Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir-Ketil Hansen (SV) [13:39:15]: (ordfører for saken): Stortinget skal behandle tre forslag om rehabilitering. To av forslagene går ut på å reversere avvikling av basseng og at basseng ikke skal legges ned før nytt alternativ er på plass. Det siste forslaget går ut på å inkludere fysioterapi i den innsatsstyrte finansieringen.

Komiteen mener at forslagsstillerne tar opp viktige problemstillinger, og viser til at det å bruke basseng som en del av behandlingen gir gode helsemessige effekter. Komiteen er også enig i forslagsstillernes bekymring for nedleggelser av basseng. Det vises bl.a. til den samfunnsøkonomiske gevinsten som bassengtilbud gir ved at store pasientgrupper får bedre helse.

Det har også helseministeren understreket i sitt brev til komiteen som ligger ved saken, der det også understrekes at det forventes at helseforetakene og kommunene sørger for å ha tilstrekkelig tilgang på basseng. Så er det kommunene og helseforetakene som må ta stilling til hvordan dette skal løses lokalt. Men de varselssignalene som er gitt, må tas på alvor, og derfor er det viktig å følge utviklingen nøye framover.

Det foreslås også å inkludere poliklinisk fysioterapi i den innsatsstyrte finansieringen. Flertallet i komiteen avviser ikke forslaget i utgangspunktet, men mener det er viktig først å få en oversikt over omfanget av poliklinisk fysioterapi i helseforetakene, for så å ta stilling til om det skal inkluderes. Man viser også her til svaret fra statsråden, hvor det framgår at dette vil bli gjort i forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen.

Avslutningsvis vil jeg si at det er viktig at det kontinuerlig holdes et politisk fokus på habilitering og rehabilitering. For å sitere fra innledningen i den nasjonale strategien, som nå er under gjennomføring, for perioden 2008–2011, om rehabilitering. Der står det at rehabilitering ikke har den posisjon og prestisje som de overordnede helse- og velferdspolitiske målsettingene skulle tilsi. Den vedtatte strategien tar nettopp opp i seg å endre på dette.

Når Stortinget til våren skal fatte beslutninger om gjennomføring av Samhandlingsreformen, må det nødvendige grunnlaget for å løfte rehabiliteringen legges. Sterkere politisk styring, individuelle planer, økt brukermedvirkning, forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og kommunene er noen av stikkordene. Dette kommer vi tilbake til i Stortinget når Samhandlingsreformen skal behandles til våren.

Så jeg avslutter med det og viser til at komiteen foreslår at forslagene vedlegges protokollen.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:42:20]: Det er brei politisk oppslutning om at vi skal sikre habilitering, rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Derfor har regjeringa lagt fram sin nasjonale strategi for habilitering og rehabilitering, hvor det er klart definert hvordan dette feltet skal styrkes. De regionale helseforetakene og Helsedirektoratet har som oppgave å følge opp strategien.

Poliklinisk fysioterapi er en viktig del av det tilbudet som skal være tilgjengelig for befolkninga. Enkelte helseforetak kunne tidligere benytte en praksis med takster og egenandeler ut fra systemet for fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Denne ordninga ble, som representantforslaget viser til, avviklet i 2010, som igjen førte til at 35 mill. kr ble overført fra poliklinikkbudsjettet til alle de regionale helseforetakenes basisbevilgninger, for derigjennom å kunne bli mer rettferdig fordelt mellom helseregioner og sykehus. Nye anslag viste imidlertid at refusjonsutbetalingene var mye større enn dette beløpet, og overføringa ble ytterligere styrket med 8 mill. kr i forbindelse med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet for inneværende år. Endringa var et ledd i ønsket om forenkling og rydding ved omlegging av finansieringa av somatisk poliklinisk virksomhet.

Forslagsstillerne bak det representantforslaget vi nå debatterer, peker på og mener at den nye finansieringsmåten har ført til at rehabiliteringstilbud enkelte steder er blitt redusert. Vi mener det er viktig å finne ut om så har skjedd, og gi enda tydeligere føringer for helseforetakene og understreke deres sørge-for-ansvar på rehabiliteringsfeltet.

