Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) [14:15:36]: (ordfører for saken): En av de største samfunnsutfordringene vi står overfor, er rusmisbruk og rusavhengighet, spesielt blant unge gutter og jenter, som debuterer stadig tidligere.

Jeg er glad for at alle partier er opptatt av ulike virkemidler for å kunne begrense den negative utviklingen når det gjelder rusmisbruk. Forslagsstillerne reiser viktige spørsmål i sitt representantforslag om hvilke tiltak som bør utprøves, spesielt når det gjelder reaksjonsformer for dem som bruker stoff, eller som har stoff på seg.

Jeg vil vise til at komiteens flertall støtter statsrådens svar i denne saken. Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe av Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet som skal utrede alternative reaksjonsformer for mindre narkotikaforbrytelser, altså bruk og besittelse, på bakgrunn av Stoltenberg-utvalgets rapport. Det er viktig at vi nå ikke forskutterer den rapporten som vil komme, og de forslagene som eventuelt vil bli fremmet. Denne arbeidsgruppen skal levere sin rapport 30. juni i 2011. Da er det naturlig at ulike forslag blir vurdert og fremmet av dem, og at vi ikke nå forskutterer dette arbeidet, som sagt.

Regjeringen har også varslet en egen stortingsmelding om ruspolitikken.

Forebygging vil også i framtiden være det viktigste virkemiddelet når det gjelder ruspolitikk. Det er langt bedre å bruke ressurser på forebygging enn på reparering og rehabilitering. Derfor er jeg glad for at både Høyre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringspartiene og regjeringen i at det er viktig og nødvendig å opprettholde en restriktiv ruspolitikk også i tiden framover.

Regjeringen er opptatt av å kunne identifisere, og intervenere overfor, brukere av rusmidler på et tidlig tidspunkt, slik at tiltak kan settes i gang rimelig raskt, slik at rusmisbruket ikke blir for stort.

Regjeringen har også i statsbudsjettet for 2011 vist at det å styrke forebygging av rus og kriminalitet er viktig. Vi har en samordning, et arbeid, mellom Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi ser også at med Samhandlingsreformen, som er vedtatt, og som nå følges opp gjennom en ny helse- og omsorgsplan og en ny folkehelselov, får kommunene i oppgave å lage egne rusmiddelpolitiske handlingsplaner der unge jenter og unge gutter bor, der tiltakene kan settes i gang på et tidlig tidspunkt, og hvor en kjenner folk i nærmiljøet sitt. Det viser seg også at i de kommunene som aldri har prøvd å lage slike handlingsplaner, gir det gode resultater.

Jeg er også glad for at regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett forlenger opptrappingsplanen med to nye år, altså til 2012, og nye 100 mill. kr i 2011. Det er altså en opptrapping innenfor ruspolitikken på 1 milliard kr siden 2005. Det er viktige midler, som er med og bidrar til en styrking av rusarbeidet på alle områder, ikke minst når det gjelder forebygging, men også rehabilitering og behandling.

Vi ønsker et bredt og godt samarbeid om ruspolitikken. Derfor foreslår vi å legge denne saken ved protokollen, slik at de forslagene som er fremmet, kan bli vurdert i den gruppen som skal legge fram sin rapport i juni i 2011.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:19:44]: I mine samtaler med rusmisbrukere og med barnevernsbarn har det slått meg at nesten alle forteller at «alle» visste, men ingen gjorde noe. Gang på gang kan vi konstatere at vi kommer på banen altfor sent.

I min kommune ønsket vi å ta konsekvensen av dette. Vi ville derfor adoptere urinprøveprosjektet som Manglerud politikammer hadde brukt over tid, og som de mente var det mest effektive virkemidlet de hadde. Senere fikk jeg selv se dette på nært hold, fordi jeg fikk snakke med ungdom som benyttet seg av tilbudet.

