Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [12:18:54]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslag 174 S for 2009–2010 fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande, om å fastsette et mål om 25 pst. reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde innen 2012.

Stortinget har ved en rekke anledninger behandlet forslag av denne typen, noe forskjellige i formen, men alle går ut på å redusere de administrative byrdene for næringslivet, særskilt for de små og mellomstore bedriftene, som er utsatt som følge av at skjemaveldet, selvsagt, er spesielt tyngende for disse.

Komiteens flertall tilrår at forslaget vedlegges protokollen, og talere fra flertallet vil sikkert begrunne dette nærmere i debatten. Jeg vil derfor begrunne hvorfor Høyre og for så vidt også en samlet opposisjon mener at det nå må være tid for mer aktive grep enn bare å vedlegge dette forslaget protokollen. Jeg henviser i den anledning til det eneste komiteen er enig om i merknader, nemlig at det må bli fastsatt et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og komiteen er enig med forslagsstillerne i at et slikt mål må skape en merkbar og målbar endring til det bedre i bedriftenes hverdag. Ja, det er det det dreier seg om, men det er på dette området det dessverre ikke skjer noe. For næringslivet har over lang tid krevd reduksjon i bedriftenes administrative kostnader. De som var til stede på Småtinget i Alta i august 2010, ville ha hørt et unisont rop fra de små og mellomstore bedriftene, som er minst rustet til å håndtere dette byråkratiet, om at nå må noe skje.

Og det har kommet signaler fra regjeringspartiene. Vi har hørt næringskomiteens leder si til media at han er positiv til opphevelse av revisjonsplikten. Den vil bety ganske mye. Han kaller det «unødvendig ekstra utgifter for kreative mennesker som driver sin egen bedrift». Det er meget godt sagt – jeg må bare gi min tilslutning til dette.

Derfor er det slik at det samlede politiske klima mener at man må få i gang forenklingsarbeider. Men det står stille. Bedriftenes ressursbruk knyttet til etterlevelse av regelverket har holdt seg uforandret fra 2006. Det har ikke vært noen reduksjon, det har snarere vært en liten økning, slik at utålmodigheten begynner å bli større. Det er helt opplagt at når folk ser dette, er det et hinder for for det ene å starte næringsvirksomhet, men også for å drive det videre. Og jeg gjentar igjen at småbedriftene er den mest utsatte gruppen i forhold til dette.

Nabolandene våre greier det. De greier å fastsette mål, og de greier langt på vei å oppnå målene. Danmark har redusert med 20 pst., etter at de fastsatte et mål på 25 pst., og i Sverige har de også hatt en betydelig fremgang. Statsråden har også vært ute og sagt at han tallfester en reduksjon i de administrative kostnadene, og har snakket om 7 mrd. kr. Det mener jeg ville være en god begynnelse, men dessverre er det ikke satt noen tidsfrist for dette. Jeg hadde håpet at statsrådens svarbrev i forbindelse med dette dokumentet kunne antydet noe om det, men så har ikke skjedd.

Uansett: Nå haster det virkelig med å komme i gang. Jeg tror ikke man kan oppholde næringslivet med godt snakk lenger. Vi har blitt liggende veldig langt etter. Og troverdigheten til norske myndigheter i forhold til at det er mulig å få til en reduksjon, mener jeg er svekket ved at det nå har tatt så vidt lang tid.

Så det å fastsette et konkret mål er viktig. Men det må også være realistisk. Derfor har vi fremmet et litt annet forslag enn det som kommer fra forslagsstillerne. Det er ikke bare å skrike ut hva som skal skje, man må også ha en realistisk oppfatning av når dette kan være gjennomførbart. Jeg fremmer da Høyre og Kristelig Folkepartis forslag i denne innstillingen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [12:24:47]: Det er, som saksordføraren sa, ein samla komité som meiner at vi skal fastsetja eit kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og at eit slikt mål må skapa ei merkbar og målbar endring til det betre for bedriftene og deira kvardag.

Det er vanskeleg å tolke Venstre når dei viser til 54 mrd. som potensial for forenkling, for også Venstre meiner vel at det må skiljast mellom aktivitetar som bidreg til verdiskaping i bedriftene og samfunnet elles, og aktivitetar som kan vurderast fjerna, eventuelt gjerast på ein annan måte.

Kva er så det riktige talet å gå ut frå? Regjeringspartia ønskjer å bruka meir tid på å finna riktig utgangspunkt og å sjekka det ut mot nabolanda våre. I mellomtida held forenklingsarbeidet fram, steg for steg. Dette har næringsministeren høgt oppe på dagsordenen – ingen tvil om det. Det viktigaste er å enda opp med reelle forenklingar for bedriftene, ikkje berre eit mål som kanskje i etterkant viser seg var dårlig fundert.

Også merknadene til høgresida ber preg av at det er viktigare at det vert fastsett eit mål enn at dette faktisk fører til ei reell forenkling. Regjeringspartia ser motsett på det: Det viktigaste er faktisk reell forenkling for bedriftene våre. Og arbeidet er som sagt påbegynt. Det er trist at korkje Venstre eller høgrepartia har fått med seg at Altinn I er på plass, og at vi er i full sving med Altinn II, noko som medfører forenkling for bedriftene våre. Regjeringspartia har heller ikkje kutta i overføringane eller gebyrinntektene til Brønnøysundregistrene, slik Venstre har gjort i sitt budsjettforslag. Venstre kuttar 25 pst. av gebyra i Brønnøysundregistrene. Desse reduserte inntektene vil mest sannsynleg få som konsekvens at det vert færre tenester og mindre investeringar i tiltak som nettopp skal bidra til å forenkla kvardagen for bedriftene. Når Venstre framstiller dette som forenklingstiltak, er det skivebom.

Venstre står også aleine saman med Framstegspartiet om å meine at 25 pst. innan 2012 er realistisk. Både Høgre og Kristeleg Folkeparti er usamde i denne tidsfastsetjinga.

Avslutningsvis vil eg seia når opposisjonen svartmålar og framstiller det som at det er umogleg å drive næringsverksemd i Noreg i dag, at Verdsbanken altså har kåra Noreg til det åttande beste landet å driva og eiga bedrifter i. Sverige ligg til opplysning bak oss, og dette sjølv om det er innført regelråd.