Representantene bak forslaget ber om at poliklinisk fysioterapi ved sykehusene kan inngå som en ordinær del av den innsatsstyrte finansieringa og omfatte alle helseforetak. Den rød-grønne fraksjonen ønsker i den forbindelse å få oversikt over omfanget av poliklinisk fysioterapi i helseforetakene, slik at man deretter kan vurdere om dette skal inkluderes i ISF. Som saksordføreren også nevnte, har jo helse- og omsorgsministeren tidligere sagt at hun vil vurdere dette i forbindelse med det videre arbeidet med Samhandlingsreformen.

Både kommunene, sykehusene og private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene, inngår i det helhetlige og koordinerte tjenestetilbudet vi ønsker å ha på rehabiliteringsfeltet. Av en eller annen merkelig grunn mener opposisjonen – og de sier det også i sitt forslag – at rehabiliteringsinnsatsen har hatt en nedgang under denne regjeringa. Det er feil. Fra 2006–2009 økte f.eks. den øremerkede bevilgninga til kjøp av tjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner betydelig. For 2010 er disse øremerkede midlene videreført til rammene til de regionale helseforetakene. I tillegg har helseforetakene brukt midler fra ordninga Raskere tilbake til å kjøpe tjenester fra rehabiliteringsinstitusjonene.

Jeg tror denne misforståelsen skyldes at opposisjonen har hengt seg opp i antall overnattingsdøgn som man tidligere har brukt som måltall for god rehabilitering. Selvfølgelig kan døgnopphold være en del av det tilbudet som gis, men rehabilitering er så mye mer og foregår i dag ut fra metoder som hele tida utvikles, og som trenger ulike tidsrammer.

I stortingsbehandlinga av Samhandlingsreformen understreket en samla komité viktigheten av å få flere og bedre koordinerte tjenester for pasienter og brukere. Regjeringa følger nå opp med ytterligere å øke bevilgninga til rehabilitering i budsjettet for 2011 som nettopp ble lagt fram.

Morten Stordalen (FrP) [13:46:24]: Slik forslagene nr. 2 og 3 fra Kristelig Folkeparti lyder, kunne Fremskrittspartiet tenke seg en presisering, at det dreier seg om basseng ved sykehusene og ikke ute i kommunene – dette fordi vi ikke ønsker å overstyre kommunene. Dersom det er sykehusene vi snakker om, vil jeg varsle at Fremskrittspartiet vil støtte disse.

Det å ha et godt rehabiliteringstilbud er særdeles viktig for et velferdssamfunn. Fremskrittspartiet mener det er et overordnet ansvar at helseforetak og kommuner til enhver tid har gode rehabiliteringstilbud. Tall som Helse- og omsorgsdepartementet selv har opplyst om, viser at det er en liten nedgang i antall rehabiliteringsplasser fra 2005 til 2009. Riktignok sies det at det har vært en faglig utvikling, økning i polikliniske tiltak og dagopphold og noe færre døgntilbud. Men stadig flere står i kø for behandling, og stadig flere venter på et rehabiliteringstilbud. Dette skjer samtidig som private institusjoner står med ledig kapasitet og klare til å ta imot pasienter som venter på plass for et behandlingstilbud. I tillegg har helseforetakene store variasjoner i sine tilbud, som følge av dårlig økonomi hos det enkelte foretak. Kommunene har de samme utfordringene. Dette skjer på tross av at i den helsemodellen Samhandlingsreformen legger opp til, må habilitering og rehabilitering få en tydelig plass, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det sies også at individuelle pasientforløp forutsetter gode, tilpassede og samstemte opplegg, at habilitering og rehabilitering må bli en naturlig del av pasientforløpet for de pasientgrupper som trenger dette.

