Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke Jensen (H) [16:42:39]: (ordfører for saken): Kongekrabben er en introdusert art, og derfor er det viktig at det holdes øye med den. Det er også et viktig forslag som er fremmet av representantene her, da problemene rundt kongekrabben i det siste har vært høyst aktuelle. Det er ikke slik at en skal trekke parallellen og si at det er typisk Fremskrittspartiet å komme med en innvandringsdebatt, uansett om det er under eller over vann, men her har de en viktig debatt på gang.

Det har også vært slik at forvaltningsregimet har vært hyppig diskutert, og det har vært endret i det siste. Men det er likevel viktig at man kommer med synspunkter med tanke på hvordan saken har vært.

Kongekrabben er som sagt en introdusert art, som ble satt ut av russerne på 1960-tallet, og man startet tidlig på 1990-tallet å utnytte den kommersielt i Finnmark. For Finnmark har dette blitt et viktig fiskeri. Men også de tradisjonelle fiskeriene er så viktige for Finnmark at det er viktig at utviklingen følges nøye.

Forvaltningsregimet med to soner har vært vellykket på flere måter. Det har lyktes å bygge opp en merkevare på kongekrabben, det har lyktes å utvikle en flåte som kan fiske den, man har utviklet industri som kan behandle den, og man har utviklet et markedsapparat slik at man får solgt denne krabben. Situasjonen er at man i Finnmark nå har en etablert industri som får gode priser for produktene.

Dette bildet målt mot de første årene da man hadde en invasjon og fiskerne måtte slutte med sitt tradisjonelle fiske på grunn av krabben, er altså bedre. I tillegg etablerte man et desimeringsfiske utenfor den kommersielle sonen som skal ha som mål å stoppe spredningen av krabben lenger vest og sørover. Fjorårets krabbefiske hadde en førstehåndsomsetning på 126 mill. kr. Det er uten tvil et viktig fiskeri. Forvaltningsmodellen, vedtatt i forbindelse med St.meld. nr. 40 for 2006–2007, har derfor vært vellykket sett i lys av hva man visste da.

Høyre er enig i at Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsmodell gir et enklere forvaltningsregime, men vil påpeke at utvidelsen av det kommersielle området, til flere ganger sin opprinnelige størrelse, forutsetter at man har kvoter store nok til å begrense spredning. Det er, vil jeg gjenta, en introdusert art, og man ønsker ikke en ukontrollert spredning av den.

Når vi nå ser at vi har en nedgang i kvotestørrelsen på 24 pst., kan man ikke på noen måte si at man tar hensyn til Stortingets vedtak om å utøve et føre-var-prinsipp. Ifølge markedet vil det også være mulig å omsette mindre krabbe enn dagens skallstørrelse på 137 mm. Det gir oss enda en mulighet for å øke kvoten.

Den dystre siden av dette eventyret er at forsker Jan Sundet har påvist klare funn av skadet bunnfauna i Varangerfjorden, og peker på at disse skyldes introduksjon av kongekrabbe. Det er på sin plass å påpeke at denne kunnskapen burde vært en del av høringsgrunnlaget for den nye forvaltningsmodellen for kongekrabbe.

Flere og flere forskere har arbeidet med krabben, noe som gjør at vi i dag vet mye, mye mer enn i går. Det er påvist at den er en stor predator, og at den spiser alt som kommer i dens vei, herunder fiskeegg. Fiskerne på Finnmarkskysten er bekymret, og etter min mening med rette når forsker Nina Mikkelsen ved Havforskningsinstituttet tar en gjennomgang av hva krabben spiser. Det dokumenteres at den i forhold til annen fisk spiser betydelige mengder rogn fra lodde, hyse og rognkjeks. Man kan altså frykte en ubalanse i økosystemet. Det er grunn til å frykte at dette kan gå ut over rekrutteringen til flere viktige fiskeslag.