Regjeringspartia er samde om at vi skal få på plass fleire forenklingar, og dette kjem på fleire felt utover. Vi har under arbeid gjennomgang av både aksjelova og rekneskapslova, for å nemna nokre tiltak.

Avslutningsvis vil eg poengtera at det verkar som om kreativiteten verkeleg blomstrar når ein ikkje lenger har makt og mynde til faktisk å gjennomføra tiltak. Kvifor vart ikkje nokon av desse føreslåtte forenklingstiltaka gjennomførte i den perioden ein sat i regjering? Var det sånn at alle parti vart nedstemde?

Harald T. Nesvik (FrP) [12:28:32]: Først av alt, slik at jeg ikke glemmer det, fremmer jeg vårt forslag som er inntatt i innstillingen. Da har jeg gjort det – uten at jeg går ned fra talerstolen.

Forslaget som Venstre har innlevert, er et veldig godt forslag. Det er et forslag som man også tidligere har diskutert, bl.a. fra Fremskrittspartiets side. Vi har også fremmet forslag knyttet til å redusere skjemaveldet.

Og det er ikke riktig, slik som representanten fra Arbeiderpartiet, Ingrid Heggø, her henviser til, at Fremskrittspartiet, Venstre og andre ikke har fått med seg Altinn I og at man har begynt å jobbe med Altinn II. Jo, det har vi, det kan jeg forsikre representanten om. Men problemet er bare det at mens andre land faktisk klarer å få ned tidsbruken knyttet til skjemaveldet, og dermed også få ned kostnaden, går man i Norge motsatt vei. I perioden fra 2006 og fram til dag har f.eks. Sverige fått redusert sin tidsbruk med 7 pst., Danmark med hele 20 pst., mens vi i Norge har klart å øke den med 0,09 pst. Vi har faktisk ikke hatt noen nedgang til tross for at vi har fått Altinn-systemet. Og det viser litt av de problemene som vi står overfor fordi vi ikke har vært i stand til å sette oss et mål.

Jeg har gang på gang henvist til at Altinn er veldig bra, og at det er en riktig vei å gå. Men da må vi ikke bruke for lang tid nå knyttet til Altinn II-systemet som er i gang, for å få på plass en dobbeltkommunikasjon, slik at når bl.a. næringsdriveren skal rapportere inn, kan næringslivet rapportere til ett sted, og så kan etater hente informasjon ut fra det, istedenfor at man skal rapportere inn til flere statlige etater samtidig. Så det er en riktig vei å gå, men saken er bare at det tar så lang tid.

Så har saksordfører Svein Flåtten på en utmerket måte i hvert fall delvis gjort rede for gode standpunkt. Det var bare på ett punkt jeg ikke var like fornøyd med saksordføreren. Det var selvfølgelig der vi skilte lag, og man ikke ville være med på det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen. Det er viktig å sette seg mål. Det er derfor vi har fremmet det forslaget. Det er viktig at man får klare mål å strekke seg etter. Og vi sier ikke at målet settes innen 2012, vi sier innen utgangen av 2012. Det opprinnelige forslaget til Venstre var innen 2012 – vi mente at det i hvert fall burde være innen utgangen av 2012.

Så har jeg merket meg at statsråd Giske i en kommentar til VG 27. oktober 2010 faktisk er ute og tallfester en reduksjon i de administrative kostnadene på ca. 7 mrd. kr. Dette vil utgjøre ca. 12 pst., regnet ut fra den totale kartlagte ressursbruk.

Det er heller ikke riktig når representanten Heggø fra Arbeiderpartiet står på talerstolen og sier at man skal redusere med 54 mrd. kr. 54 mrd. kr er jo kostnaden som man i dag faktisk anser som gjeldende for bedriftene, knyttet til ressursbruk. Det er ikke det du skal redusere med – det er det som er utgangspunktet for det du skal redusere ut fra.

Dette er et viktig arbeid, og jeg forventer at statsråden i dag, ikke bare via intervju med VG, men også via Stortingets talerstol kan fortelle oss hvilke reduksjoner vi skal ha i ressursbruken knyttet til skjemaveldet, slik at Stortinget er informert, og at man også kan si noe om tidsperspektivet og ikke bare gi kommentarer om at vi har som målsetting en eller annen gang der ute å få det redusert med 7 mrd. kr. Jeg ser veldig fram til statsrådens innlegg.

Jeg har nå deltatt i debatter i denne salen i ca. 13 år. Gang på gang har jeg hørt nettopp i store, flotte visjoner og taler at vi må gjøre noe for de små og mellomstore bedriftene. Vi må få redusert skjemaveldet, vi må få redusert ressursbruken. Det har vært fremmet en rekke forslag. I den forbindelse vil jeg vise til bl.a. Dokument 8:10 S for 2010–2011, der Fremskrittspartiet nok en gang tar opp igjen 21 forslag til forenkling. Det ligger allerede et forslag til behandling i finanskomiteen knyttet til revisjonsplikten for selskap med omsetning under 5 mill. kr. Vi forventer nå bred støtte til det, også fordi næringskomiteens leder som sagt tidligere har sagt at dette er veien å gå. Jeg ser fram til at Stortinget vedtar dette med en gang det kommer på plass.

Jeg ser fram til å høre statsrådens løfte, også fra denne talerstolen, om hvor mye reduksjon som vil komme, og når den vil komme.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:33:47]: Jeg vil starte med å gi honnør til Venstre for å legge fram nok et godt forslag om forenkling. Stortinget behandlet så sent som i vår et annet forslag fra Venstre om å opprette et norsk regelråd. Forslaget fikk dessverre ikke flertall.

Sverige etablerte i 2009 Regelrådet for å bistå forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådets oppgave er å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler. Regelrådet skal jobbe fram til 31. desember 2010, og målet er å kutte bedriftenes administrative kostnader med 25 pst. innen utgangen av 2010. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet kan svenskene se en betydelig bedring, så her sitter nok representanten Heggø og undertegnede med ulik informasjon. Kristelig Folkeparti mente i likhet med Venstre at Norge bør etablere et tilsvarende råd. Vi har behov for en uavhengig instans som kan kontrollere effekten av nye regler og endringer i eksisterende regler før de trer i kraft. Et slikt råd ville vært et viktig virkemiddel i kampen for å nå det målet som vi debatterer i dag: en reduksjon på 25 pst. i skjemaveldet.