Men det er med dagens finansieringsordning en lang vei å gå for å få dette til. Med dagens system er det, og vil det kunne være, store variasjoner og forskjeller avhengig av hvor du som pasient bor, på hvilken hjelp eller behandling du vil få – dette fordi det enkelte helseforetak eller kommune har forskjellige innsparingsbehov grunnet svak økonomi. Dette vil igjen bety at det blir større forskjeller i befolkningen, da rike kan kjøpe seg tilbud, og de som ikke har økonomi til det, må stå og vente på et tilbud som kanskje ikke kommer tidsnok for at vedkommende skal kunne komme tilbake i eksempelvis arbeid.

Fremskrittspartiet synes det er sterkt beklagelig at det er en slik situasjon i landet at mennesker blir stående i kø for et behandlingstilbud, eller i ytterste konsekvens blir stående uten et tilbud. Eksempelvis vil jeg nevne en undersøkelse som er blitt gjort blant fastleger for Helsedirektoratet, der temaet var rehabiliteringstilbud for ungdom under 30 år. Kun et fåtall av legene vurderte tilgjengeligheten til rehabiliteringen som god. De sier også at den største hindringen for bruk av rehabiliteringstilbud for ungdom og unge voksne er at tilbudet er uoversiktlig, at tilbud mangler, samt lange ventetider.

De fleste fastleger vurderer det også dit hen at rehabiliteringstilbud er et meget viktig virkemiddel for å redusere antall uføretrygdede. Dette viser at det går feil vei når det ikke satses mer på rehabilitering. Ved å satse mer på rehabilitering ville flere kunne kommet tilbake til arbeid eller ta annet arbeid, dersom forholdene blir lagt til rette. Dette ville gitt store samfunnsøkonomiske gevinster og ikke minst økt livskvalitet og verdighet for den det gjelder.

Vi vet alle hvor viktig det er å kunne være frisk nok til å kunne gå til et arbeid og føle at man bidrar i samfunnet, og ikke minst betydningen av å kunne stå opp i hverdagen uten smerter eller plager. Det er trist å merke seg at private tilbydere står med ledig kapasitet som ikke blir benyttet. Det er med andre ord på høy tid at finansieringsordningen endres til at pengene følger brukerne. Med en slik finansieringsmodell ville det ikke vært noen problemstilling slik det fremstår i dag, der det er ledig kapasitet hos de private samtidig som det er manglende kapasitet eller tilbud i offentlige institusjoner.

Fremskrittspartiet mener det må satses mye mer på rehabilitering enn det som gjøres i dag. Her trenger vi et løft og en omlegging av finansieringen. Det er god økonomi å investere i mennesker, slik at verdighet gjenskapes hos den enkelte, i tillegg til at mange av disse pasientene kan fortsette eller komme tilbake i arbeid.

I et av verdens rikeste land kan vi ikke tillate oss at mange faller utenfor et yrkesaktivt liv som følge av manglende opptreningstilbud eller annet. Et velfungerende Norge med gode behandlings- og opptreningstilbud må sees på som en investering og ikke som en utgift. Fremskrittspartiet ønsker å satse mer på habilitering og rehabilitering og mener det må få en tydeligere plass enn det som det har i dag. Fremskrittspartiet hilser derfor en diskusjon om å åpne for å utnytte ledig kapasitet ved private ideelle og kommersielle tilbud hjertelig velkommen – dette for den enkeltes beste og retten og muligheten til et verdig liv.

Presidenten: Vil representanten Stordalen ta opp forslaget på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti?

Morten Stordalen (FrP) [13:51:03]: Ja, da vil jeg ta opp forslaget.

Presidenten: Det er greit å få det gjort. Da har representanten Morten Stordalen tatt opp det nevnte forslaget.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:51:23]: Jeg merket meg representanten Tove Karoline Knutsens skryt av regjeringens innsats på rehabiliteringsområdet. Men det er jo ikke bare opposisjonen, men faktisk hele rehabiliteringsfeltet, fagforbundene og pasientorganisasjonene som er oppgitt over regjeringens manglende satsing på rehabilitering. Jeg bare nevner rehabiliteringsaksjonen. Det er godt dokumentert av både SINTEF og Helsetilsynet at opptreningstilbudet svikter i mange ledd. Dette betyr tapte muligheter for mange mennesker som helt unødvendig blir avhengig av helsetjenester og trygdeytelser.