En god del tilhører den gruppen som føler et press i vennegjengen. Det er vanskelig å si nei. Ved å delta i urinprosjektet er det lettere å si nei ved å kunne vise til at man er tatt av politiet og må avlevere urinprøver. Gjengen respekterer dette. Nå, flere år senere, er jeg kjent med at dette i dag er voksne mennesker som er ferdig med sin utdannelse. De rørte aldri narkotika igjen.

Men ifølge helsesøster handler det om mer enn urinprøver. Det handler om å snakke sammen, både med foreldrene og med ungdommen. Ofte handler det om helt andre ting enn press fra gjengen. Ofte handler det om selvmedisinering, problemer på skolen eller rus i hjemmet.

Et tett og nært samarbeid mellom flere instanser innen kommunen gjør det mulig å rydde opp i de problemene som ungdommene sliter med. Når barnevernet kobles inn, har det som oftest kommet for langt. Sjansen for å lykkes mangedobles når vi kommer tidlig inn, noe helsesøster i min kommune mener urinprosjektet har vist. Og det er jo det vi vil.

Prosjektet ble stipulert til å koste 500 000 kr i året, og da tok vi godt i. Vi er en ganske stor kommune, med 32 000 innbyggere, så kostnaden ble ikke ansett som stor. Dessuten ville én reddet ungdom bære hele tiltaket økonomisk.

Jeg ble derfor litt opprørt over påstandene i helseministerens brev om tvang og annen elendighet. Min erfaring etter samtaler med personer inne i prosjektet, politi og helsestasjon i og rundt Oslo, er at det bare gis positive tilbakemeldinger. Jeg vil oppfordre helseministeren til selv å sjekke ut tiltaket, særlig fordi helseministeren selv sier i sitt svar til komiteen at «vi mangler gode og kunnskapsbaserte tidlig intervensjons-metoder» for målgruppen 15–18 år.

Et annet forslag fra Fremskrittspartiet handler om å dømme ungdom som blir tatt for førstegangsbruk eller -besittelse, til et informasjonsprogram. Ideen er hentet fra Frankrike, som har hatt dette programmet i flere år. Jeg har selv vært i Paris og snakket med aktuelle personer innen rusomsorg og narkotikapolitikk, og de var veldig fornøyd med resultatene av sitt prosjekt.

Justisministeren har ved flere anledninger snakket om tilsvarende tiltak fremfor å behandle førstegangsbrukere som hardbarkede kriminelle. I en debatt i Sytten Tretti og i Dagsnytt Atten den 18. juni tok han igjen opp dette temaet, men understreket at det ikke handlet om en legalisering, noe jeg er glad for. I Aftenposten samme dag sier justisministeren at han ikke har klarert sitt syn med regjeringen, men at han har diskutert det med helseministeren. Ut fra helseministerens brev til komiteen er det vanskelig å se at en slik diskusjon har foregått. Det er i hvert fall ingenting i svaret som tyder på at helseministeren er enig med justisministeren, og det kan være forklaringen på at regjeringspartiene ikke støtter forslagene. I svarbrev til komiteen kan vi derimot lese at helseministeren har tillit til at faginstansene vurderer og velger virkemidler som er best.

Alt i alt har Fremskrittspartiet fremmet tre konkrete forslag for å forhindre unge i å utvikle et alvorlig og mangeårig rusmisbruk. Foreløpig har nyrekrutteringen overhodet ikke stoppet opp. Vi ønsker derfor ikke å sitte stille, men ønsker å utvide ordninger vi vet fungerer, samt forsøke nye ordninger som andre land har funnet som gode. Jeg gremmes over alle de nye og unge ansiktene jeg ser henger rundt steder hvor kjøp og salg av narkotika skjer åpenlyst. Jeg fortviler når jeg leser om alle de nye unge som var registrert i Nygårdsparken i Bergen i sommer. Derfor støtter jeg Stoltenberg-utvalget når de foreslår alternative reaksjoner for de yngste. Derfor støtter jeg justisministerens tilsvarende tilnærming. Og derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om nettopp dette i dag.