Næringslivets administrative byrder er relativt sett like store som for ti år siden. Det er viktig at bedriftene kan bruke tiden til kjernevirksomheten sin, heller enn til å sette seg inn i stadig nye lover og regler som tynger og tapper dem for konkurransekraft.

Kristelig Folkeparti mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og komplisert regelverk. For Kristelig Folkeparti er det en hovedoppgave i næringspolitikken å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter samt å forenkle rapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger, som Altinn, som tidligere nevnt. Vi vil følge opp Et enklere Norge med en praktisk tilnærming i dialog med næringslivet.

Skjemaveldet med sine krav om rapporter og utfylling av skjemaer koster bedriftene, som vi har hørt, 54 mrd. kr hvert år. De minste bedriftene blir belastet med over 20 av disse milliardene. De fleste av EU-landene har forpliktet seg til å kutte skjemaveldet med 25 pst. Kristelig Folkeparti mener den norske regjeringen også må forplikte seg til akkurat det.

Nytten for samfunnet må stå i forhold til kostnadene for bedriftene. Skjemaforpliktelsene må tilpasses tall bedriftene likevel må innhente. Reglene må være treffsikre, og det må være enkelt å kontrollere og straffe de bedriftene som bryter dem.

Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til mange rapporteringskrav og komplisert regelverk. Kristelig Folkeparti vil derfor ha en forenklet aksjelov for småbedrifter og vurdere om aksjekapitalkravet i norsk aksjelovgivning bør erstattes med andre former for kreditorbeskyttelse.

Sverige og Danmark har fjernet revisjonskravet for mindre aksjeselskaper. I Norge har antallet norskregistrerte utenlandske foretak – NUF – økt kraftig, til 15 399 per 1. januar 2010. Disse foretakene er uten kapitalkrav og revisjonsplikt.

Kristelig Folkeparti vil derfor vurdere å fjerne revisjonsplikten for små foretak, i tråd med anbefalingen fra mindretallet i det offentlige utvalget om revisjonsplikten.

Det er vanskelig å nå et mål som ikke er definert. Derfor er Kristelig Folkeparti helt enig i forslagsstillerens intensjon om å fastslå et mål om 25 pst. reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde. Vi mener i likhet med Høyre at vi må ha en realistisk tidsplan for når dette skal gjennomføres. Kristelig Folkeparti fremmer derfor forslag om at regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, fastsetter et mål om 25 pst. reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemaveldet, og med konkrete tidsangivelser for når målet skal være nådd.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Borghild Tenden (V) [12:38:24]: Jeg vil først takke saksordføreren for en grundig redegjørelse.

Denne høsten har Venstre besøkt nær tusen bedrifter rundt om i landet. Det har vi gjort for å sette oss enda bedre inn i hverdagen til Bedrifts-Norge og få innblikk i hvilke utfordringer de har i dag, og hvilke de står overfor i fremtiden.

Et av Venstres hovedmål er et nyskapende Norge. For oss er det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift, og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Derfor må vi politikere stimulere til omstilling og nyskaping.

Det er nettopp hvordan denne omstillingen og nyskapingen kan skje, som vi har vært ute etter svar på og innspill til i våre mange bedriftsbesøk. Selv om det har kommet ulike svar fra ulike bedrifter, er det så langt én viktig fellesnevner fra nesten alle: skjemaveldet. Det brukes for mye tid og ressurser på å forholde seg til for mange skjemaer og regler.

Så får Heggø og jeg krangle om tall. Jeg er veldig skuffet over at ikke representanten Heggø tar ansvar etter fem år i regjering, og heller bruker hele innlegget sitt på å rakke ned på de andre partiene. Men det får så være. Regjeringen har ikke greid å redusere forpliktelsene med mer enn 0,5 pst. de siste årene, og initiativ til regel- og lovendringer, som er helt sentralt for å kunne oppnå resultater, er fraværende.

I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader. På EU-toppmøtet i mars i 2007 ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av EUs lovgivning, skal reduseres med 25 pst. innen 2012.

Jeg mener at det er avgjørende viktig at Norge gjør det samme. Bare på den måten er det mulig å få til en kraftfull og varig reduksjon i næringslivets kostnader. Uten et konkret mål er det mye lettere å la være å gjøre nødvendige og viktige grep. Uten et konkret mål å strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater.

Mens den norske regjeringen nøler og vurderer, handler regjeringene i våre naboland Sverige og Danmark, og begge kan vise til helt andre resultater enn i Norge.

I Danmark er de administrative kostnadene redusert med 20 pst. etter at den danske regjering fastsatte et mål om 25 pst. reduksjon i løpet av 2010. Samlet har dette redusert de administrative kostnadene for dansk næringsliv med 6 mrd. danske kroner.

I Sverige er bedriftenes administrative kostnader redusert med 7,3 pst. netto og 11 pst. brutto og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet, som Venstre har foreslått en tilsvarende norsk modell av, er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014, og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.

En reduksjon i det norske skjemaveldet på 25 pst. er både oppnåelig og realistisk. Det viser erfaringene fra Sverige og Danmark. Resultatoppnåelsen er imidlertid helt avhengig av den politiske viljen. Den er fraværende. Dette illustreres aller best ved at statsråden nå snart har brukt et helt år på å vurdere om han skal sette seg et mål for forenklingsarbeidet. I mellomtiden øker skjemaveldet. Forslaget om solidaransvar i bygge- og anleggsnæringen øker skjemabelastningen betydelig for bedriftene. Forslaget om merverdiavgift på billettinntekter for enkelte idrettsarrangement øker skjemabelastningen for deler av Idretts-Norge. Forslaget om innføring av e-moms på elektroniske tjenester levert fra utlandet er typisk lite gjennomtenkt når det gjelder en rekke enkeltpersonforetak innenfor f.eks. grafisk design. Det nye regelverket for å få godkjent ombygging av bad og andre våtrom er byråkratisk og komplisert. Kompliserte regler og søknadsprosedyrer for informasjon om egne produkter for lokale alkoholprodusenter er et annet eksempel. Alt i alt er dette velmenende nok, men det settes ikke inn i noen større sammenheng, slik f.eks. opprettelsen av et regelråd kunne ha ført til.