En satsing på habilitering og rehabilitering vil gi pasientene bedre hjelp til å mestre hverdag og jobb. Det er en god investering i livskvalitet for mange mennesker. Det er bl.a. dokumentert god helsemessig effekt for dem som kan benytte bassengtrening, og jeg deler bekymringen for at flere tilbud nå står i fare for å bli lagt ned. Det er et overordnet politisk ansvar at helseforetakene og kommunene har gode tilbud om varmtvannsbasseng og andre rehabiliteringstilbud. Høyre mener det bør satses betydelig på forebyggende tiltak og rehabilitering.

Den norske helsetjenesten er god til å redde liv, men pasientene får ikke nok hjelp til å leve videre. Det er svikt i opptreningstilbudet både i kommuner og i helseforetak og ikke minst i samhandlingen mellom disse. Mange opplever en imponerende helsetjeneste i en akutt sykdomsfase med hjerteinfarkt, slag eller etter en trafikkulykke. Når blålysene er slått av og hverdagen kommer, opplever altfor mange at hjelpen svikter, ja ofte uteblir. Det finnes mange eksempler på det.

Bare 60 pst. av slagrammede får tilbud om behandling i slagenheter som har dokumentert gode resultater sett i forhold til redusert dødelighet, alvorlig funksjonshemning og behov for sykehusopphold. Bare en av fem hjertepasienter får rehabilitering, selv om vi vet at dette vil gi betydelig raskere bedring.

Helsetilsynet har også slått alarm om at tilbudet til funksjonshemmede barn svikter over hele landet, og at mange barn dermed mister muligheten for å utvikle sitt potensial.

En satsing på habilitering og rehabilitering er en investering i større frihet og bedre livskvalitet for mange mennesker. Som sagt er det god samfunnsøkonomi og reduserer også ofte behovet for omsorgstjenester.

Som vanlig kan regjeringspartiene snakke mye om sine gode intensjoner om satsing på rehabilitering, men en regjering som har hatt flertallsmakt i over fem år, er forbi det stadiet at de kan imponere med prat. Vi forventer faktisk at regjeringen leverer resultater. Realiteten er at regjeringspartiene ikke bare har brutt sine løfter om en satsing på rehabilitering, men de driver en politikk som svekker opptreningstilbudet.

Tilbud om bassengtrening og fysioterapi legges ned over hele landet, bl.a. på Levanger, i Oslo, på Røros og i Kristiansund. Opptreningsinstitusjoner i Finnmark, Akershus, Oppland og Hedmark må permittere ansatte. De ansatte må selv oppsøke Nav i stedet for å hjelpe andre ut av Nav-køen.

Pasienter og fysioterapeuter skriver stadig henvendelser om økende ventelister og avvikling av tilbud som følge av regjeringens endringer i finansieringsopplegget.

Helse- og omsorgsministeren uttalte i brev til komiteen 26. august at det forutsettes at helseregionene viderefører de nødvendige behandlingstilbudene, slik at sørge-for-ansvaret ivaretas på en best mulig måte.

Det er ikke tilfellet. Helseforetakene har foretatt kutt i bassengtreningen over hele landet, og dette fører til at pasientene mister viktige tilbud som kan sette dem i stand til å mestre hverdag og jobb. Det er et politisk ansvar å sørge for at helseforetakene ikke foretar beslutninger i strid med helsepolitiske føringer, men jeg konstaterer at regjeringspartiene legger mer vekt på å beskytte helseforetakene enn å ivareta pasientenes behov.

Helt til slutt: Høyre har sluttet seg til forslagene fra Kristelig Folkeparti om at poliklinisk fysioterapi inkluderes i den innsatsstyrte finansieringen, og at det også her gis muligheter for egenbetaling. I tillegg vil vi støtte forslagene nr. 2 og 3, fra Kristelig Folkeparti, om at regjeringen må reversere avviklingen av basseng som brukes til rehabilitering, og gjenåpne dem som er lukket, og at regjeringen sørger for at ingen flere bassenger som brukes til rehabilitering, legges ned før et nytt alternativ er på plass.