Det er derfor oppsiktsvekkende å registrere at man ikke har varslet økt forskningsinnsats for å sikre at man tilegner seg nok kunnskap om saken.

Kort oppsummert er Høyres syn at den nye forvaltningsmodellen er god. Den tar hensyn til muligheten for å utøve kontroll med fisket, hvilket er viktig. Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 stilte Stortinget krav om at kongekrabben skal forvaltes etter føre-var-prinsippet. Dette kravet gjør at kvotene etter vår mening bør settes betydelig høyere, og alle de ukjente faktorene gjør at forskningsinnsatsen må intensiveres for å få en inngående kjennskap til skadene på havbunnen.

Lillian Hansen (A) [16:47:18]: Aller først har jeg lyst til å si at jeg synes det er flott at vi til nå har hatt mange gode fiskeripolitiske debatter i denne sal, som denne, som omhandler kongekrabben.

Stortinget vedtok i 2007 en melding om forvaltningen av kongekrabben. Den politikken ligger fast, og det er ikke gjennom et Dokument nr. 8-forslag at de store linjene i forvaltningen av kongekrabben legges. Det er verdt å merke seg at regjeringen i denne meldingen foreslår en evaluering av kongekrabbeforvaltningen etter fem år.

Forslagsstillerne er opptatt bl.a. av forslaget om de nye reguleringsbestemmelsene. Dette forlaget om justerte grenser har også vært på høring, med målsetting om at bestanden innenfor det regulerte området skal forvaltes på en måte som sikrer næringsaktivitet og sysselsetting i området. Stabilitet og langsiktig lønnsomhet skal være å finne i den regulerte fangsten. Det er for å oppnå dette at det nå er vedtatt justeringer av grensene for det kvoteregulerte området.

Som sagt: Reguleringene er nå vedtatt, og jeg regner med at statsråden vil redegjøre for det.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:48:59]: Først av alt vil jeg gi honnør til saksordføreren, som på en god og grundig måte redegjorde for innholdet – også faktisk for mye av det som Fremskrittspartiet står for. Derfor vil jeg bare bruke lite grann tid på et par små kommentarer.

Det ene er at det ikke er tvil om at mange føler seg lurt av det de ser nå knyttet til regulering av kongekrabbefisket, eller kamtsjatkakrabbens vandring. Så hørte vi at saksordføreren antydet innvandringspolitikk med Fremskrittspartiet, og da kan jeg jo replisere tilbake at hvis det er en sak som kanskje blir vanskeligere enn å få Krekar ut av landet, så er det vel å få kontroll med kongekrabben langs kysten. Så får vi se hva som tar lengst tid.

Når det gjelder St.meld. nr. 40, var det bred enighet om det som hadde med føre-var-prinsippet å gjøre. Problemet er at den reguleringen som det nå legges opp til, ikke er i tråd med føre-var-prinsippet. For i stedet for å øke fangsten flytter man den nordlige grensen. Ved å flytte den nordlige grensen kan man faktisk risikere at fangsten går ned, og at det tas ut for lite kongekrabbe. Det vi dessverre også ser et illevarslende signal på, er nettopp at den er i ferd med å trekke vestover og sørover i større grad enn det som er ønskelig. Det er derfor man skulle få ut den delen av kongekrabbestammen som gikk der.

Jeg setter også spørsmålstegn ved hvorvidt statsråden og direktoratet egentlig har hjemmel til å flytte den grensen nå – altså endre forskriften – for i forbindelse med denne saken var det gitt at dette skulle gjøres i et femårsperspektiv. Det vil si at denne saken er ikke gjenstand for de årlige reguleringene. Jeg ser fram til at statsråden kommenterer det nettopp i det perspektiv at man gir et signal om at man skal evaluere om fem år, og så kommer man allerede etter svært kort tid og endrer spillereglene for selve fisket. Det tror jeg faktisk kommer til å bli gjenstand for en del debatt i tiden som kommer.