Jeg har lyst til å legge til at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i går inviterte rusmisbrukere, tidligere rusmisbrukere og interesseorganisasjoner inn på Stortinget. Vi hadde besøk av 50 stykker. Det var flere som fortalte at de begynte med heroin da de var 13–14 år gamle. Det er veldig skremmende.

Jeg tar opp forslagene fra mindretallet i saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bent Høie (H) [14:25:07]: (komiteens leder): Jeg vil bare vise til representanten Kari Kjønaas Kjos’ innlegg og innstillingen. Høyre er medforslagsstiller til de forslagene som er framsatt.

Til representanten Asphjell, som sier at Arbeiderpartiet og de rød-grønne ikke kan forskuttere disse spørsmålene, vil jeg bare si at er det noe disse ungdommene trenger, er det at en forskutterer disse tiltakene for å hindre at nye ungdommer kommer i en situasjon der de blir rusavhengige. Disse ungdommene kan ikke sette sin ungdomstid på pause mens regjeringen jobber med en stortingsmelding. De er ungdommer nå, og de har behov for at vi igangsetter tiltak nå for å hindre at flere kommer i denne situasjonen.

Jeg opplever at dette er tiltak som det egentlig er ganske bred enighet om, og som det er mulig å gjennomføre. Da er det heller ingen grunn til å vente på en høring og en stortingsmelding. Av hensyn til de som er unge i dag, kan en ikke vente til flere kommer i denne situasjonen.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:26:29]: Det er fremmet forslag om tiltak rettet mot ungdom som for første gang blir tatt med narkotiske stoffer, pålegg om å delta i et informasjonsprogram og et frivillig, forpliktende program om jevnlige urinprøvetester. Til slutt er det et generelt forslag om prøveprosjekter mot risikogrupper.

I utgangspunktet er det bra med nye forslag om hvordan vi skal møte de veldig store utfordringene samfunnet har i forhold til et stadig økende problem med bruk av narkotika blant ungdom. Det er veldig viktig å sette inn tiltak raskt første gang ungdom blir tatt, slik det her er foreslått.

I det grundige svaret fra helseministeren blir det redegjort for hva som gjøres på dette området nå, og det gjøres mye. Det er flere forsøksprosjekter under utprøving, bl.a. slike som det her er foreslått – ikke som de konkrete, men andre typer forslag. Jeg var selv for noen dager siden i Sortland kommune, hvor jeg ble presentert for ett av prosjektene som gjennomføres i Nordland, et samarbeid mellom fylkesmannen og Sortland kommune som heter Ungdom i svevet. Det er et prosjekt som også handler om tidlig innsats og raske reaksjoner.

En viktig problemstilling som har vært omtalt i debatten, er det som helseministeren tar opp i brevet til komiteen som bl.a. går på om det vil være riktig å vedta et pålegg om deltagelse i et informasjonsprogram, som ett element i en problemstilling. Pålegg kan være riktig i noen tilfeller, men det er tvilsomt om det vil ha samme effekt overfor alle.

Vi har fått Stoltenberg-utvalgets rapport om narkotika og ny narkotikapolitikk. Denne rapporten drøfter den typen forslag som her er tatt opp. Rapporten er nå sendt ut på en bred høring, og den vil komme tilbake til Stortinget i form av en stortingsmelding om ikke veldig lang tid. Jeg går ut fra at helseministeren kan orientere om det.

Jeg avviser altså ikke i utgangspunktet noen av forslagene som her er tatt opp, men jeg mener at de bør ses i en helhetlig sammenheng. De bør forankres godt i fagmiljøene. Stortinget får anledning til å debattere og drøfte disse mulighetene når vi får dette tilbake i en helhetlig sammenheng.

Kjersti Toppe (Sp) [14:29:06]: Representantforslaget har overskriften: å hindre unge i å utvikle rusavhengighet. Forslaget går ut på å igangsette et prøveprosjekt der ungdom som blir tatt for besittelse og bruk av små doser narkotiske stoffer, pålegges deltakelse i et informasjonsprogram. Forslagsstillerne ber om at det igangsettes et nasjonalt system med urinprøveprosjekt, og at det igangsettes prøveprosjekt rettet inn mot risikogrupper blant ungdom.