Kjersti Toppe (Sp) [13:56:25]: Forslagsstillarane frå Kristeleg Folkeparti har levert eit representantforslag om rehabilitering. Representantforslaget inneheld tre forslag:

• å reversera avviklinga av bassenga og gjenopna dei som er lukka

• å sørgja for at ingen fleire basseng blir lagde ned før eit nytt alternativ er på plass

• at poliklinisk fysioterapi blir inkludert i den innsatsstyrte finansieringa, og at det òg her blir gitt ei moglegheit for eigenbetaling

Regjeringspartia avviser ikkje forslaga, men vi viser i innstillinga til dokumentet og forslaga og tilrår at representantforslaget blir lagt ved protokollen. Det er fordi vi er opptekne av intensjonen bak representantforslaget, nemleg å sikra ei god utvikling på rehabiliteringsfeltet, både i spesialisthelsetenesta og i kommunehelsetenesta, og å unngå ei eventuell nedbygging i bassengkapasiteten.

Vi viser i innstillinga til den samfunnsmessige gevinsten bassengtilbodet gir gjennom sitt bidrag til betre helse for store pasientgrupper.

Statsråden varsla i brev til komiteen at ho vil følgja utviklinga på dette feltet nøye. Dei regionale helseføretaka er tildelte ansvaret for at innbyggjarane får likeverdige og gode spesialisthelsetenester. Kommunane har ansvaret for rehabiliteringa i kommunane.

Vi er ikkje ueinige med opposisjonen, som i innstillinga skriv at det er eit overordna ansvar at helseføretaka og kommunane heile tida har gode tilbod om varmtvassbasseng og andre rehabiliteringstilbod. Stortinget har eit overordna ansvar for utviklinga på rehabiliteringsfeltet, men derifrå til å vedta i Stortinget at bestemte basseng må gjenopnast, blir som om vi på Stortinget skal bestemma at ein nedlagd skule i ein kommune må gjenopnast. Som på skulefeltet må vi på andre måtar og gjennom overordna styring setja krav til tilbodet og sikra at ei eventuell negativ utvikling i bassengtilgang stoppar opp og blir reversert.

Eit apropos litt utanom helse: Bassengtilgang synest generelt å vera ei utfordring i dag, ikkje berre for utvalde pasientgrupper. For 100 år sidan blei det konsekvent bygd skular med eigne skulebasseng i Noreg, i alle fall i dei største byane. I dag blir det rett og slett ikkje bygd skular med eigne basseng lenger. Det blir for dyrt å drifta. For meg er det ei stor bekymring at berre halvparten av tiåringane i Noreg er symjedyktige.

Tilbake til helse- og terapibassenga: Eg er oppteken av at vi nasjonalt og frå statsrådens side følgjer bassengsituasjonen veldig nøye. Vi må kunna forventa at tilgjengelegheita til basseng både for pasientgrupper og andre skal styrkjast og ikkje reduserast, og at vedtak som blir fatta i helseføretaka, ikkje er i strid med overordna helsepolitiske føringar. Eg trur at eit betre og meir forpliktande avtaleverk mellom kommunar og føretak og krav om samarbeidsavtaler, som skal koma på plass i samband med Samhandlingsreforma, som statsråden viser til i sitt brev, er eitt tiltak som kan bidra til å sikra dei terapeutiske bassengtilboda regionalt og lokalt.