Vi ser videre at flere som faktisk har trodd på storting og regjering i denne saken, har gått til innkjøp av båter og utstyr og har valgt å satse på dette. Vi har sett landanlegg som har bygd opp virksomhet knyttet til desimeringsfisket. De føler seg nok rimelig lurt i dag. Mange kommer til å tape store penger. Det er allerede meldt om at flere sliter økonomisk og kommer til å slite enda mer. Ja, selv Innovasjon Norge har vært med på å finansiere en del av disse tingene, altså statens eget organ. Det skal bli spennende å følge denne utviklingen videre.

Jeg er litt usikker på om saksordføreren fremmet forslaget vi har i innstillingen. Hvis ikke gjør undertegnede det.

Så må jeg bare si at jeg er selvfølgelig skuffet over resultatet, men jeg tror nok at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Presidenten er noe usikker på om saksordføreren egentlig er med på det forslaget.

Frank Bakke Jensen (H) (fra salen): Nei, Høyre er ikke med på forslaget.

Presidenten: Nettopp. Men nå er i hvert fall forslaget fremmet.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [16:52:47]: Kongekrabben er en introdusert art som har vært kjent i norske farvann i over 30 år. Bestanden utgjør en forvaltningsmessig utfordring, men den er også en ressurs for enkelte kystsamfunn i Øst-Finnmark. Målsettingen er å begrense en videre spredning av kongekrabben i norske havneområder og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabben utenfor det kvoteregulerte området øst for 26^o øst.

Regjeringen har nå endelig kommet med regulering for fangst av kongekrabbe. Kongekrabbekvotene settes ned med 24 pst. Og som det er blitt sagt, dette bekymrer fiskerne. I St.meld. nr. 40 for 2006–2007, Forvaltning av kongekrabbe, legges det til grunn en femårig forvaltningsplan. Mange lokale fiskere og bedrifter har investert og forventet et uttak tilsvarende uttakene i 2008 og 2009. Næringen finner det derfor vanskelig å forholde seg til et forvaltningssystem som endres allerede etter to år.

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen hadde Kristelig Folkeparti følgende fellesmerknad med Venstre:

«Hvis forvaltningsregimet av kongekrabben denne stortingsmeldingen skisserer, og som komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre i stor grad støtter seg til, ikke klarer å hindre videre spredning av kongekrabben, vil disse medlemmer ta til orde for at man raskt setter inn tiltak som kan begrense veksten og holde bestanden nede.»

Forslagsstillerne viser til Havforskningsinstituttets rapport Kyst og havbruk 2009, der det sies at Varangerfjorden har hatt en betydelig reduksjon både i antall arter og i størrelse på enkeltarter. Det viser seg at kongekrabben kan overleve i et videre temperaturområde, noe som indikerer at den kan etablere seg i områder lenger sør og lenger nord enn tidligere antatt.

Det er et faktum at krabben har hatt en betydelig og dramatisk effekt på bunnfaunaen i Varangerfjorden. Målingene før 1994 – før kongekrabbens inntog – sammenlignet med i dag, viser at det er blitt store endringer i faunaen og store endringer i økosystemet i Varangerfjorden. Det er åpenbart at krabben har forsynt seg kraftig.

Antall arter i økosystemet er kraftig redusert. Før var det betydelige mengder forekomster og individer av muslinger, sjøstjerner, haneskjell og kråkeboller. I dag er disse omtrent fraværende i Varangerfjorden. Sedimentprofilene viser svært lite dyr i bunnsedimentet. Før 1994 var Bøkfjorden full av smådyr og oksygen. Sedimentet hadde en lys farge. I dag er sedimentfargen svart, dvs. at der er ikke oksygen og ikke bløtdyr. Kongekrabben er øverst i næringskjeden, og en del av føden er rognkjeks, steinbit, flyndre, rogn, skalldyr og bløtdyr. Det synes helt klart at krabben gjør mer skade enn man før antok. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om å øke det kommersielle fisket av kongekrabben for å redusere bestanden til et bærekraftig nivå.

