Stortingspresident Dag Terje Andersen [18:02:21]: Vi har til behandling innstillingen fra presidentskapet om godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Siden 1996 har vi hatt en praksis i Stortinget med at en lønnskommisjon legger fram forslag til justering av godtgjørelsen i Stortinget. Jeg vil sitere fra deres mandat:

«Kommisjonens oppgave i henhold til Stortingets vedtak er – med Stortingets samtykke – å fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.»

Det har vært vanlig praksis siden 1996 at kommisjonens forslag er det som blir Stortingets vedtak.

I og med at det er delt innstilling i saken, finner jeg grunnlag for å redegjøre litt for det forslaget som nå foreligger.

Hvis vi sammenligner oss med andre grupper i samfunnet – og det synes denne representanten det er naturlig å gjøre – skal vi ikke ha en lønnsutvikling utover det disse får. Sammenligner man med statsoppgjøret, som endte med en ramme for lønnsøkning i 2010 på 3,3 pst., tilsvarer det tillegget som lønnskommisjonen nå har vedtatt, og som vi anbefaler at vi gir samtykke til, en økning på 2,72 pst.

Et lønnsoppgjør er teknisk sammensatt, av overheng, glidning – av mange faktorer. Den type faktorer påvirker stortingsrepresentantenes godtgjørelse i langt mindre grad enn de gjør i mange andre lønnsoppgjør.

Jeg vil bare for ordens skyld få gjøre oppmerksom på at når det i mindretallsforslaget, som sikkert senere vil bli tatt opp, står at en «finner det unaturlig at stortingsrepresentanters godtgjørelse øker mer enn dette» – med henvisning til 3,3 pst. – så er det altså et feil sammenligningsgrunnlag. Hvis en tar det kronebeløpet som er foreslått av mindretallet, vil den sammenlignbare årslønnsveksten i 2010 bli 2,32 pst. – altså i forhold til det som flertallet foreslår, som er en økning på 2,72 pst.

Med det som bakgrunn ønsker jeg å anbefale at flertallets innstilling blir vedtatt. Bare til informasjon kan jeg for øvrig si at presidentskapet har gått grundig inn disse beregningene, og en av tingene vi har undersøkt, er utviklingen fra det nye systemet ble innført i 1996 og fram til i dag. Hvis en regner prosentvis endring for godtgjørelse – med den endringen som nå er foreslått, og flertallets innstilling blir vedtatt – vil endringen for godtgjørelse for stortingsrepresentanter ha økt med 81 pst. i løpet av perioden fra 1996, mens den gjennomsnittlige årslønnen for alle grupper i samfunnet har økt med 89,1 pst. – altså noe mer enn det utviklingen har vært for Stortinget.

Men for å gjenta det: Økningen for året i år – i og med at virkningsdatoen som er foreslått, er 1. mai – er altså på 2,72 pst., som er det sammenlignbare med statens oppgjør på 3,3 pst.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:06:09]: Verden har vært rammet av en kraftig finanskrise i det siste. Mange mennesker har måttet gå fra gård og grunn, og mange har mistet arbeid. Det startet i USA, hvor grådige direktører var altfor navlebeskuende og drev et finansspill som til slutt kostet mange mennesker, som jeg sa, hus og hjem og arbeidsplasser. Dominoeffekten av dette var, og er, skremmende. Noen få menneskers grådighet har satt en hel verden i en krise som det har vært absolutt nødvendig å takle.

Norge bygger på andre verdier enn dette. Bærebjelken i norsk velferdsmodell er at alle skal ha like muligheter. Derfor bør inntektsforskjellene mellom mennesker være minst mulig. Utjevning av forskjellene er et viktig element i velferdsstatstenkningen. Det er en verdi i seg selv, og det gir et harmonisk samfunn.

Vi er nå i en periode hvor lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor har vært i media daglig. Det har vært streik, det er streik, og det har vært varslet lockout i noen næringer. Konfliktene er store, maktkampen og lønnsutviklingen er tøff. Det ser alle som følger dette i media.

Stortingsrepresentantene er utenfor dette systemet. Jeg har i hvert fall aldri sett en stortingsrepresentant som streiker for noen tusenlapper her eller der. Stortingets menn og kvinner er ikke der. Vi er kort fortalt i den unike posisjon at vi bestemmer lønna vår selv. Det krever ikke bare moderasjon, det krever stor ydmykhet – for velgere, for skattebetalere og for streikende der ute.

Men det er ikke slik det blir i dag. Det jeg derimot ser, er at alle, minus SVs representanter, i dag vil stemme for å øke lønnen sin med over 27 000 kr pr. år, og det opp fra en årslønn som allerede er på nesten 700 000 kr.

Så kunne man selvsagt tenke seg at noen skulle mene at det er riktig å sette opp lønnen fordi det er så tøft å være stortingsrepresentant – så krevende, brutalt.

Jeg er fristet til å sitere det kemner Celius sier til sin kone, Lavinia, i Nils Kjærs komedie «Det lykkelig valg»:

«Men tænk dig selve stortinget, tænk dig de lange, lyse maaneder, da vi sidder paa stortinget. Lavinia, Lavinia – der er det godt at sidde».

Og så sier han videre:

«Men dette: at gaa ud og komme ind ganske simpelt og ligefrem og selvfølgelig og sætte sig ned og høre, eller ikke høre, og blade i dokumenter og læse, eller ikke læse, og vide hele tiden med usvigelig selvbevidsthed, at hvad jeg gjør eller ikke gjør, er betydningsfuldt og i givet tilfælde kan bli afgjørende – det, det maa du ogsaa, selv om du er en kvinde, kunne forstaa, det, det overgaar alt. Det er livet i potens.»

Så på Stortinget er det godt å være – og i regjering, om jeg også må få legge til det. Vi er her fordi vi har valgt det selv.

Likevel blir det i dag vedtatt en økning for stortingsrepresentantene med 27 200 kr. Statsrådenes godtgjørelse foreslås økt med 40 200 kr og statsministerens med 49 500 kr.

Det er to grunner til at SV mener at vi bør vise større nøkternhet når vi fastsetter vår egen lønn. Den ene er at vi allerede har en god lønn på nesten 700 000 kr, og alt annet kommer i tillegg. Den andre er at vi er ledere som bør gå foran, vise nøkternhet og ansvarlighet.

Kombinasjonen av dette gjør at jeg på vegne av SV har foreslått lavere godtgjørelse i presidentskapet. Jeg legger ikke skjul på at i SVs gruppe finnes det representanter som mener at vi har såpass høy lønn at vi burde egentlig fryse vår lønn. SV har derfor ment at vi bør vedta en mye mer moderat lønnsutvikling for oss selv enn det som ligger i forslaget til vedtak. Jeg anbefaler Stortinget å gå foran som gode ledere, og tar opp mitt eget forslag.

Presidenten: Representanten Akhtar Chaudhry har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.