Til slutt: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet fullt ut støtter opp om Venstres forslag, og at Høyre og Kristelig Folkeparti langt på vei gjør det samme. Jeg varsler derfor at Venstre vil stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Statsråd Trond Giske [12:43:40]: Gode rammebetingelser, et godt og enkelt regelverk og enkle administrative prosesser er viktige forutsetninger for at nye bedrifter skapes og eksisterende bedrifter utvikles. For å legge til rette for økt verdiskaping og morgendagens næringsliv er vi opptatt av at både små og store bedrifter har best mulig forutsetninger for vekst og utvikling.

Regjeringen er kjent med at deler av tiden som brukes på bl.a. informasjonssøk og innrapportering, kan gå på bekostning av annen verdiskaping. Et særlig kjennetegn ved små bedrifter er at de har relativt liten administrativ kapasitet, ettersom de oftest ikke har egne ansatte som tar seg av administrative oppgaver. Derfor jobber regjeringen kontinuerlig for at alle bedrifter bruker minst mulig unødig tid på etterlevelse av offentlig regelverk.

Forslagsstillerne peker på at min forgjenger Sylvia Brustad lovet at det skulle ses nærmere på regelverket relatert til aksjelov, regnskap og revisjon, og at det i dag «ikke har skjedd noen verdens ting» på dette området.

Jeg vil minne representantene på at regjeringen absolutt ikke har glemt disse områdene. Det ble i høst satt i gang et arbeid med en enpersonsutredning med et klart mandat for å vurdere å gjøre endringer i aksjeloven for de minste selskapene. Utredningen skal avsluttes før nyttår. En slik effektiv utredning gjør det mulig å få lovendringer på plass raskere enn hvis man satser på et utvalg med et mer generelt og omfattende mandat. Regjeringen er også i sluttfasen av sin politiske behandling av revisjonsplikten for de minste selskapene. En beslutning i dette viktige spørsmålet vil bli tatt i nær framtid. Så det er ikke riktig som representantene påstår, at det «ikke har skjedd noen verdens ting» på dette området.

Jeg har ved flere anledninger signalisert et ønske om å fastsette et tallmessig mål for forenklingsarbeidet, og jeg er enig med representantene i at et slikt mål må skape en merkbar og målbar forandring til det bedre i bedriftens hverdag. Det er imidlertid flere problemstillinger knyttet til et slikt mål og flere utfordringer knyttet til det tallmaterialet som målet settes ut fra.

Det er først og fremst ikke påpekt at det kartlagte regelverket har klare nyttesider som påvirker de fleste områder ved næringslivets virksomhet. Det er vanskelig å drive næringsvirksomhet overhodet uten et sett av velfungerende spilleregler og et offentlig regelverk. Samtidig vet vi at det også forekommer unødvendige rapporteringskrav og for kompliserte regelverk å etterleve.

Nærings- og handelsdepartementet har som kjent gjennomført en kartlegging av administrative aktiviteter knyttet til krav i offentlige regelverk. Næringslivets samlede ressursbruk på disse aktivitetene ble estimert til om lag 54 mrd. kr.

Jeg vil gjerne få bruke litt tid på å forklare hva som ligger i disse 54 mrd. kronene, og gi en bakgrunn for min vurdering av potensialet for forenkling.

At et regelverk har en kostnad å etterleve på samfunnsnivå, betyr ikke nødvendigvis at regelverket oppleves som byrdefullt for enkeltbedriftene. Det er ulike forhold som bestemmer den samlede kostnaden for et regelverk. Dersom det er mange bedrifter som er pålagt å følge et regelverk, vil dette ofte føre til en høy aggregert kostnad. I samme retning trekker det dersom de som utfører arbeidsoppgavene, medfører spesielt høye lønnskostnader, eller dersom regelverket pålegger bedriftene å utføre de samme aktivitetene flere ganger i året.

Aktiviteter som bedriftene uansett ville ha gjennomført, og den ressursbruken som bidrar vesentlig til en samlet verdiskaping i samfunnet, er inkludert i de 54 mrd. kronene. Det betyr at den ressursbruken som er kartlagt, har svært ulikt forenklingspotensial.

Dokumentasjon, som bl.a. inneholder regelverk for bokføring, regnskap og intern kontroll, utgjør nærmere 33,5 mrd. kr av den samlede ressursbruken. Her er det gjennom bedriftsintervjuer dokumentert at en høy andel av aktiviteter er knyttet til prosesser bedriftene anser som nødvendige for egen drift.

Opplysninger til tredjepart, som bl.a. inneholder lovpålagt forbrukerinformasjon og merking av produkter, står for om lag 5,5 mrd. kr.

Kostnadene i forbindelse med innberetning til myndighet via skjema eller på andre måter legger beslag på om lag 15 mrd. kr av den samlede ressursbruken.

Regjeringen har som mål å kutte kostnader som ikke er nødvendige, men beholde regelverk som skaper verdier. Det betyr at den samlede ressursbruken ikke nødvendigvis reflekterer det samlede innsparingspotensialet. Det er åpenbart ikke fornuftig å forenkle bort aktiviteter som faktisk bidrar til verdiskaping. Hvis vi f.eks. fjernet hele regnskapslovgivningen, ville det redusere den målte belastningen for næringslivet. Men det ville ikke innebære noen verdiskapende forenkling.

Samtidig er det ikke bestandig de mest kostnadskrevende reglene som er de mest irriterende. Både i Danmark og Nederland, som jeg har besøkt i arbeidet med forenklingsmål og forenklingsstrategier, har de en egen strategi for å ta bort de mest byrdefulle eller de mest plagsomme reguleringene, som ikke nødvendigvis bestandig er de som er mest kostnadskrevende. Det er også et viktig hensyn å ta.

