kraftproduksjon fristilt fra maksgrensen på 1 MW. Jeg vil i den sammenheng bare kort bemerke at det ikke er riktig som det er framholdt av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartiet, at grensen er hevet til 3 MW for Vefsna. Denne grensen gjelder bare for Bjerkreimvassdraget. For Vefsna er det hensynet til verneverdiene alene som teller, uten at det er knyttet til en fastsatt grense. Muligheten vil bli avklart gjennom prøveprosjektet med helhetlig forvaltning.

Jeg er enig med flertallet i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, som peker på trusselen om alvorlige menneskeskapte klimautfordringer, og at dette gjør det nødvendig med en overgang fra fossil til fornybar energi. Dette samsvarer godt med regjeringas politikk, som både av hensyn til kraftforsyningssikkerheten og av hensyn til klimatrusselen går inn for å øke den fornybare energiproduksjonen betydelig. Det vil også innebære økt satsing på vannkraft.

Jeg slutter meg også til flertallet fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, som viser til at dagens kraftutbygging kan gjennomføres mer skånsomt enn tidligere. Når det gjelder planprosjektet i Vefsna, er det riktig som dette flertallet påpeker, at Stortinget har forutsatt at et samtykke til utbygging ikke må være i strid med verneverdiene.

Sjøl om det finnes utbyggingsprosjekter over 1 MW som kan gjennomføres uten å svekke verneverdiene, er det likevel min vurdering at vannkraftutbyggingen først og fremst vil skje gjennom utnyttelse av vannkraftpotensial i vassdrag som ikke er vernet. Hovedvekten av realiserbare prosjekter vil derfor ligge der.

Som påpekt av flertallet i komiteen vil det også være fornuftig å se på hva som kan læres av planprosjektet i Vefsna. Her har Stortinget ikke satt noen øvrig installasjonsgrense, men forutsatt tilrettelegging for mindre skånsom kraftutbygging som ikke er i strid med verneinteressene. Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av denne planprosessen, om det er mulig å finne akseptable utbyggingsprosjekter, og hvilke egenskaper disse har. Når vi har vunnet erfaring fra Vefsna, kan det være verdt å vurdere om en slik tilnærming eller en heving av konsesjonsgrensen som foreslått her kan være forsvarlig også i andre vernede vassdrag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:47:20]: Regjeringspartiene skriver i sine merknader til saken at

«klimautfordringen må være et overordnet hensyn i alle politiske spørsmål, og at hensynet til klima må legge føringer på politiske beslutninger på en rekke områder».

Det virker på dette grunnlag underlig at de samme partiene stemmer mot når det gjelder å øke effekten på anlegg fra 1 til 3 MW i vernede vassdrag.

Spørsmålet til statsråden blir da: Mener statsråden at en effektøkning fra 1 til 3 MW i vernede vassdrag veier så tungt i avgjørelsen at i dette tilfellet må hensynet til klimautfordringen vike?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:48:03]: Sjøl om vi har en svært stor utfordring knyttet til klima og klimaendringer, er det ikke sånn at vi verken kan tapetsere den norske kysten med vindmøller eller bygge ut ethvert mulig vannkraftprosjekt i Norge. Vi er nødt til også her å ha en overordnet vurdering med hensyn til at det også er andre verdier som ønskes ivaretatt. Denne saken handler om det. Den handler om en avveining, en avveining mellom ønsket om å realisere fornybar energiproduksjon og ønsket om også å ta vare på viktige verdier gjennom vern.

Og så sa jeg sjøl i mitt innlegg at jeg er åpen for å vurdere om grensen på 1 MW kan heves når vi har mer erfaring med hva det vil si å kombinere ønsket om vern, som vi gjør f.eks. i Vefsnavassdraget, med ønsket om å produsere fornybar energi.

Siri A. Meling (H) [13:49:10]: Jeg setter pris på at statsråden sier at regjeringen er åpen for å vurdere. Men jeg hadde ønsket en litt mer utålmodighet på vegne av alle de gårdbrukere og grunneiere i Distrikts-Norge som har et potensial som de ikke får brukt.