Det er i dag full støtte fra alle partier til intensjonen bak forslaget om tiltak for å hindre unge i å utvikle rusmiddelavhengighet. Det er også bred enighet om at forebygging av rusavhengighet må starte tidlig og ha en bred tilnærming. Forebygging av narkotikaproblemer er bl.a. nær knyttet til forebygging av adferdsproblemer, psykiske lidelser, sosial ekskludering og fattigdom. Forebyggingsinnsatsen på de forskjellige områdene må derfor ses i sammenheng.

Ut fra denne tilnærmingen reagerer jeg på at Fremskrittspartiet, som er forslagsstiller, som eneste parti i komiteen ikke er med oss på en merknad om å understreke at det er solid belegg for å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk som den mest effektive måten å forebygge uønsket bruk av rusmidler på. Her er vi grunnleggende uenige om hva som er det kanskje viktigste forebyggende tiltak når det gjelder rus. Fremskrittspartiet inviterer oss til en debatt på sine premisser, og den omhandler altså ikke den reelle primærforebyggingen. Det viser at engasjementet fra Fremskrittspartiet om rusforebyggende tiltak ikke er helhjertet. De fronter fremdeles en politikk som vil øke alkoholforbruket i Norge, og som vil gjøre veien mot en ruskarriere lettere for mange. Få utvikler nemlig avhengighet av narkotiske stoffer uten å gå veien om alkohol.

Jeg ønsker i denne saken å vise til Stoltenberg-utvalgets rapport om narkotika. Denne er nå sendt på høring. Det skal lages en stortingsmelding som oppfølging av rapporten og høringen. Rapporten går inn på flere av problemstillingene som reises i dette dokumentforslaget. For eksempel har utvalget foreslått at det må etableres tverrfaglige nemnder som vurderer tiltak for personer som pågripes for bruk og besittelse av narkotika. Det blir foreslått av utvalget at det generelt skal tilbys avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning i strafferegisteret. Dette er også allerede i dag etablert praksis flere steder i Norge. Jeg deler synet på at man istedenfor å straffe bør ta tak i årsakene til at man har begynt å eksperimentere med narkotika.

Så til representantenes forslag om å igangsette et nasjonalt system med urinprøveprosjekt. I Stoltenberg-utvalgets rapport går man den andre veien. Utvalget skriver at det i LAR i dag er tradisjon for jevnlig bruk av kontrolltiltak med urinprøver, men at det ikke finnes dokumentasjon på at urinkontroller har bedre effekt eller bedre nytte enn andre tiltak. Urinprøver – og særlig overvåkede urinprøver – er ifølge utvalget et sterkt kontrolltiltak som kan oppfattes som sterkt integreringskrenkende og som et signal om mistillit. God behandling bør bestandig bygges på et tillitsforhold mellom pasient og behandler.

Det vises i rapporten til at andre tiltak kan ha like god effekt, f.eks. samtaler med pasientene. Jeg mener at vi ikke bør vedta nye nasjonale ordninger med urinkontroller i dag, samtidig som forslagene fra Stoltenberg-utvalget om å gå vekk fra slike ordninger er ute på høring.

Et annet forebyggende tiltak i Stoltenberg-utvalgets rapport som jeg har stor sans for, er utbygging av mottaks- og oppfølgingssentre for å sikre rask tilgang til hjelp, og å samle mottak, behandling og langsiktig individuell oppfølging i ett kompetent tverrfaglig miljø. Det foreslås at det skal åpnes egne ungdomsmottak som del av disse MO-sentrene, slik at vi kan få et landsdekkende tilbud med mottakssentre for ungdom som bruker narkotika.