Vi skal bruke noe tid på å vurdere hvordan et meningsfylt forenklingsmål bør fastsettes, og ikke minst ha en konkret strategi for å gjennomføre det, slik at dette ikke blir et slag i luften.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:49:19]: Jeg vil takke statsråden for hans gjennomgang.

Jeg har to konkrete spørsmål til statsråden. Nå har denne regjeringen sittet i overkant av fem år. Det første spørsmålet til statsråden er da følgende: I hans periode som næringsminister – som ikke har vært like lang, bare rundt et års tid – hvor mange skjema er tatt bort? Har forenklinger på skjemasiden funnet sted under statsrådens virketid som næringsminister?

Det andre spørsmålet er: I en kommentar til VG 27. oktober 2010 tallfester statsråden en reduksjon i administrative kostnader på ca. 7 mrd. kr. Står statsråden inne for at det er det som er summen, og, eventuelt, når skal dette finne sted?

Statsråd Trond Giske [12:50:11]: Den detaljerte gjenomgangen av skjema tror jeg vi får ta i en annen sammenheng, for det har jeg ikke med meg her på talerstolen nå. Men det som er et faktum, og som jeg tror vi skal se i øynene, er at ulike næringsministre under ulike regjeringer har satt som mål å forenkle, men resultatene har vært sparsomme. Vi har hatt seks næringsministre på syv år, så her får vi dele på ansvaret. Det viktigste nå er å se framover, få til en konkret målsetting og ha konkrete ambisjoner.

Det jeg har sagt om Danmark, er at vi bør ha like høye ambisjoner som danskene, men heller ikke i Danmark var det noen som var såpass urealistiske at man satte et mål om å redusere med 25 pst. i løpet av et par år, slik det opprinnelige forslaget fra Venstre var. Vi må ha et forslag som kan gjennomføres, og som er realistisk og konkret. Da tilfredsstiller vi også næringslivets behov på en best mulig måte.

Svein Flåtten (H) [12:51:24]: Jeg tar utgangspunkt i det statsråden brukte mesteparten av innlegget sitt på å snakke om, nemlig denne nye kartleggingen av ressursbruken. Nå har man funnet at man skal sette seg en ny type forenklingsmål som er meningsfylt forenkling, og at den ressursbruken som vi har operert med over lang tid, altså disse 54 mrd. kronene, ikke er sammenfallende med potensialet for forenkling – og det tror jeg sikkert kan være riktig.

Men det jeg også tror, er at næringslivet blir ganske overrasket over at disse tankene ikke er tenkt tidligere, at man nå plutselig kommer og legger opp nye premisser. Hvordan tror egentlig næringsministeren at dette vil bli mottatt i næringslivet? Hva har han tenkt å gjøre for å – jeg holdt på å si – implementere dette mye bedre i tenkningen i norske bedrifter?

Statsråd Trond Giske [12:52:29]: Mitt inntrykk er at det er veldig positivt mottatt i næringslivet at man har ambisjon om å sette et konkret mål. Man er kanskje litt mer overrasket over at en borgelig regjering satt i fire år uten å sette et slikt konkret mål, og derfor tror jeg det er mange som sier at nå kan det kanskje endelig skje noe.

Det er ikke tvil om at resultatene har vært skrinne, som jeg sa, under mange statsråder i mange regjeringer, og jeg har nok som ambisjon å få til mer forenklingsarbeid i min periode som næringsminister enn kanskje de fem foregående fikk til til sammen. Så jeg tror at representanten Flåtten og jeg – hvis vi får fortsette i våre posisjoner i næringskomité og næringsdepartement i denne stortingsperioden – kan få mange anledninger til fra denne talerstol å feire at vi kommer lenger i forenklingsarbeidet enn noen gang før.

Borghild Tenden (V) [12:53:24]: I et brev til komiteen skriver statsråden:

«I min vurdering ser jeg også til våre naboland som har tallfestede mål allerede, særlig Sverige og Danmark. Selv om dette har bidratt til å redusere de administrative byrdene der, er likevel erfaringene noe blandede når det gjelder effektene av målsettingene.»

Så mitt spørsmål er: Hva er det negative ved effektene av målsettingene? Jeg skjønte ikke helt den siste setningen der.

Statsråd Trond Giske [12:53:54]: Mitt poeng er at det hjelper lite å sette seg et mål hvis man ikke har konkrete planer om å nå det målet. For næringslivets administrative byrde blir ikke redusert ett gram av at politikerne i Stortinget eller i regjeringen eller i departementet setter seg et mål som ikke følges opp. I Sverige har man satt seg et ambisiøst mål, men man har kommet atskillig mye kortere enn det ambisiøse målet skulle tilsi. Men selv i Sverige – hvor man da har satt seg et ambisiøst mål som man foreløpig ikke har klart å nå – har man ikke funnet på å lage et 25 pst. forenklingsmål i løpet av – hva blir det – halvannet til to år. Det har ingen av de landene vi har vært i kontakt med, gjort, verken Nederland eller Danmark eller Sverige eller Storbritannia.

Vi vil lage et mål som er mulig å følge opp. Vi vil lage en strategi for å nå det, slik at vi ikke kaster blår i øynene på næringslivet, men faktisk bedrer bedriftenes og bedriftsledernes og de ansattes hverdag.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De representantene som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Flåtten (H) [12:55:16]: Jeg konstaterer at man i merknader og nå også slik statsråden gir uttrykk for, er enige om at målet må fastsettes så fort som mulig. Jeg synes det er synd at man nå går denne omveien om en ny utredning av det såkalte meningsfylte målet.

Det jeg også tror er viktig, er at det er den regjeringen som nå sitter, og nå har ansvaret, som må gjøre dette. De har faktisk sittet lenge. Nå synes jeg statsråden var relativt mild i sitt innlegg med hensyn til å skylde på den foregående regjeringen. Det synes jeg ikke representanten Heggø var. Hun har i sitt manuskript det som har vært vanlig i disse dager – i hvert fall siden finansdebatten – at ethvert konstruktivt forslag fra opposisjonen er svartmaling. Men det er det jo slett ikke – det er helt nødvendig arbeid for at noe i det hele tatt skal skje.