Så synes jeg også at det er litt enkelt når statsråden sier at vi må fokusere på dem som har areal utenfor verneplanen, og ikke på dem som har områder og eiendommer som er vernet, for de har også en rett til å kunne videreutvikle det potensialet eiendommen representerer for dem. Jeg skulle ønske en litt annen utålmodighet når det gjelder å inkludere alle vernede vassdrag, og gi dem en mulighet til å bygge opp til 3 MW. I Bjerkreimvassdraget, som har hatt denne muligheten over noe tid, er det ennå ikke gitt konsesjon til den type utbygginger. Kunne vi lært fra det? Hvorfor trenger vi å bruke ytterligere tid før vi får en endelig avklaring på dette spørsmålet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:50:11]: Jeg mener svaret på spørsmålet ikke er mer komplisert enn at dette er en avveining. Jeg tror egentlig heller ikke representanten Meling er uenig i at i hensynet mellom ønsket om å bygge ut mer fornybar kraft og ønsket om å verne og ta vare på viktige naturverdier, går det noen grenser. Det er noen avveininger, det er ikke et enten–eller. Gjennom de åpningene som er gitt, også for å bygge ut kraftproduksjonen i vernede vassdrag, forsøker vi å finne et slikt balansepunkt.

Jeg har ikke sagt i dag at det balansepunktet – den grensen – som er i dag, er hogget i stein. Jeg har sagt at vi er åpne for å vurdere den grensen når vi har noe mer erfaring på det enn det vi har i dag. Det mener jeg er en åpen holdning. Det er et ønske om å være pragmatisk når det gjelder å se hvor balansepunktet mellom muligheten for energiproduksjon og det å ta vare på viktige naturverdier ligger. Det har jeg tenkt å følge opp i praktisk politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:51:47]: Klimautfordringa er den største utfordringa verda står overfor i dag, blir det med styrke hevda, og spesielt venstresida i politikken meiner derfor at klimautfordringa derfor må vere eit overordna omsyn i alle samanhengar. Målt opp mot ny teknologi som gjer at vasskraft kan byggjast ut langt meir skånsamt enn før, skulle ein også tru at denne løysinga ville bli aktivt fronta av venstresida. Men nei, dette er ikkje aktuelt.

Også Småkraftforeninga konkluderer med at det er liten forskjell på tiltaka om det blir bygd for 1 MW eller 3 MW, også i dei fysiske tiltaka som må gjennomførast. Det betyr at mange verna vassdrag med fordel kunne få bygd kraftverk med ei konsesjonsgrense på 3 MW.

Det er også kjent at fleire politikarar frå dei raud-grøne regjeringspartia i utsegner til presse, på folkemøte og anna tek til orde for å auke konsesjonsgrensa for behandling av kraftverk frå 1 MW til 3 MW. Blant anna skal leiaren i komiteen, Erling Sande frå Senterpartiet, ha sagt følgjande på eit møte hos Bondelaget hausten 2009:

«Eg har personleg sans for å få utvida grensa for kva som kan tillatast utbygd i verna vassdrag frå 1 til 3 megawatt.»

Når så olje- og energiminister Terje Riis-Johansen uttaler til Hordaland fylkeskommune 3. mars 2009 om regjeringas småkraftpolitikk at

«Regjeringen sier i Soria Moria at vi ønsker å utnytte potensialet som ligger i bygging av små- mini- og mikrokraftverk»,

så ser vi endå ein gong at regjering og stortingsrepresentantar seier ein ting, men i praktisk politikk gjer dei noko heilt anna.

Dette er ikkje truverdig, og når vi ser at konsekvensane av ein slik politikk er ein kamp om mobile gasskraftverk, spør eg meg: Kvar er Sosialistisk Venstrepartis klimaengasjement no?

Endå ein gong har opposisjonen lyfta fram eit godt, framtidsretta og miljøvennleg forslag til auka straumproduksjon raskt, men blir nedstemt av representantar for ei regjering som synest det er langt betre å bruke milliardbeløp på mobile gasskraftverk.

Presidenten: Presidenten har merket seg at sitatet fra komiteens leder er i ferd med å bli veldig populært her i salen.

Erling Sande (Sp) [13:54:06]: Når sitatet er riktige og eg kan bidra til å heve kvaliteten på innhaldet til innlegga frå opposisjonen, er eg berre glad for det!

Hadde representanten Grimstad vore i salen under heile debatten, hadde han kanskje fått med seg at dette har vore ein veldig konstruktiv debatt, der statsråden på ingen måte har avvist forslaget, men sagt at dette er noko som ein no vil hauste erfaring med frå dei vassdraga der ein har dette regelverket, og er open for å diskutere dette i framtida. Så eg håpar at representanten Grimstad når han får sett på referata frå denne debatten, kan gå herifrå med eit noko lettare sinn i høve til den diskusjonen vi har hatt kring dette temaet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.