Forebygging i skolen har spilt en viktig rolle, og forskning har vist at denne formen for forebygging har liten effekt, og det er nødvendig at vi ser på nye metoder. Her er jeg enig i det som er blitt sagt fra opposisjonens side, at dette ikke må føre til mindre forebygging i skolesammenheng – skolen er et sted der vi når alle barn og unge – og at det er viktig at frivillige organisasjoner fremdeles må spille en viktig rolle i dette arbeidet gjennom kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede programmer.

Ellers støtter jeg det som er sagt av Geir-Ketil Hansen. Jeg tror at vi må se på disse forslagene i en helhet, og ha respekt for den saken som er ute på høring – vi tar alle med på råd for å få en bedre rusforebyggende politikk.

Laila Dåvøy (KrF) [14:34:26]: Det er et prisverdig initiativ fra representantene fra Fremskrittspartiet å foreslå tiltak for å hindre at unge utvikler rusavhengighet. Kristelig Folkeparti støtter forslagene, fordi vi er opptatt av forebygging og også av at nye forslag må tas imot med åpne armer.

Når det er sagt, må jeg nok en gang påpeke at Fremskrittspartiet ikke vil innrømme det faktum at tilgjengeligheten til og prisen på alkohol har en klar sammenheng med rusavhengighet og skadeomfang, som også representanten Toppe var inne på. Alkohol er, som alle vet, et av de vanligste rusavhengighetsskapende midlene. Det er et paradoks at Fremskrittspartiet ønsker å liberalisere alkoholpolitikken og øke tilgangen til alkohol, noe som vil gi økt forbruk, økt vold og økte helseskader, når vi samtidig behandler forslag til forebyggende tiltak mot rusavhengighet.

Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, viser omfattende forskningsbasert kunnskap at alkoholmisbruk og alkoholrelaterte problemer er vesentlig mer omfattende enn narkotikamisbruk og narkotikarelaterte problemer.

Så vil jeg vise til at det allerede i dag eksisterer gode tiltak som skal forebygge at unge utvikler rusavhengighet – i tillegg til dem vi foreslår i dag. Påtaleunnlatelse med vilkår er en løsning som flere kommuner har gode erfaringer med. Denne gjelder debutanter og unge brukere, normalt under 18 år.

En undersøkelse gjort ved Høgskolen i Telemark viser at åtte av ti gjengangere i norske fengsler har vært i kontakt med politiet som barn. Det er derfor mye å tjene på tidlig intervensjon i denne aldersgruppen.

Påtaleunnlatelse med vilkår kombinerer straff med rehabilitering. Dette ble prøvd ut og evaluert i årene 2001–2004, og konklusjonene var positive.

Til tross for at ordningen er videreført, var det dessverre kun 183 personer som takket ja til påtaleunnlatelse med vilkår i 2008. Det er tegn som tyder på at det er interesse for dette kun noen få steder i landet. I en evalueringsrapport fra Politihøgskolen er det en rekke vurderinger som det ville vært mulig å ta fatt på, sammen med erfaringer fra steder som Ringsaker lensmannskontor, Kristiansand og Grønland politistasjoner. Kristiansand kommune har hatt 150 ungdommer gjennom ungdomskontrakten, og syv av ti har fullført uten å bryte vilkårene. Så her er det et potensial.

Ungdomskontrakten støtter ungdommene i å si nei. En kontrakt kan hjelpe dem med å fortsette utdanningen, bli aktive jobbsøkere eller følge opp jobb, fritidsaktiviteter og rusavvenningsprogrammer, rette opp skader, delta i konfliktrådsmegling og forsterke og opprettholde bånd til familie og venner. I tillegg kan de sikre faste rammer og sikre at ungdommen forplikter seg til å møte opp til f.eks. tester. Kristelig Folkeparti mener derfor at ordningen med påtaleunnlatelse med vilkår bør få økt oppmerksomhet. Det er faktisk et godt og helhetlig tilbud, dette med ungdomskontrakt.