Man kan ikke møte ethvert forslag fra opposisjonen med at Norge er verdens beste land å bo i, Norge er på toppen av den og den statistikken fra Verdensbanken om hvor bra det er å drive næringsliv. Ja, det er bra å drive næringsliv i Norge, men det skal det da også være i dette landet. Men hvis man blar tre-fire sider lenger ut i den samme rapporten fra Verdensbanken, vil man se en statistikk over utviklingen over hvor lett det er å drive, og hva som har skjedd i de siste fem årene. Der er Norge på den statistikken som viser at det går den gale veien. Vi er fortsatt foran Zimbabwe, men det er også det eneste positive en kan si i den sammenhengen.

Så jeg tror at det hjelper næringslivet svært lite, og næringslivet er veldig lite interessert i å høre enten hvor mye galt regjeringen gjorde fra 2001 til 2005, eller hvor lite de gjorde fra 2001 til 2005. Det de er interessert i å høre, er hva som kommer til å skje nå, og det er det den sittende regjeringen som har ansvaret for.

Venstres forslag i dag – og andre forslag som snart vil dukke opp – er ikke noe svartmaling, det er ikke noe forsøk på å sette et negativt fokus på regjeringen; det er kort og godt et bidrag til å øke interessen for dette. Og jeg oppfatter også på statsråden, og på uttalelser som både komiteens leder og statsråden gir til media, at det faktisk hjelper.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:58:26]: Dette forslaget er ikke et utgangspunkt for å lage problemer for regjeringen. Forslaget som er til behandling her i dag, er jo nettopp et forslag for å prøve å få på plass et konkret mål for en reduksjon knyttet til skjemavelde og bedriftenes kostnader knyttet til disse problemene.

Statsråden viste selv i sitt innlegg til at heller ikke foregående næringsministre har klart å få til disse reduksjonene ut fra ønskemål. Ja, men alle disse års næringsministre har hatt én ting felles når det gjelder den politikken: Man har ikke satt disse konkrete målene om hva man faktisk skal strekke seg etter og hvor vi faktisk ender, og det er kanskje nettopp den måten å jobbe på som er et av de største problemene i denne saken. Denne regjeringen har nå sittet i fem år. Jeg gjentar: faktisk mer enn fem år. Da må det snart være på tide at man slutter å skylde på foregående regjeringer og hva de gjorde. Nå er det på tide å begynne å vise til egne resultater og argumentere ut fra det.

Jeg utfordrer statsråden nok en gang, for statsråden ville ikke svare på mitt spørsmål i replikkordvekslingen. Jeg stilte statsråden følgende spørsmål: I forbindelse med en artikkel i VG 27. oktober i år tallfester man reduksjon i de mange administrative kostnadene selv på 7 mrd. kr, noe som ville utgjøre ca. 12 pst., regnet ut fra den totale kartlagte ressursbruk. Jeg stiller spørsmålet til statsråden igjen, slik at han kan få konkretisert det fra denne talerstol: Står statsråden inne for det tallet, er det der det vil ligge, og når vil det så komme på plass? For jeg regner jo med at statsråden, når statsråden gjennom VG kan informere om tallet, også kan gjøre det via Stortingets talerstol.

Når det gjelder rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, er det faktisk disse bedriftene som er selve hovednerven i det norske næringslivet. Av totalt antall foretak i dette landet har 98,4 pst. under 50 ansatte. Det er disse selskapene som ikke har den store kapitalbasen og det store antallet ansatte som nettopp kan holde på med dette på en skikkelig måte. Det er disse bedriftene som må ta folk ut av produksjonen for å gjøre denne jobben, men som helst vil gjøre andre ting, som å skape verdier. Derfor er det viktig å få dette på plass.

Apropos det å lage vanskeligheter for regjeringen: Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å fjerne revisjonsplikten for selskaper med omsetning under 5 mill. kr. Det er jo ikke for å være ekkel mot regjeringen, det er for å komme med et innspill i debatten om hva som plager næringslivet der ute. Hva kan vi bidra med for å komme et steg videre? Det er nettopp revisjonsplikten. Heldigvis sier statsråden at det vil komme en avklaring av det ganske raskt. Jeg håper i så fall det blir en positiv avklaring.

Trine Skei Grande (V) [13:01:52]: Representanten Tenden fortalte at vi i Venstre har hatt besøksrunde til snart 1 000 bedrifter i høst. Det har vært en veldig lærerik runde på mange felt. Sjøl om den saken vi behandler her i dag, er den største enkeltsaken som så å si alle nevner når det er snakk om hva som er problemet i deres hverdag, er det som ligger under her, en ganske viktig ideologisk sak. For det handler om hvordan man skal møte det å skape arbeidsplasser, det å skape næringsliv. Det som alle bedriftseierne sier til oss, er at mye av det skjemaveldet man møtes med, utstråler en grunnleggende mistillit til jobben de gjør.

Grønnsakhandleren min på hjørnet regner ut at han betaler dobbelt så mye i moms, skatter og avgifter til staten som det han tar ut som egen lønn. Han syns det er greit, men han syns ikke det er greit at alle systemene er laget ut fra at han er en forbryter og kriminell, og til enhver tid må motbevise at han er det. Det er det grunnleggende systemet som er basert på kontroll og ikke på tillit, som det er viktig å nedkjempe. Det er en grunnleggende holdning i et samfunn at det å skape arbeidsplasser faktisk er noe positivt som samfunnet verdsetter.

Det er beskrivende at det er to partier som ikke engang deltar i debatten, for man anser ikke dette som en viktig del.

Vi hører også at statsråden sier at Maud Olofsson har satt seg så djerve mål at hun ikke engang klarer å nå dem. Jo, hun har klart å få det ned med 11 pst. på ganske kort tid – 11 pst. er ikke noen tullejobb politisk, det er faktisk en ganske stor innsats. Hun har satt seg et klart mål, det samme målet som vi foreslår at regjeringa bør sette seg – et mål som statsråden ikke engang vil sette. Her kritiserer man en statsråd som har nådd 11 pst., når man ikke sjøl vil sette en prosentsats om et mål. For det å sette seg noen djerve mål for noen viktige saker er faktisk ganske viktig.