Kongekrabben, som er en fremmed art i våre farvann, har spredt seg raskt langs Finnmarkskysten. Den er en ressurs, men representerer også store problemer for garnfiskere og for havbunnen. Derfor er det ønskelig med betydelig økt fangst av kongekrabbe.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:56:33]: Det er eit viktig spørsmål som blir teke opp her i dag. Kongekrabben er ein framand art i vår fauna, og det er stor fare for negative effektar på økosystemet. Stortinget har tidlegare gått inn for å avgrense spreiinga av kongekrabbe og sikre ein lågast mogleg bestand av kongekrabben utanfor det regulerte området aust for 26^o aust.

SV er bekymra for dei effektane kongekrabben har på økosystemet. Derfor er vi opptekne av å halde bestanden så låg som mogleg utanfor dei regulerte områda. Her er det ikkje snakk om å forvalte ein berekraftig bestand. Her er det snakk om å skattleggje bestanden så hardt som mogleg, og det betyr at vi må ta opp både små og store krabbar. Det er viktig at vi følgjer opp at det blir gjort, og det er viktig at dei som forvaltar kongekrabberegimet, passar på at vi har ei skikkeleg god nedfisking utanfor dei regulerte områda.

Stortinget har tidlegare vedteke at vi skal ha ei evaluering etter fem år, og SV meiner at vi både medan vi forvaltar det regimet som er lagt, og når vi skal ha ein skikkeleg gjennomgang etter fem år, skal leggje føre-var-prinsippet til grunn, så vi ikkje får ei utvikling i økosystemet som vi ikkje kan tole.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:58:22]: Etter at kongekrabben ble innført fra Stillehavet til Kolahalvøya i en periode fra 1960-tallet og helt fram til 1978, har bestanden økt kraftig, og de økologiske effektene av dette er ennå ikke fullt ut forstått. Kongekrabbens oppblomstring vekker både begeistring og fortvilelse. Fisket etter kongekrabbe gir store inntekter, mens mye av det tradisjonelle fisket har måttet vike.

Kongekrabbens inntreden påvirker mengdeforholdene og biomassen til en rekke arter. Dette vil også forplante seg i næringsnettet, og hvilke konsekvenser dette har for økosystemet på sikt, er for tidlig å si. Det som er sikkert, er at kongekrabbe påfører skader på fangst og redskaper til tradisjonelt line- og garnfiske. En skal også huske på at kongekrabben er klassifisert som en høy risiko for stedegent biologisk mangfold i den norske svartelisten i Artsdatabanken.

I tråd med stortingsmeldingen Forvaltning av kongekrabbe er det et overordnet mål å begrense den videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og sikre en så lav bestand som mulig av kongekrabbe utenfor et kvoteregulert fangstområde i Øst-Finnmark. Gjennom stortingsmeldingen ble det også definert et mål om å forvalte bestanden innenfor det kvoteregulerte området på en måte som tilrettelegger for næringsaktivitet og sysselsetting i dette området.

Det er ikke til å legge skjul på at det er en utfordring at bestanden på russisk side er opp mot 15 ganger større enn på norsk side, og at russerne forvalter kongekrabben som en ressurs i hele sitt havområde.

Det vil kontinuerlig innvandre kongekrabbe vestover fra russisk farvann, og dette er også noe av bakgrunnen for strategien med et regulert område i Øst-Finnmark.

Det er viktig å understreke at det ikke er et mål å ha en bestand av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området som gir lønnsom fangst over tid. Utenfor det regulerte området må det være en målsetting om minst mulig forekomst av kongekrabbe.

Fiskeridirektoratet har nylig avsluttet årets høringsrunde, der justering av grenser for det kvoteregulerte området er foreslått, med bakgrunn i den todelte forvaltningen av kongekrabben. Det er nå opp til Fiskeridepartementet å ta stilling til spørsmålet om kvotestørrelse og en eventuell justering av grensene for det regulerte området.