Til sist: I statsrådens svarbrev av den 20. august angående forslaget vi i dag behandler, viser hun til at Helsedirektoratet har «iverksatt en mer kritisk vurdering ved tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoners skoleprogrammer, i tråd med vurderingene i rapporten om forebyggende innsats i skolen». Det er flere representanter som har vært inne på det i dag. Også Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at dette ikke må innebære en reduksjon av den rusforebyggende innsatsen i skolen, og at frivillige organisasjoner fortsatt må spille en viktig rolle i dette arbeidet gjennom kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede programmer.

Helt til sist: Jeg er enig med representanten Høie i at det er utrolig viktig at vi ikke unnlater å sette i gang nye tiltak fordi vi skal få en stortingsmelding. Vi trenger faktisk alle de tiltakene vi bare kan få, og flere til, for å hjelpe disse ungdommene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:38:46]: Det er positivt at vi får en debatt om gode tiltak for å forebygge at unge mennesker utvikler rusmiddelavhengighet. Men som det også fremgår av komiteens merknader, gjøres det mye godt arbeid for risikoutsatt ungdom. Antall ungdommer som oppgir at de noen gang har brukt alkohol eller narkotika, er et godt mål på om dette arbeidet er tilstrekkelig og godt nok. De senere årene har det vært en nedgang i bruk av alkohol blant unge. Det samme gjelder for narkotika, om enn litt svakere enn for alkohol. Narkotikabruk ligger nå på et stabilt lavt nivå sammenlignet med slik bruk i andre land i Europa. Den positive utviklingen kan bety at vi har gjort mye riktig, men vi må bli enda bedre.

Som forslagsstillerne påpeker, har sporadiske ruskampanjer rettet mot ungdom liten effekt. Utredningen Forskning på rusmiddelfeltet fra 2003 pekte på behovet for kunnskap og økt innsats for tidlig intervensjon. Regjeringen arbeider langs denne linjen og satser sterkt på forebygging og tidlig intervensjon. I 2007 ble det laget en kunnskapsoppsummering om tidlig intervensjon på rusfeltet som viser hvilke tiltak som virker best. Helsedirektoratets rapport Tidlig intervensjon på rusområdet bygger på denne kunnskapsoppsummeringen. Rapporten foreslår en nasjonal strategi for rusfeltet, og den har vært utgangspunktet for veilederen og satsingen Fra bekymring til handling. I denne satsingen er det gjort et systematisk arbeid med å komme frem til metoder og tiltak som har effekt. Tiltakene er i stor grad prøvd ut på regionalt nivå før vi skal beslutte om de skal innføres nasjonalt. Sett i lys av at vi er godt i gang med denne omfattende satsingen, vil jeg være tilbakeholden med å satse på nye prosjekter nå. Helsedirektoratet skal lansere en ny nettside i januar 2011 som et ledd i satsingen på tidlig intervensjon. Nettsiden skal spre kunnskap og erfaringer om god praksis og metoder innen tidlig intervensjon.

Jeg vil også nevne at Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet nylig har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal utrede alternative reaksjonsformer for mindre narkotikaforbrytelser. Dette var et forslag i Stoltenberg-utvalgets Rapport om narkotika. Arbeidsgruppens mandat er å tenke nytt om reaksjoner ved bruk og besittelse av narkotika. Rapporten skal leveres innen den 30. juni 2011, og deretter sendes på høring. Jeg vil ikke forskuttere dette arbeidet, men avvente hva arbeidsgruppen kommer frem til.

Forslagsstillerne argumenterer for å bruke urintesting. De fremhever at tilbudet har vært viktig for ungdom som føler seg utsatt for press i omgangskretsen. Det er den ene siden. På den annen side kan man spørre om ikke ungdommene føler seg presset til å godta slik testing, og hvor frivillig det egentlig er. Takker de nei, kan det fort bli oppfattet som en innrømmelse, og mistanken kan bli hengende ved dem. Dette er ikke nødvendigvis et godt utgangspunkt. Jeg er ikke imot bruk av urintesting dersom testingen er satt i system, men jeg har i utgangspunktet større tro på tillit og dialog enn på kontroll og mistillit.