I 2010 blei midlar til poliklinisk fysioterapi lagde inn i ramma til dei regionale helseføretaka. Det er no eit krav frå fleire hald at poliklinisk fysioterapi blir inkludert i den innsatsstyrte finansieringa, og at det også her blir gitt moglegheit til eigenbetaling. Vi avviser ikkje desse forslaga, og eg tek på alvor dei bekymringsmeldingane som er komne inn om at denne finansieringsmåten kan ha uønskt effekt. Eg er normalt sett ikkje ein talsperson for auka innsatsstyrt finansiering, men eg har stor respekt for at finansieringsmåten kan ha som uheldig effekt at det blir gjort prioriteringar som ikkje er politisk ønskte. Eg er glad for at statsråden i sitt brev viser til at det er i gang ei vurdering av dette. Ein vart gjord merksam på dette i vår i samband med behandlinga av ein interpellasjon, og i dette arbeidet vil ein òg sjå til det arbeidet som blir gjort i samband med Samhandlingsreforma.

Laila Dåvøy (KrF) [14:00:47]: Aller først vil jeg takke saksordfører Geir-Ketil Hansen for godt arbeid.

Jeg vil presisere at bassengene vi her diskuterer, er sterkt oppvarmede terapibasseng som spesialisthelsetjenesten har drevet, og som de fortsatt driver noen steder. Basseng i kommuner, skolebasseng, er noe helt annet, det kan ikke sammenlignes.

Vi ser at basseng legges ned før nye alternativer er på plass. Når vi ser at stortingsvedtak ikke blir fulgt opp, eller ikke virker etter hensikten, da mener jeg at vi ikke kan sitte stille og se på. De regionale helseforetakene fikk endatil overført de midlene som tidligere gikk til bassengdriften, men flere av dem har hoppet galant over statsrådens krav i oppdragsdokumentet om å opprettholde tilbudet. Det har ført til at basseng er blitt avviklet eller har fått redusert støtte. Det har heller ikke fått noen konsekvenser for de regionale helseforetakene.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende nå er at departementet, etter å ha krevd opprettholdelse av bassengtilbudet, totalt mangler oversikt over bassengtilbudet i spesialisthelsetjenesten. På spørsmål fra meg i forbindelse med budsjettet om hvor mange sykehusbasseng som er nedlagt, og hvor mange som har fått redusert tilbudet, er svaret at Helsedepartementet ikke har tilgjengelig informasjon, og at dette inngår som en del av sørge-for-ansvaret til regionale helseforetak. Det å gjøre en rask henvendelse til fire regionale helseforetak og be dem telle antallet basseng de har i sykehusene de gir midler til, var ikke mulig. Mener statsråden at det er Stortinget uvedkommende om pasienter mister et så viktig rehabiliteringstilbud? Jeg krever faktisk litt mer politisk styring. Jeg forventer at statsråden og departementet sørger for tilstrekkelig adgang til basseng, terapibasseng. Vi forventer at ingen tilbud legges ned uten at annet tilbud er etablert. Dette har statsråden selv tatt til orde for i andre sammenhenger. Og her er det altså ikke bygget opp nye tilbud for disse pasientene.

I budsjettdebatten i fjor svarte Tore Hagebakken på min bekymring for at poliklinisk fysioterapi ville forsvinne, og bassengene med. Han sa at han «forventer rett og slett at helseregionene sørger for å videreføre nødvendige og riktige behandlingstilbud», og at disse signalene fra Stortinget var et signal til helseregionene. Han hadde tillit til at et godt bassengtilbud ville videreføres, selv om midlene ble innlemmet i rammen til de regionale helseforetakene. Det store bildet er ifølge Norsk Fysioterapeutforbund at bassengtreningstilbud legges ned, poliklinisk virksomhet reduseres betraktelig, er redusert betraktelig. Dette har fått store konsekvenser for behandlingstilbudet til mange pasientgrupper.

Det er behov for handling nå. Kristelig Folkeparti mener derfor at regjeringen må reversere avviklingen av basseng som brukes til rehabilitering, og gjenåpne de bassengene som er der i dag, men som står lukket. Vi mener at regjeringen umiddelbart kan og må sørge for at ingen flere basseng legges ned før nytt alternativ er på plass. Det planlegges reduksjon også i 2011.