Det er videre grunn til å legge merke til at statsråden har varslet at hun i den sammenheng også vil vurdere nye forskningsresultater knyttet til økosystemeffektene av kongekrabben.

Presidenten: Vi er nå i den situasjon at vi er i ferd med å bevege oss utover den vedtatte tid for formiddagsmøtet.

Dersom presidenten kunne ha grunn til å tro at det ikke vil bli en mengde treminutters innlegg etter statsråden – og det finner presidenten grunn til å tro – er presidenten innstilt på å sluttføre behandlingen av denne saken.

– Det anses vedtatt.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:01:26]: Kongekrabben er en fremmed art i norske farvann, og den byr på noen helt særegne forvaltningsmessige utfordringer. Én ting er i hvert fall helt sikkert: Den er kommet for å bli. Det overordnede målet med forvaltningen – og som Stortinget har stilt seg bak – er å begrense en videre spredning og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor et kvoteregulert fangstområde i Øst-Finnmark. Innenfor dette området skal krabben forvaltes på en måte som gir grunnlag for næringsaktivitet. Det betyr en bærekraftig høsting.

Dette er en vanskelig balansegang, og det er ennå mye vi ikke vet om kongekrabben og konsekvensene av at den har kommet vandrende inn i norske farvann.

Representantforslaget som er til behandling i dag, handler om å øke det kommersielle fisket av kongekrabbe for å redusere bestanden til et bærekraftig nivå. Som kjent fastsatte jeg på mandag reguleringen av kongekrabbefisket for kommende sesong. Den beslutningen er basert på en omfattende høringsprosess og ivaretar etter min vurdering hensynene som kommer til uttrykk i komiteens innstilling, på en god måte.

For kommende sesong er det fastsatt en kvote på 900 tonn kongekrabbe, og det kvoteregulerte området er utvidet mot nord, og hele Porsangerfjorden er innlemmet i dette området. Disse elementene henger sammen og skal sørge for at målene for kongekrabbeforvaltningen blir nådd. Samtidig har det vært viktig for meg å sikre et reguleringsopplegg som minimerer mulighetene for juks, og jeg tror ikke vi vil se de samme tilstandene i år som det ble rapportert om i fjor.

Grensen i Porsangerfjorden oppheves fordi forutsetningene for en slik grense ikke lenger er til stede. Kongekrabben er også etablert i indre del av fjorden, og i den frie fangsten har det i hovedsak vært bare de store kommersielle krabbene som blir beskattet. Beskatningstrykket i Porsangerfjorden kan derfor holdes på et like høyt nivå i den regulerte fangsten.

På samme måte som i Porsangerfjorden er det ingen grunn til å tro at en justering av den nordlige grensen vil gjøre det vanskeligere å begrense en videre spredning av bestanden. Spredningen skjer i all hovedsak vestover langs kysten, og den frie fangsten bør derfor kanaliseres til og intensiveres i områdene vest for Nordkapp.

For å begrense denne spredningen ytterligere har det nå i vår vært gjennomført et utrydningsfiske med innleide fartøy vest for Nordkapp. Dette pågår fortsatt, og rapportene hittil tyder på at dette fisket gir en god effekt. Jeg vil derfor gjennomføre et tilsvarende opplegg til neste år.

Selv om vi har et klart mål om å begrense videre spredning av kongekrabben, mener jeg at det er viktig at vi samtidig har et kvoteregulert område. Bakgrunnen for det er å sikre en velfungerende mottaksstruktur og opprettholde markedene som er helt avgjørende for at det overhodet skal være noen interesse for å delta i den frie fangsten. Vi skal heller ikke glemme den store betydningen kongekrabben har hatt for fiskerne og fiskeindustrien i Øst-Finnmark.