Så må jeg bare kommentere Heggøs litt absurde påstand om at det å kutte i gebyrene kommer til å føre til mer skjemavelde. Ja, da bør vi kjempe for flere høye gebyrer, hvis det er logikken. Jeg tror nok det gjenstår for Heggø å argumentere for at høyere gebyr fører til mindre skjema, og lavere gebyr fører til mer skjema. Det tror jeg nok er en logikk som ikke holder seg når man skal prøve det i virkeligheten.

Terje Aasland (A) [13:04:55]: (komiteens leder): Utgangspunktet er vi jo egentlig enige om i denne sal. Det er at det må fastsettes et mål for forenkling. Det er hvordan det skal gjøres og hvordan det skal utformes, som en etter min mening kanskje ønsker en sterkere debatt om enn høyst nødvendig. Det er ingen tvil om at det er ønskelig å forenkle, vi skal forenkle. Statsråden har til de grader understreket det, og ser også betydningen av å fjerne unødvendige kostnader for næringslivet for rapportering osv.

Men at statsråden vil fastsette et mål samtidig som han har en strategi for å nå det målet, synes jeg det blir litt merkelig at deler av Stortinget faktisk velger å kritisere ham for. Det er etter min mening meningsløst å fastsette et mål uten i utgangspunktet å ha noen som helst formening om hvordan en skal komme dit, eller hva målet skal defineres ut fra. Jeg synes statsråden faktisk har begrunnet det på en særdeles god måte. Slik sett er det ikke noen uenighet i denne salen ut fra ønsket om å fastsette mål. Jeg går ut fra at statsråden, ut fra det han har sagt, så raskt som mulig vil komme tilbake til Stortinget med det, samtidig som han har en vei som går mot det målet. Det gleder vi oss alle til.

Så til framstillingen av næringslivet og av det å drive næring i Norge, hvor jeg synes enkelte i denne debatten beskriver det utrolig svart-hvitt. Det kan jo ikke være noe bedre sted å drive næringsliv enn i Norge, hvor de økonomiske rammene vitner om stabilitet, trygghet og forutsigbarhet, hvor produktiviteten er høy og hvor sysselsettingen også er høy. Det er faktisk slik at vi i Norge, som et av de få landene, har økt sysselsettingen betraktelig i den siste tiden – også under finanskrisen er ledigheten særdeles lav. For perioden 2004–2009 økte vi sysselsettingen fra 75 pst. til 76,5 pst. Fra 2004 til 2009 økte vi antall jobber med 253 000, 190 000 i privat sektor. Det synes jeg understreker at det er godt å drive næringsliv i Norge.

Men samtidig skal vi gjøre det bedre, og det desidert klokeste er å følge den veien som statsråden har skissert, og som for så vidt også framkommer gjennom flertallets merknader i denne saken, og derfor også tilnærmingen til de to ulike forslagene, hvor det beste var å vedlegge det protokollen og ikke stikke fingeren i lufta og vedta et mål, slik Fremskrittspartiet og Venstre ønsker.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trond Giske [13:08:05]: Først en oppklaring hvis det er en misforståelse, for det hørtes ut på representanten Flåtten som om regjeringen nå hadde en ambisjon om en helt ny, bred utredning. Det har vi ikke. Vi har en enkeltmannsutredning på ett enkelt saksspørsmål. Vi skal ikke ha en ny utredning på de 52 milliardene eller detaljene i det, men vi må ha en målsetting som på en realistisk måte tar for seg hva som er det reelle innsparingspotensialet innenfor de 52 milliardene. Det inngår i departementets normale arbeid.

Det er ikke så konstruktivt å snakke om fortiden, kanskje, men det er en realitet at mange statsråder under mange regjeringer har hatt store ambisjoner, men fått få resultater. Det tror jeg ikke skyldes vond vilje. Det skyldes at det er krevende. Alle regler har en eller annen slags funksjon. Denne sal har ikke minst bidratt til at mange av disse reglene og kravene og rapporteringene har kommet på plass, fordi man har gode hensikter i mange ulike sammenhenger. De siste 13 årene har det vel vært ganske nøyaktig seks og et halvt år med borgerlig flertall og seks og et halvt år med rød-grønt flertall, slik at det er ikke så veldig vanskelig å fordele den skylden ganske jevnt. Det viktigste er at vi nå jobber framover for å få resultater.

Så er det også sånn at det tallet som Skei Grande refererer til, er feil. 11 pst.-innsparingen i Sverige er et bruttotall, og det må jo være nettotallet som er poenget. Det står i Dokument 8-forslaget også at nettotallet er mye lavere. Det hjelper lite for næringslivet at vi klarer å få til innsparinger på ett område hvis vi legger nye regler til på et annet. Det må være den totale besparelsen som teller.

Det er riktig at flere land har 25 pst., men over mange år. Brussel vedtok det fra 2007 til 2012, altså i løpet av fem år. Danmark hadde en enda lengre horisont på dette. Jeg sa feil i mitt innlegg i stad. Jeg trodde det var i løpet av 2012 at forslagsstillerne mente at vi skulle ha dette på plass, men nå ser jeg at det står innen 2012. Hvis det er noen som kan fortelle meg om noe land som i løpet av så kort tid har gjennomført 25 pst. reduksjon «knyttet til regler og skjemavelde innen 2012», som det står i det opprinnelige forslaget fra Venstre, skal jeg bli imponert. Men det finnes rett og slett ikke.

Svein Flåtten (H) [13:11:00]: Det siste er jeg enig med statsråden i, og det går også frem av våre merknader og vårt forslag. Derfor er det ikke slik, som representanten Aasland sier, at alle forslagene som ligger i saken, er å stikke fingeren ut i lufta hvis man stemmer for dem. Vårt forslag er i hvert fall ikke å ha fingeren i lufta lenger enn til revidert budsjett, og det burde være rimelig tid til å komme opp med et mål.