Vi mener at ISF-refusjon også for fysioterapitjenester kan være en riktig løsning nå, slik saken har utviklet seg. Det som er rart med dette, er at man altså skal gå i gang med å undersøke hvor mye poliklinisk fysioterapi man har. Men denne aktiviteten har jo pågått fordi de har fått refusjon. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette er på plass. Aktiviteten har vært registrert i mange år. De har jo fått refusjon for fysioterapi i poliklinikkene.

I disse dager kuttes det enda mer i tilbudet til pasientgrupper som er helt avhengig av terapi. Det planlegges i 2011. Pasienter med store behov for polikliniske fysioterapitjenester og ikke minst terapibasseng rammes. Ja, det er nesten sånn at jeg har lyst til så innstendig som jeg kan, å be statsråden om å bidra til at det ikke skjer avvikling, og at bassengene som står der tomme, gjenåpnes. Det er hundrevis av pasienter som ikke får dette tilbudet i dag. Det er hundrevis av pasienter som har fått mer smerter. Det er hundrevis av pasienter som ikke klarer å jobbe lenger. Det er hundrevis av pasienter som har fått sykmeldinger. Og så står man her fra regjeringspartiene og omtrent sier – det var Tove Karoline Knutsen – at vi skal nå undersøke om det er sant det vi sier, vi må finne ut om det er tilfellet at bassengene er stengt. Ta en telefon eller to, så får dere høre det. De er faktisk stengt.

Presidenten: Jeg regner med at representanten også vil ta opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Laila Dåvøy (KrF) [14:05:47]: Ja.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har da tatt opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:05:59]: Etter å ha hørt på en del av innleggene finner jeg grunn til å slå fast at jeg er opptatt av at pasienter som har behov for det, skal få tilbud om nødvendig rehabilitering og opptrening.

De regionale helseforetakene har imidlertid det samlede ansvaret for at innbyggerne får tilgang til likeverdige og gode spesialisthelsetjenester. Det gjelder også spesialisert rehabilitering der også fysioterapi inngår. Kommunene har ansvar for rehabilitering i kommunen, herunder fysioterapitjenester.

Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal samarbeide om å sikre et godt tilbud til pasientene, og at tjenesten gis på et riktig nivå. Deler av tjenestene kan ligge i grenselandet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og må organiseres ut fra lokale forhold. Foruten tilgjengelig kompetanse vil også geografiske forhold påvirke hvordan tjenestene organiseres.

I forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester foreslår regjeringen å lovfeste at kommuner og helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler. Slike avtaler vil legge enda bedre til rette for å tilpasse og dimensjonere tjenestetilbudet i kommuner og helseforetak. Dette vil også gjelde for bassengtilbud.

Rehabilitering blir særdeles viktig for å nå målene i Samhandlingsreformen. Regjeringen vil derfor legge stor vekt på dette i det videre arbeidet.

Representantene foreslår at regjeringen sørger for at også poliklinisk fysioterapi inkluderes i den innsatsstyrte finansieringen, og at det gis mulighet for egenbetaling.

Fysioterapi innen spesialisert rehabilitering inngår i dag i grunnlaget for beregning av DRG-poeng til de regionale helseforetakene. Forutsetningen er at fysioterapeutene er en del av et tverrfaglig team, og at slik helsehjelp utløser egenandel. Om lag 14 000 slike opphold er tatt med i beregningsgrunnlaget for innsatsstyrt finansiering i 2009. Men dette tallet viser ikke all poliklinisk fysioterapi som utføres i helseforetakene. For å skaffe oversikt over omfanget av poliklinisk fysioterapi i helseforetakene må aktiviteten først registreres og rapporteres.