Samtidig har vi i år fått nye forskningsresultater fra Varangerfjorden som viser en nedgang i biomassen av bunndyr og en strukturendring i bunnsedimentene, som sannsynligvis må tilskrives kongekrabben. Disse resultatene ble omtalt i Havforskningsinstituttets kvoteråd fra november 2009. Men det er etter havforskernes vurdering for tidlig å trekke klare konklusjoner om økosystemeffektene av kongekrabben nå. Vi vil imidlertid fortsette disse undersøkelsene. Vi må forstå hvilken betydning eventuelle konsekvenser har, og vurdere disse i en større sammenheng, der vi også tar hensyn til næringsaktørene og lokalsamfunnene.

I stortingsmeldingen om kongekrabbe ble det varslet at forvaltningen skulle evalueres etter fem år. Dette står fast, og på bakgrunn av erfaringene fra sesongen vi nå går inn i, vil det gjennomføres en bred evaluering. Resultatene av denne vil bli framlagt for Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:05:56]: Jeg skal være kort, president.

Spørsmålene mine er som følger, 1: Hvilken ekstrainnsats setter nå statsråden og regjeringen inn for å forske på dette, slik at man nettopp kan få den brede kunnskapen som statsråden selv har tatt til orde for? Jeg har ikke sett noen budsjetter der det er øremerkede midler til dette. Jeg spør: Hvor stor er økningen i de øremerkede midlene til dette prosjektet?

Spørsmål 2: Har en i departementet foretatt en juridisk vurdering knyttet til de endringene som nå gjøres? I St.meld. nr. 40 for 2006–2007 ville man investere ut fra et femårsperspektiv, mens man nå, allerede tidlig i perioden, går inn og endrer forutsetningene for det vedtaket.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:06:36]: Når det gjelder spørsmålet knyttet til forskning, har vi jo en relativt høy innsats allerede i dag. Spørsmålet er hvordan vi innretter den innsatsen. Jeg har hatt dialog med Havforskningsinstituttet. Det er for øvrig også en del andre institusjoner som forsker på dette. Man må se på et større område, flere geografiske områder, hva gjelder kongekrabbens framferd.

Når det gjelder spørsmålet som også ble tatt opp i representantens hovedinnlegg, som jeg oppfatter er knyttet til hjemmelen for å gjøre de endringene vi nå gjør, ligger det i stortingsmeldingen at det i det kvoteregulerte området vil være årlige reguleringer på bakgrunn av de erfaringene man gjør seg underveis. Siden kontrollene høsten 2009 viste så mye juks, var det helt nødvendig å justere disse grensene.

Frank Bakke Jensen (H) [17:07:37]: Finnmark er naturlig nok et populært fylke, og den neste krabaten som har planer om å flytte dit, er snøkrabben. Det er ikke en introdusert art, den har naturlig tilhold i havet der, men den sprer seg nå. Den er omgitt av den samme skrekkblandede mystikken som kongekrabben, for vi vet veldig lite om den.

Mitt spørsmål til statsråden er om man har noen klare planer for å øke forskningen også på den, sånn at man stiller litt bedre forberedt når den kommer.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:08:17]: Nå er det sånn at alle rådene vi får hva gjelder forvaltning, er basert på flerbestandsforvaltning, så jeg legger til grunn at når Havforskningsinstituttet og andre forsker for å gi råd om forvaltning, er også snøkrabben lagt inn i de undersøkelsene og vurderingene.

Det er et viktig prinsipp for å kunne gjennomføre en flerbestandsforvaltning at man nettopp ser økosystemet i helhet, og jeg legger til grunn at også snøkrabben inngår her.

Det er jo spøkt litt rundt en del bord med hva som vil skje når snøkrabben møter kongekrabben. Det vil vi helt sikkert få et svar på, og jeg vil i min dialog med Havforskningsinstituttet be dem ha et særskilt blikk på den arten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Stortinget tar nå pause. Nytt møte settes kl. 18.