Det er en kjent sak at det foregår aktiv markedsføring av ulike urintester. Jeg tviler ikke på at testene er effektive, men jeg er mest opptatt av at eventuell urintesting blir en del av et helhetlig opplegg, og ikke et enkeltstående tiltak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:42:46]: På møtet jeg nevnte som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hadde med rusmisbrukerne i går, var det bl.a. en veldig ung gutt, som hadde et møte med helseministeren for ett år siden. Den gangen sa helseministeren til Dagbladet at de yngste skulle prioriteres. Nå ett år senere er han like syk, like fortvilet og like alene.

Hva tenker egentlig helseministeren om at unge går uten hjelp på en slik måte?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:43:22]: Det er alltid veldig vanskelig å stå i Stortinget og vite hvilken enkeltperson man snakker om – det synes jeg er vanskelig. Men generelt vil jeg si at mange får hjelp, og at hjelpeapparatet er opptatt av å holde fast ved dem som er kommet inn i hjelpeapparatet. Siden dette tilfellet har vært i media, vil jeg si at slik har det også vært her.

Så er det jo en diskusjon om hvilken type behandling den enkelte skal ha. Her må vi være tilstrekkelig tålmodige, prøve ny behandling igjen og igjen, og ikke gi opp, særlig gjelder det dem som er unge.

I innlegget mitt gikk jeg gjennom en rekke tiltak som vi har satt fokus på, bl.a. når det gjelder tidlig intervensjon – dette er viktige tiltak. Men selvfølgelig er det også viktig å se at mange som er unge, faktisk har ganske lang erfaring i rusmiljøet, og dem er det ikke minst viktig å ta vare på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:44:49]: Jeg har behov for å kommentere et par av innleggene som har kommet. Noen av dem var adressert direkte til Fremskrittspartiet.

Først til helseministeren, som er redd for at noen kan føle seg presset til å si ja til urinprøver, for hvis man sier nei, ville det være som «en innrømmelse» av at man hadde gjort noe galt. Den innrømmelsen er for så vidt allerede på bordet. Det er i grunnen derfor man har kommet så langt at man har kommet i diskusjon med lensmannen for å finne løsninger.

Representanten Toppe var også inne på urinprøver, men av en eller annen grunn har hun dradd inn dette med LAR. Jeg er helt enig med henne i at alle de som er inne i LAR som det blir tatt urinprøve av, blir sett på med mistillit. Det er veldig belastende. Noen ganger blir det oppdaget sidemisbruk. Vi hadde en stygg sak om det på TV 2 senest i går hvor det fremgikk at man da bare halverer medisinen til vedkommende som en straff, hvorpå vedkommende blir enda mer syk. Selv har jeg fått henvendelser fra folk jeg kjenner personlig, som når de kommer på apoteket for å hente sin metadon, får beskjed om at de ikke får noe de neste dagene, fordi deres urinprøve ikke var ren. Så når det gjelder den biten, er jeg helt enig, og der ønsker jeg en bred diskusjon og en gjennomgang, men det er altså ikke det vi har foreslått – det er på en måte noe helt annet.

Når det gjelder tilgjengelighet og skuffelse over at Fremskrittspartiet ikke på lik linje med de andre partiene støtter den restriktive alkoholpolitikken, har jeg lyst til å minne om at når 13- og 14-åringer sier at det er lettere å få tak i hasj enn det er å få tak i alkohol, tenker jeg at hva gjelder tilgjengelighet, behøver det ikke å bety at butikkene må stenge tidlig eller at det er få steder å få kjøpt det, for i prinsippet skulle det ikke være mulig å få kjøpt narkotika. Det skulle ikke være tilgjengelig i det hele tatt, det er ikke noen utsalgssteder, det er ikke noen åpningstider; det skal ikke være der. Jeg er mest opptatt av hvordan ungdom skaffer seg de stoffene som de ødelegger seg på, og jeg er meget bekymret over at det er så lett å få tak i narkotika. Det var det vi ønsket å fokusere på i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.