Det er stilt krav om slik rapportering i 2011. Jeg vil i den forbindelse be Helsedirektoratet om å gjennomgå fysioterapiområdet i spesialisthelsetjenesten.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:09:04]: Sølvskottberget Rehabiliteringssenter i Oppland har fått penger fra helsemyndighetene for å utvikle og utbygge rehabiliteringskompetanse for ME-pasienter. Bakgrunnen var at det har vært og er et svært mangelfullt tilbud til denne pasientgruppen på landsbasis. Men nå står rehabiliteringssenteret i fare for å bli nedlagt fra januar 2011, fordi de har tapt anbud og ikke får forlenget sin avtale med Helse Sør-Øst, til tross for at det er stort behov for denne spesielle kompetansen. Mitt spørsmål til statsråden er om hun synes det er fornuftig at helsemyndighetene først bruker penger – mye penger også – på å bidra til at det blir bygd opp et så unikt tilbud, og at en deretter må lage et anbud som ikke ivaretar hensynet til å sikre viktig behandling for denne utsatte gruppen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:09:54]: La meg først slå fast at Helse Sør-Øst har ansvar for alle pasientgrupper og å skaffe alle pasientgrupper et forsvarlig helsetilbud, enten det gjelder behandling eller det gjelder rehabilitering.

Når det gjelder også ME-gruppen, er det klart at det er viktig at den behandlingen opprettholdes, eller at den i hvert fall ikke legges ned før et tilsvarende tilbud er etablert. Det mener jeg er en forutsetning for all type nødvendig behandling.

Morten Stordalen (FrP) [14:10:41]: I Samhandlingsreformen er rehabilitering et vesentlig punkt og er omtalt som særdeles viktig. Kommune-Norge ønsker Samhandlingsreformen velkommen, men de har noen vesentlige spørsmål. Det gjelder selvfølgelig økonomi, og jeg vet at det legges ned mange tilbud rundt i Kommune-Norge i disse dager. Siden rehabilitering er et så viktig område, som vi også har debattert her i dag, hva vil statsråden gjøre overfor kommunene for å sette dem i stand til nettopp å kunne sørge for gode tilbud til innbyggerne?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:11:15]: I grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan som er lagt frem, og som nå ligger som nettbaserte høringsdokumenter, er også finansieringen til kommunene og ulike typer finansiering tatt opp. Men la meg bare slå fast at det er nettopp fordi vi ser at det er i skjæringspunktet mellom spesialisthelsetjenestens ansvar og kommunenes ansvar ikke minst for rehabilitering, at Samhandlingsreformen er så viktig. Derfor er det viktig at det er avtaler mellom kommune og sykehus. Derfor er det også viktig at kommunene settes i stand til å drive rehabilitering, Jeg mener at mye mer rehabilitering må skje i kommunene, slik som det f.eks. skjer i Trondheim kommune, hvor de har vært flinke til å bygge opp typer rehabiliteringstilbud etter sykehusopphold, slik at pasienter skal slippe å reise lange veier for å få nødvendig rehabilitering.

Laila Dåvøy (KrF) [14:12:33]: Mange hundre pasienter har i år mistet sin terapitrening i basseng. Tilbudet er ikke erstattet av noe annet tilbud. De mistet dette tilbudet.

De regionale helseforetakene oppfyller således ikke det som står i oppdragsdokumentene, heller ikke sitt sørge-for-ansvar. Statsråden sier i dag at pasienter skal få den rehabiliteringen de har behov for. Alt det jeg sier, kan dokumenteres. Det finnes hundrevis av pasienter som kan gjøre det på dagen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når de regionale helseforetakene ikke følger oppdragsdokumentet, ikke gir et alternativt tilbud, hvilket ansvar har da statsråden?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:13:32]: Selvsagt har jeg ansvar for de regionale helseforetakene og gir nødvendige føringer i oppdragsdokumentet og foretaksmøter. Men samtidig er det også slik at det er et ganske klart skille mellom mitt politiske ansvar og hva som er den medisinske vurderingen i hvert enkelt tilfelle, og hvilket tilbud hver enkelt skal ha.

Jeg har sagt overordnet at når det gjelder rehabilitering og de ulike rehabiliteringstilbudene, så skal de videreføres. Vi har år for år nå sagt at det skal videreføres minst på samme nivå som foregående år. Og jeg ser det som selvsagt at ikke tilbud avvikles før det er etablert et nytt, hvis ikke det er et tilsvarende eller alternativt tilbud som kan erstatte de tilbudene som er.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.