Så er jeg veldig glad for at komiteens leder sier at han ønsker en sterkere debatt, at han ønsker å forenkle, og at han virkelig vil fjerne flest mulig unødvendige kostnader for næringslivet. Det er bra å høre det fra Stortingets talerstol fremfor å bare måtte lese det i avisene, så det er jeg svært glad for å høre.

Når han sier at vi har kritisert den nye strategien, som man på sett og vis har, for å finne grunnlaget for innsparingspotensialet, kan jeg ikke si at jeg har hørt noen har gjort det i dag. Jeg har hatt en replikk, hvor jeg har spurt statsråden om hvordan han trodde næringslivet reagerte på disse endrede premissene. Så det har vi ikke kritisert. Vi har kritisert at dette har tatt lang tid, og blitt møtt med at det har tatt lang tid også for andre. Og så står vi der. Dette er ikke noen svart-hvitt-fremstilling – det er, som jeg har sagt tidligere, et forsøk på å skyve sterkere på. Det er ingen tvil om at dette er nødvendig.

Jeg synes at i denne typen debatter er det egentlig unødvendig hele tiden å minne om at Norge er verdens beste land til både det ene og det andre, og at man rent implisitt, uten å si det, tar æren for at det har man i hvert fall bidratt til. Sånn er det jo faktisk ikke.

Og så disse reglene om at vi har den laveste ledigheten i Europa, vi har det sånn og slik, og vi har skapt så og så mange arbeidsplasser – ja, det har vi gjort, men vi har hatt veldig gode forutsetninger. Dette forslaget og lignende forslag som kommer senere – det er ett til i kjømda – er jo nettopp fremmet for å ta vare på dette og for å prøve å komme videre. Det er det som er grunnlaget for forslagene.

Trine Skei Grande (V) [13:13:54]: Det var snakk om netto og brutto. Det skal man holde orden på hvis man driver småbedrift. Nettotallet er 7 ½ pst. Det er en innsparing på 7 mrd. kr for næringslivet i Sverige.

Det er heller ikke sånn at dette forslaget ble behandlet med spontan applaus og framlegging i Stortinget fra komiteen. Så dette har jo tatt sin tid. Fremskrittspartiet har korrigert målsettinga, og vi stemmer for det forslaget som er korrigert i komiteen. Det er en god stund siden dette ble framlagt i salen.

Det er ikke sånn at dette er det eneste vi har foreslått. Maud Olofssons grep for å nå dette var jo å etablere et regelråd. Det regelrådet, som er et av midlene for å nå dette målet, har vi også foreslått i salen og blitt nedstemt på. Jeg syns ikke vi skal gjøre f.eks. Maud Olofssons jobb til en liten jobb, når vi ser at det tar ett år å bestemme seg, det er ett år siden forrige NHO-konferanse. Kanskje det kommer på neste NHO-konferanse. Men på forrige NHO-konferanse sa statsråden at han skulle vurdere å sette seg et mål – det er snart ett år siden. Det er klart at hvis man skal bruke så lang tid på i det hele tatt å vurdere å sette seg et mål, tar det lang tid å komme i mål. Da syns jeg ikke man skal kritisere svenskene som tross alt er på vei, og danskene som også har satt seg det samme målet. Liberalere og våre søsterpartier i alle land rundt omkring i Europa kommer til å kjempe for å nå dette målet. Vi kommer til å stå på videre for å nå det i Norge, og vi ser at våre søsterpartier i andre land holder på å nå det.

Terje Aasland (A) [13:16:26]: Jeg vil bare oppklare noen opplagte misforståelser. Jeg har ikke omtalt Høyres forslag som å stikke fingeren i lufta. Det jeg henviste til, var forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre, som innen relativt kort tid skal kutte betydelige utgifter, som det er henvist til her, og som kan diskuteres. Så det var det jeg sa var som å stikke fingeren i lufta, når det skulle fastsettes et mål. Det tror jeg kom veldig tydelig fram også i mitt innlegg.

Så til det faktum at det i Norge, i næringslivet og offentlig sektor, er skapt 263 000 nye arbeidsplasser fra 2004 og fram til 2009. 190 000 av disse er i privat sektor. Sysselsettingen har økt fra 75 pst. til 76,3 pst. Det er ikke noe jeg tar æren for, men jeg konstaterer det faktum at det er utviklingen i Norge, i motsetning til i en rekke land rundt oss. Så kan jeg samtidig konstatere at i de fleste av disse årene har dette landet vært styrt av en rød-grønn regjering.

Presidenten: Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger og får ordet til kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:18:00]: Jeg vil bare presisere på følgende måte: Det er jo litt underlig at når komiteens leder snakker om at opposisjonen setter et mål, er det som å stikke fingeren i lufta og bare tenke på et tall. Når statsråden 27. oktober i VG fastsetter et mål, ja tallfester til og med et kronebeløp, da er det altså ikke det. Men jeg har jo merket meg at statsråden i dag ikke vil bekrefte dette beløpet fra Stortingets talerstol, ei heller vil han bekrefte når dette målet eventuelt skulle være på plass. Men man har faktisk en mulighet til å realisere det målet som Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å sette. Vi har allerede på plass et Altinn-system som kan brukes og videreutvikles. Det er jo et annet utgangspunkt enn det de andre konkurrentene våre har. Vi har en rekke forslag. Fremskrittspartiet alene har bare den siste tiden fremmet 24 forslag nettopp knyttet til forenkling. Man har fremmet et forslag om å fjerne revisjonsplikten for mindre selskap som man kan vedta. Ja, mulighetene ligger der, men viljen må være der til å ta dem i bruk.

Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [13:19:27]: Det var bare to ting. Det ene er den misforståelsen som komiteens leder ville oppklare. Jeg misforsto egentlig ikke. Det jeg oppfattet at komiteens leder ikke kunne finne, var et forslag han kunne stemme for. Det var det jeg prøvde å påvise at fantes, slik at det ikke var nødvendig, egentlig, å stikke den berømmelige fingeren i lufta.

Punkt to som jeg gjerne vil ta opp, er dette om hvor mange jobber som har blitt skapt og hvor stor – eller hvor liten – arbeidsledigheten er. Jeg bestrider ikke fakta, ikke i det hele tatt, jeg bestrider bare at det har noe med denne saken å gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.